Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Spørsmål og svar Møte om utlysninger av midler til infrastruktur 3. September 2010
Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning* Arbeidsdeling for investeringsbeslutningene To kanaler for finansiering av infrastruktur Finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Fakta, første utlysning (2009) Nåværende budsjett (nullvekst) Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Noen elementer i den aktuelle utlysningen Hva er likt/annerledes forrige utlysning? Definisjon av storskala Forskningsrådets retningslinjer for driftsstøtte Kostnader/finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase *) Verktøy for forskning Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017) 2
Verktøy for forskning: Arbeidsdeling for investeringsbeslutningene Beslutningene om de enkelte investeringer skal foretas der det er mest hensiktsmessig Departementene: Store investeringer (> 200 Mkr) Forskningsrådet: Infrastruktur av nasjonal karakter (2-200 Mkr) Forskningsinstitusjonene: Basisutstyr og utstyr < 2 Mkr Forskningsrådet skal fatte beslutninger der prioritering, nasjonal arbeidsdeling og nasjonalt samarbeid er nødvendig 3
Verktøy for forskning: To kanaler for finansiering av forskningsinfrastruktur Direkte finansiering av infrastruktur av nasjonal karakter: Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Forskningsrådets generelle konkurransearena (etablert 2009) Ad hoc e utlysninger i programmene rettet mot særskilte behov Indirekte finansiering, ved at en rimelig andel av avskrivning av egne investeringer (samt av drift og vedlikehold) skal kunne omfattes av Forskningsrådets ordinære prosjektbevilgninger Representerer en viktig utvidelse og endring av Forskningsrådets praksis for finansiering av utstyr som del av prosjektbevilgninger Erstatter tidligere praksis der prosjekter finansiert av Forskningsrådet kunne belastes med mindre utstyrsenheter 4
Verktøy for forskning: Forskningsrådets direkte finansiering av infrastruktur skal: Rettes mot infrastruktur av nasjonal karakter Understøtte forskningen på de nasjonalt prioriterte områdene Være resultat av søknad vunnet frem i åpen konkurranse 5
Infrastruktur av nasjonal karakter skal 1) ha bred nasjonal interesse Infrastrukturen skal ha stor interesse for Norge som nasjon Forskningsrådet vil vektlegge Forskningsmeldingens prioriteringer 2) forefinnes ett eller få steder i landet (hovedregel) Det oppfordres til hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid 3) legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning Tildelinger skal bygge opp under aktiviteten i miljøer som allerede befinner seg i internasjonal forskningsfront, eller som har gode, realistiske muligheter til å komme i en slik posisjon 4) gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer & næringer Dersom det finnes miljøer utenfor søkerinstitusjonen som vil ha behov for å benytte infrastrukturen skal disse gis tilgang 6
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Fakta, første utlysning (2009) Omfattet alle fag og typer infrastruktur Eks. på tildelinger 2009 Økonomisk ramme på 500 millioner kroner for investeringer i perioden 2010 - ~2013 Ca. 260 søknader til et samlet volum av ca. 6500 millioner kroner Ekstrem kartlegging av menneskets bevegelser: 4000 bilder pr sekund 7
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Nåværende budsjett (nullvekst) Tiårig satsing (2009-2018) Øremerkede midler fra forskningsfondet Ytterligere noen midler fra Klimaforliket Overskudd, gaveforsterkningsordningen Eks. på tildelinger 2009 NorStore lagerplass for forskning med ekstreme mengder data. Til sammen ca. 2.8 mrd. kr. (i 0-vekst): Utlysningen i 2009: Utlysningen i 2010: 0,5 mrd. kr. 0,4 mrd. kr. Gjenstående (etter utlysningen i 2010): 1,9 mrd. kr. (inkludert ESFRI-forpliktelser ~ 1,2 mrd. kr.) Nytt utstyr utnytter Svalbards unike posisjon for nordlysforskning 8
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Formål: Strategisk verktøy for å fremme norske investeringer i storskala infrastruktur Gi departementene et bedre grunnlag for å prioritere infrastruktur Være en del av Forskningsrådets beslutningsverktøy for hvordan kommende utlysninger innrettes Synliggjøre behov for fagenes utvikling i forhold til nasjonale og globale utfordringer, også i et mer langsiktig perspektiv Oppdatering (innlemmelse av flere prosjekter på veikartet) etter hver større utlysning/vurderingsprosess 9
Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning* Arbeidsdeling for investeringsbeslutningene To kanaler for finansiering av infrastruktur Finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Fakta, første utlysning (2009) Nåværende budsjett (nullvekst) Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Noen elementer i den aktuelle utlysningen Hva er likt/annerledes forrige utlysning? Definisjon av storskala Forskningsrådets retningslinjer for driftsstøtte Kostnader/finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase *) Verktøy for forskning Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017) 10
Utlysning 2010 hva er likt 2009? hva er annerledes? Annerledes: Ikke skisser Ikke forprosjekter Likt: Bred utlysning Alle fag og kategorier Inntil femårige prosjekter Faglige råd fra utenlandske eksperter Strategisk vurdering foretas av Forskningsrådets administrasjon Ett og samme prosjekt kan defineres til å være innenfor flere kategorier Ett-trinns søknad og felles søknadsfrist for alle kategorier Alle søknader skal fremmes og prioriteres av institusjonens ledelse Forskningsrådet definerer noe bredere hva som er er storskala Kostnader og finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase 11
Forskningsrådets definisjon av storskala Store laboratorier og utstyrsenheter (MNT-fag): Retningsgivende beløpsgrense på 30 millioner kroner skiller mellom storskala og annen infrastruktur Beløpsgrensen gjelder Forskningsrådets andel av total kostnadsramme for etablering av infrastrukturen Viktige nasjonale infrastrukturer som ikke er knyttet opp mot investeringer i store laboratorier og utstyrsenheter: Kan f. eks. gjelde databaser av unik karakter Det kan legges til grunn en noe lavere beløpsgrense Storskala -begrepet har primært betydning for Forskningsrådets evalueringsprosess 12
Forskningsrådets retningslinjer for driftsstøtte 1. Driftskostnader skal primært dekkes av de prosjekter som anvender infrastrukturen (herunder Forskningsrådsprosjekter ) Men (1): Drift av ulike infrastrukturer har ulike muligheter til å kunne bli finansiert fra prosjekter og et utenforliggende marked Men (2): Utgifter til drift i de prosjekter som anvender infrastrukturen må kunne tåle internasjonal konkurranse Derfor: For storskala infrastruktur kan Forskningsrådet bidra til å finansiere driftskostnader dersom disse åpenbart ikke vil kunne dekkes fra løpende prosjekter (kan søkes for inntil 5 år av gangen) 2. Finansieringsordningen er primært rettet mot etablering av forskningsinfrastruktur, ikke mot finansiering av (drifts)personell Fra institusjoner som har en betydelig andel av sine faste ansatte lønnet av en grunnbevilgning kreves derfor en klar synliggjøring av infrastrukturens tilleggsbehov for nytt personell dersom Forskningsrådet skal kunne medfinansiere lønnsutgifter for disse 13
Kostnader/finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase Tre generelle økonomitabeller i Forskningsrådets søknadsskjema: 1. Kostnadsplan Definerer kostnadstype (personell, direkte kost) 2. Finansieringsplan: Definerer hvem som betaler 3. Kostnadssted: Definerer hvilke sektorer som anvender pengene Spesielt for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur er at hver av disse tre tabellene splittes i to for å skille mellom: 1. Innkjøp og etablering av infrastrukturen 2. Drift av infrastrukturen Søker fyller ut de seks (= 3 x 2) tabellene på eget regneark; de tre generelle tabellene for søknadsskjemaet genereres så automatisk Tidshorisont inntil 10 år; søknaden gjelder dog kun de 5 første 14
Kostnader/finansiering: Hvorfor skille mellom etablering og driftsfase? 1. Gir ryddigere oversikt over økonomiske forhold 2. Samme format for alle medfører enklere evalueringsprosess 3. Enklere for senere statistikk 4. Setter infrastrukturen inn i en realistisk driftssituasjon 15
Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Lønn og indirekte kostnader 0 0 1000 1500 2000 2000 2000 2000 2000 2000 14500 Forbruksmateriell 0 0 100 200 200 200 200 200 200 200 1500 Andre kostnader 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Totalt 0 0 1100 1700 2200 2200 2200 2200 2200 2200 16000 Antar ingen drift de to første årene (etableringsfase) Antar at en betydelig andel av driftskostnadene er personell Antar en gradvis økning i anvendelse i årene 3 og 4 Antar full drift av infrastrukturen f.o.m. år 5 16
Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Lønn og indirekte kostnader 0 0 1000 1500 2000 2000 2000 2000 2000 2000 14500 Forbruksmateriell 0 0 100 200 200 200 200 200 200 200 1500 Andre kostnader 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Totalt 0 0 1100 1700 2200 2200 2200 2200 2200 2200 16000 Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift 0 0 550 800 900 900 700 700 700 700 5950 Internasjonal (prosjekt)finansiering 0 0 0 100 200 200 300 300 300 300 1700 Annen offentlig (prosjekt)finansiering 0 0 200 400 600 800 800 800 800 800 5200 Annen privat (prosjekt)finansiering 0 0 50 100 200 300 400 400 400 400 2250 Grunnfinansiering fra Forskningsrådet 0 0 300 300 300 0 0 0 0 0 900 Totalt 0 0 1100 1700 2200 2200 2200 2200 2200 2200 16000 17
Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift (Ingen drift de to første årene Intet behov for finansiering) Antar at konsortiet legger inn grunnfinansierte driftsstillinger Differensierer mellom ulike typer prosjektfinansiering Antar gradvis økning i prosjektinntektene Forutsetter grunnstøtte fra Forskningsrådet i oppstartårene 3 5 Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift 0 0 550 800 900 900 700 700 700 700 5950 Internasjonal (prosjekt)finansiering 0 0 0 100 200 200 300 300 300 300 1700 Annen offentlig (prosjekt)finansiering 0 0 200 400 600 800 800 800 800 800 5200 Annen privat (prosjekt)finansiering 0 0 50 100 200 300 400 400 400 400 2250 Grunnfinansiering fra Forskningsrådet 0 0 300 300 300 0 0 0 0 0 900 Totalt 0 0 1100 1700 2200 2200 2200 2200 2200 2200 16000 18
Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Lønn og indirekte kostnader 0 0 1000 1500 2000 2000 2000 2000 2000 2000 14500 Forbruksmateriell 0 0 100 200 200 200 200 200 200 200 1500 Andre kostnader 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Totalt 0 0 1100 1700 2200 2200 2200 2200 2200 2200 16000 Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift 0 0 550 800 900 900 700 700 700 700 5950 Internasjonal (prosjekt)finansiering 0 0 0 100 200 200 300 300 300 300 1700 Annen offentlig (prosjekt)finansiering 0 0 200 400 600 800 800 800 800 800 5200 Annen privat (prosjekt)finansiering 0 0 50 100 200 300 400 400 400 400 2250 Grunnfinansiering fra Forskningsrådet 0 0 300 300 300 0 0 0 0 0 900 Totalt 0 0 1100 1700 2200 2200 2200 2200 2200 2200 16000 19
Tid for spørsmål 20
Ekstra lysark (for evt. spørsmål): Forskningsrådets definisjon av forskningsinfrastruktur Prosjektfinansiering av institusjonenes avskrivning Forskningsrådets evaluering av storskalasøknader Forskningsrådets vektlegging av institusjonenes prioritering av innsendte søknader Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Hva bør veikartet egentlig inneholde? Tre prosesser kan lede et prosjekt inn på veikartet Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling 21
Verktøy for forskning: Forskningsrådets definisjon av forskningsinfrastruktur Vitenskapelig utstyr: alt fra basisutstyr, som må være tilgjengelige ved alle institusjonene, til avansert utstyr for spesielle forskningsformål Storskala forskningsfasiliteter: større laboratorier og forskningsinstallasjoner einfrastruktur (elektronisk infrastruktur): tungregneressurser, gridteknologi, løsninger for lagring og håndtering av store datamengder, høyhastighetsnettverk Vitenskapelige databaser:* strukturerte, systematiserte, digitalt lagrete data, tidsserier, surveydata, digitale bilder, tekster eller lydfiler hvor informasjonen kan finnes igjen ved bruk av ulike søkekriterier i et datasystem Vitenskapelige samlinger:* objekter av en viss type som er systematisert og digitalisert med tanke på vitenskapelig anvendelse * Selve datagrunnlaget, herunder innsamling av data og digitalisering av samlinger, utvikles av departementene og deres underliggende forvaltningsorganer, samt gjennom Forskningsrådets forskningsprosjekter; og er derfor ikke inkludert i Forskningsrådets fondsfinansieringsordning for infrastruktur 22
