Bygg og omsorgsboliger som er tilpasset fremtidige behov //Avd.dir. Frode Selbo, NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Transkript

1 Bygg og omsorgsboliger som er tilpasset fremtidige behov //Avd.dir. Frode Selbo, NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

2 Hvem snakker? Frode Selbo NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Hemsedal, Sortland, Trondheim kommuner Medlem i ekspertutvalget «Framtidas hjelpemiddelpolitikk» januar 2017 Dele noen refleksjoner og spørsmål og kanskje utfordre med utgangspunkt «Har vi en boligpolitikk som svarer på morgendagens behov og utfordringer?» med hovedvekt på omsorgsboliger/flerleilighetsbygg

3 Bakteppet Økningen i eldre Potensiell utfordring Potensiell ressurs Generell stor økning når vi framskriver antall hjelpemiddelbrukere En boligmasse som i liten grad er tilrettelagt for å forebygge? Fall, demens og ensomhet (ref. omsorgsmeldinga)

4 Befolkningsutviklinga

5 Økning Framskriving av hjelpemiddelbrukere Over 40 prosent Over 45 prosent Over 50 prosent Skaun, Malvik, Melhus, Klæbu Austevoll, Sund, Fjell, Askøy Fusa, Samnanger, Os Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker Aurskog Høland, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo Vestby, Ski, Ås Frogn, Nesodden, Oppegård Sandnes Lillesand Svelvik Våler, Hobøl Øvre Eiker, nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum

6 Økning i antall hjelpemiddelbrukere år år år år år 90 år og over Trondheim

7 Økning i antall hjelpemiddelbrukere år år år år år 90 år og over Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka

8 Økning i «hjelpemiddelbrukere» Framskriving som et tydelig bilde på at vi må møte utfordringen med nye øyne og nye tiltak Innsatsen handler både om individuelle tiltak og tiltak rettet mot omgivelsene «Å redusere omgivelsenes krav» det primære. Omgivelsene handler i stor grad om boligen, jfr. at veksten i hovedsak er blant eldre

9 Gap-modellen Omgivelsenes (boligens)krav Øke den enkeltes muligheter (hjelpemidler) Når får beboer/bruker best livskvalitet, egenmestring og redusert hjelpebehov?

10 Boligutfordringen Hvordan tilrettelegge boligmassen best mulig? Dekker vi behovet godt nok? Vet vi hva behovet er? Møter vi behovene godt nok? Ser vi langsiktig nok? Legger vi til rette for mestring, deltakelse, aktivitet? Forebygger vi i tilstrekkelig grad ensomhet, demens, fall? Ser vi i tilstrekkelig grad sammenhengen mellom boligen og omsorgsbehov?

11 NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg Den nye seniorgenerasjonen vil ha flere ressurser å møte alderdommen med. «De nye eldre» har bedre økonomi, bedre boforhold, høyere utdanning og bedre helse enn noen annen tidligere eldregenerasjon (ÆldreSagen 2001, Barstad 2006). Undersøkelser viser også at flere eldre vil ha noen å bo sammen med i årene som kommer (Keilman 2010). En 80-åring i 2030 blir derfor ikke det samme som en 80-åring i I framtidsplanlegging bør en på denne bakgrunn ikke bare framskrive problem- og sykdomsbildet, men også ta utgangspunkt i de ressursene den eldre befolkningen vil ha, og sørge for at de blir tatt i bruk.

12 Ekspertutvalget Hjelpemidler og tilrettelegging er god samfunnsøkonomi. Alternativkostnaden er betydelig større Ansvar til Husbanken stimulere til bedre helhet og funksjonalitet Kompetanseutvikling er avgjørende for å møte utfordringsbildet; lokal kompetanse, deling/samordning, bedre kunnskapsgrunnlag Bedre incentiver for helhet

13 Vil vi bo hjemme så lenge som mulig? Når alternativet er sykehjem? Dersom alternativet var en boform der Man fortsatt har et personlig hjem Man opplever trygghet Man har et sosialt tilbud og muligheter Man kan være aktiv og deltakende og som er fysisk funksjonell, ikke bare tilfredsstiller tekniske minimumskrav? Er utsagnet heller «Jeg vil ha en boform som gir livet innhold og mening så lenge som mulig»?

14 Noen betraktninger omkring omsorgsboligen Har den blitt en erstatning for sykehjemmene? Har vi i tilstrekkelig grad bygget for framtida, for morgendagens eldre? Vet vi hvem «morgendagens» beboere er? Har vi i tilstrekkelig grad bygget med mål at beboerne skal ha et så aktivt, sosialt og meningsfullt liv som mulig?

15 Flere betraktninger Fungerer de økonomiske incentivene godt nok? Blir målet kvantitativt mer enn kvalitativt? Inngår omsorgsboligene i tilstrekkelig grad som en del av en strategi for hvordan vi skal utløse et potensial og legge til rette for egenmestring? Hvorfor bygger vi ikke omsorgsboligene så tilrettelagte og funksjonelle som mulig i første instans? Blir hjelpemidler i like stor grad en kompensasjon for lite funksjonelle boliger som en kompensasjon for brukers nedsatte funksjonsnivå?

16 Egen bolig noen betraktninger Aktiv informasjon og kunnskapsformidling tidlig nok Finansieringsmuligheter Tilretteleggingsmuligheter Tilskudd Funksjonsattest Tidlig innsats; bygningsmessige tiltak kan forebygge helse- og omsorgsbehov Stimulerer til/utløse egeninnsats?

17 Forbedringspotensialet (Gitt ingen endring i ansvarsforhold) Forsterke samarbeidet i tidlig fase. Kommune, Husbanken, NAV. Tidlig innsats gir store muligheter Så langt som mulig bygge så funksjonelt som mulig i utgangspunktet, utnytte tilskuddsmulighetene Integrere boligstrategier og velferdsstrategier involvere (morgendagens) brukere Ha kvalitative mål og strategier for boligpolitikken, ikke la boligpolitikk i hovedsak bli et svar på gårsdagens utfordringer Satse på langsiktig tilrettelegging. Bygningsmessige tilpasninger/endringer er bedre enn hjelpemidler. Funksjonelle boliger er/trenger ikke være dyrere enn ikke-funksjonelle

18 Hva nå «Vi vil styrke den statlige innsatsen overfor kommunene» Husbanken som kunnskapsaktør, bidra til kunnskapsdelig NAV Hjelpemiddelsentral som kunnskapsaktør, bidra til kunnskapsdeling Vi deler utfordringsbildet Mulighetsrommet er der Hva hindrer oss?