Web-basert sikkerhetskurs ved Høgskolen i Telemark

Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA GRUPPE 1, SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010 Web-basert Sikkerhetskurs F1-2-10 Web-basert sikkerhetskurs ved Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no/tf Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN2010 Emne: PRG-106 F1-prosjekt Tittel: Web-basert sikkerhetskurs ved Høgskolen i Telemark Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet. Prosjektgruppe: F1-02-10 Tilgjengelighet:Åpen Gruppedeltakere: Sjur Sævik Eirik Gudem Wilberg Audun Vesterdal Raymond Ådlansvik Vedran Celebic Hovedveileder: Biveileder: Hans Petter Halvorsen Morten Borg Godkjent for arkivering: Sammendrag: Denne prosjektrapporten tar for seg et web-basert sikkerhetskurs for laboratoriene ved HiT. Formålet med et web-basert sikkerhetskurs er å kunne kutte ut dagens løsning med heldags sikkerhetskurs hver høst, og dermed spare penger og arbeid for HiT. Prosjektgruppen har valgt å lage en enkel prototype på en web-basert løsning. Prototypen er en enkel web-side som viser hvordan et sikkerhetskurs kan se ut, men inneholder ikke alle funksjonene og informasjonen som et ferdig sikkerhetskurs må ha. Rapporten inneholder også forslag til videre arbeid med utvikling av fullverdig sikkerhetskurs. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

Forord FORORD Dette er en rapport om som tar for seg hva som er gjort for å få laget en prototype til et webbasert sikkerhetskurs som kan bli brukt for å gi studenter og ansatte adgang til laboratoriene ved HiT. Samt forslag til videre utvikling av et komplett og fullverdig sikkerhets kurs på web. Verktøyet som ble brukt for å lage websiden er et program som heter Kompozer. Gruppen vil takke Hydro for imøtekommende intervju og gjennomføring av sikkerhetskurs for ideer og annen nyttige informasjon ut ifra deres sikkerhetssystem ved Herøya Industripark. Gruppa har i samarbeid med Høgskolen i Telemark sett på ulike problemstillinger som kunne vært modernisert, dette for at vi skulle få en mulighet til å sammenfatte en oppgave som innfrir til kriteriene som er satt til oppgaven. Gruppen vil rette en takk til veileder Hans Petter Halvorsen for god veiledning under prosjekt perioden. Bildet i forordet er tatt av Eirik G. Wilberg. Porsgrunn 17.11.2010 Sjur Sævik Raymond Ådlansvik Vedran Celebic Eirik Gudem Wilberg Audun Vesterdal F1-2-10 2

Nomenklaturliste NOMENKLATURLISTE CSS (Cascading Style Sheets) EIK (Elektro, IT og Kybernetikk) FSE (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) FMC (Food Machinery Corporation) HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) HiT (Høgskolen I Telemark) HIP (Herøya Industripark) HTML (HyperText Markup Language) IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) PHP: Hypertext Preprocessor. XHTML (extensible HyperText Markup Language) XML (Extensible Markup Language) XSLT (Extensible Stylesheet Language Transformations) MULTIPLE CHOICE (Fler-svars oppgave) F1-2-10 3

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Nomenklaturliste... 3 Innholdsfortegnelse... 4 1 Innledning... 5 2 Situasjonsbeskrivelse... 6 2.1 Nåværende situasjon ved HiT... 6 2.2 Sikkerhetskurs... 7 2.3 Problematikk... 7 2.4 HMS... 7 3 Undersøkelser... 8 3.1 Generelt... 8 3.2 Bedriftsbesøk ved Herøya... 9 3.3 Inspirasjon... 10 3.4 Sertifikat for bestått kurs... 10 4 Vurderinger... 11 4.1.1 KompoZer... 11 4.1.2 Microsoft Expression Web... 11 4.1.3 Adobe Dreamweaver... 12 4.1.4 Lectora... 12 4.1.5 E-learning... 13 4.2 Tenkt løsning... 14 4.3 Kravspesifikasjon for kurset... 15 4.3.1 Utforming... 15 4.3.2 Innhold... 15 5 Prototype... 16 5.1 Prototypen vår... 16 5.2 Forslag til videreutvikling... 18 6 Konklusjon... 19 Referanser... 20 Vedlegg... 21 F1-2-10 4

