Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Like dokumenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6 «Arbeidsrettet rehabilitering» og Raskere tilbake prosjekt (RTJ og RTR)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F1.3 og F1.5 Hjerneslag og traumatiske hjerneskader

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Datainnsamling. Pasienterfarings-undersøkelse K Har du tillit til behandlernes faglige dyktighet?

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Fremstilling av resultatene

Fagpersoner som kan involveres:

1. Bakgrunn for evalueringen Side Metode for evalueringen Side Klienter Side Familie/pårørende Side 8

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Raskere Tilbake. Gjør deg fri fra andres misbruk LIVSMESTRINGSKURS. Avdeling for Rus og avhengighest behandling

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Fjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.

KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Lokale brukerundersøkelse høsten fylkessammenligning

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid?

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

Omsorgstretthet egenomsorg

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF

FRA SYKMELDT TIL LANGTIDSFRISK

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Transkript:

RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93 59 95 Median oppholdsdøgn 2 2 2 2 2 2 Fordeling kjønn og alder 2009 200 20 202 203 204 tendens Prosent kvinner 8 62 80 78 67 76 Gj.snitt alder 49 45,2 50,6 47,7 50 46,4 Helsestatus ved Referanse verdier 202 203 204 NORGE VERDEN Generell helse 4,4 4,4 4,5 - - "Ganske god" "Dårlig" "Dårlig" - - Fysisk helse 2 44,6 4,2 42,3 8,2 76,2 Psykisk helse 2 57,2 54,5 55 73, 68,7 Sosiale relasjoner 2 64,3 59,2 60,5 6,9 64,4 Miljø faktorer 2 70,2 64,5 65,5 6,2 59,4 Angst 3 44,2 % 60,2 % 55,6 % 5 % - 6,8 9,0 8,3 Depresjon 3 26,2 % 45,8 % 43,3 % 0 % - 5,5 7,3 7,0 Gj.score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket, 2.Meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig 2 Gj.score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: Psychometric properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research, 3, 299 30 3 Andel med symptomer på henholdsvis angst og depresjon (> 8 score (0-2 skala) på HAD skjema (Hospital Anxiety Depression Scale) og gjennomsnittsverdi Referanseverdier hentet fra: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT2 995-97)

Arbeidsstatus ved I lønnet arbeid Hvorav sykemeldt I AAP tiltak % andel mean % størrelse % andel mean % størrelse % andel mean % størrelse Med permanent uføretrygd mean % % andel størrelse 204 74 88 76 67 22 70 8 50 203 74 82 44 88 3 88 5 49 202 70 95 63 85 32 89 2 50 20 6 79 6 60 29 86 7 50 Størrelsesratio for mulig jobbretur 202 203 204 Tendens % ratio arb.timer/uke % ratio arb.timer/uke % ratio arb.timer/uke 64,6 24,2 63, 23,7 67,2 25,2 I stillings-% ratio og (estimert) arbeidstimer/uke, angitt mulig gjennomsnittlig størrelse på retur potensiale (eks: 00 % stilling, 50 % sykemeldt = mulig jobbretur på motsvarende 50 %. 60 % stilling, 30 % syk.m, 40% AAP = 58 %) Se faktaboks sist i rapporten Retur til arbeid tanker v/ Gj.snitt score på spørsmålet Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/ bli i din nåværende jobb? -5 skala «svært dårlig» til «svært god» 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» 3 Gj.snitt score på spørsmålet I hvor stor grad hindrer dine fysiske plager deg i jobben? 0-0 skala «i liten grad» til «i stor grad» 4 Gj.snitt score på påstanden Jeg er bekymret over min arbeidssituasjon! -7 skala «ikke i det hele tatt» til «svært mye» Demografi-kommentar for 204 Foruten reduksjon i antall med i hvert fall delvis AAP, eller delvis permanent uføretrygd, så var pasientene i 204 rimelig like tidligere år. I forhold til befolkningen generelt er psykisk - og spesielt fysisk helse - langt lavere på våre pasienter, samtidig som man kan konstatere at sosiale relasjoner og miljøfaktorer er på nivå eller ligger høyere enn i normal befolkningen. Mulig jobbretur ratio er høyest registrert årsnivå motsvarende 67,2 stillings-prosent, eller over 25 timer i uken per pasient (eller 3880 timer i uken, eller 82400 timer per år totalt for de som deltok i programmet i 204) Også i 204 angir deltakerne en ganske stor tro på å kunne komme tilbake til arbeidslivet, samtidig som de angir lav arbeidsevne, stor grad av hinder grunnet fysiske plager og ganske stor grad av bekymring over sin arbeidssituasjon. Som fregår så angir deltakere via Raskere Tilbake prosjektet en større grad av fysisk hinder enn ytelsesgruppe R gjør, samtidig så oppviser RT-deltakere større grad av både arbeidsevne og returtro og er noe mindre bekymret for sin arbeidssituasjon

RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE >4 i gj.snitt N=89-92 Forandring fra til avreise avreise % Generell helse 4,5 4, 0,5 9 % bedring 0,4 liten JA Jobbretur tro 2 3,5 3,4 0, 5 % reduksjon 0, liten NEI HAD Angst 3 8,5 6,9,6 9 % bedring 0,4 liten JA HAD Depresjon 3 7,0 5,3,7 24 % bedring 0,4 liten JA HAD score totalt 3 5,3,7 3,6 24 % bedring 0,5 moderat JA Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket, 2.Meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/bli i din nåværende jobb?.svært dårlig, 2.Dårlig, 3.Verken god eller dårlig, 4.God, 5.Svært god 3 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-2, Depresjon 0-2, Totalscore 0-42) N=69-9 >5 % bedring på alle faktorer Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: 42% 52 (av 9 = 57%) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig 22 av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = 42% >50 % Ankomst til avreise resultat - kommentar for 204 Godt fornøyde pasienter som opplevde markant helsebedring i løpet av oppholdet spesielt i forhold til angst og depresjon. Også langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere. Dog endret seg ikke tiltro på retur tilbake til samme jobb, i løpet av oppholdet. Heldigvis er det mange muligheter for retur til andre arbeidsoppgaver/annet jobb. Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd

RESULTATER TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt 3 måneder etter avreise fra mai 202 til oktober 204 Compliance: 8 av 20 = 40 % >75 % fornøyde N=79 Forandring fra til 3mnd etter hjemkomst Jobbretur ratio Alle, N=69 Jobbretur ratio for de med mye fysiske plager Minst 7 av 0 på 3mnd % 67, 54,6 2,5 9 % bedring 0,3 liten JA 80,3 65,2 5, 9 % bedring 0,4 liten JA VRS-skala, N=40 Potensiell retur-til-jobb mulighet angitt i stillings-% Minking med /3 fra ratio Jobbreturtro og forhold til jobbretur Det er signifikant omvendt korrelasjon mellom grad av jobbreturtro og størrelse på jobbreturratio v/3mnd Jo større tro på retur desto mindre fravær fra jobb v/3mnd! (moderat korrelasjonsstørrelse i forhold til jobbreturtro v/ (0,42) og stor v/avreise (0,57)) >60 % fortsetter i/ kommer tilbake til arbeid innen 3mnd N=8

8 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=78) 72 % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=78) Forandring fra til 3mnd etter opphold LIVSKVALITET 3mnd % Fysisk helse 43,0 52,9 9,9 23 % bedring 0,6 middels JA Psykisk helse 53,9 59,6 5,7 % bedring 0,3 liten JA Sosiale relasjoner 63,6 65,8,8 3 % bedring - NEI Miljø faktorer 66,3 67,8,9 2 % bedring - NEI N=65-67 Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Bedre status 3mnd etter avreise enn v/ Forandring fra til 3mnd etter opphold Frekvens fysisk aktivitet (Likert skala) 3mnd % Trening,8 2,5 0,7 36 % økning 0,7 middels JA Hverdagstrim 2 2,5 2,7 0,2 8 % økning 0,2 liten NEI N=73-76 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?:. Sjeldnere enn hver uke, 2.En gang per uke, 3. 2-3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 30 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking):.sjeldnere enn hver uke, 2.En gang per uke, 3. 2-3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke Forandring fra til 3mnd etter opphold >3 i gj.snitt (= minst 2-3ggr/uke) 3mnd % Generell helse 4,5 4,0 0,5 2 % bedring 0,6 middels JA HAD Angst 3 9,0 7,4,6 7 % bedring 0,4 liten JA HAD Depresjon 3 7,2 6,, 5 % bedring 0,3 liten JA HAD score totalt 3 6,2 3,4 2,8 7 % bedring 0,4 liten JA N=7-79 Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket, 2.Meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig 3 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-2, Depresjon 0-2, Totalscore 0-42) >0 % bedring

Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ til opplevd god helse 3mnd etter avreise: 30 % 23 (av 5 = 45 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig syv av disse opplevde at helsen 3mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 30 % >25 % Resultat 3 måneder etter avreise - kommentar Også 3 måneder etter avreise er pasientene godt fornøyde med sitt Skogli opphold. Over halvdelen var i arbeid 3mnd etter oppholdet 40 % gikk direkte fra opphold tilbake i arbeid. 20 % reduksjon i ubenyttet retur-til-arbeid mulighet er bra (men mindre enn målsettingen). Ekstra anmerkingsverdt er at også de med mest fysiske plager (minst 7 av 0 på VRS skala) hadde samme prosentuelle bedring. Deltakerne er tross alt i gjennomsnitt over 7 timer i uken reelt mer i arbeid 3 måneder etter Skoglioppholdet enn før per person! Det er også hyggelig å konstatere en signifikant økning i trimnivå og signifikant bedring i opplevd fysisk og psykisk livskvalitet, generell helse og grad av angst og depresjon. Dog er ikke trim/aktivitets nivå oppe på målsettingen om minst 2-3 ganger/uke. Uansett er teamets resultatmålsetting stort sett innfridd.

