REDNINGSHELIKOPTERSAKEN

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhets skriv 6 7. oktober 2004 Stevning til Oslo Tingrett Aircontactgruppen AS har ved sin prosessfullmektig Advokatfirmaet Schjødt AS levert en stevning til Oslo Tingrett i slutten av forrige uke. Staten v/justisdepartementet saksøkes for brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Påstanden er som følger: 1. Staten er uberettiget til å utøve opsjon vedrørende kjøp av redningshelikoptre fra NH Industries SARL (NHI). 2. Staten v/justisdepartementet pålegges å erstatte saksøkerens saksomkostninger. Fremtidens helikopter på vei til Norge Norsk Helikopter på Sola blir første norske selskap som tar i bruk det toppmoderne Sikorsky S-92 helikopter, melder Stavanger Aftenblad 14. september 2004. De to første helikoptrene av den nye typen ventes å lande ved selskapets hovedbase på Stavanger lufthavn henholdsvis rundt 15. desember og 5. januar neste år, opplyser administrerende direktør Ivar Eie i Norsk Helikopter. Maskinene vil bli satt inn i personelltransport i Nordsjøen, og de vil fly daglig mellom Bergen og oljeinstallasjoner i Tampen-området, inkludert oljefelt som Statfjord, Gullfaks og Troll. Jomfruturen vil finne sted 15. januar 2005. Luftfartsrådgiver Erling Munthe-Dahl i Statoils flysikkerhetsseksjon sier at innføringen av Sikorsky S-92 blir et stort skritt fremover med hensyn til komfort og sikkerhet for oljearbeiderne. Statoil ga tidlig uttrykk for at selskapet ønsket S-92 som fremtidig helikopter på norsk sokkel. S-92 har bedre plass, er hurtigere, er mer stillegående, har mindre vibrasjoner og regnes for å være sikrere enn dagens helikopterflåte. Statoil vil også ta i bruk en tredje S-92 med base i Kristiansund i løpet av våren. Dette helikoptret og ytterligere to S-92 tilhører CHC Helikopter Service på Sola. De to sistnevnte CHC-maskinene skal fly for Hydro fra Bergen. Dette betyr at totalt fem Sikorsky S- 92 vil operere i Nordsjøen fra neste år. Salgssjef John P. Donahue i Sikorsky opplyste under et seminar i forkant av Sola-konferansen at selskapet inntil da hadde mottatt bestillinger på 60 S-92 fra sivile og militære kunder. Norge ønsker å anskaffe dedikerte helikoptre til spesialoperasjoner Tidligere Generalinspektør for luftforsvaret, Tomas Collin Archer, uttaler til Flight International i septemberutgaven, at Norge ønsker å anskaffe inntil 6 maskiner dedikert til spesial operasjoner. Dette kommer i tillegg til de 14 maskinene forsvaret har anskaffet til fregatter og Kystvakt. Maskinen forsvaret ønsker å anskaffe til dette formål er NH90 og maskinene ønskes operative fra 2009. Nye redningshelikoptre er av Stortinget forutsatt anskaffet i perioden 2008-2010. Forsvaret har tidligere hevdet at redningshelikoptrene skal ha kapasitet til å støtte spesialoperasjoner og således må ansees å være en militær anskaffelse. Forsvaret hevdet da at anskaffelsen av egne helikoptre til spesialoperasjoner først ville komme i 2015. Sett i lys av at Norge nå ønsker egne helikoptre til spesialoperasjoner samtidig som nye redningshelikoptre fases inn, er vi av den oppfatning at forsvarets argumenter til hvorfor anskaffelsen av redningshelikoptre må skje på militære premisser er blitt betydelig svekket. 1 av 5