Innledning 1 INNLEDNING Oppgaven Web-basert Sikkerhetskurs går ut på å lage et alternativ eller hvis oppgaven blir utført godt nok, et substans for sikkerhetskurset for laboratoriene som foregår på Høgskolen i Telemark. Sikkerhet er veldig viktig for laboratoriene på grunn av de mange forskjellige ulykkene som kan skje ved bruk av forskjellig utstyr, og det er noen av tingene gruppa skal prøve å bearbeide med dette prosjektet. Å lage et sikkerhetskurs på web med informasjon, selve kurset og en oversikt over laboratoriene på HiT er blant annet noen av de tingene gruppa skal gjøre i løpet av prosjektperioden. Vi skal også forklare og fortelle hvorfor vi nettopp valgte de metodene som ble gjort og spesifisere så mye som mulig med hvorfor vi valgte de forskjellige programmene vi valgte for å lage websiden og alt annet verktøy som blir brukt under prosessen. Hovedmålet med oppgaven er nettopp å få utviklet en web-basert sikkerhetsløsning som elever og ansatte ved Høgskolen i Telemark kan bruke og gjennomføre for å få godkjent kursbevis eller for å være forberedt ved forskjellige situasjoner på et laboratorium. F1-2-10 5

Situasjonsbeskrivelse 2 SITUASJONSBESKRIVELSE Det er et ønske fra HiT å lage et sikkerhetskurs på web, slik at alle personer som skal oppholde seg i laboratoriene enkelt kan lære om sikkerhet og atferd som er nødvendig for å kunne bruke laboratoriene uten å være en fare for seg selv eller andre. 2.1 Nåværende situasjon ved HiT Alle EIK studenter og ansatte ved Høyskolen i Telemark må gjennomgå et obligatorisk sikkerhetskurs. Dette kurset må gjennomgås og bestås for at ansatte og studenter skal få tilgang til laboratoriene ved skolen. Alle som skal bruke eller oppholde seg i de forskjellige laboratoriene plikter til å følge sikkerhetsbestemmelsene og reglene som gjelder for det bestemte laboratoriet. For at personer som ikke er ansatt eller student ved HiT, avdeling for teknologiske fag, skal få adgang til laboratoriene må personen få spesiell tillatelse fra instituttlederen som er ansvarlig for det aktuelle laboratoriet. Dette kan personen få for eksempel gjennom godkjent samarbeidsavtale. Personen plikter deretter til å følge sikkerhetsbestemmelser og regler som gjelder for det aktuelle laboratoriet. Brudd på sikkerhetsbestemmelser eller regler for et laboratorium skal meldes til instituttleder. Saken vil da bli behandlet som personalsak ovenfor de ansatte. Hvis sikkerhetsregler blir brutt gjentatte ganger av studenter, kan den det gjelder bli nektet å gjennomføre sitt arbeid på laboratoriet. Dette kan medføre at personen ikke kan få mulighet til å gjennomføre det faglige arbeidet, samt eksamen. Generelle sikkerhetsregler og instruksjoner for de forskjellige forsøkshallene og laboratoriene skal oppdateres minst hvert tredje år, eller så ofte det kommer nytt utstyr eller maskiner, nytt materiell, kjemikalier, eller lover og forskrifter gjør det nødvendig. Ansvaret for oppdatering av generell prosedyre ligger hos administrasjonssjefen mens ansvaret for oppdatering av sikkerhetsinstrukser for det aktuelle laboratoriet ligger hos sikkerhetsansvarlig. [1] F1-2-10 6

