Orientering om regionsatsningen i Nord-Norge Utkast 10. oktober 2013 sendes LAS med forbehold om Regionstyrets justeringer 25.10.12 Innhold: 0 Innledning 1 Naturvernforbundets regionsatsning i nord 2 Styringsmodell 3 Ansvarsfordeling og rolleavklaring 4 Hovedmål 5 Organisatoriske mål 6 Nordområdeplanen 7 Evaluering Vedlegg 1 Politisk plattform for nordområdesatsningen til Naturvernforbundet Vedlegg 2 Nordområdeplan, Programområder: Frie midler og prosjekt 1
Innledning Denne orienteringen er også et utkast til Naturvernforbundets Nordområdeplan. Landstyret sa da regionsatsinga i Nord-Norge ble vedtatt høsten 2011: Det utarbeides en nordområdeplan. Arbeidet med å utarbeide planen organiseres som et prosjekt med bred deltagelse. Planen legges fram for landsstyret i løpet av landsmøteperioden. Arbeidet med å få koordinatoren på plass har vært tiltak nr. 1 I Naturvernforbundets regionsatsing i Nord-Norge. Dette er avgjørende for organisasjonsbyggingen som må til for å møte de store utfordringer Naturvernforbundet har i landsdelen. Olje, gruvedrift, fornybarsatsinga, oppdrett og klima truer natur og landskap og de tradisjonelle næringer, fisk, reindrift og landbruk, som bygger på evigvarende fornybare ressurser. Det massive kappløpet om naturrikdommen i nord er heller ikke tilpasset sivilsamfunnenes kultur, kapasitet og rett til medvirkning. Regionstyret har utarbeidet en handlingsplan for programområder: Frie midler og prosjekt. Fylkeslagene følger ellers opp det løpende arbeide med sakene. 1 Naturvernforbundets regionsatsing i Nord-Norge Fra arbeidsprogrammet 2011/2012: Regionsatsingen skal videreføres. I landsmøteperioden prioriteres etablering av regionsatsing i Nord-Norge. Som en del av dette skal det utarbeides en nordområdeplan. Støtten til trøndelagsfylkene videreføres på dagens nivå i hele eller deler av perioden dersom dette vurderes som nødvendig for å sikre bærekraftig drift på lengre sikt. Et utvalg skal vurdere hvordan satsingen kan videreføres for å styrke hele den landsomfattende organisasjonen og legge fram sine anbefalinger på landsmøtet i 2013. Landsstyret vedtok følgende 28.-30. oktober 2011: Landsstyret setter i gang følgende prosess: 1. Det opprettes en styringsgruppe for Nordområdesatsningen i Naturvernforbundet. Gruppa får som oppgave å legge grunnlag for regionsatsningen organisatorisk og økonomisk. 2. Styringsgruppa for nordområdesatsningen består av generalsekretæren, fylkeslederne i nord og en representant fra sentralstyret. Styringsgruppa skal lage en finansieringsplan og et grunnlagsdokument for satsingen, slik det ble gjort i Trøndelag. 3. Generalsekretær setter i samarbeid med styringsgruppa i gang rekruttering av nordområdesekretær så snart grunnlagsdokumentet og finansieringen er på plass. Styringsgruppa skal også se til evalueringen i Trøndelag. Regionsekretæren vil som i Trøndelag ligge under generalsekretæren. 4. Det utarbeides en nordområdeplan. Arbeidet med å utarbeide planen organiseres som et prosjekt med bred deltagelse. Planen legges fram for landsstyret i løpet av landsmøteperioden. En skisse til plan legges fram for landsstyret i løpet av 2012. 5. Det nedsettes et utvalg til evaluering av regionsatsningen, som beskrevet i saksframlegget. Utvalget legger fram evalueringen av satsingen i Trøndelag for 2
