El-retur klarer 80 prosent innsamling

Miljørapport 2003

El-retur klarer 80 prosent innsamling I Bransjeavtalen som ble inngått med Miljøverndepartementet i 1998, ble det stilt krav til bransjeorganisasjonene om å etablere egne retursystemer og om å innfri en målsetting om 80 prosent innsamling innen 1. juli 2004. Hvitevareretur AS og Elektronikkretur AS har med god margin klart å innfri denne målsettingen. INNHOLD Gjenvinning i verdensklasse 4 Avfall blir til edelt metall 6 Retursystemet 8 Samarbeidspartnere 10 Fra innsamling til gjenvinning 12 Hovedaktiviteter 14 Håndtering av KFK 16 Småapparatprosjektet 18 Fakta om El-retur 19 Medlemsbedrifter i Elektronikkretur AS 20 Medlemsbedrifter i Hvitevareretur AS 22 Ordliste 23 El-retur samlet inn 11,1 kg elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) per innbygger i 2003. Det nye EUdirektivet for EE-avfall setter et minstekrav på 4 kg innsamlet avfall per innbygger. Resultatet tilsier at deltakende produsenter og importører i El-retur er godt forberedt i forhold til de fremtidige innsamlingsmål som vil bli pålagt bransjen ved implementering av direktivet i Norge. Økt innsamling av småapparater Små, elektriske og elektroniske produkter, som barbermaskiner, mobiltelefoner og kaffetraktere, inneholder flere miljøskadelige stoffer som kadmium, bly og flammehemmende midler. I 2002 hadde El-retur en innsamlingsgrad for slike produkter på 22 prosent. I 2003 steg denne til 27 prosent for Elektronikkretur og 38 prosent for Hvitevareretur. En av årsakene er El-returs satsing på Småapparatprosjektet. Pilotkommuner i prosjektet er Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Romerike avfallsforedling (ROAF). De har fått et bidrag fra El-retur på 3 kroner per kg småapparater for sin ekstra innsats på informasjonssiden. Men fortsatt blir 70 prosent av slike kasserte produkter lagret i skuffer og skap eller kastet i søppelbøtta. Småapparater kan da lett havne i kommunale deponi eller forbrenningsovn uten at ressursene ble utnyttet, men i stedet bidrar til forurensning av miljøet. Ut fra de positive erfaringene i Småapparatprosjektet, vil El-retur fra 1. juli 2004 gi alle interkommunale avfallsselskaper og kommuner tilbud om å delta i Den store småapparatinnsamlingen. Målsettingen er å samle inn 50 prosent av småapparatene innen utgangen av 2006. Ella Miljøbil og skoleprosjektet Ella Miljøbil er en spesialkonstruert semitrailer med et innbygd undervisningsrom. Etter avtale med kommuner og interkommunale avfallsselskaper får barneskolene besøk av Ella Miljøbil og undervisning av Viktor Vaktmester om miljøriktig håndtering av EE-avfall. Miljøbilen er også et tilbud til kommunene om innsamling av småapparater og farlig avfall. Konseptet ble testet i samarbeid med det interkommunale renovasjonsselskapet i Salten (IRIS) høsten 2003, og ble en ubetinget suksess. Tilbudet vil bli gjort gjeldende for alle kommuner og interkommunale selskaper i Nord-Norge i løpet av 2004. El-retur har fått mange positive tilbakemeldinger på konseptet, og vil se på en mulig utvidelse av ordningen. Nytt EU-direktiv Den 13. mars 2003 vedtok EU-parlamentet «Directive 2002/96/on waste electrical and electronic equipment», som skal implementeres i 2004/05 i alle EU- og EØS-land. EU-direktivet er i vesentlig grad 2 MILJØRAPPORT 2003

Thor Christian Wiik Svendsen teknisk sjef Hvitevareretur AS bygd etter samme lest som den norske EE-forskriften. Direktivet pålegger produsenter og importører i hele Europa å samle inn og miljøsanere kasserte EE-produkter på tilsvarende måte som det gjøres i El-retur. Endringer i EE-forskriften Statens forurensningstilsyn (SFT) foretok enkelte endringer i EE-forskriften med virkning fra 1. juli 2003. Endringene satte bl.a. strengere krav til de bedrifter som opererer som returselskaper for EE-avfall og deres rapportering til SFT. El-retur er positiv til forskriftsendringen, fordi den setter klarere krav og betingelser for drift av et returselskap for EE-avfall. Dessverre er det fortsatt også en andel produsenter og importører som ikke oppfyller sitt rettmessige «produsentansvar» ved verken å delta i El-retur eller andre seriøse returordninger. Dette fører til konkurransevridning ved at våre tilsluttede produsenter og importører tar et økonomisk ansvar, mens andre blir gratispassasjerer. Miljøverndepartementet og SFT arbeider for tiden med implementering av EU-direktivet. Resultatet av dette vil bli en ny endring av EE-forskriften som vil bli gjort gjeldende i løpet av 2005. Foreløpige signaler tyder på at det vil bli etablert et eget kontrollsystem (tredjepartskontroll), som vil få en helt annen handlekraft mot gratispassasjerer og useriøse returselskaper. El-retur håper med dette å få et rammeverk og et kontrollapparat som kan sikre at et fremtidig produsentansvar for EE-avfall kan skje i fri konkurranse på like vilkår. Målet i Bransjeavtalen er nådd El-retur nærmer seg den store milepælen i forhold til Bransjeavtalen målsetting om 80 prosent innsamling innen 1.7.2004. Resultatene for 2003 viser at både Hvitevareretur AS, med sine 112 prosent, og Elektronikkretur AS, med sine 86 prosent, allerede har nådd målsetting (i forhold til medlemsbedriftenes markedsandel). El-retur vil rette en stor takk til alle tilsluttede bedrifter, samarbeidspartnere, myndigheter og vanlige forbrukere som har bidratt til dagens resultater og kvalitetsnivå. Vi vil fortsatt ta vare på vårt felles miljø. Oslo 15. april 2004 El-retur Helge Åmotsbakken adm. direktør Hvitevareretur AS Hans Løken adm. direktør Elektronikkretur AS Ole Viggo Svendsen teknisk sjef Elektronikkretur AS INNSAMLET EE-AVFALL «Ut fra de positive erfaringene i Småapparatprosjektet, vil El-retur fra 1. juli 2004 gi alle kommuner og interkommunale avfallsselskaper tilbud om å delta i Den store småapparatinnsamlingen.» Kilo pr. innbygger 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 EU-KRAV MILJØRAPPORT 2003 3

4 MILJØRAPPORT 2003 «Anlegget til WEEE Recycling AS består av to linjer. En linje for KFK-holdige kuldemøbler og en for EE-avfall.»

