Nøkkeltall for helsesektoren Rapport 2010 IS-1874
Rapportens tittel: Nøkkeltall for helsesektoren 2010 Utgitt: Februar 2011 Ansvarlig utgiver: Helsedirektoratet v/ helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Redaktør: Avdelingsdirektør Thorstein Ouren, avdeling statistikk, Redaksjonsgruppe: Jon Bakkerud (ass.redaktør), Nina Brøyn, Terje L. Møinichen-Berstad, Marit Pedersen, Jan Sigurd Røtnes, Arnfinn Helleve, Kristian Roksvaag, Karin Steen, Hilde Skyvulstad Skrivegrupper: Olov Belander, Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Christine Øverli Eriksen, Ole Jørgen Grannes, Sigrunn Gjønnes, Hans Petter Hansvik, Gitte Huus, Lars Johansson, Michael Christian Kaurin, Astrid Hernes Kvalnes, Jan Magne Linnsund, Kristin Middelthon, Kristin Nordseth, Elin Johanne Sæther, Anne Grete Slåtten, Ingunn Løvstad Sørensen, Tonje Thorbjørnsen, Tone Poulsson Torgersen, Jan Tvedt, Jin Marte Øvreeide, Pål Strand, Anne Hafstad, Kristin Granli En rekke andre medarbeidere har også på ulike måter bidratt til å gjøre denne rapporten mulig. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 7000, St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgaten 2, Oslo Telefon: 81 020 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no IS-nummer: IS-1874 ISBN-nummer: 978-82-8081-219-3 Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Telefon: 24 16 33 68 Faks 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi IS-nummer. Grafisk design: Trykkeri: Produksjon: Tank Design Andvord Grafisk AS Rapporten er produsert i 5000 eksemplarer, i en Svanemerket produksjon på 120g Amber Graphic og 250g Arctic Silk. 2
Forord Helsedirektoratet utgir for fjerde gang rapporten «Nøkkeltall for helsesektoren». Med denne rapporten ønsker vi å formidle noe vesentlig om status og utvikling i sektoren. Det kan være helsetilstand og sosiale forhold i befolkningen, rammevilkår for tjenestene eller aktivitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Rapporten skal gi et grunnlag for sammenligning over tid, mellom geografiske områder, forvaltningsnivåer og ulike grupper av befolkningen. Rapporten er strukturert tematisk slik at vi kan presentere mest mulig helhetlig drøfting av nøkkeltall, status og utviklingstrekk innenfor viktige innsatsområder som personell, økonomi, aktivitet, kvalitet, samhandling og ehelse. Norske helsemyndigheter har høye ambisjoner for norsk helsetjeneste. Sammenlignet med de fleste andre land har vi et velfungerende helsesystem og gode helsetjenester. Undersøkelser viser at pasientene i stor grad er fornøyde. Norge er fortsatt av de land som hvert år bruker mest ressurser på helse. Samtidig må vi stadig prioritere hvordan disse ressursene skal nyttes best mulig. Det handler om å utvikle tjenestene til beste for pasientene. Det handler om å følge med på nyvinninger på helseområdet. Det handler om å raskt kunne områ seg når vi blir utfordret i en krisesituasjon. Å kunne tilby rett behandling på rett plass til riktig tid er avgjørende. Helsetjenesten må bygges slik at den til enhver tid klarer å håndtere de helseutfordringene samfunnet har. Vår ambisjon er at nøkkeltallrapporten er til nytte for de som planlegger, vurderer, treffer tiltak og følger opp arbeid i helse- og omsorgssektoren. Vi mener den vil være av interesse for de som ønsker å engasjere seg i en kunnskapsbasert drøfting rundt utviklingen i helsetjenesten og velferdssamfunnet. I rapporten baserer vi oss på allerede tilgjengelig statistikk, i hovedsak fra Statistisk sentralbyrå og Norsk pasientregister. Det internasjonale materialet er i all hovedsak hentet fra OECD. Vi ønsker å takke for godt samarbeid med alle bidragsytere. Vi håper leseren får stor nytte av rapporten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Bjørn Guldvog Assisterende direktør 3
Sammendrag Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer og miljø der mennesker lever og virker. Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves av mange aktører, i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorene. Ambisjonene for norsk helsetjeneste er høye. Tjenestene skal ha god kvalitet og akseptabel tilgjengelighet både ut fra ventetid og geografi. Alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av økonomi, sosial status, alder, kjønn, etnisitet og bosted. Helsetjenestens viktigste funksjon er å levere tjenester innen behandling og pleie og omsorg. Helsetjenesten har også en viktig rolle innen forebygging og helsefremmende arbeid. Norge er blant de landene med høyest andel offentlig finansiering av helsesektoren. Den høye andelen offentlig finansiering legger et viktig grunnlag for at helse- og omsorgstjenestene i Norge kan dimensjoneres etter befolkningens behov og ikke etter betalingsevne. Samfunnet må legge til rette for å gjøre sunne valg enklere Mosjon og trening på fritiden har økt noe de siste tiårene. Likevel er vi mer inaktive. Voksne menn og kvinner er i gjennomsnitt stillesittende og inaktive rundt 9 timer daglig. En svak økning i mosjonsvaner kompenserer ikke for redusert fysisk aktivitet i dagliglivet. En tverrsektoriell satsing er nødvendig, spesielt i barneskolen/tidlige barneår hvor flere sektorer over tid jobber sammen med å legge til rette for fysisk aktivitet. Forekomsten av overvekt og fedme i Norge øker i de fleste aldersgrupper, i likhet med mange andre land. Andelen med overvekt og fedme er likevel foreløpig lavere enn i mange andre europeiske land. Det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt og fedme gjennom godt kosthold og fysisk aktivitet er derfor av stor betydning. Nesten hvert sjette dødsfall i Norge skyldes sykdommer som er forårsaket av tobakksbruk. Disse dødsfallene kan forebygges. Målet for det tobakksforebyggende arbeidet er å redusere andelen dagligrøykere til under 20 prosent, halvere ungdomsrøyking til 10 prosent og stanse økningen i bruken av snus. I et globalt folkehelseperspektiv er alkohol en av de viktigste årsakene til uførhet, sykdom og død. Alkoholbruk medfører en rekke helseproblemer, samt sosiale problem og skader for tredje part. Norge har lavt totalkonsum i internasjonal målestokk, men forbruket i 2009 på 6,7 liter ren alkohol per innbygger over 15 år er det høyeste nivået siden 1850-tallet. Forbruket har i snitt økt med èn liter siden 2000. Samfunnet må legge til rette for å gjøre 4
sunne valg enkle slik at folk lett kan være fysisk aktive, ha et sunt kosthold og få hjelp til å slutte å røyke. Flere rammes av kroniske sykdommer som skyldes levevaner, selv om levealderen øker og flere overlever alvorlig sykdom. Folkehelsen er bra og den har generelt bedret seg de siste tiårene. Den forventede levealderen i Norge øker med ett år hvert femte år, og var i 2009 på 80,7 år. Selv om levealderen øker, rammes mange av kroniske sykdommer som skyldes levevaner. Hjerte- og karlidelser sammen med kreft er årsaken til de fleste dødsfall i Norge. Siden 1990 er imidlertid antallet som dør av hjerteog karsykdom om lag halvert, noe som skyldes både bedret helsetilstand og bedre behandling. Blant personer som dør før de fyller 80 år, er kreft den dominerende årsaken. Antall krefttilfeller kommer til å øke med om lag 30 prosent frem mot 2020. I dag lever mer enn 190 000 personer med en kreftdiagnose. Sannsynligheten for å overleve 5 år etter stilt diagnose på alle typer kreft, øker stadig. Levevaner og helsetilstand er ujevnt fordelt mellom ulike grupper i befolkningen. Generelt er dødeligheten redusert langt mer hos personer med høy utdanning eller høy inntekt enn hos dem med lav utdanning eller inntekt. Sosiale ulikheter i sykdom og dødelighet skyldes en rekke faktorer, blant annet folks helseatferd og levekår. Risikofaktorer som høyt blodtrykk, overvekt, fysisk inaktivitet og vaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking, er viktige årsaker til tidlig død. Helsepersonellutfordringen må møtes ved å øke andelen heltidsstillinger, redusere frafallet, endre oppgavefordelingen mellom personellgrupper og øke utdanningskapasiteten Norge har i dag godt med kompetent og dyktig helsepersonell. Likevel blir det en stor utfordring å innfri fremtidige behov for personell, spesielt i den kommunale helsetjenesten. I tillegg viser beregninger en kritisk underdekning for helsefagarbeidere i framtiden. Helsesektoren konkurrerer med andre sektorer om samfunnets tilgjengelige arbeidskraft. Dette gir store utfordringer med tanke på effektiv utnyttelse av de eksisterende personellressursene. For å møte disse utfordringene må andelen heltidsstillinger økes, frafallet reduseres, oppgavefordelingen mellom personellgrupper må endres og utdanningskapasiteten i høyere utdanning må økes. En forventet underdekning av helsefagarbeidere vil kunne øke etterspørselen etter personell med høyere utdanning, særlig syke- 5
pleiere og vernepleiere. Samtidig må Norge forholde seg til den etiske koden for rekruttering av helsepersonell vedtatt av Verdens helseorganisasjon i 2009. Stram kostnadskontroll har bidratt til at utgiftsveksten i spesialisthelsetjenesten flater ut Norge er blant de landene i OECD med lavest kostnadsvekst i helsesektoren i perioden 1997-2007. Justert for prisstigning og befolkningsøkning har utgiftene i spesialisthelsetjenesten flatet ut, og var tilnærmet uendret fra 2008 til 2009. Siden 2005 har veksten i ressursbruk til psykisk helsevern og rusbehandling vært høyere enn til somatiske spesialisthelsetjenester. Dette er i tråd med kravene fra statlige myndigheter. De seneste årene har det vært en betydelig kostnadsvekst i primærhelsetjenesten. Dette skyldes i hovedsak nye oppgaver, nye tjenester og nye brukergrupper. Helsetjenesten må i større grad måles på resultat av behandling, livskvalitet og pasienttilfredshet Kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer som belyser behandlingsresultat er viktig for utvikling av tjenestene. Helse- og omsorgstjenestene må derfor i større grad måle resultat av behandling, livskvalitet og pasienttil- fredshet. De sentrale helseregistre og de medisinske kvalitetsregistre har potensial for i større grad å kunne brukes som faglig grunnlag for forbedring av tjenestene, både på lokalt og nasjonalt nivå. Implementering av nytt nasjonalt rammeverk for kvalitetsindikatorer og oppfølging av Nasjonalt helseregisterprosjekt er hovedtiltak i den videre utviklingen. Nasjonal kjernejournal vil være et viktig bidrag til bedre diagnostikk, pasientbehandling og pleie IKT gir store muligheter som i nærmeste fremtid skal realiseres. Informasjonsutveksling i helse- og omsorgssektoren skal i hovedsak skje elektronisk. En rekke pågående IKT-prosjekter vil gi langt bedre forutsetninger for tryggere og bedre behandling, bedre resursutnyttelse og samhandling mellom leddene i helsetjenesten, samt en mer åpen og brukerorientert helsetjeneste. Sentralt i dette arbeidet står utvikling av en nasjonal kjernejournal. Med oppdatert grunnlagsinformasjon om pasienten via nasjonal kjernejournal får helsepersonellet tilgang til de basisopplysningene de trenger for å gi rask, god og sikker pasientbehandling, uavhengig av hvilket behandlingssted man befinner seg på. Hovedprosjekt er planlagt å starte opp i 2011. 6
Omstilling er nødvendig for å sikre gode helsetjenester i framtiden I 2012 begynner den langsiktige omstillingen i helsetjenesten som kalles samhandlingsreformen. Dette er en retningsreform som skal føre til at den kommende veksten i helse- og omsorgstjenestene i størst mulig grad skal skje i kommunene. Reformen er nødvendig for å gi et mer koordinert, helhetlig og likeverdig helsetilbud. Forberedelsene er godt i gang i mange kommuner og helseforetak. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom helseforetak og de fleste kommuner. Det er bevilget midler til etablering av lokalmedisinske sentra og frisklivssentraler. Over halvparten av kommunene har vedtatt planer for habilitering og rehabilitering. I 77 prosent av kommunene er det etablert koordinerende enheter. Slike enheter tilrettelegger for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester på tvers av ulike sektorer, gjennom blant annet systemansvar for individuell plan. 7
Innhold Sammendrag 4 Datakilder 12 Kapittel 1 Generelle nøkkeltall 17 1.1 Helseutgifter 22 1.2 Befolkningsutvikling 24 1.3 Utdanningsnivå 26 1.4 Dødelighet 27 1.5 Forventet levealder 30 1.6 Stønadsordninger 31 1.7 Befolkningsframskrivninger 32 1.8 Frafall i videregående skole 33 1.9 Arbeidsstyrkestatus 34 Kapittel 2 Folkehelse 37 2.1 Røyking 44 2.2 Snus og omsetning av tobakksvarer 45 2.3 Rusmidler 46 2.4 Alkoholomsetning 47 2.5 Fysisk aktivitet 48 2.6 Ernæring 49 2.7 Overvekt og fedme 50 2.8 Tannhelse 51 2.9 Seksuell helse 52 2.10 HPV-vaksinering 53 2.11 Forgiftninger 54 Kapittel 3 Helsepersonell 57 3.1 Sysselsatte i helse- og sosialsektoren 62 3.2 Helse- og sosialfaglig utdanning 63 3.3 Sysselsatte med utenlandsk statsborgerskap 64 3.4 Sykefravær 65 3.5 Deltidsarbeid 66 3.6 Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten 67 3.7 Årsverk i spesialisthelsetjenesten 68 3.8 Årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester 69 3.9 Brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste 70 3.10 Fastlegeordningen 71 3.11 Kommunalt psykisk helsearbeid 72 3.12 Helsepersonell, framskrivninger mot 2030 73 8
Kapittel 4 Økonomi og finansiering 75 4.1 Brutto driftsutgifter til helsetjenesten 80 4.2 Brutto driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten 81 4.3 Brutto driftsutgifter til primærhelsetjenesten 82 4.4 Driftskostnader per DRG-poeng i somatisk spesialisthelsetjeneste 83 4.5 Psykisk helsevern for voksne 84 4.6 Pasienter per fagårsverk innen psykisk helsevern for barn og unge 85 4.7 Årsresultat og likviditet for de regionale helseforetakene 86 4.8 Ressursbruk til forskning og utvikling 87 4.9 Folketrygdens helserefusjoner 88 4.10 Folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler på blå resept 89 4.11 Folketrygdens utgifter til tannbehandling 90 4.12 Folketrygdens utgifter til refusjon av egenandeler 91 4.13 ISF refusjoner 92 Kapittel 5 Aktivitet og kvalitetsutvikling 95 5.1 Legekontakter hos fastlege og legevakt 102 5.2 Legetimer per uke per beboer i sykehjem 103 5.3 Fastlegelister uten lege 104 5.4 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten 105 5.5 De nye omsorgstjenestene 106 5.6 Beboere i institusjoner og mottakere av hjemmesykepleie 107 5.7 Mottakere av hjemmetjenester 108 5.8 Hjerneslag 109 5.9 Tilrettelagte plasser for personer med demens 110 5.10 Pasientsikkerhet/pasientskade 111 5.12 Brystkreft 112 5.12 Lungekreft 113 5.13 Tykktarmkreft 114 5.14 Prostatakreft 115 5.15 Ventetider til behandling 116 5.16 Psykisk helsearbeid i kommunene 117 5.17 Psykisk helsevern for barn og unge 118 5.18 Psykisk helsevern for voksne 119 5.19 Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) 120 5.20 Pasienter i LAR 121 5.21 Rusdiagnoser 122 9
Kapittel 6 Samhandling 125 6.1 Lokale samarbeidsavtaler 130 6.2 Helsestasjonens samhandling med andre aktører 131 6.3 Utskrivningsklare- og korridorpasienter 132 6.4 Habilitering og rehabilitering 133 6.5 Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten 134 6.6 Epikrisetid 135 Kapittel 7 ehelse 137 7.1 Oppkobling til Norsk helsenett 142 7.2 Elektronisk meldingsutveksling 143 7.3 Elektroniske meldingstyper til/fra legekontorer 144 7.4 Antall e-resepter pr. mnd 145 7.5 Elektronisk pasientjournal 146 7.6 Løsninger knyttet til elektronisk pasientjournal 147 Referanser 150 10
11
Datakilder Nøkkeltallene i rapporten baserer seg i hovedsak på data fra Statistisk sentralbyrå, Norsk pasientregister, Kreftregisteret, SAMDATA, KUHR-basen og Fastlegeregisteret. Nedenfor er en kort beskrivelse av disse datakildene. I tillegg har vi benyttet noen internasjonale kilder. De mest relevante datakildene for internasjonal statistikk innen helseområdet er OECD, WHO og EUROSTAT. Statistisk sentralbyrå (SSB) SSB sin statistikk innenfor spesialisthelsetjenesten omfatter regnskap, somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk, ambulanse og spesialister med driftsavtale. Formålet med statistikken er å gi informasjon om kapasitet, virksomhet, personell og økonomi i spesialisthelsetjenesten. Data innhentes årlig. Statistikken blir presentert på nasjonalt nivå og per helseregion. SSB benytter også tall fra Norsk pasientregister. Opplysningene som SSB samler inn om spesialisthelsetjenesten blir også publisert gjennom SAMDATA. SSB samler inn og publiserer statistikk for den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Det innhentes data om omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten, tannhelsedata til barn og unge, personell- og økonomidata. Data om den offentlige tannhelsetjenesten hentes i hovedsak inn via KOSTRA (Kommune-Stat- Rapporteringen). Unntaket er blant annet data om personell, både fra offentlig og privat tannhelsetjeneste, som hentes inn via ulike registre. Statistikken for kommunale helse- og omsorgstjenester omfatter regnskapstall, tall for kommunehelsetjenesten (allmennleger, fysioterapi, jordmor-, skolehelse- og helsestasjonstjenesten) og pleie- og omsorgtjenestene (hjemmetjenester, institusjoner for eldre og funksjonshemmede, boliger til pleie- og omsorgsformål og personell knyttet til disse tjenestene). Fra 2008 har IPLOS-registeret overtatt som primær datakilde for pleie- og omsorgsstatistikken. IPLOS er et sentralt, pseudonymt helseregister over søkere- og mottakere av pleie- og omsorgstjenester. SSB er databehandler for IPLOS-registeret. Den øvrige statistikken samles i stor grad fortsatt inn gjennom KOSTRA-rapporteringen. Helse- og levekårsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse som tar sikte på å kartlegge befolkningens helsetilstand, levevaner og bruk av helsetjenester. Undersøkelsene gjennomføres regelmessig. Det gjør det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår over tid, både utviklingen i levekårenes nivå og fordelingen av levekår mellom grupper. De fleste tall publiseres på nasjonalt nivå, men det kan også gis tall for landsdeler og bostedsstrøk. Fra 1968 til og med 1995 ble det gjennomført fire helseundersøkelser. Fra og med 1996 gjennomføres helse- og levekårsundersøkelser hvert tredje år som et ledd i temarote- 12
rende levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser forhold knyttet til helsetilstand, funksjonsevne, deltakelse, pleie- og omsorgsbehov, levevaner og bruk av helsetjenester. Mer informasjon: http://www.ssb.no/helsetilstand/ SAMDATA SAMDATA produserer styringsinformasjon til sentrale myndigheter, helseforetak, forskningsinstitusjoner og andre aktører innen spesialisthelsetjenesten. Formålet med SAMDATA er å utvikle, analysere og publisere standardiserte styringsindikatorer for helsetjenesten, og å belyse hvordan tjenestene fungerer i forhold til aktuelle helsepolitiske mål. Analysene baserer seg på data fra Statistisk sentralbyrå og Norsk pasientregister. SAMDATA er tidligere produsert av SINTEF Helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, men gjøres i egen regi fra 1.1.2010. Mer informasjon: http://www.helsedirektoratet.no/ statistikk/samdata Norsk pasientregister (NPR) Norsk pasientregister er et av Norges sentrale helseregistre og blir drevet av Helsedirektoratet. Registeret inneholder informasjon om pasienter som får henvisning til eller behandling i spesialisthelsetjenesten, dvs. sykehus, poliklinikker eller avtalespesialister. Norsk pasientregister inneholder bl.a. opplysninger om pasientenes alder, kjønn, bosted, sykdomstilstand og behandlingsprosedyrer. Norsk pasientregister skal danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Dette inkluderer også den aktivitetsbaserte finansieringen, der blant annet sykehusene får tilskudd per utført operasjon, konsultasjon e.l. Videre skal Norsk pasientregister bidra til medisinsk og helsefaglig forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak, danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre, og bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging og skader. Norsk pasientregister ble formelt etablert som er personidentifiserbart sentralt helseregister da NPR-forskriften trådte i kraft 15. april 2009. Mer informasjon: http://www.helsedir.no/norsk_pasientregister. KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) KUHR ble etablert i 2004 og er et fagsystem for behandling og kontroll av refusjonsutbetalinger til leger, helsestasjoner/jordmødre, fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer, 13
tannleger, poliklinikker og private laboratorier og røntgeninstitutt. Refusjon utbetales etter fastsatte takster og kodeverk (NORAKO) fastsatt i lov (folketrygdlovens kapittel 5 og spesialisthelsetjenestelovens 5-5 med tilhørende forskrift). Hovedformålet er å sikre god kontroll og effektiv saksbehandling av refusjonskrav. Det er kun refusjonskrav som mottas i elektronisk form som inngår i KUHR. Helsedirektoratet er ansvarlig for KUHR, men systemet driftes av NAV. Fastlegeregisteret Fastlegeregisteret ble etablert i 2001 i forbindelse med opprettelsen av fastlegeordningen. Registeret inneholder en oversikt over alle landets fastlegepraksiser og hvilke innbyggere som til enhver tid står på liste hos hver fastlege. Registeret gir også oversikt over ledige plasser hos fastlegene, og hvilke lister som ikke har tilknyttet fastlege. Hovedmålsetningen med Fastlegeregisteret er å administrere fastlegeordningen. Helsedirektoratet er ansvarlig for registeret, men det driftes av NAV. Kreftregisteret Kreftregisteret er en del av Helse Sør-Øst RHF, og er organisert som selvstendig institusjon. Kreftregisteret har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisteret samler inn og behandler data om krefttilfeller og kreftundersøkelser i Norge for å kartlegge kreftsykdommers utbredelse i landet og belyse endringer over tid. En viktig målsetting er å drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommenes årsaker, diagnose, naturlige forløp og behandlingseffekter. Dette for å fremme og utvikle kvaliteten på forebyggende tiltak og helsehjelp som tilbys eller ytes mot kreftsykdom. OECD OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er industrilandenes samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål. I OECD retter medlemslandene søkelyset mot nye økonomiske og sosiale trender. OECD utgjør et viktig internasjonalt forum, der Norge kommer i dialog og gir innspill til samarbeidet mellom industrilandene. OECD produserer viktig bakgrunnsmateriale for utformingen av norsk politikk i form av statistiske data og økonomiske analyser. OECD samler inn data fra statistikkprodusentene i medlemslandene, deriblant Norge. OECD har publisering helsestatistikk siden midten av 1980-tallet. Dekningen av data på helseområdet er svært bred og på flere områder er det data så langt tilbake som 1960. OECD-landene er forskjellige, ikke bare når det gjelder befolkningssammensetning, levestandard, organisering og finansiering av helsetjenester, men også når det gjelder 14
måten landene rapporterer tallene på. OECD har derfor lagt vekt på at dataene er sammenliknbare og har høy kvalitet. Likevel finnes det områder hvor dataene er mindre konsistente enn andre områder. Regionale inndelinger I denne publikasjonen er helseregion og fylke i all hovedsak benyttet som regionale inndelinger. betyr at de regionale tallene omfatter de kommunene som organisatorisk tilhører den enkelte helseregion (jf. fylkesoversikten ovenfor). Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Helseregion Regionsinndelingen for spesialisthelsetjenesten ble endret i 2007 ved at Helseregion Sør og Helseregion Øst ble slått sammen. Helseregionene består i dag av følgende fylker: Helseregion Sør-Øst: Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Helseregion Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Helseregion Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Helseregion Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland En god del nøkkeltall innen primærhelsetjenesten er også brutt ned på helseregioner. Dette 15
16
Kapittel 1 Generelle nøkkeltall I følge OECD er Norge det landet som bruker flest offentlige kroner per innbygger på helse. Norge er, sammen med blant annet Danmark, Island og Sverige, blant de landene med høyest andel offentlig finansiering av helsesektoren. Den økende andelen eldre i befolkningen, sosialt betingede helseforskjeller og rekrutteringen av kvalifisert helsepersonell er viktige utfordringer i dag. Disse vil bli enda tydeligere i tiden som kommer. 1.1 Helseutgifter 1.2 Befolkningsutvikling 1.3 Utdanningsnivå 1.4 Dødelighet 1.5 Forventet levealder 1.6 Stønadsordninger 1.7 Befolkningsframskrivninger 1.8 Frafall i videregående skole 1.9 Arbeidsstyrkestatus 17
1.1 < Innledning Ambisjonene for norsk helsetjeneste er høye. Tjenestene skal ha høy kvalitet, akseptabel tilgjengelighet både ut fra ventetid og geografi. Det er et mål at alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av økonomi, sosial status, alder, kjønn, etnisitet og bosted. Den forventede levealderen i Norge øker, og i 2009 var den 80,7 år. Hjerte- og karlidelser og kreft er årsaken til de fleste dødsfall. Utdanning og sosiale helseforskjeller henger nøye sammen. Andelen med laveste utdanning fortsetter å gå ned og forskjellen mellom kjønnene er nesten borte. Frafallet i videregående opplæring har derimot vært stabil de senere år og det er ønskelig at dette reduseres. Dette er et viktig virkemiddel for å utjevne de sosiale ulikhetene i helse vi har i dag. Helseutgifter Helsetjenestens viktigste funksjon er å levere tjenester innen pleie og omsorg, forebygging og behandling. I 2008 utgjorde de samlede helseutgiftene, offentlige og private, 217 mrd kroner. I gjennomsnitt betyr dette 45 500 kroner per innbygger. Samlede helseutgifter per innbygger er nær fordoblet i perioden 1998 2008 (1). Kontrollert for prisstigningen tilsvarer dette en årlig vekst på 3,4 prosent. Norge er blant de landene i OECD med lavest kostnadsvekst i perioden 1997 2007 (2,3). Kostnadsveksten for spesialisthelsetjenesten fra 2008 til 2009 var 1,1 prosent. Når man også kontrollerer for befolkningsveksten var kostnadsveksten per innbygger -0,1 prosent (4). De to største offentlige utgiftspostene er finansiering av sykehustjenester og langtidspleie i pleie- og omsorgssektoren (sykehjemstjenester og hjemmesykepleie). Det er den sistnevnte som har økt mest de senere år. I følge OECD er Norge det landet som bruker flest offentlige kroner per innbygger på helse (5). Norge er, sammen med blant annet Danmark, Island og Sverige, blant de landene med høyest andel offentlig finansiering av helsesektoren. Norge er dermed blant de land hvor behov i større grad enn betalingsevne styrer tilgang og fordeling av helsetjenestene. Helseutgiftenes andel av BNP forteller hvor stor andel av verdiskapningen som brukes på helse i et land, og anvendes ofte i internasjonale sammenligninger. I 2008 lå Norge på en 16. plass blant OECD-landene rangert etter hvor stor andel helseutgiftene utgjør av BNP. Dette er ned fra 7. plass i perioden 2002 og 2003. For Norge sin del er denne parameteren sterkt påvirket av varierende statsinntekter fra oljevirksomheten (6). Tall for OECD-landene viser at det er sammenheng mellom lands verdiskapning og andelen av BNP som ønskes brukt på helsetjenester. Med økende verdiskapning øker også andelen av BNP som brukes på helsetjenester (3). Befolkningsutvikling I perioden 2001 til 2010 vokste befolkningen i Norge med i overkant av 350 000 personer. Per oktober 2010 var folketallet passert 4,9 millioner. Rundt to tredjedeler av befolkningen er i yrkesaktiv alder, dvs.16 66 år. Ca. 20 prosent er i grunnskolealder eller yngre (0 15 år), og ca. 13 prosent er 67 år eller eldre. Denne fordelingen har endret seg lite de siste 10 år. I Norge, viser SSB s middelprognose at folketallet vil fortsette å stige de neste 50 årene, fra 4,9 millioner i 2010 til rundt 7 millioner i 2060. Andelen 80 år og eldre vil være fordoblet allerede i 2040. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til disse beregningene (7). På sikt vil vi få en betydelig eldre befolkning. Antall personer 67 år og over sank fra en topp på 622 000 i 1995-96 til drøye 603 000 i 2004. Årsaken er små fødselskull fra mellomkrigstiden. Fra 2004 har andelen eldre over 67 år økt, og andelen vil øke raskt i årene som kommer. I 2010 er 625 000 personer 67 år > 1.2 18
1.7 < 1.3 < 1.8 < eller eldre. I 2060 vil antallet være rundt 1,5 millioner personer. Veksten er en følge av store fødselskull etter krigen og til midten av 1970- tallet, og høyere levealder. Økningen i antallet eldre er en del av en internasjonal trend, men økningen i Norge er relativt beskjeden sammenlignet med andre europeiske land hvor utfordringene vil bli langt større (8,9). Aldersbæreevnen, forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og de over 66 år, har vært stabil de siste årene. Den vil bli betydelig redusert de neste 30 årene. Mens det i dag er 5,2 yrkesaktive per pensjonist, vil det om 30 år bare være tre. Økende andel eldre og helsetjenestens stadige muligheter til å behandle lidelser som tidligere ikke kunne behandles, vil føre til at flere lever med kroniske lidelser og økt behov for pleie- og omsorgstjenester. Utdanning I perioden 2000 til 2009 sank andelen i befolkningen over 16 år med bare grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, med 4,2 prosent. Nedgangen har vært størst blant kvinner. Andelen med høyere utdanning økte med 3,8 prosent i perioden og økningen var større blant kvinner enn menn (10). Utdanning er med på å bestemme hvilke helsebelastende eller helsefremmende forhold personer utsettes for gjennom livet. Det bidrar også positivt til den psykiske helsen. Det å fullføre et helt utdanningsforløp synes særlig å gi helsegevinst (11). Økt innsats for å minske frafallet i videregående opplæring vil derfor være viktig for å utjevne sosialt betingede helseforskjeller. Gjennomstrømningen og frafallet i videregående opplæring har holdt seg stabil fra kullet som startet grunnkurs i 1994 og fram til kullet som startet grunnkurs for første gang i 2004. Blant dem som begynner på videregående opplæring faller ca. hver femte fra underveis (12). Det er markant bedre gjennomføringsgrad i videregående opplæring blant de som starter grunnkurs det året de fyller 16 år i forhold til elever som starter når de er 17 år eller eldre. Sosial bakgrunn og kjønn gir også store utslag i gjennomføringsgraden. Jenter fullfører i større grad enn gutter, uansett hvilken utdanningsbakgrunn foreldrene deres har. I tillegg er det store fylkesvise forskjeller. Sogn og Fjordane er det fylket som har høyest gjennomstrømningsandel hvor 74 prosent av elevene oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dårligst ut kommer de tre nordligste fylkene samt Østfold og Aust-Agder, hvor gjennomstrømningsprosenten varierer fra 52 til 64 prosent. Som gjennomsnitt for OECD-landene hadde 27 prosent av befolkningen i alderen 25 64 år høyere utdanning i 2007. I Norge var denne andelen 34 prosent. Seks OECDland hadde større andeler med universitets- og høgskoleutdanning enn Norge. Canada hadde den største andelen, med 49 prosent. Av de nordiske landene var det kun Finland, med 36 prosent, som kunne vise til en større andel med høyere utdanning enn Norge. I Danmark, Sverige og Island lå disse andelene på henholdsvis 33, 32 og 30 prosent (13). Befolkningens utdanningsnivå er også en indikator på tilbudet av kvalifisert arbeidskraft. I et langsiktig perspektiv vil tilgangen på personell være blant de største utfordringene for helse- og omsorgstjenestene. Dette stiller blant annet store krav til planleggingen av utdanningskapasiteten i Norge fremover (14). Forventet levealder Forventet levealder er en indikator som fanger opp viktige forhold knyttet til helse og velferd. Nedgang i levealder kan for eksempel tyde på økt spedbarnsdødelighet eller andre alvorlige endringer i helseforholdene i et land. I perioden 2001 til 2009 har forventet levealder i Norge økt med 2,0 år. Gjennomsnittlig > 1.5 19
1.4 < forventet levealder var i 2009 på 80,7 år, henholdsvis 83,1 år for kvinner og 78,6 år for menn. Levealderen for menn har økt raskere enn for kvinner. I 2008 var Norge blant de landene i verden som hadde høyest forventet levealder. Vi kan forvente å leve ca. 1 år og 3 måneder lenger enn gjennomsnittet i OECD. Norge ligger likevel et stykke etter Japan som har den høyeste levealderen i verden med 82,7 år (15). Dødelighet Hjerte- og karlidelser og kreft er årsaken til over 60 prosent av dødsfallene i Norge. Hjerteog karsykdommer utgjør omtrent 35 prosent av alle dødsfall hvert år og er fortsatt den hyppigste dødsårsaken i aldersgruppene over 65 år. Om lag 15 prosent av alle over 15 år og 43 prosent av dem over 75 år oppgir at de lever med hjerte-karsykdom (16,17). I perioden 1990 2008 ble imidlertid antallet som døde av hjerte- og karsykdom om lag halvert. Nedgangen er enda større dersom vi går tilbake til 1970. Antall dødsfall som skyldes hjerteinfarkt og andre karsykdommer viser små endringer de siste årene. Nedgangen skyldes både endringer i livsstil og bedre behandling. Særlig de siste 20 årene har det vært stor framgang i behandlingen. Noe av utflatingen av andelen som dør av hjerte- og karlidelser, kan i følge Folkehelseinstituttet skyldes at mye av «behandlingsgevinsten» er tatt ut. Det er grunn til å anta at økte problemer med overvekt og fedme, lav fysisk aktivitet og økt risiko for type 2 diabetes også bidrar til utflatingen. Sammensetningen av dødsårsaker varierer betydelig med alder og kjønn. Halvparten av alle dødsfall skjer i aldersgruppen 80 år og over. Bruken av alders- og kjønnsstandardiserte dødsrater (per 100 000) øker sammenlignbarheten over tid, innenfor et land og mellom land. Dødsfall som følge av hjerteog karlidelser rammer i hovedsak personer over 80 år. Blant personer som dør før de fyller 80 år, er kreft den dominerende årsaken. Dette er likt for begge kjønn. Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv blant middelaldrende. Tidligere var det langt høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Nord-Norge enn i resten av landet. Denne forskjellen er nå utjevnet. Samtidig har den sosiale ulikheten økt da dødeligheten er blitt redusert langt mer hos personer med høy utdanning eller høy inntekt enn hos dem med lav utdanning eller inntekt. Sosiale ulikheter i sykdom og dødelighet skyldes en rekke faktorer, blant annet folks helseatferd og levekår. Risikofaktorer som høyt blodtrykk, overvekt, fysisk inaktivitet og vaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking, er viktige årsaker til tidlig død. Spedbarndødeligheten fortsetter å gå noe ned. Utviklingen i antall stønadsmottakere Antall personer med stønader og ytelser relatert til arbeid, det vil si dagpenger, sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføretrygd utgjorde til sammen 659 839 i 2009. Det er 9,8 prosent flere enn i 2008. Det var også i 2009 sterk økning blant mottakere av tidsbegrenset uførepensjon. Fra 2008 til 2009 økte mottakere av dagpenger med 117 prosent. Det har også vært en oppgang i antall mottakere av sykepenger. Andre ytelser administrert av folketrygden som viser en økning er mottakere av barnetrygd, mens det har vært en nedgang i mottakere av kontantstøtte. > 1.6 20
21
Nøkkeltall 1.1 Helseutgifter Tabell 1.1a Helseutgifter i millioner kroner (løpende kroner) fordelt på tjenestetyper / investering og samlet mv. 1998 2008. 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Totale helseutgifter 105 500 124 728 150 029 168 237 186 761 217 165 HC 1.1 Sykehustjenester - heldøgnsopphold 28 508 32 193 37 447 39 297 45 400 53 933 HC 1.2 Sykehustjenester - dagopphold 2 461 3 089 4 989 5 805 6 481 7 721 HC 1.3-1.4 Legetjenester mv. 19 964 22 665 26 936 31 078 33 809 39 643 HC 2 Rehabilitering 1 503 1 638 2 043 2 354 2 623 3 113 HC 3.1 Sykehjemstjenester - heldøgnsopphold 15 609 19 560 23 447 26 408 29 214 34 973 HC 3.3 Hjemmesykepleie mv 6 681 9 104 11 623 13 965 16 998 20 416 HC 4.1 Røntgen- og laboratorietjenester 4 129 4 961 6 082 6 408 7 469 HC 4.3 Ambulanse- og pasienttransport 2 416 2 747 3 443 4 356 4 856 5 761 HC 5 Medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler 14 574 17 655 21 311 23 480 24 355 25 337 HC 6-7 Forebyggende arbeid og helseadministrasjon 2 720 3 453 4 300 4 455 3 547 4 209 Løpende helseutgifter 98 021 116 232 140 501 157 281 175 369 204 578 HC R.1 Investeringer til helseformål 7 480 8 496 9 528 10 956 11 392 12 588 Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 9,3 8,4 9,8 9,7 8,6 8,6 Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge 10,6 11,2 12,3 12,4 11,8 11,8 Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger 23 807 27 773 33 059 36 638 40 072 45 544 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1.1a Prosent 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 USA Kilde: OECD Andel BNP brukt på helse. 2008. Utvalgte OECD-land. Frankrike Sveits Østerrike Tyskland Canada Belgia Nederland New Zealand Sverige Island Italia Spania Gj. snitt Irland Storbritannia Norge Finland Slovenia Israel Slovakia Ungarn Tsjekkia Polen Chile Korea Estland Mexico Forklaring: Helseregnskapet er basert på A System of Health Accounts, (OECD 2000). Helseregnskapet er en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet, dvs. detaljert informasjon fra statistikkilder innarbeides i nasjonalregnskapet som igjen er verktøy for å tilrettelegge og presentere helseutgiftene. De viktigste kildene for helseregnskapet er statsregnskapet inklusive folketrygden, kommuneregnskapet, regnskapene fra helseforetakene, regnskaper fra private sykehus samt en utvalgsundersøkelse av husholdningenes forbruksutgifter (Forbruksundersøkelsen). I tillegg vil en god del annen informasjon som ligger i nasjonalregnskapet bli utnyttet. Alle kildene bearbeides i nasjonalregnskapet og tilrettelegges særskilt for å kunne gi de nødvendige data til helseregnskapet. 22
Nøkkeltall 1.1 Helseutgifter Tabell 1.1b Andel BNP brukt på helse. 2000 2008. Utvalgte OECD-land. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Australia 8,0 8,1 8,4 8,3 8,5 8,4 8,5 8,5 Østerrike 9,9 10,1 10,1 10,3 10,4 10,4 10,3 10,3 10,5 Belgia 9,0de 9,1de 9,3de 9,6bde 10,0de 9,8bde 9,5de 10,0de 10,2de Canada 8,8 9,3 9,6 9,8 9,8 9,9 10,0 10,1 10,4e Chile 6,6 6,8 6,7 6,5 6,3 6,1 5,9 6,2 6,9 Tsjekkia 6,5b 6,7 7,1 7,4b 7,2 7,2 7,0 6,8 7,1 Danmark 8,3 8,6 8,8 9,3b 9,5 9,5 9,6 9,7 Estland 5,3 4,9 4,8 5,0 5,1 5,0 5,1 5,3 6,1 Finland 7,2 7,4 7,8 8,2 8,2 8,4 8,4 8,2 8,4 Frankrike 10,1 10,2 10,5 10,9 11,0 11,1 11,1 11,0 11,2 Tyskland 10,3 10,4 10,6 10,8 10,6 10,7 10,5 10,4 10,5 Hellas 7,9b 8,8 9,1 8,9 8,7 9,5 9,7 9,7 Ungarn 7,0 7,2 7,5 8,3b 8,0 8,3 8,1 7,4 7,3 Island 9,5 9,3 10,2 10,4b 9,9 d 9,4d 9,1d 9,1d 9,1d Irland 6,1 6,8 7,1 7,4 7,6 7,5 7,5 7,5 8,7 Israel 7,5 8,0 7,9 7,8 7,8 7,8 7,6 7,8e 7,8e Italia 8,1 8,2 8,3 8,3 8,7 8,9 9,0 8,7 9,1 Japan 7,7 7,9 8,0 8,1 8,0 8,2 8,1 8,1 Korea 4,8 5,3 5,1 5,4 5,4 5,7 6,1 6,3 6,5 Luxembourg 5,8 6,4 6,8 7.5b 8,1 7,7 7,2e Mexico 5,1 5,5 5,6 5,8 6,0d 5,9d 5,7d 5,8d 5,9d Nederland 8,0 8,3 8,9 9,8be 10,0e 9,8e 9,7e 9,7e 9,9e New Zealand 7,7 7,8 8,2 8,0 8,4 8,9 9,3 9,1 9,8 Norge 8,4 8,8 9,8 10,0 9,7 9,1 8,6 8,9 8,6 Polen 5,5 5,9 6,3b 6,2 6,2 6,2 6,2 6,4 7,0 Portugal 8,8b 8,8 9,0 9,7 10,0 10,2 9,9 Slovakia 5,5 5,5 5,6 5,8 7,2 7,0 7,3 7,7 7,8 Slovenia 8,3 8,6 8,6b 8,6 8,4 8,4 8,2 7,8 8,3 Spania 7,2 7,2 7,3 8,2b 8,2 8,3 8,4 8,4 9,0 Sverige 8,2 9,0b 9,3 9,4 9,2 9,2 9,1 9,1 9,4 Sveits 10,2 10,6 10,9 11,3 11,3 11,2 10,8 10,6 10,7e Tyrkia 4,9 5,2 5,4 5,3 5,4 5,4 5,8 6,0 Storbritannia 7,0 7,3 7,6 7,8 8,0 8,3 8,5 8,4 8,7 USA 13,4 14,1 14,8 15,3 15,4 15,4 15,5 15,7 16,0 Kilde: OECD Noter: b: brudd i tidsserie d: Ulik metode e :Foreløpige tall Figur 1.1b Utvikling andel BNP brukt på helse. 1960 2008. Rapporterte OECD-land. Prosent 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 Norge Gj.snitt OECD (alle rapporterte) Norden uten Norge (4 land) 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Kilde: OECD Forklaring: Andel av BNP som brukes til helseformål. OECD-tall. Antallet land som rapporterer til OECD har økt i perioden. I 1960 var det 13 land og i 2007 var det 32 land. Dette har selvfølgelig innvirkning på gjennomsnittet for OECD. Tallene for sammenligning av lands helseutgifter hos OECD har sine forutsetninger. Derfor skal slike sammenligninger gjøres med varsomhet. For eksempel forekommer det ulike definisjoner av helseutgifter blant land. Videre er ikke OECD tallene justert for forskjeller i reallønn og de er påvirket av endringer i valutakurser. 23
Nøkkeltall 1.2 Befolkningsutvikling Tabell 1.2a.1 Folketall. 2002 2010. 2002 2004 2006 2008 2010 Hele landet 4 524 066 4 577 457 4 640 219 4 737 171 4 858 199 Helse Sør-Øst 2 496 615 2 530 624 2 571 510 2 633 893 2 707 012 Helse Vest 926 908 941 129 956 855 981 620 1 012 202 Helse Midt-Norge 637 635 642 809 649 075 659 621 673 364 Helse Nord 462 908 462 895 462 779 462 037 465 621 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 1.2a.2 Folketall etter alder og helseregion. Prosent. 2002 2010. 2002 2004 2006 2008 2010 Hele landet 0-15 år 21,2 21,2 20,9 20,5 20,2 16-66 år 65,3 65,6 66,0 66,6 66,9 67 år+ 13,5 13,2 13,1 13,0 12,9 Helse Sør-Øst 0-15 år 20,4 20,4 20,3 19,9 19,7 16-66 år 65,9 66,2 66,6 67,1 67,4 67 år+ 13,7 13,3 13,2 13,0 12,8 Helse Vest 0-15 år 23,1 22,9 22,5 21,9 21,5 16-66 år 64,4 64,8 65,3 66,0 66,4 67 år+ 12,6 12,4 12,3 12,1 12,0 Helse Midt-Norge 0-15 år 21,7 21,5 21,1 20,6 20,3 16-66 år 64,2 64,7 65,2 65,8 66,2 67 år+ 14,1 13,8 13,7 13,5 13,6 Helse Nord 0-15 år 21,8 21,5 21,1 20,5 19,9 16-66 år 65,0 65,3 65,6 66,0 66,3 67 år+ 13,3 13,2 13,3 13,5 13,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1.2a Prosent 25 20 15 10 5 0 Japan Kilde: OECD Tyskland Italia Hellas Sverige Portugal Østerrike Belgia Frankrike Finland Spania Sveits Ungarn Storbritannia Danmark Nederland Tsjekkia Norge Luxembourg Canada Polen Australia USA New Zealand Slovakia Island Irland Sør-Korea Tyrkia Mexico Forklaring: Befolkningen i absolutte tall og prosentvis fordeling, etter alder og helseregion per 1. januar i angitt år. 24 Personer 65 år og over i prosent av totalbefolkningen. 2008. Utvalgte OECD-land.
