Omega-3 oljens rike!

1 Vesterålen, Lofoten, Senja: Omega-3 oljens rike! Tatt med de nære kystområdene, er det sannsynlig at Vesterålen/Lofoten/Senja er det området som utnytter naturen mest og best på en langsiktig bærekraftig måte til menneskelig verdiskapning - også sett i nasjonal sammenheng. Derfor er det heilt feil å kritisere oljemotstanderne i dette området for å være ensidige naturvernere. Tvert imot - nettopp dette området og dens historie er et av klodens beste eksempler på særdeles fornuftig samliv mellom menneske og natur. Naturlige forhold pumper inn store marine verdier i en årlig syklus som er særdeles verdifull, helsefremmende mat for mennesket uten å tilføre en eneste kalori fra menneskelig aktivitet! Alt går for egen motor, naturens motor. Det har foregått i minst 1000 år uten at denne aktiviteten har satt varige spor i natur og miljø annet enn livkraftige menneskesamfunn og utvikling av tilpassa bosetting og kultur! Å sette dette på spill i en verden som leter etter nettopp slike løsninger for menneskelig aktivitet på jorda, er mer enn hasard! Jo, vi trenger mer enn dette for å bli en robust framtidsregion som følge av utvikla teknologi og en globalisert økonomi. Men de som vil risikere dette for eventuelt noen år med petroleumsaktivitet der mesteparten av verdier uansett forlater regionen, de setter i gang noe historia aldri vil tilgi dem. Noe av innholdet: Ω-3 Sjeik Torskstein Midtsidene: - Kart som viser det særegne for kysten langs Lofoten, Vesterålen og Senja. - Uante mulighetere og positiv utvikling utsettes for tidenes største trussel. - Konsekvensutredning bare dersom en ønsker boring i disse områdene. Siste side: - Bli medlem i Folkeaksjonen! - Oljefritt kryssord. - Mange støtter oss! - Stortingsvalget - hva mener partiene Gratis avisa Utgitt av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja - Lokallagene i Vesterålen

2 Vesterålen: Uante muligheter og positiv utvikling La det gå til hodet på deg! Når vi er noen som har satt i gang å lage den avisa som du holder i handa, har vi gjort det for å påvirke utfallet av en av de største lokale og nasjonale debattene de siste årene. Derfor ber vi deg lese og se illustrasjonene med et åpent sinn. La det som kommer inn gjennom synsnervene, feste seg til netthinna og forplante seg videre innover! Påvirkning gjennom fakta Vi har sjølsagt gjort et utvalg av stoff som vi mener kan påvirke utfallet av saken i vår retning. Samtidig er det lagt stor vekt på å holde oss til anerkjente fakta og analyser. Redaksjonen mener at tida arbeider for oss og at sjansen for å stoppe oljenæringas kamp for å overta den smale kontinentalsokkelen utafor Lofoten, Vesterålen og Senja, øker med tida som går. Frontene bølger fram og tilbake, men over tid vinner våre argumenter mer og mer fram. Akkurat nå under valgkampen til Stortingsvalget 2013 - har forkjemperne for et framtidig oljefritt LoVeSe argumentene på vår side mer enn før: Det fiskes som aldri før og utsiktene framover er gode. Aldri har meningsmålingene vist så stor motstand mot oljeaktivitet i dette området. Det samme gjelder også spørsmålet om å sette i gang konsekvensutredning. De siste rapportene fra statens egne faginstanser innen fiskeforvaltning, forurensing, klima og natur gir en forsterka kunnskapsbasert anbefaling om ikke å sette i gang oljeaktivitet her. Globalt og spesielt i nordområdene er konsekvensene av klimaendringene mer dramatiske enn sjøl de mest ytterliggående spådommene. Samfunnsforskning viser en sannsynlig lavere sysselsettingseffekt av eventuell oljeåpning enn tidligere rapporter. Folketallet øker. Det er er gjort flere store oljefunn i andre områder på kontinentalsokkelen. Industriledere i ulike bransjer går inn for å bremse tempoet i oljenæringa og da er Lofoten/Vesterålen/Senja-området det som først og fremst må settes på vent. De store riksdekkende avisene Aftenposten og Dagens Næringsliv har tatt stilling for å sette Lo- VeSe på vent. OG - Folkeaksjonen vokser! Vi satsa på å vise de