Gjenvinningsanlegg i verdensklasse I oktober 2003 åpnet WEEE Recycling AS et av verdens mest moderne gjenvinningsanlegg for EE-avfall. Anlegget ligger på Øysand litt sør for Trondheim, og vil årlig behandle ca 12 000 tonn EE-avfall og kuldemøbler. Hele 95 prosent av avfallet gjenvinnes. «Vi opplever stor interesse fra utlandet, og har allerede hatt mange gjester.» Frank R. Mathillas, adm. dir. i WEEE Recycling Anlegget er det blant de første i verden som kombinerer behandling av elektrisk og elektronisk avfall og kuldemøbler (kjøleskap og frysere). All behandling skjer automatisk, og avfallet sorteres i ulike fraksjoner som for eksempel metall, plast, olje, glass og gass. Et kjøleskap blir eksempelvis til seks ulike fraksjoner etter å ha vært gjennom anlegget; 38 kilo jern, 6 kilo plast, 400 gram KFK-gass, 1,5 dl olje og 3 kilo polyuretanskum. Det eneste som ikke gjenvinnes er 3 kilo glass og annet restavfall. Anlegget beregner å behandle 8 000 tonn EE-avfall og 4 000 tonn KFK-holdige kuldemøbler årlig. Dette inkluderer blant annet ca. 70 000 kjøleskap og frysere. Vi opplever stor interesse fra utlandet, og har allerede hatt mange gjester, forteller Frank R. Mathillas, administrerende direktør i WEEE Recycling, og fortsetter: I 2004 innfører EU et direktiv som nærmest er en blåkopi av den norske ordningen for retur av EE-avfall, og det er derfor stor interesse for å se hvordan Norge tar i bruk det siste innen teknologi. Stor kapasitet Hver dag tar WEEE Recycling imot åtte store vogntog fulle av avfall fra hele Midt-Norge og Nord-Norge, og totalt har anlegget kapasitet til å behandle hele 25 000 tonn EE-avfall årlig. Det nye ved dette anlegget er at det består av to linjer. En linje for KFK-holdige kuldemøbler og en linje for EE-avfall. Alt avfall blir ved ankomst sortert, veid og registrert og rapportert til Elektronikkretur og Hvitevareretur hver måned. Konsekvens av returordningen WEEE Recycling er eid 50 prosent av private bedrifter og 50 prosent av kommunalt eide foretak. Etableringen er en direkte konsekvens av den norske el-returordningen. Dette er et godt eksempel på hvordan private og offentlige aktører kan samarbeide innen håndtering av EE-avfall, et av de raskest voksende avfallsvolumene i den vestlige verden. Moderne anlegg er viktig for å sikre en fortsatt høy returgrad og kostnadseffektiv drift. Etableringen av WEEE Recycling er et viktig ledd innen det bransjepolitiske samarbeidet som er inngått med Miljøverndepartementet for å sikre en høy innsamlings- og gjenvinningsgrad for EE-avfall i Norge, sier Helge Åmotsbakken og Hans Løken fra El-retur. El-retur ser positivt på at det etableres konkurransedyktige anlegg for gjenvinning av EEavfall også i de nordlige deler av landet. Dette er med på å redusere transportavstandene. Statistikken for El-retur viser til høy innsamlingsgrad både i Midt-Norge, Nordland og Troms, og behovet for ett eller flere anlegg i denne regionen er så absolutt til stede. FAKTA OM WEEE RECYCLING Behandler om lag 12 000 tonn kuldemøbler og EE-avfall årlig Første anlegget i verden som helautomatiserer behandlingen av kuldemøbler (kjøleskap, frysere) og annet EE-avfall Tar imot og behandler EEavfall fra hele Midt-Norge og Nord-Norge Behandler 70 000 kuldemøbler årlig Ferdigbehandler 60 kuldemøbler i timen, alternativt 5 tonn elektronikk i timen Har kapasitet og tillatelse til å behandle 25 000 tonn kuldemøbler og EE-avfall årlig MILJØRAPPORT 2003 5

For å motvirke de negative miljøeffektene som gruvedrift gir, må vi bestrebe oss på å gjenvinne metaller, glass og mineraler. El-retur har et spesielt fokus på de store basemetallene som jern, kobber og aluminium, som vi så langt som mulig materialgjenvinner. Avfall blir til edelt metall El-retur sender årlig over 4000 tonn kretskort og småelektronikk til Bolidens smelteverk i Nord-Sverige for gjenvinning av gull, sølv, sink og kobber. Over 99 prosent av kretskortene som kommer til Boliden fra de norske retursystemene for EE-avfall, er levert fra El-retur. Store mengder kretskort El-retur har helt fra starten av vært opptatt av å sortere ut den store mengden kretskort som finnes i elektronikkavfallet, særlig i datautstyr og TV-apparater. Dette er gjort ut fra et ressurshensyn fordi kretskort inneholder edle metaller, men også ut fra miljøhensyn. Selve kretskortet er tilsatt flammehemmende midler, og ofte er det benyttet bromerte forbindelser som kan være helsefarlige. El-retur er godt fornøyd med behandlingsløsningen til Boliden, der metallene i avfallet blir gjenvunnet og bromidene i plasten blir destruert. I tillegg til kretskort blir det også levert kasserte mobiltelefoner, bærbare datamaskiner (laptops) og utsorterte displays. 230 000 tonn utgjør 20 prosent, og for sinkproduksjonen på 25 000 tonn utgjør gjenvunnet materiale hele 90 prosent. Totalt kommer tre fjerdedeler av råmaterialene fra Bolidens egne gruver, i tillegg til import fra Sør-Amerika og Sydøst-Asia. En fjerdedel av råvarene kommer fra gjenvunnet materiale som for eksempel kretskort fra Norge og avskjær fra messingproduksjon. Det er viktig for oss at kretskortene med tilhørende komponenter blir behandlet på en miljø- og ressursriktig måte, og det vet vi at de blir hos Boliden, sier Hans Løken i El-retur. Effektivt og miljøvennlig Smelteverket på Rönnskär, som ligger rett utenfor Skälefteå, er et av verdens største gjenvinningsanlegg for metaller, og en av Bolidens mange virksomheter. I tillegg er det også et av verdens mest effektive smelteverk, som produserer metaller som kobber, gull, sølv og sink av høy kvalitet. Behandlingsprosessene resulterer også i verdifulle biprodukter som svovelsyre, svoveldioksid, selen og nikkelsulfat. Høy gjenvinningsgrad Hele 40 prosent av gullproduksjonen på 15 tonn på Rönnskär kommer fra gjenvunnet materiale, mens gjenvunnet materiale i kobberproduksjonen på Et miljøvennlig smelteverk Rönnskär er et miljøvennlig smelteverk, og siden 1980 er forbruket av elektrisitet, olje og kull blitt redusert med nesten en fjerdedel, samtidig som metallproduksjonen har økt. Dette skyldes ny teknologi, økt kostnadsbevissthet, bedre rutiner og økt produktivitet. Rönnskär har utviklet en grundig metodikk for prøvetaking, slik at metallverdien både i råmaterialet og det ferdige metallet kan bestemmes nøyaktig. Produktene selges nemlig til kunder som er avhengig av kvalitetsmerket «stabil og høy renhetsgrad». Internasjonalt klassifiseres gull, sølv, kobber og bly som «high grade», og Rönnskärs kvalitetsrutiner og kontinuerlige prosessutvikling sikrer at standarden nås. 6 MILJØRAPPORT 2003

