CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk
Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema
Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel og produksjon av sement ~6 yr -1 Biomasse Hav Jord Myr: like mye C som 1/3 Hele i atmosfæren myr 2/3 All biomasse i mineraljord på land
Hovedkilder til CO 2 -tap til atmosfæren 100 % 80 % 67 % Bygge opp C- lager 60 % Redusere utslipp 40 % 20 % 0 % 33 % Redusere tap Forbrenning av fossilt materiale og produksjon av sement Tap fra jord og vegetasjon Hvordan kan vi begrense CO 2 -økningen i atmosfæren?
Myr torvjord organisk jord Dødt plantemateriale Nedbrytingen er hindret av: anaerobe betingelser lav temperatur
C-innhold i torv Volumvekt: 0,15 kg/l 50 % C 1 m 3 torv 150 kg t.s 75 kg C 275 kg CO 2 10 m 3 torv ~ årlig utslipp fra en personbil 1 dekar myr med 1 m tykt torvlag: Inneholder 75 tonn C Binder 275 tonn CO 2 > 10 ganger så mye som i mineraljord
Myr på verdensbasis utgjør 2-3 % av landarealet Inneholder ca 1/3 av all karbon lagret i jord Myr > 10 % av landarealet
Gassbalanse i naturlig myr Respirasjon Netto CO 2 - binding: 60-100 kg/dekar/år 15 300 kg CO 2 - ekvivalenter Metan 2-40 kg/dekar/år Fotosyntese
Myr i Norge 24 000 km2 (7 % av landarealet) Netto CO 2 -binding pr år: 1,5 2,5 millioner tonn Total karbonlager (1 m dybde): 2 milliarder tonn C 7 milliarder tonn CO 2 4-6 % 175 ganger Menneskeskapt CO 2 - utslipp: 40 millioner tonn
Biomasse eller fossilt materiale? Biomasse: 1-100 år Brytes ned og frigis til atmosfæren ved naturlige prosesser Fossilt materiale: >1 mill. år Konservert i naturlig tilstand Forbrennes som følge av menneskelig aktivitet Torv: 100-10 000 år Konservert ved naturlig hydrologi Semifossilt materiale
Forandring av C-balanse i myr Faktorer: Dyrking Drenering for: skogbruk utbygging Torvuttak Konsekvenser: Gjennomlufting Redusert CH 4 -utslipp Setning Torvsvinn/tap av organisk C Sammensynking: 2-4 cm/år
CO 2 -tapet fra dyrket myr Uavhengige målinger: Beregninger ut fra årlig myrsynking (2 cm) Beregninger ut fra økning i mineralinnhold Direkte måling av CO 2 fluks >2 tonn CO 2 per dekar og år: <=> Utslippet fra en personbil Totalt ca 2 millioner tonn per år årlig tilvekst i naturlig myr Ca 5 % av totale menneskeskapte CO 2 -utslipp i Norge
Uttak av torv 200-300 000 m 3 /år 40-60 000 tonn torv 20-30 000 tonn C 70-110 000 tonn CO 2 Nedbrytes i løpet av få år Balanse mellom nedbryting og uttak CO 2 -utslipp årlig uttak 5 % av binding i naturlig myr
Hvordan kan vi redusere tapet fra torvuttak?
Bruksområder for torv Bruk av torv begrenses til kvalitetsprodukter: Vekstmedium hvor en ønsker kontroll av næringsinnhold Råstoff til teknisk bruk Unngå bruk av torv til: Energi Anleggsjord og hagejord - kan erstattes av kompost
Valg av torvuttak Gjennomsnittlig tilvekst: 0,5-1 mm/år Stor variasjon Størst tilvekst i ung myr Uttak av torv fra myr med liten tilvekst Høstetidspunkt Tid I Sverige: Uttak av torv begrenses til myrer som allerede er drenert og hvor torvlaget vil oksidere i alle tilfelle
Etterbruk av torvtak Dyrking? Lite behov for mer jordbruksareal i Norge Fortsatt drenering ingen karbonbinding Skog Karbonbinding i biomasse Uttak av bioenergi Restaurering av myr Tilbake til opprinnelig tilstand
Restaurering av myr Gjenskape biodiversitet Bygge opp karbonlager Øke gjenveksten av torv Tid
Eksempel fra Canada
5) Re-etablering av et typisk myr-økosystem: - biodiversitet - produktivitet - karbonbinding 1) Sårbar overflate, rask etablering av myrplantesamfunn 2) Restaureringstiltak - preparering av overflata - innsamling av planter - spredning av planter - spredning av halm -gjødsling - blokkering av grøfter 4) Høy grunnvannstand, vekst av moser og karplanter 3) Endret mikroklima, høyere fuktighet og lavere temperatur
Preparering av overflata Samle mest mulig vann Jevn fordeling av vann Unngå flom Fjern løs torv og skorpe
Innsamling av planter Riktig planteslag Sphagnum Pionerarter Innsamlingsareal : restaureingsareal = 1:10 Dybde 10 cm Topplag på nye torvtak Fragmenter > 0,5 cm
Spredning av planter Vanlig gjødselspreder Jevnt lag, 1-5 cm
Spredning av halm Beskytte planter Utjevne temperatur Minst 300 kg/dekar
Gjødsling 2 kg fosfor per dekar Tungtløselig Råfosfat Kjøttbeinmel
Blokkering av grøfter Godt omdannet torv fra dypere lag, pakket
Resultat 2001 2002 2003
Samarbeid om forskningsprosjekt? Lokaliteter? Organisering og samarbeidspartnere? Finansiering?
Oppsummering og konklusjon Myr har en viktig funksjon som lager av karbon Torv må betraktes som fossilt/ semifossilt materiale Dyrking, drenering og uttak av torv fører til tap av CO 2 Vi bør unngå: nydyrking av myr bruk av torv som brensel eller i jordblanding Torv bør brukes i moderate mengder som et kvalitetsprodukt Unngå torvuttak fra myr i god vekst Restaurering av myr
Framtidig karbonlager og biotoper for dyr og planter