Bruk av digitale verktøy i oppfølging av kronisk syke

Like dokumenter
Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Europeiske anbefalinger for undervisning til pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer

Pest eller kolera Samvalg i praksis

Pasientforløp kols - presentasjon

for å kunne gjennomføre et

Risør Frisklivssentral

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Kvalitetssikring av mobil selvhjelpsteknologi ta pasienten med på laget

Samvalg i rehabilitering?

En App for det meste?

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

T E L M A. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

Bakgrunnsinformasjon til filmteam

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Hvordan organiseres og kvalitetssikres MS-behandling ved norske sykehus. Tori Smedal,

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

CheckWare for avstandsoppfølging. Selvrapportering, egenmestring og dialog

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Telemedisin Agder - TELMA Eirik Abildsnes, MD PhD Kristiansand kommune

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Avstandsoppfølging av personer med kronisk syke

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

CheckWare for Rehabilitering. Digital pasientmedvirkning

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( Man mal PowerPoint

Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres?

Mål 2018 Mål

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg»

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Den gode døden i sykehjem

Ledende internasjonalt traumesykehus tar til teknologi for å forvandle pasientpleie. Unfallkrankenhaus Berlin

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Kompetanse holdninger - kultur

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

Samvalg. Farmasidagene Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Hverdagsrehabilitering

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Too smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

Ved hjelp av kunstig intelligens er oppgavefordelingen mellom sykepleiere og helsesekretærer endret

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Bli en bedre pasient Sluttrapport

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus

Studieplan 2015/2016

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Studieplan 2018/2019

Transkript:

Bruk av digitale verktøy i oppfølging av kronisk syke Line Oldervoll, professor II/forskningsleder Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU/LHL-klinikkene

Hva skal jeg snakke om? Erfaringer med bruk av web-skjema for innhenting av selvrapporterte data fra pasienter som deltar i rehabilitering 2 pågående PhD-prosjekter som bruker digitale verktøy Eksperter i Team 14.11.2017 Are wearables helping?

Bakgrunn Kroniske sykdommer er dagens store folkehelseutfordring (Folkehelserapporten 2104, Folkehelseinstituttet) Ikke-smittsomme sykdommer utgjør 87 prosent og hovedvekten av sykdomsbyrden i Norge (Sykdomsbyrde i den norske befolkning, Folkehelseinstituttet) Langvarige sykdomsforløp står for store kostnader for det norske helsevesenet og for samfunnet for øvrig Vi trenger nye og digitale løsninger som er egnet for oppfølging av pasienter med kronisk sykdom

Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet (2013-2017) «Informasjon og kommunikasjon må gis på likeverdig grunnlag og må være tilpasset den enkelte pasient. Digitale verktøy må kunne anvendes. Pasienten må oppmuntres til a delta aktivt i beslutninger om behandlingen og det må gis tilstrekkelig informasjon (Helse og omsorgsdepartementet, 2013-2017)

Hvor mange vil bruke penn og papir vs web? Skiller gruppene seg fra hverandre på noe vis? Forskjell i kostnader med bruk av elektronisk innhenting og bruk av penn og papir? 14.11.2017 Are wearables helping?

14.11.2017 Are wearables helping?

14.11.2017 Are wearables helping?

Kort oppsummert hva fant vi? 77.7% (n=98) foretrakk å besvare elektronisk Signifikant yngre 54 vs 61), var gift/samboer og hadde noe høyere utdanning Signifikant mindre missing responses Estimert 60 % reduksjon i kostnader Godt akspetert av pasientene Konklusjon: Vi bør tilby en elektronisk løsning for innhenting av selvrapporterte data fra pasientene til bruk bade.i klinikk og forsknig 14.11.2017 Are wearables helping?

Status november 2017 Igangsetter neste uke bruk av web-versjon av spørreskjema til alle pasientene som kommer til rehabilitering til bruk i klinikk og forskning Person- og demografiske opplysninger Generiske og sykdomsspesifikke spørreskjema HADS, EQ5D, EORTC (kreft), CAT (lunge), McNew? etc Medisinske opplysninger (kort og med få variabler) Når: Før oppstart, ved avslutning og 6 og 12 måneder etter avsluttet rehabilitering Checkware 14.11.2017 Are wearables helping?