RESULTATER 2 MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt 2 måneder etter avreise i perioden 202 og 203 Compliance: 53 av 4 = 38 % Forandring fra til 2mnd etter hjemkomst Jobbretur ratio Alle, N=44 Jobbretur ratio for de med mye fysiske plager Minst 7 av 0 på 2mnd % 63,9 4,2 22,7 36 % bedring 0,5 middels JA 79,9 40,7 39,2 49 % bedring 0,9 stor JA VRS-skala, N=27 Potensiell retur-til-jobb mulighet angitt i stillings-% En halvering fra ratio Jobbreturtro og forhold til jobbretur Det er signifikant omvendt korrelasjon mellom grad av jobbreturtro og størrelse på jobbreturratio v/2mnd Jo større tro på retur desto mindre fravær fra jobb v/2mnd! (stor korrelasjonsstørrelse i forhold til jobbreturtro ved både (0,62) og avreise (0,59)) >75 % i arbeid N=32 Forandring fra til 2mnd etter opphold LIVSKVALITET 2mnd % Fysisk helse 44,8 55,4 0,6 23 % bedring 0,6 middels JA Psykisk helse 57,5 62,7 5,2 9 % bedring 0,3 liten JA Sosiale relasjoner 63,9 64,6 0,7 % bedring - NEI Miljø faktorer 69,4 70,8,4 2 % bedring - NEI N=46-47 Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Bedre status 2mnd etter avreise enn v/

Forandring fra til 2mnd etter opphold Frekvens fysisk aktivitet (Likert skala) 2mnd % Trening 2, 2,4 0,3 6 % økning 0,4 liten JA Hverdagstrim 2 2,6 2,7 0, 5 % økning 0, liten NEI N=47-48 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?:. Sjeldnere enn hver uke, 2.En gang per uke, 3. 2-3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 30 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking):.sjeldnere enn hver uke, 2.En gang per uke, 3. 2-3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke >3 i gj.snitt (= minst 2-3ggr/uke) Forandring fra til 2mnd etter avreise 2mnd % Generell helse 4,3 4, 0,2 5 % bedring 0,3 liten JA HAD Angst 3 8,4 6,5,9 23 % bedring 0,4 liten JA HAD Depresjon 3 7,2 6,0,2 7 % bedring 0,3 liten JA HAD score totalt 3 5,7 2,3 3,4 22 % bedring 0,4 liten JA Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket, 2.Meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig 3 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-2, Depresjon 0-2, Totalscore 0-42) N=48-5 Bedret status 2mnd etter avreise enn v/ank. Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ til opplevd god helse 2mnd etter avreise: 2 % 7 (av 9 = 89 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig 2 av disse opplevde at helsen 2mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 2 % >25 % Resultat 2 måneder etter avreise - kommentar 94 % er i arbeid 2mnd etter oppholdet! 36 % reduksjon i ubenyttet retur-til-arbeid mulighet er anmerkingsverdt og at de i utgangspunktet med mest fysiske plager (minst 7 av 0 på VRS skala) hadde enda større fremgang i et et-års perspektiv og tangerer målsettingen om halvering, er meget hyggelig. Deltakerne er tross alt i gjennomsnitt over 8 timer i uken reelt mer i arbeid 2 måneder etter Skoglioppholdet enn før per person, og 5 timer mer i uken for de med store plager! Det er også hyggelig å konstatere en signifikant økning i trimnivå og signifikant bedring i opplevd fysisk og psykisk livskvalitet, generell helse og grad av angst og depresjon. Dog er ikke trim/aktivitets nivå oppe på målsettingen om minst 2-3 ganger/uke. Uansett er teamets resultatmålsetting stort sett innfridd.

Hvordan beregne retur-til-arbeid ratio? Med stillingsprosenter blandet med sykemeldingsprosenter, arbeidsavklaringsprosenter og kanskje også delvis permanent uføretrygd, så er det ikke helt enkelt å se hvordan en i noe av dette gir utslag i reel retur til faktisk arbeid. Grunntanken er å se på hvor mye stillings% som ikke blir brukt til å være på jobb og forhåpentlig få den ratioen til å krympe. Siden målsettingen er retur så er ikke 00 % stilling normen, men stillings%+aap%. Selvfølgelig er da tid brukt til uføretrygd og/eller «frivillig ulønnet arbeidsfravær» (studier, hjemmearbeid etc.) holdt utenfor beregningen. De som har endringer på disse faktorer må ekskluderes fra beregningen. Formelen er: stillings% - (stillings%-(sykemeldings% x stillings%/00)) + AAP%