1. Kultur og idrett Kultur setter spor Boka som kan leses om og om igjen Den vellykkede landingen i din første konkurranse Filmen som fikk deg til å glemme tid og sted Korøvelsen som er ukas høydepunkt Følelsen av å bidra til noe stort som frivillig Kulturkonserten med mor og far som stolte tilhørere Å videreføre en tradisjon Teaterforestillingen som ga deg et spark i sjelen Samholdet i laget, både ved tap og seier Kunstutstillingen som ga deg et nytt blikk på tilværelsen Mestringsfølelsen i dansegruppa Museumsbesøket som fikk deg til å forstå Klarinetten du ble tiltrodd etter første korpsøvelse Gode kulturopplevelser former deg som menneske 96 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Kultur og idrett
1.1 Hedmarks plassering i Kulturindeksen Telemarksforskning gir hvert år ut Norsk kulturindeks som er en oversikt over kulturlivet i norske kommuner. Beskrivelsen av kulturaktivitet og kulturtilbud i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i ti kategorier: kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge, sentrale tildelinger, frivillighet. Dette danner grunnlaget for en samlet rangeringen av kommunene. Indeksen inkluderer kulturvern, men ikke generell frivillighet, idrett og friluftsliv. For 216 er Hamar rangert på 6. plass av landets kommuner, mens Tynset er rangert på 17. plass. Begge disse kommunene har et bedre resultat på rangeringen enn i 215. Alle de fem kommunene i Nord-Østerdal (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) er blant de 86 høyest rangerte kommunene i landet sammen med Hamar. Løten, Våler, Åsnes, Eidskog, Nord-Odal og Sør-Odal er blant de 86 lavest rangerte av totalt 428 kommuner. Kommunene i Hedmark ligger til sammen på 14. plass av Norges 19 fylker (mot 12. plass i 215). Hedmarkskommunene er totalt sett bedre enn gjennomsnittet av norske kommuner på bibliotek (3. plass) og frivillighet (7. plass), og kommer dårligst ut på kategoriene kulturarbeidere (15. plass), konserter (16. plass), museum (17. plass) og kino (17. plass). Når det gjelder kategorien sentrale tildelinger har Hedmarkskommunene en rangering på 13. plass, mot en 11. plass i 215 og en 5. plass i 214. Figur 117. Kilde: Telemarksforsking: Norsk kulturindeks 216. Grafikken er laget av Hedmark fylkeskommune. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 217 97
1.2 1 9 kr pr innbygger til kultur Kommunene i Hedmark har i gjennomsnitt hatt driftsutgifter til kultursektoren som tilsvarer 1 9 kr pr innbygger. Det er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunene har brukt mellom 1 kr og 3 5 kr til kultur pr innbygger slik at det altså er relativ stor spredning. Nesten 3% av utgiftene går til idrett (inkl. idrettsanlegg). Også musikk- og kulturskoler samt kulturbygg og andre kulturaktiviteter står for en stor andel av driftsutgiftene. Hamar og Åmot hadde de høyeste investeringsutgifter til kultursektoren i 216. Det er store variasjoner i hvor mye kommunene gir i driftstilskudd til lag og foreninger. Ringsaker både gir mye pr lag og til mange lag. Stange gir til flest ulike lag (96 stk) med et gjennomsnittlig tilskudd på 14 pr lag. Snittet for Hedmark er på 39 3 kr pr lag, hvilket er på nivå med landsgjennomsnittet. Fordeling av nettodriftsutgifter til kultur i kommuner (tall i prosent) kr 4 kr 3 5 kr 3 kr 2 5 kr 2 kr 1 5 kr 1 kr 5 kr -kr 5 Hedmark Landet Driftsutgifter og investeringsutgifter for kultursektoren per innbygger Stor-Elvdal Tolga Rendalen Engerdal Hamar Figur 119. Kilde: SSB tabell 6936. Tall for 216. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger, konsern Os Alvdal Åmot Elverum Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd + antall lag som mottar tilskudd Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Folldal Tynset Ringsaker Nord-Odal Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Kongsvinger Løten Trysil Stange Eidskog Våler Åsnes Grue Sør-Odal Andre kulturaktivite ter og kulturbygg; 27,6 Musikk- og kulturskoler; 16,8 Kr 1 963 i driftsutgifter til kultursektoren pr innbygger i Hedmark Aktivitetstilbu d barn og unge; 8,8 Folkebibliote k; 15 Kino;,9 Museer; 1,5 Kunstformidli ng; 3,7 Kommunalt driftstilskudd i kr pr lag 16 14 12 1 8 6 4 2 12 1 8 6 4 2 Antall lag som mottar tilskudd Idrett; 29,3 Figur 12. Kilde: SSB tabell 6936. Tall for 216. Figur 118. Kilde: SSB tabell 6936. Tall for 216. 98 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Kultur og idrett
1.3 Ulike kultursatsninger i kommunene Kommunene gjør ulike satsninger på kulturfeltet, slik det fremgår av Figur 121, som viser fordelingen av driftsutgiftene til kultur i kommunen. I de fleste kommuner er idrett og idrettsanlegg, samt musikk- og kulturskoler blant de største utgiftspostene. Det er forholdsvis store variasjoner i utgiftsnivået til folkebibliotek og kulturbygg. Den samlede fordelingen i fylket er ikke veldig ulik det som sees i Norge totalt, men kulturbygg samt musikk- og kulturskoler utgjør en større andel av driftsutgiftene i Hedmark enn i Norge samlet sett, mens f.eks. kino, aktivitetstilbud for barn og unge og museer har et lavere utgiftsnivå i Hedmark enn på landsplan. Fordeling av nettodriftsutgifter innenfor kultursektoren (216-tall) 11% 9% 7% Kulturbygg Musikk- og kulturskoler 5% 3% Idrett og idrettsanlegg Kunstformidling og andre kulturaktiviteter Museer Kino Folkebibliotek Aktivitetstilbud barn og unge 1% -1% Figur 121. Bemerk: «Negative» driftsutgifter kan skyldes driftsinntekter i f.eks. en kino. Kilde: SSB tabell 6936. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 217 99
1.4 Kulturinstitusjonene Hedmark fylkeskommune har mange oppgaver på kulturfeltet. Fylkeskommunen har valgt å opprette egne institusjoner for å ivareta noen av disse oppgavene, framfor å utføre oppgavene innenfor egen administrasjon. Slik sikres også en armlengdes avstand mellom fylkeskommunen som bevilgende myndighet, og de kunstneriske oppgaver som skal utføres. For å formidle moderne billedkunst ble Kunstbanken etablert, teaterfeltet blir ivaretatt av Teater Innlandet, Musikk i Hedmark formidler kunnskap om musikk i hele fylket, mens Turnéorganisasjon for Hedmark primært sørger for å koordinere skoleturneene til arrangementene i Den kulturelle skolesekken. 216 er siste året som Hedmark fylkeskommune samarbeider med musikk i Hedmark. I 217 og 218 skal musikksatsingen ivaretas gjennom en tilskuddsordning for profesjonell musikk. Det er startet med et arbeid for en framtidsrettet musikksatsing fra 219 sammen med Oppland fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune er i tillegg den største aksjonæren i Anno museum, den fylkesomspennende driftsorganisasjonen for de fleste museer i Hedmark. Fylkeskommunens kulturbudsjett inneholder videre øremerkede tilskudd til en rekke større og mindre institusjoner, festivaler og arrangementer. Fylkeskommunen ivaretar sitt operative ansvar for kulturinstitusjonene gjennom tildelingsbrev, dialogmøter og styreseminarer. 