Kulturkonsum i krisetider Av prosjektleder Anne-Britt Gran

Transkript

1 Kulturkonsum i krisetider Av prosjektleder Anne-Britt Gran Hva skjer med kulturforbruket i økonomiske krisetider? Fagmiljøet på Kultur og ledelse på Handelshøyskolen BI har i forbindelse med forskningsprosjektet Kulturkonsum i krisetider gjennomført en stor befolkningsundersøkelse for å finne svar på dette spørsmålet. Undersøkelsen ble gjennomført i november 2008, og den skal gjentas i mai 2009 for å følge utviklingen. Undersøkelsen tar for seg faktisk konsum i perioden mai-november 2008 og forventet forbruk i perioden november 2008 til mai Kino-, scene-, konsert-, festival- og utstillingsbesøk Kino er den desidert mest brukte kulturaktiviteten i Norge; 63 prosent av befolkningen har vært på kino i halvårsperioden mai-november prosent har vært på museum og 37 prosent på konsert med populærmusikk. Kino er også det kulturtilbudet man benytter hyppigst, i snitt 4,3 ganger, fulgt av teater og kunstutstilling med 2,9 ganger. Oversikten under viser hvor stor andel av befolkningen som har benyttet seg av de ulike kulturtilbudene i perioden mainovember 2008 og i snitt hvor mange ganger brukerne har benyttet hvert tilbud: Andel av befolkning: Antall ganger benyttet: Kino: 63% 4,3 Museum: 39% 2,5 Populær konsert, 37% 2,5 Kunstutstilling: 33% 2,9 Teater - klassisk og moderne: 33% 2,9 Revy, show og stand up: 32% 1,9 Festival: 32% 1,6 Klassisk konsert, 16% 2,2 Dans/ballett: 13% 1,8 Opera: 7% 2,0 Vår undersøkelse bekrefter at bruk av kulturinstitusjoner øker med både utdannelse og størrelse på inntekt. Undersøkelsen viser at dette også gjelder for kinobesøk, populærkonserter og revy, show og stand up. Unntakene er festivaler, opera og dans/ballett. Verken utdannelse eller inntekt er utslagsgivende for hvor mange som går på festivaler. Utdannelse, men ikke inntekt, er utslagsgivende for opera- og dans/ballettbesøk. Geografiske forskjeller Det er store geografiske forskjeller når det gjelder bruk av disse kulturtilbudene. Under følger en oversikt over fylker på topp og bunn i kulturbruk, samt en plassering av Oslo: 1

2 Andel av befolkning på fylkesnivå som har benyttet følgende kulturtilbud: Topp Bunn (Oslo) Kino: Akershus: 80 % Nordland: 54 % (67 %) Teater: Akershus: 47 % Hordaland: 22 % (40 %) Revy, show: Rogaland: 42 % Troms: 25 % (33 %) Opera: Oslo: 14 % Nordland: 1 % Dans/ballett: Akershus: 19 % Troms: 4 % (15 %) Klassisk konsert: Møre og Romsdal: 23 % Hedemark: 9 % (20 %) Populær konsert: Hordaland: 44 % Aust-Agder: 29 % (34 %) Museum: Oslo: 52 % Sør-Trøndelag: 26 % Kunstutstilling: Oslo: 48 % Hordaland og Finnmark: 21 % Festival: Rogaland: 48 % Oslo og Hordaland: 21 % Det er en overordnet kulturpolitisk målsetting i Norge at kulturtilbudene skal gjøres tilgjengelig for flest mulig. De betydelige fylkesmessige forskjellene viser at så ikke er tilfelle og at kulturbruken er geografisk bestemt. Dette henger blant annet sammen med tilgjengeligheten til kulturinstitusjoner (fysisk avstand) og omfanget av kulturtilbudet (hvor mange kunstmuseer, kinoer osv). Forventet forbruk: Mer kino og mindre opera og ballett Det er særlig tre kulturtilbud der det forventes endring i konsum fra november mai 2009, og de tre er kino, opera og dans/ballett. 30 prosent av kinogjengerne tror at de vil gå mer på kino mens 10 prosent tror de vil gå mindre. Blant operapublikummet tror 26 prosent at de vil gå mindre på opera, mens 12 prosent tror de vil gå mer. 34 % av dans/ballettpublikummet forventer mindre forbruk, mens 19 prosent forventer å gå mer. Av de som IKKE har benyttet seg av de ulike kulturtilbudene, er det flest som tror de vil benytte seg av kino (45%), revy, show og stand up (30%), populærmusikk konsert (26%) og teater (25%) framover. De yngste dropper kulturinstitusjonene og kunstutstillinger Kun 3 prosent av de under 30 år har vært på opera det siste halvåret, mens 11 prosent har vært på klassisk konsert. Det er også et gjennomgående trekk at de under 30 år 2

