HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND?

Like dokumenter
SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE. B. Salbu og Ole Christian Lind

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Potensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt

Brit Salbu Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Ny studie av transport og nedfall av radioaktive partikler fra en potensiell ulykke ved Kola kjernekraftverk

Fisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Koblingen kjemi-biologi er essensielt

Atomtrusler og måleressurser

Kilder til radioaktiv forurensning

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Radionuklider og spormetaller i mat

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar

Atomberedskap: Hvorfor?

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene

Nasjonalt risikobilete 2013

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden

Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario

Tsjernobyl nedfallet og varighet

IFE/KR/F-2018/xxx. Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya

Statens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing

Innspill - Norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogram under arbeidsprogrammet

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Hvor farlig er det egentlig?

Nasjonalt risikobilde 2013

StrålevernRapport 2009:6. Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget: Potensielt utslipp transport og nedfall

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Norsk Polarforskning en kort kommentar

Endring i forskrift om miljørettet helsevern

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Atomberedskapen i Noreg har utgangspunkt i erfaringane frå Tsjernobyl-ulukka i 1986, som er sett på som den verste atomhendinga som har skjedd

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Miljøuniversitetet NMBU. Hva gjør vi og hvordan kan du bidra?

Øvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse

IPM Faggruppe for Miljøkjemi. Presentasjon av faggruppen for potensielle MINA MSc studenter Førsteamanuensis Elin Gjengedal 2008

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Radioaktivitet i produsert vann

Kva er atomberedskap? Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet kan førekome

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Den norske atomberedskapsmodellen

Miljøuniversitetet NMBU. Hva gjør vi og hvordan kan du bidra?

Energipolitikkens dilemma

StrålevernInfo 11 99

Miljøuniversitetet NMBU. Hva gjør vi og hvordan kan du bidra?

StrålevernRapport 2008:11. Atomtrusler

RA4 Projects proposals 2014

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap.

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Radioaktivitet. Enheter

Statens strålevern Atomberedskap

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Hvorfor er internasjonalisering

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Modelleringsarbeidet i TP

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

Mulige konsekvenser i Rogaland

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Atomtrusler. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap.

EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

EFFEKTER OG MILJØRISIKO KNYTTET TIL INNGREP I OMRÅDER MED SULFIDRIKE MINERALER - Resultater fra feltarbeid Rv 4

Radioaktivitet. Enheter

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene

Erfaringer fra norsk-russisk FoU samarbeid

Atomberedskapen i Norge

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Radionuklidene kilder til forurensing og virkninger på naturmiljøet

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Preparation for Threats to Environments in Arctic Regions (PRETEAR)

Resultater fra første år og planer videre

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

SINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?

StrålevernRapport 2015:1. Strategisk plan

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Tromsø:

Engaging Stakeholders in Sediment Management Examples from the United States

betydning for ressursforvaltningen

Proximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Paradigmeskiftet i HMS

Atomtrusselen i Nord-Norge

Presentasjon for Verdal Formannskap

Transkript:

Hjelmeland 27. januar 2014 HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Chernobyl particle in Norway 1987 transported 2000 km

CERAD Centre of excellence or Environmental Radioactivity CERAD SFF Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø CERAD SFF skal utføre grunnleggende langsiktig forskning og utvikle «state-of-the-art» verktøy og metoder for å beskytte mennesker og miljø fra stråling, også kombinert med andre stressfaktorer. From sources to risks CERAD skal styrke vår evne til å vurdere konsekvenser og risiki knyttet til stråling, i kombinasjon med andre stressorer, ved å fokusere på faktorer som bidrar vesentlig til usikkerhet. Forskningen skal bidra til *nyskaping på grenseflaten mellom fagområder *utvikling av avanserte metoder og teknologi *dynamiske modeller Ionising radiation +? CERAD er etablert av Universitetet for miljø og biovitenskap i samarbeid med Statens strålevern, med støtte av 4 norske forskningsinstitusjoner (NVH, NIPH, NIVA, MET) og et internasjonalt nettverk med 10 internasjonale høyt meritterte spesialister Finansiering: 2x5 år fra Norges Forskningsråd DNA Damage

Forskningsområder Ved å benytte en økosystembasert vitenskapelig tilnærming, vil CERAD særlig fokuserer på: 1) Kilder og utslipp: Karakterisere radionuklider som slippes ut fra ulike kilder under ulike utslippsforhold med hensyn på fysisk-kjemiske tilstandsformer, og benytte denne informasjon til vurdering av ulike prosesser som påvirker spredning i miljøet. 2) Transport i økosystemer: Identifisere hvordan ulike tilstandsformer, andre forurensninger samt temperatur og klimaforhold påvirker radionukliders transport, spredning og overføring i ulike Nordiske økosystemer.

Forskningsområder 3) Biologiske effekter: Identifisere responser indusert i flora og fauna som er eksponert for middels til lave stråledoser, også i kombinasjon med andre stressere som UV-stråling og tungmetaller, under varierende temperatur- og klimaforhold. 4) Konsekvens- og risikovurdering: Integrere kunnskap om kilder og mulige utslipp scenarioer, transport og spredning i ulike økosystemer samt biologisk opptak og effekter for å redusere usikkerheter i konsekvens- og risikovurderinger, samt forbedre de radiologiske risikovurderingene ved å implementere sosioøkonomiske og etiske aspekter. The basic science in RA 1-3 will form the basis of improved impact and risk assessment.

