Brit Salbu Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brit Salbu Universitetet for Miljø og Biovitenskap"

Transkript

1 Trusselvurderinger knyttet til radioaktive kilder av betydning for Norge Brit Salbu Universitetet for Miljø og Biovitenskap Foto: UMBs fotoarkiv UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

2 Take home message Vi er omgitt av mange store kilder, spesielt i NV Russland, som potensielt kan gi utslipp av radioaktivitet i fremtiden Konsekvenser av utslipp kan bli mer omfattende enn tidligere antatt, mens evnen til reparasjon er bedre enn antatt En forutsetning for Nordområdesatsingen må være at atomsikkerheten er på plass Kunnskap er viktig å hindre radiofobi, å skille mellom påståtte og reelle trusler

3 Vi har alltid vært utsatt for stråling Naturlige kilder: uranium og thorium i bergarter, C-14 og H-3 fra kosmisk stråling Antropogene kilder: menneskeskapte forurensninger fra reaktorer; plutonium etc Utslipp av radionuklider og nedfall: tørravsetning eller med regn, og videre transport I økosystemer Kosmisk stråling Radionuklider I utslipp fra Nukleær industri Gamma Medisin Inhalasjon, hudavsetning, inntak av mat og drikke

4 Atomet har en kjerne X -Element Z - Proton number N - Neutron number A - Mass number A=Z+N Nuclide: A X: Isotop: samme Z: 235 U, 238 U Hvis atomkjernen er ustabil, endres sammensetninger over tid (halveringstid) under samtidig utsending av stråling

5 Ionising radiation α - stråling: He-kjerner β - stråling: elektroner γ - stråling: elektromagnetisk UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

6 Intern/ekstern bestråling- rekkevidde Intern: diett, inhalasjon Alfa emittere, eg. 226 Ra, 210 Po, Pu-isotoper Intern/kort rekkevidde ekstern Rene beta-emittere, eg. 14 C, 35 S, 32 P, 90 Sr, 3 H Ekstern og Intern Gamma-emittere og høyenergi beta-emittere, e.g. 90 Y, 47 Ca, 137 Cs Alexandre Litvinenko Polonium poisoning

7 Enheter: Becquerel Gray - Sievert Radioaktiv disintegrasjon: Becquerel Disintegrasjon/s = Bq 1 Ci (Curie) = Bq Absorbert dose, D: Gray Energi / masse enhet 1 Gy = 1 J / kg Effektiv dose eller Doseekvivlent H, Sv = Sievert 1 Sv = 1 Gy * QF (kvalitetsfaktor) Tar hensyn til stråletype og følsomhet for bestrålt vev for mennesker Vi har ingen effekt enhet for non-human organisms

8 Effekt av ioniserende stråling Akutt skade høye doser deterministisk effekt over en viss terskelverdi: strålesyke etc. Langtidseffekter kronisk lavdose stokastiske effekter: cancer i løpet av år Effect Effect dose Alle doser kan gi effekt Risiko for skade øker med dose dose Tiltaksgrenser svarer til akseptert risiko

9 Impact/risks UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Utfordringer: Identifisere sammenheng mellom kilder, eksponering og effekter over tid Sources Sources Sources Transport in different ecosystems Climate Pathogens/virus conditions Processes in soil / water / sediments Bioavailability Exposure Biological membrane Uptake/effect

10 Mange nukleære kilder omkring oss: Nuclear weapon and nuclear fuel cycles UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

11 Kurday Kadji-say Tabushar Digmai Novaya Zemlya Kara Sea NW Russia UMB arkiv Nuclear weapon tests -filters Semipalatinsk Thule, Greenland Palomares, Spain Kuwait Kosovo Chernobyl, Ukraine Windscale/Sellafield, UK Dounray, UK La Hague, France Mayak, Krashnoyarsk, Russia Savannah River Site, USA Oscarshamn, Forsmark, Sweden

12 Risiko = sannsynlighet p x konsekvens C Per def.: Risiko = R= P x C High P Probability Sannsynlighet for gitt ulykke på kjent anlegg: statistikk: antall ulykker/reaktor år Minor events Events Acciden t Big accidents Catastrophy War Low P Small Consequences Enormous Sannsynlighet for en uventet hendelse R = sannsynlig x konsekvens endres til R = intensjon x kapasitet x konsekvens WHO WILL DO THE HARM