Nøkkeltall 1.2 Befolkningsutvikling Tabell 1.2b Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper. 2008 2009. Utvalgte OECD-land. Prosent. 2008 2009 0 14 år 15 64 år 65 år 0 14 år 15 64 år 65 år Australia 19,2 67,6 13,2 19,1 67,6 13,3 Østerrike 15,2 67,5 17,2 15,0 67,5 17,5 Belgia 16,9 65,9 17,2...... Canada 16,8 69,5 13,7 16,6 69,5 13,9 Tsjekkia 14,2 71,1 14,7 14,2 70,6 15,2 Danmark 18,4 65,9 15,7 18,2 65,7 16,1 Finland 16,8 66,6 16,6 16,7 66,5 16,9 Frankrike 18,3 65,1 16,7...... Tyskland 13,3 66,2 20,5 13,1 66,1 20,8 Hellas 14,3 67,0 18,7...... Ungarn 15,0 68,8 16,3 14,8 68,7 16,5 Island 20,7 67,8 11,5 20,9 67,4 11,8 Irland 20,6 68,5 10,9 21,0 67,9 11,1 Italia 14,1 66,0 19,8 14,1 65,9 19,9 Japan 13,5 64,5 22,1 13,3 63,9 22,7 Sør-Korea 17,4 72,3 10,3 16,8 72,6 10,7 Luxembourg 18,1 67,9 14,0 18,0 68,1 14,0 Mexico 29,4 65,0 5,6 28,7 65,5 5,8 Nederland 17,8 67,3 14,9...... New Zealand 20,8 66,6 12,6 20,6 66,5 12,8 Norge 19,1 66,3 14,7 18,9 66,3 14,8 Polen 15,4 71,2 13,5 15,2 71,3 13,5 Portugal 15,3 67,2 17,5 15,2 67,1 17,7 Slovakia 15,4 72,5 12,1 15,3 72,4 12,3 Spania 14,7 68,7 16,6 14,8 68,4 16,7 Sverige 16,7 65,6 17,6 16,6 65,4 17,9 Sveits 15,4 68,1 16,5 14,7 68,1 17,3 Tyrkia 27,3 66,5 6,1 27,0 66,8 6,2 Storbritannia 17,5 66,3 16,2 17,7 66,5 15,8 USA 20,2 67,0 12,7 20,2 67,0 12,9 Kilde: OECD Figur 1.2b 5,5 Utvikling personer 80 år og eldre i befolkningen. Prosent. 1960 2009. Internasjonal sammenligning. 4,5 Prosent 3,5 2,5 1,5 Sverige Norge Gj. Snitt Norden (5 land) Danmark Gj. snitt for OECD (31 land) 0,5 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Kilde: OECD Forklaring: Andel personer i ulike aldersgrupper av befolkningen totalt. 25
Nøkkeltall 1.3 Utdanningsnivå Tabell 1.3 Personer 16 år og over etter utdanningsnivå og kjønn. 2002 2009. Prosent. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Begge kjønn Grunnskolenivå 32,0 31,5 31,0 30,5 30,1 29,5 28,8 28,3 Videregåendeskole-nivå 43,3 43,1 42,7 42,2 41,8 41,5 41,0 40,7 Universitets- og høgskolenivå kort 17,3 17,6 18,1 18,6 18,9 19,3 19,5 19,7 Universitets- og høgskolenivå lang 4,9 5,0 5,2 5,4 5,5 5,9 6,0 6,2 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2,5 2,8 3,0 3,3 3,7 3,8 4,6 5,1 Kvinner Grunnskolenivå 33,9 33,2 32,4 31,7 31,1 30,4 29,6 28,9 Videregåendeskole-nivå 41,2 40,9 40,5 40,0 39,5 39,3 39,0 38,5 Universitets- og høgskolenivå kort 19,3 19,8 20,5 21,2 21,7 22,4 22,7 23,1 Universitets- og høgskolenivå lang 3,1 3,3 3,5 3,7 3,9 4,3 4,5 4,8 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2,5 2,8 3,1 3,4 3,7 3,6 4,2 4,7 Menn Grunnskolenivå 30,1 29,8 29,5 29,2 29,0 28,7 28,1 27,7 Videregåendeskole-nivå 45,5 45,3 45,0 44,6 44,1 43,7 43,2 42,9 Universitets- og høgskolenivå kort 15,2 15,4 15,6 15,8 16,0 16,2 16,2 16,3 Universitets- og høgskolenivå lang 6,7 6,8 7,0 7,1 7,2 7,5 7,5 7,6 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2,5 2,7 2,9 3,2 3,7 3,9 5,0 5,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1.3.1 Personer 16 år og over etter utdanningsnivå. 1980 2009. 60 50 40 30 20 10 Prosent Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskole kort Universitets- og høgskole lang Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1.3.2 Personer 25 64 år med grunnskole som høyest, fullførte utdanning. Utvalgte OECD-land. 2005. Prosent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: OECD Portugal Tyrkia Mexico Spania Italia Hellas Island Irland Australia Luxembourg Belgia Storbritannia Frankrike New Zealand Nederland Sør-Korea Ungarn Norge Finland Østerrike Danmark Tyskland Polen Sverige Sveits Canada Slovakia USA Tsjekkia Forklaring: Personer 50 16 år og over etter utdanningsnivå og kjønn i prosent. Videregående skole inkluderer nivået Hjerte-/karsykdommer «Påbygging til (I00-I9 videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Universitets- og høgskolenivå kort omfatter høyere utdanning tom. 4 år. Universitets- og høgskolenivå lang omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. 26
Nøkkeltall 1.4 Dødelighet Tabell 1.4a Døde per 100 000 innbyggere etter utvalgte årsaker. Kjønn. 1980 2008. 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2008 Dødelighet totalt Begge kjønn 849 834 803 741 674 590 565 Menn 1072 1059 1014 934 832 720 689 Kvinner 626 609 593 549 515 459 441 Ondartede svulster (C00-C97) I alt 180 190 186 189 182 173 167 Menn 214 229 222 227 216 204 196 Kvinner 146 151 150 151 147 142 137 Hjerte-/karsykdommer (I00-I99) I alt 397 385 358 307 255 189 172 Menn 508 502 464 396 319 237 214 Kvinner 285 267 252 217 190 141 130 KOLS (inkl. kroniske lungesykdommer/astma) I alt 18 20 28 25 28 27 30 Menn 27 29 32 33 34 34 37 Kvinner 9 11 23 17 21 19 23 Ulykker I alt 44 41 37 30 29 30 30 Menn 63 57 51 41 40 41 42 Kvinner 25 25 23 18 18 18 17 Selvmord I alt 13 15 16 12 12 11 10 Menn 19 21 23 18 18 15 14 Kvinner 7 8 8 6 6 7 6 Kilde: SSB Note: Ratene er aldersstandardisert etter europeisk standardbefolkning. Figur 1.4a Prosentvis fordeling av ulike dødsårsaker av totalt antall dødsfall. 1991 2008. Prosent 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kilde: SSB Note: Sum av dødsårsaker per år er 100. 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Hjerte-/karsykdommer (I00-I99) Ondartede svulster (C00-C97) Sykdommer i åndedrettsorganene (J00-J99) Andre sykdommer Ulykker, selvmord, drap, annen voldsom død Forklaring: Tabell 1.4a: Døde per 100 000 innbyggere fordelt på ulike årsaker og kjønn. Når man skal sammenligne enten total dødelighet eller årsaksspesifikk dødelighet i forskjellige befolkningsgrupper med ulik kjønns- og aldersfordeling, bør en justere for disse forskjellene. Ved beregning av alders- og kjønnsstandardiserte rater er befolkningen 1. januar 1981 benyttet. Ved standardiseringen er brukt 5-årige aldersgrupper. De standardiserte ratene kan brukes til sammenligning over tid og mellom geografiske områder. Middelfolkemengde i 2003 er benyttet. Figur 1.4a: Dødsårsakene som i vesentlig grad forklarer økningen for «Andre sykdommer» er: Infeksiøse inkl. parasittære sykdommer (A00-B99), Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F00-F99) og Sykdommer i nervesystemet og sanseorganene (G00-H95). 27
Nøkkeltall 1.4 Dødelighet Tabell 1.4b Kreft-dødelighet per 100 000 innbygger. 2003, 2005, 2007. Utvalgte OECD-land. Brystkreft blant kvinner Kreft Lungekreft Prostatakreft blant menn 2003 2005 2007 2003 2005 2007 2003 2005 2007 2003 2005 2007 Australia 21,1.... 155,0.... 30,0.... 26,0.... Østerrike 23,9 22,4 21,1 163,9 157,0 150,3 29,9 29,2 28,9 25,9 22,8 20,6 Canada 23,4.... 170,8.... 46,6.... 21,8.... Tsjekkia 25 24,2 20,3 221,7 206,0 193,4 42,3 41,0 38,9 30,7 27,5 23,7 Danmark.. 29,5.... 198,5.... 49,1.... 33,0.. Finland 19,5 19,3 19,2 139,8 136,2 132,6 26,5 25,6 25,6 26,5 25,5 24,3 Frankrike 23,5 23,1 22 170,2 165,6 158,2 32,7 33,5 33,0 24,8 22,6 20,7 Tyskland 24,2 23,9.. 164,0 159,3.. 32,1 32,0.. 23,4 21,1.. Hellas 19,4 20 21 152,4 152,3 150,0 36,1 36,0 35,8 18,0 18,9 18,5 Ungarn 28,5 25,1 24,2 244,8 219,8 223,3 60,5 55,1 58,5 25,7 20,7 21,5 Island 20,1 18,7 26,1 153,2 152,9 161,6 37,9 41,3 41,4 23,0 35,1 33,5 Irland 28,7 28,4 25,4 182,3 173,8 172,9 38,8 36,9 37,8 27,2 28,7 25,7 Italia 22,4.. 21,4 166,0.. 156,6 34,8.. 32,8 18,3.. 15,6 Japan 9,9 10,4 10,6 144,3 142,3 138,4 26,0 26,5 26,4 9,2 9,3 9,0 Korea 5,6 5,8.. 166,2 158,3.. 34,9 34,8.. 7,3 7,7.. Luxembourg 24,5 18,9.. 168,9 153,9.. 40,7 35,6.. 21,4 21,5.. Mexico 10,8 11 11,1 98,3 96,5 91,3 12,0 11,7 10,0 20,2 19,4 18,0 Nederland 28,8 27 25,3 182,4 180,8 175,6 43,8 44,8 44,7 27,8 26,6 25,5 New Zealand 26,6 24,9.. 175,1 164,2.. 33,7 31,6.. 27,9 26,5.. Norge 20,6 19,5 17,9 163,0 159,4 156,9 32,9 32,5 33,7 36,7 34,3 34,3 Polen 19,4 19,3 19,1 202,0 199,2 196,7 48,3 47,8 47,5 22,0 22,0 22,6 Portugal 19,2.... 151,3.... 21,8.... 25,9.... Slovakia 21,2 19,9.. 199,0 196,2.. 34,5 35,0.. 22,7 25,0.. Spania 18,1 16,7.. 158,0 151,2.. 32,5 31,7.. 20,1 18,5.. Sverige 20,3 20,3 18,3 149,6 148,5 143,6 23,9 25,7 24,5 38,4 35,0 33,6 Sveits 23,7 21,5 20,3 144,7 139,4 139,3 28,1 28,4 28,0 28,1 25,7 24,0 Tyrkia........................ Storbritannia 26,7 25,8 24,4 178,6 173,3 170,7 39,6 38,9 39,0 26,4 24,9 24,2 USA 21,7 20,7.. 163,3 157,9.. 48,5 47,0.. 19,5 18,1.. Kilde: SSB/OECD Figur 1.4b 250 Dødelighet per 100 000 innbyggere som følge av kreft. 2007. Utvalgte OECD land 200 Per 100 000 innbyggere 150 100 50 0 Ungarn Kilde: SSB/OECD Polen Tsjekkia Nederland Irland Storbritannia Island Frankrike Norge Italia Østerrike Hellas Sverige Sveits Japan Finland Mexico Forklaring: Dødelighet per 100 000 innbyggere etter ulike grupper dødsårsak. Befolkningen som benyttes i OECD-statistikken er tilpasset en standard for å gjøre sammenligninger mulig. Standardbefolkningen i OECD-land og i Norge er forskjellige. Det fører til at dødelighetsratene for Norge er forskjellig i de nasjonale og internasjonale tabellene. 28
Nøkkeltall 1.4 Dødelighet Tabell 1.4c Spedbarndødelighet per 1000 fødsel 2000 2008. Utvalgte OECD-land 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Australia 5,2 5,3 5,0 4,8 4,7 5,0 4,7 4,2 4,1 Østerrike 4,8 4,8 4,1 4,5 4,5 4,2 3,6 3,7 3,7 Belgia 4,8 4,5 4,4 4,1 3,8 3,7 4,0 4,0 3,4 Canada 5,3 5,2 5,4 5,3 5,3 5,4 5,0 5,1.. Chile 8,9.. 7,8 7,8 8,4 7,9 7,6 8,3 7,0 Tsjekkia 4,1 4,0 4,1 3,9 3,7 3,4 3,3 3,1 2,8 Danmark 5,3 4,9 4,4 4,4 4,4 4,4 3,8 4,0 4,0 Finland 3,8 3,2 3,0 3,1 3,3 3,0 2,8 2,7 2,6 Frankrike 4,5 4,6 4,2 4,2 4,0 3,8 3,8 3,8 3,8 Tyskland 4,4 4,3 4,2 4,2 4,1 3,9 3,8 3,9 3,5 Hellas 5,4 5,1 5,1 4,0 4,1 3,8 3,7 3,6 2,7 Ungarn 9,2 8,1 7,2 7,3 6,6 6,2 5,7 5,9 5,6 Island 3,0 2,7 2,3 2,4 2,8 2,3 1,4 2,0 2,5 Irland 6,2 5,7 5,1 5,1 4,8 4,0 3,7 3,1.. Israel 5,5 5,1 5,4 4,9 4,6 4,4 4,0 3,9 3,8 Italia 4,5 4,6 4,3 3,9 3,9 3,8 3,7 3,7 3,7 Japan 3,2 3,1 3,0 3,0 2,8 2,8 2,6 2,6 2,6 Korea.... 5,3.... 4,7 4,1.... Luxembourg 5,1 5,9 5,1 4,9 3,9 2,6 2,5 1,8 1,8 Mexico 19,4 18,3 18,1 17,3 17,6 16,8 16,2 15,7 15,2 Nederland 5,1 5,4 5,0 4,8 4,4 4,9 4,4 4,1 3,8 New Zealand 6,3 5,6 6,2 5,4 5,9 5,0 5,1 4,8 4,9 Norge 3,8 3,9 3,5 3,4 3,2 3,1 3,2 3,1 2,7 Polen 8,1 7,7 7,5 7,0 6,8 6,4 6,0 6,0 5,6 Portugal 5,5 5,0 5,0 4,1 3,8 3,5 3,3 3,4 3,3 Slovakia 8,6 6,2 7,6 7,9 6,8 7,2 6,6 6,1 5,9 Slovenia 4,9 4,2 3,8 4,0 3,7 4,1 3,4 2,8 2,1 Spania 4,4 4,1 4,1 3,9 4,0 3,8 3,8 3,7 3,5 Sverige 3,4 3,7 3,3 3,1 3,1 2,4 2,8 2,5 2,5 Sveits 5,3 5,0 4,5 4,3 4,2 4,2 4,4 3,9 4,0 Tyrkia 28,9 27,8 26,7 28,7 24,6 23,6 22,3 20,7 17,0 Storbritannia 5,6 5,5 5,2 5,2 5,1 5,1 5,0 4,8 4,7 USA 6,9 6,9 7,0 6,8 6,8 6,9 6,7.... Kilde: OECD Figur 1.4c Per 1000 fødsel 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Luxembourg Kilde: OECD Spedbarndødelighet per 1000 fødsel 2008. Utvalgte OECD-land. Slovenia Island Sverige Forklaring: Spedbarndødlighet er antallet døde under ett år pr. 1 000 levendefødte. Finland Japan Hellas Norge Tsjekkia Portugal Belgia Tyskland Spania Østerrike Italia Frankrike Israel Nederland Danmark Sveits Australia Storbritannia New Zealand Ungarn Polen Slovakia Chile Mexico Tyrkia 29
Nøkkeltall 1.5 Forventet levealder Tabell 1.5 Forventet levealder ved fødsel, fordelt på kjønn. 2002 2009. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Begge kjønn 79,0 79,5 79,9 80,1 80,4 80,5 80,6 80,85 Menn 76,5 77 77,5 77,7 78,1 78,2 78,3 78,6 Kvinner 81,6 81,9 82,3 82,5 82,7 82,7 83 83,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1.5.1 Forventet levealder ved fødsel, fordelt på kjønn. 1980-2009. 84 82 80 Begge kjønn Menn Kvinner Forventet levealder 78 76 74 72 70 68 66 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Kilde: Statistisk sentralbyrå 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 Forventet levealder Figur 1.5.2 84 82 80 78 76 74 72 70 68 66 Kilde: OECD Forventet levealder ved fødsel. 2008. Utvalgte OECD-land. Tyrkia Ungarn Slovakia Mexico Polen Tsjekkia USA (2007) Chile Danmark Portugal UK (2007) Belgia Finland Irland Korea Hellas Tyskland Nederland New Zealand Østerrike (2007) Luxembourg Norge Canada Frankrike Spania Sverige Island Australia (2007) Italia (2007) Sveits Japan Forklaring: Forventet levealder ved null års alder beregnes årlig ut fra alderen på de som døde og de som overlevde forrige år. Hvis dette mønsteret i dødelighet holdes uendret for årene framover, kan det beregnes hvor gammel en «gjennomsnitts» nyfødt baby vil bli ut fra denne forutsetningen. Det blir også beregnet forventet gjenstående levetid for begge kjønn og for hvert alderstrinn. Vi vet imidlertid at mønsteret i dødelighet vil endres. Hvis utviklingen innen medisin og andre forhold som påvirker levealderen fortsetter, vil derfor den faktiske levetida trolig bli lenger enn den «forventede». 30
Nøkkeltall 1.6 Stønadsordninger Tabell 1.6 Antall mottakere av uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger, sykepenger og dagpenger. 1998 2009. 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2009 I alt 479 465 537 497 594 744 643 590 608 297 600 180 659 689 Uførepensjon 258 103 279 573 292 224 302 369 297 485 295 968 296 354 Tidsbegrenset uførestønad - - - 8 515 30 333 43 968 49 885 Attføringspenger 29 304 35 434 52 013 67 234 64 272 54 992 57 138 Rehabiliteringspenger 31 237 39 696 52 471 50 374 46 478 47 222 55 033 Sykepenger 100 073 121 206 128 145 125 087 120 918 129 840 140 122 Dagpenger 60 748 61 588 69 891 90 011 48 811 28 190 61 157 Kilde: NAV Figur 1.6 Antall mottakere 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 Antall mottakere av uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger, sykepenger og dagpenger. 1998 2009. Uførepensjon Tidsbegrenset uførestønad Attføringspenger Rehabiliteringspenger Sykepenger Dagpenger 200 000 100 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: NAV Forklaring: Mottakere av attføringspenger etter lov om folketrygd kapitel 10. Tabellen viser mottakere i løpet av året per 1000 innbyggere 16 66 år. Mottakerne er fordelt etter bostedskommune/ -bydel. Det har vært innstramminger i regelverket, blant annet ved varighetsbegrensning på tre år på utdanningstiltak og heving av aldersgrense for skolegang som attføringstiltak fra 1. januar 2004. 31
Nøkkeltall 1.7 Befolkningsframskrivninger Tabell 1.7 Antatt folkemengde i absolutte tall. Aldersgrupper. 2010 2050. 2010 2020 2030 2040 2050 I alt 4 858 070 5 352 466 5 824 071 6 205 336 6 548 230 0 24 år 1 545 813 1 638 083 1 738 072 1 814 081 1 870 747 25 64 år 2 590 556 2 787 607 2 932 634 3 003 353 3 152 377 65 79 år 501 939 705 208 818 545 945 667 965 547 80 år og over 219 762 221 568 334 820 442 235 559 559 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1.7 Prosentvis økning i befolkningen. Aldersgrupper. 2010 2050. 160 140 120 Alle 0-24 år 25-64 år 65-79 år 80 år og over 100 Prosent 80 60 40 20 0 2010 2020 2030 2040 2050 Kilde: Statistisk sentralbyrå Note: Basert på fremskrivninger. Befolkningen 1. januar 2010 er prosentueringsgrunnlaget. Eks: De 80 år og eldre vil ha økt med noe over 150% i 2050 fra 2010. 32
Nøkkeltall 1.8 Frafall i videregående skole Tabell 1.8 Frafall i videregående skole 1994 2009. Årstall påbegynt videregående skole I alt Fullført studier eller yrkeskompetanse Sluttet underveis 1994 I alt 54 356 79 20 Menn 27 765 74 27 Kvinner 26 591 86 13 1998 I alt 52 818 82 19 Menn 26 983 77 22 Kvinner 25 835 86 14 2002 I alt 54 519 83 19 Menn 27 996 78 22 Kvinner 26 523 86 14 2004 I alt 59 233 82 18 Menn 30 406 78 22 Kvinner 28 827 84 15 Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Fullførte studier eller yrkeskompetanse inkluderer: fullført på normert tid, fullført på mer enn normert tid, fortsatt i videregående opplæring, Gjennomfører VKII eller har gått opp til svenneprøve og ikke bestått. Ikke-oppnådd studie eller yrkeskompetanse/sluttet underveis inkluderer: Startet på VKII/ i lære, bestått VKI, gjennomført VKI - ikke bestått, Startet på VKI, bestått grunnkurs, gjennomført grunnkurs - ikke bestått og startet på grunnkurset. Tabellen viser hvor mange prosent i videregående opplæring som fullfører utdanningen innen en femårsperiode (normert tid er hovedsakelig 3 4 år) Datakilde: Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB) 33
Nøkkeltall 1.9 Arbeidsstyrkestatus Tabell 1.9 Personer i alderen 16 74 år, etter alder og arbeidsstyrkestatus. 2006 2009. Prosent. 2006 2007 2008 2009 Arbeidsstyrken i alt I alt 72,0 72,8 73,9 72,8 16 24 år 58,1 59,4 62,7 58,6 25 54 år 87,0 87,5 88,5 88,1 55 74 år 48,0 49,5 50,0 49,6 Sysselsatte I alt 69,5 70,9 72,0 70,5 16 24 år 53,1 55,1 58,0 53,2 25 54 år 84,4 85,8 86,8 86,0 55 74 år 47,4 49 49,5 49,0 Arbeidsledige I alt 3,4 2,5 2,6 3,2 16 24 år 8,6 7,3 7,5 9,1 25 54 år 3,0 1,9 2,0 2,5 55 74 år 1,2 1,0 1,0 1,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1.9 Arbeidsledige etter aldersgrupper. 2006 2009. 10 9 8 Arbeidsledige 16 24 år Arbeidsledige 25 54 år Arbeidsledige 55 74 år Arbeidsledige i alt Prosent 7 6 5 4 3 2 1 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2006 2007 2008 2009 Forklaring: Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på flere ulike registre. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. 34
35
36
Kapittel 2 Folkehelse Folkehelsen er bra og den har generelt bedret seg de siste tiårene. Selv om levealderen øker, rammes mange av kroniske sykdommer som skyldes levevaner. Levevaner og helsetilstanden er ujevnt fordelt mellom ulike grupper i befolkningen. Derfor er det i folkehelsearbeidet viktig å legge vekt på de bakenforliggende årsakene til sosiale ulikheter. Forebyggende folkehelsearbeid må sees i et langsiktig perspektiv og er avhengig av samarbeid mellom alle samfunnssektorer. 2.1 Røyking 2.2 Snus og omsetning av tobakksvarer 2.3 Rusmidler 2.4 Alkoholomsetning 2.5 Fysisk aktivitet 2.6 Ernæring 2.7 Overvekt og fedme 2.8 Tannhelse 2.9 Seksuell helse 2.10 HPV-vaksinering 2.11 Forgiftninger 37
Innledning Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer og miljø der mennesker lever og virker. Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves av mange aktører, i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorene. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Dette gjøres gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Helsedirektoratet har følgende langsiktige mål på folkehelseområdet: Mindre sosiale helseforskjeller. Dette innebærer reduserte forskjeller i sykelighet og dødelighet etter sosioøkonomisk status, minoritetsgruppetilhørighet og sosial tilknytning. Tryggere og mer helsefremmende miljøer. Med dette menes lokalmiljøer med redusert risiko for skader, ulykker og negative miljøeksponeringer og som stimulerer til sosial inkludering og deltakelse. Sunnere helserelatert atferd i befolkningen. Dette innebærer å fremme informerte valg og gjennom strukturelle virkemidler legge til rette for at sunne alternativer er lett tilgjengelige. Målet er å fremme sunnere kosthold, økt fysisk aktivitet, færre uønskede svangerskap, mindre smitte av seksuelt overførbare sykdommer og redusert forbruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler. Tobakk Nesten hvert sjette dødsfall i Norge skyldes sykdommer som er forårsaket av tobakksbruk (1). I den gjeldende strategien for det tobakksforebyggende arbeidet er målet å redusere prosentdelen dagligrøykere til under 20 prosent, halvere ungdomsrøyking til 10 prosent og stanse økningen i bruken av snus. Ved utgangen av 2009 røykte 21 prosent av den voksne befolkningen daglig mens 9 prosent røykte av og til. Det har vært en nedgang i andelen dagligrøykere det siste tiåret. Fortsatt er det en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og røyking. Blant ungdom har også andelen dagligrøykere stabilisert seg på rundt 16 prosent. WHO evaluerte innsatsen på tobakksforebygging, og kom med en rekke kritiske vurderinger og forslag til hvordan innsatsen kunne bedres. I en nordisk sammenheng er det Danmark og Norge som har den høyeste andelen dagligrøykere, mens Sverige har den laveste andelen på rundt 13 prosent. Fram til 2005 var det en kraftig økning i tallet på snusbrukere. Dette tallet har stabilisert seg på 6 prosent av den voksne befolkningen. Daglig snusbruk er mest utbredt blant de under 45 år, og i større grad blant menn enn kvinner. I januar 2009 ble det innført forbud mot synlig eksponering av tobakksvarer på utsalgssteder. Det er for tidlig å si noe sikkert om effekten av dette virkemiddelet, men omsetningstall fra Toll- og avgiftsdirektoratet viste en betydelig nedgang fra desember 2009 til januar 2010, som kan ha sammenheng med innføring av dette forbudet. Rusmidler I et globalt folkehelseperspektiv er alkohol en av de viktigste årsakene til uførhet, sykdom og død. Alkoholbruk medfører en rekke helseproblemer, samt sosiale problem og skader for tredje part. Norge har lavt totalkonsum i internasjonal målestokk, men forbruket i 2009 på 6,7 liter ren alkohol per innbygger over 15 år er det høyeste siden 1850-tallet. Forbruket har i snitt økt med èn liter siden 2000. Kvinner har relativt sett økt sitt forbruk mer enn menn, men menn drikker fortsatt dobbelt så mye som kvinner. Antall stordrikkere, definert med et > 2.1 > 2.2 > 2.4 38
2.3 < 2.3 < 2.5 < konsum på 10 cl ren alkohol per dag, ligger mellom 80 000 og 120 000. Norske ungdommer drikker sjeldnere enn ungdom ellers i Europa, men de drikker seg oftere fulle. Det er dette drikkemønsteret som særlig øker risikoen for skader blant unge. Regulering av pris og tilgjengelighet og tiltak mot promillekjøring er effektive tiltak. Det foregår imidlertid mye overskjenking og salg og skjenking til mindreårige i Norge. Bedre håndheving av skjenkebestemmelsene og tiltak i primærhelsetjenesten overfor høykonsumenter er to områder med særlig potensial for å begrense skadevirkningene av alkoholbruk i Norge framover. Mellom 78 000 og 120 000 menn og mellom 42 000 og 73 000 kvinner i alderen 15 til 59 år har brukt et narkotisk stoff i løpet av et år. Heroin utgjør fremdeles det mest alvorlige narkotikaproblemet. Norge har en høyere andel injiserende brukere enn mange land på kontinentet. Hasj er det største illegale rusmiddelet og det som berører flest unge. En undersøkelse fra 2009 viste imidlertid en markant nedgang i bruk av cannabis blant personer under 35 år de siste fem år (2). Norge ligger høyest når det gjelder metamfetaminbeslag både med hensyn til antall beslag og mengde beslaglagt. Gjennom Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet er det iverksatt en rekke tiltak for å redusere de negative konsekvensene av rusbruk for den enkelte og for samfunnet. Fysisk aktivitet Mosjon og trening på fritiden har økt noe de siste tiårene. Likevel har det totale aktivitetsnivået gått ned. Objektiv registrert aktivitet viser at voksne menn og kvinner i gjennomsnitt er stillesittende og inaktive rundt 9 timer daglig. De utfører lett aktivitet som å stå og gå rolig i fire og en halv respektive fem timer daglig. Under halvparten av den voksne befolkningen rapporterer at de går minst 10 minutter hver dag. En svak økning i mosjonsvaner kompenserer ikke for redusert fysisk aktivitet i dagliglivet. Totalt aktivitetsnivå synker fra barneårene til ungdomsårene, for deretter å holde seg stabilt i voksen alder inntil det synker igjen i syttiårene. Kartlegginger viser at 91 prosent av 9-årige gutter og 75 prosent av 9-årige jenter oppfyller anbefalingene om minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Blant 15-åringene synker andelen til rundt halvparten både blant jenter og gutter. Bare hver femte voksen oppfyller anbefalingene om minst 30 minutters daglig moderat aktivitet. Aktivitetsnivået er svært lavt og lavere enn tidligere antatt. En stor del av dagen brukes til stillesitting og aktivitet med lav intensitet. Blant voksne er det sosiale ulikheter, de med høyest utdanning er mest aktive. Bildet er mer sammensatt blant barn og unge. For å svare på de utfordringene vi står overfor i dag, er det nødvendig med en tilpasning av samfunnet slik at fysisk aktivitet blir et enkelt valg. Det trengs en tverrsektoriell satsning med spesielt satsning i barneskolen/ tidlige barneår hvor flere sektorer over tid jobber sammen for å legge til rette for fysisk aktivitet. Kosthold Kostholdet har endret seg betydelig de siste tretti årene. Vi spiser mindre av det usunne fettet og av sukker, og mer av grønnsaker og frukt. Likevel har mange fremdeles et kosthold som øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og type 2-diabetes. Forbruket av grønnsaker og frukt er fortsatt bare omtrent halvparten av anbefalt inntak. Forbruket av sukker totalt og sukkerholdig drikke har minsket siden 2000, men det er fortsatt høyt. De med høyere utdanning spiser oftere grønnsaker og frukt og drikker sjeldnere sukkerholdig drikke enn de med lavest utdanning. > 2.6 39
2.7 < Den gunstige utviklingen i kostens fettinnhold har stoppet de siste ti årene og inntaket av mettet fett er fortsatt betydelig høyere enn anbefalt. Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Flere beregninger viser at reduksjon i saltinntaket kan gi store helsegevinster og være meget kostnadseffektivt. 70 80 prosent av saltinntaket kommer fra industribearbeidede matvarer. Reduksjon i tilsetningen av salt, særlig til basismatvarer, vil gi helsegevinster. De største ernæringsmessige utfordringene i tiden framover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk og å redusere inntaket av mettet fett og salt i alle grupper av befolkningen. Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 gir mål for endring av kostholdet. Overvekt og fedme I likhet med mange andre land, øker forekomsten av overvekt og fedme i Norge i de fleste aldersgrupper. Forekomsten av overvekt og fedme er likevel lavere enn i mange andre europeiske land (3). Andelen store nyfødte (over 4,5 kg) økte raskt i løpet av 1990-årene, men har siden 2000 minsket til det nivået man hadde i 1980- årene. Økningen av overvekt og fedme som har vært registrert blant norske barn de siste 30 årene kan være på vei å flate ut. Måling av vekt og høyde blant 3 500 tredjeklassinger i 2008 viste at 12 til 14 prosent av 8 9- åringene var overvektige og at 4 prosent var fete. Det var også regionale forskjeller. Tall for voksne, basert på selvrapportert høyde og vekt, viser at andelen med fedme økte fra 4 til 6 prosent i perioden 1973 til 1998, og til 10 prosent fra 1998 til 2008. Andelen med overvekt og fedme er høyest blant de med lav utdanning. De siste ti årene har imidlertid andelen med fedme økt mest blant de med høy utdanning. Andelen med overvekt eller fedme er betydelig lavere i undersøkelser hvor vekt og høyde er selvrapportert enn i undersøkelser basert på måling av høyde og vekt. Helsemyndighetene mangler imidlertid landsrepresentative undersøkelser med målt høyde og vekt. Helseundersøkelser blant 40-åringer i en rekke fylker viste at andelen med fedme økte fra under 10 prosent i 1980-årene til ca. 20 prosent i 2003. Blant voksne viste helseundersøkelsene fra fem fylker i 2000 2003 at 67 76 prosent av mennene og 48 66 prosent av kvinnene i utvalgte aldersgrupper over 40 år hadde utviklet overvekt eller fedme (4). Helseundersøkelser i Tromsø viste en økning i andelen med fedme fra 5 6 prosent i 1979 til 17 20 prosent i 2008 blant kvinner og menn i alderen 40 45 år. Tilsvarende undersøkelser i Nord-Trøndelag viste en økning i andelen med fedme fra 8 14 til 22 23 prosent i perioden 1985 til 2008. Det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt og fedme gjennom godt kosthold og fysisk aktivitet er derfor av stor betydning. Tannhelse Tannhelsen hos barn og unge har vært i konstant bedring siden 70-tallet. Majoriteten av norske barn er uten tannsykdom. Forekomsten av hull er ulikt fordelt, rundt 10 prosent av femåringene har 70 prosent av alle tenner med hull (5). Barn med innvandrerbakgrunn har flere hull enn barn med etnisk norsk bakgrunn. Blant voksne er det store sosiale ulikheter i tannhelse. Personer i høyinntektsgruppene oppgir å ha bedre tannhelse enn de med lave inntekter. Stønadsmottakere har dårligst selvrapportert tannhelse. De med lavest inntekt har størst udekket behov og høyest utgifter til tannbehandling (6,7,8). Den offentlige tannhelsetjenesten deltar i lokalt folkehelsearbeid og har et stort enga- > 2.8 40
sjement for å møte utfordringene i årene framover: bidra til å utjevne sosiale forskjeller i tannhelse gjennom forebygging bidra til å sørge for at det økende antall eldre i pleie- og omsorgssektoren får adekvat daglig munnstell. Tannhelsetjenesten lærer opp pleiepersonell i munnstell slik at de kan hjelpe brukere som ikke klarer dette selv. En av de store utfordringene i framtiden er det økende antall syke eldre. De har stor risiko for å utvikle tannsykdom. Friske eldre har ikke spesielle problemer med tannhelsen, bortsett fra behov for tannhelsekontroller og økt vedlikeholdsbehandling av tannsettet. Fluor er bra for tennene og tilnærmet all tannkrem på markedet inneholder fluor. Et sunt kosthold er også bra for tannhelsen. Det er viktig å unngå hyppig inntak av sukker og syreholdige drikker. Tannhelsepersonell er aktive i forebygging av snus og røyking. Psykisk helse Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem og kan føre til redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet. En tredjedel av befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og omtrent 8 prosent av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse (9). Å fremme befolkningens psykiske helse, forutsetter en vedvarende oppmerksomhet og innsats gjennom hele livsløpet. Angst og depresjon er de mest utbredte, og for samfunnet mest kostnadskrevende psykiske lidelsene. Samtidig er disse lidelsene lettest og mest lønnsomme å forebygge. I det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, eldresentre, familieliv og livsstil være vel så virkningsfulle som tiltak i helsevesenet (10). Seksuell helse I 2009 ble det utført 15 774 svangerskapsavbrudd. Dette er 299 færre svangerskapsavbrudd enn året før. Det var en nedgang i tenåringsaborter fra 2008 til 2009, fra 18,0 til 15,9 aborter per 1 000 kvinner. Andelen er dermed tilbake til 2005-nivå. Finnmark, Troms, Telemark og Oslo var de fire fylkene med høyest forekomst av tenåringsaborter. Aldersgruppen 20 24 år hadde i 2009 fortsatt den høyeste abortraten. Utførte svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner i denne aldersgruppen var 30,4. Oslo, Troms og Østfold hadde den høyeste hyppigheten av svangerskapsavbrudd i denne aldersgruppen. Aldersgruppen 25 29 har fra 2008 til 2009 hatt en nedgang fra 23,0 per 1000 kvinner til 21,9. Utviklingen i de øvrige aldersgruppene har vært stabil. Det ble diagnostisert 22 754 tilfeller av genital klamydiainfeksjon i 2009. Det var en nedgang på 3,1 prosent fra året før. Sju av ti som får diagnostisert klamydiainfeksjon er under 25 år og i 2009 var 62 prosent av de diagnostiserte kvinner. HPV-vaksine er innført som offentlig tilbud til alle jenter i 7.klasse. Over 60 prosent har fått første dose med HPV-vaksine og mer enn 45 prosent har fullført vaksinasjon med tre doser. Forgiftninger og ulykker Hvert år dør rundt 500 personer i Norge på grunn av akutte forgiftninger. De fleste av dødsfallene skyldes bruk av narkotiske stoffer og skjer utenfor sykehus. Dødeligheten har de siste 10 årene holdt seg nokså stabil, og er høyere for menn enn for kvinner. Antall akutte forgiftninger behandlet på norske sykehus har vist en gradvis økning de siste 10 år. Alkohol, narkotika og paracetamol er ofte involvert. Her er det små kjønnsmessige forskjeller. Sykehusinnleggelser på grunn av akutte forgiftninger legger hvert år beslag på betydelige ressurser > 2.9 > 2.10 > 2.11 41
på akuttmedisinske avdelinger. Anslagsvis én av ti som behandles på sykehus er innlagt for behandling av en personskade. I 2007 døde 2 345 personer av skader, vold, selvmord og ulykker. Barn i alderen 10 20 år er mest utsatt. De fleste av disse dødsfallene skyldes fall blant eldre, dernest trafikkulykker. Rusmidler er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker der sjåføren er skyld i ulykken. Antall dødsulykker blant voksne har gått ned siden 1960-tallet, men har stabilisert seg de siste ti årene. Dødsulykker blant barn har gått tilbake siden 1950. Selvmordsraten steg fram til 1988, for så å synke med 25 prosent fram til 1994, og ligger nå stabilt på 11,2 per 100 000 innbyggere. Antall ulykker kan påvirkes gjennom plan-, bygge- og produktbestemmelser. Mange av ulykkene som tar liv er relatert til det menneskeskapte fysiske miljøet, som for eksempel veiutforming. I tillegg stilles det en rekke sikkerhetskrav til produkter vi bruker i hverdagen, fra leker for småbarn til elektriske apparater. Formålet med kravene er å redusere risikoen for ulykker. sterkere tverrsektorielt samarbeid. Tverrfaglighet og kapasitetsbygging bl.a. i form av kartlegging av utfordringer og muligheter i lokalt folkehelsearbeid. Aktiv bruk av strukturelle virkemidler for eksempel i form av lovreguleringer, pris og avgiftspolitikk, eller utbygging av sykkelstier og uteområder. Styrket gruppe- og individrettet arbeid i helsetjenesten. Økt vekt på psykisk helse i folkehelsearbeidet. Kunnskapsutvikling gjennom innsamling og systematisering av erfaringer med praktisk folkehelsearbeid. Utfordringer Nordmenn lever stadig lengre, og sammenlignet med andre land er helsen god. Det er likevel fortsatt store utfordringer knyttet til utviklingen i levevaner som røyking, rusmisbruk, kosthold og fysisk inaktivitet. Levevaner er ofte ulikt fordelt etter utdanningsnivå, inntekt, sosiale forhold, etnisk bakgrunn og region. Mange underliggende faktorer som påvirker helse ligger utenfor helsesektoren. Forebyggende tiltak og helsefremmende arbeid er viktig for å oppnå en helsegevinst i et lengre tidsperspektiv. For å nå målene som direktoratet har satt seg for folkehelsearbeidet er det behov for: Større oppmerksomhet på påvirkningsfaktorer og sosial ulikhet i helse, bl.a. ved et 42
