Avdeling for design Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012



Like dokumenter
VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Fakultet for kunstfag

Forskningsstrategi

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Handlingsplan for studentrekruttering

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

HANDLINGSPLAN FAKULTET FOR DESIGN, KHIO Drøftet på kollegiemøte og vedtatt i samarbeidsutvalget

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

IMKS STRATEGISKE TILTAK

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Strategisk plan

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid


Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

RAPPORT: Studentundersøkelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo,

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Sentral handlingsplan 2013

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Fakultet for design. FAKULTETSRAPPORT og PLAN Oversikt

Strategisk plan

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Modell for styring av studieporteføljen

Strategi og eksempler ved UiO

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Strategisk plan

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Utdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

INNSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

Strategisk plan

kvalifikasjonsrammeverket UHR Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Statsråd Torbjørn Røe Isaksens møte med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo, 19. mai 2014.

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Mal for årsplan ved HiST

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

IMKS STRATEGISKE TILTAK

STYRESAK. Styremøte Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Sak 7 STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

S T Y R E S A K # 50/12 STYREMØTET DEN STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Design avgangsutstilling juni Avdeling for Design: Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

Handlingsplan for utdanning

STYREMØTET DEN

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Årsplan IPED

Transkript:

Avdeling for design Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning - kort oppsummering... 3 1. Utdanning... 6 1.1 Studietilbud... 6 1.2 Kvalitet i utdanningen... 11 1.3 Internasjonalt utdanningssamarbeid... 18 2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning... 20 2.1 Stipendiater... 20 2.2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning... 21 3 Formidling og samfunnskontakt... 23 3.1 Formidling... 23 3.2 Samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskaping... 26 4 Organisasjon og forvaltning... 28 4.1 Virksomhetsforvaltning... 28 4.2 Kompetanse... 28 4.3 Økonomiforvaltning... 30 4.4 Samarbeid og arbeidsdeling... 31 5 Budsjettprioriteringer 2012 - (2013)... 32 Forsidebilde: Sahzene Nilhan Durmusoglu Johansen, klesdesign. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 2

0. Innledning - kort oppsummering 2011 har vært det første hele året i nye lokaler. Avdeling for design er nå plassert sentralt i Kunsthøgskolen, i lokaler som gir nye impulser til faglig utvikling, og plattformer som supplerer og beriker fagmiljøene som helhet. Studieåret 2010-2011 har vært preget av flytteprosessen på alle nivåer. Nye romløsninger ga nye arbeidsformer og muligheter for samarbeid, nye arbeidsplasser og verksteder ga nye muligheter for faglig utvikling. Flytteprosessen preget også i stor grad planleggingsvirksomheten med innføring av nye informasjonssystemer og krav om langsiktighet. Disse prosessene er meget tidkrevende og skulle implementeres samtidig som gjennomføring av studieprogrammene. På tross av bl.a. forsinkede verksteder, kalde rom og en del frustrasjoner, ble studieprogrammene gjennomført på en tilfredsstillende måte med gode tilbakemeldinger fra eksamenssensorene. Imidlertid har det resultert i at flere sider av fjorårets rapport og plan ikke er gjennomført i den graden som var planlagt. Ved inngangen til 2012 er avdelingen fortsatt i en etableringsfase der det første årets erfaringer kan bedre integreres i vår virksomhet for å realisere potensialet for faglig utvikling. Oppnådde resultat i 2011: Ved innflytting høst 2010 benyttet avdelingen oppsparte midler på prosjektstillinger til å gjennomføre 3 vellykkede igangsettingsprosjekter: Søm/strikkverksted ekstrahjelp til etablering av nytt verksted som resultert i at verkstedet var operasjonelt fra studiestart ved innflytting høst 2011. Romlab engasjement for å etablere romlab, prosjektering av aktiviteter, utstyr og drift. Oppsummert i rapport A Room Odyssey. IT engasjement for å implementere anvendelse av IT i studieretningene, rapport ferdigstilles høst 2011. Avdelingen har nå 2 stipendiater, begge tilknyttet interiørarkitektur og i tett forbindelse med den nyetablerte romlaben. Søm / strikkeverkstedet ble tildelt 0,7 driftsstilling (iverksatt høst 2011) på søm/strikkeverkstedet som kommer til å frigjøre faglige ressurser. Vesentligste utfordringer: 1) Avdeling for design har ansvar for å ivareta 3 profesjonsrettede fagmiljøer og fire studieprogram: Visuell kommunikasjon Interiørarkitektur og møbeldesign Klesdesign og kostymedesign Master i design Fjorårets rapport og plan fokuserte på behov for faglig robusthet, for å ha de nødvendige forutsetninger for å kunne gjennomføre de krav som er satt til fagmiljøene, og som utgangspunkt for å realisere faglig utvikling, noe vi mener ikke er tilfelle i dag. Fagområdene er bemannet ulikt, for eksempel har kostymedesign kun 0,5 stillinger, som neppe gir grunnlag til å ivareta det aktuelle fag. Det ble som nevnt over i 2010/2011 gjennomført et betydelig utviklingsarbeid finansiert med avdelingens oppsparte midler. For å sikre at resultatene av dette Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 3