Rönnskär er et miljøvennlig smelteverk, og siden 1980 er forbruket av elektrisitet, olje og kull blitt redusert med nesten en fjerdedel, samtidig som metallproduksjonen har økt. FAKTA OM BOLIDEN Svensk selskap innen gruveog smelteverksdrift Produsent av kobber, sink, bly, gull og sølv Ledende europeisk aktør med betydelig markedsposisjon globalt Gjenvinning av blant annet kretskort utgjør en viktig del av virksomheten Virksomheten er delt inn i tre virksomhetsområder; gruver, kobber og sink Nærmere 5000 ansatte og omsetning på 15 milliarder kroner MILJØRAPPORT 2003 7

Retursystemet «El-retur yter høy service for kundene, dvs. alle som i praksis genererer EE-avfall.» El-retur yter høy service for kundene, dvs. alle som i praksis genererer EE-avfall. Slikt avfall hentes ikke bare direkte hos dem som er mottakspliktige ihht. EE-forskriften (forhandlere og kommuner), men også hos næringsvirksomheter som for eksempel verksteder, avfallsvirksomheter, kontorer, industri og tilsluttede importører/produsentbedrifter. Hentingen er vederlagsfri, i tillegg til at oppsamlingsutstyr som containere, bur og lignende, under gitte betingelser, også tilbys vederlagsfritt. Følgende hovedregler gjelder for systemet: Forbrukere kan levere kasserte EE-produkter vederlagsfritt til forhandlere som selger samme type produkt, uten å kjøpe nytt. Forbruker kan levere kasserte EE-produkter vederlagsfritt til kommunen, uavhengig av type produkt. Næringsvirksomheter kan levere kasserte EE-produkter til forhandlere som selger samme type produkt, mot gjenkjøp. Næringsvirksomheter kan levere kasserte EE-produkter til kommunen mot et vederlag, uavhengig av type produkt. El-retur kan på gitte betingelser hente vederlagsfritt hos næringsvirksomheter. FORBRUKERE Gratis levering NÆRINGS- VIRKSOMHETER FORHANDLERE Mottaksplikt KOMMUNER Mottaksplikt 6 transportører henter vederlagsfritt fra ca. 4000 hentepunkter i hele Norge 12 behandlingsanlegg mottar EE-avfall fra hele Norge 8 MILJØRAPPORT 2003

«Forbrukere kan levere EE-produkter vederlagsfritt til forhandlere og til kommunale mottak.» MILJØRAPPORT 2003 9

BAKGRUNN FOR ORDNINGEN Norge er et foregangsland når det gjelder innsamling og miljøriktig gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall. Bransjeavtalen, som ble inngått mellom Miljøverndepartementet og sentrale bransjeorganisasjoner den 16. mars 1998, har som formål å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av kasserte elektriske og elektroniske produkter. Bransjeorganisasjonene påtok seg et såkalt produsentansvar for at det ble etablert et landsdekkende returtilbud for alt EE-avfall med virkning fra 1. juli 1999. Leverandørorganisasjonene opprettet til dette formål returselskapene Hvitevareretur AS, Elektronikkretur AS og RENAS. Returselskapene har ansvaret for etablering og drift av returordning innenfor det produktområdet som de er tildelt etter Bransjeavtalen. I Bransjeavtalen er målsettingen en innsamlingsgrad på 80 prosent innen 1. juli 2004. Samarbeidspartnere på innsamling Hvitevareretur AS og Elektronikkretur AS har inngått kontrakt med felles operatører for innsamling av kasserte hvitevarer (inkl. KFK-produkter) og elektronikkprodukter. Kontraktene er utformet slik at operatørene er ansvarlig for det avfallet som genereres i hvert fylke. Av kartet fremgår en oversikt over hvilke operatører som har fått kontrakt i hvilke fylker. Kontraktene gjelder fra 1. juli 2003 og gjelder til 30. juni 2006. N O R D L A N D TROMS F I N N M A R K NORD-TRØNDELAG S Ø R -T R Ø N D EL AG MØRE OG ROMSDAL Innsamling SOGN OG FJORDANE OPPLAND HEDMARK Stena Miljø AS: 80 04 04 50 Elektra Miljøtransport: 74 83 40 20 HORDALAND BUSKERUD Veidekke Gjenvinning AS Telemark: 33 06 60 60 Rogaland: 51 43 58 00 ROGALAND VEST- AGDER TELEMARK AUST- AGDER OSLO AKERSHUS VEST- FOLD ØSTFOLD Retura AS Agderfylkene: 37 07 66 00 Sogn og Fjordane: 57 72 41 57 Østbø AS: 75 50 09 00 Børstads Transport AS: 74 83 40 00 10 MILJØRAPPORT 2003