38 millioner ble utdelt til kulturinstitusjonene i 216, og dette utgjør størstedelen av det samlede budsjett for enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse. Teater Innlandet spilte 42 forestillinger i 216. Til sammen 34 994 publikummere så forestillingene, av disse 21 91 i Hedmark. Teatret besøkte 41 kommuner i Innlandet, av disse 21 i Hedmark. Det ble vist seks egenproduksjoner hvorav to urpremierer og otte co-produksjoner hvorav tre urpremierer. I tillegg har teatret vært involvert i flere ulike samarbeid. Teatret har i 216 inngått et samarbeid med Sparebanken Hedmark om et billettfond der skoleklasser kan søke om fribilletter til våre åpne forestillinger. Ordningen har vært en suksess. Den største publikumssuksessen i 216 var det store danseprosjektet TILT, som også inkluderte forestillingen Promise of Departure. Prosjektet var et samarbeid med Panta Rei Danseteater støttet av Sparebankstiftelsen. Seks kommuner i Innlandet fikk nærkontakt med dansekunst. I Hedmark besøkte prosjektet Stange, Nord-Odal og Tynset, og til sammen 3 692 mennesker så våre forestillinger eller deltok i ulike kulturarrangementer med fokus dans på disse plassene. Kunstbanken Hedmark Kunstsenter har i 216 gjennomført 11 utstillinger i eget galleri. Det har totalt vært 18 365 publikummere. Av dette var 6 22 i Kunstbanken mens det var 12 343 besøkende på de tre ulike vandreutstillingene som turnerte på 12 steder i 216. Kunstbanken har i tillegg gjennomført 24 arrangementer som foredrag, workshop, konsert, kunstmarked og museumsnatt. Kunstbanken har i 216 mottatt eksterne prosjektmidler på kr 2 fra Kulturrådet til Performancefestivalen 217. Det arbeides kontinuerlig med å nå nye publikumsgrupper og målet er å dekke alle kommunene i de fire regionene med en produksjon årlig. Turnéorganisasjonen hadde totalt 87 turneer på veien til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i 216. Til sammen 93 362 publikummere fikk sine årlige tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) i Hedmark. I anledning vårt 25 års jubileum hadde vi i tillegg to offentlige kveldsforestillinger for i alt 25 publikummere. Aktiviteten innfrir de forpliktelser vi har overfor kommuner og i samarbeid med videregående opplæring. Ca. 2 % av produksjonene er nye, egenproduserte. Flere av disse lever videre gjennom turneer i andre fylker. Under UKM-fylkesmønstringen i Odalen (samarbeid mellom Nord- og Sør-Odal) var det en deltagelse på hele 263. Disse ble plukket blant 1 163 ungdommer som viste sine bidrag fordelt på 17 lokalmønstringer. Anno museum hadde samlet sett en betydelig økning i besøkstallet i fjor 271 157 i 216, mot 246 277 i 215, altså nærmere 1 prosent. Så godt som alle Annos avdelinger over hele Hedmark, bidro til økningen. Den aller største kom ved Musea i Nord-Østerdalen, med 13 78 flere besøkende enn året før. Folldal gruver, som ikke driftes av Anno, men som rapporterer til Anno, stod for den høyeste veksten på nesten 5. Men så godt som alle andre besøkssteder i Nord-Østerdalen har solide økninger. På flere av stedene har det vært en oppbygning over flere år, blant annet gjennom en satsing på arrangementer, som nå gir uttelling. I tillegg kan museet kuriøst nok takke PokemonGo for en del besøk en Pokemon-mus inne i utstillingen på Ramsmoen bidro sterkt til økte tall nettopp der! 1 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Kultur og idrett
