Ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven SAR AS, Bergen

SAR AS, Bergen Simonsviken Næringspark Sjøkrigsskoleveien 15 5164 Laksevåg Oslo, 11.11.2013 Deres ref.: Karen Aanestad Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1872 Saksbehandler: Torunn Berg Ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven SAR AS, Bergen Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknaden om utslipp til sjø fra prosessanlegget fra SAR AS, Bergen. Vi har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Behandlingen av søknaden er plassert under gebyrsats 3, jf. forurensningsforskriften 39-4. Dette tilsvarer et gebyr på 52 300,-. Faktura ettersendes. Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Vi viser til: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, datert 22.2.2011 Resipientvurdering av Simonsviken, datert 31. mai 2011 Søknad om utslipp til vann, datert 27. oktober 2011 Søknad om nye avfallsfraksjoner, datert 28. februar 2013 Annen korrespondanse Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt dette brev. Tillatelsen gis med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra bedriften som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 flg. eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no, vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett www.miljodirektoratet.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Generelt om bedriften og søknaden SAR AS, Bergen, har etablert et anlegg for mottak, mellomlagring og behandling av farlig avfall fra offshoreindustrien. Anlegget ligger i Simonsviken Næringspark i Bergen kommune. Deres eksisterende tillatelse fra Miljødirektoratet inkluderer forbehandling og mottak, mellomlagring, håndtering og videreforsendelse av farlig avfall stykkgods. Bedriften søker om å endre aktiviteten til behandlingsanlegg for farlig avfall og søker også om utslipp til sjø fra prosessanlegget. Endringen i anleggsaktiviteten vil medføre at forbehandlet væske som i dag blir transportert til andre sluttbehandlingsanlegg, vil sluttbehandles og slippes til sjø etter rensing. Miljøpåvirkningen fra bedriften vil først og fremst omfatte utslipp av totalt organisk karbon, olje og tungmetaller til sjø. Saksgang Saken ble kunngjort i Bergens Tidende og Bergen Arbeiderblad, og ble sendt på høring til Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune som også er vannregionmyndighet, Arbeidstilsynet Vestlandet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Direktoratet for 2

Naturforvaltning, Havforskningsinstituttet, Bergen og Omland havnevesen, Kystverket, velforeninger og naboer. Vi har mottatt høringsuttalelser fra Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Havforskningsinstituttet, Bergen og Omland havnevesen, Kystverket, velforeninger og naboer. Etter innføring av nye avfallsstoffnumre for farlig avfall fra petroleumsvirksomheten har bedriften også søkt om behandling av avfall med nye avfallsstoffnumre. Dette er en presisering av gjeldende tillatelsene, og denne endringen har derfor ikke blitt sendt på høring. Søknad om ny tillatelse Bedriften skal motta og behandle oljeholdig vann fra offshoreindustrien. Avfallstypene som skal behandles er olje- og fettavfall, oljeemulsjoner, slopvann, prosessvann og vaskevann. Med slopvann menes en blanding av borevæske og/eller kompletteringsvæske og vann. Vaskevannet er vann som er brukt til rengjøring av transporttanker for boreslam, kompletteringsvæske og slopvann. Det søkes om etterbehandling og utslipp til vann av avfallsfraksjoner som SAR AS, Bergen allerede har tillatelse til å forbehandle ved anlegget. Mottatt væske testes for å vurdere om den kan behandles ved anlegget i Simonsviken. Væske som ikke kan behandles der vil bli mellomlagret på egnet tank og bli videresendt til et bedre egnet renseanlegg. Avfallet vil bli behandlet i et splitteanlegg hvor oljen blir skilt fra vannfasen. Utskilt spillolje selges videre til forbrenningsanlegg og oljeholdig slam vil bli omgjort til filterkaker i filterpresse og leveres til godkjent mottak. Bedriften har søkt om følgende utslippsgrensene til vann: Parameter Maksimal utslippskonsentrasjon (mg/l) Mengde per år (kg) Totalt organisk karbon (TOC) 1000 20 000 Totale hydrokarboner (THC)/olje 20 400 Krom (totalt) 0,1 2 Nikkel 0,5 10 Kopper 0,2 4 Sink 0,5 10 Arsen 0,05 1 Molybden 0,2 4 Kadmium 0,02 0,4 Tinn 0,2 4 Barium 0,5 10 Kvikksølv 0,005 0,1 Bly 0,1 2 Vanadium 0,5 10 Behandlingen gir et utslipp av 55 m 3 vann per døgn og 20 000 m 3 vann per år. 3

