HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND?
|
|
- Hilde Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Hjelmeland 27. januar 2014 HVA ER CERAD OG HVORFOR ER VI I ROGALAND? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Chernobyl particle in Norway 1987 transported 2000 km
3 CERAD Centre of excellence or Environmental Radioactivity CERAD SFF Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø CERAD SFF skal utføre grunnleggende langsiktig forskning og utvikle «state-of-the-art» verktøy og metoder for å beskytte mennesker og miljø fra stråling, også kombinert med andre stressfaktorer. From sources to risks CERAD skal styrke vår evne til å vurdere konsekvenser og risiki knyttet til stråling, i kombinasjon med andre stressorer, ved å fokusere på faktorer som bidrar vesentlig til usikkerhet. Forskningen skal bidra til *nyskaping på grenseflaten mellom fagområder *utvikling av avanserte metoder og teknologi *dynamiske modeller Ionising radiation +? CERAD er etablert av Universitetet for miljø og biovitenskap i samarbeid med Statens strålevern, med støtte av 4 norske forskningsinstitusjoner (NVH, NIPH, NIVA, MET) og et internasjonalt nettverk med 10 internasjonale høyt meritterte spesialister Finansiering: 2x5 år fra Norges Forskningsråd DNA Damage
4 Forskningsområder Ved å benytte en økosystembasert vitenskapelig tilnærming, vil CERAD særlig fokuserer på: 1) Kilder og utslipp: Karakterisere radionuklider som slippes ut fra ulike kilder under ulike utslippsforhold med hensyn på fysisk-kjemiske tilstandsformer, og benytte denne informasjon til vurdering av ulike prosesser som påvirker spredning i miljøet. 2) Transport i økosystemer: Identifisere hvordan ulike tilstandsformer, andre forurensninger samt temperatur og klimaforhold påvirker radionukliders transport, spredning og overføring i ulike Nordiske økosystemer.
5 Forskningsområder 3) Biologiske effekter: Identifisere responser indusert i flora og fauna som er eksponert for middels til lave stråledoser, også i kombinasjon med andre stressere som UV-stråling og tungmetaller, under varierende temperatur- og klimaforhold. 4) Konsekvens- og risikovurdering: Integrere kunnskap om kilder og mulige utslipp scenarioer, transport og spredning i ulike økosystemer samt biologisk opptak og effekter for å redusere usikkerheter i konsekvens- og risikovurderinger, samt forbedre de radiologiske risikovurderingene ved å implementere sosioøkonomiske og etiske aspekter. The basic science in RA 1-3 will form the basis of improved impact and risk assessment.
6 Fokusområder Umbrella area For å redusere usikkerhet i risikovurderinger Partikkel forskning kilder og effekter Dynamisk økosystem transport Radiosensitivitet MixTox Transgenerasjons effekter reproduksjon og epigenetikk Økosystemisk tilnærming Effekter av ioniserende og UV stråling Cases: Ulykke i UK - Med input fra alle Umbrella areas Atomulykker i Arktis Vi har tilgang på avanserte fasiliteter, utstyr og modeller
7 CERAD har fler oppgaver Utdanning Eneste MSc i radioøkologi i Europa Forskerskole Utvikler Joint degree med Frankrike, Russland, Belgia? Nasjonalt samarbeid Framsenteret, Tromsø Internasjonalt samarbeid Forskning: EU, NATO, NKS, etc Organisasjoner: ICRP, IUR, IAEA etc NMBU + MET rådgiver til Kriseutvalget
8 Mange kilder har bidratt, og fortsatt bidrar til utslipp av radioaktivitet Rødt: UMB expeditions/archive Atomvåpen prøvesprengnionger I atmosfæren, på land og underjordisk (StS, Kazakhstan) Konvensjonell sprengning av atomvåpeb (Thule, Grønland, Palomares, Spania) Reaktorulykker (eksplosjon og brann) (Ukraine, UK) Ulykker med atomdrevet fartøy: satelliter, u-båt ulykke (Efflu Utslipp fra reprosesseringsanlegg (Sellafield and Dounrey, UK, La Hague, France, Savannah River, USA, Mayak and Krasnoyarsk, Russia, Chalk River, Canada) Lekkasje fra dumpet nuklært materiale (Kara Sea) Uran gruveindustri (Kazakhstan, Kirgizstan, Tajikistan, Central Asia) Bruk av utarmet uran ammunisjon (Kosovo, Kuwait) Vi må lære av historiske hendelser for å være bedre forberedt i fremtiden