Samarbeidspartnere på behandling Hvitevareretur AS og Elektronikkretur AS har inngått kontrakt med felles operatører for behandling av kasserte hvitevarer (inkl. KFK-produkter) og elektronikkprodukter. Kontraktene er utformet slik at operatørene er ansvarlig for sortering, registrering, demontering og gjenvinning av EE-avfall levert fra El-returs innsamlingsoperatør i tildelt fylke og det som blir levert direkte fra andre avfallsbesittere. Av kartet fremgår en oversikt over hvilke behandlingsoperatører som har fått tildelt kontrakt for hvilke fylker. Kontraktene gjelder fra 1. juli 2003 og gjelder til 30. juni 2006. Elektrogjenvinning Norge AS benytter WEEE Recycling AS som underleverandør for behandling av KFK-holdige kuldemøbler. Norsk Metallretur AS benytter Stena Miljø AS som underleverandør for Vestfold, og Behandling Norsk Gjenvinning AS for øvrige fylker. Stena Miljø AS Sørum Klementsrud TROMS F I N N M A R K Elektrogjenvinning Norge AS Vartdal Molde Gjøvik Norsk Metallretur AS Tønsberg Larvik Skien Kristiansand Stavanger N O R D L A N D Retura IR AS Øysand Østbø AS Bodø Øysand Behandlingsanlegg MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND BUSKERUD OPPLAND S Ø R -T R Ø N D EL AG HEDMARK NORD-TRØNDELAG Behandling Stena Miljø AS Sørum Klementsrud Elektrogjenvinning Norge AS Vartdal Molde Gjøvik Norsk Metallretur AS Tønsberg Larvik Skien Kristiansand Stavanger Forhandlinger om ny 3-årskontrakt fra 1. juli 2003, ble påbegynt allerede sommeren 2002 med en internasjonal kunngjøring og prekvalifisering. Det meldte seg 15 norske operatører og seks utenlandske. Returselskapene oppnådde en kostnadsreduksjon på ca. 16 prosent uten å redusere El-returs miljøkrav. ROGALAND VEST- AGDER OSLO TELEMARK AKERSHUS VESTFOLD ØSTFOLD AUST- AGDER Retura IR AS Øysand Østbø AS Bodø Øysand Behandlingsanlegg MILJØRAPPORT 2003 11

Fra innsamling til INNSAMLING FOR EL-RETUR PR. FYLKE TOTALT 49 037 TONN Hvitevare- Hvitevare- Elektronikk- Elektronikk- El-retur retur AS retur AS retur AS retur AS totalt Fylke [tonn] [kg/innb.] [tonn] [kg/innb.] [tonn] [kg/innb.] Vestfold 2 150 10,1 1 031 4,8 3 181 14,9 Vest-Agder 1 288 8,7 710 4,8 1 998 13,5 Telemark 1 490 9,2 669 4,1 2 158 13,3 Nordland 1 790 8,6 803 3,9 2 592 12,5 Aust-Agder 702 7,5 450 4,8 1 150 12,3 Sør-Trøndelag 2 164 8,3 997 3,8 3 161 12,1 Nord-Trøndelag 1 083 8,5 421 3,3 1 504 11,8 Buskerud 1 833 7,7 977 4,1 2 810 11,8 Hedmark 1 478 7,9 677 3,6 2 155 11,5 Østfold 1 772 7,5 905 3,8 2 676 11,3 Oppland 1 484 8,1 575 3,1 2 059 11,2 Hordaland 3 285 7,6 1 524 3,5 4 807 11,1 Troms 1 041 7,2 553 3,8 1 594 11 Rogaland 2 590 6,8 1 284 3,4 3 873 10,2 Akershus 3 327 6,9 1 543 3,2 4 870 10,1 Møre og Romsdal 1 576 6,7 704 3 2 280 9,7 Oslo 2 679 5,2 2 077 4 4 756 9,2 Finnmark 396 5,6 201 2,8 597 8,4 Sogn og Fjordane 534 5,3 275 2,8 809 8,1 SUM 32 661 7,4 16 376 3,7 49 037 11,1 Brunevarer 46 % 16 376 tonn MOTTAK OG SORTERING FOR ELEKTRONIKKRETUR AS 2 % Total mengde 15 % 32 % Medisinske apparater 1 % 4 % EE-leker og musikkinstr. Datautstyr FORDELING PÅ HENTESTEDER 47 % Direkte leveranser til El-returs anlegg 9 % 27 % Andre 17 % BEHANDLING AV EE-AVFALL FOR ELEKTRONIKKRETUR AS Gjenvinningsgrad = 88 % Ombruk 75 % Kontormaskiner Telekomutstyr Energigjenvinning 0 % 13 % Termisk destruksjon 4 % 8 % Deponi Kommuner Fohandlere Materialgjenvinning 12 MILJØRAPPORT 2003

gjenvinning 2003 49 037 tonn Komfyrer og kokeplater 32 661 tonn MOTTAK OG SORTERING FOR HVITEVARERETUR AS Tørketromler Kjøkkenventilatorer Oppvaskmaskiner 19 % 3 % 8 % 26 % 31 % 1 % 2 % 1 % 5 % 3 % 1 % Små husholdningsprodukter Mikrobølgeovner Oljefylte varmeovner Vaskemaskiner Kuldemøbler til husholdning Profesjonelle kuldemøbler Profesjonelle produkter (storkjøkken m.m.) SORTERING AV FARLIG AVFALL * Elektronikk- Hvitevare- El-retur retur AS retur AS samlet Beskrivelse av fraksjon [tonn] [tonn] [tonn] Kretskort, lavverdige ** 3 856 21 3 877 Frontglass (TV/monitor) ** 1 422 0 1 422 Konstruksjonsplast med bromerte flammehemmere 1 224 0 1 224 Usanerte billedskjemer 1 115 1 1 116 Konusglass (TV/monitor) ** 798 0 798 Kabler ** 369 136 505 Kretskort, høyverdige 295 0,2 295 Oljeblanding fra kompressorer m.m. 9 78 87 Tonere ** 51 0 51 Blybatterier 38 0,5 39 Asbestholdige produkter/komponenter 1 35 36 Kondensatorer med risiko for PCB 8 23 31 Klorerte klorfluorkarboner fra skum i kuldemøbler, KFK 11 m.m. 0 30 30 Blekk fra skrivere 17 0 17 Klorerte klorfluorkarboner fra kjølekrets i kuldemøbler, KFK 12 m.m. 0 10 10 NiCd, oppladbare batterier 6 1 7 Andre batterier, alkaliske, umerkede m.m. ** 5 0,4 5 NiMh, oppladbare batterier ** 2 0,2 2 Frontglasspulver 2 0 2 Litiumbatterier ** 1 0 1 Selenholdige komponenter 1 0 1 Berylliumholdige produkter/komponenter 1 0 1 HFK fra kuldemøbler 0 1 1 Lyskilder med kvikksølv 0 0,4 0,4 Kvikksølvholdige komponenter 0 0,3 0,3 Totalt 9 221 338 9 559 * Avfall som krever særskilt behandling ifølge forurensningsloven eller EU-direktiv for EE-avfall. ** Avfall som krever særskilt behandling ifølge EU-direktiv for EE-avfall. FORDELING AV NYTTEFRAKSJONER BEHANDLING AV EE-AVFALL FOR HVITEVARERETUR AS Gjenvinningsgrad = 89 % 85 % Materialgjenvinning Energigjenvinning Ombruk Deponi 4 % 0 % 11 % Termisk destruksjon 0 % Elektronikk- Hvitevare- El-retur retur AS retur AS samlet Beskrivelse av fraksjon [tonn] [tonn] [tonn] Shredderfraksjon sortert Fe 3 040 19 343 22 383 Shredderfraksjon sortert avfall (fluff) 836 6 836 7 672 Shredderfraksjon sortert ikke-magnetisk 556 474 1 030 Kompressorer fra kuldemøbler 0 951 951 Restavfall (tre, metall m.m.) 90 477 567 Konstruksjonsplast uten flammehemmere 221 196 417 Trevirke 379 0 379 Behandlet purskum fra kuldemøbler 0 339 339 Tynnjern, kompleks B 179 0 179 Rent glass 2 161 163 Kobberspole (TV/monitor) 121 0 121 Trafoer/el-motorer 42 55 97 Emballasje (papp, plast, isopor) 6 1 7 Aluminium 3 0 3 Kontakter med edelmetall 1 0 1 Totalt 5 476 28 833 34 309 MILJØRAPPORT 2003 13