43
Nøkkeltall 2.1 Røyking Tabell 2.1 Andel som oppgir at de røyker daglig, etter kjønn og alder. 2000 2009. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Begge kjønn I alt 16 74 år 31 30 29 27 26 25 24 22 21 21 16 24 år 29 29 26 25 24 23 20 17 15 16 25 54 år 34 33 31 29 28 26 25 24 23 22 55 74 år 25 25 24 24 23 23 22 21 20 21 Menn I alt 16 74 år 31 30 29 28 27 26 23 22 21 21 16 24 år 28 28 25 26 25 24 20 16 13 16 25 54 år 34 32 31 29 28 27 25 23 23 22 55 74 år 27 26 27 26 25 25 23 22 20 21 Kvinner I alt 16 74 år 31 31 28 27 25 24 24 22 22 20 16 24 år 30 30 27 24 22 22 21 18 18 16 25 54 år 35 33 31 30 27 26 25 24 23 22 55 74 år 23 24 22 22 21 21 22 21 21 20 Kilde: Statistisk sentralbyrå/helsedirektoratet Figur 2.1a Andel som oppgir at de røyker daglig, etter utdanningsnivå. 2000 2009. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Prosent Grunnskole Videregående Høyskole/Universit Kilde: Statistisk sentralbyrå/helsedirektoratet Figur 2.1b Andel som oppgir at de røyker daglig. Norden. 2000 2009. Prosent 35 30 25 20 15 Island Finland Danmark Sverige Norge 10 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Sunhedsstyrelsen (Danmark), Tilastokekus (Finland), Folkhälsoinstitutet (Sverige), Lýðheilsustöð(Island). Forklaring: Tallet uttrykker prosentdelen av befolkningen i Norge i alderen 16 til 74 år som røyker daglig. Data samles inn av Statistisk sentralbyrå hvert kvartal. Utvalgstørrelsen for hvert år er om lag 5 000 personer. For å gjøre tallene mer stabile når de brytes ned på alder og kjønn beregnes det treårige glidende gjennomsnitt. For 2009 vises gjennomsnittet av 2008 og 2009. Fra og med 2007 ble kriteriet for kategoriene «videregående utdanning» og «høyskole/universitet» endret til bare å gjelde de som har fullført utdanningen. Dette forklarer endringene fra 2006 til 2007. Tallene mellom de ulike nordiske landene er ikke helt sammenlignbare. Det er ulike aldersspenn. For Norge vises for aldersgruppen 16 74 år, for Sverige 16 84 år, for Island 15 79 år, for Finland 15 64 år og for Danmark 13 år og eldre. 44
Nøkkeltall 2.2 Snus og omsetning av tobakksvarer Tabell 2.2 Andel som oppgir at de bruker snus daglig, etter kjønn og alder. 2000-2009. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Begge kjønn I alt 16-74 år 3,0 3,0 3,4 3,7 4,6 5,3 5,9 6,1 6,0 6,0 16-24 år 3,2 4,2 4,6 5,8 7,4 9,1 11,3 11,0 12,0 12,2 25-54 år 3,6 3,4 4,1 4,5 5,3 6,1 6,6 7,1 6,0 6,7 55-74 år 1,2 1,5 1,1 0,8 0,7 0,7 0,9 0,6 1,0 1,5 Menn I alt 16-74 år 5,9 6,0 6,6 7,3 8,6 10,2 11,2 11,0 10,0 10,8 16-24 år 6,6 8,5 8,8 10,9 13,2 16,9 20,3 19,0 19,0 19,1 25-54 år 7,0 6,7 8,0 8,8 10,2 11,7 12,8 13,0 12,0 12,6 55-74 år 2,5 3,1 2,1 1,5 1,2 1,4 1,8 2,0 2,0 2,9 Kvinner I alt 16-74 år 0,2 0,2 0,3 0,3 0,5 0,5 0,6 1,0 1,1 1,4 16-24 år 0,0 0,0 0,3 0,3 1,0 0,7 1,5 3,5 4,2 5,6 25-54 år 0,3 0,3 0,3 0,3 0,5 0,6 0,7 0,8 0,8 1,0 55-74 år 0,0 0,0 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kilde: Statistisk sentralbyrå/helsedirektoratet Figur 2.2a Andel som bruker snus daglig, etter utdanning. 2000 2009. 7 6 5 Grunnskole Videregående Høyskole/Universitet Prosent 4 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå/helsedirektoratet Figur 2.2b Omsetning av tobakksvarer. 4. kvartal 2007 2. kvartal 2010. Stk/gram 800 000 000 700 000 000 600 000 000 500 000 000 400 000 000 300 000 000 200 000 000 100 000 000 0 Okt-Des 07 Jan-Mar 08 Apr-Jun 08 Jul-Sep 08 Okt-Des 08 Jan-Mar 09 Apr-Jun 09 Jul-Sep 09 Okt-Des 09 Jan-Mar 10 Apr-Jun 10 Sigarettar (stk) Rulletobakk (gram) Snus (gram) Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet Forklaring: Tallet uttrykker prosentdelen av befolkningen i Norge i alderen 16 til 74 år som bruker snus daglig. Data samles inn av Statistisk sentralbyrå hvert kvartal. Utvalgstørrelsen for hvert år er om lag 5 000 personer. Fram til 2007 var spørsmål om snusbruk bare inkludert i undersøkelsen hvert fjerde kvartal. For å gjøre tallene mer stabile når de brytes ned på alder og kjønn beregnes det treårige glidende gjennomsnitt. For 2009 vises gjennomsnittet av 2008 og 2009. Fra og med 2007 ble kriteriet for kategoriene «videregående utdanning» og «høyskole/universitet» endret til bare å gjelde de som har fullført utdanningen. Dette forklarer endringen fra 2006 til 2007. Tallene for omsetning av tobakksvarer baserer seg på innrapportert salg av tobakksvarer til Toll- og avgiftsdirektoratet. Tallene inkluderer ikke tobakk kjøpt i utlandet. Sigarettene er målt i antall, rulletobakk og snus i gram. 45
Nøkkeltall 2.3 Rusmidler Tabell 2.3a Andel som har drukket alkohol to eller flere ganger per uke siste 12 måneder, etter kjønn og utdanningsnivå. 1998, 2002, 2005 og 2008. Begge kjønn Kvinner Menn 1998 2002 2005 2008 1998 2002 2005 2008 1998 2002 2005 2008 I alt 11 19 17 18 7 14 14 14 16 24 20 24 Grunnskole eller kortere utdanning 5 11 9 10 2 7 7 8 9 15 10 13 Videregående utdanning 10 17 14 17 7 12 12 12 13 21 17 21 Universitets- eller høgskoleutdanning 18 27 26 26 12 20 22 19 26 35 31 34 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen. Tabell 2.3b Andel ungdom 11 16 år som oppgir at de drikker alkohol ukentlig, etter kjønn. 2009. Kjønn Ukentlig alkoholbruk % Gutter 11 år 1,0 13 år 5,1 15 år 10,8 16 år 22,3 Jenter 11 år 0,3 13 år 3,4 15 år 9,2 16 år 16,5 Kilde: HEVAS/HEMIL Figur 2.3 Andel som minst en gang har brukt ulike narkotiske stoffer. 15 66 år. 1994, 1999, 2004 og 2009. 18 16 14 1994 1999 2004 2009 12 Prosent 10 8 6 4 2 0 Marih./hasj Amfetamin Kokain Heroin Ecstasy LSD Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forklaring: Ukentlig alkoholbruk inkluderer alle varianter av alkoholholdig drikke. 46
Nøkkeltall 2.4 Alkoholomsetning Tabell 2.4a Utviklingen i omsetning av brennevin, vin og øl per innbygger 15 år og over. Alkoholliter. 2000 2009. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Brennevin 1,1 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 1,3 1,3 Vin 1,6 1,6 1,8 1,8 1,9 2,0 2,1 2,1 2,2 2,3 Øl 2,9 2,8 2,9 2,8 3,0 3,0 3,0 3,0 3,1 3,0 Rusbrus 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 2.4b Indeks for forholdet mellom nominell prisindeks for ulike drikkesorter og indeks for lønn pr normal - årsverk. 1988 2008. 1998 = 100. 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Brennevin 102,4 108,5 115,1 99,5 97,5 100,0 93,4 76,8 69,4 66,3 61,7 Sterkvin 102,8 101,4 113,7 107,0 100,4 100,0 69,0 64,6 66,2 65,1 67,5 Svakvin 97,8 105,5 105,9 102,6 98,5 100,0 94,6 85,3 82,2 79,6 74,1 Øl 103,2 104,5 109,1 108,6 103,4 100,0 97,6 89,8 78,0 75,3 69,3 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) / Statistisk sentralbyrå Figur 2.4a 140 120 100 80 60 40 20 0 1988 Indeks for forholdet mellom nominell prisindeks for ulike drikkesorter og indeks for lønn pr normalårsverk. 1988 2008. 1998 = 100. 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Brennevin Sterkvin Svakvin Øl Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) / Statistisk sentralbyrå Figur 2.4b Antall avdekkede brudd på salg og skjenkeløyve, mot antall inndragelser. 2006 2009. Antall 1 200 1 000 800 600 400 200 Avdekkede overtredelser Antall inndragninger 0 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forklaring: Tallene bygger å de månedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt registrerte avgiftspliktige leverer til Toll- og avgiftsdirektoratet, samt registrert kontant import. Tallene omfatter ikke hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer eller turistimport. Indeksene viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har utviklet seg i forhold til det gjennomsnittlige lønnsnivået. Jo høyere indekstallene er jo større del av lønnen må man benytte - eller sagt på en annen måte, jo lengre må man arbeide - for å kunne kjøpe en bestemt mengde av de ulike drikkesortene. Det er ikke tatt hensyn til endringer i skatteregler, gjeldsbyrde, rentenivå o.l. som har betydning for folks disponible inntekter. 1998 er referanseår. 47
Nøkkeltall 2.5 Fysisk aktivitet Tabell 2.5a Andel i befolkningen som går minst ti minutter hver dag, etter utdanningsnivå. 2007 2010. 2007 2008 2009 2010 Grunnskole eller kortere utdanning 45 49 41 36 Videregående utdanning 44 45 45 46 Universitet/Høyskole < 4år 43 47 43 44 Universitet/Høyskole > 4år 46 53 53 48 Kilde: Norstat (2007) Omnibus undersøkelser på fysisk aktivitet og Sentio (2008-2010) Omnibus undersøkelser på fysisk aktivitet. Tabell 2.5b Fysisk aktivitetsnivå blant ungdom, etter kjønn og alder. Kjønn Alder Daglig fysisk aktivitet % Gutter 11 år 26,7 13 år 18,3 15 år 12,4 16 år 7,8 Jenter 11 år 17,1 13 år 6,2 15 år 8,6 16 år 5,0 Kilde: HEVAS/HEMIL Figur 2.5a Andel i befolkningen som går minst ti minutter hver dag, etter utdanningsnivå. 2007 2010. 55 Grunnskole eller kortere utdanning Videregående utdanning 50 Universitet/Høyskole < 4år Universitet/Høyskole > 4år 45 Prosent 40 35 30 2007 2008 2009 2010 Kilde: Norstat (2007) Omnibus undersøkelser på fysisk aktivitet og Sentio (2008-2010) Omnibus undersøkelser på fysisk aktivitet. Figur 2.5b Fysisk aktivitetsnivå målt i tellinger per minutt, alder og kjønn. 2009. Fysisk aktivitetsnivå (tellinger/minutt) 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 9 15 20 29 Kilde: Helsedirektoratet (2009). Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009, IS-1754. 30 39 40 49 Alder 50 59 60 69 70 Menn Kvinner Forklaring: Fysisk aktivitet er registrert gjennom telefonintervju. Antallet har variert mellom 1000 og 4000 respondenter. Andelen som går er registrert med hjelp av IPAQ-spørsmålet: «Hvor mange dager i løpet av de siste 7 dager, gikk du minst 10 minutter i strekk for å komme deg fra et sted til et annet? Dette inkluderer gange på jobb og hjemme, gange til buss, eller gange som du gjør på tur eller som trening i fritiden». Det var mulig å svare med antall dager eller vet ikke. Daglig fysisk aktivitet er definert som minst en time moderat til intens fysisk aktivitet hver dag. Fysisk aktivitet er registrert objektivt med hjelp av aktivitetsmålere på to landsomfattende utvalg på totalt 5621 deltagere. Fysisk aktivitetsnivået vises som tellinger per minutt som er et mål på total fysisk aktivitet i løpet av dagen i de ulike aldergruppene. Undersøkelsene blant 9- og 15-åringen (n=2299) ble gjennomført 2005 og 2006 og voksne og eldre (n=3322) i 2008 og 2009. 48
Nøkkeltall 2.6 Ernæring Tabell 2.6a Utvikling i forbruk av frukt, grønnsaker og brus med sukker i gjennomsnittshusholdningen (gram per dag), 1977 2009. 1977 79 1989 91 1999 2001 2005 07 2007 09 Mål Frukt, bær og juice 120 141 161 191 197 > 250 Grønnsaker 78 91 102 117 121 > 250 Brus med sukker - 100 159 120 116 Kilde: Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser Tabell 2.6b Utvikling i forbruk av kostfiber i gjennomsnittshusholdningen (gram per dag), og andel av kostens energiinnhold fra mettet fett og sukker (E%). 1977 2009. 1977 79 1989 91 1999 2001 2005 07 2007 09 Mål Kostfiber 17 18 17 19 19 > 30 Sukker E% 14 14 15 13 13 < 10 Mettet fett E% 17 13 14 15 15 < 10 Kilde: Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser Figur 2.6 Utvikling i forbruk av frukt, grønnsaker, brus/saft og søtsaker blant 15-åringer. 2003, 2005 og 2009. 60 50 2003 2005 2009 Prosent per gj.snitsdag 40 30 20 10 0 Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Kilde: HEVAS / HEMIL Frukt Grønnsaker Brus og saft Søtsaker Forklaring: Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser viser hvor mye mat som blir anskaffet (dvs. kjøpt, tatt av egen produksjon, fått som gave o.l.) av et representativt utvalg av privathusholdninger i en 14 dagers periode. Maten som blir kjøpt og spist utenfor husholdningen, f.eks. på kafé, restaurant, kantine eller gatekjøkken o.l. er ikke med i registreringen av matmengder. I denne publikasjonen brukes data fra gjennomsnittshusholdningen. Resultatene publiseres som gjennomsnitt for treårsperioder. 49
Nøkkeltall 2.7 Overvekt og fedme Tabell 2.7a Kroppsmasseindeks (KMI) hos menn og kvinner 40 45 år. 1979, 1994 og 2008. Kvinner 40-45 år Menn 40-45 år n=1131 n=2042 n=1417 n=1175 n=1997 n=1184 1979 1994 2008 1979 1994 2008 Undervekt 8,4 8,2 5,2 1,5 2,1 1,0 Normal 62,6 60,1 43,7 53,0 44,3 30,7 Overvekt 23,2 24,2 33,9 40,8 44,9 48,0 Fedme 5,8 7,5 17,3 4,7 8,7 20,3 Kilde: Tromsøundersøkelsen Figur 2.7a Gjennomsnitt kroppsmasseindeks (KMI) hos menn og kvinner 40 45 år i 1979, 1994 og 2008. 28 27 Menn 40 45 år Kvinner 40 45 år Gj.snittlig KMI 26 25 24 23 22 Kilde: Tromsøundersøkelsen 1979 1994 2008 Figur 2.7b Andel kvinner og menn med fedme (KMI 30+) ifølge levekårsundersøkelser alder 16+ (selvrapportert vekt og høyde), helseundersøkelse i norske fylker 40 44 år, og helseundersøkelser i Nord-Trøndelag 20+ år (begge målt høyde og vekt). Prosent 25 20 15 10 Levekårsundersøkelsene 16+ år kvinner Levekårsundersøkelsene 16+ år menn Nord-Trøndelag 20+ år kvinner Nord-Trøndelag 20+ år menn 40-åringsundersøkelser kvinner 40-åringsundersøkelser menn 5 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Forklaring: Kroppsmasseindeks (KMI) = vekt/høyde². KMI under 18,5 er definert som undervektig, mellom 18,5 og 25 er normalvektig, mellom 25 og 30 er overvektig og KMI over 30 er definert som fedme. Andel kvinner og menn med fedme (KMI 30+) ifølge levekårsundersøkelser alder 16+ (selvrapportert vekt og høyde), helseundersøkelser i norske fylker 40-44 år og helseundersøkelser i Nord-Trøndelag 20+ år (begge målt vekt og høyde). 50
Nøkkeltall 2.8 Tannhelse Tabell 2.8a Andel av 5-, 12- og 18-åringer som er helt uten hull eller fyllinger i tennene. 1987 2009. 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2009 5-åringer 56 61 64 68 66 59 71 79 80 12-åringer 25 32 36 43 48 41 42 48 49 18-åringer 4 7 10 12 15 16 16 16 16 Kilde: Statens helsetilsyn 1987-2000/Statistisk sentralbyrå 2001-2009. Tabell 2.8b Egenvurdert tannhelse blant personer 21 år og eldre, etter kjønn og inntekt. 2008. Inntekt under 2G 2G 299 999 300 000 499 999 500 000 999 999 1 mill og mer Begge kjønn God eller svært god 66 65 71 80 87 Dårlig eller svært dårlig 11 13 9 4 2 Kvinner God eller svært god 66 65 74 80 88 Dårlig eller svært dårlig 9 13 8 5 1 Menn God eller svært god 67 64 68 79 86 Dårlig eller svært dårlig 13 12 9 4 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 2.8 Andel av 5- og 12-åringer med flere enn fire tenner med hull. 2001 2009. 8 7 6 5 5-åringer 12-åringer Prosent 4 3 2 1 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Andel 5, 12 og 18-åringer med DMFT = 0, dvs. andel som aldri har hatt hull i tennene. De ulike komponentene i DMFT indeksen defineres slik: D = decayed (tann med hull eller karies ), M = missed (tann som er trukket pga. karies), F = filled (tann som har fylling pga karies, T = teeth (betyr at indeksen teller tenner og ikke tannflater). G er folketrygdens grunnbeløp. Per 2010 er 1G = 74.721 kroner. Andel 5 og 12-åringer med flere enn 4 DMFT, dvs. andel med flere enn 4 tenner som har hull, fylling eller som er trukket pga. karies 51
Nøkkeltall 2.9 Seksuell helse Tabell 2.9a Årlige utførte svangerskapsavbrudd i Norge per 1 000 kvinner, etter alder. 2000 2009. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I alt 13,7 12,7 12,7 12,9 13,1 12,9 13,2 13,8 14,5 14,0 15 19 år 20,1 16,9 16,9 16,4 15,7 15,4 16,3 17,0 18,0 15,9 20 24 år 28,0 26,8 26,8 26,9 27,3 27,4 28,0 29,5 30,6 30,4 25 29 år 20,1 19,1 19,1 19,5 19,4 20,5 20,6 22,4 23,0 21,9 30 34 år 15,2 14,4 14,4 15,2 15,9 15,1 15,6 15,9 16,8 16,8 35 39 år 10,8 9,8 9,8 10,8 11,4 11,0 11,0 11,2 11,6 11,4 40 44 år 3,6 3,6 3,6 4,0 4,1 4,0 4,3 4,2 4,5 4,8 45 49 år 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Kilde: Folkehelseinstituttet Tabell 2.9b Forekomst av klamydia, etter kjønn og alder, 2009. I alt Menn Kvinner Antall undersøkte Andel positive (prosent) Antall undersøkte Andel positive (prosent) Antall undersøkte Andel positive (prosent) I alt 188 500 8,1 53 491 12,2 135 009 7,8 0 14 år 543 3,4 120 0,8 423 3,5 15 19 år 27 295 14,5 4 796 18,6 22 499 14,4 20 24 år 58 020 10,7 13 663 20,5 44 357 10,6 25 29 år 42 032 6,7 12 345 12,4 29 687 5,1 30 39 år 44 553 3,4 12 037 7,7 32 516 2,5 40 49 år 17 383 1,9 5 095 5,5 12 288 1,4 50+ år 9 103 0,6 2 454 4,0 6 649 0,5 Kilde: Folkehelseinstituttet Figur 2.9 Årlige utførte svangerskapsavbrudd i Norge per 1 000 kvinner, etter alder. 2000 2009. 35 I alt 15-19 år 30 20-24 år 25-29 år 25 30-34 år 35-39 år 40-44 år 20 Per 1000 kvinner 15 10 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Folkehelseinstituttet Forklaring: For 2009 har Folkehelseinstituttet mottatt informasjon om kjønn og aldersfordeling for 72 % av de totalt antall klamydiaundersøkte i løpet av året, dvs fra 13 av 21 rapporterende laboratorier. 52
Nøkkeltall 2.10 HPV-vaksinering Tabell 2.10 HPV vaksinerte 12-årige jenter, skoleåret 2009/2010. Antall jenter f. 1997 Andel vaksinerte, dose 1 Andel vaksinerte, dose 2 Andel vaksinerte, dose 3 Hele landet 30 797 64 61 45 Østfold 1 781 63 61 57 Akershus 3 683 63 61 47 Oslo 2 669 61 58 41 Hedmark 1 156 69 66 39 Oppland 1 137 69 63 47 Buskerud 1 700 69 67 60 Vestfold 1 561 67 64 51 Telemark 1 066 62 59 23 Aust-Agder 738 65 64 43 Vest-Agder 1 159 68 67 53 Rogaland 2 991 58 55 40 Hordaland 3 076 72 68 52 Sogn og Fjordane 724 72 66 46 Møre og Romsdal 1 686 70 68 48 Sør-Trøndelag 1 718 43 40 22 Nord-Trøndelag 847 64 58 44 Nordland 1 626 64 61 42 Troms 977 63 60 43 Finnmark 502 67 61 35 Kilde: Folkehelseinstituttet Figur 2.10 Andel HPV-vaksinerte 12-årige jenter som har fått 3 doser, skoleåret 2009/2010. Fylke. 70 60 50 40 Prosent 30 20 10 0 Buskerud Kilde: Folkehelseinstituttet Østfold Vest-Agder Hordaland Vestfold Møre og Romsdal Akershus Oppland Sogn og Fjordane Hele landet Nord-Trøndelag Aust-Agder Troms Nordland Oslo Rogaland Hedmark Finnmark Telemark Sør-Trøndelag Forklaring: Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV) ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7.klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. HPV-vaksinen beskytter mot de typene av HPV som er årsak til minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Tabellen baserer seg på tall fra 85 prosent av landets kommuner/bydeler per 21.august 2010. 53
Nøkkeltall 2.11 Forgiftninger Tabell 2.11 Sykelighet Sykehusopphold med forgiftningsdiagnoser som hoved- eller bidiagnose. 2000 2009. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 T4n - T65 7 902 8 641 8 518 7 881 8 954 8 417 8 693 8 408 8 038 7 441 F10.0 - F19.0 1 864 1 883 2 616 2 724 2 917 3 716 4 249 4 965 5 044 5 287 Kilde: Norsk pasientregister Figur 2.11 Dødsfall kodet med akutt forgiftning som dødsårsak, etter kjønn. 1996 2008. 700 600 Menn Kvinner 500 Antall personer 400 300 200 100 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Kilde: Norsk pasientregister Forklaring: Sykehusopphold med forgiftningskoder som hoved- eller bidiagnose, kodet etter ICD-10. For F-diagnosene; bare F10-F19 med fjerdetegn 0 er med, da bare disse er akutte intoksikasjoner. Dødsfall kodet med akutte forgiftninger som underliggende dødsårsak etter ICD-10, dvs med kodene F10-F19 med fjerdetegn.0 (tom 2002), X40-49, X60-69, X85-90 og Y10-19. 54
55
56
Kapittel 3 Helsepersonell Norge har i dag tilstrekkelig kompetent helsepersonell. Likevel blir det en stor utfordring å innfri framtidige behov for personell, spesielt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg viser beregninger en kritisk underdekning for helsefagarbeidere i framtiden. Det er derfor nødvendig med tiltak for å styrke rekrutteringen og opprettholde helsetjenestetilbudet. 3.1 Sysselsatte i helse- og sosialsektoren 3.2 Helse- og sosialfaglig utdanning 3.3 Sysselsatte med utenlandsk statsborgerskap 3.4 Sykefravær 3.5 Deltidsarbeid 3.6 Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten 3.7 Årsverk i spesialisthelsetjenesten 3.8 Årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester 3.9 Brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste 3.10 Fastlegeordningen 3.11 Kommunalt psykisk helsearbeid 3.12 Helsepersonell, framskrivninger mot 2030 57
Innledning Samhandlingsreformen påpeker at «helsepersonell er den største og viktigste innsatsfaktoren i helsetjenesten»(1). Den forventede demografiske og epidemiologiske utviklingen vil føre til økt behov for helse- og omsorgstjenester. Dette vil igjen føre til behov for økt kompetanse blant helsepersonell i både primær- og spesialisthelsetjenesten. På sikt vil det økte personellbehovet gi store utfordringer for både utdanning og rekruttering. De siste årene har omtrent 28 prosent av hvert ungdomskull tatt fatt på en helse- og sosialfaglig utdanning på videregående eller høyere nivå. Dersom utviklingen fortsetter innebærer det at helsesektoren må sysselsette en stadig større andel av den totale arbeidskraften. Det er trolig ikke en bærekraftig utvikling sett i sammenheng med behovene i andre samfunnssektorer (2). Samtidig viser beregninger at det er kritisk underdekning av helsefagarbeidere (tidligere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere), både nå og i framtiden. For å opprettholde helsetjenestetilbudet er det nødvendig med konkrete tiltak. Helsedirektoratet har som del av Kompetanseløftet 2015, som inngår i Omsorgsplan 2015 (3), igangsatt kampanjen Bli helsefagarbeider i samarbeid med KS. Det er viktig å sikre et tilstrekkelig antall søkere til de helsefaglige utdanningene, samtidig som det ses i sammenheng med høyt frafall eller bortvalg underveis i utdanningsløpet. Siden 2009 har andelen i videregående skolen som velger helse- og sosialfag økt etter mange år med nedgang. Satsingen fra myndigheter og partene i arbeidslivet har trolig hatt en positiv effekt. Et likeverdig tilbud av helsetjenester for alle innbyggere forutsetter god fordeling av kompetent helsepersonell i alle deler av landet. Det er et mål i Kompetanseløftet 2015 å utdanne 800 personer gjennom desentra- liserte høgskolestudier, først og fremst innen sykepleie og vernepleie (3). Prognoser viser at måltallet blir oppnådd med god margin i perioden 2007 2010 (3). Utdanning gjennom desentraliserte studier har vist seg å være et godt virkemiddel for å bidra til mer stabil arbeidskraft i distriktene (4). For å innfri Samhandlingsreformens målsettinger om koordinerte og helhetlige tjenester, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og rehabilitering, må flere oppgaver løses i primærhelsetjenesten enn det som er situasjonen i dag. Dette innebærer en ressursforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det kan innbære ny oppgavefordeling mellom helseprofesjonene, for eksempel mellom leger, sykepleiere og annet helsepersonell (1). Årsverk og sysselsetting Totalt var det i overkant av 490 000 sysselsatte i helse- og sosialsektoren i 2009. Dette er en økning på 29 prosent siden 2000. Helse- og sosialsektoren sysselsetter en stadig økende andel av totalt antall sysselsatte i alle sektorer. I 2009 var omtrent 20 prosent av den norske arbeidsstyrken sysselsatt i helse- og sosialsektoren. I overkant av 390 000 personer i alderen 16 66 år hadde utdanning innenfor helse- og sosialfag i 2009. Dette er en økning på 31 prosent siden 2000. De største gruppene var helsefagarbeidere og sykepleiere. Til sammen utgjorde de i overkant av halvparten av alle personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen uten helse- og sosialfaglig utdanning er særlig høy i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Hele 33 prosent av årsverkene i brukerrettet tjeneste utføres av slikt personell. Man har tidligere antatt at det var mulig å heve andelen med høgskoleutdanning i omsorgstjenesten fra 24 prosent i 2004 til 34 prosent i 2015 (3). Andelen med høgskoleutdanning er økende, > 3.1 > 3.1 > 3.2 58
3.7 < 3.8 < 3.8 < 3.5 < 3.4 < men med dagens utdanningskapasitet vil man ikke komme opp på dette nivået i 2015 (4). Den prosentvise veksten i antall årsverk har i perioden 2005 2009 vært større i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Veksten i antall sykepleierårsverk fra 2005 2009 var 6 prosent i spesialisthelsetjenesten og 22 prosent i primærhelsetjenesten. Forholdstallet mellom sykepleierårsverk i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har gått ned fra 1,7 til 1,4 som er i tråd med overordnede politiske målsettinger. Antall årsverk for leger har i samme periode økt med 15 prosent i spesialisthelsetjenesten og 10 prosent i primærhelsetjenesten. Forholdstallet mellom leger i spesialist- og primærhelsetjenesten har steget fra 2,3 til 2,6 samme periode. Dette bryter med de politiske målsettingene. Blant helsefagarbeiderne har stor aldersrelatert avgang kombinert med lav rekruttering ført til betydelig underdekning både på kort og lang sikt. Psykologer har høyest prosentuell økning i perioden 2005 til 2009, sannsynligvis som et resultat av Opptrappingsplan for psykisk helse (5). Antall psykologer har økt med henholdsvis 22 prosent i spesialisthelsetjenesten og 65 prosent i primærhelsetjenesten. I primærhelsetjenesten økte antall sykepleiere med videreutdanning i perioden 2005 2009. Antall årsverk for geriatriske og psykiatriske sykepleiere økte med henholdsvis 45 og 30 prosent. Helse- og omsorgssektoren er preget av en stor andel deltidsarbeid og høyere sykefravær enn andre deler av arbeidslivet. Blant sykepleiere og hjelpepleiere var andelen som jobber deltid i 2009 henholdsvis 40 og 60 prosent. Det totale sykefraværet var 10 prosent i 2009, hvorav 8,7 var legemeldt. Til sammenlikning var det samlete sykefraværet for andre sektorer 7,5 prosent i samme periode. Spesialisthelsetjenesten Det ble i 2009 utført i overkant av 97 000 årsverk i spesialisthelsetjenesten. Dette er en økning på omtrent 5 prosent siden 2005. De største personellgruppene var sykepleiere med 33 142 årsverk, og leger med 12 101 årsverk. I 2009 var fordelingen av årsverkene rundt 67 prosent i somatiske institusjoner, 19 prosent i psykisk helsevern og 3 prosent i rusinstitusjoner. Primærhelsetjenesten Det ble i 2009 utført i overkant av 135 000 årsverk i primærhelsetjenesten. Dette er en økning på omtrent 15 prosent siden 2005. Regjeringens mål i denne perioden var 10 000 flere årsverk (3). Dette målet ble nådd i 2008. De største personellgruppene var i 2009 sykepleiere med 19 000 årsverk og hjelpepleiere og omsorgs-/helsefagarbeidere med 46 000 årsverk. I tillegg ble 31 000 årsverk utført av ufaglært arbeidskraft. Antallet fastleger økte med 4 prosent fra 2008 til 2009. I dag er det om lag 4 100 fastleger, med en kvinneandel på 35 prosent. I alt 56 prosent av fastlegene er spesialist i allmennmedisin. Det er store regionale forskjeller i hvilken grad fastleger har spesialitet i allmennmedisin. Forebyggende helsetjenester i kommunene skal styrkes. Forebygging inngår i ulike deler av helsetjenesten, og er en oppgave i alle helseprofesjoners arbeidsfelt. Foreløpig er det ikke utarbeidet en samlet oversikt over antall årsverk som går med til forebygging. Kommunalt psykisk helsearbeid Planperioden for den tiårige Opptrappingsplan for psykisk helse utløp i 2008. Kommunene har økt sin ressursinnsats gjennom hele planperioden og utførte ca. 12 500 årsverk ved utgangen av 2008. Andelen årsverk som utføres av personell med særskilt utdanning innen psykisk helse viser en svakt økende tendens, fra 32 til 35 > 3.7 > 3.8 > 3.10 59
3.11 < 3.12 < prosent i planperioden. Innen psykisk helsearbeid rettet mot voksne har andelen årsverk økt fra 34 prosent i 2007 til i 36 prosent i 2009. Innen psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge har andelen økt fra 24 til 29 prosent i samme periode. Behovet for helsepersonell I dag regnes arbeidsmarkedet for helsepersonell å være i balanse når det gjelder totaltall, men ikke nødvendigvis i forhold til geografisk eller intern fordeling mellom helsepersonellgruppene. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at denne situasjonen kan endre seg i løpet av kort tid. Veksten i tilbudet av helsepersonell vil kunne dekke veksten i etterspørselen, og gi et beregnet overskudd på 11 000 årsverk i 2030. For noen helsepersonellgrupper oppstår likevel et underskudd tidlig i perioden (6). Denne ubalansen er forventet å forsterkes betydelig fram mot 2030. Den mest sannsynlige prognosen viser et forventet overskudd av vernepleiere, sosionomer, barnevernpedagoger og psykologer (6). For helsefagarbeidere er underdekningen beregnet til å øke sterkt etter 2020 til mellom 28 000 og 52 000 årsverk i 2030. For sykepleiere og leger er det i dag et overskudd. Med dagens utdanningskapasitet vil sannsynligvis framtidig etterspørsel dekkes. Derimot vil det for fysioterapeuter sannsynligvis bli underskudd relativt tidlig i perioden. Utfordringer Helsesektoren konkurrerer med andre sektorer om samfunnets tilgjengelige arbeidskraft. Dette gir store utfordringer med tanke på effektiv utnyttelse av de eksisterende personellressursene. For å klare disse utfordringene må andelen heltidsstillinger økes, gjennomføringsgraden i utdanningen økes, oppgavefordelingen mellom personellgrupper må endres og utdanningskapasiteten i høyere utdanning må økes (7). Mens antall kandidater under utdanning som hjelpepleier som fullførte i perioden 2005 til 2008 årlig var om lag 4 000, viser tall for 2009 at tilgangen på helsefagarbeidere kan bli halvert de nærmeste årene. De to siste årene har søkningen til helse- og sosialfag i videregående skole vært økende, men det er et betydelig bortfall og overgang til andre utdanningsløp. Underdekningen av helsefagarbeidere vil kunne øke etterspørselen etter personell med høyere utdanning, særlig sykepleiere og vernepleiere. Samtidig må Norge forholde seg til den etiske koden for rekruttering av helsepersonell vedtatt av Verdens helseforsamling i 2009 (8). Med Samhandlingsreformen vil kommunene få ansvar for å etablere lokalmedisinske sentre. Det stilles større krav til kompetanse blant helsepersonellet for å tilby helsetjenester som skal erstatte unødvendig sykehusopphold. Det vil også stilles store krav til mer spesialistkompetanse blant leger, for eksempel innen generell indremedisin og geriatri. Det vil også være behov for sykepleiere og fysioterapeuter med tilpasset kompetanse. Kommunen får nye oppgaver innen psykisk helsevern og må tilpasse kompetansen etter dette. Blant annet innebærer dette økt samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Den faglige kvaliteten i habiliterings- og rehabiliteringstjenestene må styrkes for å øke deltakelsen for pasienter med funksjonsnedsettelse i samfunnet. Det er avgjørende at habiliterings- og rehabiliteringstjenestene styrkes med personell som har særskilt utdanning innen dette fagområdet. Dette gjelder særlig fysioterapeuter og ergoterapeuter. Gjennom samhandlingsreformen vil kommunene få en sentral rolle i rehabiliteringsarbeidet, samt at spesialisthelsetjenestens ansvar skal tydeliggjøres (9). Arbeidet med koordinerende enheter i kommunene og 60
helseforetakene skal styrkes. Flere pasienter må få sin rett til individuell plan innfridd. Dette vil kreve ny kompetanse og økte personellressurser. De største utfordringene innen psykisk helse i årene som kommer er utvikling av en sterkere kommunal tjeneste, et tydelig kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid med trygghet for brukerne. 61
Nøkkeltall 3.1 Sysselsatte i helse- og sosialsektoren Tabell 3.1 Utviklingen i antall sysselsatte i helse- og sosialsektoren. 2000 2009. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I alt 380 343 391 844 401 532 418 096 430 346 447 071 461 494 473 387 477 683 490 088 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.1a Utviklingen i antall sysselsatte i helse- og sosialsektoren. 2000 2009. 600 000 500 000 400 000 Antall 300 000 200 000 100 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.1b Andelen sysselsatte i helse- og sosialsektoren av totalt antall sysselsatte i alle sektorer. 2000 2009. Prosent 20,0 19,5 19,0 18,5 18,0 17,5 17,0 16,5 16,0 15,5 15,0 2000 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Forklaring: Fra og med 2008 er tallene for Helse- og sosialsektoren næring 86-88 etter den nye næringsgruppering. Dette medfører et brudd i tidsserien fra 2007 til 2008 62
Nøkkeltall 3.2 Helse- og sosialfaglig utdanning Tabell 3.2 Antall personer med helse- og sosialfaglig utdanning og andel sysselsatte i helse- og sosialsektoren av totalt antall sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning. 2002, 2005 og 2009. Utdannet innenfor helse- og sosialfag Sysselsettingsandel i prosent 2002 2005 2009 2002 2005 2009 Helsepersonell i alt 297 154 325 749 390 304 76,0 77,0 79,0 Helse- og tannhelsesekretærer 10 425 13 207 18 469 76,3 76,9 73,9 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsearbeidere 95 532 100 440 113 006 83,2 83,2 83,2 Annen vg. helseutdanning 14 013 15 615 18 185 46,4 47,5 50,3 Ergo- og fysioterapeuter 11 790 13 212 15 429 84,2 84,4 82,7 Jordmor 2 733 2 807 3 116 90,3 91,3 89,1 Sykepleier 77 897 85 486 98 812 86,4 87,5 84,1 Vernepleiere 7 897 9 930 12 976 78,4 80,7 81,4 Helsesøster 3 469 3 605 4 231 83,0 85,3 86,9 Barnevernspedagoger 6 513 7 523 10 291 68,3 70,5 76,3 Sosionomer 9 111 10 078 14 339 69,9 72,9 70,9 Øvrig helseutdanning m/høgskole 12 201 13 842 23 344 67,5 67,7 75,8 Reseptarer, reseptarfarmasøyter og provisorfarmasøyter 2 911 3 250 4 112 2,9 3,2 2,9 Medisinstudenter med lisens 769 951 1 029 77,0 73,6 66,8 Leger uten spesialitet 8 616 9 139 11 719 84,0 87,1 85,0 Leger med spesialitet 9 365 10 256 11 124 88,7 90,2 90,3 Tannleger 4 377 4 482 4 738 89,3 90,4 89,1 Psykologer 4 395 5 076 6 528 64,4 70,3 70,6 Annen helseutdanning på universitetsnivå 1 017 1 171 2 552 53,3 55,3 79,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.2a Antall 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Antall personer med helse- og sosialfaglig utdanning og antall med utdanning sysselsatt i helse- og sosialsektoren. 2002 2009. 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utdannet Sysselsatt Figur 3.2b Søkertall utvalgte helse- og sosialfaglige utdanninger. 2007, 2008 og 2009. 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2007 2008 2009 Antall Kilde: Statistisk sentralbyrå og Samordna opptak Helse- og sosialfag, VG1 Sykepleier Medisin Fysioterapi Figur 3.2c Andel kvinner blant personer utdannet innenfor utvalgte helsefag. 2000, 2005 og 2009. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2005 2009 Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå Hjelpepleiere, omsorgs-\helsefagarbeidere Sykepleiere Leger Fysioterapeuter Forklaring: Antall personer i alderen 16-66 som er registrert med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen sysselsatt i helse- og sosialsektoren er beregnet som andel av totalt antall sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning. 63