Situasjonsbeskrivelse 2.2 Sikkerhetskurs Sikkerhetskurset i dag går over en hel dag og har 4 hoveddeler. Den første delen er sikkerhetskurset, det inneholder interne instrukser og HMS. Studenter og ansatte får informasjon i form av en Powerpoint-presentasjon med tekst og illustrasjoner. Den andre delen er et teoretisk førstehjelpskurs som gjelder alle studenter og lærere. Denne delen av kurset blir holdt av Røde Kors. Den tredje delen er et praktisk førstehjelpskurs som kun gjelder førsteårs studenter. Dette blir også utført av Røde Kors. Den fjerde delen er en web-test som foregår på Høgskolens Fronter-side. Man logger seg inn med brukernavn og passord, for deretter å besvare 20 spørsmål som er relevant for sikkerheten ved laboratoriene. Denne testen må bestås for å få kurset godkjent. I tillegg må alle studenter signere en erklæring om etterlevelse av sikkerhetsregler og levere denne i resepsjonen på skolen. Ansatte gjennomgår et FSE- kurs (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) og trenger ikke ta teoretiske førstehjelp sammen med studentene. 2.3 Problematikk Noe av problematikken med å ha et slikt heldagskurs er det økonomiske med å leie inn folk til å holde kursene. Om en person for eksempel er syk eller av en eller annen grunn ikke kan komme på skolen den dagen, må personen ta kurset på nytt. Hvis personen ikke får tatt sikkerhetskurset får han/hun ikke adgang til de forskjellige laboratoriene. For at da denne personen kan få mulighet til å få adgang til laboratoriene, må HiT sette opp en ekstra dag og leie inn personell til å holde kurs en gang til. Dette kan være en økonomisk og organisatorisk påkjenning for skolen. Det er også problematisk at hele kurset holdes på én dag, med tanke på kandidatenes konsentrasjon utover dagen. Dette kan medføre at de som tar sikkerhetskurset ikke klarer å få med seg alle de viktige sikkerhetsreglene og prosedyrene som blir nevnt og gjennomgått i kurset. 2.4 HMS HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Som navnet sier dreier det seg om å sørge for at helse, trivsel og sikkerhet blir ivaretatt. Dette er blitt satt stor fokus på de seneste årene, også selvfølgelig ved Høgskolen i Telemark. Dette er et tema som er spesielt viktig ved HiT siden det er mange av studentene som vil få seg jobb i bransjer hvor det er veldig stort fokus på HMS. Bransjer hvor det tradisjonelt sett var alt for mange ulykker, der nå HMS nå er det viktigste i hverdagen. I tillegg til å følge norsk lov har HiT interne krav og forskrifter til HMS. [2][3] F1-2-10 7

Undersøkelser 3 UNDERSØKELSER Grunnet lite erfaring med web-baserte sikkerhetskurs fra før av, valgte gruppen å besøke to bedrifter med fungerende e-læringssystemer for å få nyttig input og inspirasjon til hvordan et slikt kurs kunne se ut for HiT. 3.1 Generelt Gruppa undersøkte Høgskolens nåværende sikkerhetssystem grundig. Gruppen besøkte også Hydro. Ved Hydro blir det daglig brukt et sikkerhetskurs for å gi eksterne arbeidere og nyansatte adgang til Herøya Industripark. Våre egne gruppemedlemmer fikk også muligheten til å gjennomføre denne testen for å ta til seg noen ideer om hvordan den kan lages. Gruppen undersøkte også sikkerhetskurset til FMC i Kongsberg for å se deres interne sikkerhetsrutiner. Det var et web-basert sikkerhetssystem som gikk over internt nettverk noe som fungerte veldig godt med lite feil. Selve sikkerhetskurset og testen ble gjort på internett. Her var det flere ulike sikkerhetstester men allikevel var det noen som ikke var anført der på grunn av at noen spesielle tester trengte personlige forklaringer. Alle ansette hadde et nøkkelkort med personlige krav og opplysninger med kursbevis. Før sikkerhetstesten ble tatt fikk hver ansatt et nøkkelkort som de plasserte i en boks ved siden av datamaskinen som registrerte alt den ansatte gjorte på testen. På den måten fikk de et veldig godt grunnlag for hva som var riktig og galt, og det var veldig vanskelig å jukse på denne testen. Når testen blir fullført kom kortet ut av boksen og hvis personen som tok testen hadde bestått, fikk han tilgang til laboratoriene på bedriften. Ved å dra kortet i en døråpner til forskjellige innganger i bedriften fikk den ansatte tilgang til de forskjellige laboratoriene etter hva som var bestått. Hver sjette måned må de ansatte ta testen på nytt for å vise at de holdt kunnskapene i hevd. Et av gruppemedlemmene var og forhørte med Mesta som også hadde web-basert sikkerhetskurs som kunne minne litt om FMC sitt system, men i dette tilfellet så ble det utskrevet kursbevis som da kvitterte på om personen hadde bestått kurset eller ikke. Hvis kurset ble bestått fikk ansatte en personlig lapp som de måtte vise til en menneskelig rutinekontroll hvor en person står og sjekker at alle som går inn i laboratoriene har en personlig lapp med godkjent kursbevis. F1-2-10 8