To pågående PhD-løp med bruk av digitale verktøy Hjertefunksjon og kardiovaskulær helse ved sykelig overvekt Fysioterapeut og PhD-kandidat Christina Hilmarsen Sekundærforebygging etter PCI - PCI-APP Sykepleier og PhD-kandidat Heidi Lunde Elstad

Bruk av aktivitetsregistratorer for å måle fysisk aktivitet hos sykelig overvektige 14.11.2017 Are wearables helping?

14.11.2017 Are wearables helping? Hensikten med artikkelen var å gjennomgå publiserte studier på aksept og effekt av bærbare «devices» for å fremme fysisk aktivitet og vekttap

Resultater fra oversiktsartikkel Resultat: 13 aktuelle studier av 274 opprinnelig screenet 6 pre-post studier og 7 randomiserte studier Bærbare «devices» økte fysisk aktivitet og hjalp brukerne til å redusere vekt MEN: få studier, liten utvalgsstørrelse, kort intervensjonsperiode og usikker generaliserbarhet på funnene Flere studier med randomisert design, større utvalgsstørrelse og lengre intervensjonsperiode Studier som ser på gjennomførbarhet (feasibility) og effekter og å nå større deler av befolkningen (sosial ulikhet) 14.11.2017 Are wearables helping?

Bruk av aktivitetssensorer ved sykelig overvekt Personer som rekrutteres til denne type studier er ofte spesielt interessert i teknologi og/eller har et sterkt ønske om å bedre fysisk form Hva med dem som ikke melder seg frivillig til slike studier? 14.11.2017 Are wearables helping?

Tre aktivitetssensorer som prøves FitBit Zip (n=19) Klipes fast i belte/bh Fit Bit mobil applikasjon Skritt, kalorier, distanse Mål: 10.000 skritt/ dag Mio Fuse (n=18) Armbånd med pulssensor Mio Pai mobil applikasjon Skritt, kalorier, distanse, intensitet basert på puls personlig aktivitets intelligens (PAI) Mål 100 PAI poeng per uke Mio Slice (n=19) Armbånd med pulssensor Mio Pai 2 mobil applikasjon Skritt, kalorier, distanse, intensitet basert på puls personlig aktivitets intelligens (PAI) Mål 100 PAI poeng per uke 14.11.2017

Aktivitetssensorer Stor interesse for å delta i studien: 92 % var villig til å bruke sensor Grunnlag for intervjustudie: Pasienterfaringer med selv-monitorering av fysisk aktivitet 14.11.2017

Pågående prosjekt i PhD-løp Forskningsspørsmål: Hvordan opplever pasienter med sykelig overvekt under livsstilsbehandling nytten av å bruke aktivitetssensor? Hva skal til for å ta «pillen» fysisk aktivitet? Metode: Semistrukturert intervju av 30 deltakere Intervjuene er transkribert og analysene pågår 14.11.2017 Are wearables helping?

PCI-APP studien (sekundærforebygging etter PCI) PhD-kandidat/sykepleier Heidi Lunde Elstad

Bidragsytere

Målsettingen (PhD) Evaluere PCI-APP en ved å få tilbakemeldinger fra pasienter og andre brukere Vurdere effekten av PCI-APP en på hjertehelsen hos PCI- pasienter

12 200 PCI i Norge Kort sykehusopphold Quick fix «Jeg er reparert hurra!! (tror 2 av 3)»

Oppfølging av fastlege Ingen rutinemessige kontroller på sykehuset; noen kommuner har gruppebaserte kurs Ved hjelp av en samvalgs-app kan man enkelt og sammen ta interaktive valg i oppfølging av helse Hvorfor? Gi kunnskap og trygghet til å ta gode valg og motiveres til å endre livsstil og mestre endringen over tid

Samvalgsverktøy hva er det?

