SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Eidal Frøvoll Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 16/1214 SØKNADER TIL UTVIKLINGSFONDET Rådmennenes anbefaling til vedtak: Søknadene innvilges/avslås i tråd med «Rådmennenes anbefaling», i vurdering til hver søknad i følgende saksutredning. Saken avgjøres av: Utviklingsfondet for kommune Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal Vedlegg: 1. Søknad fra Eggedal Turlag 2. Søknad fra Veggli Bil og Fritid AS 3. Søknad fra Per Arne Lislien 4. Søknad fra Even Tråen 5. Søknad fra Eggedal Mølle/Tveitensamlingane Sigdal kommune 6. Søknad fra Omstillingsprogrammet i Rollag kommune 7. Søknad fra Haglebu Utvikling 8. Søknad fra Stiftelsen kunstnerhjemmene i Sigdal 9. Søknad fra Evju Gård 10. Søknad fra Sigdal og Eggedal Turistservice AS 11. Søknad fra Solumsmoen Gård 12. Søknad fra Nordre Kjomme Saksutredning Konklusjon: Styret for Utviklingsfondet har innen annonsert søknadsfrist høsten 2016 mottatt tolv søknader som støtte til midler fra Utviklingsfondet. De sju søkerne er: Eggedal Turlag utbedring og ferdigstillelse av sti til Madonnaen. Omsøkt beløp kr. 250.000,-. Veggli Bil og Fritid AS vedlikehold og reparasjoner av motorvogner. Salg av kjøretøy, rekvisita og fritidsartikler. Omsøkt beløp kr. 100.000,-. Per Arne Lislien restaurering av seter til benyttelse for kunnskapsbasert turisme. Omsøkt beløp kr. 1.154.000,-. Even Tåren skrive og produsere bok «Ljå smiing». Omsøkt beløp kr. 55.000,-. Eggedal Mølle/Tveitensamlingane Sigdal kommune. Trillemarkasenter forprosjekt. Omsøkt beløp kr. 300.000,- Omstillingsprogrammet i Rollag kommune skape en fysisk møteplass.
Omsøkt beløp kr. 150.000,-. Haglebu Utvikling videreføring av tursti rundt Haglebuvannet. Omsøkt beløp kr. 250.000,- Stiftelsen kunstnerhjemmene forprosjekt nytt besøkssenter med galleri Lauvlia Omsøkt beløp kr. 400.000,- Evje Gård v/anders Næss Økologisk kultursenter. Tre prosjekter. Omsøkt beløp kr. 487.500 Sigdal og Eggedal Turistservice deltagelse på Hyttemessa. Omsøkt beløp kr. 200.000,- Solumsmoen Gård v/torgeir Karlsen Gårdsbryggeri Omsøkt beløp kr. 131.000,- Nordre Kjomme v/haldis Marie Kjomme Lid og Johannes Kreitinger Opplevelsesgård med overnattingsmuligheter, å produsere og videreforedle økologiske og lokale matprodukter. Omsøkt beløp kr. 500.000,- Styret har mottatt søknader for samlet kr. 3.977.500,-. Utviklingsfondet har pr. 1. november kr. 980.000,- disponible midler. Bakgrunn: Fra utviklingsfondets retningslinjer for bruk av fondet, punkt 5, står det: «Det prioriteres støtte til fellestiltak og/eller bedriftsrettede tiltak i eller mellom de tre kommunene. Næringsutvikling med tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres. I tillegg støttes kompetansekrevende og kunnskapsbasert virksomhet og virksomheter som bidrar til sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom. Bedriftsrettede tilskudd kan bare gis virksomheter som er innrettet på økonomisk lønnsom drift og som gir varig sysselsetting. Tilskuddet skal ikke ha konkurransevridende virkning, jfr. EØS regelverket for statsstøtte. Fondet skal ikke brukes til årlig driftstilskudd, eller ordinær drift i kommunene.» Av retningslinjene over kan man utlede tre konkrete spørsmålstillinger som er nyttige å reise ved behandling av de enkelte søknader: Kan tiltaket defineres som fellestiltak eller bedriftsrettede tiltak? Kan tiltaket defineres som næringsutvikling? Bidrar tiltaket til sysselsettingsmuligheter/varige arbeidsplasser? Slik