fantastiske mulighetene vi har i regionen i denne utgaven av Leve Havet. Om dere og andre vil, kommer det flere utgaver som kan ta opp nye spørsmål og gå djupere inn i saken. Vil du bidra til det - ta kontakt! Fiske og fiskeforedling Aldri har det vært registret så stor torskebestand. Fiskeflåta og landanlegg har forberedt seg og har gjennomført en stor skreisesong med høsting, mottak, bearbeiding, markedsføring, salg, transport. Dette store apparatet er i sving og på en positiv måte blir regionen vår utfordra. Silda endra vandringsmønstret til å oppholde seg og sige langs kysten vår til gytefeltene lengre sør. Det har både gitt mat til kysttorsk og fangstmuligheter til notflåta. Hysefisket har gitt verdifullt tilskudd utenom torske- og seisesongen. Taskekrabbefisket er igang igjen med mer stabile mottaksordninger. Det er stadig nye meldinger om unge fiskere som satser og i Andøy øker for eksempel ikke lengre gjennomsnittalderen for aktive fiskere! De siste årene er det stadig utvikla metoder for å nyttiggjøre seg alt av det marine råstoffer som landes og nye produkter kommer på markedet. Sea Pro AS på Myre er viktig for mottak av alt av fiskeslog til videreforedling. Vesterålen Marine Olje også dette på Myre har innen utgangen av april bare i 2013 produsert 700 tonn tran! Vesteraalens Sortland/Andenes og andre videreforedlingsaktører signaliserer økende interesse for alt av maritime matog helseprodukter. Selskapet har inngått avtaler med store spanske aktører innen fiskeprodukter. Og - det er flere arter (alger, tang, kråkeboller ) som gir mulighet for enda bredere satsing. Innmat fra skrei Havbruk, landmottak og fordeling I havna i Øksnes er det nylig investert for rundt 200 mill. i landanlegg og det gjennomføres store forbedringer av havneforholdene. På Andenes planlegges det investering på ca 500 mill. og på Nordmela er det også lagt økonomisk til rette for viktige havneinvesteringer. Det inngås avtaler med internasjonal kapital som ser på Vesterålen som viktig og interessant som produsent av mat og av andre marine produkter. Inge Berg, Nordlaks, har inngått samarbeid med Findus og i tillegg til stor egen produksjon, overtar bedriften foredling som tidligere var i Kina. Holmøy-konsernet planlegger også utvidelse av sin oppdrettsvirksomhet og eget slakteri i Sortland. Både Øksnes og Bø har viktige oppdrettsbedrifter. Reiseliv Alle rapporter viser at reiselivsinteressen for Vesterålen er økende. Utviklinga i retning mer vinterturisme vil gjøre denne næringa mer robust og gir større mulighet for heilårig drift, bedre lønnsomhet, styrking av kompetanse og nye tilbud. I begynnelsen av februar var det for eksempel bestilt mer enn 15 pakketurer fra Tyskland til en reiselivsbedrift i Bø. Med de fantastiske opplevelsene bare denne vinteren med hval heilt i tangbeltet, nordlysopplevelser og lyset i mørktida, er det svært sannsynlig at utviklinga fortsatt bare går en vei! Landbruk Både i Vesterålen og Lofoten er det på gang spennende utvikling av lokale kjøttprodukter blant annet det eventyrlige vesterålslammet. Det er store potensialer i å utvikle utmarksbeite bedre og det er gode resultat med småskala produksjon av urter, grønnsaker og bær. Landbruksområder brukes også til rekreasjon og fritid. Kultur I alle kommunene er det et rikt, og bredt kulturliv som først og fremst er drevet fram av frivillige, men i større og større grad profesjonaliseres. Dette kan både gi større tilhørighet til oss som bor her og i tillegg bidra til tilflytting. Det blir stadig flere som driver næringsvirksomhet med utgangspunkt i ulike kulturområder. Kopling mellom bærekraftig høsting fra naturen både på sjø og land og opplevelsesturer, er gull verdt. Energi Det fins flere muligheter for økt produksjon av grønn energi gjennom vind, varmepumper fra sjø, bølger, strømmer i sund, vannkraft, flis. Stein og mineraler Flere steder, blant anna i Bø og Sortland, er det produksjon og levering ut av regionen av grus og andre steinmaterialer. Undersøkelser kan tyde på at det også er drivverdige forekomster av verdifulle mineraler og malm, blant annet grafitt. Maritim kompetanse De naturgitte forholdene og historiske røtter har ført med seg stor interesse for og kompetanse rundt maritime forhold. Dette er så langt ikke verdsatt nok for utvikling av de marine næringene. Rogn fra skrei