9 Ny info: Utslipp av radioaktive partikler fra ulike typer nukleære ulykker. Partikkel utslipp har stor betydning for transport, spredning, nedfall og opptak i planter, dyr og mennesker Nuclear test Semipalatinsk Dounrey Sellafield Partikkel nedfall: Påvirker transport og spredning - vind/vann- nedfall Hot spots problemer med representative prøvetaking Delvis Kuwait utlekking fra partikler - målefeil Aggregate from the Punktkilder som kan bidra til høye doser Chernobyl explosion Kan understimere nedfallet, konsekvenser og risiki Bidrar stor til usikkerhet i prognoser XRMA Thule Corrosion product Waste in Kara Sea Brit Salbu, UMB, Bergen June 2008 Krasnoyarsk U particle
10 Prøvesprengninger i atmosfæren: Størst kilde til radioaktiv forurensning Estimated ground deposition of Cs- 137 from nuclearweapon fallout, decay converted for Størst nedfall der det regnet mest-norge: Nord-syd og øst-vest gradient
11 Rekonstruksjon av tidligere nedfall Modellutvikling kan brukes til nye hendelser Bruker tilgjengelige data Kilde og utslipp hva, når og hvor Nedfall når og hvor, må reflektere kilden (sammensetning) Real time meteorologisk informasjon store arkiv Luft transport modeller - SNAP Modellene må inkludere relevante partikler Testet på Tsjernobyl nedfallet i Norge Testet på prøvesprengning i Kaskstan og nedfall i Norge (plutonium signal på luftfiltere fra årene arkiv hos FFI) Testede modeller benyttes deretter på nye potensielle ulykker som skje i fremtiden
12 Mange mulige utslippskilder i Europa Brit Salbu
13 Risiko - Utslipp fra nukleær og radiologiske kilder Paradigm shift Reactor accident Three Mile Island, USA (1979): low probability accidents can occur Reactor accident Chernobyl, Soviet Union (1986): when a relatively low probability accident occurs - the consequences may be more serious than expected (outside 30 km zone) Fukushima (2011): geohazards are underestimated Attack on World Trade Centre, USA (2001): terrorist groups have both the intention and capacity to harm Acts to consider: Attack at installations Dirty bombs Silent killers Contamination of food/water supplies
14 Utfordringer: Knytte utslipp til konsekvens og risiki Sources Sources Sources Transport in different ecosystems Climate conditions Processes in soil / water / sediments Pathogens/virus Bioavailability Exposure Biological membrane Uptake/effect Impact/risks
15 Hvorfor er vi i Rogaland? 15
16 Modellering: mulig ulykker med nedfall i Norge Fokus for CERAD: kilder i UK, transport til Norge konsekvenser? Brit Salbu
17 Overordnet mål: Møtet skal bidra til å styrke norsk atomberedskap ved å redusere usikkerhet i konsekvens- og risikovurderingene 17
18 Mål: Prosess: Interaksjon med lokale/regionale aktører: «Sellafield stakeholder dialogues» Viktige innspill vi trenger «site specific information»/beskrivelser/fakta samt innspill til scenariet fra lokale/regionale aktører/interessenter (beredskapsorganisasjon/myndigheter, næring, NGOs) co-ekspertise. Bør bidra til kompetanseheving lokalt og regionalt. Realitetsorientering for forskere identifisering av kunnskapsbehov/kunnskapshull Skal bidra til bedre faglig verktøy knyttet til beredskap Skal styrke modell/faktagrunnlaget hvor modeller koples og økonomiske, samfunnsmessige og etiske aspekter inkluderes. Skal bidra til konsekvensvurderinger med mindre usikkerhet Bør vesentlig styrke beslutningsgrunnlaget for beslutningstakere ved nedfall på Vestlandet Derfor er vi i Rogaland! 18