Bromerte flammehemmere En rekke undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt har vist at bromerte flammehemmere finnes i stigende grad i naturen og i mennesket, bl.a. i fisk og i morsmelk. I Norge er det blant annet målt meget høye konsentrasjoner av brom i ørret i Mjøsa. Mange bromerte forbindelser har uønskede helse- og miljøvirkninger, og har egenskaper som kan sammenlignes med PCB. Avfall fra elektriske og elektroniske produkter ble av Statens forurensningstilsyn (SFT) tidlig utpekt som en av de mest aktuelle kildene. Årsaken til dette er at det blir benyttet flammehemmende midler som kan inneholde brom i kretskort og i enkelte varmeutsatte plastelementer. Imidlertid etablerte elektronikkbransjen allerede i 1999 returordninger som sikret god kontroll og riktige behandlingsløsninger for dette avfallet. I 2003 ble det for El-retur sortert ut over 4000 tonn kretskort. SFT måtte dermed søke etter andre mulige kilder for utslipp av bromholdige forbindelser. Med ørret i Mjøsa som holdepunkt, ble ullvarefabrikken på Lillehammer sporet opp som sannsynlig kilde. Betydelige mengder brom viste seg å være brukt i produksjonen for å fremskaffe brannhemmende tekstiler. Bedriften er tidligere kontrollert av SFT uten å ha fått pålegg om å iverksette tiltak. Urmakere skal samle inn kasserte ur og klokker I slutten av oktober 2003 gikk startskuddet for innsamlingskampanjen for kasserte ur, klokker og batterier. Årlig blir det lagt i skuffer og skap eller kastes 200 tonn av disse produktene, mens under 1 prosent blir samlet inn gjennom returordningen. Dette skal ikke i søppelbøtta, men samles inn for miljøriktig gjenvinning. Bransjen satte derfor i gang en returordning for kasserte ur, klokker og batterier, sier teknisk sjef Thor Christian Wiik Svendsen i Hvitevareretur AS. Det ligger flere hundre tusen ur, klokker og andre gamle små el-produkter i skuffer og skap. Når disse kastes blir de ikke returnert til miljøriktig gjenvinning, men havner som regel i søppelkassa hvor de utgjør en kilde til forurensning. Hvitevareretur AS samlet inn kun 1,2 tonn ur og klokker i 2003, som ikke er rettet mot urmakere, men mot ordinære elektroforhandlere og kommunale gjenbruksstasjoner. Selv om dette er en pen økning fra 0,3 tonn i 2002 er tallet for lavt og bransjen vil gjøre noe med dette. Derfor er det nå blitt opprettet mottak i form av elegante trebokser for disse produktene hos urmakerbutikker i Norge. Ella Miljøbil samler inn tonnevis med EE-avfall Ella Miljøbil er et samarbeidsprosjekt mellom Elektronikkretur AS og Østbø AS i Bodø. Fokus settes på småapparatene innen rammen av et undervisningskonsept for grunnskolen. Den spesialinnredede semitraileren fungerer som klasserom i opplæringsprosjektets praktiske del. Målet for virksomheten er å lære elevene i grunnskolen at kasserte EE-produkter i sin alminnelighet og også småapparater inneholder både miljøfarlige stoffer og ressurser vi skal ta vare på. Disse produktene skal derfor returneres til El-retur og ikke kastes i restavfallet! Undervisningsmateriellet er tilpasset fagplanen for prosjektarbeid innen Reform 97 og tilbys alle grunnskolene i Nord-Norge i samarbeid med de interkommunale renovasjonsselskapene i regionen. Undervisningskonseptet er todelt Første del av prosjektet skjer i kombinasjon av klasseromsundervisning og hjemmeoppgaver hvor elevene gjennomgår temaheftet «Ella Miljøbil og Viktor Vaktmester» og forbereder seg på besøk av Ella og Viktor i skolegården. I det moderne undervisningsrommet, som er innredet i Ella, gjennomgår elevene siste del av opplæringen med Viktor Vaktmester som lærer, før de selv legger sine medbrakte kasserte EEapparater i riktig «bur» bak i semi-traileren. Ella ble satt i drift i november 2003. I løpet av ti uker har 7000 elever ved barneskoler i Nordland vært innom Ella Miljøbil. Bare i løpet av de seks første ukene ble det samlet inn seks tonn småelektronikk, 500 kilo hvitevarer, 900 kilo næringselektro og over syv tonn farlig avfall. På sikt er det mulig at bilen også vil besøke barneskoler i resten av landet. 14 MILJØRAPPORT 2003