13 Terroraksjoner uforutsette hendelser Kjernevåpen på avveie eller egenproduserte kjerne-våpen Angrep på nukleære anlegg/bestrålingsanlegg Angrep/kapring av reaktor-drevne/våpenbærende fartøy. Angrep/kapring av transport av radioaktivt materiale Radioaktive stråle-kilder plassert på offentlige steder Skitne bomber (radiologiske våpen ) hvor radioaktive stoffer blir spredt ved hjelp av konvensjonelt sprengstoff Utslipp av radioaktive gasser eller forurensning av landområder eller eiendom Forgiftning, forurensning av matvarer og drikke-vann Litvinenko Hvordan skal forskere vurdere sannsynlighet, konsekvenser og risiki knyttet til slike anslag?

14 Konsekvenser ved alvorlige ulykker Depends on the source and release scenario, wind direction and deposition, mobility and ecosystem transfer Health consequences Deterministic, stochastic, psycho-social effects Environmental consequences Non-human biota: reproduction, immune, genetic, morbidity effects of minor priority? Economic consequences Countermeasures Loss in agriculture/fisheries/reindeer keeping/tourism Export of goods Social consequences Evacuation/relocation Loss of infrastructure Restriction in food supply, loss of employments etc. Ethical aspects Evacuation/relocation/countermeasures/social conditions

15 Konsekvenser knyttet til Tsjernobyl ulykken IAEA-WHO-FAO Chernobyl ulykken 20 år etter: Bq ble sluppet ut mennesker ble evakuert 134 mennesker med akutt strålesyke lesyke: : 28 dødede i 1986, 2006: 62 dødede totalt Thyroid Cancers: 6000, 15 dødede NonChronic Lymphocytic Leukemia: 21 Så langt: Helsekonsekvensene er langt mindre enn forventet pga medisinsk behandling, men psykosomatiske skader er større enn ventet Store sosiale og økonomiske konsekvenser

16 Tsjernobyl: Miljøeffekter 1. periode (1. måned) Akutte effekter innenfor 30-km sone. Døde trær og reproduksjons- skade på planter og dyr 2. periode (1-12mnd) 12mnd) Lavere doserater, morfologiske skader på planter, skader på jordorganismer 3. periode (> 1 år) Naturens reparasjon av skader. Positive effekter av at menneskene er evakuert.. Nye arter og fler dyr (ulv). Langtids genetiske konsekvenser er ukjent

17 Paradigmeskifte mhp risikovurderinger: Reaktorulykken ved Three Mile Island, USA (1979) viste at lite sannsynlige atomulykker kan inntreffe, Vi må ta høyde for at: Reaktorulykken ved Tsjernobyl, Sovjetunionen (1986) viste at konsekvensene av en lite sannsynlige atomulykke kan bli langt Lite mer sannsynlige omfattende enn ulykker tidligere kan antatt, skjeog Konsekvenser kan bli mer omfattende Angrepet på World Trade Center og Pentagon, USA (2001) viste enn at enkelte vi har grupperinger trodd har både vilje og evne til å gjennomføre terroranslag i stor skala. Noen kan aktivt medvirke til at slikt skjer New era for Nuclear Energy Ca 440 reaktorer i operasjon mer enn 200 reaktorer underplanlegging eller bygging Store mengder avfall fra dekommisjonering av våpen og reaktorer Oppbygging av militær kapasitet i NV Russland

18 Vi må lære av gamle hendelser for å takle nye ulykker på en bedre måte UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Kilder som bidrar/kan bidra til forurensning av Arktis Prøvesprengninger (atmosfærisk, på land, under vann, underjordisk) Novaya Zemlya Peaceful nuclear explosions -Kola Reaktor ulykker: Chernobyl Ulykker med reaktordrevne u-båter, isbrytere, fly med A- våpen, satelitter: Barentshavet, Thule, Greenland; Canada Lagring av brukt brensel: Andreeva, Gremikha, Lepse etc Marin transport fra Europeiske anlegg: Sellafield and Dounreay, UK; La Hague, France, Transport fra Østersjøen Transport med elvene Ob og Jenisej: Mayak, Tomsk, Krashnoyarsk, Russia Dumpet avfall: Kara Sea, Novaya Zemlya U gruvedrift: Kola, Komi etc.

