Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 15.08.2017 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 15.08.2017 Sakliste Utvalgssaksnr PS 14/17 Innhold Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun - Hild Inger Strand Moen Steinar Lyngstad/sign. Leder Ingvill Dahl/sign. sekretær
Sakliste Utvalgssaksnr PS 14/17 Innhold Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun - Hild Inger Strand Moen
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2017/6494-2 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun - Hild Inger Strand Moen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 14/17 15.08.2017 Administrasjonssjefens innstilling I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Hild Inger Strand Moen tillatelse til bruk av bil for transport av varer og utstyr mellom Fossbrenna og Setertun i forbindelse med feiring av 50-års dag. Det settes følgende vilkår: Inntil 1 tur/retur fredag 19.08.2017 Inntil 1 tur/retur lørdag 20.08.2017 Transporten skal foregå på turvegen Det skal tas hensyn til turgåere Skade på terreng og turveg skal unngås Eventuelle påførte skader på terreng og tursti må utbedres for søkers regning Hjemmel for vedtaket er:
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 14.08.2017 Søknad om kjøring av bil/4-hjuling til leid hytte S 15.08.2017 Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun - Hild Inger Strand Moen Hild-Inger Strand Moen Saksopplysninger Hild Inger Strand Moen søker om å bruke bil for kjøring av matvarer og utstyr til Setertun i forbindelse med feiring av 50-års dag fra 19. til 20. august. Det skal kjøres på opparbeidet tursti fra Fossbrenna til Setertun i Namsos, en distanse på ca. 1 km. Det søkes om å kjøre 1 tur/retur den 19.08.2017 og 1 tur/retur den 20.08.2017. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan forskriften skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Motorferdselssaker skal også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8 12 med tanke på skade på naturmiljøet.
Vurdering Selv om det skal kjøres på en godt opparbeidet tursti som bærer preg av å være en veg er dette etter definisjonen i motorferdselloven å regne som barmarkskjøring i utmark. Formålet vurderes å tilfredsstille krav til særlig behov, ikke turkjøring og vurderes til vanskelig å kunne dekkes på annen måte. Riktignok er det mulig å bruke vogn, tralle e.l, men dette kan være noe tungvint. Mulighetene for terrengskader er små, siden det skal kjøres på et solid opparbeidet underlag. På den annen side er dette et viktig turområde for Namsos, noe som tilsier at motorferdsel ikke bør forekomme. Faren for at det skal utarte seg en praksis med mer kjøring til Setertun, er til stede. Men vi har gitt tillatelse til tilsvarende transport her tidligere når det har vært klare behov, og vi ser ikke at omfanget av dette har økt. Kjøring på opparbeidet sti der det ferdes mye folk tilsier ikke at tiltaket er til skade for naturmiljøet. Naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten grad ha betydning for tiltaket. Konklusjon: Det bør kunne gis tillatelse til å kjøring i det omfang det søkes om. Det må tas hensyn til turgåere og unngå skader på turvegen.