1.5 Bibliotekene i Hedmark Det jobbes godt i folkebibliotekene i Hedmark, og det er oppsiktsvekkende at hele 7 bibliotek er inne blant landets 2 beste, rangert i attraktivitet i Norsk Kulturindeks. Bibliotekene har tatt inn over seg, og jobbet godt med nasjonale mål og føringer, som sier at biblioteket skal utvikles som møteplass og arena for samtale og debatt. Antall arrangementer har økt betydelig og bidrar til å styrke bibliotekenes rolle i lokalsamfunnet. Det er likevel bekymringsverdig at driftsutgiftene til bibliotek har gått ned med 15% (8 % i Norge) av det totale kulturbudsjettet. Bibliotekene er i endring, fra å være et sted for å hente og levere bøker, til en arena for å oppleve, skape og dele. Vi feirer barnehagedagen «Les høyt» med besøk av politiet og politibamsen Eddy. Foto Mette Westgaard. Bibliotekene i videregående skole er preget av store ulikheter. Knappe personalressurser gir mindre mulighet til å kunne være støtte i elevens læringsarbeid. Fylkesbiblioteket har utviklet et studium i pedagogisk veiledningskompetanse for bibliotekarer, i samarbeid med fylkesbibliotekene i Akershus, Buskerud og Oppland. I 216 ble den andre og siste modulen i studiet startet opp. Fylkesbiblioteket i Hedmark er et rådgivings, kompetanse- og utviklingssenter for folkebibliotekene og bibliotekene i videregående skole i fylket. Det er et av landets minste i budsjett og personalressurser. Hedmark har også 4 fengselsbibliotek, disse er statlig finansiert, men drives av de kommunale bibliotekene. M. Bruheim og S. Sørum på arrangement i Krimuka i Moelv «Historisk spenning» Foto Linda Brandal Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 217 11
13,67 2,86 25 822 239 9 8 932 286 besøkende på bibliotekene i Hedmark i 216 + bokutlån pr barn i Hedmark (Norge = 9,3) + bokutlån pr person over 15 år i Hedmark (Norge = 2,4) + personer deltok på arrangementer i regi av folkebibliotekene + nye medier i folkebibliotekene pr 1 innbyggere (Norge = 21) Attraktive bibliotek i Hedmark Hedmark er nr. 3 blant landets fylker i kategorien bibliotek i Kulturindeksen (Telemarksforsking). Indeksen rangerer også landets kommuner på en liste over «biblioteks-attraktivitet». De høyest rangerte har størst positivt avvik mellom hva kultur-modellen tilsier at de «burde» ha av besøk, utlån, voksne aktive lånere og deltakere på arrangement. På listen for 215 er hele 7 Hedmarkskommuner i topp 2: 1.Tynset 4.Tolga 7.Folldal. 9.Stor-Elvdal 1.Os 16.Våler 2.Hamar +4,8% = økningen siden år 21 i driftsutgiftene til biblioteker pr innbygger i Hedmark (7,1% økning i Norge) -15% = nedgangen siden år 21 i andelen av kommunenes kulturelle driftsutgifter som går til bibliotekene i Hedmark (-8% i Norge) Kilde: SSB tabell 6936. Icon made by Flaticons from www.flaticon.com Driftsutgifter pr innbygger Besøk 12 1 8 6 4 2 8 6 4 2 Hedmark Norge Hedmark Norge Sommerles Folkebibliotekene har over flere år jobbet aktivt med lesestimulering og formidling av litteratur for barn og unge. Lesekampanjen Sommerles arrangeres i store deler av Hedmark og er et svært populært tiltak. Sommerles koordineres av fylkesbiblioteket. Utlånstallene for barn gjenspeiler den systematiske innsatsen på området. Utlån og besøk knyttet til folkebiblioteker i hedmark 216 Besøk i folkebibliotek per innbygger Tynset Våler Stor-Elvdal Bokutlån av barnelitteratur per innbygger -13 år Bokutlån av voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Tolga Alvdal Eidskog Hamar Kongsvinger Folldal Os Åsnes Driftsutgifter til bibliotekene og innbygger pr årsverk 216 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Årsverk, antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek Rendalen Alvdal Folldal Engerdal Tolga Åsnes Stor-Elvdal Nord-Odal Åmot Tynset Hamar Våler Sør-Odal Os Trysil Eidskog Ringsaker Grue Stange Løten Kongsvinger Elverum Trysil Åmot Ringsaker Stange 5 4 3 2 1 Figur 1 Og Figur 2. Kilde SSB tabell 6936. Antall besøk i folkebibliotek i Løten mangler. Elverum Grue Rendalen Sør-Odal Engerdal Nord-Odal Løten 4 3 2 1 Utlån Innbyggere pr årsverk 12 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Kultur og idrett
1.6 Museum som besøksmål I alt 276 168 besøkende ble registrert ved museene i Hedmark i 215 (Anno museum, Norsk Jernbanemuseum og Norsk skogfinsk museum), noe som tilsvarer 1,4 besøk per innbygger i fylket. Barn og unge sto for 29 % av dette besøkstallet, både gjennom gruppebesøk (27 396 elever i under-visningssammenheng) og ved enkeltbesøk. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 25 %. Publikum har i Hedmark kunnet besøke 91 museumsutstillinger, hvorav 26 nye i 215. To nye vandreutstillinger er blitt laget, mens 12 egenproduserte vandreutstillinger var i omløp i 215. 1.7 Museum som kulturell arena I tillegg til museenes ordinære formidlingsvirksomhet har fylkets tre museumsenheter arrangert 23 åpne møter, 81 konserter og 26 teateroppsetninger med til sammen 69 visninger. Bruk av museenes lokaler til alternative arrangementer ser ut til å være økende. I 214 var tallene 7 konserter og 15 teateroppsetninger med 53 visninger. Museer i Hedmark Uppigard Streitlien Museumssenteret Ramsmoen Tynset bygdemuseum Husantunet Aukrustsenteret Tylldalen bygdetun Hedmarksmuseet Domkirkeodden Kirsten Flagstad museum Norsk Jernbanemuseum Migrasjonsmuseet Skålbergsetra Sagstua skolemuseum Odalstunet Hans Børlis dikterhjem Eidskog skolemuseum Gaustadsjøsaga Eidskog bygdetun Almenninga Sootkanalen Dølmotunet Oddentunet Blokkodden villmarksmuseum Rendalen bygdemuseum Trysil bygdetun Sørlistøa fløtermuseum Glomdalsmuseet Norsk Skogmuseum Anno museum administrasjon Klevfos industrimuseum Norsk Skogfinsk museum Kongsvinger museum Kvinnemuseet Skinnarbøl skolemuseum Alle museene, utenom Norsk Jernbanemuseum og Norsk Skogfinsk museum, er tilknyttet Anno museum. Figur 122. Kilde: Hedmark fylkeskommune. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 217 13
1.8 Museum som kompetansearbeidsplass 1 215 ble det registrert totalt 4 214 årsverk ved norske museet. 95 % ble utført av lønnet arbeidskraft, mens 5 % ble utført av frivillige. I Hedmark med totalt 152,2 årsverk var det en noe lavere andel lønnede årsverk (92 %). Det er registrert 136 fast ansatte i fylkets museer. Andelen fagansatte med autorisasjon som konservator NMF er høyere i Hedmark (82 %) enn på landsgjennomsnitt (35 %). For førstekonservator er tallet 12 %, som tilsvarer nasjonalt snitt. Museumsårsverkene fordeler seg på disse typer stillinger: tre årsverk lederstillinger, Drømmedag-forestilling. Ungdoms-ol. 14 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Kultur og idrett 77,5 årsverk fagstillinger, 38,2 årsverk administrative stillinger og 33,5 årsverk tekniske stillinger. Til tross for at kvinnene i Hedmark, i tråd med nasjonale tall, er i overvekt i både faglige (63 %) og administrative stillinger (7 %), er de i Hedmark ikke representert i museenes øverste ledelse ( %). Heller ikke i de tre museumsstyrene finnes det kvinnelige styreledere, og bare fem av 17 styrerepresentanter er kvinner. 1.9 Forvaltning av kulturarv Hedmark er det fylket i landet som forvalter flest kulturhistoriske museumsbygninger: 644, hvorav 45 % er åpne for publikum. Samlingene til Hedmarks museer inneholder også landets nest største fotosamling med 4,6 millioner fotografier. Bare Oslo kan vise til en større samling med 7,3 millioner objekter. Fylkets museer har i tillegg ansvar for forvaltningen av 3 172 kunsthistoriske gjenstander, 27 37 kulturhistoriske gjenstander, 7 795 arkeologiske gjenstander og 1 45 naturhistoriske gjenstander. Anno museums planlagte fellesmagasin vil få stor betydning for avdelingenes omfattende museumssamlinger. Iskunst på stortorget under ungdoms-ol.