19 Potensiell kilde: Kjernevåpen Ca stridshoder totalt i 2006 (Norris og Kristensen, 2006) Ca 5800 operationelle stridshoder på Kola. Ca intakte stridshoder er lagret. Mange kjernevåpner er gamle, ulykker kan skje under transport og lasting/lossing. Nedrusting er viktigl Antall nye stridhoder kan øke I NV Russland. Case (NOU 1992:5): Et 2 Mt termonucleær våpen eksplodere på bakken på Kola, nedfall over Finmark. Konsekvenser: på 40 km avstand kan en person som oppholder seg ute I 4 timer få dødelig dose. Evakuering og omfattende restriksjoner på landbruk og reinsdrift i lang tid. Få tiltak kan anvendes på utmark.

20 Potentiell kilde: Atomreaktorer uten inneslutning UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Worst case ulykke på Kola: Sannsynlig LOCA, real-time meteorologi Case 1: utslipp av radioaktivitet, som ligner prøvesprengninger Konklusjon Finnmark: som Tsjernobyl nedfallet i Norge Case 2: partikkelutslipp Partikler opp til 10 μm tilhele Norge, AMAP, store 2004partikler særlig til Kirkenes. Konklusjon Finnmark: evakuering, store effekter for mennesker og miljø Kola: 4 PWR (1973) Bilibino: 4 LWGR (1973) Beloyarsk: 1 Fast breeder reactor (1981) Photos:

21 Reaktordrevne u-båter og isbrytere Ca 33 operative atom u-båter I Nordflåten + noen andre reaktordrevne militære fartøy (2001) Inntil 2000: 4 u-båter har sunket, 36 ulykker med 378 omkomne er registrert (Ølgaard, 2001) Et stort antall atom u-båter tatt ut av drift. Store mengder brukt brensel (SNF) er lagret ved Andreeva and Gremikha, og I båter som Lepse Ca 7 reaktordrevne isbrytere + 1 container skip (Sevmorput) I drift? To isbrytere ut av drift (Lenin and Sibir), men deler av Lenin reaktoren er mistet i Barentshavet/Karahavet. Worst case scenario: atomulykke (u-båt med våpen) i fjorder nær bebyggede områder kan gi omfattende helse og miljøkonsekvenser.

22 Brukt brensel fra dekommisjonerte u-båter,, fast og flytende avfall er uforsvarlig lagret i Andreeva og Gremikha (FMBA) prøver å få tilgang UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Temporary storage of spent nuclear fuel at the Andreev bay, 50 km from Norway Facility SNF SRW LRW Number of cores Bq tons Bq tons Bq Andreeva Bay Gremikha х х х х х

23 Dumpet avfall i Karahavet Felles feltarbeid 1992,93,94 Resultat: 6 ubåter med brensel, 10 u-båter uten brensel Skip fyllt med avfall Tusenvis av kontainere med avfall Internasjonal consensus: avfallet bør ikke tas opp, men må overvåkes hvert 5-10 år

24 Mayak PA-mange potensielle kilder Ulykker alvorlig i nærområdet Yenisey: Krasnoyarsk-26 Ob: Mayak PA, Tomsk-7 EURT 4400 PBq transport I grunnvann Resservoirs

25 Photos: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Atomhandlingsplanen og Norsk- Russisk Ekspert Gruppe: En rekke prosjekter for å fjerne kilder, redusere risiko for utslipp og øke kunnskap om konsekvenser Sources to be removed Decommissioning of nuclear powered submarines (4-5) Lepse project: decommissioning RITEG: 126 Sr-90 batteries in lighthouses replaced by solar cells by 2007 Men det er mange store kilder igjen Radon Lepse