3 Et område uten like HVORFOR Lofoten og Vesterålen skiller seg ut i oljespørsmålet Eggakanten grensen mellom havdjupt fra 2-300 m til 2-3000 m (se også dybdekartene på de neste sidene) langs kysten av Lofoten/Vesterålen/Senja. Området er helt unikt på grunn av kombinasjonen av stabile og næringsrike hav- og kyststrømmer som møtes i grensen mellom djupt og grunnere hav, mellom kaldt og varmere vann. Her skapes grunnlaget for en stor biologisk produksjon fra ørsmå planteplankton til store fiskebestander, sjøfugl og sjøpattedyr, f.eks hvaltyper som er av jorda største pattedyr. Det som skjer her har også avgjørende betydning for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet. Sjølivets fødestue nr. 1 Kysten langs Lofoten og Vesterålen er gytestedet for flere av våre viktigste fiskebestander. Aller viktigst er torsken både på grunn av mengden og kvaliteten som matfisk. De minste organismene (blant annet rauåta) er mat for yngel, mens yngel og fisker igjen er mat for større fisker, sjøpattedyr og fugler. Den lange og artsrike næringskjeda samla på et lite område og den smale kontinentalsokkelen, skaper ei opphoping av næring som er unikt for så nære kystområder i global sammenheng. Noen av de største sjøfuglkoloniene i Nord-Atlanteren finnes i området, for det er her de finner mat til ungene. Det er den store mengden gytende torsk (skreien) som først og fremst har lagt grunnlaget for det tradisjonelle Lofotfisket (som nå er minst like stort i omfang langs kysten av Vesterålen) og mye av bosetninga langs kysten av Nord-Norge. KILO-rapporten fra Havforskningsinsinstituttet fra febrauar 2013 fastslår at ca 70 % av fisken i Norskehavet og Barentshavet har en eller annen tilknytning til denne smale sokkelen! Se utdrag av rapporten side 7. Milliarder i fangstverdi Få, kanskje ingen andre steder i verden, er et så lite område så viktig for flere store og kommersielt viktige fiskebestander. Her er den norske kontinentalsokkelen på sitt smaleste. Høy produktivitet av næring, gjør dette til kystens viktigste gyte- og oppvekstområde. Torsk, sei og hyse gyter her fra februar til mai. Silda gyter blant annet på Røstbanken. Alle disse artene forekommer i store bestander som er verdt milliarder i fangstverdi hvert eneste år. Felles for alle artene er at de nordgående strømmene fungerer som et gigantisk transportband for fiskeegg og larver og fører dem videre til oppvekstområdene i Barentshavet. Kort vei til fiskerihavn Den smale sokkelen og menneskets nærhet til fangstfeltene er ene og alene årsaken til at det bor folk mange steder på yttersia. Hundreårig erfaring og kulturutveksling mellom generasjonene har lært folket å ta vare på det førsteklasses matproduktet fra tørking, salting, filetproduksjon og til dagens økende ferskfiskeksport direkte også til kresne europeiske ganer. Flåtestrukturen i Lofoten/Vesterålen/Senja-området er tilpassa kystnært fiske og er lite ressurskrevende og billigere i drift pr. oppfisket kvantum enn den havgående fiskeflåten. Biologisk mangfold Lofoten og Vesterålen har et unikt mangfold av liv i tillegg til fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Området har sandstrender, strømrike sund, tareskoger, banker, renner, kontinentalsokkel og store dyp samt en rekke andre biotoper som danner livsgrunnlag for helt stedegne, spesielt unike og svært sårbare livsformer som korallrev og svampområder. Et eksempel er Røstrevet som er verdens hittil største kjente kaldt vannskorallrev og allerede vernet mot bunntråling. Noe av mangfoldet: hval, lundefugl, torsk, og kanskje viktigst - rauåta (4 mm stor!) Raudåta er et avgjørende bindeledd mellom planteriket og dyreriket i havområdene i nord.

