Kommunereform i byregionene hvorfor, hvor og hvordan? Topplederseminar i regi av Akademikerne Oslo, 23.januar 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse
Tema Inndelingshistorie Utfordringer i byene Målbilde Grensevandring Justert prosess?
Differensiert kommuneforvaltning fra 1837 Bykommuner (37) Herredskommuner (355) Amtskommuner (20) Sognekommuner Særkommuner Fra 392 til max 747 kommuner i 1930
Nasjonale inndelingsprinsipper for herredskommunene fra 1956 Kommunene bør ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for en forsvarlig og tidsmessig administrasjon og tjenesteapparat og som gir økonomisk grunnlag og handleevne Krever kommuner med minst 2500-3000 innbyggere, helst 5-10.000 innbyggere der de geografiske forholdene ligger til rette for det Kommuner bør ha eller bør kunne utvikle et kraftig, levedyktig sentrum, ved hjelp av gjennomførte og planlagte endringer i kommunikasjonene Kommunene bør kunne ta ansvar for å rasjonalisere skoleverket og sørge for en vellykket utbygging av 9-årig grunnskole
Byprinsipper fra 1962 1. Bør slå sammen hele kommuner ut fra byomlandsbetraktninger 2. Den nye enhetens status avgjøres ut fra sosiologiske kriterier, herunder folketallets størrelse, bosettingsstruktur og byfunksjoner 3. Framgangsmåten for inndelinsgendringer bygger på de samme prinsipper for landdistriktene (egen lov 1956) Scheikomitteen ville fortsatt ha by- og landkommuner og ønsket ikke landbruksområder inn i byene. Komiteen så for seg suksessive byutvidelser gjennom grenseregulering.
Endringer for bykommunene etter Scheikomiteen
Buvikutvalget 1 og 2 Selektive prosesser med, utgangspunkt i sterkt inneklemte byer med arealmangel 1.1.1988: Larvik, Tønsberg, Borre 1.1.1992: Sarpsborg, Hamar, Arendal, Hammerfest 1.1.1994: Fredrikstad => Nasjonalt mandat og omfattende utredninger ledet av nasjonalt utvalg
Funksjonell bykommune Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Dagens kommunestruktur Antall kommuner Prosent Folketall 1.1.2014 Prosent Under 3.000 158 36,9 275043 5,4 3.000-9.999 156 36,4 871016 17,0 10.000 og over 114 26,6 3962997 77,6 Total 428 100,0 5109056 100,0
Nasjonale bekymringer 1. Små kommuner, store oppgaver 2. Byene har vokst ut over sine administrative grenser 3. Fragmentering av myndighet og ansvar 4. Statlig detaljstyring
350.000 flere innbyggere i 2040
Arealstrategi Bærum kommune Hovedtema: Håndtering av stor forventet befolkningsvekst (30 %) Bygge opp under et langsiktig, miljøvennlig utbyggingsmønster. Styrke lokalsentre Økt vekt på strategisk styring av utbyggingen Styrke sammenhengen mellom utbygging av boliger/arbeidsplasser og utbygging av infrastruktur Virkemidler: Økt vekt på styring av boligbyggingen Måltall 600 boliger/år Styre til hovedutbyggingsretninger + sentre/områder langs banenettet Begrense utbygging i resten av kommunen Tilpasse utbygging til kapasitet på infrastruktur Høy utnyttelse i kollektivnære områder Sikre friområder, utvikle blågrønn struktur Kilde: Bærum kommune v/kommunalsjef A.Wøhni
Koster å bygge kommune!