1.1 94 publikummer fikk tilbud gjennom den kulturelle skolesekken Turnéorganisasjonen hadde totalt 88 turneer på veien til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i 216. Til sammen 94 68 publikummere fikk sine årlige tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Hedmark. Ca. 2 % av produksjonene er nye, egenproduserte. Flere av disse lever videre gjennom turneer i andre fylker. Under UKM-fylkesmønstringen i Odalen var det en deltagelse på 263 personer. Disse ble plukket blant 1 163 ungdommer som viste sine bidrag fordelt på 17 lokalmønstringer. Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) 216 2 1699 K I N O 215 216 1 5 1 928 872 796 Antall arrangementer Antall elever Turneer i barneskolen 83 5 624 Turneer i ungdomsskolen 38 25 687 Turneer i videregående skole 14 17 73 Barnehagekonserter 7 171 Offentlige forestillinger 2 25 Kunst underveis Fylkesmønstring ungdommens 1 263 kulturmønstring (UKM) Totalt 1 333 94 68 Kjøp med kulturkortet for ungdom 8 63 K U LTURHUS 215 216 6 45 4 363 1.11 1 5 nye kulturkort i 216 Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom 13-21 år som gir rabatt på mange ulike kulturarrangement i hele fylket. Med kortet får ungdom rabatt på kino, konserter, festivaler, teater, museum og sportsarrangement. I 216 ble det bestilt 1 493 kulturkort. Antall bestillinger har de tre siste årene har ligget mellom 6-1 prosent av den totale målgruppen. De fleste kjøp er til kinoforestillinger (ca. 4 7 kjøp), men også festivaler (ca. 6 kjøp) og teater (ca. 1 kjøp) er populære. Hamar kulturhus har hatt en god økning, og det samme gjelder for kinoen i Kongsvinger. Dette er begge arenaer som forsøker å ha en god profil mot ungdomsgruppen. 5 35 3 25 2 15 1 5 238 16 44 33 2 F E S T I V A L E R 215 216 2 16 14 12 1 8 6 4 2 95 3 28 Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 217 15 83 19 46 T E A T E R 215 216 Tabell 2. (topp venstre) og Figur 123. (topp høyre). Kilde: Turneorganisasjonen i Hedmark. Figur 124. (nederst) Mangler kjøpstall for noen kinoer + kjøp til Kongsvinger Knights og Storhamar hockey. Kilde: Hedmark fylkeskommune. 3
1.12 19 4 kr pr kulturskolebruker 15% av Hedmarks barn i alderen 6-15 år benytter et kommunalt kulturskoletilbud. Det er litt flere enn landsgjennomsnittet. I gjennomsnitt er driftsutgiftene til kulturskoletilbudet pr bruker i Hedmark på 19 4 kr, mot nesten 19 på landsplan. Det er store kommunale variasjoner i bruken og utgiftene til musikk- og kulturskolene. Tolga, Os og Folldal er blant de med høyest andel brukere. Dette avspeiler trolig også i noen grad at dette er mindre kommuner, og variasjoner fra år til år kan gi et stort utslag i tallene. Andel brukere i kulturskolene synes ikke å avspeiles i driftsutgiftene pr bruker. For øvrig vil tallene også være et resultat av hvordan kommunen har valgt å organisere musikk- og kulturskolene. Andel brukere av barn 6-15 år 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Driftsutgifter til musikk- og kulturskole samt andel brukere av barn i alderen 6-15 år Figur 125. Kilde: SSB, tabell 6936. Tall for 216. Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konser Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år 6 5 4 3 2 1 Driftsutgifter i kr pr bruker I gjennomsnittet brukte hver kommunene i Hedmark ca. 1 kr pr innbygger i alderen 6-18 til aktivitetstilbud for barn og unge (216-tall). Det er litt under landsgjennomsnittet. Dette er trolig et område hvor kommunene gjør ulike prioriteringer overfor målgruppen, og mens noen satser på det som går inn under aktivitetstilbud satser andre i høyere grad på f.eks. kulturskole eller annet. 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5-5 215 216 Figur 126. Kilde: SSB, tabell 6936. 16 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Kultur og idrett