landsstyret i juni 2012. Utredningen av den videre regionssatsingen legges fram på et seinere tidspunkt Landsstyret vedtok følgende 15-16.september 2012: Landsstyret tar rapporten fra evalueringsutvalget til orientering. 1. Arbeidsgiveransvaret for ansatte som finansieres gjennom regionsatsingen bør fortrinnsvis ligge hos generalsekretær og ansatte er en del av Naturvernforbundets sekretariat. Daglig oppfølging og instruksjonsmyndighet avklares gjennom en skriftlig avtale mellom generalsekretær og de involverte fylkeslagene. 2. I oppstartsfasen skal sentralleddet ved organisasjonsavdelingen delta aktivt i arbeidet med å få regionskontoret etablert. Etter en oppstartfase på 2 år vil det primært være regionene som har ansvaret for å sikre det økonomiske fundamentet for stillingene. Videre økonomisk støtte avklares gjennom budsjettvedtak. 3. Styringsgruppa for regionsatsingen i Nord-Norge bes om å sluttføre arbeidet med grunnlagsdokumentet slik at disse prinsippene er ivaretatt. 4. Fylkeslagene i den aktuelle regionen skal bidra økonomisk til stillingen fra oppstart, beskjedent det første året og noe mer det andre. 2 Styringsmodell Styringsgruppa har i 2012 bestått av generalsekretær som har vært representert ved v/leder av organisasjonsavdelingen, fylkeslederne i Nordland, Troms og Finnmark eller den/de fylkesstyret har utpekt, samt en representant fra sentralstyret (Eirin Haneberg). I tillegg har leder av Barentshavkontoret deltatt som observatør. Erling Solvang, fylkesleder i Nordland, overtok som styreleder fra høsten 2012. Generalsekretær Maren Esmark gikk personlig inn i fra samme tidspunkt Fra 1. jan 2013 erstattes Styringsgruppa av Regionstyret som vil bestå av lederne for de tre fylkeslagene (eller den fylkeslaget har utpekt) samt generalsekretær (eller den generalsekretær utpeker). Leder er Erling Solvang. Eirin Haneberg fra Sentralstyret pluss en ansatt fra sekretariatets Barentshavkontor fortsetter som observatører. Fylkeslag og generalsekretær er ansvarlig for å utpeke et varamedlem. Fylkeslederne er ansvarlig for forankring til sine fylkeslag. Styringsgruppa har vedtatt stillingsbeskrivelse og grunnlagsdokumentet. Under generalsekretærens ledelse har Regionstyret deltatt i hele ansettelsesprosessen. Regionstyret vedtar og følger opp arbeidsplan, budsjett og arbeidsdeling i forhold til oppfølging. Det skal utarbeides halvårlige arbeidsplaner. Regionstyret skal sammen med koordinatoren evaluere arbeidet som er gjort det forutgående halvåret. Styringsgruppa hadde telefonmøter fortrinnsvis hver annen/hver tredje uke frem til Nordområdekoordinator tiltrådte stillingen. Etter dette har Regionstyret hatt møter i forbindelse med LAS og andre møteplasser. Koordinator Geir Jørgensen ble formelt ansatt i sekretariatet 18.12.12 og tiltrådte 01.02.13, nærmere bestemt i organisasjonsavdelingen, med rettigheter og oppfølging herfra. Koordinatoren rapporterer i det daglige arbeidet til fylkeslederne/regionstyret, mens det formelle arbeidsgiver- og personalansvar ligger i sekretariatet. 3
3 Ansvarsfordeling mellom sentralleddet og fylkeslagene: Styringsgruppa som helhet hadde ansvaret for: - Ferdigstillelse av grunnlagsdokument - Ferdigstillelse av stillingsbeskrivelse - Ansettelsesprosess - Overføring av ansvaret til regionstyret Regionstyret har startet ansvaret for - Overordnet plan for økonomiarbeidet - Halvårlige arbeidsplaner - Strategisk prosjektutvikling - Prosjektstyring - Overordnede prioriteringer underveis, inkludert eventuelle revideringer av arbeidsplanen Fylkeslagene har ansvaret for: - Kontorlokaler, og praktiske spørsmål rundt dette. Hovedansvaret ligger hos det fylkeslaget hvor koordinator har sin kontorplass. - Daglig koordinering og oppfølging av arbeidsplanen - Gjennomføring av planer for organisasjonsutvikling i sine fylker - Gjennomføring av enkeltprosjekter i sine fylker - Bidra til godt samarbeid og koordinering mellom lokallagene og koordinator Sekretariatet har ansvaret for: - Administrative spørsmål som kontrakt, lønn, pensjon - Personaloppfølging, herunder også medarbeidersamtaler som skal koordineres godt med regionstyret - Integrering