Nøkkeltall 3.3 Sysselsatte med utenlandsk statsborgerskap Tabell 3.3 Antall personer sysselsatt i helse- og sosialsektoren ut fra type utdanning og fordelt på landbakgrunn. 2009. Helsefagarbeidere Norden 1297 Øvrige EU og EØS-land,USA,Canada, Australia og New Zealand 560 Europa utenom EU og EØS 713 Øvrige land 2 592 Ergo- og fysioterapeuter Norden 388 Øvrige EU og EØS-land,USA,Canada, Australia og New Zealand 546 Europa utenom EU og EØS 30 Øvrige land 154 Sykepleiere, jordmødre og helsesøstre Norden 2 790 Øvrige EU og EØS-land,USA,Canada, Australia og New Zealand 1 868 Europa utenom EU og EØS 542 Øvrige land 2 233 Leger og legespesialister Norden 1139 Øvrige EU og EØS-land,USA,Canada, Australia og New Zealand 1737 Europa utenom EU og EØS 412 Øvrige land 1060 Tannleger og tannlegespesialister Norden 185 Øvrige EU og EØS-land,USA,Canada, Australia og New Zealand 289 Europa utenom EU og EØS 53 Øvrige land 255 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.3 Antall personer med utenlandsk statsborgerskap, etter profesjon og statsborgerskap. 2009. Antall 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 Norden Øvrige EU- og EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand Europa utenom EU og EØS Øvrige land 500 0 Helsefagarbeidere Ergo- og fysioterapeuter Sykepleiere, jordmødre og helsesøstre Leger og legespesialister Tannleger og tannlegespesialister Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Tabellen viser innvandrere og ikke-bosatte i alderen 15-74 år med helse- og sosialfaglig utdanning sysselsatt i helse- og sosialsektoren i Norge. Øvrige land inkluderer Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania, utenom Australia og New Zealand. 64
Nøkkeltall 3.4 Sykefravær Tabell 3.4 Andel egenmeldt og legemeldt sykefravær innenfor helse- og sosialsektoren. 2002 2009. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Helse- og sosialsektor Alt sykefravær 10,3 10,8 9,5 9,1 9,5 9,5 9,7 10,0 Egenmeldt sykefravær 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 Legemeldt sykefravær 9,3 9,7 8,4 7,8 8,3 8,2 8,4 8,7 Alle sektorer Alt sykefravær 7,8 8,2 7,1 6,7 6,9 6,9 7,0 7,5 Egenmeldt sykefravær 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 1,0 1,0 Legemeldt sykefravær 6,9 7,3 6,2 5,7 6,0 5,9 6,1 6,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.4 Andel sykefravær totalt og innenfor helse- og sosialsektoren. 2005 2009. 12 10 Helse- og sosialsektoren Alle sektorer Prosent 8 6 4 2 0 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Statistikken baserer seg på register over alle sykemeldinger utfylt av leger (sykmeldingsregisteret) og en utvalgsundersøkelse til ca 10000 bedrifter om egenmeldt fravær. Statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter ikke statistikken fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner. 65
Nøkkeltall 3.5 Deltidsarbeid Figur 3.5 Andel deltidansatte (1 29 timer per uke) i helse- og sosialsektoren, etter utdanning. 2002, 2005 og 2009. Helsesektoren Sosialsektoren 2002 2005 2009 2002 2005 2009 Helsesekretærer 39 38 35 67 70 47 Hjelpepleiere 64 64 60 62 63 51 Helsefagarbeidere - - 74 - - 71 Omsorgsarbeidere 64 65 59 60 63 47 Apotekteknikere 59 66 63 64 77 48 Fotterapeuter 44 42 42 75 75 51 Barne- og ungdomsarbeidere 72 71 63 65 65 27 Tannhelsesekretærer 35 34 33 65 67 39 Aktivitører 52 54 53 53 55 38 Annen videregående helseutdanning 21 18 17 57 58 35 Ergoterapeuter 26 25 22 26 31 23 Fysioterapeuter 18 25 25 38 36 26 Helsesøstre og jordmødre 47 46 43 44 46 39 Radiografer 17 16 16 50 56 61 Sykepleiere 43 43 40 44 44 38 Vernepleiere 29 32 26 23 27 21 Tannpleiere 35 34 33 70 84 47 Bioingeniører 25 24 22 62 68 62 Barnevernspedagoger 32 25 26 19 17 14 Sosionomer 24 22 22 14 15 13 Øvrig helseutdanning med høgskole 30 31 63 24 21 35 Reseptarer, reseptarfarmasøyter og provisorfarmasøyter 34 20 24 63 60 67 Leger uten spesialitet 19 19 20 49 66 58 Leger med spesialitet 12 16 18 35 43 25 Tannleger 12 18 22 90 78 85 Psykologer 9 10 12 13 11 11 Øvrig helseutdanning på universitetsnivå 16 20 47 48 48 51 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.5 80 70 Andel deltidsansatte fordelt på kort (1 19 timer) og lang (20 29 timer) deltid for utvalgte grupper helsepersonell. 2002 og 2009. 10 19 timer 20 29 timer 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 2002 2009 2002 2009 2002 2009 2002 2009 2002 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Hjelpepleiere Omsorgsarbeidere Helsefagarbeidere Sykepleiere Leger uten spesialitet 2002 2009 Leger med spesialitet Forklaring: Deltidsstillinger er definert som opp til 29 timer per uke. Dette skyldes at heltidsstillinger kan omfatte arbeidstid under 37,5 timer per uke, for eksempel for personer i turnusordninger. Andel i deltidsarbeid er beregnet i forhold til totalt antall sysselsatte i helse- og sosialnæringen fordelt på ulike utdanningsgrupper. Arbeidstid er basert på opplysninger om avtalt arbeidstid. 66
Nøkkeltall 3.6 Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten Tabell 3.6 Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten. 2003 2009. Helseregion. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Spesialisthelsetjenesten Hele landet 9 690 10 189 10 515 10 854 11 144 11 355 12 101 Helse Sør-Øst 5 495 5 743 5 884 6 037 6 209 6 344 6 794 Helse Vest 1 782 1 878 1 910 2 023 2 076 2 166 2 304 Helse Midt-Norge 1 247 1 335 1 378 1 423 1 442 1 506 1 525 Helse Nord 1 013 1 043 1 131 1 171 1 237 1 210 1 335 Primærhelsetjenesten Hele landet 4 130 4 150 4 219 4 281 4 396 4 533 4 637 Helse Sør-Øst 2 229 2 238 2 291 2 311 2 394 2 467 2 502 Helse Vest 806 804 812 836 859 896 936 Helse Midt-Norge 590 603 599 601 607 624 638 Helse Nord 505 505 517 533 536 546 560 Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: De ulike helseregionene reflekterer det opptaksområdet som faller inn under de regionale helseforetakene. En andel av årsverkene er ikke registrert under helseregioner. Summen av helseregioner avviker derfor fra totalen. 67
Nøkkeltall 3.7 Årsverk i spesialisthelsetjenesten Tabell 3.7 Årsverk i spesialisthelsetjenesten fordelt på stillingskategori. 2003 2009. Årsverk 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I alt 87 897 91 364 92 700 94 923 95 793 94 785 97 037 Leger 9 690 10 189 10 515 10 854 11 144 11 355 12 101 Psykologer 2 134 2 388 2 548 2 738 2 878 2 838 3 114 Offentlig godkjente sykepleiere 30 115 31 114 31 387 32 219 32 780 32 317 33 142 Hjelpepleiere 8 142 7 821 7 513 7 281 6 884 6 624 6 299 Annet personell i pasientrettet arbeid 15 842 18 073 18 361 19 196 19 360.. Ansatte innen administrasjon/kontor, service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner 21 974 21 780 22 347 22 636 22 748.. Annen helseutdanning på videregående skolenivå..... 5 636 5 888 Annen helseutdanning på universitets- og høyskolenivå..... 12 723 13 223 Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning..... 23 292 23 270 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.7 Prosentvis vekst i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten. Helseregion. 2003 2009. Prosent 20 15 10 5 Helseregion Sør-Øst Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord 0-5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Prosentvis vekst er beregnet basert på nivået i 2002. Overgang fra skjema- til registerbasert innsamling av data medfører brudd i tidsserien mellom 2007 og 2008. 68
Nøkkeltall 3.8 Årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester Tabell 3.8 Årsverk innenfor kommunale helsetjenester og brukerrettet pleie- og omsorgstjenester 2003-2009. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Årsverk i alt 116 798 118 916 118 140 127 546 129 842 133 139 135 435 Omsorgs-/helsefagarbeider og hjelpepleier 37 798 38 729 39 688 42 369 44 028 45 188 45 962 Ergoterapeut 467 499 488 585 661 723 679 Fysioterapeuter 4 152 4 162 4 148 4 205 4 255 4 334 4 220 Helsesøster 1 772 1 834 1 849 1 945 1 986 2 036 2 067 Jordmødre 273 271 272 278 287 295 295 Sykepleier uten spesialitet/videreutdanning 14 103 14 788 15 978 16 886 17 765 18 514 19 111 Psykiatrisk sykepleier 217 643 901 944 1 021 1 119 1 164 Geriatrisk sykepleier 628 965 845 900 1 016 1 095 1 225 Annen sykepleier med spesialitet/videreutdanning 2 680 2 112 1 355 1 500 1 590 1 691 1 870 Vernepleier 3 679 4 119 4 368 4 797 5 143 5 354 5 507 Barnevernspedagog 467 508 533 591 657 670 660 Sosionom 622 630 671 783 941 1 002 987 Miljøterapeut (høgskoleutdannet) 1 773 2 994 3 019 2 999 2 633 2 716 2 605 Lege 4 131 4 150 4 219 4 281 4 396 4 533 4 637 Psykologer 30 33 42 33 55 59 69 Aktivitør 1 425 1 419 1 413 1 460 1 474 1 473 1 425 Barne- og ungdomsarbeider 705 747 776 664 624 666 683 Pleieass., hjemmehjelp, brukerrettet tj., m/ helse/-sosialfaglig utd. 1 207 1 202 1 218 2 453 2 412 2 522 2 639 Pleieassistent uten helse- og sosialfaglig utdanning 30 482 28 611 27 163 27 237 28 885 29 223 30 855 Annet personell 10 188 10 499 9 196 12 636 10 014 9 928 8 775 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.8 Endring i antall årsverk for de største personellgruppene i primærhelsetjenesten. 2003 2009. Prosent 40 30 20 10 Lege Sykepleier uten spesialitet/ videreutdanning Fysioterapeuter Omsorgs-/helsefagarbeider og hjelpepleier Pleieassistent uten helseog sosialfaglig utdanning 0-10 -20 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Antall årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester er sammensatt av følgende deler: antall legeårsverk + antall fysioterapiårsverk + antall årsverk ved helsestasjon og skolehelsetjenesten rapportert i KOSTRA, samt registerbasert statistikk for personell i pleie- og omsorgssektoren. 69
Nøkkeltall 3.9 Brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste Tabell 3.9 Andel årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste med relevant fagutdanning og høyere utdanning av årsverk i alt. 2008 og 2009. Fylker. Andel med helse- og sosialfaglig utdanning Herav andel med helse- og sosialfaglig utdanning fra universitet eller høyskole 2008 2009 2008 2009 Hele landet 70,6 70,9 27,8 28,3 Østfold 70,3 69,8 27,9 27,8 Akershus 65,5 66,5 27,2 27,6 Oslo 61,8 62,6 28,1 28,9 Hedmark 71,1 70,3 25,6 25,5 Oppland 73,0 73,0 24,6 25,0 Buskerud 67,4 67,2 22,4 22,7 Vestfold 65,3 66,3 26,0 26,6 Telemark 71,6 71,7 23,7 24,2 Aust-Agder 76,8 78,9 31,6 33,3 Vest-Agder 74,7 73,3 30,5 30,2 Rogaland 71,9 71,8 32,0 32,0 Hordaland 67,8 67,8 29,5 30,1 Sogn og fjordane 69,2 69,5 26,8 27,5 Møre og Romsdal 72,7 73,2 29,0 29,6 Sør-Trøndelag 75,7 76,9 28,3 29,0 Nord-Trøndelag 77,9 78,1 33,0 33,3 Nordland 71,9 71,8 26,9 27,1 Troms 69,8 70,5 29,7 30,3 Finmark 66,4 67,3 25,6 26,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3.9 Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andelen med helse- og sosialfaglig utdanning i brukerrettede pleie- og omsorgstjenester. Fylke. 2009. Aust-Agder Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Vest-Agder Møre og Romsdal Oppland Nordland Rogaland Telemark Troms Hedmark Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Finmark Buskerud Akershus Vestfold Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Med brukerrettede funksjoner menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og omsorgstjenester i kommunene, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om tjenester. 70
Nøkkeltall 3.10 Fastlegeordningen Tabell 3.10 Antall fastleger, andel kvinner og andel med spesialitet. 2009. Antall fastleger Andel kvinner Andel med spesialitet Hele landet 4 117 35 56 Akershus 408 38 55 Aust-Agder 100 31 61 Buskerud 212 33 52 Finmark 85 42 39 Hedmark 173 35 52 Hordaland 402 32 58 Møre og romsdal 223 36 58 Nord-Trøndelag 110 36 45 Nordland 221 36 42 Oppland 173 40 59 Oslo 464 40 65 Rogaland 326 31 60 Sogn og Fjordane 112 26 45 Sør-Trøndelag 248 38 53 Telemark 148 37 46 Troms 150 35 55 Vest-Agder 160 34 65 Vestfold 174 31 59 Østfold 228 35 55 Kilde: MinFastlege.no og Legeforeningen Figur 3.10 Andel fastleger med spesialitet. Fylke. 2009. 70 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 Oslo Vest-Agder Aust-Agder Kilde: MinFastlege.no og Legeforeningen 90 Rogaland Oppland Vestfold Hordaland Møre og Romsdal Østfold Akershus Troms Sør-Trøndelag Hedmark Buskerud Telemark Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Finmark Forklaring: Andel spesialister er basert på en samkjøring av antall fastleger i MinFastlege.no og Legeforeningens register over spesialister i allmennmedisin. 71
Nøkkeltall 3.11 Kommunalt psykisk helsearbeid Tabell 3.11 Årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid, 2007 2009. 2007 2008 2009 Totalt antall årsverk 12 029 12 546 12 136 Andel til voksne (pst.) 75 77 77 Andel til barn og unge (pst.) 25 23 23 Totalt antall m/særskilt utdanning på psykisk helsefeltet 3 805 4 124 4 236 Andel av totalt antall årsverk (pst) 31,6 32,9 34,9 Andel av årsverk voksne med særskilt utdanning på psykisk helsefeltet (pst.) 34 34 36 Andel av årsverk barn og unge med særskilt utdanning på psykisk helsefeltet (pst.) 24 28 29 Kilde: Helsedirektoratet Figur 3.11 Fordelingen av andelen årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid. 2007 2009. Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2007 Kilde: Helsedirektoratet 2008 2009 Andel til voksne Andel til barn og unge Forklaring: Årsverk registreres bare dersom hovedårsaken til at brukere mottar tjenesten eller tiltaket er psykiske vansker eller lidelser. Det primærforebyggende arbeidet skal ikke inkluderes i rapporteringen. Primærforebygging betegnes også som universelle eller generelle tiltak. Personell med særskilt utdanning inkluderer psykologer, personell fra høgskole eller videregående skole med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. 72
Nøkkeltall 3.12 Helsepersonell, framskrivninger mot 2030 Figur 3.12 Balanse i arbeidsmarkedet for sykepleiere,leger, helsefagarbeidere og fysioterapeuter fram mot 2030. 10 000 5 000 0 Helsefagarbeidere Sykepleiere Leger Fysioterapeuter Årsverk -5 000-10 000-15 000-20 000-25 000-30 000-35 000-40 000-45 000 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Forklaring: Framskrivningene følger «Referansealternativet» som forutsetter 0.5 prosent årlig vekst i tillegg til vekst som følge av demografi. 73
74
Kapittel 4 Økonomi og finansiering Spesialisthelsetjenesten var preget av stram økonomisk styring i perioden fra 2005 til 2009. I 2009 var det for første gang et regnskapsmessig overskudd. Samtidig ble ressursene i somatisk sektor brukt mer kostnadseffektivt. I samme periode var det sterkere kostnadsvekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Dette skyldes sterk vekst i hjemmebaserte omsorgstjenester og oppgaver. På grunn av samhandlingsreformen ventes denne utviklingen å fortsette. 4.1 Brutto driftsutgifter til helsetjenesten 4.2 Brutto driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten 4.3 Brutto driftsutgifter til primærhelsetjenesten 4.4 Driftskostnader per DRG-poeng i somatisk spesialisthelsetjeneste 4.5 Psykisk helsevern for voksne 4.6 Pasienter per fagårsverk innen psykisk helsevern for barn og unge 4.7 Årsresultat og likviditet for de regionale helseforetakene 4.8 Ressursbruk til forskning og utvikling 4.9 Folketrygdens helserefusjoner 4.10 Folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler på blå resept 4.11 Folketrygdens utgifter til tannbehandling 4.12 Folketrygdens utgifter til refusjon av egenandeler 4.13 ISF refusjoner 75
4.1 < Innledning Helsetjenesten deles inn i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Spesialisthelsestjenesten styres fra statlig og regionalt nivå, mens primærhelsetjenesten styres fra kommunalt nivå. Helsetjenesten i Norge er i hovedsak offentlig finansiert. I 2009 hadde den offentlige spesialisthelsetjenesten kostnader på drøyt 92 mrd kroner. Kostnader til spesialisthelsetjenester, ikke kanalisert gjennom helseforetak, utgjorde 475 mill kroner (1). En målsetting for den offentlige helsetjenesten i Norge er lik tilgang til gode helsetjenester for alle. Høy grad av offentlig finansiering og kontroll er et virkemiddel for å oppnå dette. En forutsetning for en offentlig styrt helsetjeneste er at ressursene i hovedsak kanaliseres gjennom offentlige inntekter. For sentrale myndigheter er det dermed viktig å ha kunnskap om, og styring over, kostnadsutviklingen for helsetjenesten. Helsemyndighetenes strategi for å møte framtidige utfordringer er kostnadskontroll og effektiv utnyttelse av tildelte ressurser (3). Videre mer forebyggende virksomhet og økt andel pasientbehandling i primærhelsetjenesten (5). Totale kostnader Totale kostnader til spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og folketrygdens helserefusjoner utgjorde 194 mrd kroner i 2009. Dette tilsvarte 40 000 kroner per innbygger. I 2009 fordelte kostnadene seg på drøyt 92 mrd kroner til spesialisthelsetjenesten, 88 mrd kroner til primærhelsetjenesten og nær 14 mrd kroner til folketrygdens helserefusjoner. Fra 2005 til 2009 har kostnader til primærhelsetjenester økt med 40 prosent, mens kostnader til spesialisthelsetjenester har økt med 35 prosent. Kostnadsveksten i primærhelsetjenesten skyldes i hovedsak økning i hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester, som hadde en vekst på 50 prosent i perioden. Nasjonal helse- og omsorgsplan legger vekt på mer forebyggende virksomhet og økt andel pasientbehandling i primærhelsetjenesten (5). Dette betyr at sterkere vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten ventes. Hvis helserefusjonsområdet ekskluderes, utgjorde kostnader til spesialisthelsetjenester og primærhelsetjenester henholdsvis 52 og 48 prosent av totale kostnader i 2005. I 2009 var det relative forholdet endret med ett prosentpoeng i retning av mer kostnader i primærhelsetjenesten. Gjennom perioden var det regionale forskjeller i den relative fordelingen av kostnader til primær- og spesialisthelsetjenester. På Vestlandet var det relativt sett mer kostnader i primærhelsetjenesten sammenlignet med landsgjennomsnittet. Samtidig hadde regionen, målt per innbygger, de laveste kostnadene i spesialisthelsetjenesten. Regionene Sør-Øst og Nord hadde i 2009 relativt sett mindre kostnader til primærhelsetjenesten enn landsgjennomsnittet. Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten består av somatisk pasientbehandling, psykisk helsevern, rusbehandling samt ambulanser og syketransport. Totale kostnader var drøyt 92 mrd kroner i 2009, en realvekst på 13 prosent fra 2005. Korrigert for nye oppgaver, var realveksten i spesialisthelsetjenesten 8 prosent i femårsperioden. De nye oppgavene er i hovedsak ansvar for rehabilitering og opptrening, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, syketransport, pasientskadeerstatning, og finansiering av biologiske legemidler (1). Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har krevd at den prosentvise veksten i kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling skal være sterkere enn veksten i somatisk sektor (3). I perioden fra 2005 til 2009 økte kostnadene til psykisk helsevern og rusbe- > 4.1 > 4.2 > 4.3 > 4.1 76
4.1 < 4.1 < 4.2 < 4.7 < 4.2 < 4.1 < 4.2 < handling med henholdsvis13 og 30 prosent. Kostnadene i somatisk sektor økte med 6 prosent (1). Alle regionale helseforetak (RHF) imøtekom kravet om sterkere kostnadsvekst innen psykisk helsevern og rusbehandling. Kostnader til ambulansetjenester og syketransport utgjorde 5,8 mrd kr i 2009. Korrigert for prisvekst og nytt ansvar økte kostnadene til ambulanser med 24 prosent i perioden, mens kostnader til syketransport økte med 5 prosent. Økt grad av funksjonsfordeling og sentralisering kan påvirke vekst i disse kostnadene. I 2009 utgjorde ressursinnsatsen til somatisk pasientbehandling 71 prosent av kostnadene i spesialisthelsetjenesten. Somatisk sektor er det største området i spesialisthelsetjenesten. Korrigert for befolkningsvekst, nye oppgaver og prisvekst, er realveksten i somatisk sektor én prosent fra 2005 til 2009 (1). Dette viser en stram økonomisk styring av tjenesten i siste femårsperiode (2). Tallene korrigerer ikke for kostnadsvekst som følge av økte pensjonsforpliktelser, finanskrisepakke og pandemihåndtering. Dette understreker ytterligere de stramme rammene spesialisthelsetjenesten har forholdt seg til. Det var kun i 2009 at spesialisthelsetjenesten samlet hadde et regnskapsmessig overskudd (+312 mill kr). Helse Midt-Norge har hatt balanse eller overskudd fra 2007 (4). Målt per innbygger var kostnadene til spesialisthelsetjenesten 19 000 kroner i 2009, men det var regionale variasjoner. Helse Nord brukte 24 000 kroner per innbygger. Høyere ressursinnsats reflekterer høyere kostnader til ambulanser og syketransport, men også høyere kostnader til pasientbehandling. Helse Vest brukte i underkant av 17 000 kroner per innbygger. Lavere nivå på kostnader i Helse Vest er i hovedsak knyttet til lavere ressursinnsats i somatisk sektor. I 2008 ble 2,3 prosent, eller drøyt 2 mrd kroner, av kostnadene i helseforetakene brukt til forskning. Også her var det regionale forskjeller. Ytterpunktene var Helse Sør-Øst som brukte 2,9 prosent av kostnadene til forskning, og Helse Midt-Norge som brukte 1,2 prosent. Forskningen i Helse Sør-Øst var konsentrert til Rikshospitalet HF (6). Produktivitetsindikatorer viser forholdet mellom produksjon og ressursbruk. Å måle helse er vanskelig. Derfor benyttes forskjellige aktivitetsindikatorer sett i forhold til ressursinnsats. Eksempler på slike indikatorer er liggedøgn, antall utskrivinger fra sykehusopphold, DRG-poeng i somatisk sektor, antall polikliniske konsultasjoner og antall pasienter. Fra 2008 til 2009 gikk kostnad per DRGpoeng ned med 0,4 prosent. Dette betyr tilsvarende økt produktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste. Produktivitetsforbedringen skjedde ved at aktivitetsveksten på 1,3 prosent oversteg kostnadsveksten med 0,4 prosentpoeng (1). I psykisk helsevern for voksne ble det i 2009 utført i gjennomsnitt 417 polikliniske konsultasjoner per fagårsverk. Nivået er omtrent uendret fra 2005. Produktivitet i døgnavdelingene, målt som utskrivninger per årsverk, økte på landsbasis med om lag 20 prosent fra 2005 til 2009. I psykisk helsevern for barn og unge ble det i gjennomsnitt behandlet 31 pasienter per fagårsverk i 2009. Nivået er tilnærmet uendret fra 2005. Primærhelsetjenesten Kostnader til primærhelsetjenesten utgjorde 88 mrd kroner i 2009, en vekst på 40 prosent fra 2005. Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester hadde sterkest vekst, og økte gjennom femårsperioden med 50 prosent, til 35 mrd kroner i 2009. Kostnader til institusjonsbaserte tjenester økte i samme periode med 32 prosent, til 29 mrd kroner i 2009. Kommunehelsetjenesten utgjorde nær 11 mrd kroner i 2009, en økning på 33 prosent fra 2005. Den sterke veksten i hjemmebaserte > 4.8 > 4.4 > 4.5 > 4.6 > 4.1 77
4.3 < 4.3 < 4.1 < 4.3 < 4.9 < tjenester knyttes til tilstrømningen av yngre brukere (8). Veksten har særlig vært drevet fram av at pleie- og omsorgssektoren har blitt pålagt nye oppgaver gjennom HVPU-reformen, opptrappingsplanen for psykisk helse, helseforetaksreformen og rusreformen (9). Kommunene på vestlandet hadde sterkest vekst i kostnader til primærhelsetjenester i femårsperioden. Her økte kostnadene til henholdsvis hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester med 56 og 36 prosent. Kommunene i midt-norge har i samme periode den laveste veksten i kostnader til primærhelsetjenester, en vekst på 32 prosent. Lavere kostnadsvekst i midt-norge kom av svakere vekst innen hjemmebaserte tjenester. I midt-norge økte kostnadene til hjemmebaserte tjenester med 40 prosent, mot en vekst på 50 prosent for landet samlet. I 2009 brukte kommunene på vestlandet og i midt-norge om lag 18 300 kroner per innbygger til primærhelsetjenester. Dette tilsvarte landsgjennomsnittet. Målt per innbygger brukte kommunene på sør- og østlandet fem prosent mindre enn gjennomsnittet, mens kommunene i nord brukte 20 prosent mer. Kostnadene til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten utgjorde 2,6 mrd kroner i 2009. Dette var en vekst på 44 prosent fra 2005. I 2009 tilsvarte kostnadene til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten 536 kroner per innbygger. Det var i 2009 regionale variasjoner i nivå på kostnader. Fylkene i helseregion Sør-Øst hadde et nivå som var 13 prosent under gjennomsnittet for landet samlet, mens fylkene i helseregion Nord hadde kostnader som var 73 prosent over. Fylkene i Helse Vest og i Helse Midt-Norge lå på landsgjennomsnittet. Folketrygdens helserefusjoner Helserefusjoner omfatter i hovedsak stønader som gis etter folketrygdlovens kapittel 5. I 2009 ble det refundert ca. 23 mrd kroner til helsetjenester. Av dette utgjorde legemidler den største posten med 7,4 mrd kroner. Deretter polikliniske refusjoner til spesialisthelsetjenesten med 3,8 mrd kroner og refusjoner til frikort etter egenandelstak 1 og 2, hvor det ble utbetalt 3,6 mrd kroner. Folketrygdens samlede utgifter til tannbehandling økte fra 0,7 mrd kroner i 2004 til 1,3 mrd kroner i 2009. Fram til 2007 skyldtes økningen i stor grad utvidelser, bl.a. ved at refusjon for behandling av periodontitt ble innført. Fra 2008 skyldtes i tillegg økningen at kravet om forhåndsgodkjenning ble tatt bort, samt forenkling av regelverk. Enkelte refusjonsområder viste betydelig endring sammenliknet med tidligere år: Refusjon til poliklinisk virksomhet har gått ned. Årsaken er at finansiering av somatikk ble flyttet fra folketrygden til ISF i 2008. Refusjoner til radiologisk virksomhet ble redusert. Takstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester ble nedjustert i 2007 og 2008. Bidrag til helsetjenester ble redusert. Dette skyldes at de største områdene, tannbehandling og legemidler, gradvis er faset ut og lagt inn under andre stønadsområder. Utgifter og inntekter ved utlandsrelaterte helsetjenester varierer fra år til år. Bakgrunnen er rutiner for oppgjør med andre EØS-land. Innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten (ISF) Stortinget har for 2009 vedtatt at 40 prosent av finansieringen av den somatiske spesialisthelsetjenesten skal knyttes til aktiviteten i de regionale helseforetakene (7). Fra 2008 omfattet ISF både sykehusopphold i form av døgnopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner. I 2009 ble drøyt 18 mrd kroner av kostnadene i den somatiske spesialisthelsetjenesten finansiert gjennom ISF. Av dette relateres nesten 39 prosent til ikke-kirurgiske innleggelser. > 4.10 > 4.12 > 4.11 > 4.13 78
Utfordringer Lik tilgang til gode helsetjenester for alle, via en offentlig finansiert tjeneste, innebærer at vekst i offentlige tilskudd til helsetjenesten over tid ikke kan overstige vekst i offentlige inntekter. Dette kan være en krevende forutsetning. Vekst i etterspørsel etter helsetjenester kan øke mer enn offentlige inntekter tilsier. Andel eldre i befolkningen er økende, og eldre har relativt sett større behov for helsetjenester. Etterspørselen kan også øke på grunn av økt kunnskap om mulige helsetjenester. Disse faktorene, sammen med høy privat betalingsvillighet for helsetjenester, utfordrer grunnlaget for den offentlig finansierte helsetjenesten. En utfordring for den somatiske spesialisthelsetjenesten kan bli krav om forbedret produktivitet uten rom for aktivitetsvekst. Økt pasientbehandling i primærhelsetjenesten og økt terskel for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten krever at primærhelsetjenesten blir rustet til nye oppgaver. Dette gir utfordringer i form av konkretisering av nye oppgaver, samt opprusting av infrastruktur i form av bygningsmasse og personell i kommunene. Konkretisering av nye oppgaver vil også være et grunnlag for en ny finansieringsløsning. Videre innebærer styrking av kommunale helse- og omsorgstjenester høyere terskel for ikke-kirurgiske innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Tannhelsetjenesten for voksne, utenom behandling av spesifikke tilstander, er privat finansiert. Dette gir rom for stor sosial ulikhet i nivå på tannhelse. Kommunene bruker ca 1 prosent av kostnadene til arbeid på helsestasjoner, skolehelsetjenester og annet forebyggende arbeid. Denne andelen har vært stabil i perioden fra 2005 til 2009, til tross for helsemyndighetenes satsning på forebygging. 79
Nøkkeltall 4.1 Brutto driftsutgifter til helsetjenesten Tabell 4.1 Brutto driftsutgifter til helsetjenesten, spesialist- og primærhelsetjeneste og folketrygdens helserefusjoner. 2005 2009. Mill kr, løpende priser Kr per innbygger, løpende priser 2005 2007 2009 2005 2007 2009 Helsetjenesten totalt 144 576 168 712 193 952 31 157 35 614 39 923 1 Spesialisthelsetjenesten 68 323 81 473 92 415 14 724 17 199 19 022 Herav: - somatisk sektor 49 139 58 375 65 549 10 590 12 323 13 492 - psykisk helsevern for barn og unge 2 015 2 495 2 931 1 844 2 270 2 643 - psykisk helsevern for voksne 10 395 12 251 13 890 2 930 3 367 3 705 - tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere 1 894 2 303 2 966 534 633 791 - ambulanser og pasientransport 3 755 4 833 5 874 809 1 020 1 209 - Administrasjon med mer 1 127 1 216 1 204 243 257 248 2 Primærhelsetjenesten, inkludert fylkeskommunal tannhelsetjeneste 62 888 74 156 87 904 13 553 15 654 18 094 A Pleie- og omsorgstjenester 53 165 62 957 74 781 11 457 13 290 15 393 Herav: - hjemmetjenester 23 085 28 511 34 725 4 975 6 019 7 148 - institusjonsbaserte tjenester 27 213 31 006 35 981 5 865 6 545 7 406 - aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 2 867 3 441 4 075 618 726 839 B Kommunehelsetjenesten 7 910 8 968 10 521 1 705 1 893 2 166 Herav: - Diagnose, behandling og re-/habilitering 5 843 6 533 7 606 1 259 1 379 1 566 - Helsestasjon og skolehelsetjenesten 1 504 1 764 2 118 324 372 436 - Annet forebyggende arbeid 563 670 796 121 142 164 C Tannhelsetjenesten (fylkeskommunal del) 1 813 2 231 2 603 391 471 536 3 Folketrygdens helserefusjoner (ekskludert refusjoner via spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten) 13 364 13 083 13 633 2 880 2 762 2 806 Herav: - legemiddelrefusjoner 7 994 7 360 7 394 1 723 1 554 1 522 - private avtalespesialister, samt private laboratorie- og røntgeninstitutt 1 708 1 672 1 830 368 353 377 - refunderte egenandeler til legemidler og sykepleieartikler 1 103 1 066 1 123 238 225 231 - tannhelserefusjoner 745 978 1 284 161 206 264 - annet 1 814 2 007 2 002 391 424 412 Kilde: SSB, Helsedirekoratet og Samdata (Helsedirektoratet og SINTEF) Figur 4.1 Fordeling av helseutgiftene. 2005 og 2009. 60 50 2005 2009 40 Prosent 30 20 10 0 Spesialisthelsetjenesten Primærhelsetjenesten, inkludert fylkeskommunal tannhelsetjeneste Folketrygdens helserefusjoner Kilde: SSB, Helsedirekoratet og Samdata (Helsedirektoratet og SINTEF) Forklaring: Brutto driftsutgifter for spesialisthelsetjenesten hentet fra helseforetakenes rapportering av driftsregnskap til SSB. Dette er summen av kostnader ført under somatiske funksjoner (620, 630 og 635), funksjoner for psykisk helsevern (641, 642 og 651), Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (681), ambulanser og pasienttransport (600 og 606) samt administrasjon og personalpolitiske tiltak (400 og 460). Brutto driftsutgifter for primærhelsetjenesten er hentet fra kommunenes og fylkeskommunens rapportering av driftsregnskap til SSB (Kostra-rapporteringen). Dette er summen av driftsutgifter ført under funksjoner for pleie- og omsorg (234, 253, 254 og 261), og funksjoner for kommunehelsetjenesten (232, 233 og 241) i kommuneregnskapene. I tillegg kommer utgifter til tannhelse ført under funksjonene 660 og 665 i fylkeskommunenes driftsregnskaper. Utgifter til helserefusjoner er trygdens utbetalinger til legemiddelrefusjoner, private avtalespesialister, refunderte egenandeler, tannhelserefusjoner og annet. Annet består i hovedsak av refusjoner for medisinsk forbruksmateriell. Her presenteres utgifter til helserefusjoner eksklusive refusjoner som kanaliseres gjennom den offentlige spesialist og primærhelsetjenesten. 80