styret tidligere har praktisert forvaltningen av dette næringsfondet har man sagt at hvis søknaden oppfyller ett eller flere av disse konkrete spørsmålstillingene så kan man vurderes for positiv innstilling i behandling av tilskudd og størrelse på dette. Departementets føringer for fondet understreker at det er midler til næringsutvikling «i hele kommunen», men gjeldene retningslinjer sier at «næringsutvikling i tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres», hvis man av hensyn til omsøkt beløp, antall søknader og disponibel ramme gjør slik prioritering. Eggedal Turlag
Anne Margrethe Bugge testamenterte flere tusen mål skog til Sigdal kommune på begynnelse av 1990 tallet. Fru Bugges stilte ett krav for at kommunen skulle få skogen: det skulle reises en Madonna statue i Trillemarka. Det ble ikke gitt tillatelse til oppsetting av statuen i verneområdet, men det ble vedtatt at statuen skulle settes på Bjønnskortenatten, et område som ligger tett inntil verneområdet. I 2009 ble statuen satt opp. Madonna statuen på Bjønnskortenatten er sjelden og spesiell, og det er en attraktiv tur. Det har blitt et populært turmål, noe som gjør at det kreves utbedring av stien. Det har blitt gjort noe, men det er behov for at denne jobben føres videre. Søker har tidligere mottatt kr. 250.000 til utbedring av stien, i form av gruslegging gjennom bløte partier fra nedre Madoannaparkering sør for Frøvoldsetra. Denne jobben er ferdigstilt. Sommeren 2016 har man påbegynt arbeidet med å bygge en rundløype fra Utvollane. Dette fordi man ikke har lykkes med å få en avtale med grunneier for videreføring av påbegynt sti fra nedre Madonna parkering sør for Frøvoldseter. Stien har derfor blitt lagt om. Stien har blitt steinsatt og bløte partier ble drenert og det ble bygget steinbroer over bekker. Det er ønske, og behov for, utbedring av resten av stien. Det er økende trafikk for å besøke Madonnaen og dette fører til stor slitasje og økende erosjonsskader. Dette er et fellestiltak for tilrettelegging og tilgjengelighet for bruk av det som antagelig er den mest spektakulære attraksjonen i tilknytning til Trillemarka. Opparbeidelse av deler av stien med sherpaer har allerede ført til sterk økende trafikk. Det videre arbeidet med stien er viktig for å hindre økende slitasje på stien og området rundt. Erfaringer fra andre deler av landet, med særlige attraksjoner ute i terrenget, har vist at opparbeiding av sti er virkningsfullt og hensiktsmessig av flere grunner. Det øker besøket og tilgjengelighet, samt at det har en klar miljøgevinst knyttet til reduksjon av slitasje i traséen. Det er et godt folkehelsetiltak. Det er budsjettert med kr. 375.000,-, og det søkes om kr. 200.000,-. Tiltaket er et fellestiltak og offentlige støtteordninger skal ikke overstige 50%. Søker anbefales å søke andre finansierings- og tilskuddsordninger. Søknaden innvilges med kr. 160.000,-. Veggli Bil og Fritid AS Veggli Bil og Fritid AS (VBF) er under etablering, og skal drive bilverksted med EU-kontroll og represjoner på lette kjøretøy, dvs. personbiler opp til 3500 kg. Bedriften vil også selge og legg om dekk. De har også planer om å drive fritidsbutikk som rettes mot hyttefolket og fastboende. Det er også aktuelt med salg av bruktbiler. Bedriften har to personer som innehar kompetanse for å drive denne type virksomhet; Fagbrev som landbruks- og bilmekaniker med mange års erfaring. Verktøymaker og maskiningeniør, 25 års erfaring. Begge er oppvokst i Numedal, og er godt kjent i området.