i interne prosesser i sekretariatet, som årsplaner, etc., der dette er hensiktsmessig. - Relevant kontakt med fagavdelingene (f.eks om hvordan nasjonale kampanjer skal gjennomføres, regionale utfordringer, mm) - Bidra til koordinering av inntekts- og kommunikasjonsarbeidet på nasjonalt nivå. Arbeidsplan for koordinator: Koordinator prioriterer, i samråd med fylkesleder, arbeid med saker som har stort potensial for verving av aktive, revitalisering og danning av lokallag slik Regionstyret har gitt fullmakt til. Dette for å nytte den kunnskap, kreativitet og nytenkning Geir Jørgensen representerer. Det er avgjørende at koordinators arbeid kommer i tillegg til det fylkeslagene har gjort før. Her er det viktig at fylkesleder tar ansvar og fylkesstyrene spiller på lag og fungerer. Geir Jørgensen har lagt frem presentasjon av arbeidsplan/målplan for nordområdekontoret og koordinator. Hovedvekt på lagbygging i områder uten lokallag hvor det er medlemspotensiale og grunnlag for oppstart. Metodisk ved å gå inn i konkrete saker og etablere kontakt med lokalsamfunn og ressurspersoner. Fokus på Alta, Vestfinnmark, Harstad, Sørtroms, Vesterålen og Ytrehelgeland. Etablere nordområdenettverk for oppdrettsaker, flytte NNV tettere på beslutningsprosessene og lage en nordområdekalender med oversikt over viktige saker og hendelser. 4
Koordinator har i tillegg gitt viktig arbeidsinnsats for NNV i forbindelse med Folkefesten mot oljeborring, Lofoten, august 2013, Gruveseminaret i Kautokeino 1.-3.11.13 og Organisasjonsseminaret i Bodø 23.-24.11.12 4 Hovedmål med satsingen Naturvernforbundet ønsker beslutningsprosesser som gir tid og rom for brei lokal innflytelse, og ser behov for et bedre kunnskapsgrunnlag som belyser miljøaspektet og konsekvenser for primærnæringer og reiseliv. Nye satsinger må ikke påføre den sårbare arktiske naturarven skade. Naturvernforbundet ønsker å medvirke til en økologisk bærekraftig forvaltning av natur og landskap. Vi har behov for å styrke kapasiteten lokalt og regionalt slik at vi kan delta i viktige beslutningsprosesser og på de arenaene der debatten pågår. Naturressurser i havet og på land som samfunnene i landsdelen skal leve av i fremtiden, må beskyttes. Folk trenger trygghet for at landsdelens ressurser skal gi verdiskaping og arbeid lokalt. Det må legges til rette slik at de bærekraftige næringsveger som kystfiske, fedrift, reindrift og utmarksnæringer, kan overleve og være en ryggrad i landsdelen også i framtida. Naturvernforbundet vil møte disse utfordringene. Våre kompetente tillitsvalgte lokalt og regionalt vil delta som aktører i debatten om bruk og forvaltning av nordområdene. Naturvernforbundets nordområdestrategi skal styrke organisasjonens evne til å delta i beslutningsprosessene. Samarbeid med samiske organisasjoner, næringsorganisasjoner, forskingsmiljø og offentlige myndigheter blir viktig. Naturvernforbundet ble stiftet i 1914 og er landets eldste politisk uavhengig demokratiske miljøorganisasjon. Forbundet er i dag en av få miljøorganisasjoner med lokale lag, tillitsvalgte, medlemmer, og utredningsressurser i Arktis. Vi er knyttet til Friends of the Earth, verdens største sammenslutning av demokratiske miljøorganisasjoner, og har samarbeid med miljø- og urfolksorganisasjoner i andre arktiske land. Vi kan bidra med stemmer, tradisjoner, viktige kunnskaper og erfaringer, i et perspektiv som er forankret både lokalt og internasjonalt. Naturvernforbundet søker samarbeid med sentrale og regionale myndigheter for å legge til rette for folkelig deltakelse i beslutningsprosesser. Naturvernforbundet trenger økonomisk støtte til satsingen i nord. Vi må være tydelig på Naturvernforbundets rett til å representere almene lokale og regionale interesser i natur- og miljøsaker. 5 Organisatoriske mål for regionsatsingen Hovedmål Naturvernforbundet blir sterkere i Nord-Norge og med flere aktive i organisasjonen, og regionen har tilstrekkelige ressurser til å drive et regionskontor med tilsatt koordinator. Delmål: Medlemmer Nordland har 595* medlemmer, vi har mål om 650 innen utgangen av 2013, og 700 innen 2014 Troms har 500* medlemmer, vi har mål om 550 innen utgangen av 2013, og 600 innen 2014 5