Prosessen vil ikke gi utslipp til luft. Væsker lagret på tank kan i visse tilfeller avgi lukt. Dersom SAR AS, Bergen mottar avfallsvann som inneholder stoff som kan avgi lukt vil luktfjernende kjemikalier bli tilført. Bedriften har tillatelse til å lagre stoffene nedenfor i anlegget i Bergen. I brev av 28. februar 2013 ble denne listen oppdatert etter endring i avfallsnumre for farlig avfall fra petroleumsbedriften. Mengde farlig avfall Type avfall Avfallsstoffnummer 1061 m 3 (maksimal mengde på lager for alle avfallstyper) 769 m 3 (maksimal mengde på lager for alle avfallstyper) EAL kode Olje- og fettavfall 7021 120112 130506 160708 Oljeholdige emulsjoner fra boredekk 7031 130802 161001 Oljebasert borevæske 7142 165071 Kaks med oljebasert borevæske 7143 165072 (inkludert slurrifisert kaks) Prosessvann, vaskevann 7165 161001 165073 Oljeemulsjoner 7030 161001 130802 Spillolje, ikke refusjonsberettiget 7012 130899 Oljeforurenset masse 7022 130899 Drivstoff og fyringsolje 7023 130899 165073 Organiske løsemidler uten halogen 7042 140603 Rengjøringsmidler 7133 070601 Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer 7144 161001 165073 Kaks med vannbasert borevæske 7145 165073 som inneholder farlige stoffer Organisk avfall uten halogen 7152 160508 165073 050109 500 tonn Farlig avfall stykkgods Den gjeldende tillatelsen gjelder også mottak, omemballering og videresending av inntil 3000 tonn farlig avfall stykkgods per år. Dette inkluderer de typene farlig avfall som er omfattet av kapittel 11 om farlig avfall i avfallsforskriften. Resipientforhold SAR AS, Bergen søker om utslipp til Simonsviken, som leder ut mot Byfjorden. Utslippet vil bli ført i eksisterende, nedgravd rørledning som munner ut i Simonsviken. Utslippspunktet ligger på ca. 20 m dyp, 45 meter fra land, og mottar fra tidligere utslipp fra forurenset grunn i Simonsviken næringspark. I tillatelsen er det satt krav om overvåking av vannforekomsten. I en sedimentanalyse fra Nygårdsviken/Simonsviken i 2000-2001 utført av Universitetet i Bergen, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, ble det funnet tungmetaller tilsvarende tilstandsklasse III, markert forurensning. Dette var en nedgang i konsentrasjon av tungmetaller og miljøgifter i sedimentene sammenlignet med tidligere undersøkelser. 4

Siste resipientvurdering av Simonsviken ble utført i 2011 av Ambio Miljørådgivning. Undersøkelsen viste at ved utslippskonsentrasjoner tilsvarende omsøkte utslippsgrenser vil nødvendig fortynning for å tilfredsstille tilstandsklasse II (god vannkvalitet) for tungmetaller og sum PAH oppnås en innen 100 200 m fra utslippspunktet. Ved en avstand på 1000 meter nedstrøms utslippet er fortynningen god nok for å tilfredsstille tilstandklasse I (bakgrunnsnivå) for alle parametere unntatt kvikksølv og bly. Denne vurderingen forutsetter at utslippskonsentrasjonene ligger på samme nivå som de omsøkte utslippsgrensene. I en undersøkelse utført av Multiconsult i 2008 ble kobber vurdert som det viktigste stoffet i bekkeutløpet. Det ble estimert at avrenning fra industriområdet tilfører Simonsviken ca. 10 kg kobber per år. Samlet årlig utslipp til resipienten er rundt 660 kg kobber via Holen renseanlegg. Avrenning fra Simonsviken næringspark er dermed en viss tilførselskilde for tungmetaller og PAH. Høringsuttalelser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ingen innvendinger mot søknaden under forutsetning av at nødvendige risiko- og konsekvensreduserende tiltak knyttet til brann og eksplosjonsfare ved inntak, lagring og håndtering av oljeholdig avfall implementeres på anlegget. Eventuelle farlige stoff som ligger under forskrift av 8. juni 2009 nr. 602, ønskes meldt inn til DSB dersom klassifiseringen viser at stoffet er meldepliktig. Bergen og omegn havnevesen (BOH) viser til at det er søknadsplikt etter havnelovens 27, 1 ledd