Undersøkelser 3.2 Bedriftsbesøk ved Herøya Gruppen fikk anledning til å besøke Herøya Industripark for å se på Hydros sikkerhetskurs. Grunnen til besøket var for å få inspirasjon til egen løsning, ved å se hvordan en etablert og fungerende løsning var utført. Løsningen som er i bruk ved Herøya industripark er utdatert fordi det er en del fabrikker som ikke lenger er i bruk, noen nye bedrifter og andre sikkerhetsprosedyrer kurset ikke inkluderer, men fungerer likevel meget godt som opplæringsverktøy. Kurset var bygd opp av flere moduler som man kunne navigere fritt i, med krav om at alle modulene måtte gjennomgås før sluttprøven ble låst opp. Kurset var laget både på norsk og engelsk, og man valgte språk før kurset ble satt igang. Modulene inneholdt ulike temaer med informasjon om sikkerhetsrutinene ved HIP. Innholdet i de forskjellige temaene var oversiktskart over Herøya, instruksjoner om sikkerhetsrutiner, mulig utfall ved ulykker og sikkerhetsskjemaer. Modulene inneholdt også gode illustrasjonsvideoer med forklarende tekst og lyd. Etter modul var det et par kontrollspørsmål for å videre hjelpe kandidaten til å huske stoffet i modulen. Under hele kurset var det en navigasjonsramme øverst, hvor man kunne velge moduler fra de forskjellige temaene fritt. Disse var merket med grått om modulen ikke var påbegynt, grønt om den var fullført, og oransje/rød om den var avbrutt. Ved å vise progresjonen på den måten så var det lett å finne moduler man hadde hoppet over eller ikke gjennomført. I kurset brukte man musa til å klikke seg gjennom de forskjellige modulene og krysse av kontrollspørsmålene med. Kontrollspørsmålene hadde flere alternativer og i noen tilfeller kunne flere svaralternativer være riktige. Når det gjelder sluttprøven, var spørsmålene tatt ut ifra tekst og bilder man hadde gjennomgått i modulene. Det var også flere svaralternativer her, slik som i kontrollspørsmålene. Når sluttprøven var gjennomført fikk man opp en prosentvis oversikt over hvor bra kandidaten gjorde det på hvert tema. Om man ikke skulle få bestått første gangen, vil det komme opp hvilke moduler man må gjennomgå på nytt for å få riktig informasjon til sluttprøven. F1-2-10 9