Fokusområder Umbrella area For å redusere usikkerhet i risikovurderinger Partikkel forskning kilder og effekter Dynamisk økosystem transport Radiosensitivitet MixTox Transgenerasjons effekter reproduksjon og epigenetikk Økosystemisk tilnærming Effekter av ioniserende og UV stråling Cases: Ulykke i UK - Med input fra alle Umbrella areas Atomulykker i Arktis Vi har tilgang på avanserte fasiliteter, utstyr og modeller

CERAD har fler oppgaver Utdanning Eneste MSc i radioøkologi i Europa Forskerskole Utvikler Joint degree med Frankrike, Russland, Belgia? Nasjonalt samarbeid Framsenteret, Tromsø Internasjonalt samarbeid Forskning: EU, NATO, NKS, etc Organisasjoner: ICRP, IUR, IAEA etc NMBU + MET rådgiver til Kriseutvalget

Mange kilder har bidratt, og fortsatt bidrar til utslipp av radioaktivitet Rødt: UMB expeditions/archive Atomvåpen prøvesprengnionger I atmosfæren, på land og underjordisk (StS, Kazakhstan) Konvensjonell sprengning av atomvåpeb (Thule, Grønland, Palomares, Spania) Reaktorulykker (eksplosjon og brann) (Ukraine, UK) Ulykker med atomdrevet fartøy: satelliter, u-båt ulykke (Efflu Utslipp fra reprosesseringsanlegg (Sellafield and Dounrey, UK, La Hague, France, Savannah River, USA, Mayak and Krasnoyarsk, Russia, Chalk River, Canada) Lekkasje fra dumpet nuklært materiale (Kara Sea) Uran gruveindustri (Kazakhstan, Kirgizstan, Tajikistan, Central Asia) Bruk av utarmet uran ammunisjon (Kosovo, Kuwait) Vi må lære av historiske hendelser for å være bedre forberedt i fremtiden

Ny info: Utslipp av radioaktive partikler fra ulike typer nukleære ulykker. Partikkel utslipp har stor betydning for transport, spredning, nedfall og opptak i planter, dyr og mennesker Nuclear test Semipalatinsk Dounrey Sellafield Partikkel nedfall: Påvirker transport og spredning - vind/vann- nedfall Hot spots problemer med representative prøvetaking Delvis Kuwait utlekking fra partikler - målefeil Aggregate from the Punktkilder som kan bidra til høye doser Chernobyl explosion Kan understimere nedfallet, konsekvenser og risiki Bidrar stor til usikkerhet i prognoser XRMA Thule Corrosion product Waste in Kara Sea Brit Salbu, UMB, Bergen June 2008 Krasnoyarsk U particle

Prøvesprengninger i atmosfæren: Størst kilde til radioaktiv forurensning Estimated ground deposition of Cs- 137 from nuclearweapon fallout, decay converted for 1995. 10 Størst nedfall der det regnet mest-norge: Nord-syd og øst-vest gradient

Rekonstruksjon av tidligere nedfall Modellutvikling kan brukes til nye hendelser Bruker tilgjengelige data Kilde og utslipp hva, når og hvor Nedfall når og hvor, må reflektere kilden (sammensetning) Real time meteorologisk informasjon store arkiv Luft transport modeller - SNAP Modellene må inkludere relevante partikler Testet på Tsjernobyl nedfallet i Norge Testet på prøvesprengning i Kaskstan og nedfall i Norge (plutonium signal på luftfiltere fra 1950-60 årene arkiv hos FFI) Testede modeller benyttes deretter på nye potensielle ulykker som skje i fremtiden

Mange mulige utslippskilder i Europa Brit Salbu

Risiko - Utslipp fra nukleær og radiologiske kilder Paradigm shift Reactor accident Three Mile Island, USA (1979): low probability accidents can occur Reactor accident Chernobyl, Soviet Union (1986): when a relatively low probability accident occurs - the consequences may be more serious than expected (outside 30 km zone) Fukushima (2011): geohazards are underestimated Attack on World Trade Centre, USA (2001): terrorist groups have both the intention and capacity to harm Acts to consider: Attack at installations Dirty bombs Silent killers Contamination of food/water supplies

Utfordringer: Knytte utslipp til konsekvens og risiki Sources Sources Sources Transport in different ecosystems Climate conditions Processes in soil / water / sediments Pathogens/virus Bioavailability Exposure Biological membrane Uptake/effect Impact/risks

Hvorfor er vi i Rogaland? 15

Modellering: mulig ulykker med nedfall i Norge Fokus for CERAD: kilder i UK, transport til Norge konsekvenser? Brit Salbu

Overordnet mål: Møtet skal bidra til å styrke norsk atomberedskap ved å redusere usikkerhet i konsekvens- og risikovurderingene 17

Mål: Prosess: Interaksjon med lokale/regionale aktører: «Sellafield stakeholder dialogues» Viktige innspill vi trenger «site specific information»/beskrivelser/fakta samt innspill til scenariet fra lokale/regionale aktører/interessenter (beredskapsorganisasjon/myndigheter, næring, NGOs) co-ekspertise. Bør bidra til kompetanseheving lokalt og regionalt. Realitetsorientering for forskere identifisering av kunnskapsbehov/kunnskapshull Skal bidra til bedre faglig verktøy knyttet til beredskap Skal styrke modell/faktagrunnlaget hvor modeller koples og økonomiske, samfunnsmessige og etiske aspekter inkluderes. Skal bidra til konsekvensvurderinger med mindre usikkerhet Bør vesentlig styrke beslutningsgrunnlaget for beslutningstakere ved nedfall på Vestlandet Derfor er vi i Rogaland! 18

Brit Salbu Dette bør bli et viktig bidrag til nasjonal beredskap Ser frem til en konstruktivt og godt møte!