for å gjennomføre tiltak i sjø, for eksempel ledninger på sjøbunnen. Naboer stiller spørsmål ved at etableringen skjer tett opptil et etablert friområde hvor det allerede foregår utslipp fra Holen renseanlegg. De mener at det er negativt med etablering i nærheten av et tettbygd område, og at bedriften bagatelliserer virkning av støy og forurensing knyttet til utvidet transport i konsekvensutredningen. Naboene viser til en bekymringsmelding som ble innsendt til Miljødirektoratet i 2011. Naboene etterlyser også grenser for luktfjerningsmidler og bindemiddelpolymer, og peker på at konsekvenser for utslipp til luft ikke er tilstrekkelig utredet. Naboene etterspør en utredning av alternative lokaliseringer samt en beskrivelse av forventet utvikling i området med utgangspunkt i at tiltaket ikke blir gjennomført. De påpeker at etableringen av bedriften kommer i konflikt med langsiktig arealdisponering i kommuneplanens arealdel samt Business Region Bergen (BRB) sine anbefalinger om at plasskrevende virksomheter flyttes ut av tettsteder, samt Bergen kommunes målsetning om på sikt å oppheve kostholdsråd for fisk i Byfjorden. Havforskningsinstituttet savner en nærmere redegjørelse for hva som er resultatet av renseprosessene i forhold til det store spekteret avfall som behandles i anlegget. Instituttet forventer at Miljødirektoratet sikrer at best mulig renseteknologi benyttes, og setter spesifikke krav til overvåking og dokumentasjon av utslippene. Instituttet viser til undersøkelser i Simonsviken fra perioden 2000 2001, da det ble registrert forhøyede verdier av organiske miljøgifter og metaller i sediment og blåskjell, samt undersøkelse fra 2004 der man fant at bunndyrfaunaen har dårlig økologisk status etter kriteriene i vannforskriften. Verdiene for miljøgifter i sediment fra 2002 ligger over grenseverdiene for god økologisk status for PAH. Havforskningsinstituttet anser det som 5

betenkelig å tillate nye utslipp i området. Instituttet ber Miljødirektoratet å pålegge bedriften om å fremskaffe dokumentasjon på dagens forurensningssituasjon i Simonsviken. Byrådet i Bergen kommune mener at hensynet til naboene og nær bebyggelse er en viktig utfordring. Området ved Simonsviken er allerede belastet med betydelig forurensing, noe som preger bunndyrfaunaen. I tillegg omfattes utslippsområdet av kostholdsråd for fisk. Selv om tiltaket isolert sett har liten eller helt lokal effekt, bør utslippene ses i sammenheng med den øvrige belastningen i området. Driftsområdet ligger nær bebyggelse. Selv om risikoen skulle være liten for at uønskede hendelser oppstår, kan det ikke utelukkes menneskelige feil. Hordaland fylkeskommune er bekymret for at utslipp fra bedriften kan forverre en allerede dårlig resipient, spesielt i forhold til tungmetaller. Resipientvurderingen konkluderer med at fortynningen på 1000 meter nedstrøms utslippet fra SAR-anlegget ikke tilfredsstiller tilstandsklasse I for tungmetallene bly og kvikksølv. Det er viktig å redusere tilførsel av tungmetaller og organiske miljøgifter med tanke på gjeldende kostholdsråd. Nye utslipp vil trolig ikke kunne forenes med målet i vannforskriften om å kunne nå standard miljømål for vannforekomstene. Fylkeskommunen er bekymret for at anlegget ligger tett opptil boligområder i forhold til eventuelle ulykker ved anlegget. Bedriftens kommentarer til uttalelsene Støy Driften av anlegget vil gi noe økning i transport av tyngre kjøretøy, men dette vil ikke medføre vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Trafikkøkningen knyttet til bedriften vil være beskjeden, med 10-15 transporter pr. dag og 2-4 båtanløp pr. måned. Lokalisering I konsekvensutredningen er det ikke krav om utredninger av alternative lokaliseringer. Det er derfor bedriften nå søker om å endre prosessen til å omfatte sluttbehandling på området der bedriften allerede er etablert. Området er regulert til industri, og i reguleringsprosessen må det antas at Bergen kommune har gjort nødvendige avveininger i forhold til nærområdene. Avfallsbehandlingen vil ikke medføre utslipp til luft, og konsekvenser for utslipp til luft som følge av driftsuhell, brann eller eksplosjon er tatt inn i tidligere