Nøkkeltall 4.2 Brutto driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten Tabell 4.2 Brutto driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten per helseregion. 2005 2009. Mill kr. løpende priser Prosent av budsjett spes.helsetj. Kr per innbygger, løpende priser 2005 2007 2009 2005 2007 2009 2005 2007 2009 Helse Sør Øst 37 336 45 228 50 980 14 519 17 172 18 833 - Herav: Somatisk sektor 27 200 32 791 36 606 73 73 72 10 577 12 450 13 523 PHBU 1 100 1 398 1 662 3 3 3 1 878 2 355 2 758 PHV 5 816 7 012 7 889 16 16 15 2 929 3 437 3 749 Rusmiddeltiltak 1 227 1 469 1 821 3 3 4 618 720 865 Ambulanse og pasientransport 1 391 1 901 2 317 4 4 5 541 722 856 Administrasjon og annet 602 658 686 2 1 1 234 250 253 Helse Vest 12 541 14 916 17 124 13 106 15 195 16 917 - Herav: Somatisk sektor 8 897 10 620 11 970 71 71 70 9 298 10 819 11 826 PHBU 405 474 554 3 3 3 1 677 1 947 2 255 PHV 2 079 2 427 2 819 17 16 16 2 907 3 286 3 679 Rusmiddeltiltak 341 410 590 3 3 3 477 555 769 Ambulanse og pasientransport 674 798 979 5 5 6 704 813 968 Administrasjon og annet 145 176 211 1 1 1 152 179 209 Helse Midt-Norge 9 855 11 314 13 077 15 183 17 110 19 420 - Herav: Somatisk sektor 7 323 8 330 9 513 74 74 73 11 282 12 598 14 128 PHBU 250 300 372 3 3 3 1 613 1 935 2 404 PHV 1 284 1 505 1 756 13 13 13 2 598 2 973 3 385 Rusmiddeltiltak 181 219 293 2 2 2 367 433 566 Ambulanse og pasientransport 637 765 958 6 7 7 981 1 157 1 423 Administrasjon og annet 180 194 184 2 2 1 278 293 274 Helse Nord 8 558 9 993 11 245 18 493 21 705 24 151 - Herav: Somatisk sektor 5 787 6 597 7 461 68 66 66 12 505 14 328 16 025 PHBU 259 348 348 3 3 3 2 350 3 235 3 279 PHV 1 094 1 292 1 391 13 13 12 3 103 3 662 3 868 Rusmiddeltiltak 166 221 303 2 2 3 472 625 844 Ambulanse og pasientransport 1 053 1 369 1 619 12 14 14 2 275 2 974 3 478 Administrasjon og annet 199 188 123 2 2 1 430 408 263 Kilde: Samdata (Helsedirektoratet og SINTEF) Figur 4.2 Kroner per innbygger 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Brutto driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten. Kr per innbygger, løpende priser. Helseregioner. 2005, 2007 og 2009. Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord 0 2005 2007 2009 Kilde: Samdata (Helsedirektoratet og SINTEF) Forklaring: Brutto driftsutgifter for spesialisthelsetjenesten hentet fra helseforetakenes rapportering av driftsregnskap til SSB. Dette er summen av kostnader ført under somatiske funksjoner (620, 630 og 635), funksjoner for psykisk helsevern (641, 642 og 651), Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (681), ambulanser og pasienttransport (600 og 606) samt administrasjon og personalpolitiske tiltak (400 og 460). Regionale utgiftstørrelser tar hensyn til oppgjør mellom regioner, og har dermed befolkningsperspektiv. 81
Nøkkeltall 4.3 Brutto driftsutgifter til primærhelsetjenesten Tabell 4.3 Brutto driftsutgifter til primærhelsetjenesten. Helseregion. 2005 2009. Mill kr. løpende priser Prosent av budsjett kommune 2005 2007 2009 2005 2007 2009 Helse Sør-Øst A Pleie- og omsorgssektoren 28 521 33 653 40 054 25 26 26 Herav: - hjemmetjenester 12 261 15 178 18 563 11 12 12 - institusjonsbaserte tjenester 14 668 16 588 19 258 13 13 12 - aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 1 593 1 887 2 233 1 1 1 B Kommunehelsetjenesten 4 120 4 633 5 434 4 4 3 Herav: - Diagnose, behandling og re-/habilitering 2 948 3 269 3 797 3 3 2 - Helsestasjon og skolehelsetjenesten 824 963 1 163 1 1 1 - Annet forebyggende arbeid 348 401 475 0 0 0 C Tannhelsetjenesten (fylkeskommunal) 755 1 043 1 263 2 2 2 Helse Vest A Pleie- og omsorgssektoren 10 921 13 153 15 844 27 27 27 Herav: - hjemmetjenester 4 715 5 984 7 360 12 12 13 - institusjonsbaserte tjenester 5 570 6 406 7 570 14 13 13 - aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 635 764 913 2 2 2 B Kommunehelsetjenesten 1 544 1 805 2 158 4 4 4 Herav: - Diagnose, behandling og re-/habilitering 1 171 1 339 1 593 3 3 3 - Helsestasjon og skolehelsetjenesten 293 364 424 1 1 1 - Annet forebyggende arbeid 81 102 140 0 0 0 C Tannhelsetjenesten (fylkeskommunal) 411 467 544 5 5 5 Helse Midt-Norge A Pleie- og omsorgssektoren 7 644 9 005 10 492 26 27 27 Herav: - hjemmetjenester 3 473 4 154 4 875 12 12 13 - institusjonsbaserte tjenester 3 781 4 352 5 033 13 13 13 - aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 390 498 584 1 1 1 B Kommunehelsetjenesten 1 149 1 320 1 512 4 4 4 Herav: - Diagnose, behandling og re-/habilitering 861 975 1 107 3 3 3 - Helsestasjon og skolehelsetjenesten 220 253 313 1 1 1 - Annet forebyggende arbeid 68 92 92 0 0 0 C Tannhelsetjenesten (fylkeskommunal) 282 323 363 5 5 Helse Nord A Pleie- og omsorgssektoren 6 079 7 146 8 391 26 27 28 Herav: - hjemmetjenester 2 637 3 195 3 927 11 12 13 - institusjonsbaserte tjenester 3 194 3 659 4 119 14 14 14 - aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 249 292 345 1 1 1 B Kommunehelsetjenesten 1 097 1 210 1 417 5 5 5 Herav: - Diagnose, behandling og re-/habilitering 865 950 1 110 4 4 4 - Helsestasjon og skolehelsetjenesten 166 185 218 1 1 1 - Annet forebyggende arbeid 66 75 89 0 0 0 C Tannhelsetjenesten (fylkeskommunal) 364 398 432 6 6 6 Kilde: SSB Forklaring: Brutto driftsutgifter for primærhelsetjenesten er hentet fra kommunenes og fylkeskommunens rapportering av driftsregnskap til SSB (Kostra-rapporteringen). Dette er summen av driftsutgifter ført under funksjoner for pleie- og omsorg (234, 253, 254 og 261), og funksjoner for kommunehelsetjenesten (232, 233 og 241) i kommuneregnskapene. I tillegg kommer utgifter til tannhelse ført under funksjonene 660 og 665 i fylkeskommunenes driftsregnskaper. De regionale størrelsene utgiftsstørrelsene framkommer ved å summere utgifter for kommunene til fylkesnivå, og deretter til regionalt nivå. For Helse Nord inngår fylkene Finnmark, Troms og Nordland. For Helse Midt-Norge inngår fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal. For Helse Vest inngår fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. I Helse Sør-Øst inngår alle andre fylker ikke er nevnt under de øvrige regioner. 82
Nøkkeltall 4.4 Driftskostnader per DRG-poeng i somatisk spesialisthelsetjeneste Tabell 4.4 Driftskostnader per DRG-poeng. Helseregion. 2009. Driftskostnad per DRG-poeng. Kroner. Nivå 2009 Pst realendring fra 2008 Driftskostnad per DRG-poeng inkl kapitalkostnader. Kroner. Pst realendring Nivå 2009 fra 2008 Landet samlet 40 324-0,4 43 598-0,8 Helse Sør-Øst 38 949-1,4 42 324-1,7 Helse Vest 39 357-1,7 42 298-2,1 Helse Midt-Norge 42 041 1,9 44 976 0,7 Helse Nord 48 231 5,0 52 075 4,9 Kilde: Samdata (Helsedirektoratet) Note: Endringstall er korrigert for 3,7 prosent prisstigning fra 2008 til 2009 Forklaring: DRG (Diagnose Relaterte Grupper) er et internasjonalt pasientklassifiseringssystem for sykehusopphold. Sykehusoppholdene klassifiseres til en DRG-kode. DRG-ene skal være medisinsk og ressursmessig homogene. Hver DRG-kode har en korresponderende DRG-vekt, her uttrykt som DRG-poeng. DRG-poeng for sykehusoppholdet angir hvor ressurskrevende sykehusoppholdet relativt sett er. En DRG som er gjennomsnittlig ressurskrevende har DRG-vekt lik 1. DRG-poeng som aktivitetsmål gjør det mulig å sammenligne helseforetak som med ulikt ressurskrevende pasienter. 83
Nøkkeltall 4.5 Psykisk helsevern for voksne Tabell 4.5 Polikliniske konsultasjoner og utskrivinger per fagårsverk innen psykisk helsevern for voksne. Helseregion. 2005 2009. Konsultasjoner per fagårsverk Utskrivinger per årsverk 2005 2007 2009 2005 2007 2009 Hele landet 422 400 417 3,4 3,6 4,1 Helse Sør-Øst 465 422 451 3,2 3,3 3,9 Helse Vest 398 370 393 3,4 3,7 4,2 Helse Midt-Norge 415 451 406 3,6 4,1 4,3 Helse Nord 280 301 319 3,8 4 4,8 Kilde: Samdata (Helsedirektoratet og SINTEF) Figur 4.5 Psykisk helsevern for voksne. Polikliniske konsultasjoner per fagårsverk. Helseregion. 2005 2009. Konsultasjoner per fagårsverk 500 450 400 350 300 250 200 150 100 2005 2007 2009 50 0 Hele landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: Samdata (Helsedirektoratet og SINTEF) Forklaring: Polikliniske konsultasjoner: Antall polikliniske konsultasjoner med gyldig takstkode for poliklinisk refusjon. Utskrivinger: Antall opphold som døgnpasient som er avsluttet i løpet av året. Fagårsverk: Årsverk utført av personell med universitets- og eller høgskoleutdanning. Beregnes ut fra gjennomsnittlig bemanning ved utgangen av inneværende og foregående år. 84
Nøkkeltall 4.6 Pasienter per fagårsverk innen psykisk helsevern for barn og unge Tabell 4.6 Pasienter per fagårsverk innen psykisk helsevern for barn og unge. Helseregion. 2005 2009. Pasienter per fagårsverk Tiltak per fagårsverk, poliklinikker 2005 2007 2009 2005 2007 2009 Hele landet 31 30 31 414 447 474 Helse Sør-Øst 32 32 32 445 507 526 Helse Vest 27 26 28 375 386 395 Helse Midt-Norge 28 27 28 359 360 382 Helse Nord 33 30 35 418 413 473 Kilde: Samdata (Helsedirektoratet og SINTEF) Figur 4.6 Psykisk helsevern for barn og unge. Antall pasienter per fagårsverk. Helseregion. 2005 2009. Pasienter per fagårsverk 40 35 30 25 20 15 10 5 2005 2007 2009 0 Hele landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: Samdata (Helsedirektoratet og SINTEF) Forklaring: Pasienter: Antall individer i kontakt med tjenesten i løpet av året. Tiltak: Summen av direkte tiltak (utredning/observasjon og terapi/samtale) og indirekte tiltak (ulike former for samarbeidsmøter mv.). Fagårsverk: Årsverk utført av personell med universitets- og eller høgskoleutdanning. Beregnes ut fra gjennomsnittlig bemanning ved utgangen av inneværende og foregående år. 85
Nøkkeltall 4.7 Årsresultat og likviditet for de regionale helseforetakene Tabell 4.7a Regnskapsmessig årsresultat for de regionale helseforetakene korrigert for eiers styringskrav. Helseregion. 2003 2009. Mill kr. 2003 2005 2007 2009 RHF-ene samlet -1 973-1 373-1 871 312 Helse Sør-Øst -726-720 -454-157 Helse Vest -524-182 -90 156 Helse Midt-Norge -461-572 -10 214 Helse Nord -262-165 -263 100 Kilde: BUS/Årsregnskap RHF Tabell 4.7b De regionale helseforetakenes likviditetsgrad. 2003 2008. Prosent. 2003 2005 2007 2009 RHF-ene samlet 62,0 57,8 30,9 - Helse Sør-Øst 59,5 51,0 35,6 38,0 Helse Vest 47,4 32,9 25,9 36,0 Helse Midt-Norge 82,3 118,6 23,7 31,0 Helse Nord 69,6 53,2 30,1 51,0 Kilde: BUS/Årsregnskap RHF Note: Nivået på likviditetsgraden for Helse Midt-Norge RHF i 2005 var knyttet til en utbetaling av investeringstilskudd som i hovedsak stod på konto ved årsslutt. Figur 4.7 Årsresultat (mill kroner) 500 0-500 -1 000 Regnskapsmessig årsresultat for de regionale helseforetakene, korrigert for eiers styringskrav. 2003 2009. Mill kr. 2003 2005 2007 2009-1 500-2 000 Hele landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: BUS/Årsregnskap RHF Forklaring: Årsresultat korrigert for eiers styringskrav: Driftsinntekter driftskostnader + netto finanskostnader + eiers korreksjoner. Lividitetsgrad: Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld. 86
Nøkkeltall 4.8 Ressursbruk til forskning og utvikling Tabell 4.8a Kostnader til forskning og utvikling (FoU). Helserregion. 2008. Mill kr. Forskning og Herav: Forskningens prosentandel utviklingsarbeid Forskning av totale kostnader Hele landet 2 324 2 070 2,3 Helse Sør-Øst 1 602 1 471 2,9 Helse Vest 339 292 1,8 Helse Midt-Norge 185 157 1,2 Helse Nord 199 150 1,4 Kilde: NIFU STEP Tabell 4.8b Kostnader til FoU for somatisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helseregion. 2008. Mill kr. Somatisk Psykisk Tverrfaglig spesialisert Samlet virksomhet helsevern rusbehandling Hele landet 1 793 256 21 2 070 Helse Sør-Øst 1 315 148 8 1 471 Helse Vest 240 48 4 292 Helse Midt-Norge 115 37 5 157 Helse Nord 124 22 4 150 Kilde: NIFU STEP Tabell 4.8c Finansiering av FoU. Helseregion. 2008. Prosent. Basis fra HOD Øremerkede midler via RHF/ sam.org Norges forskningsråd Øvrige eksterne kilder Hele landet 64,3 18,0 5,7 12,0 Helse Sør-Øst 62,7 15,5 7,5 14,2 Helse Vest 78,1 16,2 0,1 5,6 Helse Midt-Norge 55,1 37,7 0,4 6,8 Helse Nord 62,8 24,3 4,5 8,3 Kilde: NIFU STEP Figur 4.8 Kostnader til forskning og utvikling, i andel av totale kostnader. Helseregion. 2008. Prosent 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Hele landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: NIFU STEP Forklaring: Kostnader til FOU virksomhet i helseforetakene framkommer dels direkte fra regnskapene, og dels indirekte gjennom beregninger. Direkte og indirekte kostnader knyttet til eksternt finansiert forskning inngår i kostnadsbegrepet. 87
Nøkkeltall 4.9 Folketrygdens helserefusjoner Tabell 4.9 Folketrygdens helserefusjoner fordelt på yrkesgruppe. 2007 2009. Primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten. 1 000 kr, prosentvis endring. Løpende priser. 2007 2008 2009 Pst endring 07 08 Pst endring 08 09 Helserefusjoner i alt 22 711 21 956 23 092-3,3 5,2 Primærhelsetjenesten Allmennleger, herav: 2 417 2 670 2 976 10,4 11,5 Kontorpraksis 2 067 2 280 2 559 10,3 12,2 Legevakt 351 390 417 11,1 7,0 Fysioterapeuter 1 437 1 565 1 642 8,9 4,9 Jordmødre 37 39 42 4,6 7,6 Kiropraktorer 79 83 100 4,8 20,6 Logopeder/Audiopedagoger 69 71 78 2,8 8,7 Spesialisthelsetjenesten Private laboratorier 191 177 199-7,6 12,3 Private radiologiske institutter 308 173 162-43,8-6,3 Private legespesialister 1 051 1 156 1 291 10,0 11,7 Psykologer 158 166 178 5,4 6,6 Offentlig poliklinikk Psykiatri/rusbehandling 669 759 810 13,6 6,6 Somatikk 1 564 404 275-74,2-31,9 Laboratorievirksomhet 830 810 880-2,3 8,6 Radiologi 269 197 195-26,7-0,9 Tannhelsetjenesten 843 1 147 1 259 36,1 9,8 Legemidler (inkl næringsmidler) 7 360 7 282 7 394-1,1 1,5 Medisinsk forbruksmateriell 1 161 1 209 1 332 4,1 10,2 Bidrag til helsetjenester 617 357 276-42,1-22,7 Utlandsrelaterte helseutgifter Sykestønadsutgifter i utlandet 141 65 288-53,7 339,9 Pasienter fra gjensidighetsland 95 122 121 28,4-1,3 Refusjon medisinsk behandling -7-3 -15-59,0 402,7 h) Egenandeler/frikort Tak 1 3 270 3 337 3 434 2,1 2,9 Tak 2 152 168 175 10,4 4,4 Kilde: Helsedirektoratet Forklaring: Folketrygdens stønader til helsehjelp ved sykdom eller mistanke om sykdom, skade eller lyte og ved svangerskap og fødsel. Av praktiske grunner utbetales stønaden direkte til tilbyder og brukeren betaler kun en begrenset egenandel. 88
Nøkkeltall 4.10 Folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler på blå resept Tabell 4.10 Foketrygdens utgifter til refusjon av legemidler og dietetiske næringsmidler på blå resept (mill kr. løpende priser) etter hjemmelsgrunnlag. 2007 2009. 2007 2008 2009 I alt 7 360 7 282 7 394 Forhåndsgodkjent refusjon ( 2, tidligere 9) 5 838 5 774 5 745 Individuell refusjon ( 3a, tidligere 10a) 910 765 762 Individuell refusjon ( 3b, tidligere 2) 276 329 381 Allmennfarlige smittsomme sykdommer ( 4) 178 218 274 Næringsmidler ( 6) 153 173 199 Annet 5 24 33 Kilde: Helsedirektoratet Forklaring: Hjemmel: Forskrift 28.juni 2007 nr.814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv (Blåreseptforskriften). 89
Nøkkeltall 4.11 Folketrygdens utgifter til tannbehandling Tabell 4.11 Folketrygdens utgifter til tannbehandling. 2004 2009. Mill kroner. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tannhelsetjenesten (pliktmessige ytelser) 566 636 734 843 1 147 1 259 Fondstilskudd tannleger 8 11 9 12 13 23 Bidrag til tannbehandling 94 98 103 123 37 1 Utgifter i alt 668 745 847 978 1 197 1 284 Sum dekomponeres i: Kjeveortopedi 329 314 355 383 453 477 Periodonititt 63 107 148 202 298 321 Andre ytelser 276 324 343 392 446 486 Kilde: Helsedirektoratet Figur 4.11 1 400 1 200 1 000 Folketrygdens utgifter til tannbehandling. 2004 2009. Mill kroner. Kjeveortopedi Periodonititt Andre ytelser Mill. kroner 800 600 400 200 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Helsedirektoratet Forklaring: Trygdens utgifter går til tannlegespesialister og privatpersoner. Utgiftene går ikke til å finansiere den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. 90
Nøkkeltall 4.12 Folketrygdens utgifter til refusjon av egenandeler Tabell 4.12a Folketrygdens refusjon av egenandeler. Type egenandeler. Egenandelstak 1 og egenandelstak 2. 2004 2009. Mill kr. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Egenandelstak 1 Refusjon egenandeler for legehjelp, lab og radiologi 1 285 1 495 1 575 1 587 1 645 1 716 Refusjon egenandeler for psykologhjelp 89 88 91 91 99 99 Refusjon egenandeler for legemidler og sykepleieartikler 1 087 1 103 1 087 1 066 1 079 1 123 Refusjon egenandeler for pasientreiser 434 478 431 527 515 496 Sum refusjon av egenandeler 2 896 3 164 3 184 3 270 3 337 3 434 Egenandelstak 2 Refusjon egenandeler for tannbehandling 0 1 2 2 3 5 Refusjon egenandeler for fysioterapi 13 28 106 131 148 151 Refusjon egenandeler for opptreningsinstitusjon 5 9 19 18 17 19 Refusjon egenandeler for klimareiser 0 0 1 0 0 0 Sum refusjon av egenandeler 18 38 128 152 168 175 Samlet Totalsum av refusjon egenandeler 2 914 3 202 3 312 3 422 3 505 3 609 Kilde: Helsedirektoratet Tabell 4.12b Antall utstedte frikort, refunderte egenandeler per frikort og størrelsen på egenandelstak. Egenandelstak 1 og egenandelstak 2. 2004 2009. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Egenandelstak 1 Antall utstedte frikort 991 768 1 015 999 918 999 903 401 878 970 858 033 Refunderte egenandeler per frikort (gj.snitt) 2 920 3 114 3 465 3 619 3 797 4 002 Egenandelstak 1 550 1 585 1 615 1 660 1 740 1 780 Egenandelstak 2 Antall utstedte frikort 6 184 12 698 47 498 47 931 50 210 49 102 Refunderte egenandeler per frikort (gj.snitt) 2 959 3 006 2 684 3 172 3 342 3 568 Egenandelstak 4 500 3 500 2 500 2 500 2 500 2 560 Kilde: Helsedirektoratet Forklaring: Folketrygdens frikortordninger skjermer brukere mot høye egenandelskostnader for helsehjelp per kalenderår. Følgende er omfattet av ordningene med frikort: Egenandelstak 1 omfatter egenandeler ved lege- og psykologhjelp, laboratorie- og radiologivirksomhet, legemidler og sykepleieartikler på blå resept, samt pasienttransport. Egenandelstak 2 omfatter egenandeler ved fysioterapi, enkelte former for refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjoner og private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionale helseforetak og behandlingsreiser til utlandet (klimareiser). 91
Nøkkeltall 4.13 ISF refusjoner Tabell 4.13a Utbetalinger gjennom ISF. Helseregion. 2005 2009. Mill kr, løpende priser Kr per innbygger, løpende priser 2005 2007 2009 2005 2007 2009 Hele landet 20 180 14 793 18 495 4 349 3 123 3 807 Helse Sør-Øst 11 265 8 357 10 429 4 381 3 173 3 852 Helse Vest 3 978 2 843 3 581 4 157 2 896 3 538 Helse Midt-Norge 2 838 2 093 2 633 4 372 3 165 3 910 Helse Nord 2 099 1 500 1 852 4 536 3 259 3 979 Kilde: Helsedirektoratet Tabell 4.13b Utbetalinger gjennom ISF på behandlingstyper. 2009. Mill kr. I alt 18 495 Herav: Planlagt kirurgi 3 975 Ø-hjelp kirurgi 4 222 Planlagt ikke-kir 1 577 Ø-hjelp ikke-kir 5 282 Nyfødte 908 Diverse opphold, observasjon med mer 268 Poliklinikk 1 678 Legemidler 585 Kilde: Helsedirektoratet Figur 4.13 Kroner per innbygger 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Kilde: Helsedirektoratet Utbetalinger gjennom ISF, kroner per innbygger. Helseregion. Løpende priser. 2005, 2007 og 2009 2005 2007 2009 Hele landet Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Forklaring: ISF: Innsatsstyrt finansiering av somatisk spesialisthelsetjeneste. Del av finansieringen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til regionale helseforetak (RHF). 92
93
94
Kapittel 5 Aktivitet og kvalitetsutvikling Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester har i perioden 2007 2009 økt med 5 prosent. I spesialisthelsetjenesten har innleggelser gått ned, mens dagopphold og polikliniske konsultasjoner har gått opp. Ressursbruken i det psykiske helsearbeidet i kommunene har også økt. Utviklingen viser at overlevelsesprosenten etter 5 år for alle typer kreft, stadig øker. 5.1 Legekontakter hos fastlege og legevakt 5.2 Legetimer per uke per beboer i sykehjem 5.3 Fastlegelister uten lege 5.4 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten 5.5 De nye omsorgstjenestene 5.6 Beboere i institusjoner og mottakere av hjemmesykepleie 5.7 Mottakere av hjemmetjenester 5.8 Hjerneslag 5.9 Tilrettelagte plasser for personer med demens 5.10 Pasientsikkerhet/pasientskade 5.11 Brystkreft 5.12 Lungekreft 5.13 Tykktarmkreft 5.14 Prostatakreft 5.15 Ventetider til behandling 5.16 Psykisk helsearbeid i kommunene 5.17 Psykisk helsevern for barn og unge 5.18 Psykisk helsevern for voksne 5.19 Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) 5.20 Pasienter i LAR 5.21 Rusdiagnoser 95
Innledning En robust primærhelsetjeneste er en forutsetning for en god helse- og omsorgstjeneste. Regjeringens samhandlingsreform beskriver en endret og styrket rolle for kommunene. Kommunene skal øke sin innsats på forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en tydeligere spesialisert retning. Det skal i tillegg legges vekt på standardiserte behandlingsforløp og pasientenes behov for koordinerte tjenester. Samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal forbedres når det gjelder ressursutnyttelse, fordeling av arbeidsoppgaver og koordinering av pasientbehandling. Kvalitetsindikatorer og kvalitetsregistre som belyser behandlingsresultat er viktig for utvikling av tjenestene. Vi må derfor i større grad måle resultat av behandling, livskvalitet og pasienttilfredshet. Primærhelsetjenesten Pleie og omsorgstjenester Kommunene har de siste 20 årene fått overført oppgaver som spesialisthelsetjenesten tidligere hadde ansvar for. Det er stadig flere som får tjenester i egen bolig, istedenfor på institusjon. 5.6 < Mange av disse er nye, yngre brukergrupper med alvorlige og langvarige skader og lidelser. I 1989 var det 20 000 brukere under 67 år som mottok hjemmesykepleie og praktisk bistand. I 2009 var antall brukere tredoblet 5.7 < til 66 000. Ved utgangen av 2009 mottok i overkant av 265 000 innbyggere pleie- og omsorgstjenester. Av disse var ca. 54 prosent under 80 år. Økning i antall mottakere var ca. 5 prosent i perioden 2007 til 2009 (1). Antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten var i 2009 ca. 123 400, som er en økning på om lag 13 prosent fra 2005. De nye omsorgstjenestene Det er den sterke veksten i yngre brukere av hjemmebaserte tjenester, samt bygging av omsorgsboliger, som særlig har kjennetegnet utviklingen av pleie- og omsorgstjenestene i de senere årene (2). For å sikre tilbudet til de som bor hjemme har kommunene gjennom de siste tiårene etablert et sett med nye ordninger. «De nye omsorgstjenestene» består av tjenestetilbudene trygghetsalarm, omsorgslønn, støttekontakt og avlastning. Trygghetsalarm er et tilbud som ofte gis til hjemmeboende eldre som et første hjelpemiddel av flere tiltak. I aldersgruppen 80 89 år er det 55 prosent av tjenestemottakerne som har en trygghetsalarm. I gruppen over 90 år har 66 prosent et slik tilbud. Det har vært en økning på 3 000 mottakere de siste tre årene. Omsorgslønnen blir bare gitt til de som utfører omsorgsarbeidet. Det er i hovedsak yngre som mottar denne ordningen. 27 prosent av tjenestemottakerne under 18 år får denne tjenesten. Tilbudet er ikke begrenset av alder, men blant de eldre blir ordningen bare unntaksvis benyttet. Støttekontakt og avlastning er viktige tiltak rettet mot ulike målgrupper med nedsatt mulighet for å delta i samfunnet av ulike årsaker. Det har vært en økning i bruken av disse tilbudene de senere årene (3). Tilbudet er i all hovedsak rettet mot yngre brukere. 43 prosent av brukerne under 18 år mottar avlastning utenfor institusjon. Demens En stor utfordring i sykehjemstilbudet i årene framover er at pasientene har flere og mer komplekse helseproblemer enn tidligere, og en stor andel av beboerne i sykehjem har en demenssykdom. Mellom 70 og 80 prosent av dagens beboere ved sykehjem har kognitiv svikt og antallet vil vokse sterkt som følge av > 5.9 96
5.4 < aldringen i befolkningen. I tillegg er det behov for tilpasninger av dagens bygningsmasse og etablering av nye boenheter og tilbud i hjemmet for denne gruppen. I tråd med Omsorgsplanen 2015 skal denne type tiltak prioriteres. Antall plasser tilrettelagt for personer med demens har økt de senere årene, fra 4 478 plasser i 1997 til 8 204 plasser i 2008. Fram til 2030 er behovet for plasser for personer med demens anslått til 37 000 (4). Dette omfatter både omsorgsboliger og institusjonsplasser. Allmennlegetjenesten Allmennlegetjenesten er en viktig del av den kommunale helsetjenesten og omfatter blant annet fastlege, legevakt, legetjeneste i sykehjem, fengsler, helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved at man får en fast allmennlege å forholde seg til. Antall fastleger på landsbasis er nå 4 117 hvorav 35 prosent er spesialister i allmennmedisin. I 2008 ble det foretatt i overkant av 16,3 millioner henvendelser til fastleger og rundt 1,3 millioner henvendelser til legevakt. Kvinner sto for nesten 60 prosent av alle kontaktene. Den hyppigste brukte diagnosen hos fastlegene er lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Dette gjelder både kvinner og menn (5). Legevakt er en viktig del av allmennlegetjenesten. Det er et mål å få flest mulig fastleger til å ta del i legevaktsarbeidet. Likevel er det mange fastleger som ikke deltar. En undersøkelse fra 2006 viste at bare 50 prosent av fastlegene deltok fullt ut i legevakt, 15 prosent deltok delvis og 35 prosent deltok ikke i det hele tatt. I 2008 var totalt antall legevaktkontakter 1 293 954, herav 682 566 kvinner og 611 388 menn. Det er den yngste og den eldste aldersgruppen som bruker legevakten mest (5,6). Psykisk helsearbeid i kommunene Den tiårige Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008. Viktige tiltak for voksne var behandling, boliger, hjemmetjenester, dagsenter, aktivitetstilbud og arbeidstiltak. Aktiviteten i kommunene viste en betydelig vekst gjennom hele perioden. I 2008 var det ca. 12 500 årsverk innen psykisk helsearbeid i kommunene. Derimot gikk samlet innsats i kommunene ned med 3,3 prosent i det første året etter at opptrappingsperioden utløp. Reduksjonen var større for barn og unge, 6 prosent enn for voksne, 2,4 prosent. Nedgangen i årsverk i tiltak for barn og unge har særlig rammet deres muligheter for å delta i aktiviteter, kultur og fritidstiltak. Ressursinnsatsen er også redusert innen helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Dette har negative konsekvenser for forebyggende arbeid innen psykisk helse blant barn og unge (7). Spesialisthelsetjenesten Aktivitet i somatiske sykehus Antall innleggelser (døgnopphold) per 1 000 innbyggere i somatisk spesialisthelsetjeneste har fra 2008 til 2009 gått ned fra 181 til 177. Nedgangen i innleggelsesratene er jevn i alle de fire helseregionene (8). Derimot har dagopphold og polikliniske konsultasjoner i samme periode økt, fra henholdsvis 116 til 120 og 877 til 887 per 1 000 innbyggere. Nedgangen i innleggelsesratene er jevn i alle de fire helseregionene. Befolkningen i Nord-Norge blir hyppigst lagt inn på sykehus, mens befolkningen i Helse Vest har de laveste ratene. Fylkesvis er det befolkningen i Telemark som hyppigst ble lagt inn på sykehus, fulgt av befolkningen i Finnmark. > 5.16 97
5.13 < 5.11 < Kreft I 2008 fikk 26 121 personer kreft i Norge, 14 000 menn og 12 121 kvinner. Beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller sannsynligvis kommer til å øke med om lag 30 prosent og at det i 2020 vil være nesten 31 000 nordmenn som får en kreftdiagnose. I 2008 levde 190 865 personer med en kreftdiagnose i Norge. Utviklingen viser at overlevelsesprosenten 5 år etter stilt diagnose, øker for alle typer kreft. Totalt sett er 63,5 prosent av mennene og 66,7 prosent av kvinnene i live fem år etter at de fikk sin kreftdiagnose (9,12). Tykktarmskreft Forekomsten av tykktarmskreft har økt gradvis i årene fra 1984 til 2008. Hvert år blir om lag 2 300 pasienter diagnostisert med tykktarmskreft i Norge. I tillegg er det ca.1 200 pasienter som får diagnosen endetarmskreft. I 2011 skal det igangsettes en pilot med screening for tykk- og endetarmskreft i to helseforetak i Helse Sør-Øst. Fra 1984 og fram til 2008 har andelen som fortsatt lever 5 år etter stilt tykktarmsdiagnose, økt fra ca. 47 prosent til ca. 59 prosent. Brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge og den vestlige verden. Hvert år er det om lag 2 700 nye tilfeller av brystkreft blant kvinner i Norge. Norge har innført mammografiscreening der alle kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografiundersøkelse annet hvert år. I 2007 startet en evaluering av programmet for å se på hvilke effekter programmet har hatt for bl.a. dødeligheten av brystkreft. Evalueringen vil også se nærmere på eventuell overdiagnostikk, helseøkonomiske perspektiver og kvinners eget syn på å delta i programmet. Effekten av screeningsprogrammet er omdiskutert. Fra 1984 til 2008 har 5-års overlevelse etter brystkreft økt med ca. 15 prosentpoeng, og er nå ca. 87 prosent. Denne forbedringen kan skyldes nye behandlingsmetoder og tidligere diagnostisering. Lungekreft Lungekreft er en alvorlig sykdom med lav overlevelsesrate. Lungekreft er den tredje hyppigste kreftformen blant både menn og kvinner. Hvert år får om lag 2 500 nye pasienter diagnosen lungekreft i Norge, og tallet er økende. Økningen er størst blant kvinner. Forekomsten blant kvinner mellom 50 69 år ble nesten tredoblet fra 1984 til 2008, mens det har vært en nedgang blant menn i samme aldersgruppe. For begge kjønn har det bare vært en liten økning av overlevelsesraten fra 1984 til 2008. Prostatakreft Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn, og sannsynligheten for å få denne kreftformen øker med alderen. Hvert år får om lag 4 300 menn diagnosen prostatakreft i Norge. Etter at PSA-testen (Prostataspesifikt Antigen) ble tilgjengelig rundt 1990, har det vært en økning i antall diagnostiserte tilfeller hvert år. Det er ikke gitt at denne økningen skyldes en reel økning i kreftsykdommen, men at flere blir diagnostisert og behandlet. Fra 1984 til 2008 har overlevelsesraten 5 år etter stilt diagnose av prostatakreft økt fra 57 prosent til 85 prosent. Hjerneslag Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge, og er også en av hovedårsakene til alvorlig funksjonshemming. Tre av fire som får hjerneslag er over 70 år. Som en følge av økningen i andelen eldre i samfunnet, vil antall hjerneslag kunne øke med 50 prosent de neste 20 årene, dersom det ikke skjer en endring i forebyggingen av slag. Rask og riktig behandling er viktig for å redusere risikoen og konsekvensene av > 5.12 > 5.14 98
5.18 < 5.17 < hjerneslag. Tall fra NPR viser at det årlig legges inn ca. 10 500 pasienter med hjerneslag i sykehus. Antallet har vært stabilt de siste åtte årene. Av alle pasienter som legges inn i sykehus er det 97 prosent som blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp. Gjennomsnittlig liggedøgn i 2009 var på landsbasis 10,8. Dødeligheten for pasienter som legges inn i sykehus med hjerneslag som hoveddiagnose har gått ned med ca. 5 prosent i løpet av de siste åtte årene. På grunn av ulik behandlingspraksis utga Helsedirektoratet i april 2010 Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Det er ønskelig å følge utviklingen på dette området gjennom statistikk hentet fra NPR. Etter hvert vil det bli mulig å hente data fra Nasjonal hjerneslagsregister som skal være et nasjonalt kvalitetsregister. Psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten I 2009 var det 53 962 døgnopphold og drøyt 1,13 mill polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Dette er en økning på henholdsvis 2,1 og 3,6 prosent fra 2008. Tallet på utskrivinger fra døgnopphold økte med 2,5 prosent fra 2008 til 2009. Det psykiske helsevernet for barn og unge har blitt betydelig styrket i løpet av opptrappingsplanperioden. Det er fortsatt store forskjeller mellom regionene. I 2009 mottok 52 230 barn og unge behandling i det psykiske helsevernet for barn og unge, noe som var en økning på 6 prosent fra 2008. Det planlegges nå en gjennomgang av ressursbruk og arbeidsmåter innen psykisk helsevern for barn og unge. Målsettingen er å få best mulig tilpasset tilbud i polikliniske, ambulante og døgnbaserte tjenester, samt oppfølging av tiltak i kommunene. Bruk av tvang i psykisk helsevern Det enkelte individ har som utgangspunkt full bestemmelsesrett i forhold til sin frihet, sin helse og sitt liv. Hovedregelen for all helsehjelp er at den skal baseres på pasientens samtykke. Psykisk helsevernloven gir imidlertid hjemmel for på visse vilkår å etablere og gjennomføre tvungent psykisk helsevern ovenfor personer med alvorlig sinnslidelse. Adgangen til tvangsinngrep er dels begrunnet i hensynet til vern av pasienten selv og dels i hensyn til omgivelsene. I 2009 sto om lag 5 000 personer for til sammen 7 200 tvangsinnleggelser. Dette tilsvarer 135 tvangsinnlagte personer eller 192 tvangsinnleggelser per 100 000 voksne innbyggere. Om lag 20 prosent av de innlagte personene i det psykiske helsevernet ble innlagt med tvang. Hver tredje tvangsinnleggelse resulterte i videre tvungen oppfølging utenfor institusjon (13). Det er store geografiske forskjeller i antall tvangsinnleggelser og i bruken av tvangsmidler i det psykiske helsevernet. I 2009 varierte antall tvangsinnleggelser per 100 000 voksne innbyggere fra 94 i et av helseforetakene til 306 i et annet helseforetak. Det er per i dag ikke mulig å gi en entydig forklaring på disse forskjellene. De siste årene har det vært en klar politisk målsetting om å redusere og sørge for en riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene. Rapporteringen av aktivitetsdata fra det psykiske helsevernet har vært mangelfull. Ut i fra estimater synes utviklingen i antallet tvangsinnleggelser å være stabilt. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) Personer med rusmiddelproblemer har behov for og rett til tjenester kjennetegnet av god kvalitet og med riktig og tverrfaglig kompetanse, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. 99
Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk har siden 2004 vært en del av spesialisthelsetjenesten. Kvalitetsforbedring av tjenestene har vært en av hovedprioriteringene i helsetjenestene, bl.a. gjennom den pågående opptrappingsplanen for rus som varer fram til 2012. Som en del av planen er det igangsatt arbeid med å utvikle og implementere retningslinjer for alle deler av TSB innen 2015. En stortingsmelding om ruspolitikken er også varslet i løpet av 2011. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å øke kapasiteten innen TSB, med særlig vekt på akuttbehandling, avrusning og utebaserte tjenester, samt styrke kapasiteten innen legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Kapasiteten har økt i 2009. Antall årsverk i TSB samlet sett økte med 6,2 prosent, fra 3 098 i 2008 til 3 290 i 2009. Antall henvisninger til TSB økte med 2,8 prosent fra første tertial 2009 til første tertial 2010. TSB hadde 575 525 oppholdsdøgn, fordelt på 12 777 innleggelser i 2009, omtrent samme nivå som i 2008. Antall innleggelser økte med 2,6 prosent fra 2008. Konsekvensen har blant annet vært at gjennomsnittlig ventetid økte fra 73 dager i 2008 til 80 dager i 2009. Det var lite endring i antall oppholdsdøgn fra 2008 til 2009. Den polikliniske aktiviteten økte derimot med over 20 prosent. I 2009 var det totalt 234 678 konsultasjoner i TSB. Alle regionene hadde en betydelig økning av konsultasjoner. Det vil fortsatt være behov for en økning i kapasiteten i TSB og en styrking av samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Habilitering og rehabilitering Det er store samhandlingsutfordringer innenfor fagområdet habilitering og rehabilitering. Både kommunene og spesialisthelsetjenestene jobber for å styrke og bedre tjenestetilbudet. Bruk av individuell plan og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering må økes. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 6. Private rehabiliteringsinstitusjoner I 2009 var det 47 private rehabiliteringsinstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene (3). Til sammen ble det registrert totalt 33 809 opphold og 707 560 oppholdsdøgn med en median liggetid på 21 dager (14). Hovedvekten av disse brukerne var mellom 50 og 85 år (4). Rehabiliteringstilbudet til kreftpasienter I 2009 var det 42 private rehabiliteringsinstitusjoner som tok imot pasienter med diagnosen kreft. Størst antall opphold hadde kvinner i aldersgruppen 50 år til 59 år. Det var svært få i aldersgruppen under 40 år ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Blant kreftpasienter under rehabilitering i offentlig spesialisthelsetjeneste var det betydelig flere menn enn kvinner. Her var det også i motsetning til de private institusjonene, en stor del av aldersgruppen under 40 år. Rehabiliteringstilbudet til kreftpasienter både i spesialist- og primærhelsetjenesten er under kartlegging, og en egen rapport fra Helsedirektoratet vil komme våren 2011. Nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger i spesialisthelsetjenesten hadde 16 796 brukere i 2009 (5). I Norge er det om lag 30 000 mennesker med en medfødt og sjelden tilstand. I de fleste diagnosegruppene er det langt færre enn 500 med samme diagnose i Norge. Ventetid for pasienter med og uten rett til prioritert helsehjelp I helsetjenesten er det en målsetting at ventetid for ordinært avviklede pasienter skal reduseres (15). Ett tiltak for å redusere 100
5.15 < ventetiden er riktig prioritering og rettighetstildeling. Det har vist seg at det er store regionale variasjoner knyttet til andelen rettighetspasienter. Prioriteringsveilederne skal bidra til en mer standardisert rettighetstildeling. For rettighetspasientene økte gjennomsnittlig ventetid til somatisk spesialisthelsetjeneste med tre dager fra 2008 til 2009, fra 67 til 70 dager. For pasienter uten rett, økte ventetiden med seks dager, fra 83 til 89 dager. For tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere økte ventetiden med 7 dager for pasienter med rett til prioritert helsehjelp, fra 71 til 78 dager. For pasienter uten rett, økte ventetiden med 5 dager, fra 86 til 91 dager. I det psykiske helsevernet for voksne er ventetiden for rettighetspasienter stabil og ventetiden var 51 dager i 2009. For pasienter uten rett økte ventetiden med 8 dager, fra 62 dager i 2008 til 70 dager i 2009. I psykiske helsevern for barn og unge gikk gjennomsnittlig ventetid ned med 4 dager fra 2008 til 2009. For pasienter med og uten rett til prioritert helsehjelp var endringen henholdsvis fra 74 til 70 dager og fra 106 til 102 dager. Nesten halvparten av alle meldingene om unaturlig dødsfall som ble registrert i 2008 2009, var fra psykisk helsevern. De fleste av disse gjaldt selvmord. Totalt av alle meldingene var 21 prosent fra psykisk helsevern og 79 fra somatiske helsetjenester. Mange meldinger registrert i 2008 2009 gjelder forhold knyttet til fødsler, 8 prosent, bruk av legemidler, 17 prosent og fall, 13 prosent. Meldeplikten gjelder bare for spesialisthelsetjenesten. Tall fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) viser imidlertid at det skjer uheldige hendelser i alle deler av helsetjenesten. I 2009 mottok NPE 3 939 saker, en økning fra 2008 på nesten 600. For første halvår i 2010 har NPE mottatt 2 277 saker. Av de behandlede sakene i 2009 fikk ca. en tredel medhold. De aller fleste sakene var på medisinsk område ortopedi, deretter kreft/svulster, fordøyelsessykdommer, fødselshjelp, psykisk helsevern og nevrologi. Den største andelen søkere er mellom 50 og 59 år. Pasientsikkerhet Et av målene i den nasjonale kvalitetsstrategien (2005 2015) (1) er trygge og sikre tjenester (16). Meldesentralen er en nasjonal database hvor lovpålagte meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten blir registrert (17). Mellom ett og to tusen meldinger blir registrert hvert år. Funn fra datamaterialet fra 2008 til 2009 viser at det har vært en økning i antall og andel meldinger om unaturlig dødsfall. Andelen meldinger som gjelder unaturlig dødsfall har økt stadig de siste seks årene, fra 8 prosent i 2004 til 22 prosent i 2009. Dette viser at helsetjenesten har rettet oppmerksomheten mot at de alvorligste hendelser skal meldes i tråd med regelverket. 101
Nøkkeltall 5.1 Legekontakter hos fastlege og legevakt Tabell 5.1 Antall legekontakter hos fastlege og legevakt, etter kjønn og alder. 2009. Fastlege Legevakt Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt 9 801 928 14 294 950 267 918 653 377 0 9 år 675 611 593 905 32 412 80 967 10 19 år 586 856 748 092 42 063 71 218 20 29 år 832 066 1 648 166 44 868 75 064 30 39 år 1 141 333 2 110 228 40 371 65 646 40 49 år 1 421 701 2 113 938 46 983 53 798 50 59 år 1 528 944 2 080 288 30 051 60 486 60 69 år 1 562 766 1 877 458 14 081 56 437 70 79 år 1 146 544 1 494 551 7 431 47 423 80 + 906 107 1 628 324 4 407 142 338 Ukjent alder 0 0 5 251 0 Kilde: Fastlegeregisteret 2009, KUHR Helsedirektoratet Figur 5.1 Antall legekontakter hos fastlege, etter kjønn og alder. 2009 2 500 000 Menn Kvinner 2 000 000 Antall kontakter 1 500 000 1 000 000 500 000 0 0 9 10 19 20 29 30 39 40 49 50 59 60 69 70 79 80 + Kilde: Fastlegeregisteret 2009, KUHR Helsedirektoratet Forklaring: Fastlegeforskriften fra 2001 sier i 1 (formålsparagrafen): «Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til». Fastleger og turnusleger har i utgangspunktet plikt til å ta del i legevaktordningen, gitt at de ikke har fritak etter avtaleverket. 102
Nøkkeltall 5.2 Legetimer per uke per beboer i sykehjem Tabell 5.2 Gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem. Helseregioner og fylker. 2004 2008. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Hele landet 0,25 0,26 0,27 0,32 0,33 0,34 Helseregion Helse Sør-Øst 0,25 0,25 0,26 0,32 0,33 0,35 Helse Vest 0,25 0,25 0,25 0,36 0,39 0,39 Helse Midt-Norge 0,24 0,23 0,22 0,26 0,28 0,30 Helse Nord 0,27 0,27 0,28 0,32 0,33 0,33 Fylke Østfold 0,34 0,34 0,33 0,39 0,46 0,44 Akershus 0,26 0,26 0,26 0,29 0,29 0,32 Oslo 0,19 0,25 0,23 0,29 0,33 0,41 Hedmark 0,24 0,23 0,23 0,25 0,25 0,25 Oppland 0,20 0,23 0,22 0,27 0,28 0,31 Buskerud 0,31 0,28 0,35 0,34 0,38 0,36 Vestfold 0,27 0,29 0,29 0,32 0,36 0,37 Telemark 0,27 0,28 0,27 0,33 0,27 0,23 Aust-Agder 0,32 0,34 0,33 0,35 0,37 0,35 Vest-Agder 0,23 0,24 0,22 0,44 0,45 0,28 Rogaland 0,29 0,27 0,27 0,36 0,38 0,39 Hordaland 0,24 0,27 0,34 0,38 0,42 0,41 Sogn og Fjordane 0,22 0,22 0,22 0,26 0,28 0,24 Møre og Romsdal 0,23 0,23 0,23 0,26 0,26 0,29 Sør-Trøndelag 0,25 0,22 0,23 0,25 0,31 0,32 Nord-Trøndelag 0,25 0,26 0,24 0,26 0,27 0,26 Nordland 0,24 0,28 0,26 0,28 0,30 0,32 Troms 0,30 0,29 0,27 0,30 0,29 0,33 Finnmark 0,32 0,34 0,33 0,37 0,43 0,37 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 5.2 Gj.snittlig antall timer per uke 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Østfold Gjennomsnittlig antall legetimer per beboer i sykehjem. 2009. Fylke. Oslo Hordaland Rogaland Vestfold Kilde: Fastlegeregisteret 2009, KUHR Helsedirektoratet Finnmark Buskerud Aust-Agder Troms Akershus Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Oppland Vest-Agder Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Hedmark Telemark Forklaring: Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. Data gjelder pr. 31.12 og hentes fra KOSTRA skjema 1. 103
Nøkkeltall 5.3 Fastlegelister uten lege Tabell 5.3 Andel fastlegelister uten fastlege. 2004 2009. Helseregioner og fylker. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Hele landet 4,8 5,8 4,2 4,6 4,7 4,1 Helseregion Helse Sør-Øst 2,8 2,8 2,1 2,2 2,0 1,6 Helse Vest 4,7 4,1 3,5 3,8 2,4 1,4 Helse Midt-Norge 5,3 8,6 6,5 6,6 9,5 7,7 Helse Nord 14,4 22,9 12,7 16,0 16,1 15,4 Fylke Østfold 0,0 0,0 1,4 1,4 0,0 0,0 Akershus 1,9 0,5 1,6 1,6 2,9 1,7 Oslo 0,3 0,4 0,4 0,0 0,0 0,0 Hedmark 9,5 13,2 10,0 6,3 3,3 4,8 Oppland 10,6 11,2 4,3 6,5 10,3 7,3 Buskerud 4,2 6,5 4,7 0,9 0,0 0,0 Vestfold 0,9 1,7 0,0 1,1 0,0 0,0 Telemark 9,1 1,5 1,9 5,2 2,0 2,0 Aust-Agder 1,8 1,7 1,5 3,8 4,1 4,5 Vest-Agder 1,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 Rogaland 0,9 2,1 2,8 5,3 2,1 0,0 Hordaland 1,1 1,2 0,6 2,5 1,1 0,0 Sogn og Fjordane 26,0 18,8 13,2 5,1 7,0 7,0 Møre og Romsdal 4,8 7,0 3,8 6,5 13,2 7,7 Sør-Trøndelag 2,8 5,9 4,1 3,8 6,2 3,8 Nord-Trøndelag 11,1 19,0 18,6 10,3 8,5 15,8 Nordland 19,6 22,8 12,4 17,8 15,5 18,3 Troms 7,1 21,2 9,1 11,1 17,1 17,7 Finnmark 15,2 25,6 18,4 19,0 15,9 6,3 Kilde: NAV/Statistisk sentralbyrå Figur 5.3 Andel fastlegelister uten fastlege. Fylke. 2009. Prosent 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Troms Finnmark Nordland Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Aust-Agder Hedmark Akershus Rogaland Telemark Hordaland Østfold Oslo Buskerud Vestfold Vest-Agder Kilde: NAV/Statistisk sentralbyrå Forklaring: Andel av listene i fastlegordningen der tilknyttet stillingshjemmel er besatt, men hvor det midlertidig er behov for vikar pga studie-, fødsels- eller omsorgspermisjon, sykefravær mv. Det finnes en egen vikarordning for slike midlertidige behov. 104
Nøkkeltall 5.4 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten Tabell 5.4 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten, etter virkeområde og helseregion. 2002 2009. Prosent. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kurativ virksomhet Hele landet 82,6 82,7 83,0 83,0 83,3 82,9 82,7 82,3 Helse Sør-Øst 83,5 83,7 84,1 84,2 84,6 84,1 83,9 83,5 Helse Vest 81,6 81,2 81,9 81,4 81,3 81,0 80,5 80,1 Helse Midt-Norge 81,6 82,6 82,2 82,3 82,1 82,2 81,8 81,8 Helse Nord 81,3 81,0 80,8 81,1 82,1 81,6 81,9 81,4 Målrettet mot barn, eldre og funksjonshemmede Hele landet 11,8 11,7 11,5 11,6 11,6 12,0 12,3 12,8 Helse Sør-Øst 11,6 11,4 11,3 11,3 11,1 11,6 11,9 12,4 Helse Vest 12,9 13,0 12,3 12,9 13,4 13,9 14,1 14,5 Helse Midt-Norge 11,2 11,2 11,1 11,0 11,2 11,6 12,1 12,8 Helse Nord 11,4 11,3 11,5 11,6 11,2 11,2 11,4 11,5 Samfunnsmedisin Hele landet 5,6 5,6 5,5 5,4 5,1 5,1 5,0 4,9 Helse Sør-Øst 4,9 4,9 4,6 4,6 4,3 4,3 4,2 4,1 Helse Vest 5,5 5,7 5,8 5,7 5,4 5,1 5,3 5,4 Helse Midt-Norge 7,2 6,3 6,7 6,7 6,7 6,2 6,1 5,4 Helse Nord 7,3 7,6 7,7 7,3 6,8 7,2 6,7 7,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå/kostra Figur 5.4 Årsverk i kommunehelsetjenesten, etter virkeområde. 2002 2009. 90 Kurativ virksomhet Målrettet mot barn, eldre 80 og funksjonshemmede Samfunnsmedisin 70 60 Prosent 50 40 30 20 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: NAV/Statistisk sentralbyrå Forklaring: Tallene er hentet fra KOSTRA-skjema 1 for kommunehelsetjenesten. Kurativ virksomhet omfatter alle legeårsverk i KOSTRA-funksjon 241, diagnose, behandling og rehabilitering. Tjenester målrettet mot barn, eldre og funksjonshemmede omfatter 232 og 253. Samfunnsfysioterapi omfatter 233 og 120. 105
Nøkkeltall 5.5 De nye omsorgstjenestene Tabell 5.5 Mottakere av avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. 2002 2009. Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse 2002 8 366 20 396.. 1 022 2003 8 620 21 708.. 1 142 2004 8 727 22 212 7 470 1 357 2005 8 923 23 459 7 714 1 833 2006 9 495 25 610 8 309 2 045 2007 7 160 23 876 8 048 2 023 2008 7 574 25 692 8 673 2 280 2009 8 043 28 141 9 121 2 535 Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Figur 5.5a Mottakere av avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. 2002 2009. Antall mottakere 30 000 Avlastning Støttekontakt 25 000 Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Figur 5.5b Antall tjenestemottakere Mottakere av avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse, etter alder. 2009. 20 000 0 49 år 18 000 50 år og eldre 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Støttekontakt Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse Avlastning utenfor institusjon Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Forklaring: De nye omsorgstjenestene er et begrep som dekker tjenestetilbudene trygghetsalarm, omsorgslønn, støttekontakt og avlastning. 106
Nøkkeltall 5.6 Beboere i institusjoner og mottakere av hjemmesykepleie Tabell 5.6 Beboere i institusjoner og mottakere av hjemmesykepleie og /eller praktisk bistand. 1992 2009. Absolutte tall og prosent. 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Beboere i institusjoner 45 571 43 447 43 075 42 406 42 236 41 635 40 985 40 719 40 537 42 293 42 106 44 408 Mottakere av hjemmesykepleie og/ eller praktisk bistand 146 272 142 354 144 765 152 796 159 669 162 112 163 415 164 623 171 226 161 817 167 648 174 275 Prosentvis endring, 1992 = 100 Beboere i institusjoner 100,0 95,3 94,5 93,1 92,7 91,4 89,9 89,4 89,0 92,8 92,4 97,4 Mottakere av hjemmesykepleie og/ eller praktisk bistand 100,0 97,3 99,0 104,5 109,2 110,8 111,7 112,5 117,1 110,6 114,6 119,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Figur 5.6a Utvikling i antall beboere i institusjoner og antall mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. 1992 2009. 1992=100. 140 Beboere i institusjoner 120 Mottakere av hjemmesykepleie og/ eller praktisk bistand 100 Prosent 80 60 40 20 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Figur 5.6b Antall beboere i institusjon og antall mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand etter alder. 1992 og 2009. Antall tjenestemottakere 140 000 1992 2009 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Beboere i institusjon under 67 år Beboere i institusjon 67 år + Mottakere av hjemmesykepleie under 67 år Mottakere av hjemmesykepleie 67 år + Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Forklaring: Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie regulert etter lov om helsetjenesten i kommunene, jfr. 1 3, annet ledd, pkt. 6, samt aldershjem, regulert etter lov om sosiale tjenester, jfr. 4 2, pkt.d. Unntatt fra institusjonsbegrepet i denne sammenheng er rene avlastningsinstitusjoner for funksjonshemmede og barneboliger. Institusjoner inkluderes uavhengig av om det er kommunal eller privat eierform og drift, så lenge de er en del av det kommunale tilbudet. Tidsbegrenet opphold i institusjon etter Lov om helsetjenestene i kommunene, jfr 1 3, annet ledd, pkt 6 og Lov om sosiale tjenester, jfr. 4 2, pkt. b og d. Tidsbegrenset opphold: Kortidsopphold, rehabilitering, avlastning, trygghetsplass, hospice, utredning, smertelindring m.m. 107
Nøkkeltall 5.7 Mottakere av hjemmetjenester Tabell 5.7 Mottakere av hjemmetjenester, etter alder. 1992 2009. 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I alt 146 272 142 354 144 765 152 796 159 669 162 112 163 415 164 623 171 226 161 817 167 648 174 275 Under 67 år 24 870 26 810 29 945 34 208 38 393 41 634 47 326 50 150 55 009 54 924 60 341 65 824 67 79 år 53 171 48 730 47 325 46 756 45 246 42 743 38 342 36 385 36 039 31 376 31 154 32 925 80 89 år 57 143 56 437 57 119 60 531 63 201 64 013 63 351 62 838 64 052 58 141 58 096 58 491 90 år og over 9 854 9 961 10 376 11 301 12 829 13 722 14 396 15 250 16 126 17 369 18 056 17 035 Uoppgitt alder 1 234 416 0 0 0 0 0 0 0 7 : 0 Mottakere 67 år og over per 1 000 innb. 67 år og over 194 185 185 191 198 199 192 189 191 174 174 173 Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Figur 5.7a Mottakere av hjemmetjenester, etter alder. 1992 og 2009. Absolutte tall. Antall tjenestemottakere 80 000 1992 70 000 2009 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Under 67 år 67 79 år 80 år og oppover Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Figur 5.7b 70 000 Mottakere av hjemmetjenester. Under 67 år. 1992 2009. Absolutte tall. Antall tjenestemottakere 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå/iplos Forklaring: Mottakere som pr. 31.12 mottar en eller flere av følgende tjenester: hjemmesykepleie, praktisk bistand, opplæring, daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistent. 108
Nøkkeltall 5.8 Hjerneslag Tabell 5.8 Antall pasienter med diagnosen hjerneslag som hoveddiagnose. 2000 2009, etter kjønn og alder. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Begge kjønn 10 249 10 181 10 238 11 249 10 861 10 746 10 950 10 952 11 088 10 463 Menn < 30 år 44 42 42 51 46 42 53 55 60 50 30-39 år 62 53 65 78 69 79 73 67 94 92 40-49 år 200 168 217 222 211 232 221 261 255 230 50-59 år 539 506 599 689 606 691 622 607 660 623 60-69 år 903 888 885 1 000 1 061 1 056 1 163 1 192 1 227 1 231 70-79 år 1 812 1 784 1 672 1 761 1 695 1 582 1 578 1 566 1 535 1 514 80-89 år 1 411 1 426 1 430 1 528 1 587 1 627 1 598 1 539 1 544 1 389 90+ år 168 187 190 231 218 231 238 267 290 284 Kvinner < 30 år 36 40 39 50 46 42 51 41 62 49 30-39 år 31 43 61 50 77 61 54 70 49 56 40-49 år 100 97 103 130 136 141 115 146 141 122 50-59 år 309 287 294 330 283 311 306 282 320 307 60-69 år 514 509 477 596 505 521 623 625 698 625 70-79 år 1 526 1 431 1 448 1 472 1 457 1 286 1 321 1 240 1 253 1 130 80-89 år 2 129 2 234 2 231 2 467 2 284 2 236 2 270 2 326 2 177 2 056 90+ år 465 486 485 594 580 608 664 668 723 705 Kilde: Norsk pasientregister. Datagrunnlag nasjonale filer 2000 til 2009 (DRG) Figur 5.8 Antall pasienter med diagnosen hjerneslag registrert død i sykehus, etter alder. 2000 2009. 900 < 49 50 59 60 69 800 70 79 80 89 90+ 700 600 Antall pasienter 500 400 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Norsk pasientregister. Datagrunnlag nasjonale filer 2000 til 2009 (DRG) Forklaring: Statistikk over pasienter registrert med kode: I61, I63 og/eller I64 som hovedtilstand i perioden 2000 til 2009. 109
Nøkkeltall 5.9 Tilrettelagte plasser for personer med demens Tabell 5.9 Tilrettelagte plasser for personer med demens og dekningsgrad ift totalt antall personer med diagnostisert demens. 1996 2008. 1996/1997 2000/2001 2004/2005 2008 Plasser i alt 5 334 7 494 9 456 10 228 herav plasser i skjermet enhet 4 478 5 977 7 884 8 204 plasser i forsterket skjermet enhet 338 plasser bokollektiv i omsorgsbolig 247 789 1 268 1 409 plasser i bokollektiv aldershjem 609 728 218 122 plasser andre bokollektiv 86 155 Dekningsgrad 80 år + (prosent) 3,0 3,8 4,5 5,0 Dekningsgrad personer med demens (prosent) 9,0 11,8 14,2 15,8 Kilde: Nasjonal kartlegging 2008 Nasjonalt kompetansesenter aldring og helse Figur 5.9 18 Dekningsgrad tilrettelagte plasser ift totalt antall personer med diagnostisert demens. 1996 2008. 16 14 12 Prosent 10 8 6 4 2 0 1996/1997 2000/2001 2004/2005 2008 Kilde: Nasjonal kartlegging 2008 Nasjonalt kompetansesenter aldring og helse Forklaring: Dekningsgrad: andelen av de som har en demenssykdom som har et tilrettelagt tilbud. Med tilrettelagt tilbud menes at tilbudet er spesielt tilpasset demente. 110
Nøkkeltall 5.10 Pasientsikkerhet/pasientskade Tabell 5.10a Antall meldinger mottatt i Meldesentralen, Statens Helsetilsyn, om pasientskade etter registreringsår og skadegrad. 2001 2009. Registreringsår 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I alt 1 368 1 734 1 827 2 181 2 005 1 809 1 675 1599 1 135 Betydelig personskade 566 619 670 733 729 681 609 549 344 Forhold som kunne ha ført til betydelig personskade 543 903 974 1 245 1 057 891 827 768 512 Unaturlig dødsfall 110 140 165 203 219 237 239 282 279 Alvorlig hendelse med utstyr 149 72 18 - - - - - - Kilde: Meldesentralen, Statens helsetilsyn. Tabell 5.10b Antall mottatte saker i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), etter behandlingssted. 2007 2009 og per 1. halvår 2010. 2007 2008 2009 2010 (1. halvår) I alt 3 737 3 382 3 939 2 277 Behandlingssted Helse Sør-Øst 1 618 1 395 1 541 827 Helse Vest 519 527 517 308 Helse Midt-Norge 371 387 438 220 Helse Nord 387 327 373 222 Kjøp av private helsetj. 1 113 84 132 69 Primærhelsetjenesten 2 418 401 489 320 Offentlig tannhelsetj. 7 11 28 18 Annet 3 151 151 42 30 Utenfor ordningen/uavklart 46 28 29 42 Legemiddelsaker 107 71 64 46 Privat sektor 4 0 0 286 175 Kilde: Meldesentralen, Statens Helsetilsyn 1 Privat helsetjeneste (offentlig kjøp av helsetjenester og privatpraktiserende spesialister) er dekket av ordningen med pasientskadeerstatning hvis det offentlige har inngått avtaler gjennom drifttilskudd eller avtale om kjøp av helsetjenester. 2 Fastleger med basistilskudd er inkludert i denne gruppen. 3 I registreringsgruppen «Annet» finner vi for eksempel rehabiliteringssentre, fysioterapisentre, røntgeninstitutter, laboratoriesentre og Folkehelseinstituttet. 4 Privat sektor ble omfattet av NPE-ordningen fra 1. januar 2009. Figur 5.10 Antall medhold og avslag for saker som har blitt behandlet. 2007 2009. 3 500 Avslag 3 000 Medhold 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2007 2008 2009 Antall saker Kilde: Norsk pasientskadeerstatning Forklaring: Tabellen viser hvor mange saker NPE har mottatt i 2007, 2008, 2009 og første halvår 2010. Fordelingen tar utgangspunkt i hvor pasienten har blitt behandlet. 111
Nøkkeltall 5.11 Brystkreft Tabell 5.11a Fem års relativ overlevelse av brystkreft kvinner, etter lokalisasjon, stadium/spredningsmønster og diagnose periode. 1984 2008. Prosent. Kvinner 1984 88 1989 93 1994 98 1999 03 2004 08 I alt 73,7 75,3 78,4 84,4 87,8 I ingen spredning armhule 86,8 88,1 89,9 93,3 95,2 II spredning armhule 67,2 73,2 76,2 81,8 86,8 III uttalt spredning armhule/større svulst 48,7 54,5 59,2 65,0 68,4 IV spredning til andre organer 14,5 17,9 17,7 17,3 17,8 Kilde: Kreftregisteret: Cancer in Norway 2008 Tabell 5.11b Brystkreft kvinner, forekomst per 100 000. Nye tilfeller, etter aldersgruppe. 1984 2008. År Aldersgruppe Nye tilfeller 1984 1988 1989 1993 1994 1998 1999 2003 2004 2008 30 49 11 820 64,4 75,3 79,7 78,4 85,2 50 69 25 241 167,1 169,5 225,5 276,7 273,7 70 99 19 673 266,4 268,2 265,5 260,6 257,1 Figur 5.11 Brystkreft kvinner. Fem-års relativ overlevelse. 1984 2008. 90 85 Prosent 80 75 70 65 1984 88 1989 93 1994 98 1999 03 2004 08 Kilde: Kreftregisteret: Cancer in Norway 2008 Forklaring: C 50 Alderspesifikke rater 1984 2008. Relativ overlevelse: er observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode. Tilfeller: er nye krefttilfeller for den angitte aldersgruppen. 112
Nøkkeltall 5.12 Lungekreft Tabell 5.12a Fem års relativ overlevelse av lungekreft, etter lokalisasjon, stadium/spredningsmønster og diagnose periode. 1984 2008. Kjønn og prosent. 1984 88 1989 93 1994 98 1999 03 2004 08 Menn I alt 7,7 7,4 8,1 8,2 11,0 Ingen spredning (lokalisert) 19,0 15,2 22,3 32,1 44,1 Regional spredning 8,4 11,5 9,4 9,8 13,1 Fjernspredning (metastaser) 0,5 0,7 0,6 0,6 1,2 Ukjent 2,5 3,1 7,0 6,5 13,3 Kvinner I alt 6,6 10,3 10,2 13,3 14,3 Ingen spredning (lokalisert) 20,9 22,2 30,6 50,2 52,2 Regional spredning 4,9 14,4 11,3 13,7 15,9 Fjernspredning (metastaser) 0,2 1,6 0,9 2,4 1,8 Ukjent 8,1 5,1 4,5 14,3 16,9 Kilde: Kreftregisteret. Tabell 5.12b Lungekreft, forekomst per år per 100 000 personer. Alder og kjønn. 1984 2008. År Nye tilfeller 1984 1988 1989 1993 1994 1998 1999 2003 2004 2008 Kvinner 30 49 år 1 050 5,1 6,4 8,3 7,3 6,9 50 69 år 7 850 43,1 61,8 68,9 81,9 90,2 70 99 år 7 734 56,9 72,4 92,4 124,4 167,5 Menn 30 49 år 1 313 8,0 8,7 9,2 8,3 6,8 50 69 år 14 361 150,3 144,8 134,6 118,9 117,4 70 99 år 16 225 271,1 300,1 324,3 362,2 378,7 Kilde: Kreftregisteret. Figur 5.12 Lungekreft. Fem-års relativ overlevelse, etter kjønn. 1984 2008. Prosent 16 Menn Kvinner 14 12 10 8 6 4 2 0 1984 88 1989 93 1994 98 1999 03 2004 08 Kilde: Kreftregisteret: Cancer in Norway 2008 Forklaring: C33 34 Alderspesifikke rater 1984 2008. Relativ overlevelse er observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode. Tilfeller: er nye krefttilfeller for den angitte aldersgruppen. 113
Nøkkeltall 5.13 Tykktarmkreft Tabell 5.13a Fem års relativ overlevelse av tykktarmskreft i prosent etter lokalisasjon, stadium/spredningsmønster og diagnose periode. Kjønn. 1984 2008. 1984 88 1989 93 1994 98 1999 03 2004 08 Menn I alt 47,3 47,3 51,2 54,0 58,1 Ingen spredning (lokalisert) 77,6 77,3 83,8 89,5 86,3 Regional spredning 56,9 55,9 63,1 68,7 70,6 Fjernspredning (metastaser) 4,0 4,1 44,4 6,1 9,6 Ukjent 11,0 10,4 15,0 49,6 62,5 Kvinner I alt 47,8 52,0 55,3 56,0 61,7 Ingen spredning (lokalisert) 77,8 81,0 88,2 87,8 91,0 Regional spredning 56,9 60,0 65,3 68,5 73,1 Fjernspredning (metastaser) 4.0 4,5 6,4 8,1 10,7 Ukjent 9,3 20,6 24,3 49,0 65,7 Kilde: Kreftregisteret Tabell 5.13b Tykktarmkreft, forekomst per 100 000. Kjønn og alder. 1984 2008. Nye tilfeller 1984 1988 1989 1993 1994 1998 1999 2003 2004 2008 Kvinner 30 49 år 1 212 7,5 7,5 8,7 7,7 8,0 50 69 år 7 766 65,0 70,5 71,9 70,9 70,0 70 99 år 16 999 188,9 198,6 229,9 248,5 268,0 Menn 30 49 år 1 097 6,1 7,2 6,3 7,0 7,5 50 69 år 7 853 69,3 77,5 71,8 70,1 72,2 70 99 år 13 268 213,4 243,8 267,7 291,4 320,8 Kilde: Kreftregisteret Figur 5.13 Tykktarmkreft. Fem-års relativ overlevelse. Kjønn. 1984 2008. 70 Menn Kvinner 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 1984 88 1989 93 1994 98 1999 03 2004 08 Kilde: Kreftregisteret Forklaring: C18 Alderspesifikke rater 1984 2008. Relativ overlevelse er observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode. Tilfeller: er nye krefttilfeller for den angitte aldersgruppen. 114
Nøkkeltall 5.14 Prostatakreft Tabell 5.14a Fem års relativ overlevelse av prostatakreft i prosent etter lokalisasjon, stadium/spredningsmønster og diagnose periode. Menn. 1984 2008. 1984 88 1989 93 1994 98 1999 03 2004 08 I alt 56,7 58,0 66,4 77,5 85,2 Ingen spredning (lokalisert) 72,4 70,8 77,3 92,0 96,4 Regional spredning 42,3 57,9 71,6 78,6 81,8 Fjernspredning (metastaser) 19,9 24,4 24,5 23,9 30,3 Ukjent 42,7 52,0 65,0 81,1 86,6 Kilde: Kreftregisteret Tabell 5.14b Prostatakreft, forekomst per 100 000, etter aldersgrupper. Menn. 1984 2008. Nye tilfeller 1984 1988 1989 1993 1994 1998 1999 2003 2004 2008 30 44 år 52 0,2 0,2 0,2 0,7 0,7 45 59 år 5 782 24,3 23,0 42,0 74,0 107,4 60 74 år 32 538 293,3 365,4 481,2 576,3 717,2 75 99 år 29 606 843,7 960,4 1031,6 983,5 1052,2 Kilde: Kreftregisteret Figur 5.14 120 100 Fem års relativ overlevelse av prostata i prosent etter lokalisasjon, stadium/spredningsmønster og diagnose periode. Menn. 1984 2008. Ingen spredning (lokalisert) Regional spredning Fjernspredning (metastaser) Ukjent 80 Prosent 60 40 20 0 1984 88 1989 93 1994 98 1999 03 2004 08 Kilde: Kreftregisteret Forklaring: C 61 Alderspesifikke rater 1984 2008. Relativ overlevelse er observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode. Tilfeller: er nye krefttilfeller for den angitte aldersgruppen. 115
Nøkkeltall 5.15 Ventetider til behandling Tabell 5.15 Hele landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Statlige, private Gjennomsnittlig ventetid til behandling for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. Helseregion og fagområde. 2006 2009. Antall dager, avviklede pasienter Fagområde 2006 2007 2008 2009 Rett til helsehjelp Somatikk 64,1 66,9 67,3 69,8 VOP 1 54,0 50,5 51,2 50,9 BUP 2 91,8 82,1 74,1 69,9 TSB 3.. 64,8 71,0 78,4 Ikke rett til helsehjelp Somatikk 80,8 80,6 82,6 88,5 VOP 71,8 66,7 61,7 69,7 BUP 115,0 116,5 106,0 101,5 TSB.. 79,4 86,4 91,4 Rett til helsehjelp Somatikk 60,5 62,1 63,0 66,1 VOP 50,1 46,5 47,2 50,1 BUP 80,0 72,1 61,5 57,9 TSB.. 51,3 63,0 69,8 Ikke rett til helsehjelp Somatikk 78,9 78,4 76,8 83,8 VOP 61,8 57,6 49,3 56,1 BUP 96,1 82,6 67,1 76,8 TSB.. 66,0 74,5 82,3 Rett til helsehjelp Somatikk 62,9 64,5 63,2 65,9 VOP 53,5 51,2 47,2 44,5 BUP 117,2 102,4 93,3 79,9 TSB.. 89,7 81,8 82,3 Ikke rett til helsehjelp Somatikk 82,1 77,7 83,0 86,2 VOP 96,6 73,4 61,4 61,1 BUP 134,3 161,1 189,0 158,6 TSB.. 128,5 124,0 120,3 Rett til helsehjelp Somatikk 73,3 79,9 80,4 82,2 VOP 68,8 62,4 61,2 57,9 BUP 103,3 92,3 92,0 81,6 TSB.. 79,3 78,8 95,5 Ikke rett til helsehjelp Somatikk 78,0 92,6 113,1 119,5 VOP 87,7 73,3 90,4 91,7 BUP 139,7 129,6 81,7 70,4 TSB.. 80,8 67,7 68,3 Rett til helsehjelp Somatikk 62,9 66,4 69,8 69,5 VOP 52,0 51,0 57,3 53,5 BUP 91,2 84,8 78,0 90,0 TSB.. 127,8 127,8 133,8 Ikke rett til helsehjelp Somatikk 88,9 90,6 93,8 96,8 VOP 62,8 59,6 65,7 69,9 BUP 127,4 142,1 110,2 90,1 TSB.. 139,0 186,9 118,6 Rett til helsehjelp Somatikk 68,6 45,0 48,1 62,7 VOP.... 323,5 129,9 Ikke rett til helsehjelp Somatikk 29,8 30,3 34,8 35,2 VOP 113,5 100,8 114,1 177,7 1 Psykisk helsevern for voksne 2 Psykisk helsevern for barn og unge 3 Tverrfaglig, spesialisert rusbehandling Kilde: Norsk pasientregister Forklaring: Ventetid beregnes fra dato for mottak av henvisningen i spesialisthelsetjenesten til dato pasienten ble tatt til helsehjelp. Grunnlaget er alle pasienter innen denne gruppen tatt til helsehjelp i det enkelte tertial. Andel rett til nødvendig helsehjelp viser andel vurderte henvisninger registrert med rett til nødvendig helsehjelp. Forkortelser: Psykisk helsevern for voksne (VOP), Psykisk helsevern for barn (BUP), Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (RUS). 116
Nøkkeltall 5.16 Psykisk helsearbeid i kommunene Tabell 5.16 Psykisk helsearbeid i kommunene. Antall årsverk etter delområder. 2007 2009. 2007 2008 2009 Årsverk totalt 12 029 12 546 12 136 Årsverk voksne 9 069 9 627 9 392 bolig med fast personell 3 662 3 978 3 796 hjemmetjenester mv. : : 2 099 behandling etc 3 824 4 037 1 917 dagsenter 858 866 810 aktivitet 217 239 318 arbeidstiltak 509 507 453 Årsverk barn og unge 2 961 2 920 2 744 helsestasjon, skolehelsetjeneste 1 025 1 109 1 016 behandling, oppfølging, rehabilitering 1 604 1 467 1 432 aktiviteter, kultur- og fritidstiltak 332 345 296 Kilde: Helsedirektoratets årlige rapporteringsopplegg rundskriv IS-24 Forklaring: Alle tall i årsverk (Tall per 31.desember 2009). Hjemmetjenester er fra 2009 skilt ut som egen variabel. Må ses i sammenheng med tallene for behandling. Årsverk registreres bare dersom hovedårsaken til at brukeren mottar tjenesten eller tiltaket er psykiske vansker eller lidelser. 117
Nøkkeltall 5.17 Psykisk helsevern for barn og unge Tabell 5.17a Andel diagnostisk vurdert i psykisk helsevern barn og unge. Helseregioner. 2006 2009. Prosent. 2006 2007 2008 2009 Helse Sør-Øst 71,1 73,4 72,3 71,7 Helse Vest 72,1 74,6 75,9 72,7 Helse Midt-Norge 75,0 72,2 75,7 71,9 Helse Nord 58,9 64,7 69,0 64,4 Kilde: Norsk pasientregister Tabell 5.17b Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge under 18 år, etter pasientens bostedsregion. 2008 2009. Foreløpige tall. 2008 2009 Andel pasienter Prosent av landsgj.snitt Andel pasienter Prosent av landsgj.snitt Hele landet 4,5 100 4,7 100 Helse Sør-Øst 4,6 103 4,8 104 Helse Vest 3,6 80 3,9 84 Helse Midt-Norge 4,0 89 4,1 88 Helse Nord 6,4 144 6,7 145 Kilde: Norsk pasientregister Figur 5.17 8 7 Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge under 18 år, etter pasientens bostedsregion. 2008 2009. Foreløpige tall. 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 Hele landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: Norsk pasientregister Forklaring: Tabell 5.17a: Klinisk psykiatrisk diagnose (akse 1). Tabell med flere akser fremgår av nettsiden: http://nesstar2. shdir.no/kvalind/ Mer informasjon på: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00300/samdata_ spesialisth_300999a.pdf Tabell 5.17b: 1. Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons- og pasientnummer. 2. Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer. Dekningsgrad PHBU basert på personidentifiserbare data (ny metode). 3. Dekningsgrad for 2008 avviker i forhold til tall presentert i SAMDATA Nøkkeltallsrapport for spesialisthelsetjenesten 2008. Dette skyldes at tall for BUP poliklinikk Fredrikstad var feil i 2008. 2007-tall benyttes derfor for denne institusjonen. På grunn av personidentifiserbart NPR er det 2 ulike utregningsmåter for dekningsgrad. 118
Nøkkeltall 5.18 Psykisk helsevern for voksne Tabell 5.18a Døgnplasser etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne. 2004 2009. Absolutte tall og prosent. Antall Prosentvis fordeling 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I alt 5 169 5 005 4 980 4 746 4 557 4 433 100 100 100 100 100 100 Institusjonstype Sykehus 2 814 2 740 2 838 2 689 2 539 2 438 54 55 57 57 56 55 Distriktpsykiatriske tilbud 2 091 2 033 1 939 1 865 1 833 1 844 40 41 39 39 40 42 Andre institusjoner 264 232 203 192 185 151 5 5 4 4 4 3 Kilde: SAMDATA Tabell 5.18b Gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn, utskrivninger og gjennomsnittlig varighet i psykisk helsevern for voksne. 2004 2009. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Oppholdsdøgn 1 612 392 1 571 281 1 560 009 1 481 883 1 383 137 1 349 380 Utskrivninger 41 249 43 515 47 549 47 681 49 195 50 415 Gjennomsnittlig varighet (døgn) 39 36 33 31 28 27 Kilde: SAMDATA Tabell 5.18c Antall utskrivninger i psykisk helsevern for voksne, etter pasientenes bostedsregion. 1998 2008. 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2009 Hele landet 29 214 32 919 37 208 41 249 47 549 49 195 50415 Helse Sør-Øst 14 911 17 597 19 815 22 842 26 502 26 157 25850 Helse Vest 6 205 6 696 7 664 8 027 9 318 10 174 10912 Helse Midt-Norge 4 913 4 609 5 238 5 615 6 652 6 939 7017 Helse Nord 3 185 4 017 4 491 4 765 5 077 5925 6469 Kilde. SINTEF Helse/SAMDATA Figur 5.18 Døgnplasser etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne. 2004 2009. 3 000 Sykehus Distriktpsykiatriske tilbud 2 500 Andre institusjoner Antall døgnplasser 2 000 1 500 1 000 500 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde. SINTEF Helse/SAMDATA Forklaring: Døgnplasser per helseregion inkludert plasser i institusjoner eid av helseforetak, samt private institusjoner som (regionale) helseforetak har inngått driftsavtale med. Døgnplasser i alt inkluderer i tillegg døgnplasser i private institusjoner uten driftsavtale med (regionale) helseforetak. Begrepet «døgnplasser» er målt som antall døgnplasser i drift ved utgangen av året. 119
