Virke Kultur Innsikt Utsyn 2013 1
2 3 Virke Kultur Virke Kultur er et bransjeområde i Hovedorganisasjonen Virke som organiserer et stort antall museer, frivillig musikkliv samt virksomheter innenfor scenedrift, kinodrift og kulturarv. Virke er en politisk aktør med og for medlemmene. Virke skaper relevante og interessante møtesteder for kulturvirksomheter og gir råd og bistand til rollen som arbeidsgiver. Virke Kultur har over 100 medlemmer innenfor bl.a. museer, kino og filmproduksjon, musikkorganisasjoner og scener, gallerier og gardsturisme. Vi kjenner bransjens særpreg og behov som sesongpreget aktivitet og arbeidsforhold, behov forskning og utvikling, ulike finansieringsmodeller og inntjeningskrav og frivillig arbeid. Synliggjøring i media og politikk Utvikle hensiktsmessige tariffavtaler og pensjonsordninger Skape arenaer for FoU Økonomiske rammevilkår for kulturvirksomheter Kulturvirksomheter som reiselivsaktører Kulturlunsjer og andre møteplasser Innovasjon organisering og posisjonering for framtiden Erfaringsutveksling og lederstøtte i nettverk
4 5
6 7 Fotoreferanser: (1) Per Gynt. Foto: Arne Rostad (2) Foto: Lofotr Vikingmuseum (3) Foto: Desimal (4) Volva med heksemel. Foto: Lofotr Vikingmuseum (5) Åmodt Operagard: Gammel norsk spæl. Foto: Dagrunn Reiakvam (11) Astrup Feranley Foto: Nic Lehous. Tjuvholmen KS (13) Lofotr Vikingfestival. Foto: Lofotr Vikingmuseum (23) Bilbao: Guggenheim Bilbao (26) Maihaugen sætra. Foto: Jørgen Skaug (27) Maihaugen 80-tallet. Foto: Jørgen Skaug (28) Nytt Nasjonalmuseum. Arkitekt Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh, MIR kommunikasjon AS og Statsbygg (15,24,30,32,34) ThinkStock Kulturvirksomhet er grunnlag for demokrati, for sosiale fellesskap og som grunnlag for økonomisk verdiskaping. (Kulturutredningen 2014) Hvordan man velger å definere kulturnæringer har konsekvenser for hvilken rolle kulturnæringene har for verdiskapningen. Her har vi valgt å bruke Menons/ Perduco kulturs definisjon (Menon 9/2011) i framstillingen av verdiskapning og sysselsetting. Andre steder er Statistisk sentralbyrås (SSB) definisjon benyttet, der idrettsvirksomheter er inkludert.
Kulturnæringene har økt verdiskapningen med 77 prosent fra 2001 til 2009. 8 9 Kulturnæringene sysselsetter ca. 4 prosent av alle sysselsatte. Verdiskapningen i næringsgruppen kultur, underholdning og annen tjenesteyting utgjør om lag 2,5 prosent av BNP for fastlands-norge i 2012. Verdiskaping 45 42,2 Kulturnæringene som verdiskaper Kartlegginger av kulturnæringene som grunnlag for økonomisk verdiskapning startet først på slutten av 90-tallet i Storbritannia. Den siste store kartleggingen her i landet ble lagt fram i 2011 av Menon Business Economics og Perduco kultur etter oppdrag fra Nærings og handelsdepartementet. Kulturnæringene har økt verdiskapningen med 77 prosent fra 2001 til 2009, og sysselsetter ca. 4 prosent. Verdiskapningen i næringsgruppen kultur, underholdning og annen tjenesteyting utgjør om lag 2,5 prosent av BNP for fastlands-norge i 2012. mill. kr 40 35 30 25 20 15 10 5 0 + 77% 23,9 2000 2009 Kilde: Menon, 2011
10 11 Antall sysselsatte 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 + 50% 74 421 49 721 2000 2009 Kilde: Menon, 2011 Veksten i sysselsettingen har har vært vært sterkest kunstnerisk innen kulturarv, virksomhet design i perioden og kunstnerisk sterkest innen virksomhet kulturarv, design i perioden og 2000-2009. 2000-2009.
