Foredrag P 3: KOMPLEKSE BYPROSJEKTER Foredragsholder: Snorre Slapgård, Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen
INNHOLD Kort om hvem vi er, og virksomhetens størrelse Eksempler på typiske prosjekter Hva er typisk for prosjektene Prosjektleders oppgaver Nye verktøy og betydningen av disse
HVEM ER VI? Aas-Jakobsen Rådgivende ingeniører i bygge- og anleggsteknikk 4 virksomhetsområder: Bygg, marine konstruksjoner, store bruer,samferdselsanlegg Samferdselsanlegg: Hovedvirksomhet: Komplekse byprosjekter Omfang: 100 årsverk/år Utføres av Aas-Jakobsen / ViaNova nettverket med flere 40-50% på Aas-Jakobsen 25-30% på ViaNova Plan og trafikk Det øvrige på GeoVita og Elektronova samt evt. andre samarbeidspartnere etter behov
EKSEMPLER PÅ TYPISKE PROSJEKTER Bjørvikaprosjektet Ring 3 Ulven Sinsen Kolsåsbanen Parseller på nytt dobbeltspor Lysaker Asker Nytt dobbeltspor Oslo - Ski
HVA ER TYPISK FOR PROSJEKTENE? Stor tverrfaglighet Kompetanse fra rundt 20 fagområder kan være nødvendig Trangt om plassen Flere etasjer under terreng Bebyggelse eller trafikkanlegg på terreng Konflikter med eksisterende infrastruktur
HVA ER TYPISK FOR PROSJEKTENE?
HVA ER TYPISK FOR PROSJEKTENE?
HVA ER TYPISK FOR PROSJEKTENE? Samlet en kompleks helhet. Minner mer om et prosessanlegg enn et tradisjonelt veganlegg Oversikt over elementer i Økernkrysset Ring 3 parsell Ulven - Sinsen
PROSJEKTLEDERS OPPGAVER Å lede planlegging/prosjektering av komplekse byprosjekter er svært krevende Det er krevende å finne den beste løsningen Ikke rasjonelt at alle setter seg inn i helheten. Prosjektleder må definere enkeltoppgaver og selv sikre helheten Krevende å kontrollere løsningene. Informasjonen ligger på svært mange kategorier 2D-tegninger (A-W). Enkelte elementer er kun vist med symboler Krevende å formidle prosjektet til oppdragsgivere, planmyndighet og entreprenører
Steg 1: 3D til visualisering Prosjektering i 2D Vesentlig lettere å sjekke ut løsninger mhp. estetikk og sikkerhet (sikt, sikt til skilt mv) Vesentlig lettere å avdekke geometriske feil Vesentlig lettere å innvolvere prosjektmedarbeidere og formidle løsningen til oppdragsgiver, planmyndigheter og entreprenører
Steg 1: 3D til visualisering Prosjektering i 2D Ring 3 Ulven Sinsen, Økernkrysset
Steg 1: 3D til visualisering Prosjektering i 2D Avkjøringsrampe i Bjørvikatunnelen
Steg 1: 3D til visualisering Prosjektering i 2D Bjørvikaprosjektet Dronning Eufemias gate
Steg 1: 3D til visualisering Prosjektering i 2D Bjørvikaprosjektet Dronning Eufemias gate
Steg 1: 3D til visualisering Prosjektering i 2D Status i dag: Et prosjekteringsmøte i dag uten 3D-modell skjer bare unntaksvis Prosjektlederen er sikrere på løsningen
Steg 2: 3D til kollisjonssjekk Prosjekterte fortsatt i 2D, men kompletterte 3D-modellen med alle elementer også under terreng (1. prosjekt Rv44 Kleppe) Ring 3 Ulven Sinsen, Økernkrysset. Kollisjonssjekk
Steg 2: 3D til kollisjonssjekk Fordeler: Avdekker eventuelle feil og kollisjoner mellom elementer på prosjekteringsstadiet Gir informasjon om hvilken rekkefølge elementene må plasseres Gir langt bedre helhetsinformasjon enn 2D-tegninger fordelt på kategori (A-W)
Steg 3: 3D-prosjektering Foreløpig benytter vi dette i forbindelse med byggeplaner/arbeidstegninger Her er basisen for prosjekteringen 3D-modellen Starter med å legge inn geometri, definere rom for å oppfylle funksjonskrav, dybder til fjell mv. Legger så inn de store plasskrevende elementene (byggegroper og permanente konstruksjoner) Deretter suppleres modellen fra øvrige fagdisipliner, som signal, belysning, VVS mv.
Steg 3: 3D-prosjektering Konsekvens: Tverrfaglig kontroll/kollisjonssjekk blir på en helt annen måte en integrert del av prosjekteringen T-bane stasjon på Kolsåsbanen
Steg 3: 3D-prosjektering Fra 3D-modellen produserer hvert enkelt fagfelt 2Dtegninger Grunnlaget fra 3D-modellen suppleres med detaljer som ikke krever plass, samt bemerkninger
Steg 3: 3D-prosjektering I forbindelse med produksjon av 2D-tegninger er det ikke nødvendig med kollisjonssjekk og tverrfaglig kontroll Hvert enkelt fagfelt får lett oversikt over helheten og kan selv plassere sine elementer riktig Prosjektleder får en vesentlig enklere koordineringsoppgave Alle fordeler fra Steg 1 og Steg 2 er der fortsatt
Steg 4: Videreutvikling av 3D 2D-tegninger utgår All nødvendig informasjon ligger i modellen Krever at alle lærer seg å bruke modeller til å hente ut informasjon 4D: Tid, fremdrift kobles mot modell 5D: Kostnader kobles mot modell etc.
Fremtiden er 3D Vesentlig lettere å sjekke ut løsninger mhp. estetikk og sikkerhet Vesentlig lettere å kontrollére og avdekke feil Lett å innvolvere alle fagfelt i helheten. Prosjektleder får et vesentlig enklere koordineringsarbeid Vesentlig lettere å formidle prosjektet Det blir bedre resultater med mindre feil, som igjen gir flere positive tilbakemeldinger Dette skaper hygge og glede. Det er når man har det hyggelig man yter best!
Fremtiden er 3D I Aas-Jakobsen/ViaNova-nettverket har vi nå kommet så langt at det er vanskelig å få laget tegninger uten 3Dmodell som basis. Ny adkomst til Sydhavna i Oslo
Til dere som kan dette: Til lykke med fremtiden! Takk for oppmerksomheten!
NOVAPOINT BRUKERMØTE 2009