Behov for samordnet areal- og transportplanlegging
Demokratiunderskudd? Lommedalen Slependen Fornebu Vollen Heggedal
Kritisk inndeling i 13 byregioner Med tettstedsoppsplitting 1. Oslo/Akershus 2. Stavanger/Sandnes 3. Drammen 4. Skien/Porsgrunn 5. Fredrikstad/Sarpsborg 6. Moss 7. Hamar 8. Tønsberg 9. Haugesund 10. Ålesund Regiontranghet 11.Bergen 12.Trondheim 13.Kristiansand
Oslo tettsted (925.000) Bærum Oslo Nittedal Skedsmo Asker Lørenskog Rælingen Nesodden Oppegård Ski Enebakk Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Landets mest fragmenterte tettsted
Oppegård kommune (26.000/37) Funksjonelt samfunnsutviklingsområde? Søndre Nordstrand Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI Kolbotn
Follo (135.000) Nesodden Frogn Oppegård Ås Ski Enebakk Ski 29542 Ås 17969 Oppegård 26255 Nesodden 18297 Frogn 15671 Vestby 15944 Enebakk 10626 Sum 1.1.2014 134304 Utpendling til Utpendling til Ski/Ås Oslo Ski 6% (Ås) 39 % Ås 13% (Ski) 30 % Oppegård 8 % 51 % Nesodden 5 % 43 % Frogn 13 % 32 % Vestby 14 % 27 % Enebakk 6 % 36 % Vestby Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Ski (30.000) og Ås (18.000) Ski Ås Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Vestregionen (210.000) Asker Bærum Bærum 118588 Asker 58338 Røyken 20621 Hurum 9330 Sum 1.1.2014 206877 Utpendling til Asker/Bærum Utpendling til Oslo Bærum 5% (Asker) 40 % Asker 20% (Bærum) 30 % Røyken 29 % 20 % Hurum 13 % 12 % Røyken Hurum Røyken=>Drammen/Lier 14% utpendling Hurum=>Drammen/Lier 8% utpendling
Nedre Romerike (170.000) Nittedal Skedsmo Fet Sørum Aurskog-Høland Skedsmo 51188 Lørenskog 34697 Rælingen 16806 Nittedal 22385 Sørum 16918 Fet 11048 Aurskog-Høland 15500 Sum 1.1.2014 168542 Utpendling til Sked/Lør Utpendling til Oslo Skedsmo 9%(Lør) 39 % Lørenskog 9% (Sked) 45 % Rælingen 32 % 38 % Nittedal 11 % 48 % Sørum 20 % 34 % Fet 27 % 34 % Aursk-Høl 14 % 18 % Lørenskog Rælingen Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Meandrerende kommunegrense Skedsmo kommune Fet kommune Rælingen kommune Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Øvre Romerike (100.000) Hurdal Eidsvoll Ullensaker 32438 Eidsvoll 22689 Nes 20164 Nannestad 11707 Gjerdrum 6292 Hurdal 2695 Sum 1.1.2014 95985 Nannestad Nes Utpendling til Utpendling Ullensaker til Oslo Ullensaker 25 % Eidsvoll 20 % 17 % Nes 21 % 14 % Nannestad 25 % 20 % Gjerdrum 10 % 32 % Hurdal 15 % 10 % Gjerdrum Ullensaker
Regionkommunemodell Kilde: NRK/NIVI
Lovregulert fellesforvaltning Hovedstadsregionens fellesforvaltning Asker og Bærum kommune Follo kommune Oslo kommune Nedre Romerike kommune Øvre Romerike kommune Tilrettelegging for flerkjernet regional storbyutvikling Bred kommunemodell, smal regionmodell 4-5 likeverdige regionkommuner ved oppstart Full vertikal integrasjon Rammelov om deltakelse, minimumsoppgaver, organisering og styring av HOF Lovpålagt ATP som nasjonal hovedbegrunnelse for HOF Demokratiforankring via nye regionkommuner, indirekte representasjon Rolleklarhet ifht. staten (avtalebasert samarbeid) Mulighet for formell deltakelse fra naboregioner etter nærmere kriterier
Stavangerregionen (260.000) Rennesøy Finnøy Kvitsøy Randaberg Stavanger Sola Sandnes Gjesdal Utpendling til Stav/Sand Folketall Stavanger 10% (San) 130754 Sandnes 30% (Stv) 71900 Sola 49 % 25083 Randaberg 52 % 10416 Rennesøy 41 % 4755 Gjesdal 40 % 11317 Finnøy 15 % 3058 Kvitsøy 35 % 531 Sum 1.1.2014 257814
Drammensregionen (150.000) Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Drammen Svelvik Utpendling til Drammen/Lier Utpendling til Oslo Drammen 9% (Lier) 13 % Lier 19% (Drammen 14 % Nedre Eiker 38 % 8 % Øvre Eiker 22 % 5 % Sande 35 % 8 % Svelvik 36 % 7 % Drammen 66214 Lier 25175 Nedre Eiker 23811 Øvre Eiker 17919 Sande 9036 Svelvik 6580 Sum 1.1.2014 148735
Fylkesgrense gjennom Skoger Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Sande (9000) og Svelvik (6600) Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Ny drøm om Drammen 1. Tvillingbyene 1750-1811 2. Byen Drammen 1811-1866 3. Kommunikasjonsbyen 1866-1903 4. Industribyen 1903-1951 5. Den store småbyen 1951-1980 6. Elvebyen 1980-2018 7. Den funksjonelle storbyen 2018-2050: Kystbyen Drammen