4 Sameksistens mellom fiske og oljeutvinning er ikke mulig i LoVeSe! Kartene på disse sidene illustrerer både hvor smal kontinentalsokkelen er i dette området og viser at Nordsjøbassenget er noe helt annet en LoVeSe. Det er nettopp på sokkelen oljeutvinnning er interessant og ikke utafor egga. Når statsminister bruker det som hevdes å være en vellykket sameksisten i Nordsjøen som bevis for at det også vil gå bra i LoVeSe, er dette politisk villedende argumentasjon. Her mangler fullstending en kunnskapsbasert tilnærming som makteliten hevder å ha som utgangspunkt. Seismikk på denne kontinentalsokkelen kan påviselig påvirke med skremmeeffekt heile bredda fra fjæresteinene til Eggakanten. Det er lagt inn noen navn på området blant annet for å vise at dette er et område med historiske røtter og tilhører kystfolket. Her fins et uttall av navn på områder ut i havet som er lagt inn på sjøkartene og som er dagligdagse begreper for kystfiskere. Begrepene Nordland VI og VII og Troms II er laget av oljenæringa. Jennegga Vesterålsbankene Hesteskoen Eggakanten ca 45 km Svartskallen ca 35 km Langnesegga Anda fyr Myre Bleiksd Langnesgru Redaksjonen står inne for de opplysningene som er lagt inn her. De er ikke helt eksakte verken når det gjelder plassering eller avstander. Vi anser likevel dette som en svært god og viktig illustrasjon på hvor umulig det vil være å starte oljeaktivitet her uten at dette vil blokkere for og/eller true fiskeri-, fanst-, oppdrettsinteressene, hvalsafari og mulig andre framtidig reiselivinteresser og ikke minst NATURENs egeninteresse. I tillegg vil et eventuelt utslipp nå land på kort tid. Nygrunnen Litløy fyr Hovden Straume Vesterålen Sortland Stokmarknes Lofoten Svolvær Leknes Skrova Røstbanken Vestfjorden Værøy/Røst

5 jupta Gryllefjord nnen ca 12 km Andenes Senja Andfjorden Harstad Bjørnøya Barentshavet Fra Eggakanten (ca 200m) ned til ca 2000m! Lofoten, Vesterålen og Senja (det store kartet) Norskehavet Norge Island Nordsjøen Dybde 50 til 250m 290 km Storbritannia Ekkofisk

7 Vi veit nok: Oljeboring er den hittil største trusselen mot LoVeSe Trussel i denne sammenheng ligger i at aldri har utfordringene vært større for regionen enn det oljeboring og etterfølgende funn på den smale sokkelen vil medføre. Disse utfordringene er i all hovedsak negativ, derfor begrepet trussel. Dette forsterkes av at mange av de mulige og sannsynlige konsekvenser i liten grad vil kunne reverseres. Det gjelder sett i forhold til de naturgitte forholdene og miljøproblematikk, og det gjelder sannsynlige virkninger på bosettingsstrukturen og næringsutøvelse knytta til de fornybare ressursene. Mens vi på sidene foran har fremheva den unike regionen i forhold til dagens situasjon og framtida, ser vi her på hva som kan ødelegge dette. Seismikk - miljøkriminelt Seismikkskyting er en heilt nødvendig del av oljevirksomheten. Det drives periodevis både før og samtidig med aktiv oljeutvinning. Mange tror at seismikk bare drives i forkant av boring og drift. Det er altså feil! I dag brukes det kraftige luftkanoner som skaper så store trykkbølger gjennom vannmassene og videre ned i berggrunnen at de opptil 6 km lange lyttekablene som slepes etter skipene, kan fange opp signaler. Analysen av dette kan si noen om strukturene i sand og berglagene under sjøen. Den begrensa forskninga som er gjort på bivirkningene av seismikkskyting, viser entydig stor skremmeeffekt på voksen fisk på minst 3 mils avstand og dødelighet og skade på mindre organismer i umiddelbar nærhet av luftkanonene. Da det ble drevet seismikkskyting utafor LoVeSe i 2008 og 20009, ble fiskere betalt for å holde seg hjemme. Det ble gjort for at fisket ikke skulle komme i konflikt med det store arealet som kreves for å drive effektiv seismikkundersøkelser. Hva om området blir åpna for godt for det som burde vært stempla som miljøkriminalitet? Sjøl om det ikke har vært