arbeidet blir ivaretatt er det ønskelig med en videreutvikling og økning av ressurser. Avdelingen vil derfor gjenta behovet fra i fjor for 4 stillinger pr fagmiljø. Dette innebærer ønske om følgende økning: Visuell kommunikasjon 0,5 stilling Klesdesign og kostymedesign 1 stilling 2) Med bakgrunn i de allerede gjennomførte igangsettingsprosjekter, fagområdenes utvikling og ressurssituasjon søker avdelingen om midler utenfor planrammen i 2012 for å gjennomføre følgende utredninger og prosjekter: Interiørarkitektur og møbeldesign Fagområdene har økt i omfang og kompleksitet, og stiller nye krav til IT-kompetanse, verkstedkompetanse og materialforståelse. Interiørarkitektur har satset på utvikling av en romlab som ferdigstilles høst 2011. Denne satsingen har stort faglig potensiale, og har allerede vært basisen for å få tildelt 2 stipendiater det siste året. Møbeldesign har en lang historie og høy internasjonal status. Gjennom Kunsthøgskolens betydelige investeringer i nye verksteder er potensialet for faglig utvikling og utvikling av produktområdet høyt. Høgskolens verksteder setter oss i en unik konkurranseposisjon og gir oss et unikt fortrinn i europeisk sammenheng Møbeldesign har et stort urealisert potensiale på mange av verkstedene, for eksempel D-form, metall, modell og prototyp og tekstil. Gjennom SAK-samarbeidet så ser vi også at det er mange muligheter for betydelig videreutvikling av studieprogrammene. Fagområdet møbeldesign kan neppe ivaretas med nåværende ressurser. Avdelingen ser det som en nødvendighet å gjennomføre en utredning på begge fagområdenes videre utvikling. Utredningen skal gi grunnlag for å ta stilling til hvordan potensialet på interiørarkitektur og møbeldesign kan realiseres, og må finansieres ved prosjektmidler utenfor planrammen. Uten denne kunnskapen må avdelingen vurdere fremtiden til møbeldesign som en del av studieporteføljen. Klesdesign og kostymedesign Kunsthøgskolen i Oslo tilbyr den eneste utdanningen innen kostymedesign i Norge. Utdanningen har et betydelig potensiale i skjæringspunktet mellom klesdesign, film og teater, og har mye relatert ekspertise innen avdelingene. Fagområdet er ivaretatt av en 0,5 stilling. En utredning vil gi grunnlag for å ta stilling til fremtiden til fagområdet. Forutsetningen for en slik utredning er at den blir finansiert med prosjektmidler utenfor planrammen. Visuell kommunikasjon Fagområdet har et betydelig utviklingspotensial med å ta i bruk de mulighetene som medialab gir, f.eks. i området motion graphics og cross-lab. Avdelingen ønsker seg midler utenfor planrammen til en prosjektstilling som skal fokusere på hvordan den nye teknologi og media kan gi faglig utviklingsmuligheter. 3) Sikring av drift på romlab. Romlaben må få tilstrekkelige midler fra drift for å sikre at investeringene blir ivaretatt. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 4

4) Masterprogrammet Det var ikke tilfredsstillende søkning ved årets mastergradopptak, som resulterte i at årets kull kun består av 13 studenter, mens vi har et måltall på 20. Avdelingen er samstemt i at det må satses på særtiltak som fremmer rekruttering til mastergraden. 5) Studieplanene til alle studieprogrammene ved avdelingen skal revideres i 2012 for å implementere kvalifikasjonsrammeverket: Treårig bachelorstudium i interiørarkitektur og møbeldesign Treårig bachelorstudium i klesdesign og kostymedesign Treårig bachelorstudium i visuell kommunikasjon Toårig masterstudium i design Prosessen legges opp som et faglig utviklingsarbeid for å gi eierskap og tilknytning til den enkelte studieretningen og for å kunne ha klarere oppfølging i undervisning og bruk av ressurser. Nye studieplaner for alle studieprogrammene skal utarbeides og leveres styret for godkjenning innen utgangen av 2012. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 5