Finnmark har 295* medlemmer, vi har mål om 330 innen utgangen av 2013, og 360 innen 2014 * Tall pr. september 2012 Lokallag Vi vil få bedre ressurser til å være på hugget og fange opp signaler der det er mulig å starte nye lokallag. Videre vil det være lettere å følge opp lagene og gi dem nødvendig støtte/hjelp til å drive organisasjonen. Det er et langsiktig mål at alle medlemmer er omfattet av et aktivt lokallag. Oversikt over dagens situasjon og potensialet. Nordland har 44 kommuner: 7 lokallag som omfatter flere kommuner: Narvik (Ofoten), Rana, Vefsn, Sør- Helgeland, Lofoten, Vesterålen og Salten (Bodø) Potensial i: Ytre Helgeland (da er alle kommuner innlemmet) Natur og ungdom har lokallag i Bodø, Rana, Brønnøysund, Vågan, Sortland og Vestvågøy Miljøagentene har lokallag i Vågan Troms har 25 kommuner: 2 lokallag i Nordreisa og Tromsø og omegn Potensial i: xx Natur og ungdom har lokallag i Lenvik Finnmark har 19 kommuner: 3 lokallag Ávjovárri (Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Lebesby), Sør- Varanger og Tana/Varanger (Tana, Nesseby, Vardø, Vadsø) Potensial i: Nord-Varanger og Karasjok (Alta lagt ned i 2010) Natur og Ungdom har enkeltmedlemmer, i perioder har det vært lag i Sør- Varanger og Alta Det er et mål at alle lokallag skal ha hatt minst ett årlig åpent møte/arrangement/familiedag der organisasjonen og lokallaget får vist seg fram, vervet nye medlemmer og rekruttert nye aktive. Økt aktivitet i fylkene For å nå ut til flere potensielle medlemmer og for å gi en møteplass til dem som allerede er medlemmer, er det et mål å øke antallet aktiviteter i fylkene og i lokallagene. Det bør arrangeres ett årlig felles seminar i nord for alle fylkene. Det er også et mål å få til et enda bedre samarbeid med andre organisasjoner og grupper, særlig innad i naturvernfamilien. Det er viktig med politisk og organisatorisk samarbeid med Natur og Ungdom og organisatorisk samarbeid med Miljøagentene. Det bør legges en strategi sammen med Natur og Ungdom og særlig Miljøagentene på hvordan organisasjonene kan nyte godt av og vokse på bakgrunn av hverandres. 6
Det er også viktig å bygge allianser med samiske organisasjoner og de andre landene på Nordkalotten, samt å benytte nettverket i Forum for Natur og Friluftsliv, FNF, for å sikre brei støtte i kampen for arealer til natur og friluftsliv. 6 Nordområdeplanen Regionstyret er prosjektgruppe for arbeidet med Naturvernforbundets Nordområdeplan. Bred deltagelse sikres gjennom involvering av fylkesstyrene og sekretariatet. Prosjektet eies av Landsstyret, som informeres og oppfordres til å komme med innspill. Ellers ligger styringsmodell og ansvarsfordeling til grunn for arbeidet. Programområder Regionstyret vil utarbeide handlingsplan for programområdet organisasjonspolitiske mål. Når det gjelder plan for arbeidet med de politiske sakene vil Naturvernforbundets nordområdeplan i hovedsak bygge på de samme programområder som regjeringa sin nordområdesatsing, et arbeid som koordineres av Nærings- og handeldepartementet. Fiskeri, havbruk og nye marine næringer (PDF - 4,1 MB, åpnes i nytt vindu) Reiseliv (PDF - 4,5 MB, åpnes i nytt vindu) Fornybar energi (PDF - 4,5 MB, åpnes i nytt vindu) Mineralnæringen (PDF - 3,1 MB, Åpnes i nytt vindu) Annen industri og næringsvirksomhet (PDF - 7,5 MB, åpnes i nytt vindu) Saksfeltet olje og gass ligger i Olje- og energidepartementet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/sok.html?quicksearch=kunnskapsinnhenting&id=8 7065 Vi henger allerede med til en viss grad på saksfeltet olje og gass, mineralnæring, fornybarsatsinga. Organisasjonens prinsipprogram og sekretariatets arbeidsprogram legges til grunn. Regionstyret vil utarbeide egne handlingsplaner for programområdene der ansvar avklares. 