VBF har inngått et samarbeid med Nore Auto som har bilberging. Numedal har mange hytteturister og andre turister, noe som gir grunnlag for bilverksted og bilberging. Bilene som berges kan leveres til VBF, som også har biler til utleie for sine kunder. VBF har også inngått samarbeid med Nore Auto AS og BilXtra for bestilling og levering av varer. Det søkes om kr. 100.000,-. Veggli Bil og Fritid AS vil gjennom sin virksomhet kunne tilby tjenester til turister og innbyggere. Det finnes allerede et bilverksted i området, men etter undersøkelser mener søker at det er grunnlag for et verksted til. Videre så vil Veggli Bil og Fritid AS tilby fritidsartikler etc. Søknaden legges fram uten anbefaling til vedtak. Per Arne Lislien Søker er eier av gården Ulberg Nordre og setra Nordre Gaulen i Sigdal. Det søkes om midler til og restaureresetra. Søker ønsker å utvide næringsgrunnlaget på gården, og starte med kunnskapsbasert turisme. Setra Nordre Gaulen har behov for bygningsmessig restaurering, botanisk restaurering av setervollen, restaurering av steinarbeider og rydding og merking av gamle stier og ferdselsårer til og fra setra. For å komme inn til setra Nordre Gaulen benytter man Borofjellveien. Denne veien er innfallsporten flor flere næringsaktører, og søker ønsker et samarbeid med disse. Søkerne, Per Arne Lislien og Ellen Anne Bye, innehar flg. kompetanse; Per Arne Lislien har 20 års ledererfaring, styreleder i Innovasjon Norge, Buskerud og Vestfold hvor hovedområdene var matproduksjon og fjellturisme. Ellen Anne Bye har de flere år drevet aktiv næring innen matproduksjon og turisme i verneområde. Bye har vært leder for beite/skjøtselsprosjekt i Grimsdalen Landskapsvernområde i 10 år. Bye har arbeidet med et prosjekt om forvaltningens resultater i forhold til verneformålet i verneområder. Videre har vært prosjektleder for arbeidet med de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene i Nord- Gulbrandalen, og hun ar arbeidet hos fylkesmann i Oppland med fokus på grunneieres muligheter i verneområder. Søker innehar god kompetanse innen forvaltning av verneområder. Det søkes om midler til å restaurere setra for og drive med kunnskapsbasert turisme, hvor de ønsker å gi besøkende kunnskap og gode opplevelser. Nordre Gaulen ligger i verneområdet, og man ser det som viktig å ta vare på området. Ved å holde bygningsmasse og setervoll i god stand, bevarer man området for framtida. Det er viktig at våre etterkommere får informasjon og forståelse om området og forvaltning av området før og etter verneprosessen. Søker ønsker i fase 1 og starte restaurering og også å starte prosessen med produktutvikling. I fase 2 forsetter restaureringen og utvikling av produktet samt at man ser for seg noe mer arbeid med å lede
prosjektet. Det er en kostnadsramme på kr. 989.000 i fase 1 og det søkes om kr. 494.500. I fase 2 er det en kostnadsramme på kr. 1.319.000 og det søkes om kr. 659.500. Totalt kr. 1.154.000. Det er søkt om 50% av finansieringsplanen, og søker begrunner dette med at prosjektet har fokus på kompetanseheving og kompetansebygging. Prosjektet er interessant og ligger innenfor retningslinjenes intensjoner. Fase 1 ansees og være en restaureringsperiode, og det kan innvilges inntil 30%, og at man først i fase 2 har kommet så langt i prosjektet at man kan vurdere prosjektet til kompetansebyggende og kompetansehevende og det kan innvilges 50%. Fase 2 må inneha en mer konkret plan: hvordan skal vi formidle historien, hvilke aktiviteter skal vi tilby etc. Søker anbefales å søke andre finansierings- og tilskuddsordninger. Søknaden legges fram uten anbefaling. Even Tråen Det har gjennom en årrekke blitt samlet stoff om ljå smiing i Numedal. Ljå smiing var en næring som gikk i generasjoner. Kollbrenning er også en viktig del av historia. Søker har funnet fram til en historisk link til industribyen Kongsberg og Kongsberg Jernverk. Historien om ljå smiing er viktig og ta vare på, slik at man i ettertida kan gjøres kjent med denne type redskap og dens historie. Søker skriver at Norge er målgruppa for boka. Laagendalsmuseet har gitt sin anbefaling til dette prosjektet. Det er en viktig historie og ta vare på for ettertida. Søker har ikke opplyst noe om antall opplag av bøkene og til hvilken utsalgspris. Videre så er det ikke opplyst noe om hvordan boka skal markedsføres og om den skal være grunnlag for eksempel foredrag og undervisning i skole. Søker kan fremme ny søknad innen annonsert søknadsfrist hvor det legges fram en plan for publisering og bekjentgjørelse av materiellet. Søknaden avlås.