forska på konsekvensene av over 40 år med seismikkskyting, kan det ikke være tvil om at dette har hatt betydning for ødeleggelsen av torske- og seibestand i Nordsjøen. Det er uansett for enkelt å påstå at dette ikke har hatt betydning og at oljenæringas aktivitet i Nordsjøen ikke har påvirka fiskeriene. Det maritime miljøet kan ta varig skade og endre en naturskapt balanse. Sameksistens - ikke mulig Sjøl de som sterkest kjempa for å starte oljeboring i LoVeSe, trekker fram sameksistens som en forutsetning og slenger gjerne på fisk foran olje. Erfaringene fra seismikkskyting der fiskere ble betalt for å la båten ligge i fortøyning, forteller det motsatte. Men sjøl uten seismikk, vil det være utelukket med sameksistens der begge parter, fiske og olje, kan forenes uten en taper. Oljeboring vil føre til plassering av plattformer på den smale sokkelen og med mye større sikkerhetssoner enn i Nordsjøen på grunn av vind- og straumforhold. Det vil måtte bli stor trafikk av supplyskip og annen oljetilknytta trafikk. Fra eggakanten og innover drives det et heilårig fiske og i de 3 mest hektiske månedene med skreifiske, er det knapt noe ledig areal på sokkelen fra Røst til Malangsgrunnen. Sameksistens må også sees i en annen sammenheng og her trekkes fram konkurransen som oljenæringa allerede skaper når det gjelder kampen om arbeidskraft og maritim kompetanse. Den 2-delinga av næringslivet som vises nasjonalt, vil uten tvil bli kraftig skjerpa i vårt område dersom oljenæringa slipper til her. Spådom om enda større vansker med lokal rekruttering til fiskeriene vil nok gå i oppfyllelse. Arbeidsplasser - til erstatning og ikke tillegg? Det viktigste argumentet oljenæringa har for at de skal slippe til i LoVeSe, er at det vil skape arbeidsplasser. At ei oljenæring i fjæresteinan her vil ha innflytelse på arbeidsmarkedet, er temmelig sikkert. Spørsmålet er om dette er til gagn for regionen. En innvirkning vil uten tvil være at det vil være vanskeligere å drive fiske (arealkonflikter) og fangst på de kystnære ressursene. I tillegg enda større konkurranse om befolkningas maritime kunnskaper. Altså tapping av sysselsetting i ei anna næring. Det vil sannsynligvis også betyr en del omstrukturering innen arbeidsmarkedet generelt. Det er ingen tvil om at grunnen til at det fremdeles fins levedyktige kystbygder og spredt befolkning i regionen skyldes i all hovesak de kystnære fiskeriene. At oljenæringa vil ha en sentaliserende effekt, kan det ikke være tvil om. Rapport på rapport har vært lagt fram rundt dette tema og det er en klar tendens til at det antydes færre og færre arbeidsplasser som resultat av en oljestart i LoVeSe. Den siste som ble lagt fram i sammenheng med Kunnskapsinnhentingen antyda mellom 400 og 1100 i områder fra Nord-Trøndelag til Tromsø. Etter ytterligere oppbygging av oljearbeidsplasser i Harstad, har sjøl LOVE- Petro (lobby-organisasjon for olje) slutta å snakke om kompetansearbeidsplasser til Vesterålen. Med kanskje rundt 300 innleide arbeidsfolk i skreisesongen 2013 bare på Myre, framtidige store fiskebestander og ellers lav ledighet, er kanskje oljenæringas viktigste argument om nye arbeidsplasser ikke det som slår mest an for tida. Arbeidskraftsbehovet pr. pumpa oljeenhet er redusert voldsomt siden oljealderen starta i Norge. Det foregår en minst like stor rasjonalisering av menneskelig arbeidskraft i oljenæringa som ellers. Også Statoil ser for seg utflytting av dagens norske arbeidsplasser til land med billigere arbeidskraft. Natur og miljø - egen verdi Det går dårlig med menneskets nødvendige sameksistens med jorda dersom vi kun ser på naturen som en mulig kilde til kortsiktig mennskelig egenvinning og utnyttelse. Dersom vi ikke har et perspektiv om at den relative balansen i naturen er skapt gjennom millioner av år og at dette i lite grad må tukles med, kan kollapsen komme før vi veit veit ordet av det.