Undersøkelser 3.3 Inspirasjon Besøket til HIP ga gruppa mye verdifull input og ideer for egen løsning, blant annet moduler, navigasjon og oppbyggingen av kurset ved hjelp av lyd og bilde. Måten Hydroløste bruken av lyd kombinert med bilde, gjør det letter for kandidaten å huske hva som blir gått igjennom i de forskjellige modulene. Det hjelper også på å gjøre kurset litt mer interessant. Kontrollspørsmål underveis hjelper kandidaten til bedre å huske hvilken informasjon som blir gitt i modulen. Navigasjonsrammen øverst på siden gjorde det lett å bla og finne fram i de forskjellige modulene. 3.4 Sertifikat for bestått kurs Ved HIP får hver kursdeltaker et eget deltakernummer som må skrives inn i oppstarten av kurset, og vedkommende må også signere på en logg som dokumenterer tidspunkt, navn og deltakernummer. Ved bestått kurs skrives det ut et diplom for hver enkelt deltaker. Dette diplomet brukes så som dokumentasjon når adgangskortet lages. Disse adgangskortene lages på samme måte som studentkort ved HiT, ved hjelp av en PC, digitalkamera og kortprinter. F1-2-10 10

Vurderinger 4 VURDERINGER Alle på gruppen har tatt den nåværende sikkerhetsklareringen for elektro lab og alle var enig i at det var langt, tungt, kjedelig og vanskelig å få med seg all informasjonen som ble gitt. Vi ønsker at sikkerhetskurset skal være raskt og enkelt å gjennomføre, samtidig som at kurset er lærerikt og relativt billig for HiT å gjennomføre. Det må også være sikkert slik at det er vanskelig å jukse og at alle som tar kurset faktisk har lært noe. I henhold til dette har vi gått igjennom og prøvd oss fram med forskjellige programmer som kan brukes til utvikling av kurs og sluttprøve. Det er mange gode programmer som kan brukes, noen mer avansert enn andre. Her er de forskjellige programmene gruppen har sett på og vurderinger av disse. 4.1.1 KompoZer Kompozer er et komplett webverktøy som kombinerer web filbehandling og WYSIWYG (What You See Is What You Get) webside redigering, mye det samme som blir brukt i mer avanserte programmer som Microsoft FrontPage, Adobe DreamWeaver og Microsoft Expression Web. Programmet er bygget opp med stor vekt på brukervennlighet, det gjør dette programmet ideelt for personer med mindre kunnskap om websider til å lage en side med et profesjonelt utseende, uten å kunne HTML- koding. KompoZer er basert på Gecko, som er utsenegeneratoren i Mozilla. Mozilla er et samfunn som lager åpen kilde programmer som fritt kan brukes av andre personer og organisasjoner. KompoZer støtter skript som XML, CSS og Javaskript. Dette gjør programmet til et godt redigerings og utviklings verktøy for websider.[4] 4.1.2 Microsoft Expression Web Expression web er et HTML redigerings og webdesign program som inngår i Microsofts Expression Studio serie. Programmet har støtte for vesentlige skript typer som PHP, HTML/XHTML, XML/XSLT, CSS, JavaScript, ASP.NET og ASP.NET AJAX, Silverlight, Flash, Photoshop filer, og video/audio for bruk på websiden. Expression web har et eget system for å finne feil på siden uten å måtte åpne den i en nettleser. Systemet heter SuperPreview og i samarbeid med et annet system i Expression web som heter Snapshot Preview, hjeper den deg til å finne feilen, du måtte ha på siden, raskt og enkelt. Dette gjøres ved at det blir visning av siden som oppdaterer seg samtidig som man endrer kildekoden. Expression web egner seg best for designere eller utviklere, da det er noe mer avansert i bruken.[5] F1-2-10 11