12 13 Verdien av frivillig kulturarbeid: Verdien av frivillig arbeid inkludert ulønnet arbeid i ideelle og frivillige organisasjoner fordelt av på formål: frivillig kulturarbeid Verdiskaping inkludert berekna verdi for ulønt arbeid i ideelle og frivillige organisasjonar, etter aktivitet. 2009. Prosent 1,4 6,6 10,5 5,9 0,1 2,5 5,7 7,3 Kultur og fritid utgjør 39 prosent av verdiskapningen (SSB, Satelittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, 2012) 9 39 12,1 Religion Kultur og fritid Helse Miljøvern Politiske organisasjonar og interesseorganisasjonar Internasjonale organisasjonar Yrkes-, bransje-, og fagforeninger Utdanning og forskning Sosiale tenester Lokalmiljø og bustad Dugnads(hjelp)sentralar Kilde: SSB
14 15 Offentlige utgifter og privat forbruk til kultur: Offentlige utgifter og privat forbruk til kultur: Privat forbruk til kultur og fritid: Utgifter til kultur per innbygger, 2011 kr 2000 1800 1718 1790 1600 1400 1200 1000 800 600 400 244 200 0 Statlige Fylkeskommunale Kommunale Kilde: SSB Utgifter til kultur og fritid er den tredje største utgiften til husholdningene. Den siste forbruksundersøkelsen (2007-2009) viste at utgifter til kultur og fritid utgjør 12,5 prosent av husholdningenes utgifter. Til sammenligning utgjør utgifter til bolig, lys og brensel 31 prosent, transport 16 prosent og matvarer og alkoholfrie drikker 12 prosent (SSB, 2012)
opplevelser for turister på destinasjonene. For europeiske turister er 50 prosent av turismen kulturmotivert (OECD, 2009). Av utenlandske turister opplyser 77 16 17 prosent at de planlegger kulturopplevelser på sin Norgesferie (Innovasjon Norge, 2013). Kulturturisten bruker dessuten mer penger enn andre turister (Innovasjon Norge, 2013) Kulturnæringer er bidragsytere for verdiskapningen Kulturvirksomheter er et viktig bidrag til andre deler av samfunnslivet. Særlig er betydningen for reiseliv løftet fram som et sentralt utviklingsområde for samarbeid. Kultur er en hoveddriver for turisme i Europa. I Norge er det naturen som er vårt fremste reiselivsprodukt, men kulturvirksomheter bidrar til å skape hele opplevelser for turister på destinasjonene. For europeiske turister er 50 prosent av turismen kulturmotivert (OECD, 2009). Av utenlandske turister opplyser 77 prosent at de planlegger kulturopplevelser på sin Norgesferie (Innovasjon Norge, 2013). Kulturturisten bruker dessuten mer penger enn andre turister (Innovasjon Norge, 2013) Nordmenns planer om å forfølge personlige interesser på reise Fottur/vandring/naturoppleve Musikk/konsert/festival Mat/vinopplevele Kunst og kultur Velvære/spa Helse/trening/aktiv idrett Sportsarrangement Jakt/fiske Bil/båt/motor Språk Personlig selvutvikling Religion Annet Nei/vet ikke/ikke relevant 27 % 21 % 18 % 16 % 16 % 11 % 10 % 10 % 7 % 5 % 5 % 3 % 6 % 31 % Spørsmål: Planlegger du å ha fri/gjennomføre en reise en eller flere dager neste år for å forfølge personlige interesser innen noe av det følgende? (flere svar mulig) Kilde: Virke/Opinion 2013