Eggedal Mølle/Tveitensamlingane Det er ønske om å bygge et Trillemarkasenter ved Eggedal Mølle. Trillemarkasenteret er tenkt som en portal inn i Trillemarka, et turistsenter for de som ønsker å oppleve Trillemarka. Huset skal inneholde kontor for Trillemarkasenteret, utstillingslokale for Tveitensamlingan, sanitæranlegg og lager. Videre så tenker man at lokalet kan benyttes til ulike arrangementer, konserter og utstillinger. Området ved Eggedal Mølle er unikt med en av få oppgangssager på Østlandet, og mølledrift. Det søkes om midler til et forprosjekt. Forprosjektet vil ta for seg følgende utfordringer: Tveitensamlingane Eggedal Mølle behov for servicebygg Inngangsport informasjon om Trillemarka Samle kompetanse og kunnskap Eierforhold «Forprosjektet skal se på følgende aktiviteter: 1) Arbeide med en strategi for Eggedal Mølle. Buskerudmuseet er interessert i et samarbeid for å få til sin del av driften ved Eggedal mølle, men det må være basert på en langsiktig strategi. Hva ønsker mølla å være i framtida, og for hvem? Denne strategien skal jobbes med av Buskerudmuseet innen 1.1.2017. 2) Finne ut hva senteret skal inneholde, i tillegg til en utstilling av gjenstander fra Tveitensamlingane som vil variere fra år til år basert på årets tema. Hvordan kan man få fram skogshistorien og kulturhistorien rundt tømmerdrift fra Trillemarka og skogene rundt. Hvordan sikre midler til en fast stedsansvarlig og til drift av stedet. 3) Få laget en tilstandsrapport for de ca. 4000 gjenstandene som er i Tveitensamlingane. Noen av dem er i magasinet på Sigdal museum og det meste er lagret i de ulike byggene ved Eggedal Mølle. Dessverre er ikke alle disse byggene tette, og det haster med å få registrert og tatt vare på de meste verdifulle gjenstandene i sikrere lokaler. Sigdal museum må utrede hvordan man kan få en slik tilstandsrapport finansiert og hvem som kan utføre dem. 4) Vurdere kommersiell drift ved Oppgangssaga. Det brukes en del tømmer til restaureringsarbeid rundt om i Buskerud. Og i samarbeid med Buskerud Bygningsvernsenter og Buskerudmuseet så ønsker man å se på muligheten for og produserer materialer og bygningsdeler spesialtilpasset dette arbeidet. 5) Kartlegge muligheter for ulike samarbeid med lokalt næringsliv. 6) Samarbeid med høyskoler/ingeniørskoler og forskningsmiljø. Hvordan få fram kulturhistorien rundt skogbruk, foredling av tømmer og videre industrihistorie med bruk av tre til kjøkken, hyttemøbler og annet som er viktige arbeidsplasser i Sigdal den dag i dag.» En portal til Trillemarka er viktig for bevaring av historien og bekjentgjøring til turister og innbyggere. Det er viktig og ta vare på historien rundt verneprosessen og formidle denne. Det bør legges til rette for undervisningsopplegg, både for bygdas skoleklasser men også for tilreisende skoler. Et Trillemarkasenter kan inneholde flere aktører, og vil kunne bli et aktivitetssenter.
Madonnaen her den siste tiden blitt svært populært mål, og er en unik attraksjon. Dette bør synliggjøres godt i dette senteret Budsjettet for forstudiet er på kr. 500.000,-, og det søkes om kr. 300.000,-. Det er rom for å søke om 50% ved fellestiltak. Søknaden innvilges med kr. 100.000,- i 2016 og kr. 150.000,-. i 2017. Omstillingsprogrammet i Rollag kommune Prosjektet har som mål å skape fysisk møteplass der ungdom kan få kjennskap til og lære om maskiner og teknologi. Framtidas arbeidsplasser vil være i utvikling og man ønsker på denne måten og kunne møte framtidas næringsbehov. På tvers av generasjoner og bakgrunn kan unge og gamle gründere utvikle ideer og nye bedrifter. Næringslivet står overfor store endringer med tanke på ny teknologi. Man må tenke i nye baner og tilegne seg kunnskap. Det er en industriell revolusjon vi står overfor, og det vil påvirke næringslivet og arbeidsplassene. I Norge er det geografiske utfordringer, men med dagens teknologi er det ikke lenger geografiske distanser. Næringslivet står stadig overfor endringer og må følge med i utviklingen. Det er viktig at de unge tar del i denne utviklingen for å kunne stå bedre rustet med tanke på og skape arbeidsplasser. Det er derfor viktig å legge til rette og skape møteplasser der ungdom blir eksponert for teknologi, og at interesse skapes. På slike møteplasser vil man få tilgang på maskiner som forenkler prosessen med å utvikle ideer og bedrifter. Videre