El-retur deltar i LOOP LOOP er en uavhengig og upolitisk stiftelse. Hovedoppgaven er å være en pådriver og koordinator for kommunikasjon om kildesortering og gjenvinning av avfall i Norge. I praksis betyr dette blant annet å informere og motivere forbrukere, næringsliv og andre virksomheter om hvorfor og hvordan man kildesorterer avfall, gjøre informasjon om avfallshåndtering lett tilgjengelig for alle, koordinere lokale og nasjonale kommunikasjonstiltak og måle og evaluere effekten av disse aktivitetene. El-retur, Norsk Dekkretur, Norsk Glass- og Metallgjenvinning, Norsk Resirk, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Plastretur og RENAS er medlemmer i stiftelsen som ledes av tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen. WEEE Forum WEEE Forum ble etablert sommeren 2002 som forum for utveksling av erfaringer og data mellom de operative europeiske nasjonale retursystemene for EE-produkter hvor Hans Løken i Elektronikkretur innehar vervet som vice president. Foto: Ken Opprann Innsamlingsaksjon ga 280 000 kroner til Frelsesarmeen De siste 5 6 årene er det hvert år solgt ca 1,5 million mobiltelefoner i det norske markedet. Målt mot dette salgsvolumet blir det bare returnert ca 20 prosent eller 300 000 kasserte mobiltelefoner. Den store differansen mellom solgte og innleverte mobiltelefoner betyr at enten har Ola og Kari Nordmann mange mobiltelefoner liggende i skuffer og skap eller så blir disse produktene kastet i restavfallet i husholdningene. Dette er i så fall meget alvorlig for miljøet! Stiftelsen EE-Bransjen, som er ansvarlig for innkreving av miljøgebyrer for mobiltelefoner i El-retursystemet, besluttet derfor i desember 2003 å gjennomføre en kampanje for innlevering av kasserte mobiltelefoner. Kampanjen baserte seg på en reklame i TV3 hvor budskapet gjennom nærmere 70 visninger var «... hjelp Frelsesarmeen å hjelpe ved å returnere din kasserte mobiltelefon til Frelsesarmeen eller til El-returs ordinære mottakssteder». El-retur lovet det norske folk å gi 10 kroner til Frelsesarmeens sosiale arbeid for hver innleverte mobiltelefon utover «normalmengden» per måned på 25 000 telefoner i de fire ukene aksjonen varte. Resultatet ble at El-retur fikk inn over dobbelt så mange mobiltelefoner som normalt i perioden og Frelsesarmeen fikk overført 280 000 kroner fra El-retur. Forumet er ikke en lobbyorganisasjon, men konsentrerer seg om innsamling og sammenstilling av data vedrørende innsamlingsresultater og kostnader fra de deltakende systemene. Innsamlingsresultatene for 2003 viser at El-retur og svenske El-Kretsen ligger på topp når det gjelder innsamling av EE-avfall i Europa. Ledelsen av WEEE Forum går på rundgang blant medlemmene. I inneværende periode har Recupel fra Belgia presidentskapet. Medlemmer av WEEE per 1. april 2004 Norge: Elektronikkretur AS og Hvitevareretur AS Sverige: El-Kretsen AB Nederland: NVMP og ICT Milieu Belgia: Recupel Sveits: SENS og SWICO Østerrike: UFH MILJØRAPPORT 2003 15

Nesten alle kommuner er med på KFK-ordningen Kommunale selskaper som dekker 75 prosent av Norges befolkning har skrevet avtale med Hvitevareretur for å få en enkel og god økonomisk håndtering av KFK-holdige kuldemøbler. Ved å være med på dette prosjektet sparer både kommuner og forhandlere årlig flere titalls millioner kroner. Ved å inngå avtaler med Hvitevareretur har kommunene oppnådd gunstige priser, samtidig som de oppnår gevinster ved håndteringen av avfallet. Både tidsbruk, kompleksitet og kostnader blir redusert ved at El-retur tar hånd om håndteringen sammen med annet EE-avfall. Det er også blitt enklere for forhandlere ved at kuldemøbler blir hentet vederlagsfritt sammen med andre hvitevarer. Tidligere måtte disse sorteres ut separat og transporteres til nærmeste kommunale mottak. I alt har denne forenklingen omfattet anslagsvis 1000 gjenbruksstasjoner og forhandlere i Norge. Det er et mål at de resterende 25 prosent av kommunene også blir med på ordningen. INNSAMLING PER FYLKE, 6 934 TONN Ved å inngå avtaler med Hvitevareretur har kommunene oppnådd gunstige priser, samtidig som de oppnår gevinster ved håndteringen av avfallet. 1200 1000 800 600 400 200 0 278 Akershus 246 Aust-Agder 294 Buskerud 177 Finnmark 488 Hedmark 1001 Hordaland 549 Møre og Romsdal 373 Nord-Trøndelag 636 Nordland 601 Oppland 22 Oslo 273 Rogaland 108 Sogn og Fjordane 429 Sør-Trøndelag 388 414 370 vest-agder Troms Telemark 202 Vestfold 85 Østfold ET LØFT FOR MILJØET Prosjektet har ført til at det nå utvinnes stadig mer KFK (både R11 og R12) fra hvert kuldemøbel som blir behandlet. Gjennom prosjektet er gjennomsnittlig mengde økt fra 249 gram per skap i 2002 til 350 gram per skap i 2003 som diagrammet viser, sier Thor Christian Wiik Svendsen, teknisk sjef i Hvitevareretur AS. Hvitevareretur er også svært glad for etableringen av det nye anlegget til WEEE Recycling AS på Øysand, som er et av Europas mest moderne anlegg. Dette anlegget vil bidra til et generasjonsskifte fra manuell håndtering til mer maskinell håndtering, samtidig som at miljøhensyn blir ivaretatt. Anlegget vil håndtere om lag 30 prosent av det norske markedet for KFK-holdige kuldemøbler, noe som vesentlig forventes å øke kvalitetsnivået i Norge. 16 MILJØRAPPORT 2003

300 250 85 255 Gram KFK per kuldemøbel 200 150 100 50 0 76 173 2002 2003 UTVINNING AV KFK FOR DESTRUKSJON Beregningen inkluderer blandede kuldemøbler fra 2002 på 1 634 tonn og 2003 på 6 934 tonn og en snittvekt på 59 kg/kuldemøbel R12 fra kjølekrets R11 fra skum FRA 1 634 TIL 6 934 TONN Hvitevareretur implementerte KFK-prosjektet 1. juli 2002, og håndterte dette året 1 634 tonn. I 2003 håndterte vi 6 934 tonn med andre ord en meget bra økning. I 2003 beregner Hvitevareretur en gjennomsnittlig markedsandel på ca. 60 prosent, noe som tilsier en total mengde på 13 768 tonn profesjonelle og husholdnings kuldemøbler med KFK på landsbasis. Hvitevareretur implementerte KFKprosjektet 1. juli 2002, og håndterte dette året 1 634 tonn. I 2003 håndterte vi 6 934 tonn. TOTAL MENGDE KULDEMØBLER TIL HUSHOLDNING 2003 I NORGE, 12 688 TONN 2 024 tonn 6 665 tonn 3 999 tonn KFK-holdige kuldemøbler Beregnet tillegg KFK-holdige kuldemøbler* KFK-frie kuldemøbler *Beregning basert på 60 % markedsdekning Diagrammet viser en total mengde kasserte møblert til husholdning på 12 688 tonn. Herav utgjør andelen KFK-frie møbler 16 prosent en mengde som forventes å øke fremover. TOTAL MENGDE PROFESJONELLE KULDEMØBLER 2003 I NORGE, 1 080 TONN 661 tonn 157 tonn 262 tonn Beregnet tillegg KFK-holdige kuldemøbler* KFK-holdige kuldemøbler KFK-frie kuldemøbler *Beregning basert på 60 % markedsdekning Diagrammet viser en total mengde kasserte profesjonelle kuldemøbler på 1 080 tonn (kjøle- og frysedisker, reoler, automater m.m.) Herav utgjør andelen KFK-frie møbler 61 prosent en mengde som også forventes å øke fremover. Det vises for øvrig til KFK-rapporten 2003. MILJØRAPPORT 2003 17

Suksess for småapparatprosjektet Et vellykket toårig pilotprosjekt utvides nå til å gjelde hele landet. Målsettingen er at folk flest skal bli flinkere til å sørge for at utrangerte mobiltelefoner, DVDspillere, kaffetraktere, brødristere og hårtørrere blir håndtert på en miljøriktig måte. I to år har blant annet Stavanger, Kristiansand og Trondheim kommuner, samt det interkommunale selskapet ROAF på Romerike, deltatt i et pilotprosjekt for innsamling av småapparater. Fra 1. juli 2004 utvides prosjektet til resten av landet. Kommunene som har deltatt i pilotprosjektet har fått tre kroner per kilo innsamlet elektriske og elektroniske småapparater, og prosjektet har vært svært vellykket. Fra 1. juli 2004 inviteres kommuner og interkommunale selskaper over hele landet til å delta. Inntektskilde for kommunen Kommuner og interkommunale selskaper som inngår avtale med El-retur, får en godtgjørelse på tre kroner per kilo for småapparatene som leveres. Samlet sett er inntektspotensialet fire til fem millioner kroner årlig. Pilotkommunene har gjennomsnittlig hatt en årlig inntekt på 70 000 kroner fra prosjektet. El-returs operatører, som står for innsamling og behandling av EE-avfall i de ulike landsdeler, vil sortere ut småapparater etter bestemte retningslinjer. Småapparatene blir registrert i en database med henvisning til hvilken kommune avfallet kommer fra. Dette danner grunnlaget for utbetalingen, som er 3 kroner pr innsamlet kilo. Informasjonsmateriell El-retur tilbyr også et eget informasjonsopplegg med maler for informasjonsmateriell som kommuner og interkommunale selskaper som deltar i prosjektet, fritt kan benytte. Vi håper dette materiellet kan være til hjelp for de ulike renovasjonsselskapene når de nå skal informere innbyggerne om ordningen, sier Ole Viggo Svendsen i El-retur. Vi vet at folk flest ikke er godt nok orientert om at de bør levere kasserte og utrangerte småapparater til miljøriktig behandling. Spørreundersøkelser utført av Opinion viser at én av fem personer kaster sine kasserte småapparater i søppelkassen. Antagelig er tallet mye høyere, sier Svendsen. I 2003 ble det i El-retur gjennomsnitt samlet inn 34 prosent av forventet mengde kasserte småapparater. Det vil si at ca 66 prosent av småapparatene fortsatt blir liggende i skuffer og skap i hjemmene eller blir kastet i søppelkassa. Ved å samarbeide med kommunene om et slikt informasjonsopplegg håper vi at forbrukerne vil benytte seg av returordningen for EE-avfall fremfor å kaste småapparatene i søpla, sier Svendsen. Dermed unngår vi at elektriske småapparatene havner i søppelfyllinger eller avfallsforbrenningsanlegg, som kan medføre utslipp av tungmetaller og andre miljøfarlige stoffer. Prinsipper for samarbeidet El-retur har utarbeidet følgende retningslinjer for avtalepartene: a) Det blir gitt godtgjørelse for innsamlede småapparater som El-retur henter fra registrerte kommunale hentesteder. b) Kommunene oppfordres til å etablere hente- eller bringeløsninger for småapparater sett i sammenheng med lokale løsninger for farlig avfall. c) Kommunene må informere sine abonnenter aktivt om sitt tilbud om innsamling av småapparater. 18 MILJØRAPPORT 2003