risikovurderinger, og vil vurderes ved eventuelle endringer i driften ved anlegget. Rapporten fra Business Region Bergen (BRB) anbefaler at nye arealer for arealkrevende virksomheter av regional betydning må knyttes til knutepunkter og hovedtransportårene. Tiltaksområdet ligger nær skipsleden til Bergen havn. Som tiltakshaver for dette anlegget vil imidlertid SAR AS, Bergen etterstrebe at bedriften skal påføre beboerne i området minst mulig ubehag. Det vil derfor bli tatt initiativ til et forum for informasjonsutveksling mellom tiltakshaver og beboere. SAR AS, Bergen vil sikre at nødvendige tiltak for å redusere risiko knyttet til brann og eksplosjon blir implementert som en del av driften av anlegget Miljø Spredningsberegninger som er gjennomført for utslippene i den aktuelle resipienten viser at utslippene kun vil ha helt lokal påvirkning. Ved en avstand på 100 200 meter fra utslippspunktet vil fortynningen være så god at tilstandsklasse II (god vannkvalitet) oppnås for alle elementer som slippes ut. Vedrørende kostholdsråd for fisk, konkluderer konsekvensutredningen med at utslippene 6

ikke vil medføre akkumulering av miljøgifter, endringer i artsmangfold eller forringe vekst- og levevilkår for fisk, fugl eller andre marine bestander eller populasjoner. Et leveområde for andefugl i sjøområdene utenfor tiltaksområdet er vurdert å ha liten verdi. Ingen viktige leveområder for fisk er registrert her. Tiltaket i seg selv vil ikke medføre utslipp til luft, og utslipp til vann vil ikke føre til at tilstandsklassen i resipienten blir forverret. Spredningsberegninger som er gjennomført viser at påvirkninger i sjø vil være av helt lokal karakter, og at utslippene ikke vil forringe økologisk status. Risikoanalysen viser at sannsynligheten for at uønskede hendelser som får negative konsekvenser for nærmiljøet skal skje, er svært liten. Det bør være et kommunalt ansvar å følge opp utviklingen etter tidligere forurensninger i Simonsviken. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11 femte ledd. I behandlingen av søknaden har Miljødirektoratet blant annet vurdert den samfunnsmessige nytten av virksomheten ved SAR AS, Bergen sammen med de miljømessige ulemper, og har etter en helhetsvurdering funnet å kunne gi tillatelse til den omsøkte virksomheten etter forurensningsloven. Rent samfunnsmessig har vi sett på at SAR AS, Bergen tar hånd om farlig avfall og bidrar til økt verdiskapning for stoffer som ellers er skadelig for naturen. Bedriften gir om lag 20 arbeidsplasser i Bergen kommune. Miljødirektoratet har sett at markedet for behandling av oljeboringsavfall er presset på grunn av høy aktivitet offshore. Dette kan medføre uheldige konsekvenser i form av ulovlig mottak og lagring av avfallet. Miljødirektoratet ser det derfor som positivt at bedrifter som allerede har tillatelse til å ta imot og forbehandle avfall fra offshoreindustrien også etterbehandler farlig avfall. Endringen i tillatelsen åpner opp for dette. Flere høringsinstanser har kommentert anleggets beliggenhet. Vi har i vår vurdering lagt til grunn at området er regulert til industri, og har gjort våre vurderinger basert på denne tilnærmingen. Endringens karakter vil ikke påvirke støynivået nevneverdig, og gjeldende støygrenser er derfor videreført. Det er også tatt hensyn til sikkerhet, og det stilles i tillatelsen krav til risikoanalyser og etablering av beredskap. Ut i fra den kunnskap vi nå sitter på mener vi ikke at den omsøkte endringen vil gi vesentlige ulemper eller irreversible negative konsekvenser for miljøet. Konsekvensutredningen viser at tiltaket i seg selv ikke vil medføre utslipp til luft, men at luktfjerningsmidler kan benyttes ved behov. Vi har ikke satt opp noen grenseverdi for disse, men krever begrenset bruk jf. kap.6 i tillatelsen, samt innrapportering av målinger. Konsekvensutredningen konkluderer med at utslipp til vann ikke vil føre til tilstandsklassen i resipienten blir forverret, at utslippene ikke vil medføre akkumulering av miljøgifter eller føre til endringer i artsmangfold. Utslippet vil komme som et tillegg til en allerede forurenset resipient, noe vi har tatt hensyn til i saksbehandlingen. Vi har fastsatt strengere utslippsgrenser enn det bedriften har søkt om. Etter vår vurdering er teknologien på plass for å rense ned til dette nivået. I 7