så skal de få tilgang på hjelp og tjenester som kan bidra til å starte og utvikle bedrifter. Omstillingsprogrammet i Rollag kommune vil på denne bakgrunn etablere «Skaperiet». Prosjektet vil etablere et samarbeid med Veggli skole, Numedal folkehøgskole og Numedal videregående skole, biblioteket i Rollag og Veggli, Kongsberg Innovasjon, Innvasjonsloftet i Kongsberg, etablererveiledningen og andre initiativ i Kongsbergregionen. Prosjekteier vil være Rollag kommune gjennom biblioteket, og prosjektleder vil være omstillingsleder i Rollag kommune. Biblioteket i Rollag vil være eier av utstyret, og «Skaperiet» skal plasseres på Rollag skole. Prosjektet finansieres med midler fra Rollag kommune, og evt. innvilgede midler fra Utviklingsfondet. Videre heter det i søknaden at finansiering av løpende kostander ønskes dekket igjennom sponsoravtaler med lokale bedrifter og vurderes også innenfor bibliotekets budsjett. Omstillingsprogrammet v/espen Berg la fram prosjektet for styret i Utviklingsfondet 31. august d.å,
Vurdering Prosjektet er spennende og i tiden. Det er søkt om dette prosjektet tidligere, og den ble da sendt i retur for utfyllende opplysninger. Det er mottatt opplysninger og søker har presentert prosjektet for styret i Utviklingsfondet. Det har kommet ny søknad, og denne ligger som vedlegg. Den finansielle delen av søknaden er ikke tilfredsstillende. Videre så er plan for drift, og hvordan dette løses praktisk og finansielt, ikke utfyllende for at den kan behandles. Søknaden avslås. Haglebu Utvikling Haglebu Utvikling er forening bestående av turistbedrifter og grunneiere på Haglebu. Det søkes om midler til å fullføre gjenstående del av stien rundt Halgebuvannet, langs vannet og fv 287 fra Grantangen til Haglebu Turistheim og videre til Haglebu Fjellstue. Stien på innsiden av vannet ble ferdigstilt sommeren 2014. Denne stien er mye brukt, og er universelt utformet. Den benyttes av turgåere, folk med rullestol, barnevogn etc. På denne stien kjøres det skiløyper tidlig i sesongen, og dette er godt mottatt og mye brukt. Haglebu har med denne stien rundt Haglebuvannet et flott tilbud for de som ikke ønsker, eller har mulighet, til å ta turer inn i fjellet. Haglebu Fjellstue er i gang med en tilrettelegging av tilbud til handikappede. De har kontakt med aktører som Håptimisten og får på denne måten deres hjelp og erfaringer med tilrettelegging av ulike tilbud. Det er mange hytteturister på Haglebu, dagsturister og andre som vil kunne benytte denne stien. Det søkes om kr. 250.000,-. Tiltaket er viktig for området, da det er tilrettelagt for på en slik måte al alle kan benytte det. Funksjonshemmede kommer tett på naturen, og det er godt tilrettelagt. Videre så kan det kjøres skiløyper tidlig i sesongen. Søknaden innvilges med kr. 120.000,- i 2016 og kr. 120.000,- i 2017,-.. Stiftelsen kunstnerhjemmene i Sigdal Stiftelsen kunstnerhjemmene i Sigdal eier Chr. Skredsvigs hjem Haga og Th. Kittelsens hjem Lauvlia. Stiftelsen eier og forvalter til enhver tid eksisterende eiendom, bygninger, gjenstander, kunstverk, arkvisamlinger, samt øvrige verdier av museal kulturhistorik verdi. Forvaltnignsansvaret er delegert til et driftsselskap som vil utføre disse oppgavene etter inngått avtale mellom eierstiftelse og driftsselskap Stiftelsen Buskerudmuseet. Lauvlia er det mest personlige minnesmerke etter Th. Kittelsen. Dekoreringer og inventar er godt bevart.
Stiftelsen ønsker å bygge et besøkssenter med galleri for Lauvlia, slik at publikum kan få en bedre opplevelse av kunstneren Th. Kittelsen og Lauvlia. Det er inngått en intensjonsavtale med Snøhetta AS om arkitekttjenester. Snøhetta AS synes dette prosjektet er spennende, og de ser den nasjonale betydningen av Th. Kittelsen. Videre så ser de hva kunstneren har betydd, og betyr, for Sigdal. Bygget har til hensikt å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet, men allikevel være et bygg som er tilpasset Lauvlia. Det er behov for et nytt bygg i Lauvlia, med galleri, kafe, sanitæranlegg etc. Lauvlia er en trebygning med sprinkelanlegg og alarm. Lauvlia låner originale kunstverk til sine utstillinger, men opplever at flere ikke ønsker å låne de ut på grunn av brann og innbrudds risiko. Stiftelsen har fått innvilget kr. 290.000 i 2015 og kr. 290.000 i 2016 til å opparbeide ny parkeringsplass, avkjøring og tilrettelegging