Nøkkeltall 5.19 Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Tabell 5.19a Antall oppholdsdøgn og innleggelser innen TSB, etter pasientenes bostedsregion. 2008 og 2009. Oppholdsdøgn Innleggelser 2008 2009 Endring 2008 2009 (pst) 2008 2009 Endring 2008 2009 (pst) Hele landet 576 819 575 525-0,2 12 450 12 777 2,6 Helse Sør-Øst 343 859 339 416-1,3 7 942 8 499 6,6 Helse Vest 108 070 101 442-6,5 1 902 1 809-5,1 Helse Midt-Norge 65 131 69 527 6,3 1 647 1 507-9,3 Helse Nord 59 759 65 140 8,3 959 962 0.3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 5.19b Døgnplasser innen TSB. Offentlige og private. Helseregioner. 2008 og 2009. 2008 2009 Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Hele landet 667 943 1 610 697 1 028 1 725 Helse Sør-Øst 423 590 1 013 442 619 1 061 Helse Vest 45 180 225 63 224 287 Helse Midt-Norge 111 101 212 101 108 209 Helse Nord 88 72 160 91 77 168 Kilde: Statistisk sentralbyrå/helsedirektoratet Tabell 5.19c Antall polikliniske konsultasjoner innen TSB. Helseregioner. 2008 og 2009. 2008 2009 Endring 2008 2009 (pst) Totalt Herav m/ref Totalt Herav m/ref Totalt Herav m/ref Hele landet 191 936 156 005 234 678 188 156 22 21 Helse Sør-Øst 146 286 129 800 179 768 146 124 23 13 Helse Vest 27 151 18 779 32 925 28 353 21 51 Helse Midt-Norge 11 053 5 818 14 098 6 384 28 10 Helse Nord 7 446 1 608 7 887 7 295 6 354 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 5.19 Antall polikliniske konsultasjoner innen TSB. Helseregioner. 2008 2009. Antall konsultasjoner 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Døgnplasser i TSB inkludert døgnplasser ved helseforetakenes egne behandlingsenheter og døgnplasser som omfattes av de foreliggende avtaler med private rusforetak. AD hoc plasser er døgnkapasiteten ved private rusforetak som ikke er avtale festet med de regionale helseforetak eller andre. 120
Nøkkeltall 5.20 Pasienter i LAR Tabell 5.20a Pasienter i LAR. Antall i behandling pr 31.12, antall nye pasienter, antall utskrevne og antall på venteliste. Helseregioner. 2004 2009. Antall pasienter i behandling pr 31.12 Antall nye pasienter 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Hele landet 3 003 3 614 4 166 4 542 4 913 5 383 853 995 956 924 831 1 041 Helse Øst 1 552 1 746 1 930 2 050 2 121 2 257 341 355 375 374 357 441 Helse Sør 627 824 979 1 073 1 214 1 327 171 276 217 208 192 230 Helse Vest 568 686 818 903 974 1 093 243 228 235 206 170 210 Helse Midt-Norge 164 224 260 290 324 370 64 89 79 68 68 87 Helse Nord 92 134 179 226 280 336 34 47 50 68 44 73 Antall utskrevne Antall på venteliste 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Hele landet 263 343 373 484 349 571 475 430 484 298 386 156 Helse Øst 91 132 158 220 249 305 115 105 121 113 131 29 Helse Sør 35 64 66 111 53 117 131 117 117 39 47 25 Helse Vest 111 113 106 111 96 91 123 86 124 77 119 59 Helse Midt-Norge 21 28 38 36 28 41 68 43 37 23 41 19 Helse Nord 5 6 5 6 8 17 38 79 85 46 48 24 Kilde: LAR Øst Tabell 5.20b Pasienter i LAR. Gjennomsnittsalder og kjønn. 2006 2009. Prosent. 2006 2007 2008 2009 Gjennomsnittsalder 39,9 40,1 40,8 41,3 Andel kvinner 30,5 30,2 30,1 28,9 Andel menn 69,5 69,8 69,9 71,1 Kilde: LAR Øst Figur 5.20 Antall pasienter i behandling 2004 2009. 6 000 5 000 Antall pasienter 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: LAR Øst Forklaring: Antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering og på venteliste. Tallet angir antallet pasienter som får metadon eller buprenorfin som behandling for opiatavhengighet. Nøkkeltallet omfatter ikke medikamentfrie behandlingstilsbud. 121
Nøkkeltall 5.21 Rusdiagnoser Tabell 5.21 Rusdiagnoser satt på siste episode i alle avsluttede henvisningsperioder. 2009. Siste episode i avsluttede henvisningsperioder i 2009 Hoveddiagnose (ICD 10) Døgnopphold Poliklinikk/dag Total Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Total 8 506 100,0 10 844 100,0 19 350 100,0 F10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol 2 506 29,5 2469 22,8 4 975 25,7 F11 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av opiater 1 649 19,4 1 137 10,5 2 786 14,4 F12 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av cannabinoider 302 3,6 795 7,3 1 097 5,7 F13 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av sedativa og hypnotika 293 3,4 230 2,1 523 2,7 F14 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av kokain 23 0,3 44 0,4 67 0,3 F15 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av andre stimulanter, inklusive kaffein 415 4,9 604 5,6 1 019 5,3 F16 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av hallusinogener 2 0,0 11 0,1 13 0,1 F17 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av tobakk 1 0,0 1 0,0 2 0,0 F18 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flyktige løsemidler 0 0,0 5 0,0 5 0,0 F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer 826 9,7 847 7,8 1 673 8,6 F630 Patologisk spillelidenskap 1 0,0 144 1,3 145 0,7 Resterende F koder Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser 208 2,4 1 660 15,3 1 868 9,7 Z63 Kontakt med helsetjenesten på grunn av problemer i forbindelse med primærkontaktene, inkludert familieforhold 1 0,0 422 3,9 423 2,2 Andre koder (ikke Fxx eller Z63) 183 2,2 1 696 15,6 1 879 9,7 Hoveddiagnose ikke kodet 2 096 24,6 779 7,2 2 875 14,9 Kilde: Norsk pasientregister Figur 5.21 Totalt antall henvisninger til døgnopphold og poliklinikk. 2009. 5 000 Antall henvisninger 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Alkohol Kilde: Norsk pasientregister Opiater Resterende F-koder Bruk av flere stoffer Cannabinoider Andre stimulanter, inklusive kaffein Sedativa og hypnotika Patologisk spillelidenskap Problemer i forbindelse med primærkontaktene, inkludert familieforhold Kokain Hallusinogener Annet Andre koder Hoveddiagnose ikke kodet Forklaring: Rusdiagnoser satt på siste episode i alle avsluttede henvisningsperioder i 2009: Antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering og på venteliste. Tallet angir antallet pasienter som får metadon eller buprenorfin som behandling for opiatavhengighet. Nøkkeltallet omfatter ikke medikamentfrie behandlingstilsbud. 122
123
124
Kapittel 6 Samhandling Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal føre til at den kommende veksten i helsetjenesten i størst mulig grad skal skje i kommunene. Reformen skal fremme et koordinert, helhetlig og likeverdig helsetilbud. 6.1 Lokale samarbeidsavtaler 6.2 Helsestasjonens samhandling med andre aktører 6.3 Utskrivningsklare- og korridorpasienter 6.4 Habilitering og rehabilitering 6.5 Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten 6.6 Epikrisetid 125
Innledning Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal føre til at den kommende veksten i helsetjenesten i størst mulig grad skal skje i kommunene (1). Oppgaver skal overføres fra helseforetakene til kommunene og vil kreve nye tjenester, bemanningsøkning og kompetanseheving i kommunene. Samtidig må spesialisthelsetjenesten videreutvikles. Dette innebærer en gradvis innfasing av nye oppgaver, og 1. januar 2012 er begynnelsen på denne langsiktige omstillingen i helsetjenesten. Forberedelsene er godt i gang i mange kommuner og helseforetak. En viktig målsetting med samhandlingsreformen er å redusere sosiale helseforskjeller. Alle som blir syke skal få god behandling, kort ventetid og størst mulig nærhet til behandlingsstedet. Målsetting for reformen: Likeverdige helsetilbud til alle uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av helsetjenestene skal ytes av kommunehelsetjenesten. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. En sammenhengende helsetjeneste av god kvalitet, inkludert høy pasientsikkerhet, tilpasset den enkelte bruker. Status og utviklingstrekk Lokale samarbeidsavtaler For å bedre koordineringen mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene skal det lages lokale samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene. Samarbeidsavtalene skal beskrive forpliktelser knyttet til forskjellige pasientforløp. Utgangspunktet er likeverd mellom partene, tilrettelegging for koordinerte forløp og brukerinnflytelse. Målsettingen var at alle kommuner skulle ha inngått samhandlingsavtaler med helseforetaket i løpet av 2007 i følge Nasjonal rammeavtale for samhandling mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og Helse- og omsorgsdepartementet (2). Alle helseforetak med eget opptaksområde hadde i 2008 begynt arbeidet med å inngå samarbeidsavtaler med kommunene (3). Avtalene innbefatter ikke alle kommuner, men andelen er økende. Kvaliteten på de inngåtte avtalene varierer. Samarbeidet er i stor grad høyt forankret på ledernivå i både helseforetakene og kommunene. Nesten halvparten av kommunene mener at gjensidig kompetanseutveksling mellom ansatte i helseforetakene og kommunene ikke fungerer godt nok. Over 90 prosent av helseforetakene mener at kommunen involveres i viktige strukturelle endringer med betydning for kommunene. Bare halvparten av kommunene var enige i dette. Likeverd mellom samarbeidspartnerne og økonomiske ressurser ble oppgitt som viktigste utfordringer knyttet til god samhandling (3). Helsestasjonens samhandling med andre aktører Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud for barn, unge og gravide. Tjenesten skal sørge for tidlig intervensjon overfor disse gruppene ved dokumenterte behov. Et koordinert og tverrfaglig tilbud er en forutsetning for dette. Tjenesten har i flere kommuner etablert rutiner for forpliktende samarbeid med andre tjenester. I dag rapporteres det på samarbeid med tannhelsetjenesten, habili- > 6.1 126
6.2 < teringsteam, barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger og andre sykehusavdelinger. Omfanget av helsestasjonens samarbeid med disse aktørene har ikke økt de senere år. Dette er ikke i tråd med målsettingen for reformen. Tilskuddsmidler til stimulering av nye kommunale oppgaver og samhandling Det er etablert statlig tilskuddsordning for utvikling av «lokalmedisinske sentra» for å forberede kommunene på den framtidige kommunerollen. Slike sentra skal gi lokale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold. Forebygging, tidlig intervensjon, bedre pasientflyt og økt samhandling skal stå sentralt. Observasjon, behandling, etterbehandling og rehabilitering bør inngå i tilbudet. I 2010 er det utbetalt over 70 mill. kroner til ulike prosjekter i kommunene. Det er fordelt tilskudd til ca. 115 prosjekter, som omfatter over 300 kommuner. Målgruppen for ordningen er kommuner som vil utvikle tjenester i samarbeid med andre kommuner, bedre integreringen av tjenester innad i kommunen og styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Aktører som høyskoler, brukerorganisasjoner og andre sektorer involveres. For å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet er det siden 2004 gitt tilskuddsmidler til opprettelse av frisklivssentraler. Dette er kommunale kompetansesentre for individuell- og gruppebasert veiledning innenfor levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Flere kommuner har i tillegg omdisponert stillinger fra behandling til forebygging for å opprette frisklivssentraler. Det er opprettet frisklivssentraler i 70 kommuner (4) per 2009. Noen av disse er interkommunale. En av målsettingene i samhandlingsreformen er at alle kommuner skal være tilknyttet en frisklivssentral. Siden 2009 er det satt av særskilte tilskuddsmidler for mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester innenfor psykisk helse og rus. Midlene skal brukes til forpliktende samhandlingsmodeller. Høsten 2010 er 45 ulike prosjekter tildelt støtte. I tillegg er det gitt støtte til totalt 16 Assertive Community Treatment team ( ACT-team) hvorav 11 er i drift. Dette er aktivt oppsøkende behandlingsteam der kommune og spesialisthelsetjenesten samarbeider. Teamene henvender seg til mennesker med alvorlige psykiske lidelser med tilleggsproblemer og behov for et omfattende og langvarig tilbud. Utskrivningsklare pasienter og korridorpasienter Pasientflyten mellom behandlingsnivåene sier noe om samhandlingen mellom helseforetakene og kommunene. Korridor- og utskrivningsklare pasienter i helseforetakene er aktuelle mål for pasientflyt selv om det er noe usikkerhet knyttet til tallene. I 2009 stod utskrivningsklare pasienter for 130 000 liggedøgn i helseforetakene. Samme år var det 65 000 korridorpasientdøgn. På landsbasis har det siden 2006 vært en nedgang på 21 prosent i antallet liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Variasjonene mellom helseregionene og helseforetakene er store. Helse Midt-Norge RHF har hatt størst reduksjon med 22 prosent. Antallet korridorpasienter en gjennomsnittsdag har gått ned fra 265 pasienter i 2006 til 178 i 2009. Denne nedgangen kan skyldes at kommunene raskere etablerer et tilbud for utskrivningsklare pasienter, eller at den totale sengekapasiteten i sykehusene utnyttes bedre. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Kommunene og spesialisthelsetjenesten er pålagt å ha koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (5). Enhetene har en viktig funksjon som tilretteleggere for pasienter med behov for langvarige og koordi- > 6.3 > 6.3 127
6.4 < 6.4 < nerte tjenester, på tvers av ulike sektorer gjennom blant annet systemansvar for individuell plan (6). I 2009 oppga 77 prosent av kommunene at de har etablert koordinerende enhet. I spesialisthelsetjenesten er det etablert regionale koordinerende enheter for både habilitering og rehabilitering i tre av fire helseregioner, mens Helse Sør-Øst har en regional koordinerende enhet kun for rehabilitering. I 2010 er koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering med få unntak på plass også i helseforetakene. Det utvikles nettverk med faste strukturer for møteplasser og informasjon, fra de regionale koordinerende enheter via enhetene i helseforetakene og ut til enhetene i kommunene. Regionale og kommunale planer for habilitering og rehabilitering Politisk vedtatte planer for habilitering og rehabilitering er svært viktige for forankring og formalisering av samhandling. Habilitering og rehabilitering er områder som fordrer både tverrfaglig og tverretatlig samhandling. I 2009 oppga 59 prosent av kommunene og samtlige regionale helseforetak at de hadde en slik plan. Det er et forskriftsmessig krav om at det skal foreligge kommunale planer for habilitering og rehabilitering i kommunene (5). Individuell plan Formålet med individuell plan er å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan er et godt verktøy når den utarbeides i tråd med forskrift og veileder (7,8). I spesialisthelsetjenesten registreres det om pasienter i barnehabiliteringstjenesten og pasienter med schizofreni og ADHD i barne og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) har individuell plan. Bruken av individuell plan i private rehabiliteringsinstitusjoner registreres også (9). Rapporteringene for pasienter med ADHD i 2009 viser at 28 prosent hadde individuell plan og dette er en nedgang fra 36 prosent i 2008. Tallene for pasienter med schizofreni er for usikre til at de kan brukes. For pasienter i barnehabiliteringstjenesten hadde 28 prosent individuell plan både i 2008 og 2009. Blant pasienter i private rehabiliteringsinstitusjoner hadde kun 5 prosent individuell plan i 2009. For å innfri pasientenes behov for koordinerte tjenester må individuell plan brukes i betydelig større grad enn hva tilfellet har vært fram til nå. Utvikling av legeårsverk i kommunehelsetjenesten i forhold til spesialisthelsetjenesten I perioden 2003 til 2009 har årsverksutviklingen for leger vært høyere i spesialisthelsetjenesten enn i primærhelsetjenesten. Forskjell i årsverkutvikling var spesielt stor fra 2008 til 2009. Denne utviklingen er heller ikke i overensstemmelse med målsettingen for Samhandlingsreformen. Det er en forutsetning at veksten de kommende år i større grad skal skje i kommunene. Epikrisetid Epikrisetid er tiden fra pasienten skrives ut fra behandlingsstedet til epikrisen er sendt. Lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskrivelsen. Det er et nasjonalt mål at 80 prosent av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager etter utskrivning. Dette målet var nådd i 2008 for psykiatriske epikriser. I 2009 var 67 prosent av de somatiske epikrisene sendt ut innen 7 dager. Dette er en økning fra 59 prosent i 2006. Utfordringer Samhandlingsreformen er en omfattende reform som vil føre til en langsiktig omstillingsprosess i alle deler av helse- og omsorgs- > 6.4 > 6.5 > 6.6 128
tjenesten. De største utfordringene er knyttet til gjennomføring av reformens skisserte virkemidler: Implementering av nye lover og forskrifter, som ny folkehelselov, ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og revidering av lov om spesialisthelsetjenester. Følge opp tiltakene i Nasjonal helse og omsorgsplan 2011-2015. Alle kommuner og helseforetak må etablere lokale samarbeidsavtaler der likeverd mellom partene, tilrettelegging for koordinerte forløp og brukerinnflytelse er utgangspunktet. Etablere nye tjenester og tilbud som understøtter kommunenes framtidige rolle. Etablere faglige styringsverktøy som nasjonale faglige retningslinjer og funksjons- og kvalitetskrav. Utvikling av gode IT- systemer. Personell og kompetanseutvikling på alle nivå. Små kommuner må innlede interkommunalt samarbeid for å bli i stand til å løse nye oppgaver og ta på seg økt ansvar. Innføring av økonomiske virkemidler. Det vil også være nødvendig med gode tall som belyser status, kvalitet og fremdrift av prosessen. 129
Nøkkeltall 6.1 Lokale samarbeidsavtaler Tabell 6.1 Antall kommuner som har etablert forplikende samarbeidsavtale med sitt helseforetak på tjenesteområde. 2008 2009. 2008 2009 ja nei ja nei Psykisk helse 330 115 349 96 Rehabilitering og habilitering 174 271 190 255 Utskrivning og innskrivningspraksis 311 134 358 87 Andre områder 119 326 143 302 Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå Figur 6.1 Andel kommuner som har etablert forplikende samarbeidsavtale med sitt helseforetak på tjenesteområde. 2008 2009. 90 2008 2009 80 70 60 Prosent 50 40 30 20 10 0 Psykisk helse Kilde: KOSTRA/ Statistisk sentralbyrå Rehabilitering og habilitering Utskrivning og innskrivningspraksis Andre områder Forklaring: En lokal samarbeidsavtale er en avtale mellom kommune og helseforetak som blant annet skal beskrive partenes forpliktelser knyttet til forskjellige pasientforløp. 130
Nøkkeltall 6.2 Helsestasjonens samhandling med andre aktører Tabell 6.2 Antall kommuner/bydeler der helsestasjon-/skolehelsetjenesten har etablert rutinemessige, forpliktende samarbeid med andre aktører. 2007 2009. Antall kommuner/bydeler 2007 2008 2009 ja nei ja nei ja nei Tannhelsetjenesten 284 160 301 144 315 130 Habiliteringsteam 166 278 175 270 159 286 Barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger 336 108 361 84 354 91 Andre sykehusavdelinger 122 322 126 319 142 303 Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå Figur 6.2 Andel kommuner/bydeler der helsestasjon-/skolehelsetjenesten har etablert rutinemessige, forpliktende samarbeid med andre aktører. 2007 2009. 90 2007 2008 80 2009 70 60 Prosent 50 40 30 20 10 0 Tannhelsetjenesten Habiliteringsteam Barne- og ungdomspyskiatriske avdelinger Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå Tannhelsetjenesten Forklaring: Antall kommuner/bydeler som i KOSTRA skjema svarer ja/nei på om de har etablert forpliktende samarbeid (med formelle avtaler, regler og rutiner) mellom helsestasjonen og andre tjenester, og hvilke områder disse avtalene omfatter. 131
Nøkkeltall 6.3 Utskrivningsklare- og korridorpasienter. 2006 2009 Tabell 6.3a Gjennomsnittlig antall korridorpasienter per dag. Helseforetak. 2006 2009. 2006 2007 2008 2009 Hele landet 265 253 223 178 Helse Sørøst 110 112 88 67 Helse Vest 72 67 63 62 Helse Midt-Norge 50 37 37 25 Helse Nord 20 21 23 17 Kilde: Norsk pasientregister Note: Korridorpasienter i institusjoner utenfor helseforetakene vises ikke Figur 6.3a Andel korridorpasienter av totalt antall pasienter. 2006 2009. 4,0 3,5 3,0 Prosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele landet Kilde: Norsk pasientregister 2006 2007 2008 2009 Tabell 6.3b Antall liggedøgn for utskrivingsklare pasienter ved somatiske sykehus. 2006 2009. 2006 2007 2008 2009 Hele landet 146 195 138 481 140 576 129 735 Helse Sørøst 78 401 73 278 76 292 68 569 Helse Vest 19 402 23 284 21 228 20 549 Helse Midt-Norge 25 595 20 907 22 551 20 005 Helse Nord 22 782 20 995 20 483 20 603 Kilde: Norsk pasientregister Figur 6.3b Andel liggedøgn for utskrivningsklare pasienter av totalt antall liggedøgn. 2006 2009. Prosent 6 5 4 3 2 2006 2007 2008 2009 1 0 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele landet Kilde: Norsk pasientregister Forklaring: Korridorpasient: Pasient som er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m. Det regnes også som korridorpasienter når plassering på korridor velges som løsning på observasjons- eller kontaktbehov. Gjelder ikke pasienter på sengeplasser som er tatt ut av drift. Det betyr at antall korridorpasienter ikke beregnes ut fra totalt overbelegg, eller som antall flere pasienter enn antall ordinære sengeplasser. Utskrivningsklar pasient: Utskrivningsklare pasienter er pasienter som meldes som utskrivningsklar av sykehuset (behandlingen er overstått), men som fortsatt ikke er skrevet ut fordi de venter på behandlingstilbud fra kommunen. Liggedøgn er tiden fra pasienten meldes som utskrivningsklar til pasienten faktisk skrives ut. 132
Nøkkeltall 6.4 Habilitering og rehabilitering Tabell 6.4a Andel som har etablert koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Prosent. 2009 Kommune 77 Helseforetak 60 Regionale helseforetak 100 Kilde: KOSTRA/Helsedirektoratet Note: Helse Sør-Øst har kun koordinerende enhet for rehabilitering Figur 6.4b Rollen til koordinerende enhet i kommunen. 2009. I meget stor grad I ganske stor grad Har god oversikt over rehabiliteringstilbud i kommunen Bidrar til brukermedvirkning på individnivå Er pådriver for tverrfaglig samarbeid Har god oversikt over rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten Har systemansvar for Individuell plan (IP) Er knutepunkt for samarbeid på tvers av nivåer Har oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen Er en tydelig adresse i kommunen for habilitering og rehabilitering Er pådriver for tverretatlig samarbeid Bidrar til brukermedvirkning på systemnivå Initierer og følger opp kompetanseutvikling tverrfaglig Initierer og følger opp kompetanseutvikling tverretatlig 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Kilde: Synovate 2009 Prosent Tabell 6.4c Kommuner/bydeler som politisk har vedtatt plan for habilitering og rehabilitering eller en plan der dette fagområdet inngår som et eget virksomhetsområde. 2009. Antall Prosent Ja 263 59 Nei 182 41 Kilde: KOSTRA Tabell 6.4d Andel med individuell plan (IP) i barnehabilitering, BUP, private rehabiliteringsinstitusjoner. 2008 2009. Prosent. Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele landet 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Andel barn med IP i barnehabilitering 33 32 8 20 24 24 33 32 28 28 Andel barn og unge med ADHD i BUP med IP 34 30 49 23 24 19 29 31 36 28 Andel brukere med IP i private rehabiliteringsinstitusjoner 10 7 0 2 1 1 2 3 6 5 Kilde: Norsk pasientregister/helsedirektoratet Forklaring: Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er et kontaktpunkt for eksterne og interne samarbeidspartnere. Brukere som har behov for tjenester fra ulike aktører skal motta et helhetlig tjenestetilbud. I tabell 6.4b er kommunene blitt stilt følgende spørsmål: I hvilken grad har koordinerende enhet for re-/habilitering i din kommune følgende roller? Tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til individuell plan. Planen skal konkretisere behovet den enkelte har og hvordan behovene skal dekkes. Tabell 6.4d viser pasienter med IP som har vært til behandling i løpet av rapporteringsperioden. For barnehabilitering også pasienter som fortsatt har en konkret avtale om oppfølging i habiliteringstjenesten på et senere tidspunkt. For barn og unge i BUP må behandlingen ha vart i minst 6 måneder. 133
Nøkkeltall 6.5 Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten. Tabell 6.5 Antall årsverk for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten. Helseregion. 2002 2009. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Spesialisthelsetjenesten Hele landet 9 300 9 690 10 189 10 515 10 854 11 144 11 355 12 101 Helse Sør-Øst 5 400 5 495 5 743 5 884 6 037 6 209 6 344 6 794 Helse Vest 1 699 1 782 1 878 1 910 2 023 2 076 2 166 2 304 Helse Midt-Norge 1 194 1 247 1 335 1 378 1 423 1 442 1 506 1 525 Helse Nord 884 1 013 1 043 1 131 1 171 1 237 1 210 1 335 Primærhelsetjenesten Hele landet 4 151 4 130 4 150 4 219 4 281 4 396 4 533 4 637 Helse Sør-Øst 2 251 2 229 2 238 2 291 2 311 2 394 2 467 2 502 Helse Vest 803 806 804 812 836 859 896 936 Helse Midt-Norge 589 590 603 599 601 607 624 638 Helse Nord 509 505 505 517 533 536 546 560 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 6.5 2,9 2,7 Forholdstall legeårsverk 2,5 2,3 2,1 1,9 Antall årsverk utført av leger i spesialisthelsetjenesten i forhold til antall årsverk utført av leger i primærhelsetjenesten. 2002 2009. Hele landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord 1,7 1,5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Forklaring: Forholdstallet er definert som antall årsverk i spesialisthelsetjenesten delt på antall årsverk i primærhelsetjenesten. Vekst i forholdstallet innebærer at antall årsverk øker relativt sett mer i spesialisthelsetjenesten enn i primærhelsetjenesten. 134
Nøkkeltall 6.6 Epikrisetid Tabell 6.6 Andel av epikrisene som er sendt ut innen 7 dager etter utskrivningsdato. 2006 2009. Helseregioner. Prosent. 2006 2007 2008 2009 Hele landet 59 61 62 67 Helse Sør-Øst 60 63 64 71 Helse Vest 63 62 60 59 Helse Midt-Norge 47 50 58 63 Helse Nord 59 58 56 59 Kilde: Norsk Pasientregister Figur 6.6 Andel av epikrisene som er sendt ut innen 7 dager. Helseregion. 2006 2009. 80 70 2006 2007 2008 2009 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 Hele landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: Norsk Pasientregister Forklaring: Epikrisetid: Tid ( i dager) som går med fra pasienten skrives ut fra behandlingsstedet(utskrivningsdato) til epikrisen er sendt ut elektronisk eller pr post. Epikrise: En sammenfatning av journalopplysninger som sendes til helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisen er knyttet til én innleggelse ved et behandlingssted og tjener som dokumentasjon på pasientbehandlingen. 135
136
Kapittel 7 ehelse All skriftlig informasjonsutveksling i helse- og omsorgssektoren skal i hovedsak skje elektronisk. Helsesektoren kjennetegnes av et mangfold av aktører som selv har ansvar for å implementere og ta i bruk elektroniske løsninger. Dagens samarbeid mellom myndigheter, leverandører og de ulike helsetjenestene er ikke godt nok til å sikre at nye IKT-løsninger fungerer etter hensikten. Nye løsninger må understøtte organisasjonen og kulturen. 7.1 Oppkobling til Norsk helsenett 7.2 Elektronisk meldingsutveksling 7.3 Elektroniske meldingstyper til/fra legekontorer 7.4 Antall e-resepter pr. mnd 7.5 Elektronisk pasientjournal 7.6 Løsninger knyttet til elektronisk pasientjournal 137
Innledning Status på ehelse-området 7.1 < ehelse er en samlebetegnelse som omfatter IKT-anvendelse i helsevesenet. Målet er forbedringer av kvalitet, sikkerhet og effektivitet innen helsevesenet gjennom bruk av informasjonsteknologi. I samhandlingsreformen heter det at «IKT er et viktig virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Utgangspunktet for anvendelse av teknologi og samhandlingsløsninger må baseres på hvordan pasientbehandling kan understøttes best mulig gjennom tilgang til informasjon som grunnlag for god diagnostikk, pasientbehandling og pleie» (1). For å ha ønsket effekt er det viktig at innføring av IKT legger helsefaglige behov og arbeidsprosesser til grunn og kombineres med organisasjonsutvikling, endringer av rutiner og nye måter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren. Den nasjonale strategien for elektronisk samhandling i sektoren, Samspill 2.0 (2008 2013) (2), definerer plattformen for elektronisk samhandling i sektoren. Samspill 2.0 omhandler bruk av Norsk helsenett og viktigheten av konsistent bruk av felleskomponenter i henhold til etablerte nasjonale standarder. Det kortsiktige målet for strategien er konsolidering og implementering av vel utprøvde samhandlingsløsninger, parallelt med prioriterte nysatsninger. Fundamentet for elektronisk samhandling er på plass gjennom Norsk helsenett og standardiserte formater på meldinger. Helseog omsorgssektoren kjennetegnes likevel ved et mangfold av aktører som har ulike behov og mål. De har ansvar for å implementere og ta i bruk elektroniske løsninger. Særlig er det utfordringer knyttet til samhandlingen på tvers av aktørene i sektoren. Sektoren har i en årrekke sørget for elektronisk utveksling av pasientinformasjon gjennom elektroniske meldinger. Innenfor eksisterende regelverk for utlevering av helseopplysninger har meldinger vært en effektiv måte å utveksle informasjon på. For å møte ytterligere kommunikasjonsbehov er revisjon av regelverket påbegynt. Norsk helsenett skal innenfor rammen av nasjonal IKT-politikk ivareta nasjonale interesser knyttet til drift og utvikling av IKT-infrastruktur i helse- og omsorgssektoren. De skal også legge til rette for og være en pådriver for sikker og effektiv elektronisk samhandling. Norsk helsenett ble på slutten av 2009 omgjort til et statsforetak. Det er viktig at alle som behandler helseog personopplysninger sørger for tilfredsstillende informasjonssikkerhet i henhold til lovverket. Et viktig virkemiddel er Norm for informasjonssikkerhet for helse-, omsorgog sosialsektoren. Normen er utarbeidet av representanter for helse- og omsorgssektoren. Normen skal være et hjelpemiddel i den enkelte virksomhets arbeid med informasjonssikkerhet og er en forutsetning for forsvarlig kommunikasjon mellom aktørene. Normen gjelder for og skal implementeres i mer enn 15 000 små og store virksomheter i helse-, sosial- og omsorgssektoren (helseforetak, legekontor, tannlegekontor, kommuner, m.fl.). Det er utarbeidet en rekke faktaark, veiledere, opplæringsmateriell og andre dokumenter som er nyttige hjelpemidler til å oppfylle kravene i Normen (3). For at befolkningen skal oppleve gode helse- og omsorgstjenester må viktig informasjon fra undersøkelser og pågående behandling følge pasienter i møte med ulike deler av tjenestene. De fleste møter mellom brukere og tjenestene er planlagt og viktig informasjon kan sendes elektronisk som > 7.2 138
7.3 < meldinger. Elektroniske meldinger i helse- og omsorgstjenesten er kryptert elektronisk informasjon som sendes fra en aktør til en annen på tvers av virksomhetsgrenser. Meldingene sendes gjennom Norsk helsenett, og formålet er effektiv informasjonsflyt og bedre sikkerhet. Selv om mange aktører har brukt elektroniske meldinger i lang tid, er det fortsatt mange som ikke har tatt meldingene i bruk. Hullene i den totale informasjonsutvekslingen er fortsatt store. Dette gjør det vanskelig for utøverne i tjenestene å gi best mulig behandling og omsorg. I 2008 startet et nasjonalt meldingsløft som skal bidra til økt kvalitet i pasientforløp og bedre samhandlingen mellom aktørene gjennom å øke bruken av elektroniske meldinger. Antall legekontor som bare sender meldingene elektronisk uten parallell sending av papir har økt betraktelig fra 2008. Antallet er mer enn doblet for de etterspurte meldingstypene. Det er spesielt en positiv utvikling for sykmeldinger og legeoppgjør. Alle helseforetak og de fleste aktører i sektoren er tilknyttet Norsk helsenett og har infrastruktur som gjør det mulig å sende meldinger. I sektoren finnes det en rekke ulike fagsystemer av eldre dato som ikke er oppdatert med mulighet for å kunne sende meldinger. Oppdatering av disse systemene vil avgjøre tiden det tar for å fase ut parallell sending av papir, bilder eller CDer. For at pasienter skal få god helsehjelp må nødvendige pasientopplysninger være tilgjengelig for helsepersonellet når de trenger det. Både elektroniske meldinger og nasjonal kjernejournal vil bidra til dette, der kjernejournalen er tenkt å være et verktøy som muliggjør rask tilgang til viktig informasjon som ikke så lett lar seg løse ved å sende meldinger. For pasienter med sammensatte behandlingsforløp og kroniske lidelser der mange aktører er involvert over tid, vil imidlertid denne begrensede informasjonstilgangen være utilstrekkelig. En mulighet for sykehus og kommuner til selv å hente inn pasientopplysninger utenfor egen virksomhet har lenge vært etterspurt. Et viktig tiltak i denne sammenheng er mulighet til tilgang til journalopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser («tilgang på tvers»). Det er gjort endringer i regelverket om tilgang til elektronisk pasientjournaler. Det er foreslått en begrenset tilgang til pasientopplysinger i elektroniske journaler på tvers av virksomheter. Det forutsetter bl.a. spesifikke krav til kvalitet, struktur og at pasienten har gitt samtykke. Det skal vurderes om det er ytterligere behov for tilgang på tvers av virksomheter. Nytt regelverk setter mulig uønskede begrensninger i forbindelse med tilgang til elektronisk individuell plan, samt tilgang til journal for ambulerende helsepersonell, vikarer, og kontrollkommisjonen for psykisk helsevern. Automatisk frikortordning ble innført nasjonalt 1. juni 2010. Ordningen skal sikre brukernes rettigheter på en enklere måte. Når en bruker har nådd det fastsatte egenandelstaket, sendes frikort automatisk i posten. Eventuelt overskytende beløp utbetales automatisk. Automatisk frikortordning baserer seg på egenandelsopplysninger innrapportert av leger, apotek og andre typer samhandlere som inngår under egenandelstak 1. For at brukere skal motta frikortet innen tre uker, må brukers fødselsnummer eller D-nummer oppgis og egenandelsinformasjonen sendes inn fra samhandler innen forskriftsfestede frister. Et uttrekk foretatt 15. oktober viser at 98,6 prosent av ca. 36 mill egenandeler var innsendt med 11-sifret fødselsnummer eller D-nummer. Videre fikk 94 prosent av brukere vedtak innen 21 dager etter opptjent rett til frikort i første halvdel av oktober. 139