Vurderinger 4.1.3 Adobe Dreamweaver Dreamwaver er et webutviklings verktøy som opprinnelig var skapt av Micromedia, men som nå eies av Adobe Systems. Dreamweaver er, som Expression web, en del av en større pakke. Dette gjør det enkelt å kombinere flere programmer i serien, slik at man får et best mulig gjennomført produkt. I programmet kan man lett bytte mellom å jobbe med HTML-koder og jobbe visuelt i et designvindu. Programmet støtter alle typer skript, på lik linje med Expression web. I tillegg har Dreamweaver støtte for tredjeparts utvidelsesprogrammer, for å utvide funksjonaliteten til programmet. Disse utvidelsene blir laget av eksterne utviklere, som gjør det mulig å bruke utvidelsene i programmet. Dette webverktøyet brukes mest av med erfarne personer, da det krever en del fra brukeren.[6] KompoZer var det webverktøy som egnet seg best for å utvikle prosjektsiden. Dette dels fordi den inngikk i IKT undervisningen og dels fordi dette programmet var enkelt å sette seg inn i. Fordelen med Expression web og Adobe Dreamweaver kontra KompoZer var at de var mer avanserte. Dette medfører større spillerom når det kommer til utvikling og design av websiden. 4.1.4 Lectora Lektora er et typisk e-læringsverktøy og består av en rekke under verktøyer som Lectora Inspire, Lectora Publisher, Lectora Online og Lectora Integrator. Lectora Inspire er verktøyet der du kan implementere læringsinnhold i forskjellige medier, som video og lyd moduler. Publisher bruker man for å publisere det man har laget. Online er webbasert og kombinerer Lectora Publisher med internett, slik at flere kan jobbe på samme prosjekt samtidig. Lectora Integrator kan raskt omforme PowerPoint lysbilder til hele sider i Lectora. Programmet hjelper deg på vei ved at man kan kjøre en Wizard som vil guide deg, slik at man får konstruert innholdet man ønsker. Lectora krever ingen programmerings kunnskaper, man kan lage alt i et design vindu. Dette gjør det svært enkelt å konstruere det produktet man måtte ønske. Lectora er ikke bare et e- læringsverktøy, man kan også konstruere og designe vanlige websider med dette verktøyet. Programmet har mange maler, slik at man lett kan komme i gang med prosjektet. Etter man har laget en tittel på prosjektet, kan resten av innholdet bli fordelt i kapitler og underkapitler. Programmet støtter også de fleste audio og video formater som lett kan implementeres inn i prosjektet. Når det kommer til e-læring kan man lage forskjellige teste slik som multiple choice, Fleip eller fakta og matching. Det er også mulig å kommunisere med flash - animasjoner for å få informasjon eller løse oppgaver.[7] F1-2-10 12

Vurderinger 4.1.5 E-learning E-læring er en betegnelse på alle typer elektroniske læringsmetoder og er forkortelsen for elektronisk læring. Betegnelsen er mest brukt i forbindelse med teknologiske læringsmetoder. E- læringsverktøy kan være webbasert læring, datamaskinbasert læring eller mulighet for virtuelle klasserom med digitalt samarbeid. Det er vanligste formen for e-læring i dag går via datamaskinen, hvor informasjonen hentes fra internettet. E-læring kom først bare som spesialutviklede programmer og som kurs på CD-ROM. Senere ble E-læring spredt over internett, noe som gjorde tilgang enklere. E-læring var i den tidlige fasen mye brukt hos bedrifter som ønsket å spare penger, med at de ansatte tok et kurs på bedriftene sine PCer istedenfor å dra på dyre firma kurs. Etter hvert har e- læring også blitt implementert i undervisningen på skoler og universiteter. Det finners også en betegnelse for elektronisk læring på mobilt utstyr som lommedatamaskiner og avanserte mobiltelefoner. Da blir betegnelsen m-læring, mobil læring.[8] F1-2-10 13