tillegg har vi satt strengere utslippsgrenser for noen parametere; kvikksølv og bly. Dette er gjort på bakgrunn av dårlig kvalitet hos resipienten på disse parameterne. Våre vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår er utdypet nedenfor: Utslipp til vann Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster og inndeler vannforekomster i fem tilstandsklasser. Miljømålene i vannforskriften 4-6 går ut på at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse og forberedes med mål om å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Dersom utslippet skulle føre til at vannforekomsten i Simonsviken endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt jf. vannforskriften 12. Utslippsgrensene er satt ut fra en vannmengde 55 m 3 renset vann per døgn og 20 000 m 3 renset vann per år. I tillatelsen gis det utslippsgrenser for krom (total), nikkel, kvikksølv og bly. Alle disse stoffene står på Miljødirektoratets prioriteringsliste, mens nikkel, kvikksølv og bly også er prioriterte miljøgifter under vannforskriften. Felles for disse stoffene er at de er giftige for det marine miljøet og kan akkumuleres i næringskjeden. Kvikksølv og kadmium er ansett for å være de mest giftige tungmetallene. Vi har satt to ulike grenseverdier for utslipp til vann i tillatelsen, en grense for konsentrasjon, målt i mg/l, og en grense for total mengde sluppet ut, målt i kg/år. Konsentrasjonsgrensen er satt som en korttidsgrense med gjennomsnitt pr døgn. Totalmengden for utslipp er satt noe strengere slik at bedriften ikke kan ha maksutslipp gjennom hele perioden. En redusert utslippsstrøm skal medføre tilsvarende reduksjon i utslippet (jf. punkt 2.3). Øvrige detaljer omkring målingene skal framgå av bedriftens måleprogram, jf. tillatelsens punkt 13.2. Vi har ikke satt utslippsgrenser for tinn, molybden, sink, arsen, kadmium, barium og vanadium i endret tillatelse. Disse utslippene er tatt ut enten fordi de ikke er prioriterte stoffer (jf. vannforskriften og tillatelsen, vedlegg 1), eller fordi utslippet er så lite at det vurderes til å ha mindre miljømessig betydning. Vi minner om at dere har plikt til å redusere forurensning så langt som mulig, jf. tillatelsen pkt. 2.3. Alle utslipp av miljømessig betydning skal inngå i bedriftens utslippskontroll, måleprogram og den årlige egenkontrollrapporteringen, jf. tillatelsen pkt. 13.1, 13.2 og 13.6. I tillegg har vi endret pkt. 13.1 i tillatelsen til å omfatte måling og rapportering av komponenter som normalt vil være tilstede i avløpsvann fra bedriften. Det innebærer blant annet at dere må rapportere på flere stoffer i tabellen for årlige utslipp til vann enn de det er satt utslippsgrenser for. Utslippskomponent Utslippsgrenser Konsentrasjonsgrense mg/l (døgnmiddel) Langtidsgrense kg/år Totalt organisk karbon (TOC) 1000 20 000 Olje 20 400 Krom (treverdig) 0,05 0,75 8

Nikkel 0,1 4,5 Kvikksølv 0,003 0,05 Bly 0,025 0,4 Vi har vurdert de omsøkte utslippsgrensene opp mot utslippsgrensene i tillatelsen og det vi vurderer til å være best tilgjengelige teknikk (BAT) for denne typen virksomhet. Samlet vurdering av utslippene Det søkes om utslipp til Simonsviken. Det ligger ingen verneområder eller verneverdige områder innenfor influensområdet. Spredningsberegninger i resipientvurderingen viser at påvirkninger i sjø vil være av lokal karakter, og at utslippene ikke vil forringe økologisk status. Resipienten vurderes i dag med dårlig økologisk status på noen parametere, og dette er hensyntatt i utslippskravene. Konsekvensutredningen konkluderer med at utslippene ikke vil medføre akkumulering av miljøgifter, føre til endringer i artsmangfold eller forringe vekst- og levekår for fisk, fugl eller andre marine bestander eller populasjoner. Dette betyr at utslippet ikke vil medføre at resipienten endrer tilstandsklasse eller økologisk status. I et av høringsinnspillene ble det etterlyst krav fra Miljødirektoratet om dokumentasjon på dagens forurensningstilstand. I gjeldende tillatelse er det krav om at bedriften skal overvåke effekter av utslippene til