7.4 < Helsedirektoratet er ansvarlig for gjennomføring av ereseptprogrammet, som startet i 2005. Aktører som håndterer reseptinformasjon (lege, apotek/bandasjist, HELFO og Statens legemiddelverk) blir med eresept knyttet sammen i et helhetlig elektronisk forløp. eresept representerer i tillegg en ny samhandlingskjede mellom forskrivende leger. Våren 2010 var eresept klar for utprøving. Os kommune i Hordaland startet med eresept i mai og Larvik kommune i Vestfold begynte i september. Legekontor (fastleger og privatpraktiserende spesialister), apotek, en bandasjistforretning og HELFO regionkontor vest og sør deltar i utprøvingen. Apotek/bandasjist innfører eresept samtidig. Legekontorene starter på ulikt tidspunkt. Dette gir en gradvis økning i antall elektroniske resepter sendt fra legene, fra ca. 500 i mai, da kun ett legekontor brukte eresept, til over 50 000 per desember, da eresept var innført ved 17 legekontorer i de to kommunene til sammen. I eresept kjeden inngår også www. mineresepter.no, en publikumsløsning for innsyn i egne resepter. Under utprøvingen kan www.mineresepter.no benyttes av pasienter som har fått elektronisk resept. Mer enn 400 pasienter, de fleste i Larvik, er per 31. desember 2010 registrerte brukere av www.mineresepter.no. Helsedirektoratet forventer at eresept bidrar til tryggere legemiddelbruk, enklere rutiner og samfunnsøkonomiske gevinster. eresept skal innføres i hele landet innen 2013. Systemene som inngår i kjeden ivaretas av den enkelte aktør. Samtidig ligger det et stort kollektivt ansvar i å sikre kommunikasjonen mellom partene, koordinert overvåking, feilretting, endringshåndtering, videreutvikling og testing. Utfordringer Samhandlingsreformen viser til at det er behov for sterkere og mer tydelig nasjonal styring og virkemiddelbruk for å nå målet om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. For å ta et sterkere grep om IKT-utviklingen har Helse- og omsorgsdepartementet etablert et nasjonalt organ for samordning, koordinering og prioritering av IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren (ehelsegruppen). ehelsegruppen skal bidra til en samlet tilnærming til utvikling og gjennomføring av IKT-tiltak. ehelsegruppen skal ha en rådgivende funksjon overfor myndighetene knyttet til politikkutforming og myndighetsutøvelse på IKT-feltet. Elektronisk pasientjournal (EPJ) Elektronisk pasientjournal (EPJ) henviser til at opplysninger om den enkelte pasient eller bruker er lagret elektronisk slik at det skal være lettere å finne relevant informasjon. EPJ er viktig for de som yter helsehjelp for lagring og arkivering av informasjon, men også for å kommunisere om helsetilstand og resultater fra undersøkelser. Dataprogrammene som er utviklet for EPJ er også et naturlig utgangspunkt for å søke etter faglig veiledning i behandlingssituasjoner, samt at EPJ-dataprogrammene er viktig verktøy for å understøtte administrative funksjoner som økonomistyring og rapporteringer. I 2008 etablerte man prosjektet EPJ Monitor (4). Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) stod for gjennomføringen av prosjektet som oppdrag fra Helsedirektoratet. EPJ Monitor i 2008 gjorde en kartlegging rettet mot legekontor, kommunehelsetjenesten (sykehjem og helsestasjoner) og helseforetak. EPJ Monitor 2009 er en videreføring der hensikten med prosjektet er å kartlegge utbredelsen og anvendelsen av EPJ. De første EPJ systemene for allmennpraktiserende leger ble i Norge introdusert på > 7.5 140
7.6 < midten av 1980 tallet (5). I løpet av noen få år ble disse tatt i bruk. På midten av 1990-tallet så brukte de fleste allmennpraktiserende leger EPJ. Systemene for legekontorene utvikles av 3 norske selskaper: CompuGroup Medical Norway AS (tidligere Profdoc Norge AS), Infodoc AS og Hove Medical Systems AS (6). Selskapene omsatte i 2009 for hhv 74, 25 og 10 (i mill. NOK). Bare Profdoc har drevet med vesentlig overskudd siste årene, mens Hove har hatt størst relativ vekst siste år (ref. www.proff.no). For de somatiske avdelingene er det norske selskapet DIPS ASA mest dominerende med over 50 prosent av markedet. DIPS omsatte i 2009 for 167 med et positivt resultat på 17 (i mill. NOK). EPJ er grunnlaget for overgang til en papirløs arbeidsflyt i helsetjenesten. De forskjellige delene av helsetjenesten har ikke kommet like langt i denne overgangen og stadiene man skal i gjennom ved innføring består av en rekke utfordringer. Undersøkelsene fra EPJ Monitor 2008 referer til at sektoren mener innføring av EPJ systmer gir store gevinster, men at det gjelder særlig på lang sikt (7). I rapporten påpekes det at foretakene har størst tro på kvalitetsgevinster der EPJ understøtter 1) tilgang på forskningsbaserte retningslinjer, 2) oppfølging og monitorering av pasienter og 3) færre utilsiktede hendelser med legemidler. Når primærhelsetjenesten skal kunne utføre stadig flere og spesialiserte oppgaver på en trygg og effektiv måte, er velfungerende og samhandlende IT-løsninger på legekontor nødvendige. Dagens situasjon er uklar knyttet til ansvar for utvikling, innføring og finansiering av IT-løsninger på legekontor. Dette fører til at løsninger som er utviklet ikke blir tatt i bruk i samsvar med forventningene. Samtidig finnes det per i dag få formelle krav i avtaleverket til IT-løsninger på legekontor. Gjennom prosjektet «Det moderne ITlegekontor. Prinsipper for utvikling, innføring og endring av IT-løsninger» (8) foreslår Helsedirektoratets ulike tiltak som skal sikre at velfungerende IT-løsninger i legekontor understøtter elektronisk samhandling. Herunder en bedre koordinering og prioritering av nye krav/behov/bestillinger til IT-systemer på legekontor, prinsipper for finansiering, samt en konkretisering av hva som skal forventes av et legekontor med hensyn til elektronisk samhandling. Nytteverdien av EPJ øker med mengden av elektronisk utstyr og systemer som integreres i EPJ. EPJ Monitor 2008 rapporterer fra helseforetakene og legekontorer om status og planer for EPJ-relaterte investeringer. I 2009 rapporterte 90 prosent av legekontorene at de «ofte» eller «alltid» rekvirerte og mottok svar på laboratorieanalyser i EPJ systemet og tilsvarende 61 prosent på billeddannende undersøkelser (9). EPJ Monotor 2009 referer til spørreundersøkelser som omhandler bruk av EPJ-systemet for å få tak i generell kunnskap om sykdommer eller standard prosedyrer. Besvarelsene viser at EPJ-systemet bare brukes i begrenset omfang til dette formålet. Dette kan skyldes at allmennlegene har god tilgang til slike opplysninger gjennom Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) og Legemiddelhåndboken. Disse oppslagsverkene eies ikke av noen EPJsystem leverandør og er sannsynligvis ikke utviklet med tanke på å kunne integreres med et EPJ-system. En ulempe med at oppslagsverkene ikke er integrert er at bruken av oppslagsverkene ikke blir loggført i pasientens EPJ. 141
De nasjonale ehelse satsningene 1. Det moderne IT-legekontor Beskrivelse av hva som kreves av IT-systemer på fremtidens legekontor. Arbeidet med å definere kravene til systemene startet i 2009. 2. eresept Legen får elektronisk støtte til å forskrive rett legemiddel og sender resepten elektronisk. Pasienten kan selv fritt velge apotek/bandasjist for utlevering og man kan få oversikt over egne resepter på www.mineresepter.no. Planlagt innført over hele landet innen 2013. 3. Frikortprosjektet Alle betalte egenandeler blir automatisk registrert og når summen overstiger grensen for frikort blir dette sendt automatisk til pasienten. 4. Fritt sykehusvalg Informasjonstjenesten har vært operativ siden 2003 og består av en internettjeneste og en telefontjeneste, som betjenes av pasientrådgiverne i de regionale helseforetakene. 5. Helsepersonellregisteret Helsepersonellregisteret (HPR) er en oversikt over personer som har autorisasjon eller lisens som helsepersonell og som dermed kan praktisere i Norge. Registeret er koblet med andre systemer som eresept. Daglig oppdatering for brukere av HPR blir mulig fra 2011 via Norsk helsenett. 6. Helseportalprosjektet Det planlegges fra 2011et felles offentlig nettsted som gjør tilgangen til informasjon om den enkelte og sektorens helsetjenestetilbud enklere og mer utfyllende (www.helsenorge.no). Allerede eksisterende informasjonstjenester som www.helsebiblioteket.no og lignende videreføres. 7. Meldingsløftet Et prosjekt som skal sørge for standardisert elektronisk informasjonsutveksling av for eksempel henvisninger og epikriser mellom tjenestesteder og -nivåer. 8. Nasjonal kjernejournal Med elektronisk tilgang til grunnlagsinformasjon om pasienten via nasjonal kjernejournal får helsepersonellet tilgang til de oppdaterte basisopplysningene de trenger for å gi rask, god og sikker pasientbehandling. Hovedprosjekt er planlagt å starte opp i 2011. 9. Nasjonale adresseregistre Det er utfordrende å holde adresseregisteret for elektronisk kommunikasjon oppdatert til en hver tid. Dette vil i 2011 sikres ved integrasjonsløsninger mellom adresseregisteret og virksomhetenes EPJ for oppslag, oppdatering og søk etter adresser. 10. Norm for informasjonssikkerhet Denne normen inneholder reglene for hvordan sikker og forsvarlig behandling av pasientdata internt i den enkelte virksomhet og hvordan trygg kommunikasjon mellom aktørene skal utføres. 11. Norsk helsenett Det norske helsenettet er et nettverk som tilfredsstiller kravene til sikkert transport av elektronisk informasjon mellom aktørene. Driftes og videreutvikles av statsforetaket Norsk Helsenett SF. 12. Nødnett Nødnett er den nye digitale sambandsløsningen som er felles for nødetatene (brann, politi og ambulansetjenesten). Dette gir bedre og raskere samhandling mellom de tre nødetatene og de ulike nivåene i helsetjenesten for øvrig slik at hverdagen blir enda tryggere. 13. Nasjonale kvalitetsindikatorer Styringssystemet for helse- og omsorgssektoren skal videreutvikles. Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret arbeider sammen om det nasjonale indikatorsystemet som myndighetene benytter som del av sitt beslutningsgrunnlag. 14. Nasjonalt helseregisterprosjekt Formålet med prosjektet er å bedre utnyttelse av data til forskning, helseovervåkning, forebygging og kvalitetsforbedring av helsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet leder prosjektet. Folkehelseinstituttet er sekretariat. Det er laget strategisk plan for perioden 2010 2020. 142
143
Nøkkeltall 7.1 Oppkobling til Norsk helsenett Tabell 7.1 Antall registrerte enheter med oppkobling til Norsk helsenett. Per 30. november 2010. Egen avtale Avtale gjennom kommunen/fylkeskommunen Sum Kommuner - 262 262 Allmenlegekontorer 1 202 257 1 459 Alders- og sykehjem 9 65 74 Helsetjeneste kommune - 116 116 Fengselshelsetjeneste kommune - 16 16 Ambulansestasjon - - 113 Legevakt 18 46 64 Tannlegekontor 50 13 63 Pleie og omsorgsenheter - 34 34 Fysioterapeuter private 5-5 Almennlegekontor privat 1 202-1 202 Almennlegekontor kommune - 257 257 Rehabiliteringssenter 58-58 Rusklinikker privat 4-4 Rusklinikker kommune - 3 3 Psykologkontorer private - - 0 Avtalespesialister 375-375 Kilde: Norsk Helsenett SF Figur 7.1 Andel kommuner og andel fastlegekontor som er tilknyttet Norsk helsenett. 2005 2009. 90 80 Kommuner Fastlegekontor 70 60 Prosent 50 40 30 20 10 0 jan-05 juni-05 okt-05 jan-06 apr-06 sep-06 jan-07 apr-07 juli-07 okt-07 jan-08 apr-08 sep-08 jan-09 apr-09 juli-09 Kilde: Norsk Helsenett SF 144
Nøkkeltall 7.2 Elektronisk meldingsutveksling Tabell 7.2 Antall legeoppgjør og sykmeldinger totalt og antall sendt inn over nett. 2007 2009. 2007 2008 2009 Legeoppgjør Legeoppgjør i alt 25 301 274 27 451 611 30 271 617 herav innsendt over nett 2 310 954 4 230 209 7 677 811 Sykmeldinger Sykmeldinger totalt 3 753 554 4 021 968 4 240 093 herav innsendt over nett 802 065 989 247 1 239 820 Kilde: NAV og Helsedirektoratet Figur 7.2a Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andel legeoppgjør sendt over nett av totalt antall legeoppgjør. Allmennleger og avtalespesialister. Januar 2008 september 2010. jan-08 mar-08 mai-08 jul-08 sep-08 nov-08 jan-09 mar-09 mai-09 jul-09 sep-09 nov-09 jan-10 mar-10 mai-10 jul-10 sep-10 Allmennleger Spesialister I alt Kilde: Helsedirektoratet Figur 7.2b Andel elektroniske sykmeldinger av alle sykmeldinger. Januar 2008 september 2010. 70 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 jan-08 mar-08 mai-08 jul-08 sep-08 nov-08 jan-09 mar-09 mai-09 jul-09 sep-09 nov-09 jan-10 mar-10 mai-10 jul-10 sep-10 Kilde: NAV 145
Nøkkeltall 7.3 Elektroniske meldingstyper til/fra legekontorer. Tabell 7.3 Andel legekontorer som bare mottar eller sender elektronisk meldinger, etter type melding. 2008 2009. 2008 2009 Edring i prosentpoeng Bekreftelse på mottatt henvisning 9 17 8 Epikrise 18 24 6 Svar på radiologisk undersøkelse 26 50 24 Svar på klinisk-kjemisk lab-analyse 32 58 26 Svar på patologi/cytologi lab-analyse 18 29 11 Henvisning 12 23 12 Sykmeldinger 23 54 32 Legeoppgjør/regningskort (diskett regnes her som papir) 16 72 56 Resept 0 2 2 Kilde: EPJ Monitor 2009 Forklaring: EPJ monitor 2009 er en oppfølgning av EPJ monitor 2008. I 2008 ble 180 kommuner tilfeldig trukket etter gitte kriterier som kontrollerte for størrelse og geografisk spredning slik at utvalget ble representativt for landsgjennomsnittet. 150 allmennlegekontor var inkludert i undersøkelsen, hvorav 130 ble valgt tilfeldig blant de 180 kommunene. Også for allmennlegene ble det kontrollert opp mot geografisk spredning og innbyggertall. I tillegg ble 5 legekontor trukket ut fra de fire største byene etter de samme kriterier. 146
Nøkkeltall 7.4 Antall e-resepter pr. mnd Tabell 7.4 Antall e-resepter pr. mnd. Mai November 2010. Mai Juni Juli August September Oktober November Desember E-resepter i alt 382 1 457 958 2 542 5 533 8 565 16 987 17 550 Kilde: Helsedirektoratet Figur 7.4 Antall e-resepter pr. mnd. Mai November 2010. 18 000 16 000 14 000 12 000 Antall 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kilde: Helsedirektoratet 147
Nøkkeltall 7.5 Elektronisk pasientjournal Tabell 7.5 AndeI av tjenesteområder med innført eller påbegynt elektronisk pasientjournal. 2000 2008. Prosent. 2000 2002 2004 2006 2008 Helseforetak 57,9 73,7 84,2 94,7 100,0 Legekontor 88,5 95,5 95,5 97,8 97,8 Sykehjem 14,3 26,0 35,1 55,8 79,2 Helsestasjoner 23,4 39,0 49,4 53,2 63,6 Kilde: EPJ Monitor 2008 Figur 7.5a Andel av tjenesteområder med innført eller påbegynt elektronisk pasientjournal. 2000 2008. Prosent 100 80 60 40 Helseforetak Legekontor Sykehjem Helsestasjoner 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Kilde: EPJ Monitor 2008 Figur 7.5b 16 14 12 Prosent 10 8 6 4 2 0 1984 Året 1. generasjons EPJ system og dagens EPJ system ble innført. Antall legekontor som prosent av totalt antall EPJ system innført ved legekontorene. 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 1. generasjon EPJ system Dagens EPJ system Kilde: EPJ Monitor 2008 Forklaring: EPJ Monitor gjorde i 2008 en kartlegging rettet mot legekontorer, kommunehelsetjenesten (sykehjem og helsestasjoner) og helseforetakene. 180 kommuner, 150 allmennlegekontorer og 26 helseforetak med somatiske avdelinger var inkludert i undersøkelsen. Til figur 7.5b: Antall i prosent som svarte hvilket år de anskaffet sitt EPJ system, første gang og dagens. Det var størst økning for første gangs anskaffelse i perioden 1991 1995. En stor andel av dagens EPJ-systemer ble innført i perioden 1999 2001, i sammenheng med overgangen fra DOS- til Windows-baserte systemer. De fleste anskaffet dagens system for over 10 år siden. 148
Nøkkeltall 7.6 Løsninger knyttet til elektronisk pasientjournal Tabell 7.6a Andel helseforetak med etablerte løsninger knyttet til elektronisk pasientjournal, etter type løsning. 2000 2008. Prosent. Andel Helseforetak 2000 2002 2004 2006 2008 Elektronisk kurveløsning - - - 9 23 System for forordning av legemidler - - - 14 41 System for legemiddeladministrasjon - - - 9 32 Sykepleiedokumentasjon 5 19 23 41 64 Pasientterminaler ved seng - - - 14 24 Direkte timereservasjon ved henvisning - - 5 10 10 Telegjenkjenning i røntgen 5 9 32 46 59 Talegjenkjenning i klinikken - - - 5 45 Digital signering (PKI) 5 9 14 23 41 PLO- og dialogmeldinger - - - - 19 Kilde: EPJ Monitor 2008 Tabell 7.6b Andel legekontor med etablerte løsninger knyttet til elektronisk pasientjournal etter type løsning. 2000 2008. Prosent. 2000 2002 2004 2006 2008 ASP/terminalserver 6 8 9 11 18 Digital signering (PKI) 1 2 10 26 48 Direkte timereservasjon - - 1 1 1 Betalingsterminal 5 14 27 57 72 Kilde: EPJ Monitor 2008 149
Referanser Kapittel 1 Generelle nøkkeltall 1. Helseregnskap, 1997 2008: jevn økning i helseutgiftene [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 1 apr 2009; lest 9 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/vis/ emner/09/01/helsesat/main.html 2. Organisation for Economic Co-operation and Development. Health at a glance: OECD indicators 2009. Paris: OECD; 2009. s. 161, fig 7.1.2. 3. Jensen B, Østre S, Hagen U. Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer: samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi. Rena: Høgskolen i Hedmark; 2010. s. 31. 4. Samdata spesialisthelsetjenesten 2009. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00300/samdata_ spesialisth_300999a.pdf 5. Organisation for Economic Co-operation and Development. System of health accounts: health expenditure by function [database]. OECD Health Statistics. Paris: OECD [oppdatert 13 apr 2010; lest 21 okt 2010]. Tilgjengelig fra: dx.doi.org/10.1787/data-00349-en 6. Kjøpekraftsundersøkelse, europeisk: volumindekser for BNP per innbygger, prisnivåjustert. Foreløpige tall 2008. EU27=100 [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 2009; lest 21 okt 2010]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/emner/08/02/ppp/arkiv/tab- 2009-06-26-01.html 7. Befolkningsframskrivinger. Nasjonale og regionale tall, 2010 2060: fortsatt høy befolkningsvekst [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 15 jul 2010; lest 21 okt 2010]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/ folkfram/ 8. Østby L. Den norske eldrebølgen: ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli. Samfunnsspeilet 2004;18(1):2 8. 9. World Population Prospects: The 2008 Revision: Population Database [database]. New York: United Nations [oppdatert 11 mar 2009; lest 21 okt 2010]. Tilgjengelig fra: esa. un.org/unpp/index.asp?panel=3 10. Utdanningsnivå i befolkningen: personer 16 år og over, etter utdanningsnivå, kjønn og bostedsfylke 2009 [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 2010; lest 9 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.ssb. no/emner/04/01/utniv/tab-2010-06-25-01. html 11. Elstad JI. Utdanning og helseulikheter: problemstillinger og forskningsfunn. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00082/utdanning_og_ helseul_82329a.pdf 12.Utdanningsstatistikk: gjennomstrømning i videregående opplæring: direkte overgang til videregående gir lavest frafall [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 1 aug 2010; lest 21 okt 2010]. Tilgjengelig fra: www.ssb. no/emner/04/02/30/vgogjen/main.html 13.Utdanningsstatistikk: befolkningens utdanningsnivå, 1 oktober 2009: nær halvparten i Oslo har høyere utdanning [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 25 jul 2010; lest 10 nov 2010]. Tilgjengelig fra: www.ssb. no/emner/04/01/utniv/ 14.Helse- og omsorgsdepartementet. Mestring, muligheter og mening: framtidas omsorgsutfordringer (Omsorgsplan 2015). St.meld. nr. 25 (2005 2006). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/ 15.Befolkningsstatistikk. Døde. 2009: vi lever stadig lenger [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 15 apr 2010; lest 21 okt 2010]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/ emner/02/02/10/dode/ 16.Folkehelserapport 2010: helsetilstanden i Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2010. Rapport 2010:2. Tilgjengelig fra: www. fhi.no/dav/7b43509664.pdf 17.Dødsårsaker, 2009: flest yngre døde av svineinfluensa [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 3 des 2010; lest 3 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/vis/ emner/03/01/10/dodsarsak/main.html Kapittel 2 Folkehelse 1. Vollset SE, Selmer R, Tverdal Aa, Gjessing HK, 2006. Hvor dødelig er røyking? Rapport om dødsfall og tapte leveår som skyldes røyking. Nasjonalt folkehelseinstitutt, rapport 2006:4. 2. SIRUS, 2011. The Drug Situation in Norway 2010. SIRUS (Under utgivelse) 3. WHO, 2007. The challenges of obesity in the WHO European Region and the strategies for response. Copenhagen: WHO Regional Office. Tilgjengelig fra: www.euro.who.int/document/ E90711.pdf (05.01.2011) 4. Folkehelseinstituttet, 2010. Helsetilstanden i Norge: Overvekt og fedme hos voksne. Tilgjenglig fra: www.fhi.no/artikler/?id=70834 (05.01.2011) 5. Wigen T, Wang N, 2010. Hvordan ser fem- 150
åringenes tenner ut? Nor Tannlegeforen Tid 2010; 120: 170 4 6. Gimmestad AL, Holst D, Grytten J, 2006. Tannhelse og etnisk bakgrunn. Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 836 41 7. Ekornrud T, Jensen A, 2010. Tannhelse. Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk. Rapport 29/2010. Statistisk sentralbyrå 8. Ekornrud T, Jensen A, 2010. Tannhelsetilstand og tannlegetenester. Analyser av regionale og sosiale skilnader i eigenvurdert tannhelse, tannstatus, bruk av tannlegetenester og eigenbetaling hos tannlege. Rapport 51/2010. Statistisk sentralbyrå. 9. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Rapport 8:2009, Folkehelseinstituttet 2009 10. Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, FHI Rapport 2011:1, http://www.fhi.no/ dokumenter/1b2e13863a.pdf Kapittel 3 Helsepersonell 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen: rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008 2009). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/ 2. Bjørnstad R, Gjelsvik ML, Holm I, Holmøy E, Nielsen VO, Stølen NM. Behov for helsepersonell: demografiske og økonomiske rammebetingelser. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2009. Rapporter 2009/38. Tilgjengelig fra: www. ssb.no/emner/06/01/rapp_200938/ 3. Helse- og omsorgsdepartementet. Mestring, muligheter og mening: framtidas omsorgsutfordringer (Omsorgsplan 2015). St.meld. nr. 25 (2005 2006). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/ 4. Årsrapport 2009: Omsorgsplan 2015. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/ archive/00313/is-1848 rsrapport 313199a. pdf 5. Sosial- og helsedepartementet. Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 2006: endringer i statsbudsjettet for 1998. St.prp. nr. 63 (1997 98). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no 6. Texmon I, Stølen NM. Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030: dokumentasjon av beregninger med HEL- SEMOD 2008. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2009. Rapport 2009:9. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/emner/06/01/rapp_helse/ rapp_200909/rapp_200909.pdf 7. Utdanne nok og utnytte godt: innenlandske bidrag for å møte den nasjonale og globale helsepersonellutfordringen. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/ 00108/Utdanne_nok_og_utny_108299a.pdf 8. A World Health Organization code of practice on the international recruitment of health personnel: background paper. Geneva: World Health Organization; 2009. Tilgjengelig fra: www.emro.who.int/rc56/media/pdf/emrc- 56INF08en.pdf 9. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 2011. Særtrykk av St.prp.nr.1 (2007 2008) kapittel 9. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2008. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/ Kapittel 4 Økonomi og finansiering 1. Samdata spesialisthelsetjenesten 2009. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00300/samdata_ spesialisth_300999a.pdf 2. Oppdragsdokument [nettside]. (Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene). Oslo: Helse- og omsorgsdepartemenetet [oppdatert 2010; lest 13 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/ sykehus/oppdragsdok.html?id=115231 3. Nasjonal helseplan (2007 2010). Særtrykk av St.prp. nr.1 (2006 2007) kapittel 6. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2009. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/ 4. Stabil utvikling i spesialisthelsetjenesten [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 2 sep 2010; lest 25 okt 2010]. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/ statistikk/samdata/stabil_utvikling_i_ spesialisthelsetjenesten 745814 5. Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten: årsrapport 2010. Oslo: BUS; 2010. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/upload/ HOD/SHA/BUS-rapport-2010.pdf 6. Wiig O, Gunnes H. Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2008: hovedresultater og dokumentasjon. Oslo: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning; 2009. Rapport 46/2009. Tilgjengelig fra: www.nifustep.no/norway/ 151
Publications/2009/NIFU%20STEP%20 Rapport%2046-2009%5B1%5D.pdf 7. Strand P, Kaurin M. Hva kan offentlig statistikk si oss om prioriteringer i pleieog omsorgstjenesten? En artikkel basert på publisert pleie- og omsorgsstatistikk i 2010. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00312/is-1863_hva_kan_ off_312759a.pdf 8. Romøren TI. Kommunale hjemmetjenester fra eldreomsorg til yngreomsorg? Aldring og livsløp 2007;24(19):2 10. 9. Innsatsstyrt finansiering 2009. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/ archive/00092/innsatsstyrt_finansi_92249a. pdf Kapittel 5 Aktivitet og kvalitetsutvikling 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Prop 1 S (2009 2010). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). s. 157, tabell 5.16. 2. Brevik I. De nye hjemmetjenestene langt mer enn eldreomsorg. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning; 2010. NIBR-rapport 2010:2. Tilgjengelig fra: www.nibr.no/uploads/ publications/89225e603259bea89d577ba84 8fc9b5f.pdf 3. Avlastning og støttekontakt: tjenester med betydning for et bedre liv! oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2007 med avlastnings- og støttekontakttjenester etter sosialtjenesteloven. Oslo: Helsetilsynet; 2008. Rapport fra Helsetilsynet 4/2008. 4. Westerberg T. Tilrettelagte botilbud for personer med demens: nasjonal kartlegging 2008. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse; 2010. s. 8. 5. Data fra allmennlegetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/ archive/00304/is-1808_data_fra_al_ 304439a.pdf 6. Sandvik H, Zakariassen E, Hunskår S. Fastlegens deltakelse i legevakt. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127(19):2513 6. 7. Tvedt J, Rodal J. Psykisk helsearbeid i kommunene: rapportering for 2009. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/ archive/00271/psykisk_helsearbeid_271189a. pdf 8. Samdata spesialisthelsetjenesten 2009. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00300/samdata_ spesialisth_300999a.pdf 9. Kreftregisteret [nettside]. Oslo: Kreftregisteret [oppdatert 2010; lest 14 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.kreftregisteret.no/ 10. PSA Prostataspesifikt Antigen. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. 11.Nordisk kvalitetsmåling i sundhedsvæsenet. København: Nordisk ministerråd; 2010. TemaNord 2010:572. Tilgjengelig fra: www.norden.org/da/publikationer/ publikationer/2010-572/at_download/ publicationfile 12.Cancer in Norway 2008: cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway; 2010. Tilgjengelig fra: www.kreftregisteret.no/ 13.Bremnes R, Pedersen PB, Hellevik V. Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2009. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00312/is-1861_bruk_av_ tva_312799a.pdf 14. Andreassen M, Eriksen CØ. Ung Rehab: en kartlegging av rehabiliteringstilbudet til unge voksne hos de private rehabiliteringsinstitusjonene. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00285/ung_rehab_-_en_ kart_285009a.pdf 15.Ventetider og pasientrettigheter 2009: Norsk pasientregister. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00283/ Ventetider_og_pasie_ 283109a.pdf 16...og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005 2015). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00004/ IS-1162_4390a.pdf 152
17. Meldesentralen: Årsrapport 2008 2009. Oslo: Helsetilsynet; 2010. Rapport fra Helsetilsynet 5/2010. Tilgjengelig fra: www.helsetilsynet.no/upload/publikasjoner/ rapporter2010/helsetilsynetrapport5_2010. pdf Kapittel 6 Samhandling 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen: rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008 2009). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/ 2. Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Oslo: Helseog omsorgsdepartementet og KS; 2007. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/upload/ HOD/Vedlegg/Omsorgsplan_2015/Nasjonal_ rammeavtale_om_samhandling_pa_helse-_og_ omsorgsomraadet.pdf 3. Kalseth B, Paulsen B. Strategisk samhandling på papir og i praksis? En kartlegging av lokale samarbeidsavtaler og samarbeidsfora mellom kommuner og helseforetak per oktober 2008. Oslo: SINTEF helse; 2008. SINTEF rapport A8640. 4. Frisklivstilbud som forebygger [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 11 mai 2010; lest 9 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet/gronn_resept/ frisklivstilbud_som forebygger 660914 5. Forskrift om habilitering og rehabilitering. FOR- 2001-06-28-765. 6. Knutepunkt for koordinering: koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i fem kommuner. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/ vp/multimedia/archive/00305/is-1841_ Knutepunkt 305789a.pdf 7. Individuell plan 2010: veileder til forskrift om individuell plan. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet. no/vp/multimedia/archive/00027/is- 1253NY_27349a.pdf 8. Killingmo T, red. «Gjør det så enkelt som mulig»: tipshefte om individuell plan. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/ archive/00041/is-1544_41629a.pdf 9. Gjønnes S, Holte AW. Privat i offentlig sektor: de private rehabiliteringsinstitusjonenes rolle og rammebetingelser. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet. no/vp/multimedia/archive/00101/privat_i_ offentlig 101129a.pdf Kapittel 7 ehelse 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen: rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008 2009). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no 2. Helse- og omsorgsdepartementet. Samspill 2.0: Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008 2013. Oslo: Departementet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/ vp/multimedia/archive/00047/samspill_2_ 0_-strate_47719a.pdf 3. Tema: Norm for informasjonssikkerhet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 2010; lest 14 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/normen 4. Norsk senter for elektronisk pasientjournal [nettdokument]. Oslo: Norsk senter for elektronisk pasientjournal [oppdatert 6 sep 2010; lest 14 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.nsep. no 5. Nilsen JF and Fosse S. A computerized medical record system for primary health care. Tidsskrift for den Norske Laegeforening 1982;102:1285 8 6. CompuGroup Medical [nettdokument]. Lysaker: CompuGroup Medical Norway [oppdatert 2010; lest 14 des 2010]. Tilgjengelig fra: www.ne.compugroupmedical. com/norge.aspx 7. EPJ Monitor: årsrapport 2008: oversikt over utbredelse og bruk av IKT i helsetjenesten. Oslo: Norsk senter for elektronisk pasientjournal; 2009. Tilgjengelig fra: www.nsep.no/ publikasjoner/epj%20monitor%202008.pdf 8. Det moderne IT-legekontor: myndighetskoordinering. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00292/det_moderne_it_-_ le_292159a.pdf 9. EPJ Monitor: årsrapport 2009: oversikt over utbredelse og bruk av IKT i helsetjenesten. Oslo: Norsk senter for elektronisk pasientjournal; Under publisering 2011. 153
Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf 810 20 050 Faks 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no