av nytt Besøkssenter. Dette arbeidet er påbegynt. Søker vil arbeide med å skaffe finansiering gjennom statlige midler og andre aktuelle givere. Søker har vært i kontakt med Sparebankstiftelsen og Bergensstiftelsen, og de er positive til prosjektet. For å søke midler hos nevnte aktører må de vise til skisser/tegninger av bygget. Det er budsjetter med kr. 800.000,- til Snøhetta og prosjektledelse. Det søkes om kr. 400.000,- til forprosjekt arkitekttjenester for nytt besøkssenter. Vurdering Th. Kittelsens hjem er en unik turistattraksjon, og et kunstnerhjem som må tas vare på. Det er spennende at Snøhetta AS har vist interesse for dette nybygget. Søknaden innvilges med kr. 400.000,-. Evje Gård v/anders Næss Evju Gård arbeider med formidling av kunnskap om økologisk jordbrukskultur, www.evjegaard.no Gården drives av Anders Næss og Nicola Samand. Næss er daglig leder for Økologisk Spesialkorn og prosjektsekretær for Buskerud Økologiske Foregangsfylke «Levende Matjord». Økologisk Spesialkorn ble tildelt bygdeutviklingsprisen for Buskerud i 2015. De har gjennom 17 år arrangert mange kurs og seminarer. Aktivitetene på Evje Gård trekker til mange miljøer og mennesker til Sigdal, og de ønsker å være en god ambassadør for bygda og et fyrtårn for fremtidsrettet og bærekraftig jordbrukspraksis. Det søkes om midler til tre prosjekter: 1. Praktisk utprøving av jordforbedringsmetoder. Det er viktig å finne metoder som gjør at vi kan øke produksjonen.. Moldinnholdet er viktig i så måte. Tysk forskning viser at man kan oppnå en avlings økning på 10 kg. korn per. dekar og år for hver 0,1% moldinnholdet øker når moldinnholdet er under 3,4%. Prosjektet skal ta for seg utprøving av økning av moldinnholdet i jorda. Dette gjøres ved at man bruker jord-dekkvekster, grønngjødslingsvekster. En tung knivrull knekker disse vekstene, og de ligger flate på jorda. Det er viktig for ugress at jorda alltid er dekket. Det sås så direkte i grøntmassen. Flg. grunnprinsipper ligger til grunn for metoden: Minst mulig mekanisk jordarbeiding
Alltid dekkvekst som hovdekke for å skygge for frøugress og armere jordoverflaten Størst mulig biologisk diversitet i dekkvekst, fangvekst og grønngjødsling. Levende rotsystemer så mye og så lenge som mulig Påvirkning av dyr eller stimulering av dyretråkk Til dette arbeidet er det behov for å investere i en stengelbrekker/knivrull. Dette har Ole Gulsvik gjort. Det må også investeres i en direkte såmaskin, No till direktesåmaskin, som evner å bli brukt til store organiske materiale; Kostnaden for en slik maskin er kr. 500.000. Investering No till direktesåmaskin (50% samarbeid med nabo Ole Gulsvik) kr. 250.000,- Økte kostander til såkorn i en femårsperiode kr. 60.000,- og egeninnsats i en fem årsperiode kr. 75.000,-. Søknadsbehov 50% av samlet kostand kr. 385.000,- utgjør kr. 192.500,-. Prosjektet er interessant, og det er viktig at vi øker matproduksjonen i Norge. Prosjektet må vurderes opp mot fondets retningslinjer. Finansieringsplanen viser egeninnsats og støtte fra Utviklingsfondet. Søker anbefales å søke andre finansierings- og tilskuddsordninger. Søknaden legges fram uten anbefaling til vedtak. 2. Etablering av andelslandbruk/abonnementsordning for økologiske grønnsaker i marginalområder for grønnsaksdyrking (I tråd med målsetting om økt nasjonal matproduksjon). Søker ønsker å starte opp med andelsbruk/abonnementsordning for økologiske grønnsaker. De har startet med forberedlser av jord og dyrking, i liten skala, for å kartlegge hvilke vekster som er tilpasset vårt klima. Søker har kontakt med et Hollandsk ektepar som kommer til gården for å hjelpe søker med å komme i gang med prosjektet og starte produksjon og salg av økologiske grønnsaker i Sigdal og omegn sommeren 2017. Prosjektet skal bli selvdrevet i år 2 og sysselsette 2 personer. Søknadsbehov er 50% av samlet kostnad kr. 210.000,- utgjør kr. 105.000. Denne type bruk drift og bruk av jord, er nytt i vårt distrikt. I fondets retningslinjer står det blant annet at man skal bidra til bærekraftig bygdeutvikling og arbeidsplasser. Prosjektet må anses og være et bedriftsrettet tiltak, og det kan da gis inntil 30% av kostandene. Finansieringsplanen viser egeninnsats og støtte fra Utviklingsfondet. Søker anbefales å søke andre finansierings- og tilskuddsordninger. Søknaden legges fram uten anbefaling til vedtak.