vann og sedimenter i henhold til et overvåkingsprogram. Krom, arsen, kvikksølv og bly er miljøgifter som står på Miljødirektoratets prioriteringsliste, og alle prioriterte miljøgifter skal reguleres med utslippsgrense i tillatelsen så lenge utslippene ikke er så små at de vurderes til ikke å være av miljømessig betydning. Det årlige utslippet av arsen er beregnet til ca. 1 kg. Vi vurderer utslippet til ikke å ha miljømessig betydning, og vi setter derfor ikke en spesifikk grense for arsen i tillatelsen. Vi presiserer at dersom utslippet av arsen øker ut over det som lå til grunn da søknaden ble behandlet, må dere søke om dette. Treverdig krom er betydelig mindre giftig enn seksverdig krom. Vi har vurdert det som sannsynlig at størsteparten av kromutslippet vil ligge på treverdig form og har derfor satt grense for treverdig krom i tillatelsen. Vi vurderer at utslippet av krom sannsynligvis fortynnes raskt i resipienten til konsentrasjoner under effektgrense. Dersom dere har utslipp av seksverdig krom må dere søke spesifikt om dette. Nikkel, kvikksølv og bly er prioriterte miljøgifter under vannforskriften. Gjennomsnittsverdien for miljøkvalitetsstandard (EQS) i kystvann for nikkel, kvikksølv og bly er henholdsvis 20 µg per liter, 0,05 µg per liter og 7,2 µg per liter. I tillegg er det en maksimumverdi for kvikksølv på henholdsvis 0,07 µg per liter. Basert på deres utslipp av nikkel, kvikksølv og bly ligger konsentrasjonene i utslippet på henholdsvis 100 µg per liter, 3 µg per liter og 25 µg per liter og vil ved utslippspunktet ligge over EQS, men vil antagelig raskt fortynnes til EQS. I ny tillatelse har vi satt strengere konsentrasjonsgrenser for TOC og olje, men har ikke satt strengere langtidsgrenser. Disse stoffene brytes raskt ned, akkumulerer ikke. Vi anser derfor at de ikke vil belaste miljøtilstanden hos resipienten. 9

I ny tillatelse er utslippsgrensene til vann satt ut fra hva vi vurderer som best oppnåelig teknikk for denne type virksomhet. Vi vurderer at det totale utslippet fra bedriften vil gi en liten effekt på vannforekomsten. Utslippene skal ikke gi negative påvirkninger av den aktuelle resipienten slik at tilstandsklassen eller økologisk status endres. Vi vurderer at utslippene fra driften av anlegget ikke vil medføre at marine bestander blir endret eller at utslippene påvirker resipienten. Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap jf 8 eller dersom dette ikke finnes, på "føre var-prinsippet" jf 9. Man skal også ta hensyn til samlet belastning jf 10, og bruk av miljøforsvarlige teknikker jf 12. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Ifølge Naturbase ser det ikke ut til å være spesielt sårbar natur, vernede områder eller lignende i nærheten av virksomheten. Området er regulert til industriformål og med de utslippene det gis tillatelse til forventer vi ikke at økningen vi gir tillatelse til skal føre til endringer i artsmangfold eller forringelse av vekst- og levevilkår for fisk, fugl eller andre marine bestander eller populasjoner. Vedtak I det følgende er punktene i tillatelsen som endres i dette vedtaket: Pkt 1.1 Rammer for virksomheten Vi endrer rammer for tillatelsen og gir tillatelse til utslipp til vann Pkt 1.2 og 1.3 Mengder og typer avfall som kan lagres og behandles Bedriftens tillatelse endres fra forbehandling av farlig avfall til behandling av farlig avfall Pkt 3.2 Behandlingsmåter Bedriftens tillatelse endres fra forbehandling av farlig avfall til behandling av farlig avfall og bedriften får tillatelse til utslipp til vann Pkt 5.1 Utslippsbegrensninger Vi har satt grenseverdier for utslipp av TOC, olje, krom (treverdig), nikkel, kvikksølv og bly i tråd med hva som er BAT for denne type virksomhet. Den maksimale årlige utslippsgrensen til vann er satt ut fra en vannmengde på 20 000 m 3 Pkt 5.6 Mudring Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Pkt 11 Avfall fra driften av anlegget 10