1.13 3 4 idrettsanlegg i Hedmark Hedmark har ca. 3 4 idrettsanlegg, herav 1 nasjonalt anlegg (Vikingskipet Ishall), ca. 2 5 ordinære anlegg og ca. 9 nærmiljøanlegg. Kostnaden til idrettsanlegg er med sine 2 53 kr pr. innbygger i 216 litt lavere i Hedmark enn i landet for øvrig (2 866 kr pr. innbygger). Samtidig er det samlet sett litt færre innbyggere pr. anleggstilbud. Blant fylkets kommuner har Ringsaker, Elverum og Kongsvinger høyest dekning av idrettsanlegg, mens Rendalen, Engerdal og Os har den laveste. Fra staten fikk Hedmark i 216 tildelt i underkant av 44 mill. i spillemidler til idrettsanlegg. Det utgjør 4 mill. mer enn tildelingen i 215, som baseres på tre kriterier: søknadsvolum, innbyggertall og anleggsfordeling mellom fylkene. Antallet av nye spillemiddelsøknader i Hedmark lå på 1 i perioden 214-216. Det er lavere enn den foregående perioden, hvor det ble fremmet 12 søknader om spillemidler til anlegg. Samtidig er antallet søknader markant høyere enn det var for 1-15 år siden. Idrettshus, skianlegg og skyteanlegg er de anleggstypene som det blir fremmet flest søknader til, mens den tildelte søknadssummen for dette året er størst til flerbrukshaller. Denne typen anlegg vil ofte ha et høyt kostnadsnivå, samtidig som det bygges få anlegg, mens skianlegg for eksempel ofte har et lavere kostnadsnivå, men det bygges flere. 4 35 3 25 2 15 1 5 ANLEGGSTILBUDDET I HEDMARK 216 Hedmark Tabell 3. Kilde: Kulturdepartementet (Spillemidler til idrettsanlegg 216) Figur 127. Kilde Kulturdepartementet (Spillemidler til idrettsankegg 216) Antall søknader om spillemidler og godkjent søknadssum til ordinære anlegg - Antall søknader Godkjent søknadssum i mill. kr Landsgjennomsnitt Kostnad til idrettsanlegg pr innbygger (kr) (214-216) 2 53 2 866 Engerdal Rendalen Os Folldal Tynset Åmot Tolga Trysil Våler Alvdal Grue Stor-Elvdal Åsnes Hamar Eidskog Sør-Odal Nord-Odal Stange Løten Kongsvinger Elverum Ringsaker Hedmark Norge Innbygger pr. anleggstilbud 216 5 1 15 2 25 3 35 4 222 297 Figur 128. 216-tall. Kilde: Hedmark fylkeskommune Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 217 17
1.14 Fotball og ski mest populært Nesten 58 var medlem innenfor ulike idretter i Hedmark idrettskrets i 215. Det er litt færre enn i 214, men samtidig har antallet av idrettsgrupper/foreninger gått opp. Fotball er fortsatt den største idretten med over 15 medlemmer, fordelt på 81 foreninger. Ski er neststørst med over 9 medlemmer, hvorav det er over 7 3 medlemmer innenfor for langrenn. Etter fotball og ski er håndball, turn, golf og sykkel blant de største idrettsgrener i Hedmark. Svømming har hatt en markant medlemsnedgang. Det samme gjelder for casting, curling og dykking. Kickboksing, seiling, bowling, ishockey, klatring og turn opplever vekst i medlemstallet. 59% av medlemmene som er registrert i idretter under Hedmark idrettskrets er menn. Selvom dette er 1% færre enn i fjor, er menn altså fortsatt mer aktive i den organiserte idretten. Fleridretter, dans, håndball, turn og ridning er blant de få idretter som har en overvekt av kvinner. De største idrettsgrenene har en relativt jevn aldersfordeling i medlemsgruppen, men med en litt yngre medlemsgruppe i fotballforeningene enn i skisporten. Svømming, turn og håndball har en stor andel medlemmer i aldersgruppen -12 år, dvs. det er populære idretter blant barna. Blant de unge (13-25 år) er ridning, friidrett, bandy, ishockey og fotball store idrettsgrener, mens den eldre aldersgruppe (25 år+) særlig er aktive innenfor fleridretter, luftsport, golf, bowling, skyting og sykling. Fotball Ski Håndball Gymnastikk og turn Golf Sykkel Svømming Orientering Motorsport Skyting Friidrett Bandy Dans Skiskyting Ishockey Kampsport Ridning Fleridretter Luftsport Bowling Hundekjøring Antall aktive medlemmer innenfor de 3 største idrettsgrene i Hedmark Kvinner Menn 2 4 6 8 1 12 14 16 Antall medlemmer Figur 129. Tall for 215. Kilde: Hedmark Idrettskrets Aldersfordeling blant medlemmene i Hedmark -5 år 6-12 år 13-19 år 2-25 år 26+ Svømming Gymnastikk og turn Håndball Dans Fotball Kampsport Ishockey Bandy Friidrett Ski Orientering Skiskyting Motorsport Ridning Sykkel Skyting Hundekjøring Bowling Golf Luftsport Fleridretter % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 13. Tall for 215. Gjelder alene aktive medlemmer i de 3 største idrettsgrener. Kilde: Hedmark Idrettskrets. 