7 Evaluering Arbeidet evalueres et år etter at koordinatoren er på plass, februar 2014 av fylkeslagene, sekretariatet og koordinator hver for seg. Evalueringen skal blant annet omfatte måloppnåelse og organisasjonsmodell. Regionstyret konkluderer og legger erfaringene til grunn for planarbeidet kommende år. 7
Vedlegg I Plattform for Naturvernforbundets nordområdesatsing 80% av Noregs areal ligger i Nord-Norge om vi regner med havområdene Formål Naturvernforbundets nordområdesatsing skal utvikle organisasjonen i Nord-Norge slik at vi kan opptre som styrket bidragsyter i regjeringens nordområdesatsing og andre strategiske prosesser lokalt, nasjonalt og internasjonalt som berører regionens natur- og kulturarv. Nordområdene under press Nordområdene er erklært som regjeringens viktigste strategiske satsing, både for næringsutvikling og utenrikspolitikk. Regjeringa frigir i raskt tempo sårbare områder både på land og i sjø til olje- og gassindustri, kraftutbygging og mineralutvinning. Dette har skapt forventinger om vekst i nye virksomheter som innebærer store inngrep overfor natur og tradisjoner. Det er mye i nord som krever varsomhet, men utålmodigheten er stor hos aktører i politikk og industri. Beslutningsgrunnlaget er ofte mangelfullt og ensidig, og avgjørelsene tas over hodene på lokalbefolkning. Natur- og miljøvernorganisasjoner lokalt og regionalt har små ressurser og begrenset kapasitet, og de er i liten grad invitert med i prosessene. Naturvernforbundet ønsker beslutningsprosesser som gir tid og rom for brei lokal innflytelse, og ser behov for et bedre kunnskapsgrunnlag som belyser miljøaspektet og konsekvenser for primærnæringer og reiseliv. Nye satsinger må ikke påføre den sårbare arktiske naturarven skade. Naturvernforbundet ønsker å medvirke til en økologisk bærekraftig forvaltning av natur og landskap. Vi har behov for å styrke kapasiteten lokalt og regionalt slik at vi kan delta i viktige beslutningsprosesser og på de arenaene der debatten pågår. 8
Utfordringer og muligheter Den politiske iver for å innordne seg kappløpet mellom selskaper og nasjoner i jakten på ressurser, gjør at livsgrunnlaget i Arktis nå er utsatt for større press enn noen gang. Klimaendringene og mindre is gjør nye områder fysisk tilgjengelig for petroleumsindustri, fiskeri og sjøtransport. 25 % av verdens uoppdagede petroleumsressurser er forventet å befinne seg i Arktis. Det fiskes på stadig nye arter og bestander, stadig lengre nord. Nye sjøruter nord for Russland og Nord-Amerika kutter transporttid og kostnader mellom Atlanterhavet og Stillehavet med opp til 50 prosent. Dette har internasjonal betydning, Arktis er på ny blitt geopolitisk interessant. Kappløpet mellom selskaper og nasjoner om utvinning, markedsandeler og infrastruktur går på bekostning av nordområdenes natur, fornybare naturressurser og folk. Urfolka er de første som blir ramma av klimaendringer, deretter blir de også ramma av utbygging og inngrep som følge av olje-, gass-, gruve- og kraftutbygging. Det er behov for en sterk og samordnet innsats for en balansert og økologisk bærekraftig forvaltning. Forsvaret av naturarven i nord må skje i nært samarbeid med urfolksorganisasjoner. Medregnet havområdene utgjør