Produksjonsmodellen av S-92 i tjeneste Sikorsky Aircraft Corporation, Connecticut, meldte den 23. september 2004 at det første helikoptret av produksjonsmodellen av S-92 i løpet av et par dager ville ankomme sin nye hjemmebasen hos Petroleum Helicopters Inc.(PHI) i Lafayette, La. Maskinen vil bli satt inn i offshore-tjeneste i Mexico-gulfen. Sikorsky S-92 er et revolusjonerende luftfartøy, det mest teknologisk avanserte og sikreste helikopter i verden, uttalte lederen av PHI Al A. Gonsoulin i forbindelse med begivenheten. -Vi er svært fornøyd med S-92 på grunn av det fremragende sikkerhetssystemet, rekkevidde, nyttelast, kabinstørrelse og lave driftskostnader, fortsatte han. Den andre S-92 som selskapet skal motta vil bli levert i oktober. Planen er at Sikorsky skal levere 18 S-92 i løpet av 2005. Personlige tillegg til redningsflygere på Sola De ansatte ved 330 skvadronen på Sola har vunnet første runde i lønnskampen de har ført mot Forsvarsstaben, men neste år kan det bli nytt kaos, melder Avisa Nordland 23. september 2004. Som nevnt i forrige nummer av Aircontactgruppens Nyhetsbrev, var det innføringen av tilstedevakt eller 15.minutters beredskap døgnet rundt, på Sola, som skapte striden. For å få til dette har Forsvarsstaben laget en meget kreativ løsning som i neste runde kan utløse en ny krig internt i redningstjenesten og resten av Forsvaret, påpeker avisen. Hver enkelt ansatt på Sola har fått et personlig tillegg på 15.000 kroner i måneden, eller 180.000 kroner i året, for å sikre rekrutteringen og beholde den verdifulle kompetansen som finnes ved avdelingen, opplyser Forsvarsstaben. Faktum er at redningstjenesten har rekruttert folk ved hjelp av lugubre lønnsavtaler som vi ikke kunne ha stående, uttaler en representant for staben, men nå har vi fått et opplegg med lovlige navn og betegnelser, selv om de ansatte stort sett får beholde sin tidligere avlønning, avslutter han Dette opplegget kan imidlertid sette i gang en voldsom strid ved de andre basene i Bodø, Banak, Ørland og Rygge. Det personlige tillegget på 15.000 kroner er nemlig uløselig knyttet til at man har innført tilstedevakt. Det er på ingen måte sikkert at et slikt opplegg vil bli etablert på de andre basene fra neste år, for det er uklart om det vil bli lagt inn penger på neste års statsbudsjett som sikrer et slikt opplegg. Fra nyttår kan det derfor oppstå uro og ny lønnskamp på fire nye baser. Saken stopper heller ikke der fordi Sola-avtalen er så god at andre avdelinger i Forsvaret kan ha lyst til å kreve det samme. Forskjellsbehandling har aldri vært populært verken i Forsvaret eller andre statlige etater. Ingen midler til utvidelse av tilstedevakt på statsbudsjettet Det er ikke lagt in midler i forslag til neste års statsbudsjett for å opprette tilstedevakt ved andre baser enn Sola, men Justisdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Dette skjer normalt i mai måned. Departementet uttaler at det gjenstår noen utfordringer for å finne en formålstjenlig modell for tilstedevakt. De erfaringer som nå er opparbeidet ved at tjenesten er igangsatt på Sola er viktige for det videre arbeidet med opprettelse av tilstedevakt. Det vil bli lagt vekt på at opprettelse av tilstedevakt kan skje uten at dette medfører unødvendige midlertidige kostnader i en oppstartperiode. 2 av 5

Ingen penger til å utøve opsjon I forslag til statsbudsjett for neste år heter det at Regjeringen vil legge til grunn kravspesifikasjonen anbefalt av Helikopterfaglig Forum (HF) i det videre arbeidet med fremtidig anskaffelse av redningshelikoptre operert av Forsvaret. På bakgrunn av HFs innstilling vurderer Regjeringen om anskaffelsen skal skje ved at den eksisterende opsjonen på NH90 skal reforhandles eller om det skal iverksettes en ny anskaffelsesprosess i markedet. I anledning av den foreliggende opsjonen ble den norske Regjering i oktober 2003 innklaget til EFTA Surveillance Authority (ESA). I denne forbindelse er vedståelsesfristen på den eksisterende opsjon forlenget til 1. februar 2005. Regjeringen vil avvente ESAs rettslige vurdering før det tas endelig stilling til anskaffelsesstrategien, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Helsetilsynet