19 Brit Salbu Dette bør bli et viktig bidrag til nasjonal beredskap Ser frem til en konstruktivt og godt møte!
SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE. B. Salbu og Ole Christian Lind
Stavanger 10. mars 2014 SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE Chernobyl particle in Norway 1987 transported 2000 km B. Salbu og Ole Christian Lind CERAD CoE Environmental Radioactivity
DetaljerHvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?
Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Konsekvenser og risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvenser
DetaljerPotensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland
Potensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland Ole Christian Lind CERAD, NMBU Photo: J.E. Dyve Seminarer om atomscenario for berørte aktører, Hjelmeland, 26.-27- januar 2015 Norges
DetaljerAtomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg
DetaljerTrusselbildet nasjonalt og internasjonalt
Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt 17.6.2015 Monica Dobbertin Seksjon for beredskap www.nrpa.no Agenda Litt om Strålevernet Organiseringen av atomberedskapen i Norge Hvem er KU hva har de ansvar
DetaljerBrit Salbu Universitetet for Miljø og Biovitenskap
Trusselvurderinger knyttet til radioaktive kilder av betydning for Norge Brit Salbu Universitetet for Miljø og Biovitenskap Foto: UMBs fotoarkiv UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Take home message
DetaljerNy studie av transport og nedfall av radioaktive partikler fra en potensiell ulykke ved Kola kjernekraftverk
No. 15/2006 ISSN 1503-8017 Oslo, 02.03.06 Ny studie av transport og nedfall av radioaktive partikler fra en potensiell ulykke ved Kola kjernekraftverk Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse
DetaljerFisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Koblingen kjemi-biologi er essensielt
Fisk full av miljøgifter og radioaktivitet eller sunnheten selv? Brit Salbu, CERAD, www.cerad.umb.no Brakkvann Avrenning Brit Salbu og Bjørn Olav Rosseland CERAD SFF, IPM/INA, UMB Transport & håndtering
DetaljerAtomtrusler og måleressurser
Atomtrusler og måleressurser + litt Fukushima Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert
DetaljerKilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
DetaljerTsjernobyl - ulykken, 20 år etter
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,
DetaljerRadionuklider og spormetaller i mat
DNVA november 2014 Radionuklider og spormetaller i mat Brit Salbu, CERAD SFF/NMBU www.cerad.umb.no Brit Salbu, CERAD, www.cerad.umb.no CERAD CoE to meet challenges in radioecology: To provide new scientific
DetaljerAtomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar
Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap
DetaljerAtomberedskap: Hvorfor?
Atomberedskap: Hvorfor? Morten Sickel Seksjon beredskap Drammen, 10. desember 2013 DSB 2012 Ting som har skjedd Atomvåpentester Tsjernobyl 1986 Fukushima 2011 Kilder som kommer og kilder som går Norge
DetaljerMatkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes
DetaljerNasjonalt risikobilete 2013
Nasjonalt risikobilete 2013 1 Atomberedskap i Noreg: Kva skal ein planlegge for? ny kgl. res og litt oppfrisking 2 Krav til kommunane og etatar med oppgåver i atomberedskapen Lov om helsemessig og sosial
DetaljerKildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden
Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden Arve Heistad Associate Professor. Petter D. Jenssen Professor Norwegian University of Life Sciences 2111 2005 Kildeseparerende avløpssystemer
DetaljerAtomberedskap, Trusselbildet 7. scenario
Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget for r atomberedskap
DetaljerTsjernobyl nedfallet og varighet
Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra
DetaljerIFE/KR/F-2018/xxx. Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya
IFE/KR/F-2018/xxx Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya Rapportnummer Tilgjengelighet Revisjonsnummer Dato IFE/KR/F-2018/xxx KONFIDENSIELL
DetaljerStatens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing
Seminar om risiko for akutt forurensing Statens strålevern Av Øyvind Aas-Hansen; Statens strålevern Nordområdeseksjonen Presentert av Louise Kiel Jensen, Statens strålevern - Nordområdeseksjonen Miljødirektoratet,
DetaljerInnspill - Norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogram under arbeidsprogrammet
A Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority Notat Fra Dato Solveig Dysvik, DSA 20. juni 2019 Til Forskningstådet Ref (RefJ Innspill - Norsk deltakelse
DetaljerRadioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
DetaljerAtomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer
Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og
DetaljerHvor farlig er det egentlig?
Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic
DetaljerNasjonalt risikobilde 2013
Nasjonalt risikobilde 2013 1 Atomberedskap i Norge: ny kgl. res og litt oppfrisking 2 Nytt i revidert Kgl. Res FØR: Fylkesmannen skal påse at de regionale og lokale etater som kommer inn under Fylkesmannens
DetaljerStrålevernRapport 2009:6. Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget: Potensielt utslipp transport og nedfall
StrålevernRapport 2009:6 Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget: Potensielt utslipp transport og nedfall Referanse: Ytre-Eide M. Album, Standring WJF, Amundsen I, Sickel M,
DetaljerNedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen
DetaljerKjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
DetaljerCompact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller
Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and effective Primary Separation of Wastewater 25 years of experience 43 employees
DetaljerNorsk Polarforskning en kort kommentar
Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse
DetaljerEndring i forskrift om miljørettet helsevern
Endring i forskrift om miljørettet helsevern 5 Kommunens helseberedskap ved miljøhendelser Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelseloven
DetaljerRadioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
DetaljerAtomberedskapen i Noreg har utgangspunkt i erfaringane frå Tsjernobyl-ulukka i 1986, som er sett på som den verste atomhendinga som har skjedd
ATOMBEREDSKAP 26. mai 2016 Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet førekome Den norske atomberedskapen er oppretta for raskt å kunne etablere
DetaljerAtomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar
Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Monica Dobbertin, seniorrådgiver Loen 25. januar 2017 www.nrpa.no Beredskapsenhet: Svanhovd miljøsenter, Sør- Varanger Miljøenhet:
DetaljerMiljøuniversitetet NMBU. Hva gjør vi og hvordan kan du bidra?
Miljøuniversitetet NMBU Hva gjør vi og hvordan kan du bidra? 2 NMBU ønsker å være i front for å løse miljøutfordringene. Derfor har NMBU i 2016 prøvd ut et alternativ til ordinære bysykler; Bygdebike.
DetaljerØvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse
Øvelse atomberedskap - tidsplan Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse Atomulykkesorganisasjonen sentralt og regionalt Atomberedskapen
DetaljerIPM Faggruppe for Miljøkjemi. Presentasjon av faggruppen for potensielle MINA MSc studenter Førsteamanuensis Elin Gjengedal 2008
IPM Faggruppe for Miljøkjemi Presentasjon av faggruppen for potensielle MINA MSc studenter Førsteamanuensis Elin Gjengedal 2008 Hva gjør vi? Hvorfor? Hvordan? Hvem har nytte av det? Hvorfor bør du velge
DetaljerEffektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,
Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål
DetaljerRadioaktivitet i produsert vann
Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,
DetaljerKva er atomberedskap? Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet kan førekome
ATOMBEREDSKAP Kva er atomberedskap? Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet kan førekome Kvifor atomberedskap? Atomhendingar har lågt sannsyn,
DetaljerStrategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB
Strategisk tenking rundt Internasjonalisering Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB DET LEVENDE UNIVERSITET Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) UMB er et kunnskapssentrum for biovitenskap,
DetaljerDen norske atomberedskapsmodellen
Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens
DetaljerMiljøuniversitetet NMBU. Hva gjør vi og hvordan kan du bidra?