26 Threat category Accidental releases from different sources O Nuclear weapons Enormous I II III IV V Nye trusselvurderinger, Kriseutvalget Reactors without containment, old Kola reactors, Bilibino, Chernobyl type reactors Reactor driven ships, spent fuel storage (criticality accidents) in Russia and UK Satellite accidents Waste disposal sites, RTGs (15 PBq Sr-90). Radiation facilities and large sources at hospitals Dirty bombs, lost sources Transport of radioactive materials European power reactors with containments Consequences health and environment Deterministic effects far outside the site Deterministic effects locally, serious health and environmental effects regionally Deterministic effects locally, serious to moderate health and environmental effects regionally Serious to moderate health and environmental effects locally Moderate to insignificant

27 Embetsgruppen for koordinering av atomulykkesberedskapen (Departementer Nasjonal atomulykkesberedskap Kriseutvalget ved atomulykker Statens strålevern (leder) Statens strålevern Statens helsetilsyn Mattilsynet Forsvarets overkommando Direktoratet for sivilt berdskap Justisdepartementets politiavdeling Kriseutvalgets sekretariat (Statens strålevern) Kriseutvalgets faglige rådgivere Kriseutvalgets informasjonsgruppe -KU-info - Det norsk meteorologiske institutt - Norges geologiske undersøkelse - Norsk institutt for luftforskning - Forsvarets forskningsinstitutt - Institutt for energiteknikk - Havforskningsinstituttet - Norges landbrukshøgskole - Norges veterinærhøgskole - Direktoratet for naturforvaltning - Statens dyrehelsetilsyn - Statens institutt for folkehelse - Statens landbrukstilsyn Regjeringens kriseinformasjons -enhet Fylkesmenn Ytre etater Kommuner

28 Kilder - transport - effekt - konsekvenser risiki - tiltak Source term Transport Biol. uptake Biol. effects Physico- Mobility Bioavailability chemical form Transformation f(t) Countermeasures Short and long term dose, impact and risk assessments

29 Forskning - kunnskapshull Forskning bidrar til en grunnleggende kunnskapsbase for overvåking, nasjonal beredskap og tiltak Vi må ha konkret kunnskap om: Kilder og utslipp, Transport og spredning, Opptak, dose og effekt på mennesker og miljø, for å vurdere trusler, dimensjonere beredskap og utvikle relevante tiltak Med begrenset kunnskap vil alle prognoser være beheftet med store usikkerheter

30 Vi vet at alle alvorlige ulykker vil gi partikkel-utslipp, men vi vet ikke hvordan partikler oppfører seg under arktiske forhold. Partikler er ikke med i modellene våre (IAEA CRP) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nuclear test Semipalatinsk Kuwait Dounrey Sellafield Aggregate from the Chernobyl explosion Thule XRMA Corrosion product Waste in Kara Sea Krasnoyarsk U particle

31 Case: genetic instability in salmon exposed to metals and gamma radiation, (Norway, Canada 60 Co 4mGy Water reservoar (aerated) 18mGy 60 Flow through systems for aquatic organisms Different species and life stages, earth worm, blue mussels, gene modified mice, etc Exposed at different distances from the source, minutes to months 75mGy Biological endpoint: Induced genomic instability: Bystander effect Reference (no gamma from source) %survival of reporters Results: Severe multiple stressor synergism for salmon exposed to Al, Cd, and gamma Kidney control 4mGy 18mGy 75mGy Al+Cd Al+Cd+4 Al+Cd+18 AL+Cd+75

32 Konklusjon: Vi er omgitt av mange kilder Atomulykker kan skje oftere enn vi har antatt og konsekvensene kan bli mer omfattende enn vi har trodd, men reparasjonsevnen er større enn antatt Ingen steder i verden har så stor ansamling av kjernevåpen, reaktorer, brukt brensel (Andrejeva, Gremicha) som i Nordvest Russland, og dette kan øke Kunnskapsnivået er svakt, men kunnskap må til for å skille mellom påståtte og reelle trusler Vi må styrke samarbeidet med russerne, felles overvåking og konsekvensvurderinger Da må vi ha tung politisk drahjelp For å satse på Nordområdene må atomsikkerheten være på plass

33 Takk for oppmerksomheten Foto: UMBs fotoarkiv UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND?

HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND? Hjelmeland 27. januar 2014 HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Chernobyl particle in Norway 1987 transported

Detaljer

Statens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing

Statens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing Seminar om risiko for akutt forurensing Statens strålevern Av Øyvind Aas-Hansen; Statens strålevern Nordområdeseksjonen Presentert av Louise Kiel Jensen, Statens strålevern - Nordområdeseksjonen Miljødirektoratet,

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt

Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt 17.6.2015 Monica Dobbertin Seksjon for beredskap www.nrpa.no Agenda Litt om Strålevernet Organiseringen av atomberedskapen i Norge Hvem er KU hva har de ansvar

Detaljer

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Konsekvenser og risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvenser

Detaljer

Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario

Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget for r atomberedskap

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

Løsningsforslag til ukeoppgave 16 Oppgaver FYS00 Vår 08 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 9.0 a) Nukleon: Fellesnavnet for kjernepartiklene protoner (p) og nøytroner (n). b) Nukleontall: Tallet på nukleoner i en kjerne (p + n) c)

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale

Detaljer

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer Geir Henning Hollup Noen mulige atomhendelser https://eurdep.jrc.ec.europa.eu Dimensjonering av norsk atomberedskap Alltid en utfordring i beredskapsarbeidet

Detaljer

StrålevernInfo 11 99

StrålevernInfo 11 99 StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Nasjonalt risikobilete 2013

Nasjonalt risikobilete 2013 Nasjonalt risikobilete 2013 1 Atomberedskap i Noreg: Kva skal ein planlegge for? ny kgl. res og litt oppfrisking 2 Krav til kommunane og etatar med oppgåver i atomberedskapen Lov om helsemessig og sosial

Detaljer

Ny studie av transport og nedfall av radioaktive partikler fra en potensiell ulykke ved Kola kjernekraftverk

Ny studie av transport og nedfall av radioaktive partikler fra en potensiell ulykke ved Kola kjernekraftverk No. 15/2006 ISSN 1503-8017 Oslo, 02.03.06 Ny studie av transport og nedfall av radioaktive partikler fra en potensiell ulykke ved Kola kjernekraftverk Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse

Detaljer

SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE. B. Salbu og Ole Christian Lind

SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE. B. Salbu og Ole Christian Lind Stavanger 10. mars 2014 SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE Chernobyl particle in Norway 1987 transported 2000 km B. Salbu og Ole Christian Lind CERAD CoE Environmental Radioactivity

Detaljer

Atomtrusler. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap.

Atomtrusler. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap. Atomtrusler Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap i Norge: Organisering og rammer Kriseutvalgets mandat og fullmakt Beskytte liv, helse, miljø, andre samfunnsinteresser

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896 William Conrad Röntgen (1845 1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov 1895 Nobelpris, fysikk, 1901 in recognition of the extraordinary services he has rendered by the discovery of the remarkable rays subsequently

Detaljer

Radioaktiv Forurensning av Grunnvann ved Andrejevabukta Shore Teknisk Anlegg, Nordvest-Russland: Borehullet studier og Kartlegging

Radioaktiv Forurensning av Grunnvann ved Andrejevabukta Shore Teknisk Anlegg, Nordvest-Russland: Borehullet studier og Kartlegging Radioaktiv Forurensning av Grunnvann ved Andrejevabukta Shore Teknisk Anlegg, Nordvest-Russland: Borehullet studier og Kartlegging M. Dowdall, W.J.F. Standring, I.Amundsen, O.Reistad Statens strålevern,

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 8 Strålingsfysikk stråling del 1 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 13.09.2016 1 13.09.2016 2 William Conrad Röntgen (1845-1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages,

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Potensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland

Potensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland Potensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland Ole Christian Lind CERAD, NMBU Photo: J.E. Dyve Seminarer om atomscenario for berørte aktører, Hjelmeland, 26.-27- januar 2015 Norges

Detaljer

Hvor farlig er det egentlig?

Hvor farlig er det egentlig? Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic

Detaljer

StrålevernRapport 2008:11. Atomtrusler

StrålevernRapport 2008:11. Atomtrusler StrålevernRapport 2008:11 Atomtrusler Referanse: Statens strålevern. Atomtrusler. StrålevernRapport 2008:11. Østerås: Statens strålevern, 2008. Emneord: Trusselvurdering. Kilder og scenarier. Nuklære og

Detaljer

Innspill - Norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogram under arbeidsprogrammet

Innspill - Norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogram under arbeidsprogrammet A Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority Notat Fra Dato Solveig Dysvik, DSA 20. juni 2019 Til Forskningstådet Ref (RefJ Innspill - Norsk deltakelse

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario

Detaljer

Statens strålevern Atomberedskap

Statens strålevern Atomberedskap Statens strålevern Atomberedskap Eldri Naadland Holo Horten, 03.06.2010 Strålevernet Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Forvalter og fører tilsyn med strålekilder og spaltbart materiale

Detaljer

Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring

Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring Ole Harbitz og Erlend Larsen Statens strålevern, Norge Hva er kvalitet? i hvilken grad en samling av iboende egenskaper tilfredsstiller krav

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Monica Dobbertin, seniorrådgiver Loen 25. januar 2017 www.nrpa.no Beredskapsenhet: Svanhovd miljøsenter, Sør- Varanger Miljøenhet:

Detaljer

Kilder til radioaktiv forurensning

Kilder til radioaktiv forurensning Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/

Detaljer

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING

Detaljer

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Atomtrusler og måleressurser

Atomtrusler og måleressurser Atomtrusler og måleressurser + litt Fukushima Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

Atomtrusselen i Nord-Norge

Atomtrusselen i Nord-Norge StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere

Detaljer

Radionuklider og spormetaller i mat

Radionuklider og spormetaller i mat DNVA november 2014 Radionuklider og spormetaller i mat Brit Salbu, CERAD SFF/NMBU www.cerad.umb.no Brit Salbu, CERAD, www.cerad.umb.no CERAD CoE to meet challenges in radioecology: To provide new scientific

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Atomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo,

Atomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo, Atomberedskap Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo, 8.05.2019 Innhold Lovhjemler Organisering av Atomberedskapen i Norge - Kriseutvalget for atomberedskap

Detaljer

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Fasiter til diverse regneoppgaver: Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange

Detaljer

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet :

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 9 Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.09.2017 1 IONISERENDE STRÅLING Elektromagnetisk Partikkel Direkte ioniserende

Detaljer

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang Jens Skei NIVA Konklusjon For å kunne høste de verdiene som ligger i norsk berggrunn så må følgende forutsetninger være tilstede:

Detaljer

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

Forskningsreaktoren pa Kjeller

Forskningsreaktoren pa Kjeller FISJON 7.11.2005 http://science.nasa.gov/headlines/y2002/images/spacepower/fission.gif #1 E = mc2 JEEP II Massen avtar 1 promille, og omdannes til 200 MeV energi. Stra ling: γ: 0-7 MeV; nøytroner 0-10

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge Referanse: Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen.

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

Atomberedskapen i Norge

Atomberedskapen i Norge Atomberedskapen i Norge Ole Harbitz Samfunnssikkerhetskonferansen, 5. januar 2012 Strålevernets operative ressurser Meteorologiske spredningsprognoser Modeller for simulering av utslipp til luft Utvikles

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

StrålevernRapport 2009:6. Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget: Potensielt utslipp transport og nedfall

StrålevernRapport 2009:6. Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget: Potensielt utslipp transport og nedfall StrålevernRapport 2009:6 Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget: Potensielt utslipp transport og nedfall Referanse: Ytre-Eide M. Album, Standring WJF, Amundsen I, Sickel M,

Detaljer

Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde 2013 1 Atomberedskap i Norge: ny kgl. res og litt oppfrisking 2 Nytt i revidert Kgl. Res FØR: Fylkesmannen skal påse at de regionale og lokale etater som kommer inn under Fylkesmannens

Detaljer

Atomberedskapen i Noreg har utgangspunkt i erfaringane frå Tsjernobyl-ulukka i 1986, som er sett på som den verste atomhendinga som har skjedd

Atomberedskapen i Noreg har utgangspunkt i erfaringane frå Tsjernobyl-ulukka i 1986, som er sett på som den verste atomhendinga som har skjedd ATOMBEREDSKAP 26. mai 2016 Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet førekome Den norske atomberedskapen er oppretta for raskt å kunne etablere

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

StrålevernRapport 2018:10. Endringer i trusselbildet

StrålevernRapport 2018:10. Endringer i trusselbildet StrålevernRapport 2018:10 Endringer i trusselbildet Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap, 2018 Referanse: Selnæs ØG, Eikelmann IM, Amundsen I. Endringer i trusselbildet. StrålevernRapport

Detaljer

Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven

Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven Ole Harbitz direktør Statens strålevern Tromsø, 20.9.2011 Om Statens strålevern I Landets fagmyndighet innen strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv

Detaljer

Øvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse

Øvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse Øvelse atomberedskap - tidsplan Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse Atomulykkesorganisasjonen sentralt og regionalt Atomberedskapen

Detaljer

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Geir Henning Hollup Grunnlaget for våre planer Mandatet for den norske atomberedskapen: Alle hendelser

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern

Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern Strålevernberedskap i helsevesen Alicja Jaworska Statens strålevern Orienterings-og diskusjonsmøte for sentrale strålevernansvarlige, Gardermoen 9.11.2007 Stråleberedskap er forskjellig fra andre typer

Detaljer

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive

Detaljer

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON Vedlegg 1 Tiltak fra Kriseutvalget: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: Kommunens tiltak: 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt

Detaljer

IFE/KR/F-2018/xxx. Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya

IFE/KR/F-2018/xxx. Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya IFE/KR/F-2018/xxx Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya Rapportnummer Tilgjengelighet Revisjonsnummer Dato IFE/KR/F-2018/xxx KONFIDENSIELL

Detaljer

PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN

PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN 1 PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN Revidert 1. november 2004 Utarbeidet i samarbeid mellom fylkesmennene og Statens strålevern 2 Innholdsfortegnelse: PLANGRUNNLAG FOR KOMMUNAL ATOMULYKKESBEREDSKAP...

Detaljer

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,

Detaljer

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26. August 2009 Langtidseffekter Kreft Arveskader Non-cancer diseases? LNT-hypotesen

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

StrålevernRapport 2015:17

StrålevernRapport 2015:17 StrålevernRapport 2015:17 Radioaktiv forurensning i fisk og sjømat i perioden 1991-2011 Referanse: Heldal Hilde Elise 1, Brungot Anne Lene 2, Skjerdal Hilde 2, Gäfvert Torbjörn 2, Gwynn Justin P. 2, Sværen

Detaljer

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Risikobildet i endring helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risikobildet i endring

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Atomberedskap: Hvorfor?

Atomberedskap: Hvorfor? Atomberedskap: Hvorfor? Morten Sickel Seksjon beredskap Drammen, 10. desember 2013 DSB 2012 Ting som har skjedd Atomvåpentester Tsjernobyl 1986 Fukushima 2011 Kilder som kommer og kilder som går Norge

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo

Detaljer

Plangrunnlag for kommunal atomberedskap. Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern

Plangrunnlag for kommunal atomberedskap. Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Anfinsen www.koboltdesign.no Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern

Detaljer

StrålevernRapport 2015:1. Strategisk plan

StrålevernRapport 2015:1. Strategisk plan StrålevernRapport 2015:1 Strategisk plan Planperioden 2015 2017 Referanse: Statens strålevern, Strategisk plan planperioden 2015 2017. StrålevernRapport 2015:1. Østerås, 2015. Emneord: Strategisk plan

Detaljer

Fisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Koblingen kjemi-biologi er essensielt

Fisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Koblingen kjemi-biologi er essensielt Fisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Brit Salbu, CERAD, www.cerad.umb.no Brakkvann Avrenning Brit Salbu og Bjørn Olav Rosseland CERAD SFF, IPM/INA, UMB Transport & håndtering

Detaljer

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg

Detaljer

Kjernekraft Engel eller demon?

Kjernekraft Engel eller demon? Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel

Detaljer

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011 Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening Klimautfordringen- enkle svar? Klimaspor byggevarer Vi tror på standardisering Merkejungel-

Detaljer