gransker 330 skvadronen Statens helsetilsyn skal granske om 330 skvadronen på Ørland bryter taushetsplikten og krenker personvernet når den gir bilder fra redningsaksjoner til media, melder NRK Trøndelag den 20. september 2004. En ambulansesjåfør i Stjørdal stiller seg svært kritisk til at skvadronen etter en redningsaksjon i Stjørdal, hvor en 15 år gammel jente var savnet i fire døgn, tok bilder som ble vist frem i media. Ambulansesjåføren peker på at hun har hatt store problemer i forbindelse med forsvinningen og at hun er lett gjenkjennelig mens hun ligger på en båre og senere befinner seg inne i helikoptret. Ambulansesjåføren mener at 330 skvadronen ukritisk pøser ut bilder fra redningsaksjoner uansett utfall. Han tror heller ikke at pasienter eller pårørende blir spurt om samtykke. Skvadronens medisinske leder på Ørland, sier at de har klare regler om ikke å filme personer slik at de kan identifiseres, men han medgir at pasienter og pårørende ikke alltid blir spurt om samtykke. Den medisinske lederen ønsker derfor en prinsipiell debatt rundt dette, og har bedt Statens helsetilsyn vurdere om 330 skvadronen bryter taushetsplikten i slike tilfeller. En rådgiver i tilsynet er kritisk til billedbruken. Vi mener at dette i utgangspunktet er ugreit, og spesielt dersom det ikke er innhentet samtykke, uttaler han. Florøbase i 2006 I forslag til statsbudsjett for 2005 opplyses det at det skal opprettes en sivil redningshelikopterbase i Florø. Drift av basen vil bli utlyst som en konkurranse i EØS-området. Justisdepartementet arbeider med forberedelse av anbudsgrunnlaget for utlysning med sikte på at oppstart av tjenesten kan skje så tidlig som mulig i 2006. Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget legges det vekt på at kravene til den sivile redningshelikoptertjenesten ved basen i Florø blir slik at den blir sammenlignbar med den tjenesten som utføres av Luftforsvarets 330 skvadron på de øvrige redningshelikopterbasene. Det vurderes også i hvilken grad tjenesten ved redningshelikopterbasen i Florø kan samordnes med andre lignende helikoptertjenester i området for å få en best og mest mulig effektiv tjeneste for befolkningen. Basen i Florø vil få døgnkontinuerlig tilstedevakt (15-minutters beredskap) fra oppstart. Det er lagt inn tilstrekkelige økte bevilgninger på budsjett for å få gjennomført anbudsprosessen i 2005. 3 av 5

Vil flytte oljetrafikk fra Bergen til Florø Firdaposten melder 21. september 2004 at Statoil, CHC Helikopter Service og Danish Air Transport (DAT) ønsker å overføre 5000 helikopterpassasjerer til og fra Nordsjøen fra Bergen til Florø. Det har i den senere tid foregått en omfattende møtevirksomhet om saken. DAT har bestemt å legge ned den daglige flygingen mellom Bergen og Stavanger. I stedet legger selskapet opp til en sjette avgang mellom Florø og Bergen for å yte enda bedre service til offshorenæringen. Statoils mål er å overføre en daglig helikopteravgang fra Bergen til Florø. Dermed får CHC Helikopter Service en bedre utnyttelse av kapasiteten til sitt nye helikopter i Florø som i dag flyr fire flyginger to dager i uken og tre flyginger de øvrige dager. Den nye redningsbasen i Florø vil gi trygghet for disse flygingene. Kystpartiet vil ha bedre redningstjeneste Under årets trontaledebatten 4. oktober tok stortingsrepresentant Steinar Bastesen opp behovet for en mer effektiv redningshelikoptertjeneste. Han er helt på linje med Helikopterfaglig Forum som understreket betydningen av høy fart, lang rekkevidde og stor kapasitet til å ta opp overlevende. Rekkevidden som Bastesen antyder er noe i lengste i forhold til hva som i dag er teknisk mulig, men poenget er at norske myndigheter bør satse på tilgjengelig