3. Etablering av praktikant ordning, spesielt rettet mot Agro-Økologo studenter (evt. nyutdannet) i samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet. Evje Gård er en et forgangsbruk innen økologisk jordbruk. Dette ser man ved at flere praktikanter, Agroøkologistudenter, ønsker å komme til gården for å få praksis innen faget. Dette gjelder både studenter som er under utdannelse eller akkurat er ferdig med sin utdannelse. Evje Gård ønsker å tilby fast praksisprogram som er koblet opp mot gårdens aktiviteter til enhver tid. Agroøkologistudenten Christina Gil Ruiz har skrevet sin masteroppgave om, og har gjennom praksis på Evje Gård, ledet arbeidet med praktikanter fra mange nasjonaliteter. Den praktiske kunnskapen som overføres til studentene kan kategoriseres slik: Dyrkingsplanlegging, vekstsifteplanlegging Kompostering, jordforbedring og stimulering av jordlevende organismer. Overvåking av jordstruktur og biologisk aktivitet. Såing og planteoppal, høsting, tørking og lagring av frø. Ulike former for tilrettelegging av såbed for ettårige og flerårige vekster. Stell av matplanter. Kunnskap om ugress og skadedyr, samt behandling med økologisk godkjente metoder og preparater. Resirkulering av næringsstoffer. Høsting, tilberedelse og konververing. Samarbeid med andre og lederskap. Ruiz skal utvikle et permanent tilbud for studenter som søker denne type praksis. Ruiz har stort internasjonalt nettverk, og har startet arbeidet med nettverksarbeid og knytter dette mot utdanningsinstitusjoner. Finansieringsplanen viser egeninnsats og støtte fra Utviklingsfondet. Søker anbefales å søke andre finansierings- og tilskuddsordninger. Søknadsbehov 50% av samlet kostnad kr. 380.000,- utgjør kr. 190.000,-. Prosjektet vil føre til at Evje Gård er i vekst og utvikling. Det er viktig med tilbud til praktikanter og studenter innen dette faget. Det er viktig å skape arbeidsplasser for unge, og dette prosjektet gjør det. Søknaden legges fram uten anbefaling til vedtak.
Sigdal og Eggedal Turistservice AS Sigdal og Eggedal Turistservice AS (SET) deltok i våren 2015 og våren 2016 på Hyttemessa, og fikk innvilget kr. 250.000,- i 2015 og kr. 200.000,- i 2016 fra Utviklingsfondet. SET bidro til at alle fra Sigdal som deltok på Hyttemessa og den felles stand, fikk markedsført seg på en fin måte. Hyttemessa 2016 hadde 12.000 besøkende, og det var stor pågang og interesse for stand. Arrangøren bemerket at denne standen utmerket seg, og var den flotteste standen på hyttemessa noen gang. SET ønsket i 2016 at Trillemarka skal synliggjøres bedre på Hyttemessa og annen markedsføring/profilering som SET jobber med. Dette skal de videreføre også i 2017. Trillemarka er et unikt område som man ønsker å gjøre bedre kjent. Trillemark ligger sentralt på Østlandet og nærhet til Oslo. Trillemarka gir Sigdal et fortrinn som hyttekommune med sine flotte natur og turopplevelser. På hyttemessa 2015 var det 39 bedrifter som deltok og 2016 43. Det har vist seg at profilering på hyttemessa hadde en positiv effekt, og at flere av aktørene i etterkant har blitt kontaktet av potensielle kunder som fikk kjennskap til Sigdal på hyttemessa. SET har holdt av stand på hyttemessa 2017. Det ble til hyttemessa 2015 lagd en stand med tanke på gjenbruk, og dette brukte man i 2016 og skal benyttes i 2017. Alle som deltok i 2015 og 2016 var svært positive, og var klare for neste års hyttemesse. Det er ønske om å delta tre år på rad, slik at området markerer seg og at potensielle kunder «tenker» Sigdal når de planlegger hytte. Sigdal og Eggedal Turistservice, Eggedal Turlag og Eggedal Utmarkslag representerer i sum en lang rekke næringsforetak som primært retter sin virksomhet inn mot aktivitet i fjellet og hyttemarkedet. Styring av felles innsats knyttet til næringsutvikling, profilering og markedsføring vurderes som helt sentralt for i fremtiden å kunne sikre varige arbeidsplasser, bosetting og utvikling av kommunene rundt Trillemarka. Trillemarka er et unikt område i vår region, og det er et område vi i større grad enn i dag kan benytte som rekreasjonsområde. Dette området har potensiale og må bekjentgjøres for turister og potensielle hytteeiere i regionen. Deltagelse på en nasjonal Hyttemesse er et bedriftsrettet markedsføringstiltak, som sikrer profilering av en hel region, Trillemarka som del av denne regionen og virksomhetene som deltar i utviklingen i denne regionen. Søknaden synes å møte krav til beskrivelse av innhold, økonomi og eierskap til prosjektet hos initiativtakerne. Administrasjonen noterer seg at omfanget og ambisjonene med messen øker, og at det står godt til den økte aktiviteten i området, og det vurderes å være riktig å satse videre på markedsarbeid knytte til regionen som destinasjon, besøksmål og hyttekommuner. Det er tydelig at aktørene ser seg tjent med denne aktiviteten og bidragene fra disse for deltagelse er økt fra 2015 til 2016, noe vi tror er viktig for på sikt å etablere en varig finansieringsmodell for årlig deltagelse, og at dette gir god kost/nytte for de som deltar.