18 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Kultur og idrett
1.15 Ungdoms-OL i Hedmark De 2. ungdomsolympiske vinterleker ble arrangert på Lillehammer, Gjøvik, Øyer og Hamar i dagene 12. 21. februar 216. Hedmark fylkeskommune ønsket gjennom en satsning på kr 4,5 mill. over en fireårsperiode å bidra til et ungdomsløft i hele fylket, med fokus på kultur, fysisk aktivitet og kompetanse av, for og med ungdom. Det ble etablert en prosjektorganisering med flere aktører i Hedmark som ønsket å delta i en satsing med Ungdoms-OL som motivasjon. Det var primært Høgskolen i Hedmark (HIH), Hedmark Idrettskrets (HIK), Turneorganisasjon for Hedmark (ToH), Hamar kommune og Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI). Både i 214 og 215 ble det utlyst midler til lag/foreninger og kommuner. Totalt ble det fordelt kr 85 til 42 ulike prosjekter/tiltak i hele fylket. Tabellen viser fordeling av midler regionvis i 214 og 215: Det ble gjennomført fem fakkelarrangement av og for ungdom i Hedmark: i Trysil, Stor-Elvdal, Kongsvinger, Tynset og Hamar. Totalt involverte disse fire arrangementene ca. 4 unge arrangører med et publikum på ca. 5. På «drømmedagen» ble skoleungdom fra Hamarregionen invitert til deltakelse og opplevelser. Drøyt 5 elever fra regionen deltok i et kulturprogram i og utenfor Hamar kulturhus, samt OL-øvelser i Vikingskipet og Hamar OL-Amfi gjennom fire dager. Ungdoms-OL var også læringsarena for elever ved ulike programfag i videregående skole, og nesten 5 elever var engasjert i oppdrag og prosjekter i henhold til kompetansemål og fagplaner. Prosjektgruppe kompetanse (YOGKOM), som var ledet av Høgskolen i Hedmark, initierte et mentor- og oppfølgingsprogram for 54 unge fra Hedmark som ble utdannet gjennom «Lederkurs for ungdom». I tillegg har det vært fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og arrangørfunksjonærer og trenere. Videre ble det tildelt kr 22 gjennom tre år til arrangørmiljøene på Hamar HIL Kunstløp og Hedmark skøytekrets, for å involvere og utvikle en ny generasjon arrangører, klubbutvikling og arrangementsutvikling. Kulturgruppa (YOGKU) jobbet med tiltak som involverte «Kreative unge arrangører» (Kua). De produserte kulturinnslag ved fakkelfest og i Vikingskipet og Hamar OL-Amfi under lekene. I forbindelse med Ungdoms-OL har ca. 12 ungdommer i Hedmark bidratt med kulturinnslag og kulturproduksjoner, men totalt ble det involvert mellom 5 6 i større og mindre grad gjennom ulike aktiviteter. Arbeidsgruppe «fysisk aktivitet» (YOGFA) initierte og gjennomførte tiltak for å motivere viktige målgrupper til økt fysisk aktivitet. Ungdoms-OL 216 har fått mye positiv omtale. Arrangementet overgikk alle forventninger, og hele Innlandsregionen sitter igjen med en vesentlig arv som skal forvaltes videre. Denne arven består av: Ny entusiasme, kompetanse og erfaringer blant alle involverte. Et ungdomsløft unge ledere, unge frivillige, unge kulturarrangører, unge utøvere som er motivert og inspirert. Et nettverk av aktører som har samarbeidet om felles mål. Oppgraderte anlegg for større arrangement/ mesterskap. Markedsføring av regionen som arrangørsted. Region Fjellregionen Sør-Østerdal Glåmdal Hamarregionen Antall tiltak/prosjekter 8 4 12 18 Totalt tildelte midler 222 5 8 21 337 5 Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 217 19