Daglige oljeutslipp heile året til sjø! På norsk sokkel slippes det kontinuerlig ut olje fra oljeinstallasjoner. Dette er nylig dokumentert av Kystverket som gjennom bilder fra luften viser til opptil hundre meter brede og flere kilometer lange oljestriper på sjøen. Dette er lovlig fordi oljeselskapene har tillatelse til å slippe ut visse mengder såkalt produsert vann. Allerede for over 15 år siden ble målet om nullutslipp lansert av regjeringen. Likevel fortsetter dette uten at en vet konsekvensene. 0-utslippsmålet er forlatt! Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet, sier til Dagbladet at dette er skremmende og helt uakseptabelt og fortsetter: Et frakteskip langs norskekysten med en slik oljestripe etter seg til enhver tid, hadde aldri blitt akseptert. er helt avhengig av tilpassa temperatur. Det er et viktig argument siden eventuell forbruk av olje/gass fra LoVeSe på samme måte som annen petroleum vil øke tilførsel av klimagasser. Den seinere tida har det kommet flere rapporter som er tydelige om at 2 gradersmålet ikke er mullig å nå med de beskjedne tiltakende som er igang og som planlegges. Konsekvensutredning: - kun igangsatt med ønske om utvinning! Konsekvensutredning er et av de mest bruke uttrykkene i media den siste tiden. Dette tok særlig av etter at Arbeidserpartiets landsmøte april 2013 for første gang vedtok å gå inn for konsekvensutrednning knytta til Petroleumslovens 3. Noe tilsvarende ble ikke overraskende også vedtatt på LO-kongressen noen uker etter. Begge steder var det mindretall som markerte motstand. Det blir i mange sammenhenger forsøkt å bagatellisere betydninga av konsekvensutredning, derfor legger vi inn lovbestemmelsen her. Når det står... med sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser., er det tydelig at hensikten med konsekvensutredning er å starte boring. Kampen mot konsekvensutredning er derfor svært viktig. Et kunnskapsbasert NEI til konsekvensutredning! Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe mener at vi veit nok om mulige konsekvenser av å slippe til oljenæringa til området til å si nei. Kunnskapsinnhentinga som regjeringa satt igang i 2011 og som delvis ble lagt fram i november 2012, styrka de argumentene som allerede var kjent for å la eventuell olje/gass ligge. I etterkant er det kommet ytterligere kunnskap om hvor viktig dette området er for nesten all produksjon av liv i naturen i Norskehavet og Barentshavet. En svært viktig rapport i den sammenheng er det som er blitt kalt KILO-rapporten fra Havforskningsinstituttet. Dette har tydeligvis mange i befolkninga fått med seg og de siste meningsmålingene har nesten halvert oppslutninga om å få satt igang konsekvensutredning. Dette er særdeles positivt. Det negative er at Høyre, AP og Frp holder fast på at de vil ha konsekvensutredning. Ingen kommer unna konsekvensutredning dersom en ønsker å stikke oljeboret ned i denne smale og særdeles viktige kontinentalsokkelen. Det er riktig at dette ikke automatisk betyr at det blir oljeboring og kampen er ikke nødvendigvis tapt om det blir konsekvensutredning. Men en ny og nødvendig port er åpna på veien mot en oljestart i LoVeSe. Denne porten skal ikke åpnes! Det er den folkelige motstanden og valgresulatet i september som avgjør resulatet. 