materiell med best mulig aksjonsradius osv. I følge referatet sa Bastesen følgende: -Kystpartiet vil ha en bedre redningstjeneste på havet. Og jeg er vel den eneste på Stortinget som har vært utsatt for å bli heist av redningshelikopter. Jeg vet at det trengs. Det nytter ikke om man har hundre helikoptre som snur ved 500 nautiske mil, når man ligger 700 nautiske mil ute i havet. Da er ett helikopter nok, da nytter det ikke med hundre helikoptre. Det beste må være å få de helikoptrene som har stor rekkevidde, høy fart og stor kapasitet. Det er de regler som er i Europa. Vi skal 30 år fram i tid. Spilleautomater helikopterredning finansierer Det finske "Innenriksministeriet" opprettet i juni 2003 en arbeidsgruppe som skulle utrede hvilken lovgivning og hvilke forvaltningstiltak som var påkrevet for å organisere og finansiere lege- og redningshelikoptervirksomheten på en effektiv måte. Gruppen leverte sin rapport 20. januar 2004 og foreslår en samvirkemodell som basis for et nytt opplegg. Det foreslås at utgiftene ved flyvirksomheten i fremtiden hovedsakelig skal finansieres gjennom bidrag fra spilleautomater. Helsedelen av virksomheten forventes dekket av statens tilskudd til helsedistriktene. En spesiell bevilgning fra Innenriksdepartementet skal ta seg av utgiftene ved rednings- og leteaksjoner. Samvirket skal foregå gjennom foreninger som opprettes på lokalt nivå. Frivillig innsamlingsvirksomhet skal utgjøre en andel av finansieringen. Helikoptervirksomheten foreslås komplettert med de eksisterende offentlige rednings- og helsetjenester. Behovet for helikoptre antas totalt å være høyst åtte. I slutten av 2003 fantes det seks sivile lege- og redningshelikopterbaser i Finland, plassert i Sodankylä, Varkaus, Vanda. Åbo, Vasa og Uleåborg. Arbeidsgruppen har beregnet utgiftene for de seks basene i 2005 til å bli på til sammen nesten 14 millioner euro. Den andel av flyvirksomheten som skal dekkes ved hjelp av inntekter fra spilleautomater blir på rundt 60%. Helsedelen utgjør omtrent en fjerdedel av totalkostnadene, dvs. ca. 3,6 millioner euro. 4 av 5

Innenriksdepartementets del vil bli på ca. 1 million euro, og innsamlingsvirksomhet vil stå for 0,9 millioner euro. Private bidrag, spilleautomater og lignende har også i Norge spilt en stor rolle for virksomheten til flere redningsorganisasjoner, f. eks Norges Røde Kors, Redningsselskapet, Norsk Luftambulanse osv. Med vennlig hilsen Aircontactgruppen AS, representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation Total sivilisering av helikopterredning i Sverige? Det vil trolig bli betydelige nedskjæringer i det svenske forsvarsbudsjettet til neste år og i årene som kommer. Konsekvensene vil bli nedlegginger av mange virksomheter, blant annet flere av flyvåpenets helikopterbaser. Forsvarets engasjement i redningshelikoptertjenesten, med tre baser, kan bli sterkt rammet. I dag drives to baser av et sivilt selskap, men i fremtiden kan det bli aktuelt å sivilisere hele tjenesten, melder TV4 og Sveriges Radio. En sentral person i Forsvarets helikoptervirksomhet, oberst Mats Westin, foreslår derfor at Forsvarets 10 Super Puma helikoptre overføres til et nyopprettet sivilt, statlig eid, flyselskap som tar seg av redningstjenesten i hele Sverige. Til og med den militære flyredningen kan være en del av ansvarsområdet for et slikt selskap. Westin mener et slikt opplegg absolutt er realistisk og lar seg gjennomføre. Han viser til at de nevnte helikoptrene også i dag stort sett brukes innen redningstjenesten. Den øverste ansvarlige statlige myndighet og koordinator for svensk redningshelikoptertjeneste er Sjöfartsverket. I en slik sivil modell antas det at Forsvarets piloter i stor grad vil følge med. 5 av 5