Miljøuniversitetet NMBU Hva gjør vi og hvordan kan du bidra? Kjære student og ansatt NMBU ønsker å være i front for å løse miljøutfordringene. Derfor har NMBU i 2016 prøvd ut et alternativ til ordinære
DetaljerEnergipolitikkens dilemma
Energipolitikkens dilemma Tsjernobyl Kyoto Teheran Det internasjonale stråleregimet IAEA UNSCEAR WHO ICRP EURATOM IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) FN-organ etablert i 1957 Målet er å akselerere
DetaljerStrålevernInfo 11 99
StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan
DetaljerMiljøuniversitetet NMBU. Hva gjør vi og hvordan kan du bidra?
Miljøuniversitetet NMBU Hva gjør vi og hvordan kan du bidra? 2 NMBU ønsker å være i front for å løse miljøutfordringene. Derfor er vi det eneste norske universitetet som er miljøsertifisert etter ISO 14001.
DetaljerStrålevernRapport 2008:11. Atomtrusler
StrålevernRapport 2008:11 Atomtrusler Referanse: Statens strålevern. Atomtrusler. StrålevernRapport 2008:11. Østerås: Statens strålevern, 2008. Emneord: Trusselvurdering. Kilder og scenarier. Nuklære og
DetaljerRA4 Projects proposals 2014
RA4 Projects proposals 2014 RA4 Work groups to establish state-of-the-art / knowledge gaps Review on transgenerational effects Health Damage Costs and Risk Perception of Radon, UV and Combined Exposure
DetaljerAtomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no
Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario
DetaljerStrålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen
Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Hva betyr dette for leverandørene? Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Dagsseminar i metodevurdering, 29. januar 2015 Hvem er
DetaljerRadioaktivitet. Enheter
Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.
DetaljerStatens strålevern Atomberedskap
Statens strålevern Atomberedskap Eldri Naadland Holo Horten, 03.06.2010 Strålevernet Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Forvalter og fører tilsyn med strålekilder og spaltbart materiale
DetaljerMaritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis
Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,
DetaljerHavet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd
Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger
DetaljerRadon kilder, helserisiko og grenseverdier
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:
DetaljerHvorfor er internasjonalisering
Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerReaktorer ved Fukushima-Daiichi
F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi
DetaljerModelleringsarbeidet i TP
Modelleringsarbeidet i TP Hvilken ny kunnskap har modelleringen gitt? Hvilke data mangler for å kunne gjøre modellene enda bedre? Morten D. Skogen Innhold: Bakgrunn/innledning Modell for transport av luftforurensing
DetaljerAACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC
AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig
DetaljerMulige konsekvenser i Rogaland
Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerVannkraft Ren energi som verdens batteri
Vannkraft Ren energi som verdens batteri EFIKS 2015 Prof. Magnus Korpås Inst. for elkraftteknikk NTNU Norwegian University of Science and Technology Norwegian University of Science and Technology 2 Statnett.no
DetaljerAtomtrusler. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap.
Atomtrusler Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap i Norge: Organisering og rammer Kriseutvalgets mandat og fullmakt Beskytte liv, helse, miljø, andre samfunnsinteresser
DetaljerEUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og
EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering (UCPM) Hanne Eriksen Internasjonal enhet DSB 10. november 2015 Tema Internasjonalt arbeid i DSB EUs ordning for sivil beredskap Finansieringsmuligheter
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerHorisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerInternational Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies
International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:
DetaljerEFFEKTER OG MILJØRISIKO KNYTTET TIL INNGREP I OMRÅDER MED SULFIDRIKE MINERALER - Resultater fra feltarbeid Rv 4
EFFEKTER OG MILJØRISIKO KNYTTET TIL INNGREP I OMRÅDER MED SULFIDRIKE MINERALER - Resultater fra feltarbeid Rv 4 Lindis Skipperud Center for Environmental Radioactivity (CERAD CoE), Department for Environmental
DetaljerRadioaktivitet. Enheter
Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.