Bedriften plikter å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten og å begrense innholdet av skadelige stoffer i avfall. Avfallshåndteringen skal skje i overenstemmelse med forurensningsloven, herunder avfallsforskriften. Pkt 12.5 Rapportering om beredskap Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av Miljødirektoratet. Pkt 13.1. Utslippskontroll Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til vann, samt støy i omgivelsene. Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning. Vi har i tillegg omfattet de tilleggskomponentene som det ikke er satt grenseverdier for i måleprogrammet Pkt 13.2. Måleprogram Når bedriften utarbeider måleprogrammet, skal den vurdere usikkerhet i målingene, og velge prøvetakingsfrekvenser som gir representative prøver Pkt 13.3. Kvalitetssikring av målingene Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret Pkt 13.4 Endring i utslippskontroll Bedriften skal vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinn i målingene Pkt 14 Overvåking av vannforekomsten Bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til Simonsviken i henhold til et overvåkingsprogram. Pkt 15 Undersøkelser og utredninger Bedriften skal vurdere miljøpåvirkningen av utslippet til sjø. Pkt 17 Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Miljødirektoratet så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. Pkt 18. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Andre krav i tillatelsen Nye avfallsstoffnumre for farlig avfall og innføring av EAL-koder i tillatelsen Miljødirektoratet sendte 7. desember 2012 ut brev med informasjon om nye avfallsstoffnumre for farlig avfall fra petroleumsvirksomheten, og vi har oppfordret bedrifter til å søke om endring av tillatelsen som følge av dette. SAR Bergen har søkt om å endre tillatelsen til å omfatte de nye avfallsstoffnumrene 7031,7142,7143,7144 og 7145. 11

Disse avfallstypene er tilsvarende de avfallstypene bedriften allerede har tillatelse til å håndtere, og Miljødirektoratet har derfor vurdert at disse kan inkluderes i tillatelsen. Vi har inkludert alle de de nye avfallsstoffnumrene i punkt 1.2 og 1.3 i tabellene med oversikt over mengder og typer avfall som bedriften kan behandle og lagre. Konklusjon Vi gir tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Vi gir tillatelse til mottak, mellomlagring og behandling av spesifikke typer avfall. Vi gir tillatelse til utslipp av 20 000 m 3 renset vann per år, som følge av en endring fra forbehandling til behandling av farlig avfall. I tillatelsen stiller vi krav for mottakskontroll, lagring av avfallet, krav til kompetanse, støy, miljørisiko og beredskap. Ved fastsettelse av de krav som denne tillatelsen omfatter, anser Miljødirektoratet det som lite sannsynlig at den omsøkte virksomheten vil gi spesielle ulemper for miljøet, eller føre til negative virkninger for andre samfunnsinteresser i nærområdet. Vedtaket er basert på en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold. Vår vurdering og kravstilling er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikk (BAT), jf. forurensningsloven 2 nr. 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg som implementerer rådsdirektiv 91/61/EF (IPPC direktivet). Vilkårene i denne tillatelsen er gitt i samsvar med vår vurdering av hva som må anses som BAT for SAR AS Bergen. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Vilkår i tillatelsen Rapportere om beredskap for akutt forurensning 1. mars 2014 12.5 Utarbeide/oppdatere måleprogram for utslipp 1. mars 2014 13.1 Utforme overvåkingsprogram for vann 1. mars 2014 14 Vurdere miljøpåvirkning av utslipp til sjø 1. mars 2014 15.1 Vurdere tilstandsform i utslippet av krom til sjø 1. mars 2014 15.1 Varsel om gebyr Vi viser til forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling. Ut fra opplysninger som bedriften har gitt i søknaden, er saken foreløpig plassert under gebyrsats 3, som tilsvarer et gebyr på 52 300,- for saksbehandlingen iht sats 3 for nye tillatelser i forurensningsforskriften 39-4. Dersom saksbehandlingen medfører en ressursbruk betydelig utover det som er lagt til grunn for varslet gebyrsats kan Miljødirektoratet øke gebyret. Vi fastsetter endelig gebyrsats og ettersender faktura når saken er ferdigbehandlet. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. 12

Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Torunn Berg overingeniør Vedlegg: Ny tillatelse - SAR AS, Bergen 13