18 Kulturen skaper positive ringvirkninger for miljøet 19 Kulturen skaper positive ringvirkninger for miljøet Kulturminner i nærmiljøet skaper positive ringvirkninger for andre virksomheter. Av alle kronene som blir brukt av de besøkende, blir bare en liten del brukt på selve kulturminnet. Figuren nedenfor viser en modell for hvordan slike ringvirkninger skapes: Eksempler på positiv på positiv omsetningseffekt omsetningseffekt av økt kunde-/turisttilstrømming av økt kunde-/turisttilstrømming Ringvirkninger Økonomisk effekt Kulturminner i nærmiljøet skaper positive ringvirkninger for andre virksomheter. Av alle kronene som «For hver krone det offentlige investerer i vedlikehold og rehabilitering av kulturhistorisk verdifulle miljøer, kommer ti kroner tilbake til samfunnet. Bare 6-10 prosent av dagsforbruket til dem som besøker et kulturminne, blir brukt av de besøkende, blir bare en liten del brukt på selve kulturminnet. er knyttet til selve kulturminnet eller tjenester i direkte forbindelse med dette. Resten av pengeforbruket, over 90 prosent, kommer lokalsamfunnet i nærheten av kulturminnet til gode.» St.meld. nr. 16, Leve med kulturminner. a) Direkte virkninger - Billett og butikk - Restaurantinntekter - Utleie av lokaler - Omvisning mm b) Indirekte virkninger Fra museet: - Museets kjøp av varer og tjenester For lokalmiljøet: - Overnatting (hotell, mm) - Mat (retaurant, cafe, bar, mm) - Handel (kjøp av varer og tjenester) - Transport - Besøk i andre museer/profilbygg c) Induserte virkninger Første stopp Oslo, deretter andre destinasjoner BNP Økt omsetning, økt verdiskaping Sysselsetting Økt aktivitet avler økning i årsverk Skatter og avgifter MVA Personbeskatning Skatt på overskudd Kilde: Virke Analyse
20 Erfaringer fra andre land viser at kulturattraksjoner eller samlinger av kulturattraksjoner skaper grunnlag for positive ringvirkninger gjennom økt 21 kundetilstrømming. Fordeling av dagsforbruk til de som besøker et kulturminne 90% 10% Dagsforbruk kulturminne Forbruk i lokalsamfunnet Kilde: St.meld. nr. 16 (2004/2005), Leve med kulturminner, European Automobile Association og Riksantikvaren med assistanse fra Ministére de Culture et Communication (Frankrike), English Heritage (UK), Monumentenzorg (Nederland), Riksantikvariämbätet (Sverige), Museiverket (Finland) m.fl. «Les vieliles pierres valent de l or», Journal du Dimaanche, 11 Februar, 2001 Case: Erfaringer fra Guggenheim fra andre land Museum viser at Bilbao I 2012 utgjorde etterspørselen generert kulturattraksjoner eller samlinger av av museets virksomhet 334,1 millioner Etterspørselen generert av museets virksomhet utgjorde i 2012 334,1 millioner kulturattraksjoner skaper grunnlag for euro ifølge en presentasjon fra BMASI euro ifølge en presentasjon fra BMASI Strategy. Av dette ble 8 prosent brukt positive ringvirkninger gjennom økt Strategy. Av dette ble 8 prosent brukt inne i museet. EXECUTIVE kundetilstrømming. inne i museet. SUMMARY Case: Erfaringer fra Guggenheim Museum Bilbao. Samlet etterspørselseffekt generert av aktiviteter tilgrensende til Guggenheim Museum Bilbao Innenfor museumsveggene EUR 27.6 mill. Samlet etterspørsel generert i 2012 EUR 334,1 mill. Utenfor museet EUR 306,5 mill. Kilde: BMASI Strategy (2012)