1. Utdanning Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 1.1 Studietilbud Rekruttering Utvikling av fakultetets web informasjonsmateriale samt bloggmateriale Bedre profilering av avgangsutstillingene mht profesjonsnettverk og publisering Faglig synliggjøring avdelingen har fått en tydelig forbedring i webinformasjon etter tilførsel av ressurs fra seksjon for kommunikasjon og service, som nå er knyttet sterkere til avdelingen. Avgangsutstillingen ble holdt i Kunsthøgskolens egne lokaler, samt i Den Norske Opera & Ballett. Arrangementene fikk god oppmerksomhet fra både publikum og profesjonene og markedsførte design og Kunsthøgskolen på en god måte. Opptak: To av fire opptak, interiørarkitektur og møbeldesign samt klesdesign og kostymedesign, innførte digital portfolioinnlevering ved årets opptak. Erfaringene var utelukkende positive, både når det gjelder forenkling av logistikk og i forhold til opptakskomiteens arbeid. Den nye arbeidsformen gjorde det enkelt for opptakskomiteens medlemmer å gå gjennom søknadene i fellesskap, som førte til en mer fruktbar faglig diskusjon, og dermed også en grundigere og bedre opptaksprosess. Visuell kommunikasjon skal som følge av disse erfaringene gjennomføre digital portofolioinnlevering i 2012. Det er ønskelig at også opptaket på MA bytter arbeidsform. Kvalifiserte søkere pr studieplass 2007 2008 2009 2010 mål 2012 BA Interiørarkitektur og møbeldesign 8,5 8,1 6,1 7,2 BA Klær og kostyme 6,9 4,6 5,7 6,8 BA Visuell kommunikasjon 9,6 9,9 6,4 7,6 MA Design 2 2,6 3,5 2 Sum Design 6 5,9 5,2 5,4 Rekruttering bachelorprogrammene Søkertallene er stabilt høye over tid, og alle studieprogrammene har et tilfredsstillende antall søkere per tilgjengelig studieplass. På visuell kommunikasjon var det noe færre søkere enn før, men kvaliteten på søkerne opplevdes som høyere. På interiørarkitektur og møbeldesign gikk søkertallet noe opp, og det var dessuten en positiv utvikling i kjønnsfordelingen, siden det var en større andel mannlige søkere i år. Den samme utviklingen så vi på klesdesign og kostymedesign. De siste to årene har det blitt tatt opp 10 studenter hvert år på klesdesign og kostymedesign. Dette ønskes videreført, siden større kull bare har hatt positive konsekvenser. På sikt kan det også være ønskelig å øke studenttallet på interiørarkitektur og møbeldesign, avhengig av utviklingen av studieprogrammet. Rekruttering masterprogrammet Antall søkere i 2011 er mye lavere enn antall søkere i 2010. 53 har søkt via StudentWeb, men bare 2/3 leverte portefølje innen fristen. Det reelle søkertallet er dermed 39. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 6

Det var bare 4 kvalifiserte søkere i spesialisering kles- og kostymedesign. Bare 7 studenter fra BA på Kunsthøgskolen i Oslo søkte seg videre til masterprogrammet, hvorav 3 var fra visuell kommunikasjon. Alle de 3 kom imidlertid inn. Antall utenlandske søkere, 24, er større enn norske søkere. En stor andel av de utenlandske søkerne, 10, kommer fra Kina. Det ble ikke satt opp noen venteliste, da alle kvalifiserte søkere ble tilbudt studieplass. Gjennom årene er antall menn som søker til designfagene lavere enn antall kvinner. Søkertallene til masterprogrammet i design er ikke tilfredsstillende. Avdelingen har en utfordring med å sørge for at flere avgangsstudenter fra bachelorprogrammene søker seg videre til masterprogrammet. Rekrutteringen må intensiveres for å oppnå målet om 3 kvalifiserte søkere per studieplass. På lang sikt vil koordinerte studieplaner være med på å gjøre overgangen fra bachelor til master mer attraktiv for studentene. Studieplansarbeidet i 2012 blir derfor en viktig del av den langsiktige rekrutteringen. Samtidig skal det igangsettes tiltak for å synliggjøre masterprogrammet for bachelorstudentene for å styrke internrekrutteringen. Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Synliggjøring av masterprogrammet til bachelorgradsstudenter gjennom - Workshop - Forelesninger og presentasjon - Åpen høgskole vinklet mot mastergradssøkere - Veiledning i mastergradssøkeprosessen Bachelorgrad klesdesign og kostymedesign: Videreføring av opptak av 10 studenter pr år (forutsatt økonomi) Utarbeidelse av profileringsstrategi og -materiell Utvikling i studenttall og kandidattall 2011 prognose prognose prognose BA Interiørarkitektur og møbeldesign 12 35 10 37 11 38 14 BA Klær og kostyme 8 27 9 26 8 28 9 BA Visuell kommunikasjon 12 43 12 36 15 38 13 MA Design 20 33 16 40 15 35 14 Sum Design 52 13 8 47 2012 13 9 49 2013 13 9 50 Studieportefølje Studiene skal gi høy kunst- og designfaglig kompetanse. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Profilering og synliggjøring av fakultetets fagområder - interiørarkitektur, møbel, klesdesign, kostymedesign, illustrasjon, grafisk design Oversikt pkt. 3.1 Studieplan: utvikling av hovedmål/fellesdel av Bachelorgrad i sammenheng med høgskolens strategisk plan Det blir holdt 2-dagers seminar for hvert studieprogram på BA-nivå i oktober/november for å utarbeide Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 7