7 Bilde av maleri laga av Ingunn Moen Reinsnes (svart oljehav...) Menneskeskapte klimaendringer er et område som truer en balanse som er nødvendig for å opprettholde en relativt stabil tilværelse for livet på jorda. Dersom 2 graders målet skal nås, må mer enn 2/3 av verdens fossile ressurser forbi uutnyttet (IEA). Om ikke et viktig bidrag fra Norge skal være å la eventuell olje i LoVeSe ligge, hva skal da være vårt bidrag? Det kompliserte økosystemet vi finner i LoVeSe, er sannsynligvis særdeles såbart for temperaturøkning. Den enorme gyteprosessen og næringsvandringa i området HildUR er med oss for et oljefritt LoVeSe! Utdrag av Petroleumsloven: 3-1. Åpning av nye områder Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha. Kryssordfasit: UTDRAG fra KILO-rapporten (Havforskningsinstituttet mars-13: KunnskapsInnhenting Barentshavet-Lofoten-Vesterålen) fra side 16: Konsentrasjonen av fiskeplankton i Lofoten, Vesterålen og kysten av Sør-Troms er enestående på norsk kontinentalsokkel. Ingen andre steder har en så fullstendig dominerende rolle for de tidlige stadiene for fiskeriressursene i Barentshavet og Norskehavet. Disse to økosystemene gir for tiden en årlig avkastning i form av fiske på ca. 3 millioner tonn; 70 % av disse fiskeressursene har Lofoten, Vesterålen og kysten av Sør-Troms som gytefelt eller som område hvor larvene og den pelagiske yngelen driver gjennom. Det er bankene mellom Lofotodden og Andenes som har de aller største konsentrasjonene av fiskeplankton. Området kan sies å være viktigst i fiskerisammenheng for nordøstarktisk torsk (skrei) og norsk vårgytende sild, fordi dette utgjør de to største bestandene. Men området er like viktig for en rekke andre arter selv om disse ikke utgjør fiskerimessig like stor økonomisk betydning. Det gjelder først og fremst nordøstarktisk hyse og nordøstarktisk sei, men også arter som nordnorsk kysttorsk, snabeluer, steinbit, brosme og lange. I sum er disse øvrige artene økonomisk av samme betydningen som den ene av artene sild eller torsk. De artene som området har minimal betydning for i de planktoniske stadiene er kolmule og makrell som gyter langt sør for fokusområdet. I tillegg kommer artene med gyting nord for fokusområdet. Det gjelder blåkveite og lodde. Av disse to artene kan lodde bli influert i begrenset grad i perioder når gyting foregår på kysten av Sør-Troms. Rapporten: http://www.imr.no/filarkiv/2013/04/kilo_rapporten_fisken_og_havet_3_2013.pdf/nb-no

8 Fra redaksjonen: Denne avisen er kommet i stand gjennom dugnadsarbeid mest fra amatører som aldri har gjort noe sånt tidligere. Vi har fått svært nyttig hjelp fra prosesjonelle både som teknisk og journalistisk assistanse. Arbeidet med dette starta allerede tidlig høsten-12. Det siste punktum ble satt 15.juli-13! Formålet har vært mer å gi bakgrunnsstoff med et tydeligere standpunkt til saken enn en nyhtesavis. Derfor er det riktig at alt ikke er like lettlest. Dersom du syns at det hadde vært fint at det kunne komme flere Leve Havet hadde det vært flott at du ga et økonomisk bidrag, kom med forslag til områder å ta opp, bilder, tekster og/eller at du vil være med i redaksjonen. Ansvarlige i redaksjonen har vært: Wenche Cumming, Ole Stokland, Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er en partipolitisk uavhengig og landsomfattende organisasjon med 19 lokallag over heile landet. Werna Steffensen, Ingunn Moen Reinsnes, Mika Gaunitz og Christoffer