Grenlandsregionen (120.000) Siljan Bamble Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI Skien 53439 Porsgrunn 35516 Bamble 14193 Siljan 2404 Kragerø 10621 Drangedal 4135 Sum 1.1.2014 120308 Utpendling til Skien/Porsgrunn Skien 18% (Porsgrunn) Porsgrunn 24% (Skien) Bamble 38 % Siljan 54 % Kragerø 8 % Drangedal 13 %
Nedre Glommaregionen (150.000) Råde 26% 4192 Sarpsborg Rakkestad 13% Fredrikstad 4699 41% Hvaler Fredrikstad 77591 Sarpsborg 54059 Hvaler 4386 Råde 7104 Rakkestad 7974 Sum 1.1.2014 151114
Mosseregionen (50.000) Vestby Moss 5% 29% 24% Rygge Våler Moss 31308 Rygge 15101 Våler 4978 Sum 1.1.2014 51387 Råde Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Hamarregionen (90.000) Ringsaker Hamar 17% 29% 33% Løten Stange Hamar 29520 Ringsaker 33463 Stange 19737 Løten 7546 Sum 1.1.2014 90266
Tønsbergregionen (70.000) Tønsberg Tønsberg 41550 Nøtterøy 21403 Tjøme 4927 Sum 1.1.2014 67880 Stokke Nøtterøy Nøtterøy har 40% utpendling til Tønsberg Tjøme har 25% utpendling til Tønsberg Tjøme Stokke 29%, Re 22%, Horten 16%
Haugalandet (110.000) Sveio Vindafjord Haugesund Utsira Karmøy Tysvær Bokn Utpendling til Haugesund/Karmøy Haugesund 12% (Karmøy) Karmøy 25% (Haugesund) Sveio 37 % Tysvær 39 % Vindafjord 9 % Etne 4 % Bokn 17 % Utsira 9 % Haugesund 36099 Karmøy 41753 Sveio 5463 Tysvær 10668 Vindafjord 8747 Etne 4057 Bokn 868 Utsira 211 Sum 1.1.2014 107866
Ålesundregionen (80.000) Haram Giske Ålesund Skodje Ørskog Sula Ålesund 45747 Sula 8651 Giske 7739 Haram 9084 Skodje 4387 Ørskog 2301 Sandøy 1285 Sum 1.1.2014 79194 Ålesund Sula Utpendling til Ålesund/Sula 2% (Sula) 42% (Ålesund) Giske 36 % Haram 15 % Skodje 38 % Ørskog 22 % Sandøy 3 % Kartkilde: Gule sider
Kristiansandsregionen (135.000) Vennesla Birkenes Lillesand Songdalen Kristiansand Søgne Kristiansand 85983 Vennesla 13986 Søgne 11005 Songdalen 6303 Lillesand 10106 Birkenes 4993 Iveland 1314 Sum 1.1.2014 133690 Utpendling til Kristiansand Vennesla 43 % Søgne 41 % Songdalen 48 % Lillesand 29 % Birkenes 24 % Iveland 26 %
Bergensregionen (370.000) Øygarden Askøy Fjell Sund Bergen Osterøy Vaksdal Samnanger Bergen 271949 Askøy 27346 Os 18678 Fjell 23852 Osterøy 7786 Sund 6635 Øygarden 4704 Vaksdal 4140 Samnanger 2436 Sum 1.1.2014 367526 Utpendling til Bergen Askøy 46 % Os 39 % Fjell 39 % Osterøy 34 % Sund 26 % Øygarden 27 % Vaksdal 28 % Samnanger 40 % Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Trondheimsregionen (220.000) Trondheim 49% 48% 64% 58% Malvik Skaun Melhus Klæbu Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI Trondheim 182035 Melhus 15844 Malvik 13371 Klæbu 5970 Sum 1.1.2014 217220
Ny kommunalordning? 1. Ett bysamfunn én kommune 2. Mer helhetlig ansvar for tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling 3. Utbygging av brukerdemokrati og nærdemokrati 4. Forpliktende samarbeid med andre kommuner 5. Nye statlige finansierings- og styringsformer
Neppe Videreføring av dagens fylkeskommuner Bred regionmodell med nye statlige oppgaver innenfor større regioner Ren tonivåmodell i byene Mer fleksible løsninger for det regionale nivå
Tre typer «fylkeskommuner» 1. Den sideordnede (parallellforvaltning) Nei! 2. Den overordnede (overkommunen) Nei! 3. Den integrerte (vertikalt fusjonerte) Ja, interessant!
Modell 2 seiler opp? Modell 1: Generalistkommuneprinsippet videreføres med like oppgaver til alle Modell 2: Storkommuner med flere oppgaver som inngår i en forpliktende regional forvaltning, «litt oppgavedifferensiering» Modell 3: Storkommuner med flere oppgaver som ikke inngår i forpliktende regional forvaltning, «mye oppgavedifferensiering»
Fare for fortsatt spill! Oppgaver og ansvar fordelt på tre forvaltningsnivåer Svært komplisert aktørbilde horisontalt og vertikalt Svært fragmenterte planområder Sterkt ubalanse mellom partene Ingen tradisjon for bindende regional plan Masse kommunal og interkommunal problematikk
Tilbake til gamle posisjoner Lukker øynene for store skjulte kostnader Demokratiunderskudd lokalt og regionalt Ikke med de Ny ørkesløs regiondebatt Mer partnerskap Utvidet samhandlingsbyråkrati Dømt til statlig aksjonisme?
Behov for mer nasjonal ledelse? For utvikling og gjennomføring av bred forvaltningsreform Forpliktende regional organisering Deltakelse fra kommuner, fylkeskommunen og staten Lokale prosesser + stortingsmeldinger er neppe nok!