3 tror de vil gå mindre på tradisjonelle kulturinstitusjoner og på kunstutstillinger i tiden framover. Det er et markant skille mellom de under og over 30 år her. Andel av de under 30 år som tror de vil gå mindre på: Museum: 42 % Teater: 40 % Kunstutstilling: 36 % (Opera og klassisk konsert har for få besøkere under 30 år til å kunne brukes statstisk her.) De under 30 år tror derimot de vil gå mer på kino og på populærmusikk konserter framover. Kjøp av bøker, spill, musikk, film og kunstverk Bøker er det produktet flest nordmenn har kjøpt i perioden mai-november 2008, 68 prosent av befolkningen har kjøpt en bok eller flere. Deretter følger kjøp av CD og DVD. Oversikten under viser hvor stor andel av befolkningen som har kjøpt ulike kulturprodukter og kunstverk i perioden mai-november 2008 og i snitt hvor mange kulturprodukter/kunstverk de har kjøpt. Andel av befolkning: Antall: Bøker: 68 % 7,6 CD: 58 % 5,1 DVD: 55 % 6,7 Spill: 31 % 3,5 Kunstverk: 17 % 2,1 Lydbøker: 13 % 3,0 Det er nesten like stor andel av befolkningen som har kjøpt DVD som CD, og det kjøpes i snitt flere DVD-er enn CD-er; 6,7 mot 5,1. Nærmere en av tre har kjøpt spill, og de som har gjort det, kjøper i snitt 3 spill i denne halvårsperioden. Flest 40-åringer kjøper CD og CD-kjøpet øker med utdannelses- og inntektsnivået Størst andel av 40-åringene har kjøpt CD-er (68 %), og minst andel av de under 30 år (49 %). CD-kjøpet øker med utdannelsesnivået og inntektsnivået. 51 prosent av de med grunnskole har ikke kjøpt CD mot kun 35 prosent av de med høyskole/universitetsutdannelse over 3 år. 47 prosent av de med husstandsinntekt på under ,- har ikke kjøpt en CD siste halvår mot 28 prosent av de med husstandsinntekt på en million eller mer. DVD-kjøp øker kun med inntektsnivå og de over 50 år kjøper minst For DVD-kjøp er det markant forskjell på de under og over 50 år; blant de under 50 år har rundt 70 prosent kjøpt DVD siste halvår mot 36 % av de over 50 år. Utdannelse påvirker ikke DVD-kjøpet, men det gjør inntektsnivået: 53 prosent av de med husstandsinntekt på under ,- har ikke kjøpt en DVD siste halvår, mot 31 prosent av de med husstandsinntekt på en million eller mer. 3

4 Flest 40-åringene kjøper kunst Det er også flest 40-åringer som kjøper kunstverk (24 prosent) og færrest unge under 30 år (13 prosent). Kjøp av kunst øker med både utdannelsesnivået og med inntekstnivået. Velutdannede med høy inntekt kjøper mest bøker og lydbøker 54 prosent av de med grunnskole har ikke kjøpt en bok det siste halvår mot kun 12 prosent av de med høyskole/universitetsutdannelse over 3 år (for lydbok er tallene 94 mot 82 prosent). 34 prosent med husstandsinntekt på under ,- har ikke kjøpt en bok siste halvår mot 16 prosent av de med husstandsinntekt på en million eller mer (for lydbok er tallene 88 mot 76 prosent). Utdannelse og inntekt er mer utslagsgivende for ordinært bokkjøp enn for lydbøker. Geografiske forskjeller Det er også betydelige geografiske forskjeller også når det gjelder kjøp av kulturprodukter/kunstverk. Under følger en oversikt over fylker på topp og bunn i konsum, samt en plassering av Oslo: Andel av befolkning på fylkesnivå som har kjøpt følgende produkter/kunstverk: Topp Bunn (Oslo) Bøker: Oslo og Aust-Agder og Akershus: 76 % Telemark: 58 % CD: Nord-Trøndelag: 78 % Finnmark: 50 % (62 %) DVD: Sør-Trøndelag: 70 % Sogn og Fjordane: 46 % ( 56 %) Spill: Møre og Romsdal: 41 % Aust-Agder: 17 % (38 %) Kunstverk: Vest-Agder: 28 % Aust-Agder: 5 % (16 %) Forventet forbruk: Færre kunstverk og ellers status quo Det er kun en gruppe som skiller seg markant ut med hensyn til endring i forbruk og det er kunstsamlerne. 40 prosent av de som har kjøpt kunst i perioden mai-november 2008, tror de vil kjøpe kunst i mindre grad de neste 6 månedene. I de andre kjøpsgruppene er det kun små eller ingen endringer i kulturforbruket. Blant de som IKKE har kjøpt noen kulturprodukter, er det flest rundt 30 prosent som tror de kommer til å kjøpe bøker, CD-er og DVD-er neste halvåret, noe som også må ses i lys av at undersøkelsen er gjort i november og julen står for døren. 4

5 Teknisk om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Perduco AS. Datainnsamlingen er gjort på telefon (CATI) i perioden 14. til 28. november Utvalget kan defineres som et kvoteutvalg. Det er kvotert inn minst 100 i hvert fylke, noe som gir fylkessammenlignbare tall. Resultatene er vektet i henhold til geografisk fordeling, samt i forhold til kjønns- og alderssammensetningen i befolkningen. Undersøkelsen har 1901 respondenter som er 15 år eller eldre, dvs at barn og ungdom under 15 år ikke er representert i utvalget. Resultatene må tolkes innenfor en feilmargin på +/- 1,0 og +/- 2,4 prosentpoeng for hovedfrekvensene avhengig av prosentresultatenes størrelse. Usikkerheten er størst ved prosentresultat på 50%-50% og minst ved prosentresultat på 5%-95%. Kontaktpersoner: Prosjektleder Anne-Britt Gran: Filmbransjen: Terje Gaustad: (eller ) Musikkbransjen: Audun Molde: Museum og galleri: Ellen Sæthre-McGuirk: Bokbransjen: Anitra Figenschou: Teater og opera: Anne-Britt Gran: