Brit Salbu Universitetet for Miljø og Biovitenskap
|
|
- Torild Dahl
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trusselvurderinger knyttet til radioaktive kilder av betydning for Norge Brit Salbu Universitetet for Miljø og Biovitenskap Foto: UMBs fotoarkiv UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
2 Take home message Vi er omgitt av mange store kilder, spesielt i NV Russland, som potensielt kan gi utslipp av radioaktivitet i fremtiden Konsekvenser av utslipp kan bli mer omfattende enn tidligere antatt, mens evnen til reparasjon er bedre enn antatt En forutsetning for Nordområdesatsingen må være at atomsikkerheten er på plass Kunnskap er viktig å hindre radiofobi, å skille mellom påståtte og reelle trusler
3 Vi har alltid vært utsatt for stråling Naturlige kilder: uranium og thorium i bergarter, C-14 og H-3 fra kosmisk stråling Antropogene kilder: menneskeskapte forurensninger fra reaktorer; plutonium etc Utslipp av radionuklider og nedfall: tørravsetning eller med regn, og videre transport I økosystemer Kosmisk stråling Radionuklider I utslipp fra Nukleær industri Gamma Medisin Inhalasjon, hudavsetning, inntak av mat og drikke
4 Atomet har en kjerne X -Element Z - Proton number N - Neutron number A - Mass number A=Z+N Nuclide: A X: Isotop: samme Z: 235 U, 238 U Hvis atomkjernen er ustabil, endres sammensetninger over tid (halveringstid) under samtidig utsending av stråling
5 Ionising radiation α - stråling: He-kjerner β - stråling: elektroner γ - stråling: elektromagnetisk UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
6 Intern/ekstern bestråling- rekkevidde Intern: diett, inhalasjon Alfa emittere, eg. 226 Ra, 210 Po, Pu-isotoper Intern/kort rekkevidde ekstern Rene beta-emittere, eg. 14 C, 35 S, 32 P, 90 Sr, 3 H Ekstern og Intern Gamma-emittere og høyenergi beta-emittere, e.g. 90 Y, 47 Ca, 137 Cs Alexandre Litvinenko Polonium poisoning
7 Enheter: Becquerel Gray - Sievert Radioaktiv disintegrasjon: Becquerel Disintegrasjon/s = Bq 1 Ci (Curie) = Bq Absorbert dose, D: Gray Energi / masse enhet 1 Gy = 1 J / kg Effektiv dose eller Doseekvivlent H, Sv = Sievert 1 Sv = 1 Gy * QF (kvalitetsfaktor) Tar hensyn til stråletype og følsomhet for bestrålt vev for mennesker Vi har ingen effekt enhet for non-human organisms
8 Effekt av ioniserende stråling Akutt skade høye doser deterministisk effekt over en viss terskelverdi: strålesyke etc. Langtidseffekter kronisk lavdose stokastiske effekter: cancer i løpet av år Effect Effect dose Alle doser kan gi effekt Risiko for skade øker med dose dose Tiltaksgrenser svarer til akseptert risiko
9 Impact/risks UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Utfordringer: Identifisere sammenheng mellom kilder, eksponering og effekter over tid Sources Sources Sources Transport in different ecosystems Climate Pathogens/virus conditions Processes in soil / water / sediments Bioavailability Exposure Biological membrane Uptake/effect
10 Mange nukleære kilder omkring oss: Nuclear weapon and nuclear fuel cycles UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
11 Kurday Kadji-say Tabushar Digmai Novaya Zemlya Kara Sea NW Russia UMB arkiv Nuclear weapon tests -filters Semipalatinsk Thule, Greenland Palomares, Spain Kuwait Kosovo Chernobyl, Ukraine Windscale/Sellafield, UK Dounray, UK La Hague, France Mayak, Krashnoyarsk, Russia Savannah River Site, USA Oscarshamn, Forsmark, Sweden
12 Risiko = sannsynlighet p x konsekvens C Per def.: Risiko = R= P x C High P Probability Sannsynlighet for gitt ulykke på kjent anlegg: statistikk: antall ulykker/reaktor år Minor events Events Acciden t Big accidents Catastrophy War Low P Small Consequences Enormous Sannsynlighet for en uventet hendelse R = sannsynlig x konsekvens endres til R = intensjon x kapasitet x konsekvens WHO WILL DO THE HARM
13 Terroraksjoner uforutsette hendelser Kjernevåpen på avveie eller egenproduserte kjerne-våpen Angrep på nukleære anlegg/bestrålingsanlegg Angrep/kapring av reaktor-drevne/våpenbærende fartøy. Angrep/kapring av transport av radioaktivt materiale Radioaktive stråle-kilder plassert på offentlige steder Skitne bomber (radiologiske våpen ) hvor radioaktive stoffer blir spredt ved hjelp av konvensjonelt sprengstoff Utslipp av radioaktive gasser eller forurensning av landområder eller eiendom Forgiftning, forurensning av matvarer og drikke-vann Litvinenko Hvordan skal forskere vurdere sannsynlighet, konsekvenser og risiki knyttet til slike anslag?
14 Konsekvenser ved alvorlige ulykker Depends on the source and release scenario, wind direction and deposition, mobility and ecosystem transfer Health consequences Deterministic, stochastic, psycho-social effects Environmental consequences Non-human biota: reproduction, immune, genetic, morbidity effects of minor priority? Economic consequences Countermeasures Loss in agriculture/fisheries/reindeer keeping/tourism Export of goods Social consequences Evacuation/relocation Loss of infrastructure Restriction in food supply, loss of employments etc. Ethical aspects Evacuation/relocation/countermeasures/social conditions
15 Konsekvenser knyttet til Tsjernobyl ulykken IAEA-WHO-FAO Chernobyl ulykken 20 år etter: Bq ble sluppet ut mennesker ble evakuert 134 mennesker med akutt strålesyke lesyke: : 28 dødede i 1986, 2006: 62 dødede totalt Thyroid Cancers: 6000, 15 dødede NonChronic Lymphocytic Leukemia: 21 Så langt: Helsekonsekvensene er langt mindre enn forventet pga medisinsk behandling, men psykosomatiske skader er større enn ventet Store sosiale og økonomiske konsekvenser
16 Tsjernobyl: Miljøeffekter 1. periode (1. måned) Akutte effekter innenfor 30-km sone. Døde trær og reproduksjons- skade på planter og dyr 2. periode (1-12mnd) 12mnd) Lavere doserater, morfologiske skader på planter, skader på jordorganismer 3. periode (> 1 år) Naturens reparasjon av skader. Positive effekter av at menneskene er evakuert.. Nye arter og fler dyr (ulv). Langtids genetiske konsekvenser er ukjent
17 Paradigmeskifte mhp risikovurderinger: Reaktorulykken ved Three Mile Island, USA (1979) viste at lite sannsynlige atomulykker kan inntreffe, Vi må ta høyde for at: Reaktorulykken ved Tsjernobyl, Sovjetunionen (1986) viste at konsekvensene av en lite sannsynlige atomulykke kan bli langt Lite mer sannsynlige omfattende enn ulykker tidligere kan antatt, skjeog Konsekvenser kan bli mer omfattende Angrepet på World Trade Center og Pentagon, USA (2001) viste enn at enkelte vi har grupperinger trodd har både vilje og evne til å gjennomføre terroranslag i stor skala. Noen kan aktivt medvirke til at slikt skjer New era for Nuclear Energy Ca 440 reaktorer i operasjon mer enn 200 reaktorer underplanlegging eller bygging Store mengder avfall fra dekommisjonering av våpen og reaktorer Oppbygging av militær kapasitet i NV Russland
18 Vi må lære av gamle hendelser for å takle nye ulykker på en bedre måte UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Kilder som bidrar/kan bidra til forurensning av Arktis Prøvesprengninger (atmosfærisk, på land, under vann, underjordisk) Novaya Zemlya Peaceful nuclear explosions -Kola Reaktor ulykker: Chernobyl Ulykker med reaktordrevne u-båter, isbrytere, fly med A- våpen, satelitter: Barentshavet, Thule, Greenland; Canada Lagring av brukt brensel: Andreeva, Gremikha, Lepse etc Marin transport fra Europeiske anlegg: Sellafield and Dounreay, UK; La Hague, France, Transport fra Østersjøen Transport med elvene Ob og Jenisej: Mayak, Tomsk, Krashnoyarsk, Russia Dumpet avfall: Kara Sea, Novaya Zemlya U gruvedrift: Kola, Komi etc.
19 Potensiell kilde: Kjernevåpen Ca stridshoder totalt i 2006 (Norris og Kristensen, 2006) Ca 5800 operationelle stridshoder på Kola. Ca intakte stridshoder er lagret. Mange kjernevåpner er gamle, ulykker kan skje under transport og lasting/lossing. Nedrusting er viktigl Antall nye stridhoder kan øke I NV Russland. Case (NOU 1992:5): Et 2 Mt termonucleær våpen eksplodere på bakken på Kola, nedfall over Finmark. Konsekvenser: på 40 km avstand kan en person som oppholder seg ute I 4 timer få dødelig dose. Evakuering og omfattende restriksjoner på landbruk og reinsdrift i lang tid. Få tiltak kan anvendes på utmark.
20 Potentiell kilde: Atomreaktorer uten inneslutning UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Worst case ulykke på Kola: Sannsynlig LOCA, real-time meteorologi Case 1: utslipp av radioaktivitet, som ligner prøvesprengninger Konklusjon Finnmark: som Tsjernobyl nedfallet i Norge Case 2: partikkelutslipp Partikler opp til 10 μm tilhele Norge, AMAP, store 2004partikler særlig til Kirkenes. Konklusjon Finnmark: evakuering, store effekter for mennesker og miljø Kola: 4 PWR (1973) Bilibino: 4 LWGR (1973) Beloyarsk: 1 Fast breeder reactor (1981) Photos:
21 Reaktordrevne u-båter og isbrytere Ca 33 operative atom u-båter I Nordflåten + noen andre reaktordrevne militære fartøy (2001) Inntil 2000: 4 u-båter har sunket, 36 ulykker med 378 omkomne er registrert (Ølgaard, 2001) Et stort antall atom u-båter tatt ut av drift. Store mengder brukt brensel (SNF) er lagret ved Andreeva and Gremikha, og I båter som Lepse Ca 7 reaktordrevne isbrytere + 1 container skip (Sevmorput) I drift? To isbrytere ut av drift (Lenin and Sibir), men deler av Lenin reaktoren er mistet i Barentshavet/Karahavet. Worst case scenario: atomulykke (u-båt med våpen) i fjorder nær bebyggede områder kan gi omfattende helse og miljøkonsekvenser.
22 Brukt brensel fra dekommisjonerte u-båter,, fast og flytende avfall er uforsvarlig lagret i Andreeva og Gremikha (FMBA) prøver å få tilgang UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Temporary storage of spent nuclear fuel at the Andreev bay, 50 km from Norway Facility SNF SRW LRW Number of cores Bq tons Bq tons Bq Andreeva Bay Gremikha х х х х х
23 Dumpet avfall i Karahavet Felles feltarbeid 1992,93,94 Resultat: 6 ubåter med brensel, 10 u-båter uten brensel Skip fyllt med avfall Tusenvis av kontainere med avfall Internasjonal consensus: avfallet bør ikke tas opp, men må overvåkes hvert 5-10 år
24 Mayak PA-mange potensielle kilder Ulykker alvorlig i nærområdet Yenisey: Krasnoyarsk-26 Ob: Mayak PA, Tomsk-7 EURT 4400 PBq transport I grunnvann Resservoirs
25 Photos: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Atomhandlingsplanen og Norsk- Russisk Ekspert Gruppe: En rekke prosjekter for å fjerne kilder, redusere risiko for utslipp og øke kunnskap om konsekvenser Sources to be removed Decommissioning of nuclear powered submarines (4-5) Lepse project: decommissioning RITEG: 126 Sr-90 batteries in lighthouses replaced by solar cells by 2007 Men det er mange store kilder igjen Radon Lepse
26 Threat category Accidental releases from different sources O Nuclear weapons Enormous I II III IV V Nye trusselvurderinger, Kriseutvalget Reactors without containment, old Kola reactors, Bilibino, Chernobyl type reactors Reactor driven ships, spent fuel storage (criticality accidents) in Russia and UK Satellite accidents Waste disposal sites, RTGs (15 PBq Sr-90). Radiation facilities and large sources at hospitals Dirty bombs, lost sources Transport of radioactive materials European power reactors with containments Consequences health and environment Deterministic effects far outside the site Deterministic effects locally, serious health and environmental effects regionally Deterministic effects locally, serious to moderate health and environmental effects regionally Serious to moderate health and environmental effects locally Moderate to insignificant
27 Embetsgruppen for koordinering av atomulykkesberedskapen (Departementer Nasjonal atomulykkesberedskap Kriseutvalget ved atomulykker Statens strålevern (leder) Statens strålevern Statens helsetilsyn Mattilsynet Forsvarets overkommando Direktoratet for sivilt berdskap Justisdepartementets politiavdeling Kriseutvalgets sekretariat (Statens strålevern) Kriseutvalgets faglige rådgivere Kriseutvalgets informasjonsgruppe -KU-info - Det norsk meteorologiske institutt - Norges geologiske undersøkelse - Norsk institutt for luftforskning - Forsvarets forskningsinstitutt - Institutt for energiteknikk - Havforskningsinstituttet - Norges landbrukshøgskole - Norges veterinærhøgskole - Direktoratet for naturforvaltning - Statens dyrehelsetilsyn - Statens institutt for folkehelse - Statens landbrukstilsyn Regjeringens kriseinformasjons -enhet Fylkesmenn Ytre etater Kommuner
28 Kilder - transport - effekt - konsekvenser risiki - tiltak Source term Transport Biol. uptake Biol. effects Physico- Mobility Bioavailability chemical form Transformation f(t) Countermeasures Short and long term dose, impact and risk assessments
29 Forskning - kunnskapshull Forskning bidrar til en grunnleggende kunnskapsbase for overvåking, nasjonal beredskap og tiltak Vi må ha konkret kunnskap om: Kilder og utslipp, Transport og spredning, Opptak, dose og effekt på mennesker og miljø, for å vurdere trusler, dimensjonere beredskap og utvikle relevante tiltak Med begrenset kunnskap vil alle prognoser være beheftet med store usikkerheter
30 Vi vet at alle alvorlige ulykker vil gi partikkel-utslipp, men vi vet ikke hvordan partikler oppfører seg under arktiske forhold. Partikler er ikke med i modellene våre (IAEA CRP) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nuclear test Semipalatinsk Kuwait Dounrey Sellafield Aggregate from the Chernobyl explosion Thule XRMA Corrosion product Waste in Kara Sea Krasnoyarsk U particle
31 Case: genetic instability in salmon exposed to metals and gamma radiation, (Norway, Canada 60 Co 4mGy Water reservoar (aerated) 18mGy 60 Flow through systems for aquatic organisms Different species and life stages, earth worm, blue mussels, gene modified mice, etc Exposed at different distances from the source, minutes to months 75mGy Biological endpoint: Induced genomic instability: Bystander effect Reference (no gamma from source) %survival of reporters Results: Severe multiple stressor synergism for salmon exposed to Al, Cd, and gamma Kidney control 4mGy 18mGy 75mGy Al+Cd Al+Cd+4 Al+Cd+18 AL+Cd+75
32 Konklusjon: Vi er omgitt av mange kilder Atomulykker kan skje oftere enn vi har antatt og konsekvensene kan bli mer omfattende enn vi har trodd, men reparasjonsevnen er større enn antatt Ingen steder i verden har så stor ansamling av kjernevåpen, reaktorer, brukt brensel (Andrejeva, Gremicha) som i Nordvest Russland, og dette kan øke Kunnskapsnivået er svakt, men kunnskap må til for å skille mellom påståtte og reelle trusler Vi må styrke samarbeidet med russerne, felles overvåking og konsekvensvurderinger Da må vi ha tung politisk drahjelp For å satse på Nordområdene må atomsikkerheten være på plass
33 Takk for oppmerksomheten Foto: UMBs fotoarkiv UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND?
Hjelmeland 27. januar 2014 HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Chernobyl particle in Norway 1987 transported
DetaljerStatens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing
Seminar om risiko for akutt forurensing Statens strålevern Av Øyvind Aas-Hansen; Statens strålevern Nordområdeseksjonen Presentert av Louise Kiel Jensen, Statens strålevern - Nordområdeseksjonen Miljødirektoratet,
DetaljerRadioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper
Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består
DetaljerAtomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg
DetaljerRadioaktivitet. Enheter
Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.
DetaljerTrusselbildet nasjonalt og internasjonalt
Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt 17.6.2015 Monica Dobbertin Seksjon for beredskap www.nrpa.no Agenda Litt om Strålevernet Organiseringen av atomberedskapen i Norge Hvem er KU hva har de ansvar
DetaljerHvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?
Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Konsekvenser og risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvenser
DetaljerAtomberedskap, Trusselbildet 7. scenario
Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget for r atomberedskap
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 16
Oppgaver FYS00 Vår 08 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 9.0 a) Nukleon: Fellesnavnet for kjernepartiklene protoner (p) og nøytroner (n). b) Nukleontall: Tallet på nukleoner i en kjerne (p + n) c)
DetaljerIoniserende stråling. 10. November 2006
Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener
DetaljerInstitutt for energiteknikk
Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)
DetaljerMagne Guttormsen Fysisk institutt, UiO
Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale
DetaljerAtomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup
Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer Geir Henning Hollup Noen mulige atomhendelser https://eurdep.jrc.ec.europa.eu Dimensjonering av norsk atomberedskap Alltid en utfordring i beredskapsarbeidet
DetaljerStrålevernInfo 11 99
StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan
DetaljerRadioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
DetaljerNasjonalt risikobilete 2013
Nasjonalt risikobilete 2013 1 Atomberedskap i Noreg: Kva skal ein planlegge for? ny kgl. res og litt oppfrisking 2 Krav til kommunane og etatar med oppgåver i atomberedskapen Lov om helsemessig og sosial
DetaljerNy studie av transport og nedfall av radioaktive partikler fra en potensiell ulykke ved Kola kjernekraftverk
No. 15/2006 ISSN 1503-8017 Oslo, 02.03.06 Ny studie av transport og nedfall av radioaktive partikler fra en potensiell ulykke ved Kola kjernekraftverk Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse
DetaljerSAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE. B. Salbu og Ole Christian Lind
Stavanger 10. mars 2014 SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE Chernobyl particle in Norway 1987 transported 2000 km B. Salbu og Ole Christian Lind CERAD CoE Environmental Radioactivity
DetaljerAtomtrusler. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap.
Atomtrusler Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap i Norge: Organisering og rammer Kriseutvalgets mandat og fullmakt Beskytte liv, helse, miljø, andre samfunnsinteresser
DetaljerAtomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer
Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og
DetaljerRØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896
William Conrad Röntgen (1845 1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov 1895 Nobelpris, fysikk, 1901 in recognition of the extraordinary services he has rendered by the discovery of the remarkable rays subsequently
DetaljerRadioaktiv Forurensning av Grunnvann ved Andrejevabukta Shore Teknisk Anlegg, Nordvest-Russland: Borehullet studier og Kartlegging
Radioaktiv Forurensning av Grunnvann ved Andrejevabukta Shore Teknisk Anlegg, Nordvest-Russland: Borehullet studier og Kartlegging M. Dowdall, W.J.F. Standring, I.Amundsen, O.Reistad Statens strålevern,
DetaljerErfaringer med regelverket for radioaktivt avfall
Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 8 Strålingsfysikk stråling del 1 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 13.09.2016 1 13.09.2016 2 William Conrad Röntgen (1845-1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages,
DetaljerRadioaktivitet. Enheter
Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.
DetaljerMatkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes
DetaljerRadioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
DetaljerPotensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland
Potensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland Ole Christian Lind CERAD, NMBU Photo: J.E. Dyve Seminarer om atomscenario for berørte aktører, Hjelmeland, 26.-27- januar 2015 Norges
DetaljerHvor farlig er det egentlig?
Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic
DetaljerStrålevernRapport 2008:11. Atomtrusler
StrålevernRapport 2008:11 Atomtrusler Referanse: Statens strålevern. Atomtrusler. StrålevernRapport 2008:11. Østerås: Statens strålevern, 2008. Emneord: Trusselvurdering. Kilder og scenarier. Nuklære og
DetaljerInnspill - Norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogram under arbeidsprogrammet
A Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority Notat Fra Dato Solveig Dysvik, DSA 20. juni 2019 Til Forskningstådet Ref (RefJ Innspill - Norsk deltakelse
DetaljerReaktorer ved Fukushima-Daiichi
F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi
DetaljerAtomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no
Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario
DetaljerStatens strålevern Atomberedskap
Statens strålevern Atomberedskap Eldri Naadland Holo Horten, 03.06.2010 Strålevernet Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Forvalter og fører tilsyn med strålekilder og spaltbart materiale
DetaljerØstsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring
Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring Ole Harbitz og Erlend Larsen Statens strålevern, Norge Hva er kvalitet? i hvilken grad en samling av iboende egenskaper tilfredsstiller krav
DetaljerTsjernobyl - ulykken, 20 år etter
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,
DetaljerKOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.
10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran
DetaljerAtomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar
Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Monica Dobbertin, seniorrådgiver Loen 25. januar 2017 www.nrpa.no Beredskapsenhet: Svanhovd miljøsenter, Sør- Varanger Miljøenhet:
DetaljerKilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
DetaljerIFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann
IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING
DetaljerRadon kilder, helserisiko og grenseverdier
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292
Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)
DetaljerAtomtrusler og måleressurser
Atomtrusler og måleressurser + litt Fukushima Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278
Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)
DetaljerKjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
DetaljerAtomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger
Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet
DetaljerStrålevernets forventninger til fylkesmannen
Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk
DetaljerKapittel 21 Kjernekjemi
Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie
DetaljerAtomtrusselen i Nord-Norge
StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere
DetaljerRadionuklider og spormetaller i mat
DNVA november 2014 Radionuklider og spormetaller i mat Brit Salbu, CERAD SFF/NMBU www.cerad.umb.no Brit Salbu, CERAD, www.cerad.umb.no CERAD CoE to meet challenges in radioecology: To provide new scientific
DetaljerAtomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?
Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i
DetaljerAtomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo,
Atomberedskap Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo, 8.05.2019 Innhold Lovhjemler Organisering av Atomberedskapen i Norge - Kriseutvalget for atomberedskap
DetaljerFasiter til diverse regneoppgaver:
Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange
DetaljerDosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni
Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet :
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 9 Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.09.2017 1 IONISERENDE STRÅLING Elektromagnetisk Partikkel Direkte ioniserende
DetaljerBergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA
Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang Jens Skei NIVA Konklusjon For å kunne høste de verdiene som ligger i norsk berggrunn så må følgende forutsetninger være tilstede:
DetaljerHåndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA
Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley
DetaljerKJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk
Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:
DetaljerAtomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar
Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap
DetaljerStråledoser til befolkningen
Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen
DetaljerHva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker
Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,
DetaljerRadon og helserisiko. Vurdering av helserisiko
Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.
DetaljerForskningsreaktoren pa Kjeller
FISJON 7.11.2005 http://science.nasa.gov/headlines/y2002/images/spacepower/fission.gif #1 E = mc2 JEEP II Massen avtar 1 promille, og omdannes til 200 MeV energi. Stra ling: γ: 0-7 MeV; nøytroner 0-10
DetaljerRadioaktivitet i produsert vann
Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,
DetaljerStråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge
StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge Referanse: Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen.
DetaljerRadioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»
DetaljerHar Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen
Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene
DetaljerAtomberedskapen i Norge
Atomberedskapen i Norge Ole Harbitz Samfunnssikkerhetskonferansen, 5. januar 2012 Strålevernets operative ressurser Meteorologiske spredningsprognoser Modeller for simulering av utslipp til luft Utvikles
DetaljerDen norske atomberedskapsmodellen
Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens
DetaljerStrålevernRapport 2009:6. Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget: Potensielt utslipp transport og nedfall
StrålevernRapport 2009:6 Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget: Potensielt utslipp transport og nedfall Referanse: Ytre-Eide M. Album, Standring WJF, Amundsen I, Sickel M,
DetaljerNasjonalt risikobilde 2013
Nasjonalt risikobilde 2013 1 Atomberedskap i Norge: ny kgl. res og litt oppfrisking 2 Nytt i revidert Kgl. Res FØR: Fylkesmannen skal påse at de regionale og lokale etater som kommer inn under Fylkesmannens
DetaljerAtomberedskapen i Noreg har utgangspunkt i erfaringane frå Tsjernobyl-ulukka i 1986, som er sett på som den verste atomhendinga som har skjedd
ATOMBEREDSKAP 26. mai 2016 Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet førekome Den norske atomberedskapen er oppretta for raskt å kunne etablere
Detaljer5:2 Tre strålingstyper
168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon
DetaljerStrålevernRapport 2018:10. Endringer i trusselbildet
StrålevernRapport 2018:10 Endringer i trusselbildet Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap, 2018 Referanse: Selnæs ØG, Eikelmann IM, Amundsen I. Endringer i trusselbildet. StrålevernRapport
DetaljerRadioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven
Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven Ole Harbitz direktør Statens strålevern Tromsø, 20.9.2011 Om Statens strålevern I Landets fagmyndighet innen strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv
DetaljerØvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse
Øvelse atomberedskap - tidsplan Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse Atomulykkesorganisasjonen sentralt og regionalt Atomberedskapen
DetaljerHistorisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser
Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk
DetaljerErfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?
Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke
DetaljerRegionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Geir Henning Hollup Grunnlaget for våre planer Mandatet for den norske atomberedskapen: Alle hendelser
DetaljerVelkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem
Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde
DetaljerStrålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern
Strålevernberedskap i helsevesen Alicja Jaworska Statens strålevern Orienterings-og diskusjonsmøte for sentrale strålevernansvarlige, Gardermoen 9.11.2007 Stråleberedskap er forskjellig fra andre typer
DetaljerRadioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere
Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive
DetaljerVEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON
VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON Vedlegg 1 Tiltak fra Kriseutvalget: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: Kommunens tiltak: 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt
DetaljerIFE/KR/F-2018/xxx. Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya
IFE/KR/F-2018/xxx Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya Rapportnummer Tilgjengelighet Revisjonsnummer Dato IFE/KR/F-2018/xxx KONFIDENSIELL
DetaljerPLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN
1 PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN Revidert 1. november 2004 Utarbeidet i samarbeid mellom fylkesmennene og Statens strålevern 2 Innholdsfortegnelse: PLANGRUNNLAG FOR KOMMUNAL ATOMULYKKESBEREDSKAP...
DetaljerREPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,
DetaljerLangtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni
Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26. August 2009 Langtidseffekter Kreft Arveskader Non-cancer diseases? LNT-hypotesen
DetaljerStråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken
DetaljerStrålevernRapport 2015:17
StrålevernRapport 2015:17 Radioaktiv forurensning i fisk og sjømat i perioden 1991-2011 Referanse: Heldal Hilde Elise 1, Brungot Anne Lene 2, Skjerdal Hilde 2, Gäfvert Torbjörn 2, Gwynn Justin P. 2, Sværen
DetaljerRegionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Risikobildet i endring helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risikobildet i endring
DetaljerRadon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern
Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering
DetaljerAtomberedskap: Hvorfor?
Atomberedskap: Hvorfor? Morten Sickel Seksjon beredskap Drammen, 10. desember 2013 DSB 2012 Ting som har skjedd Atomvåpentester Tsjernobyl 1986 Fukushima 2011 Kilder som kommer og kilder som går Norge
DetaljerØkosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerPlangrunnlag for kommunal atomberedskap. Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern
Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Anfinsen www.koboltdesign.no Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern
DetaljerStrålevernRapport 2015:1. Strategisk plan
StrålevernRapport 2015:1 Strategisk plan Planperioden 2015 2017 Referanse: Statens strålevern, Strategisk plan planperioden 2015 2017. StrålevernRapport 2015:1. Østerås, 2015. Emneord: Strategisk plan
DetaljerFisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Koblingen kjemi-biologi er essensielt
Fisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Brit Salbu, CERAD, www.cerad.umb.no Brakkvann Avrenning Brit Salbu og Bjørn Olav Rosseland CERAD SFF, IPM/INA, UMB Transport & håndtering
DetaljerHva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef
Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg
DetaljerKjernekraft Engel eller demon?
Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel
DetaljerSEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening
SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011 Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening Klimautfordringen- enkle svar? Klimaspor byggevarer Vi tror på standardisering Merkejungel-
Detaljer