Prosjektfinansiering av institusjonenes avskrivning Gjelder forskningsinfrastrukturer for > 100.000 kr. anskaffet uten støtte fra Forskningsrådet som benyttes i et gitt prosjekt Prosentvis anvendelse av forskningsinfrastrukturen legges til grunn for beregning av avskrivningskostnadene Avskrivningstiden skal tilsvare den lagt til grunn i det ordnære regnskap (normalt 5 års avskrivningstid) Avskrivningskostnader kan bare inkluderes innenfor den aktuelle avskrivningsperioden for utstyret Gjelder også institusjoner som ikke formelt kostnadsfører avskrivning 23
Prosjektfinansiering av institusjonenes avskrivning Fireårig prosjekt med oppstart i 2011 skal anvende et utstyr installert i 2009 Utstyret kostet 2000 kkr og har avskrivingstid på fem år (2009-2013) Prosjektet vil beslaglegge utstyret 20 % av sin årlige kapasitet i de to første årene og 10 % de to siste årene År (prosjektår) Avskrivningskostnad for institusjonen (kkr) Beregner andel av avskrivningskostnad (kkr) Føres som utstyr i søknadsskjemaet (kkr) 2009 400 (Prosjektet starter 2010 400 først i 2011) (Prosjektet starter først i 2011) 2011 (1) 400 80 (20 % av 400) 80 2012 (2) 400 80 (20 % av 400) 80 2013 (3) 400 40 (10 % av 400) 40 2014 (4) 0 0 (utstyret er avskrevet) 0 Sum 2000 200 24
Forskningsrådets evaluering av storskalasøknader 1 Ekspertpaneler: Faglig vurdering av internasjonale eksperter Dialog med søkere: Gjelder de beste søknadene 2 Administrasjonspaneler: Strategisk vurdering av relevante rådgivere fra alle divisjoner i Forskningsrådet Revidert søknad: (gjentar 2 5) 3 4 Innstilling: Innstilling utarbeides av utvalgte fagrådgivere fra alle divisjoner i Forskningsrådet Divisjonsledelse x 3 + Direktørmøtet: Kvalitetssikring av prosess og innstilling Ikke-storskala : Kun de beste tas videre etter pkt. 1 Endelig avgjørelse etter pkt. 5 5 Styreutvalg nedsatt av Hovedstyret: Kvalitetssikring av prosess + avgjørelse om hvem som får sende revidert søknad 25
Forskningsrådets vektlegging av institusjonenes prioritering av innsendte søknader Forskningsrådet vil gjerne ha innsyn i premissene for institusjonenes prioriteringer Forskningsrådet antar at innsendte søknader er høyt prioritert At noen får støtte avlaster budsjettene; ny utlysning kommer Forskningsrådet vektlegger institusjonens prioriteringer når to søknader står likt Utvalgte storskala (de beste): Forskningsrådet legger opp til dialog med søkerinstitusjoner (ledelse + prosjektleder) før innsending av revidert søknad 26
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Hva bør veikartet egentlig inneholde? Uttømmende behovsanalyse? (fare for uprioritert ønskeliste ) Rangert liste for neste tildeling? (hindrer tidsaktuell prioritering) Synliggjøring av veldokumenterte behov? (Vårt fokus) Oppdatering (innlemmelse av flere prosjekter på veikartet) etter hver større utlysning/vurderingsprosess 27
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Tre prosesser kan lede et prosjekt inn på veikartet 1. Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur ( hovedprosess, se neste lysark) 2. Beslutning på departementsnivå (kun prosjekter > 200 mill. kr.) Forutsetter høy faglig og strategisk vurdering av søknad (Ingen slike prosjekter er inkludert i første utgav av veikartet) 3. Prosjekter på ESFRI Roadmap der Norge har gitt klare politiske signaler om deltakelse, er synliggjort på det norske veikartet Gjelder seks prosjekter der norske forskningsmiljøer deltar i PP Ingen av prosjektene var klare for å søke ved utlysningen i 2009 Forskningsrådet legger opp til å motta av søknad når prosjektet er planlagt Faglig og strategisk evaluering på tilsvarende nasjonale prosjekter 28
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling Alle prosjekter som søkte første utlysning i 2009, og som oppfyller følgende tre kriterier, er inkludert i veikartet (totalt 17 prosjekter): 1. Infrastrukturen er av nasjonal karakter 2. Prosjektet er en storskala forskningsinfrastruktur (se egen definisjon) 3. Søknaden har fått fremragende vurderinger: Fremragende vurdering av internasjonale fageksperter Administrativt vurdert av Forskningsrådet til å ha stor strategisk betydning for norsk forskning 29