Hva er samvalg (shared desicion making)? Ved samvalg samarbeider pasient og helsepersonell om å treffe beslutninger om utredning, behandling og oppfølging, i den grad og på de måter pasienten ønsker. Pasienten får støtte til å vurdere alternativene, ut fra beste tilgjengelige kunnskap om fordeler og ulemper, og til å utforske egne verdier og preferanser

14.11.2017 Are wearables helping?

Helseministeren Pasienten i sentrum «Ingen beslutninger om meg, uten meg, er et godt prinsipp. En trend internasjonalt er det som kalles shared decision-making eller samvalg på norsk. Det betyr ikke at pasienter skal bestemme over leger, men kunne påvirke beslutninger som angår dem selv. Det skal det bli mer av. Det krever tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse og sykdom» http://morgenbladet.no/debatt/2015/pasienten_i_sentrum#.vozpuszozju Publisert: 6. februar 2015-4:01

Eksperter i Team (EiT) EiT er et obligatorisk emne for alle studenter på masternivå på NTNU (inkludert legestudie) Målet er å utvikle samarbeidskompetanse i tverrfaglige team Studentene velger et landsbytema som de interesserer seg for 25-30 studenter i hver landsby (4-5 grupper) Samarbeide om å utvikle et konsept eller et produkt «Digitale verktøy i oppfølging av kronisk syke» 14.11.2017 Are wearables helping?

BAKGRUNN Mange pasienter med fedme opplever at de får for lite oppfølging i etterkant av behandling, noe som gjør at de mister motivasjon og går opp i vekt. epuls er en app som registrerer daglig aktivitet basert på puls fra en pulsmåler slik at pasienten selv kan følge med på sin aktivitet. For å bidra til økt motivasjon inneholder også epuls øvelser i Mindfulness. Hjelp til en aktiv livsstil HVA ER PAI? PAI er en personlig aktivitets intelligens. Istedenfor å kun ma le skritt, vil PAI s revolusjonerende algoritme tolke pulsen og aktivitetsintensiteten din, og gi deg en score som viser hvor mye aktivitet du trenger for å leve et lengre og sunnere liv. Målet er 100 PAI på en uke. Høyere intensitet gir større uttelling. PERSONLIG OPPFØLGING epuls forenkler den personlige oppfølgingen gjennom en direkte deling av aktivitetsdata til din fastlege og eventuelle andre. Du kan selv velge hvem du vil dele aktiviteten din med. Eksperter i team 2017

EKSPERTER I TEAM 2017 Hvordan kan et digital verktøy som kartlegger aktivitets- og atferdsmønster være en helsefremmende tjeneste for pasienter med CFS/ME? Et verktøy som er med deg i jobben for å bli frisk Nyttig for å bli mer bevisst på hvordan situasjonen er og for lettere å forklare til f.eks lege Kunne definitivt tenke meg å bruke den! Synes det hadde vært veldig fint med en app som gjorde rede for min dagsform så jeg kunne fått mer oversikt. Har prøvd å lage skjemaer selv til å kartlegge formen min men de har lett blitt rotet bort eller glemt å fylle ut. En app ville gjort det mye lettere Ved bruk av MEdeg kan det gå kortere tid før en finner ut hvordan en skal få et best mulig liv med denne sykdommen Enklere å loggføre og planlegge i en app enn på papir 70.4% er villig til å bruke MEdeg regelmessig dersom den kan hjelpe dem å kartlegge sykdomsbildet Anne-Marthe Søvikhagen, Junjun Guo, Marie Haga, Lilli Bay, Hedvig Christoffersen og Vilde Skorstad Bondø

Oppsummering Vi trenger nye og innovative digitale verktøy for oppfølging av pasienter med kronisk sykdom De må testes ut for å undersøke om de er egnet for pasientgruppene de skal anvendes på Brukervennlighet Pasient Pårørende Helsepersonell Oppnår vi ønsket effekt med bruken av løsningene Nødvendig med følgeforskning knyttet til bruk av digitale løsninger 14.11.2017 Are wearables helping?

Takk for oppmerksomheten