studieplanenes læringsmål. Ledergruppa arbeider med planer om studiestruktur i samme periode. Utvikling av faglig samarbeid/samkjøring mellom Bachelor/Mastergrad/felles designfag Utvikle fagstrategiske framtidsperspektiver som grunnlag for nye studieplaner med en prosess som inkluderer ekstern bistand Videreutvikle, evt. å formalisere samarbeid med studieretningene/ fakultetene innen kunsthøgskolen Utrede fagområdet entreprenørskap Utrede og utvikle samarbeidsstrategi med AHO i forhold til kunsthøgskolens strategiske føringer Avklaring av mastergrads revideringsprosess i forhold til kvalifikasjonsrammeverk Innlemmet i studieplanutviklingsprosessen. Det ble holdt arbeidsseminar på avdelingen i februar med tittel faglig utvikling visjon og identitet. VK: Løftene om samarbeid og synergi er i ferd med å realiseres. KK: Stort potensiale på samarbeid mellom kostymedesign og scenefagene, men vesentlige problemer med praktisk realisering. IM: Vellykket forsøk med scenografisamarbeid med BA3 og operaskolen gjennomført. Nedprioritert grunnet manglende finansiering. Samtaler med AHO initiert med flere møter på ledelsesnivå. Felles forelesninger: Enzo Manzini, David Carlsen Design in a changing World Ross Lovegrove? The Bridge samarbeidsseminar med kollegiet Eksisterende studieplan skal revideres for å tilpasses kvalifikasjonsrammeverket innen utgangen av 2012. Fokusere på forskningsbasert undervisning Pågående prosess. Interiørarkitektur og møbeldesign: Utfordringer i ressurstilfanget på møbeldesign kombinert med en rivende fagutvikling på interiørarkitektur de siste årene, samt et uutløst verkstedpotensiale på møbeldesign gjør at kollegiet nå opplever enkelte aspekter ved bachelorprogrammet i interiørarkitektur og møbeldesign som problematisk. Satt på spissen kan studieprogrammet sees på som to utdanninger på tre semestre hver, snarere enn som ett integrert studium. Fagområdene fremstår ikke som tydelige nok innen rammen av et felles studieprogram, og dagens studieplan hindrer faglig utvikling. Design ønsker derfor å søke prosjektmidler til å utrede muligheten for oppretting av et nytt studieprogram i møbeldesign. Det er kollegiets oppfatning at en oppdeling av dagens studieprogram vil gjøre begge studieprogrammene mer attraktive hver for seg enn hvis de forblir samlet. En utredning behøves derfor for å stake ut kursen for fagområdenes fremtid. Det har i 2011 blitt initiert samtaler med AHO om felles faglige referansepunkter og mulige samarbeid om studieprogrammer. Interiørarkitektur kan ha nytte av å samarbeide med Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 8

arkitektur, mens møbeldesign har en del til felles med industridesign. Dette er noe som bør tas med i prosjekteringen av et nytt studieprogram i møbeldesign. En utredning skalvil også belyse faglig innhold, verkstedpotensiale, og studenttall for å ivareta fagenes utvikling og kompleksitet. Dette er en nødvendig prosess for å sikre at studentene møter profesjonsnivået på sine respektive fagområder. Klesdesign og kostymedesign: Det har blitt tatt initiativ til flere samarbeidsprosjekter med andre avdelinger på KHiO. Imidlertid har det vist seg å være vanskelig med internkommunikasjon, som har vanskeliggjort gjennomføringen av disse. Samarbeid med andre fag oppleves som positivt for studentene. Det er et misforhold mellom nivået på bachelor og master. Nivået på master oppleves ikke som mye høyere enn på bachelor. Etter endt studie møter studentene forventet profesjonsnivå på identitet og egenart, men,ikke i tilstrekkelig grad på tekniske ferdigheter. På master skjer det i svært liten grad at studentene går ut i praksis i løpet av studiet. En praksisperiode kan være med på å forberede studentene til profesjonen. En stipendiat tilknyttet klesdesign og kostymedesign vil være med på å løfte nivået, spesielt i forhold til målet om mer forskningsbasert undervisning. Det kan også være aktuelt å vurdere kostymedesign som del av mastergrad i scenografi dersom det blir bestemt at det blir opprettet. Kostymedesigns fremtid bør utredes, for å ivareta de gode resultatene studentene der har oppnådd, samt vedlikeholde de fruktbare samarbeidene som nå eksisterer med både andre avdelinger på KHiO og eksterne institusjoner. Visuell kommunikasjon: Nivået på avgangsstudentene på bachelorprogrammet vurderes av kollegiet som tilfredsstillende. I 2012 ønskes det derfor større fokus på masterprogrammet, med spesiell vekt på veiledning, tilgjengelighet og bedret internkommunikasjon. I arbeidet med nye studieplaner bør det tilrettelegges i større grad for både en studiobasert og en mer teoribasert arbeidsform. Felles: Felles designfag er i studieåret 2011-2012 organisert med en tydelig vekting på tegning. I studieplanarbeidet må det legges opp til en tydeligere overføring og anvendelse av fagstoff mellom det enkelte fagområdet og felles designfag, teori og metode. Felles for alle tre fagområdene er at alle ønsker et større fokus på masterprogrammet, bedre internkommunikasjon og større oppmerksomhet rundt fagenes egenart. Avdeling for design ønsker å utforske mulighetene for nye måter å strukturere studieprogrammene, med fokus på valgmuligheter og tilrettelegging for individuelle løp. Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Alle studieplaner: revisjon for å implementere kvalifikasjonsrammeverket Studieplan masterprogrammet: utvikling / synliggjøring av faglig fordypning Studieplaner bachelorprogrammene - Interiørarkitektur og møbeldesign - Visuell Kommunikasjon - Klesdesign og kostymedesign Revisjon og utvikling for å ivareta faglig utvikling Gjennomføring av utredning av fagområdene nteriørarkitektur og møbeldesign Utredning for å kartlegge fagområdet kostymedesign Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 9