Ellingsen. Kontaktadresser: celli@vkbb.no, mob. 97 41 52 83, kontonr. Lokallaget Sortland: 4750.24.65755. Folkeaksjonen sentralt: 6433.05.13738 KILDER: Deltakere i redaksjonen har alle jobba med oljefritt -saka i mange år og gjennom det samla mye kunnskap. I all hovedsak er stoffet henta fra åpne kilder, næringsutøver innen fiskeri, fra aviser, tidskrift, faglitteratur, rapporter, forskning og i tillegg gjennom nettverket blant oljemotstandere. Bilder er i all hovedsak tatt av redaksjonen eller henta fra åpne kilder. Medlemskap koster kr 250,- pr år for yrkesaktive og for studenter eller ikke yrkeasktiv kr 100,- pr år. Leder er Bjørn Kjensli, bjorn@folkeaksjonen.no - 908 21 817. Organisasjonssekretær på deltid er Elin Østvik, elin@folkeaksjonen.no - 993 20 366 Nytt landsmøte i oktober-2013 BLI MEDLEM i Folkeaksjonen! Det er den makta som ligger i å synliggjøre stort og bredt folkelig krav om et OLJEFRITT Lofoten, Vesterålen og Senja som kan hinder den kanskje største og mektigste industrien i verden fra å få sette oljeboret ned i et jordas viktigste økosystem. For å få dette til må mange vise sitt standpunkt. Det aller viktigste du gjør da, er å bli medlem. Det kan du gjøre med - å gå inn på nettstedet http://folkeaksjonen.no/, - SMS- send kodeord <Folkeaksjonen hoved> til 2377 for vanlig medlemskap eller send kodeord <Folkeaksjonen student> til 2377. - ta kontakt med aktivister på stand eller andre sammenhenger. Oljefritt kryssord - fasit på side 7 Vannrett Loddrett 1. Oljefelt 1. Øy 7. Elektronrør 2. Oljeanlegg 9. Eter 3. Prep 12. Like 4. Vers 13. Il 5. Avtrede 15. Aber 6. Ly 16. Press 8. avløp 18. Føle 10. Fant 19. Feil 11. Fugl 23. Pluss 14. Konge 24. Stolpe 17. Presangene 25. Nektelse 15. Svar 27. Flukt 19. Via 29. Fri 20. Prøve 30. Fuglene 21. Dyr 22. Ide 26. Selskap 28. Fase Noen av de som er med på samme lag som oss. Debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja har gått nasjonalt særlig siden 2006. Det har ført til at mange har flagga sitt standpunkt. Det gjelder næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, naturvernorganisasjoner, statens sine faglige institusjoner innen klima, miljø og naturforvaltning, faglag og fagorganisasjoner, tidskrift og aviser, enkelte bedrifter og virksomheter innen flere bransjer. Så en rekke toneangivende enkeltpersoner innen næringsvirksomhet, fagmiljøer, kultur og kunst, Og det aller viktigste - tusenvis av folk som 1 er medlemmer og alle de som utenom dette har støtta og oppmuntra oss til å stå på. Her er innkludert interesser som går for å aldri åpne disse områdene, de som vil utsette i overskuelig framtid eller de som vil la olja ligge i minst i noen Stortingsperioder til. Her nevnes noen av de viktigste støttespillerne (se egen boks når det gjelder politiske partier): Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Natur- og ungdom, Naturvernforbundet, Bellona, WWF, LO i Vesterålen, Norsk Tjenestemannslag (NTL) Stortingsvalg 10. september Resultatet av Stortingsvalget og etterfølgende regeringsforhandlinger, kan være avgjørende for om det blir konsekvensutredning eller ikke. Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja vil uansett ikke være slutt i september 2013. Bruk stemmeretten! Dette opprettet er henta fra http://folkeaksjonen.no: Parti Rødt SV AP SP MDG V KrF H Frp Ønsker konsekvensutredning? Ja Ja Ja