Vurderinger 4.2 Tenkt løsning Sidens utforming og design skal inneholde en del informasjon om prosjektoppgaven, gruppen og linker til forskjellige dokumenter samt sikkerhetskurset med sluttprøve. Sikkerhetskurset skal inneholde en del informasjon som er relevant for de spørsmålene som blir stilt på sluttprøven. Denne informasjonen må leses igjennom før sluttprøven kan gjennomføres. Gruppen har også vurdert å ha kontrollspørsmål underveis i kurset. På den måten har kandidaten en større sjanse for å få med seg den viktigste informasjonen og bestå kurset. En mulighet for selve sikkerhetstesten er at den kan foregå i Fronter. Denne testen skal være en flervalgstest og spørsmålene med svar skal rullere i et system slik at man ikke vil få de samme spørsmålene eller svaralternativene hver gang. Hvis kandidaten har fullført testen og ikke fått bestått, vil det da komme opp, med linker til dokumenter/ moduler, hva personen må lese mer på og hva som var godkjent. Videre, etter at kandidaten har fullført testen og bestått, vil personen da få et diplom/kort der det står bestått og signatur fra kandidat må påføres. Dette diplomet/kortet må medbringes når personen skal bruke laboratoriene ved HiT og vil bli kontrollert av sikkerhetsansvarlig for det aktuelle laboratoriet. En annen løsning kan være at når man består sikkerhetskurset blir det implementert i studentkortet, at man har bestått, og man bruker da en form for innstemplingsmetode for hvert laboratorium. Det vil da være en kortleser som man da drar kortet igjennom, man får da adgang til å bruke laboratoriet. Om man ikke har bestått kurset og prøver å skanne kortet, vil man ikke få adgang til det aktuelle laboratoriet. Dette vil muligens bli litt mer omfattende og dyrere med tanke på ny- installasjon av skannere og programvare. En tredje løsning kan være at når sikkerhetskurset er bestått blir studentnummeret godkjent for de forskjellige laboratoriene. Sikkerhetsansvarlig på det aktuelle laboratoriet vil da sjekke hver enkelt student opp mot godkjent studentnummer før de får passere inn og bruke laboratoriet. F1-2-10 14

Vurderinger 4.3 Kravspesifikasjon for kurset 4.3.1 Utforming - multimediapresentasjon (lyd, bilde, video) - lettere å få med seg ting om man bruker lyd aktivt. - flervalgsspørsmål i kontrollspørsmål og sluttprøve - kontrollspørsmål - bør ikke være helt like spørsmål på kontrollspørsmål og i sluttprøven - moduler som kan tas i valgfri rekkefølge, men alle modulene må være gjennomgått før sluttprøven (eget løp for 2. og 3. års studenter som har fritak for enkelte deler) - relevant informasjon for høgskolen (hms, laber osv) - designet bør ha navigasjonslinje øverst for hovedkategorier, navigasjon i moduler til høyre eller som nedtrekksmeny fra hovedkategori-knappene øverst. 4.3.2 Innhold Det web-baserte kurset bør inneholde alle de samme elementene som det nåværende kurset har, bare tilpasset for et annet format. Her vil det være naturlig å bruke lyd som et sterkt hjelpemiddel. F1-2-10 15

Prototype 5 PROTOTYPE Denne prototypen inneholder de fleste kravspesifikasjonene som er blitt tildelt i oppgaven. Det er en veldig enkel løsning som krever vesentlig videreutvikling før den eventuelt kan bli tatt i bruk, da enkelte av designelementene er vanskelig å gjennomføre med gruppas nåværende webutviklingskompetanse. 5.1 Prototypen vår Figur 5-1: Prototype (intro) F1-2-10 16

Prototype Figur 5-2: Prototype (elsikkerhet) F1-2-10 17

Prototype 5.2 Forslag til videreutvikling Gruppens løsning av sikkerhetskurset er ikke en fullverdig løsning som kan tas rett i bruk. Den kan ses på som en konseptmodell for et fremtidig sikkerhetskurs. For videreutvikling av prototypen, bør programmer som Lectora tas i betraktning. Dette programmet er et avansert webverktøy som egner seg meget godt til å utforme et fullverdig sikkerhetskurs. Programmet gjør det enkelt å kombinere informasjon med kontrollspørsmål og har mange forskjellige funksjoner når det kommet til hvordan sluttprøven skal utformes. Sluttproduktet skal inneholde relevant informasjon rundt de forskjellige laboratoriene samt sikkerhetsregler og prosedyrer. Det bør også inneholde oversiktkart og rømningsplan for de aktuelle laboratoriene. Når det kommer til kostnader, vil det bli en del utgifter på selve utviklingen av sikkerhetskurset, i form av utforming for ønsket formål. Det kommer også an på hvordan HiT ønsker at den endelige løsningen skal være. Forslag til dette er om man da vil ha kortleser som hver enkelt kandidat som ønsker å bruke laboratoriene må bruke for å få adgang. Det kan bli kostnadsrikt om man skal installere disse leserne på hvert laboratorium. Dette er noe HiT må vurdere om det er aktuelt for en endelig løsning. F1-2-10 18