Oppfølging av visuell kommunikasjons behov/ bruk av digitale verktøy med IT-drift og medialab Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanningstilbudet skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseutvikling. Det er stort uutnyttet potensiale når det gjelder etterog videreutdanning innen fakultetets fagområder. Fakultetet har imidlertid stort behov for at høgskolen sentralt ivaretar en koordinerings- og pådriverrolle når det gjelder planlegging og gjennomføring av slike kurs. Det er avholdt kurs i strikk og boktrykk. Planlagt tegnekurs har utgått pga. romproblematikk Flere mulige tiltak har strandet grunnet mangel på rom og ressurser. Avdeling for design ønsker å videreføre og videreutvikle det vellykkede tiltaket fra 2011 på fagområdet strikk. På klesdesign og kostymedesign skal også andre muligheter utforskes. Romlaben er en av de viktigste pågående satsningene for avdelingen, og potensialet for tilbud på etter- og videreutdanning er derfor stort. Romlaben gir avdelingen unik kunnskap og utstyr, som bransjen ventes å ha behov for. På interiørarkitektur og møbeldesign blir derfor romlaben satsningsområde også for etter- og videreutdanning. Visuell kommunikasjon har tett kontakt med Grafill. Muligheten for å bruke denne kontakten for å tilby etter- og videreutdanning, for eksempel innen ny teknologi, skal utforskes. Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Videreføre gjennomførte kurs i 2011 Utforske muligheter for gjennomføring av andre kurs Risikovurdering 1.1. Studier Risiko Sannsynlighet Konsekvens Rekruttering: Fortsatt lav rekruttering til mastergrad Middels Alvorlig Fortsatt lav rekruttering til den enkelte studieretningens fordypningsområde på mastergrad. Studieportefølje: Interiørarkitektur og møbeldesign Faglig potensiale og strategisk utvikling bremses som følge av uavklart situasjon. Klesdesign og kostymedesign Uavklart situasjon med utvikling av kostymedesign. Visuell kommunikasjon Ikke realisert potensial ved hovedverkstedet, medialaben. hindrer faglig utvikling. Ikke klarlagt sammenheng mellom felles designfag og studieretningsfag hindrer realisering av læringsmålene Uavklart sammenheng mellom masterprogrammets fellesdel og fordypningsdel hindrer realisering av læringsmålene. Middels Høy Høy Høy Middels Middels Alvorlig Kritisk Kritisk Alvorlig Problematisk Problematisk Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 10

1.2 Kvalitet i utdanningen Undervisningen Gjennomgang av fakultetets kvalitetssikringssystem. Gjennomgang av eksamensavvikling. Evaluering og videreutvikling av blokkorganisering av studiene. Implementering av TimeEdit som kilde for informasjon og grunnlag for planlegging. Kvalitetssikre konsistens mellom studieplaner og timeplaner / undervisning. Det er gjennomført semesterevalueringer samt møter mellom studenter og dekan. Tiltak for 2012 ble besluttet i oppsummeringsmøte med deltakelse av studenter og kollegiet Mer hensiktsmessig å gjøre dette etter innføring av nye studieplaner. Mer hensiktsmessig å gjøre dette etter innføring av nye studieplaner. En del problemer med innføring / bruk av systemet samt frister for levering av informasjon. Det mangler et nivå med informasjon som gir oversikt på studieretningsnivå. Erfaringen hittil er at TimeEdit er egnet til å gi informasjon om timeplaner, men ikke til planlegging. Det har blitt arbeidet med bevisstgjøring om problemet og løfting av emnet på dagsorden, som skal føre til realisering ved innføring av nye studieplaner. Gjennomstrømmingen ved avdelingen er god. Få studenter blir forsinket i utdanningen eller avslutter studiet før det er gjennomført. Studieåret 2010/2011 ble opplevd som et unntaksår på grunn av flytteprosessen. Etter en tid i det nye bygget og med de nye fasilitetene begynner det nå de mulighetene som ligger her å utkrystallisere seg for alvor. Avdelingen håper å kunne vende oppmerksomheten mot å utnytte disse mulighetene fremfor å bruke sin energi på å finne seg til rette i nytt hus. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 11