DetaljerUni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene
Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020
DetaljerErfaringer fra norsk-russisk FoU samarbeid
Forskningsrådets nordområdekonferanse Tromsø, 13-14. november 2006 Erfaringer fra norsk-russisk FoU samarbeid Salve Dahle Akvaplan-niva Polarmiljøsentret Erfaringer fra norsk-russisk FoU samarbeid Ståsted
DetaljerAtomberedskapen i Norge
Atomberedskapen i Norge Ole Harbitz Samfunnssikkerhetskonferansen, 5. januar 2012 Strålevernets operative ressurser Meteorologiske spredningsprognoser Modeller for simulering av utslipp til luft Utvikles
DetaljerForskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerRadionuklidene kilder til forurensing og virkninger på naturmiljøet
Tsjernobyl-ulykken 30 år etter Ås, 26. april, 2016 Radionuklidene kilder til forurensing og virkninger på naturmiljøet Brit Salbu CERAD CoE for Environmental Radioactivity Department of Environmental Sciences,
DetaljerØkosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
DetaljerPreparation for Threats to Environments in Arctic Regions (PRETEAR)
Preparation for Threats to Environments in Arctic Regions (PRETEAR) Liv Kristin Johnsen, Prosjektleder Norges brannskole (Nbsk) PRETEAR - Hovedpunkter Bakgrunn og forankring Fakta informasjon Partnere
DetaljerResultater fra første år og planer videre
Lysebu 11. desember 2013 Velkommen til Resultater fra første år og planer videre Brit Salbu,, www.cerad.umb.no UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Program Lysebu 11 desember 2013 9:00 Velkommen v/brit
DetaljerRadon og helserisiko. Vurdering av helserisiko
Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.
DetaljerSINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator
SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator Disposisjon Vitenskaplige utfordringer Bærekraftig utvikling Integrerte miljøvurderinger
DetaljerSIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen
2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland
DetaljerHvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst 1 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen (Valdres Vågå
DetaljerStrålevernRapport 2015:1. Strategisk plan
StrålevernRapport 2015:1 Strategisk plan Planperioden 2015 2017 Referanse: Statens strålevern, Strategisk plan planperioden 2015 2017. StrålevernRapport 2015:1. Østerås, 2015. Emneord: Strategisk plan
DetaljerBeredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål
Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet
DetaljerSikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng
Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret
DetaljerHvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019
Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Toril Nagelhus Hernes, prorektor nyskaping Siv ing fysikk, Professor medisinsk teknologi CHALLENGE INNOVATION..from
DetaljerJonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman
Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser
DetaljerTromsø: 03. 04.10.2011
M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en
DetaljerEngaging Stakeholders in Sediment Management Examples from the United States
Engaging Stakeholders in Sediment Management Examples from the United States Steven Wolf US Army Corps of Engineers, New England District Igor Linkov, John T. Vogel US Army Corps of Engineers Engineer
Detaljerbetydning for ressursforvaltningen
Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production
DetaljerProximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg
Proximity to UiO - on campus! Areal: 14 000 m 2 Medarbeidere: 500 Forskningsparken ved Universitetet i Oslo, Gaustadbekkdalen Eksisterende prosjekter SIP Egen forskning SUP EU prosjekt Forskningsråd prosjekt
DetaljerRadioaktivitet og tiltak i næringskjeder
Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?
DetaljerHøgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerParadigmeskiftet i HMS
Paradigmeskiftet i HMS Riana Steen BI- Bergen 09.04.2019 Litt om meg. Riana Steen Førsteamanuensis ved BI Førsteamanuensis ved UIS Emne ansvarlig for beslutninger I krise UIS Lokal- programansvarlig BI
DetaljerAtomtrusselen i Nord-Norge
StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere
DetaljerPresentasjon for Verdal Formannskap
Windcluster Mid-Norway Presentasjon for Verdal Formannskap Viggo Iversen Project Manager Windcluster Mid-Norway E-mail: viggo.iversen@proneo.no Uten Trøndelag blir det bare permene igjen av boka om Norsk
Detaljer