SET har fått tilbakemeldinger på at de aller fleste som har deltatt tidligere, blir med også i 2017. Videre så ønsker de å få med kulturinstitusjoner og få tydeligere fram alle aktivitetene som tilbys. Det er budsjettert med kr. 1.095.000,- og det søkes om kr. 200.000,-. Søknaden innvilges med kr. 200.000,-. Solumsmoen Gård v/torgeir Karlsen Solumsmoen Gård ønsker å starte et Gardsbryggeri med egen fremstilling av råvarene malt og humle. Det er økende interesse i Norge for lokalbrygget øl, og man ser en oppblomstring av lokale bryggerier, ofte kalt microbryggerier. Lokalt preg på øl og bryggeprodukter ser ut til å være viktig for folk. Solumsmoen Gård mener derfor, som en del av konseptet om kortreist mat, at det vil være naturlig å kunne fremstille råvarer for et bryggeri på samme sted som ølet blir brygget. Konseptet og forretningsideen blir da naturlig nok å drive bryggeri med tilvirkning av øl fra råvarer produsert på egen gård. For å kunne realisere forretningsideen trengs utredning på tre hovedområder: maltproduksjon, humleproduksjon og markedsanalyse. Solumsmoen Gård ønsker å benytte seg av tjenester fra NLR (Norsk landbruksrådgivning) for å få gjennomført disse tiltak. Totalt sum det søkes om er kr. 131 000,- (se kostnadsoversikt i søknaden). Administrasjonen i Sigdal, som er saksbehandler for Utviklingsfondet, er kjent med at Solumsmoen Gård nylig fikk innvilget kr. 50.000 fra Næringsfondet i Sigdal. Prosjektplanen er noe mangelfull, og det foreligger ikke finansieringsplan. Etablering av nye bedrifter er svært positivt, og Utviklingsfondet er positive til tiltaket. Rådmannens anbefaling: Søknaden avslås. Nordre Kjomme Søker er Haldis Marie Kjomme Lid og Johannes Kreitinger, gården Nordre Kjomme. De ønsker å bosette seg på gården og skape en oppelvelsesgård med overnattingsmuligheter. Haldis Marie Kjomme Lid er utdannet økonom og har flere års erfaring fra bankvirksomhet. Hun har bodd i flere land, og behersker flere språk. Hun er oppvokst i Rollag. Johannes Kreitinger kommer fra Tyskland og er utdannet kokk, og har erfaring flere hoteller i Østerrike. Interesse for økologisk mat og matproduksjon.
De ønsker å tilby flg.: Overnatting i en avslappende og idyllisk atmosfære, og vil ta i bruk 2 stabbur og 2 gamle hus. Byggene må restaureres. Totalt 18 sengeplasser. Målgruppa er turister, små firmaer, skoleklasser, foreninger, «Inn på tunet» etc. Matservering med høy kvalitet til gjester og besøkende. Økologisk produksjon av kjøtt, ull, egg, grønnsaker, krydder og frukt og videreforedling av melk og kjøtt til ost, skinker, oljer etc. Målgruppa er restauranter/hoteller, besøkende på gjestegården, butikker og lokale distribusjonskanaler som Matopplevelser i Numedal. Det er stor interesse for lokalmat, og de har kontakt med andre produsenter og distributører i Numedal. Det er flere produsenter i Numedal, og det vil kunne bli en konkurranse på dette markedet. Fortrinnet til søker er at Johannes Kreitinger har solid bakgrunn i kokkefaget. Søker tilbyr overnatting og matservering, og det er få innen denne bransjen. De mener derfor at det totale konseptet er interessant, og at det er plass til de i markedet. Videre så ønsker de å være en opplevelsesgård. De ønsker at turister og besøkende skal benytte Trillemarka, og vil legge opp til/arrangere/markedsføre turer i Trillemarka. Søker er berørt av verning av Trillemarka. Det søkes om kr. 500.000,-. Søknaden er utfyllende, og det foreligger prosjektplan, budsjett og finansieringsplan. Det er tenkt overnatting og matservering. Det opplyses at det skal være en aktivitetsgård, og hvem som er målgruppa. Det er noe mangelfullt når det gjelder aktiviteter. Søknaden legges fram uten anbefaling til vedtak.