Antall studenter per undervisnings-, forsknings-, og Formidlingsstilling Resultat Ambisjonsnivå 2012 2008 2009 2010 2011 (tall nov11) Design 7,3 7,5 7,7 Scenekunst 3,8 4,3 4,2 Balletthøgskolen Operahøgskolen Teaterhøgskolen Visuell kunst 5,9 6,1 6,7 Kunstakademiet Kunstfag Total 5,4 5,6 6,1 Avdelingen har tidligere ytret et ønske om at hvert fagområde bør bestå av minst 4 undervisningsstillinger per fagområde for å sikre et robust fagmiljø. Det siste årets utfordringer med bemanningen har ikke rokket ved denne oppfatningen, snarere tvert imot. Design utdanner desidert flest studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling sammenlignet med de andre avdelingene. 4 stillinger per fagområde vil ikke bare gjøre at fagområdene står sterkere i tilfelle uventede omrokeringer i bemanningssituasjonen, men også føre til større mulighet til faglig utvikling, muliggjøre videreutvikling av avdelingens posisjon i samfunnsutviklingen og konsolidering av den posisjonen vi har opparbeidet oss. Tilbakemeldingene fra studentene i studentundersøkelsen er ikke tilfredsstillende på spørsmålene om hvorvidt lærere/veiledere gir meg tydelige tilbakemeldinger og er interessert i min faglige utvikling. Gjennomsnittet på design er lavt, og det kommer i stor grad av at tilbakemeldingene fra studentene på bachelor i visuell kommunikasjon er mer negative enn hos de andre. Visuell kommunikasjon: Studentene svarer svært negativt på spørsmålene om lærere/veiledere stiller høye krav til kvalitet i studiet og stiller høye krav til arbeidsinnsats. Samtidig mener de samme studentene at de føler at jeg mestrer studiesituasjonen, og de er svært fornøyde med sitt valg av studium. Bemanningssituasjonen har vært spesielt utfordrende på visuell kommunikasjon grunnet sykdom, noe kollegiet likevel har taklet godt. Imidlertid synliggjør dette behovet for et robust fagmiljø som vil kunne takle slike situasjoner bedre i fremtiden. Interiørarkitektur og møbeldesign: Studentene etterlyser et tydeligere fokus på de to retningene, interiørarkitektur og møbeldesign. Spesialiseringen kommer for sent i løpet, og er ikke tydelig nok. Det spørres også om hvorfor det bare lages møbler i tre. Mulighetene ved en mer spesialisert møbelutdanning med større variasjon i materialgrunnlag bør utforskes. Klesdesign og kostymedesign: Sensureringen på MA blir i dag gjort uten at studentene får ha et ordentlig moteshow. Denne kommer først etter at sensuren har falt. Dette er svært uheldig, og slår ikke godt ut for studentene, som ikke får vurdert arbeidet sitt etter optimale kriterier. På tross av logistiske utfordringer knyttet til dette bør vi forsøke å sikre at moteshowet blir en del av vurderingen også på MA, og ikke bare på BA. Masterprogrammet: Selv om avdelingen har utfordringer med rekrutteringen til masterprogrammet, så er nivået høyt på de som blir tatt opp. Tilbakemeldingene fra studentene er gode, spesielt avgangsstudentene. Det er også tilbakemeldingene fra de eksterne sensorene. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 12

Tiltak 2012 Ansvar Frist/status - Tydeligere tilbakemelding og mer systematisk veiledning - større tilgjengelighet på verkstedene - videreutvikling av læringsmål i forbindelse med studieplansarbeid - Studienes årsplanlegging på semesternivå med fastsetting av hovedrammer og fellesaktiviteter, og på studieretningsnivå med oversikt over studieretningene på tvers av det femårige løp må tydeliggjøres. TimeEdit er ikke visuelt tilstrekkelig som planleggingsverktøy. Læringsmiljøet: Kommunikasjon og samarbeid Klarere informasjon til studentene jfr. læringsmiljøundersøkelsen 2010 Kontinuerlig prosess Kommunikasjonen med studentene skal styrkes. I det nye bygget har det blitt større skiller mellom studenter og lærere/administrasjon, grunnet stengte dører og større fysisk avstand. Dette kan ha gått ut over kommunikasjon og veiledning. Avdelingen søker å finne løsninger for å opprettholde en god kommunikasjon med studentene. De skal også få mer og bedre tilbakemelding, slik de etterlyser. Studentene etterlyser mer informasjon på e-post, samtidig som designs studenter er svært flinke til å lese e-posten sin. Større fysisk tilgjengelighet til kollegiet samt bedre kommunikasjon på e-post kan derfor være to virkningsfulle tiltak. Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Kommunikasjonen med studentene skal styrkes. Kvalitetssikring av informasjon på TimeEdit av emneansvarlig. Helse, miljø og sikkerhet Tiltak som fremmer hensiktsmessig bruk av arbeidsrom, lokaler Utarbeiding sertifiseringskurs for bruk av maskiner, verksted Pågående prosess. Gjennomført forkurs for nye studenter på modell/prototypverksted og sømverksted Fortsatt fokus på fakultetets handlingsplan for arbeidsmiljø Videreføres. I følge studentundersøkelsen er miljøet for studentene godt, og de opplever ikke noen problemer når det kommer til rus eller mobbing. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 13