Handels og kulturvirksomheter nyter om lag like godt av Guggenheim Museum Bilbao's 22plassering og aktiviteter med rundt 13 prosent av inntektene utenfor 23 museumet hver (BMASI Strategy, 2012) Nasjonalmuseet Handels og og kulturvirksomheter Virke har laget estimat nyter om for økt av omsetning økning i som antall følge besøkende av til Oslo. økning lag i antall like godt besøkende av Guggenheim til Oslo. Estimatet Museum tar utgangspunkt Estimatet i tar antall utgangspunkt potensielle i antall turistdøgn Bilbao s multiplisert plassering med og forbruk aktiviteter per døgn. med potensielle turistdøgn multiplisert med rundt 13 prosent av inntektene utenfor forbruk per døgn. Case: Økt turisttilstrømning som følge av nytt nasjonalmuseum museumet hver (BMASI Strategy, 2012) Nasjonalmuseet og Virke har laget et estimat for økt omsetning som følge Case: Økt turisttilstrømning som følge av nytt nasjonalmuseum. Estimat økt omsetning i Oslo ved økning i antall besøkende 700 000 600 000 - Økning 150 000 turistdøgn - Økning 200 000 turistdøgn 600 000 Sum forbruk (1 000 NOK) Sum forbruk (1 000 NOK) 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 300 000 400 000 375 000 500 000 450 000 0 2 000 2 500 3 000 Gjennomsnittlig forbruk per turist per døgn Kilde: Virke Analyse 07.08.2013 Navn på foredragsholder Navn på foredrag
Store deler av det norske folk benytter seg av et bredt spekter av kulturtilbud. Av 11 underkategorier har ni blitt brukt av over 30 prosent av befolkningen i 24 25 2012. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 mnd. Alder 9-79 år 2012 Kino Mange kulturtilbud brukes av det brede lag Store deler av det norske folk benytter seg av et bredt spekter av kulturtilbud. Av 11 underkategorier har ni blitt brukt av over 30 prosent av befolkningen i 2012. Konsert Idrettsarrangement Folkebibliotek Teater/musikal/revy Museum Kunstutstilling Tros-/livssynsmøte Kulturfestival Ballett/danseforestilling Opera/operette 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % Kilde: SSB Kino og konsert er de mest hyppig og bibliotek er mer brukt av kvinner. brukte Kino og konsert kulturtilbudene er de mest og hyppig disse brukte er også kulturtilbudene Høyt utdannede og disse er også er også besøkt større besøkt i nokså lik i nokså grad av lik kvinner grad og av menn. kvinner Opera, og ballett, forbrukere kunstutstillinger av en og del bibliotek kulturaktiviteter. menn. er mer brukt Opera, av ballett, kvinner. kunstutstillinger Høyt utdannede også større (SSB, forbrukere Norsk kulturbarometeret av en del 2012). kulturaktiviteter enn lavt utdannede (SSB, Norsk kulturbarometeret 2012).