nordområdene 80 % av norsk territorium. Reell medvirkning Naturressurser i havet og på land som samfunnene i landsdelen skal leve i fremtiden, må beskyttes. Folk trenger trygghet for at landsdelens ressurser skal gi verdiskaping og arbeid lokalt. Det må legges til rette slik at de bærekraftige næringsveger som kystfiske, fedrift, reindrift og utmarksnæringer, kan overleve og være en ryggrad i landsdelen også i framtida. Naturvernforbundet vil møte disse utfordringene. Våre kompetente tillitsvalgte lokalt og regionalt vil delta som aktører i debatten om bruk og forvaltning av nordområdene. Naturvernforbundets nordområdestrategi skal styrke organisasjonens evne til å delta i beslutningsprosessene. Samarbeid med samiske organisasjoner, næringsorganisasjoner, forskingsmiljø og offentlige myndigheter blir viktig. Naturvernforbundet ble stiftet i 1914 og er landets eldste politisk uavhengig demokratiske miljøorganisasjon. Forbundet er i dag en av få miljøorganisasjoner med medlemmer, lokale lag og utredningsressurser i Arktis. Vi er knyttet til Friends of the Earth, verdens største sammenslutning av demokratiske miljøorganisasjoner, og har samarbeid med miljø- og urfolksorganisasjoner i andre arktiske land. Vi kan bidra med stemmer, tradisjoner, viktige kunnskaper og erfaringer, i et perspektiv som er forankret både lokalt og internasjonalt. Naturvernforbundet søker samarbeid med sentrale og regionale myndigheter for å legge til rette for folkelig deltakelse i beslutningsprosesser. Naturvernforbundet trenger økonomisk støtte til satsingen i nord. Vi må være tydelig på Naturvernforbundets rett til å representere almene lokale og regionale interesser i natur- og miljøsaker. 9
10
Vedlegg 2 - Plan for finansiering Programområder: Frie midler og prosjekt. Hva Hvorfor Hvordan Når Ansvar Deltakere/ Samarb.partnere Resultat Presentasjon av Informasjon til eksterne samarbeidsparter og sponsorer En PP-presentasjon, en brosjyre og en rollup 13.09.12 Koordinator Fylkeslederne og org.avdeling Avklare egne midler Nordland 100.000 Troms 100.000 Finnmark 100.000 Styrebehandling 15.08.12 Fylksleder OK Avklare støtte fra sentralorg. Undersøke muligheten for støtte fra egen fylkeskommune Søknad til fylkeskommunen om frie midler Forberede en søknad om frie midler/prosjektmidler Avgjørende for kunne koordinere Landstyrevedtak 21.06.12 Generalsekr etær Møte med administrativ enhet for støtteordninger/ andre nøkelpersoner for veiledning. Informere om Samarbeid om søknader mellom fylkeslederne 20.09.12 Fylksleder FNF, Maren Estmark og Terje C 30.11.13 Fylkesleder Inntektsr 蘚 giver Aino Bogetvedt Undersøke Be om møte med 30.11.13 Fylkeleder Lars Haltbrekken ok Nordland OK Styreleder møtt TFK 11
til Sametinget til MD til Forskningsrådet til fylkesmannen til Framsenteret til UD til Barentssekretariatet til Arktisk råd mulighetene for støtte og samarbeid Undersøke mulighetene for støtte og samarbeid Undersøke mulighetene for støtte og samarbeid Undersøke mulighetene for støtte og samarbeid Undersøke mulighetene for støtte og samarbeid Undersøke mulighetene for støtte og samarbeid sentrale personer Finnmark Fylkesleder Troms Fylkesleder Nordland Kjell Derås Be om m e med sentrale personer Be om møte med Eivind Sommerseth, kontaktperson for Nord- Norge Be om m e med sentrale personer Be om m e med sentrale personer Be om m e med sentrale personer Lars Haltbrekken 30.10.13 Fylkeleder Nordland Styringsgruppa Lars Haltbrekken Fylkesleder Troms Fylkesleder Finnmark Professeor Allan Sande 30.10.12 Fylkeleder FNF, Maren Estmark og Terje C 30.10.13 Fylkeleder Troms Lars Haltbrekken Lars Haltbrekken Fylkesleder Finnmark Fylkesleder Nordland Styringsgruppa OK OK Nordland Avvist i Troms 12
13