Det har blitt gitt jevnlige tilbakemeldinger fra studenter og ansatte om problemer med regulering av temperatur på undervisningsrom og i avdelingens kontorlandskap, samt at lysforholdene på arbeidsrommet til BA2 og BA3 skulle måles. Situasjonen med sikkerhetskurs og verkstedsopplæring er blitt langt bedre enn i fjor på grunn av flytting av forkurs til før studiestart. Bedre koordinering og større fokus har ført til store forbedringer på modell- og prototypverkstedet. Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Oppfølging av studentenes muligheter for verkstedskursing Tiltak som fremmer hensiktsmessig bruk av arbeidsrom, lokaler videreføres. Utarbeiding sertifiseringskurs for bruk av maskiner, verksted videreføres. Følge opp arbeidsmiljøundersøkelsen 2012. Lokaler, verksteder og utstyr Fokus på utviklingsarbeid for å utnytte potensial av de nye verkstedsmuligheter i studiene Strategisk utvikling av strikkeområdet, søm og romlab VK: gjennomført prosjekter med bruk av 3D digitalformgiving IM: gjennomført flere prosjekter med bruk av Romlab KK: verksmester ansatt i 70 % stilling IM: gjennomført igangsettingsprosjekt for bruk av romlaben, innredning ikke ferdigstilt, drift ikke avklart (26/9) Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 14

Studentundersøkelsen indikerer at studentene er godt fornøyde med nivået på skolens verksteder, men at det skorter på tilgjengeligheten ved behov. Arbeidsplasser: Glassdører til arbeidsplassene vil fremme åpenhet og kommunikasjon mellom studenter og ansatte. Dagens ugjennomsiktige dører bør derfor byttes ut med glassdører. Inne hos BA2/BA3 bør døra til grupperom 3 flyttes til motsatt side av hensyn til studentene på visuell kommunikasjon, som kan bli forstyrret av stadig trafikk av interiørarkitektur og møbeldesigns studenter. Interiørarkitektur og møbeldesign: Romlaben er fagområdet interiørarkitekturs fremste satsingsområde, og må bli ferdigstilt og sikret midler til drift for å sikre investering og faglig fornying. Hos møbeldesign er det fortsatt et betydelig potensiale i verkstedsmuligheter. Imidlertid mangler det faglige ressurser for å kunne realisere disse. Dette uforløste potensialet må tas med i beregningen i forhold til ønsket om utredning av bachelorprogram i møbeldesign. Klesdesign og kostymedesign: De nye verkstedene er velfungerende, og gir en god arbeidssituasjon. Det mangler imidlertid et egnet rom for enkeltvis veiledning og fordypning. Det bør derfor skilles ut et areale til veiledningsrom på søm- og strikkeverkstedet. Visuell kommunikasjon: Medielaben er visuell kommunikasjons viktigste verksted. Det har i kritiske perioder vist seg vanskelig for studentene å få utnyttet medielabens og printshopens muligheter. Dette har tvunget studentene til å benytte seg av tilbud utenfor huset, noe som ikke er ønskelig. Det må derfor etableres bedre kontakt, kommunikasjon og koordinering mellom visuell kommunikasjon og medielab. Studentene blir dessuten frustrert over at det oppleves som vanskelig å benytte skolens printere fra Macintosh-maskiner. Siden Mac er en bransjestandard må Mac-kompetansen på IT styrkes ytterligere. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 15

Det er et stort potensiale for faglig utvikling tilknyttet medielab, spesielt innen området motion graphics. Akkurat nå mangler det ressurser og ekspertise til at dette kan realiseres. Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Romlab: Sikre ferdigstilling og drift. Medialab: Sikre faglig utviklingspotensial for visuell kommunikasjon. Support på Mac hos IT må styrkes. Visuell kommunikasjon må sikres tilgjengelighet til medielab og printshop. Flytting av dør til grupperom 3. Skille ut veiledningsrom på sømverksted. Bibliotek Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Studentene er jevnt over svært godt fornøyd med bibliotekets tilbud og tjenester, jfr. studentundersøkelsen. Studieadministrasjon Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene. Bidra til implementering av ressursramme for administrativt personale Innføring av nye ressurser til administrasjon av opptak og internasjonalisering. Bortfall av ressurser tilknyttet økonomi (50 % stilling). Avdelingen fikk tilført en ekstra ressurs på studieadministrasjon i 2011 med en 50% stilling tilknyttet opptak og internasjonalisering. Studentene savner en bedre tilgjengelighet til studieadministrasjonen. Det bør bli en bedre kommunikasjon mellom lærere og stab/administrasjon og videre til studentene. De etterlyser mer oppdatert timeplansinformasjon, raskere oppdatering av endringer og større samsvar mellom timeplanen i TimeEdit og studieplanen. Avdelingen har fått et uventet og uønsket bortfall av administrative ressurser på 50% av koordinatorstillingen. Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Bedre tilgjengeligheten til administrasjon og lærere Øke bevisstheten rundt servicetorgets tjenester Forutsigbarhet i avdelingens administrative ressurser forutsettes i 2012. Risikovurdering - 1.2. Kvalitet i utdanningen Risiko Sannsynlighet Konsekvens Undervisning: Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 16

