schoolnet Den store vårspretten!

Like dokumenter
LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten!

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

Retningslinjer og prosedyrer for søknad og tildeling av tilskudd til bygging av jervejaktbuer i Finnmark

Skogens røtter og menneskets føtter

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

DRONNINGHUMLA VÅKNER

Bygdatunet arena for læring

KLIMAENDRINGER & ROVDYR

DRONNINGHUMLA VÅKNER

Humler. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components. Side 1 / 7

Edderkoppen. Gresshopper

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Humler. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

Er det noen amfibier i dammen?

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Lær hvordan pollinerende insekter lager sjokolade, kaffe, frukt og bær!

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

Bladminerfluer i vårkorn

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Humler. 23. mars Roald Bengtson

Bringebærsesongen 2018

VEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET

VEILEDER FOR LÆRERE PÅ SMÅTRINNET

Svart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11.

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

VEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET

Håndbok fra ordenskomiteen

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

«Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som en arena for lek og læring...

ALM. (Opptil 40 meter)

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

JUNI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mål: Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr i nærmiljøet

UKEBLADET UKE Påskeferie f.o.m. mandag t.o.m. mandag 17.04

Søknad. Sogndal kommune Plan og næring Pb Sogndal. Barsnes Barsnes Jaktsameige Leiar Frode Andreas Hågvar Barsnes 6856 Sogndal

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt

Skorpion/skorpioner kjennetegn

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni Tlf: juni. FAU sin sommerfest!!

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

MAI Steg for steg 3 åringene. Varmmåltid. 9. Steg for steg 3 åringene. 16. Steg for steg 3 åringene. BHG STENGT 22. Tur for barna født i 2014

Herjinger av tege og andre insekter 2018

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll skadedyr@fhi.no

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Uteskole på Kælahaugen

TROLLFOSSEN MAI OG JUNI

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Mytologi: Beste tiden for observasjon: Mytologi: Beste årstid for observasjon:

Lauvmark. Arne C. Nilssen og Olle Tenow. stedvis opprettholdt store bestander helt til sommeren 1998.

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg

November betyr endring i vær, både vått og kaldt. Husk å ta med skifteklær, votter og lue.

Utregning av treets alder og høyde

Høstemelding #

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

HALVÅRSPLAN for Ruseløkka AKS Vår 2018 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

MÅNEDSBREV FOR MARS. Vi fortsetter å snakke om «Kropp og følelser»

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Lærerveileder Frøspiring og vekst

Moss kommune. Cecilie Kildahl Prosjektleder Grønn kommune

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) Preben Ottesen 13. mars 2014

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

April Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag årsgruppa: Turdag. ute aktivitet. Tur. Blå gruppe lekegruppe 10.4.

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Oppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017

Innledning. Bever og Oter.

Hvorfor skifter kameleoner farge

Oslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken

Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug

SLOW ADVENTURE. Små og store opplevelser i husets nærmiljø.

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf /

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Transkript:

schoolnet Den store vårspretten!

Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig start, er det viktig at planter og dyr er samkjørte: Timing is everything!

Når kommer våren? Men hvordan vet planter og dyr at de skal forberede seg til en ny vår? Forskjellige planter og dyr bruker ulike signaler: enten endring i daglengde (mer lys) eller høyere temperaturer (varmere)

Når kommer våren? Vestre Jakobselv skole har undersøkt når løvet på bjørka spretter - i 14 år! Hvorfor er det så stor forskjell? 2016: tidligste året 4. Juni vanligste dato 2008: seneste året Dato for løvsprett 2003-2016

Når kommer våren? Her ser dere gjennomsnittstemperaturene pr dag i Vestre Jakobselv for to ulike år. Ser dere forskjell på temperaturene mellom årene? 15º 10º 5º 0º -5º -10º 2003 2008 15º 10º 5º 0º -5º -10º April Mai Juni April Mai Juni 20. mai 17. juni

Når kommer våren? 0,5+2+4+.. For bjørka er temperaturen avgjørende! Så snart døgntemperaturen stiger over 0º C begynner bjørka å «telle» antall døgngrader. Tidspunkt kl 06:00 kl 12:00 kl 18:00 kl 24:00 Døgngrader 01.mai -2 3 0 1 0,5 02.mai 2 4 2 0 2 03.mai 3 6 4 3 4 Så "teller" bjørka summen av alle døgngradene: 6,5 Døgngrader får vi ved å finne gjennomsnittet fra de ulike dagene: Gjennomsnitt = Sum av temperaturer for et døgn 2 + 4 + 2 + 0 = 2 Antall temperaturer fra det døgnet 4 Får dere de samme gjennomsnittene?

Bjørkas årshjul Løvet felles Treet står i vinterdvale Vann og næringsstoffer stiger fra rota med sevje Vinter Løvet gulner Høst Vår Løvsprett Frøspredning med vinden Sommer Løvet fullt utfoldet: blomstring pollen spres med vinden Bestøvning og frøproduksjon. hunnblomst frø Pollen hannblomst

Lauvmakkens årshjul Eggene overvintrer Hunnene legger egg i trekronene Sommerfugler (målere) kommer ut av puppen: svermer og parrer seg Høst Vinter Sommer Larvene forpupper seg i jorden Vår De ørsmå larvene klekker samtidig med løvsprett Larvene spiser på trærne i 4-6 uker

Lauvmakk og bjørk?+?..? Lauvmakken teller døgngrader omtrent som bjørka. Men lauvmakken og bjørka teller ikke altid helt likt. Av og til er lauvmakken for seint eller for tidlig ute. Da kan det bli dårlige forhold for lauvmakken. Bra for lauvmakken! Dårlig for lauvmakken! Tid Tid

c) frø på hunnblomsten grønnvier b) Hunnblomst grønnvier a) Hannblomst grønnvier Vierens årshjul Buskene står i vinterdvale Løvet felles Vinter Noen vierarter blomstrer før bladene kommer Løvet gulner Høst Sommer Vår Vier er særbo, dvs at det er egne hann- og hunnbusker. De bestøves både av insekter og av vinden. Frøspredning med vinden Løvet kommer helt ut Blader og frøproduksjon.

Humlas årshjul Ny dronning overvintrer under bakken i en nordvendt skråning Dronningen dør og den nye dronningen flyr ut for å parre seg med en hann. Så må hun spise seg opp til vinterdvalen. Høst Vinter Sommer Vår Dronningen våkner, spiser nektar og samler pollen. Hun finner seg et nytt bol og legger egg (mai/juni) Dronningen legger egg til det som skal bli til hanner og ny dronninghumle. De første humlene som blir født er arbeidere. De hjelper dronningen med å ruge egg og samle nektar/pollen til larvene. Eggene klekker og larvene spiser pollen/nektar som dronningen har samlet. Tegninger hentet fra Mossberg & Cederberg 2012

Vierbusker og humler I Finnmark er det mange ulike vier-busker: Ullvier, Lappvier og Grønnvier. Gåsunger er blomstene til vier og selje. Ulike arter kan blomstre fra april juni, og er viktig mat for humla om våren.

Når kommer våren? Nå skal dere forske på vår og temperatur, og det som foregår på våren: Oppgave: Løvsprett og gåsunger Oppgave: Lauvmakk og humler Er det noe annet dere lurer på?

OPPGAVE: LØVSPRETT! Spørsmål: Når spretter løvet og gåsungene i år? Hvor mange døgngrader må til? Hvordan? Start før bladene/gåsungene spretter Finn et passende bjørketre eller vierbusk gjerne begge deler Bjørk: sett opp viltkamera slik at det tar bilde av trærne helt opp til trekrona gjerne med litt himmel bak Vier: sett opp viltkameraet ganske nært vieren (trenger ikke hele busken), slik at man kan se eventuelle gåsunger Kameraet kan gjerne ta to bilder om dagen, slik at man kan bruke det bildet med best lysforhold Utstyr: Viltkamera m/batteri og minnekort Strikk til å feste med La kameraet stå helt til bladene har kommet helt ut

OPPGAVE: INSEKTER? Spørsmål: Når kommer humlene? Hvike humlearter ser dere? Er det sammenheng melllom når man ser løv på bjørka eller gåsunger på vieren og hvor mange insekter man ser? Utstyr: Småkrypboka Brosjyren Humler i Norge Blir det lauvmakkår i år?

UTPLASSERING OG BRUK AV VILTKAMERA: FEFO Utplassering av viltkamera har blitt mer og mer vanlig. Kameraene brukes av dyreinteresserte, i forskning, og av jegere som ønsker å få oversikt over viltet som finnes i området. Som grunneier stiller FeFo krav til utplassering av viltkamera FeFo krav til utplassering av viltkamera: Kameraeier skal merke kamera med formål, eierskap og kontaktinformasjon Kameraeier skal merke/skilte på stedet kameraet er satt opp Dersom installasjonen m.m., utløser krav til søknad etter aktuelle verneforskrift, skal eier av kamera innhente tillatelse fra vernemyndighetene Det er viktig at oppsettingen innfrir reglene satt av : Datatilsynet og personopplysningsloven (www.lovdata.no) Forholdet til personopplysningsloven I utgangspunktet utløser ikke oppsetting av viltkamera i registreringsøyemed krav om melding til Datatilsynet etter personopplysningslovens regler. Det er bare personovervåkning som omfattes av nevnte lov. Normaltilfellene vil derfor være at hensikt og bruk av viltkamera med bevegelsessensor, ikke kommer i konflikt med eller oppleves som en krenkelse av personvernet. Det vil ikke være i strid med personopplysningsloven dersom plassering av det aktuelle kamera skjer: I områder med liten eller ingen allmenn ferdsel Installasjonen plasseres og innrettes slik at den bare fanger opp registreringer på et svært begrenset område Eventuelle personer som blir fanget opp av billedmaterialet er vanskelig eller umulig å identifisere NB! Alt bildemateriale med personer som ufrivillig har blitt fotografert skal slettes umiddelbart.