26 27
norske museer i 2011. Av alle besøk var 54 prosent betalte besøk. Antall 28 administrative enheter i de norske museene er nå på 134, en halvering siden 2002. Dette skyldes en omfattende konsolideringsprosess i museumssektoren de 29 siste ti årene (SSB, 2012) Nøkkeltall museum (2008, 2012) Museum 4 000 3 500 Antall utstillinger Antall årsverk Antall besøk 10,6 3 780 10,8 10,7 Museenes hovedoppgave er å Formidle, Forvalte, Forske og Fornye. De siste årene har museumssektoren vokst i antall ansatte og antall utstillinger. Samlingene utgjorde i 2012 over 51 millioner gjenstander og publikum kunne velge mellom 3000 utstillinger. Norske museum hadde nesten 10,6 millioner besøk i 2011. Antall museumsbesøk har økt med nesten 1,2 millioner eller 13 prosent de siste fem årene. Museene i Oslo hadde nesten 3,9 millioner besøk og sto for 37 prosent av alle besøk ved norske museer i 2011. Av alle besøk var 54 prosent betalte besøk. Antall administrative enheter i de norske museene er nå på 134, en halvering siden 2002. Dette skyldes en omfattende konsolideringsprosess i museumssektoren de siste ti årene (SSB, 2012) Antall utstillinger / årsverk / årsverk 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2 881 2 880 2 900 10,2 2008 2012 10,6 10,5 10,4 10,3 10,2 10,1 10 9,9 Antall Antall besøk besøk i mill. i mill. Kilde: SSB
Antall musikkfestivaler med statsstøtte etter sjanger. 2013 Blant musikkfestivaler er populærmusikk den mest utbredte sjangeren fulgt av 30 jazz og klassisk/samtid. 40 31 35 30 25 Antall musikkfestivaler med statsstøtte etter sjanger. 2013 1 20 Festivaler Festivaler er viktige arenaer for formidling og opplevelse av kunst og kultur og setter sitt preg på Kultur-Norge (SSB, 2011) Antall festivaler 15 10 5 0 Antall festivaler 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kilde: Norsk kulturråd og Virke Analyse Kilde: Norsk kulturråd og Virke Analyse Blant musikkfestivaler er populærmusikk den mest utbredte sjangeren fulgt av jazz og klassisk/samtid. 1) Tallene for 2011 er lavere for enkelte festivaler enn andre år pga flere arrangement ble avlyst etter 22. juli handlingene.
Korpsene er en viktig inngangsport til kulturlivet for barn og unge i Norge, og i 32 2011 holdt korpsene til sammen 17 000 konserter. Korpsene gir musikalsk opplæring, livskvalitet til den enkelte deltaker og er samtidig en viktig del av 33 verdiskapingen som skjer i lokalsamfunnet. Gjennom individuell opplæring og samspill får barn og unge mulighet for å utvikle talentet sitt. Mange profesjonelle musikkutøvere begynner sin karriere i korps Gjennom (Norges individuell Musikkorps opplæring Forbund). og i korps (Norges Musikkorps Forbund). Mange samspill nye får medlemmer barn og unge mulighet for å Stadig flere barn ønsker å begynne i utvikle talentet sitt. Mange profesjonelle korps. I 2012 fikk NMF rundt 8 000 Stadig flere barn ønsker å begynne i korps. I 2012 fikk NMF rundt 8 000 nye medlemmer. musikkutøvere begynner sin karriere nye medlemmer. Stor vekst i antall medlemmer Korps 64 000 62 000 63 000 Korpsene er en viktig inngangsport til kulturlivet for barn og unge i Norge, og i 2011 holdt korpsene til sammen 17 000 konserter. Korpsene gir musikalsk opplæring, livskvalitet til den enkelte deltaker og er samtidig en viktig del av verdiskapingen som skjer i lokalsamfunnet. Antall medlemmer 60 000 58 000 56 000 54 000 52 000 55 000 50 000 2011 2012 Kilde: NMF
2005-2013) 34 35 Andel som var på ulike typer film sist de var på kino. 2012 Annet Western Krigsfilm Katastrofe/skrekk Film og kino Kino er det mest brukte kulturtilbudet i Norge 67 prosent av befolkninga hadde i 2012 vært en eller flere ganger på kino i løpet av de siste 12 månedene. Det er helst krim/actionfilmer, komedier, barne-/familiefilmer og sosialdramaer, folk ser på kino (Norsk Kulturbarometer, 2012) Målet om 25 norske kinofilmer i gjennomsnitt hvert år er nådd. I toppåret 2011 hadde hele 33 norske filmer premiere på kino (Kulturløftet, politisk regnskap 2005-2013) Type film Historisk Science fiction Kjærlighet/romantikk Sosialdrama Barne/familiefilm Komedie Krim/Action 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Prosent Kilde: SSB
36 Tlf: +47 22 54 17 00 Faks: +47 22 56 17 00 Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Postboks 2900 Solli, NO-0230 Oslo, Norway www.virke.no