Kommunikasjon: De nye studieplanene blir ikke styrebehandlet i 2012. Liten Kritisk De nye studieplanene mangler forankring i kollegiet. Liten Alvorlig Studentene får ikke tilstrekkelig tilgjengelighet til lærer/veileder Liten Verksted: Møbeldesign og visuell kommunikasjon mangler faglige ressurser Høy Alvorlig for å gjennomføre verkstedsbasert undervisning Ingen bedring i support på Mac fra IT. Høy Alvorlig Ingen bedring i tilgjengeligheten til printshop for visuell kommunikasjon. Høy Alvorlig Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 17

1.3 Internasjonalt utdanningssamarbeid Øremerking av områder for strategisk satsing innen internasjonalisering. Videreføres i 2012. Integrering av internasjonale prosjekter i studieplanen. Implementeres i de nye studieplanene. Antall studenter som drar på utveksling er stabilt høyt. Visuell kommunikasjon er helt i front med å oppfordre til og legge til rette for at studentene kan ta et semester ved en annen utdanningsinstitusjon. Etter at avdelingen har fått flyttingen på avstand har vi også fått anledning til å ta imot flere studenter enn vi gjorde i fjor. Studentundersøkelsen tyder på at studentene får den informasjon og veiledning de har behov for. Avdelingen fortsetter arbeidet med å legge til rette for og oppfordre studentene på interiørarkitektur og møbeldesign og klesdesign og kostymedesign til å bli like flinke som studentene på visuell kommunikasjon til å benytte seg av muligheten for utveksling. Det har i 2011 ikke vært noen aktivitet på lærerutveksling, men avdelingen har ambisjoner om å gjøre noe med dette. Flere tiltak ønskes iverksatt: For det første skal det informeres bedre om mulighetene og fordelene med lærerutveksling. Bevisstheten rundt de internasjonale nettverkene Erasmus og Cirrus kan og skal forbedres. Det skal også tilrettelegges bedre for at lærere fra andre institusjoner kan komme til oss. For det andre så arbeides det med å etablere en langsiktig strategi på området, som et ledd i avdelingens satsing på styrkingen av faglig utvikling. Mer konkret går dette på å etablere mer konkrete samarbeid med enkeltinstitusjoner, og med institusjoner som er relevante for avdelingens fagområder. Kollegiet har likevel et fenomenalt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Enkelte av disse forbindelsene har potensiale for å bli utviklet til mer formelle samarbeidsprosjekter. Dette kan dreie seg om møbeldesigns kontakter i Kina, eller om interiørarkitekturs forbindelse med Roma. Tidligere dekan, Halldor Gislasson, er ansatt i en eksternt finansiert 50%-stilling med ansvar for etablering av designutdanning i Maputo, Mozambique. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Utenriksdepartementet. Kollegiet og studenter fra masterprogrammet holdt en designworkshop i april 2011, med fokus på temaet «waste som materiale for bygging», samt introduksjon av fagområdet strikking, som var ukjent. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 18

Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Etablering av langsiktig strategi på internasjonalisering. Satsing på lærerutveksling og nettverksbygging. Videreføre eksisterende satsing på studentutveksling. Nøkkeltall Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå 2012 Utvekslingsstudenter UT+INN 2008 2009 2010 2011 Design - MA design - BA interiørark./møbeldesign - BA kles- og kostymedesign - BA visuell kommunikasjon 12 0 1 4 7 19 3 5 3 8 16 1 3 1 11 20 1 3 3 13 Risikovurdering - 1.3 Internasjonalt utdanningssamarbeid Risiko Sannsynlighet Konsekvens Fagmiljøer ikke tilstrekkelig robuste til å ivareta langsiktig internasjonalt utdanningssamarbeid Høy Mangel på faglig utvikling Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 19

2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning 2.1 Stipendiater Videreutvikling av interne rutiner for oppfølging av stipendiat. Rutiner for oppfølging ivaretatt Vedrørende tildeling av stipendiater har avdelingen fått svært god uttelling på fagområdet interiørarkitektur. To av kunsthøgskolens stipendiater er nå tilknyttet dette fagområdet. Begge stipendiatene er sterkt knyttet til et av avdelingens viktigste strategiske satsningsområde, nemlig romlaben. Det er derfor helt essensielt at romlaben tilgodesees med de nødvendige ressursene for å sikre stipendiatenes suksess. Stipendiatene tilfører kollegiet og profesjonen helt unik kunnskap og kompetanse, både gjennom sine respektive prosjekter og ved sin tilknytning til romlaben. Dette skal sikres ved at stipendiatene skal integreres i fagmiljøet og følges opp tett. Et robust fagmiljø vil være med på å sikre at stipendiatene får god veiledning. Avdelingen vil i 2012 prioritere å rekruttere en stipendiat til et av avdelingens andre strategiske satsningsområder, nemlig strikk. En strategi for rekruttering av stipendiat til visuell kommunikasjon skal utarbeides. Tiltak 2012 Ansvar Frist/status Videreføring av interne rutiner for oppfølging av stipendiat. Avklaring av felles betingelser for stipendiatene på Kunsthøgskolen, som f.eks. verkstedssupport Stipendsøknader for alle satsingsområder, dvs strikk og medielab Avklaring av undervisningsinnholdet til stipendiatene Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 20