Konklusjon 6 KONKLUSJON Slik situasjonen er i dag er sikkerhetskurset ved HiT en prosedyre som tar for lang tid og krever for mye planlegging for å få alle elevene på første året bachelor samlet i et lokale. Derfor er nettopp et web-basert sikkerhetskurs en meget god løsning på dette problemet. Fra besøket til Herøya Industripark fikk gruppa mange fine idéer og forslag til hvordan oppgaven med sikkerhetskurs på internett skal fungere, også hvordan sluttprøven på kurset kan se ut. Et sikkerhetskurs på internett som kan brukes av alle elevene ved Høgskolen i Telemark bør være laget på engelsk, alternativt bør den være tospråklig med mulighet for både norsk og engelsk. Prototypen er derfor laget på engelsk. Det ligger mye ekstra arbeid i å lage en tospråklig løsning med mye bruk av lyd og video, så dette bør vurderes nærmere. Det anbefales å dele opp kurset i flere moduler, med kontrollspørsmål etter hver modul. Dette gir erfaringsmessig godt læringsutbytte. Kursbevis for bestått sikkerhetskurs bør man vurdere å bake inn i studentkortet ved hjelp av en magnetstripe eller klistremerke, eller eventuelt ved å ha et eget sertifikat i kredittkortstørrelse med bilde, navn og hvilke type laboratorier kandidaten er klarert for. F1-2-10 19

Referanser REFERANSER [1] Robert Immerstein (23.04.2010) Sikkerhetsregler for arbeid ved laboratoriene. Porsgrunn: HiT. Lokalisert 18.10.2010 på Verdensveven: http://www.hit.no/nor/content/download/102837/1093256/file/hmstf-p- 01sikkerhetsregler+051810.pdf [2] Marit Wiik Svendsen (12.3.2010) HMS krav. Porsgrunn: HiT. Lokalisert 01.10.2010 på Verdensveven: http://www.hit.no/nor/content/download/102312/1086606/file/hms+krav.pdf [3] Marit Wiik Svendsen (11.2.2010) Aktuelle lover og forskrifter. Porsgrunn: HiT. Lokalisert 01.10.2010 på Verdensveven: http://www.hit.no/nor/content/download/102414/1087917/file/lover_forskrifter+060510.pdf [4] KompoZer. Lokalisert (10.11.2010) på Verdensveven: http://en.wikipedia.org/wiki/kompozer http://kompozer.net/features.php [5] Expression Web. Lokalisert (10.11.2010) på Verdensveven: http://en.wikipedia.org/wiki/expression_web http://www.microsoft.com/india/expression/products/web_overview.aspx [6] Adobe Dreamweaver. Lokalisert (10.11.2010) på Verdensveven: http://en.wikipedia.org/wiki/adobe_dreamweaver http://www.adobe.com/products/dreamweaver/whatisdreamweaver/ [7] Lectora. Lokalisert (10.11.2010) på Verdensveven: http://en.wikipedia.org/wiki/lectora http://www.trivantis.com/uk/lectora-pro-suite [8] E-learning. Lokalisert (10.11.2010) på Verdensveven: http://en.wikipedia.org/wiki/e-learning http://no.wikipedia.org/wiki/e-l%c3%a6ring F1-2-10 20

Vedlegg VEDLEGG A: Oppgavetekst B: Framdriftsplan F1-2-10 21