Fakta om El-retur Elektronikkretur AS og Hvitevareretur AS har etablert El-retur som en felles plattform for logistikk, behandling og informasjon. Dette sikrer rasjonell innsamling og enkel kommunikasjon mot forbrukere, kommuner og forhandlere. El-retur sørger for vederlagsfri innsamling av EE-avfall fra mottakspliktige i henhold til EE-forskriften. Både Elektronikkretur AS og Hvitevareretur AS er non-profit-foretak etablert av bransjeorganisasjoner som etter Bransjeavtalen med Miljøverndepartementet i 1998 har forpliktet seg til å bygge opp et landsdekkende retursystem for kasserte EE-produkter. Elektronikkretur AS eies av bransjeorganisasjonene EE-bransjen, IKT Norge og Abelia. Hvitevareretur AS eies av Norske Elektroleverandørers Landsforening. Elektronikkretur AS Elektronikkretur AS har fire årsverk fordelt på administrerende direktør, teknisk sjef, økonomisjef og administrasjonssekretær. Per 1. april 2004 var 449 importører/produsenter tilsluttet Elektronikkretur AS. I 2003 samlet Elektronikkretur AS inn 16 376 tonn elektronikkavfall, en økning på 24 prosent fra 2002. 88 prosent ble gjenvunnet. Finansieringssystem for Elektronikkretur AS Elektronikkretur AS har returansvar for seks forskjellige produktkategorier. Det er brunevareprodukter (audio/video), data-produkter, elektriske og elektroniske leker, medisinsk elektronikk, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr. Ansvar for finansiering Elektronikkretur AS av de kostnader som påløper i forbindelse med drift av retursystemet er tillagt Elektronikkreturs eierorganisasjoner. Hvitevareretur AS Hvitevareretur AS har 3,25 årsverk fordelt på administrerende direktør, teknisk sjef, økonomisjef og medlemskonsulent. Per 1. april 2004 var 160 importører/produsenter tilsluttet Hvitevareretur AS. I 2003 samlet Hvitevareretur AS inn 32 661 tonn hvitevareavfall, en økning på 35 prosent fra 2002. 89 prosent av dette ble gjenvunnet. Finansieringssystem for Hvitevareretur AS Hvitevareretur AS dekker sine kostnader gjennom innkrevning av miljøgebyrer fra tilsluttede bedrifter. Selskapet samarbeider på dette området med Toll- og avgiftsdirektoratet. Hver tilsluttet bedrift deklarerer gebyrpliktige produkter (basert på miljøgebyrliste) via det ordinære fortollingssystemet for import og produksjon. Gebyrene betales inn i forbindelse med firmaenes innbetaling av avgifter (moms m.m.). STYRET I ELEKTRONIKKRETUR AS Adv. dr. juris Bjørn Stordrange styreformann Steenstrup Stordrange Styreleder Stein Erik Jensen EE-Bransjen Generalsekretær Per Morten Hoff IKT Norge Bransjesjef Jørn Sperstad Abelia Direktør Tor Løken Grundig Norge AS Miljørådgiver Kjell Markhus IBM AS STYRET I HVITEVARERETUR AS Adm. dir. Dag Steenfeldt-Foss Styreformann Miele AS Adm. dir. Bjarne Dehli BSH Husholdningsapparater AS Adm. dir. Runar Jacobsen AM Hvitevarer AS Adm. dir. Boye Ragner Whirlpool Nordic AS Administrasjonssekretær Turid Kibsgård Hvitevareretur AS Økonomisjef Ole Strøm Teknisk sjef Ole Viggo Svendsen Administrerende direktør Hans Løken Adm. dir. Oscar Støversten Electrolux Home Products AS Adm. dir. Jan Fredrik Hagen Wilfa AS Div. dir. Per Iversen Philips Norge AS Medlemskonsulent Vigdis M. Gulbrandsen Økonomisjef Eivind Oscar Bjerkelund Teknisk sjef Thor Chr. Wiik Svendsen Administrerende direktør Helge Åmotsbakken MILJØRAPPORT 2003 19

Medlemsbedrifter i Elektronikkretur AS Listen omfatter 449 bedrifter og er oppdatert pr. 01.04.04. 3M Norge AS Acer Computer Norway AS Acte AS Adimed AS AFU - Arthur F. Ulrichsen AS Agfa Europe N.V. Agon AS AH diagnostics AS Nexans Distribusjon AS Ringo Import & Distribution AS Scanor AS Alcatel Norway AS Alfr. Clausen AS Amersham Biosciences Kitron Microelectronics AS Anacomp AS Andreas Ruuds Eftf. AS Dantax Norge AS Apple Computer International Topcom Norge AS Medeco AS Astra Tech AS AS Christiania GlasMagasin AS Frankering AS Sørensen og Balchen Aastra Telecom Norway Ascot AS Kenwood Electronics Europe BV Audio Aktøren Audiocom AS Audio-Tech AutoHifi AS Autra AS Autronica Fire and Security AS Ferno Norden AS Avid Norway Azlan Norge AS B.G. Audio Import AS ABB AS Bang & Olufsen AS Baxter AS Bayer AS Bedriftssystemer AS Bergen Industriutvikling AS Biltema Norge Drift AS Bionor AS Blindes Produkter AS Braillo Norway AS Brother Norge AS Steria AS, Regnskapsavd. Bøwe Systec AS Canon Norge AS CAsinus AS Nortronicom AS Commaxx AS Computerland Norge AS Com-Scan Norge AS SonicWALL Nordic AS Copy Center AS Dade Behring AS DakoCytomation Norden Danka Norge AS VideoSystemer AS HandiCare ASA Datapoint Svenska AB avd. Norge Datelco AS Demostenes Diacor AS Didr. Mehn-Andersen AS Furuno Norge AS DNH AS Den Norske Høyttalerfabr. Medtronic Vingmed AS Doro AS ITworks AS Regnskap Egress AS Tandberg Telecom AS Expert Norge AS Electrocompaniet AS Hand-Pro AS Sharp Electronics Norge Elkjøp ASA Ellos AS Adexi AB EMG Norautron AS EMO AS Endomed AS Møller Vital AS Ergopluss AS Ericsson AS Elektrisk Spoleindustri AS Esselte AS Haaland & Hamre AS Proton Caretec AS Powerware Norge Ljudia Norge Extra Film AS Finn Clausen Butikk & Resturant FOOD DIAGNOSTICS AS Foss AS Fiberoptisk Systemsalg Foto Phono AS Fovi AS, Pentax Eurocom Satellite System AS Strekmann AS Nortema AS Gewa AS Hands ASA Windata AS Graphitec AS Grundig Norge AS Gøte Lundblad AS H&M Rowells H Ødegaard & Co. AS Normed AS Gambro AS Hewlett-Packard Norge AS Hitachi Europe AB, Norwegian Hjelpemiddel-Levrandøren AS Hognerud & Co AS Holars AS Holger Teknologi AS Holund Elektronikk AS Høysæter AS IBM AS ICE Audio AS Fujitsu Services AS Ideal Kontor & Grafisk AS IGEL Kompaniet AS InfoCare ASA Schlumberger Sema Norge AS Belamarin AS Ingeniør Per Grov AS Interconnect AS Interfoto AS IT Instrument Teknikk AS ITC, Intermec Technologies AS Jamo Norge AS Jan F. Andersen AS Japan Photo Holding Norge AS Jotron Electronics AS JVC Norge AS KIBI Norge AS Belanor AS KIR-OP AS Knut Aronsen AS Kodak Norge AS Nord Teledistribusjon AS Lars Farnes AS Siemens Building Technolog. AS Laerdal Medical AS Lexmark Norge Lindbak AS Lyd Systemer AS Lydrommet AS Lys & AV-Teknikk AS Læremiddel Norge AS Magnar Eikeland AS PSI Systems AS Mascot Electronics AS Mattel North. Europe AS Norway MDS Norge AS Mebi AS Med Probe AS Medema-gruppen AS Medinor ASA Medisan AS Unomedical AS Konica Minolta Buss.Sol.Norway Morgan Instrument Norge AS Eurodis Electronics Norway AS Park Air System AS, avd. Oslo NCR Norge AS Transport Data System AS Nera Networks AS Nera Satcom AS Protek TELsoft AS Amajo AS Riff AS Coop Norge Noby AS Nokia Norge AS 20 MILJØRAPPORT 2003