Vår dato: 15.04.2011 Vår referanse: 2010/19180 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstansene, jf. liste 2 (liste høringsinstanser og forskriftsforslag) Postadresse: Pb. 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Fakturaadresse: Statens landbruksforvaltning, Fakturamottak SSØ, Pb. 4104. 2307 Hamar Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Faktura e-post: fakturamottak@slf.dep.no Internett: www.slf.dep.no Org.nr: NO 981 544 315 MVA Bankkonto: 7694 05 02280 Høring Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Statens landbruksforvaltning (SLF) sender med dette forslag til SLFs forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (Beregningsforskriften) på høring. Forskriftsforslaget må sees i sammenheng med Landbruks- og matdepartementets (LMD) forslag til forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon som sendes på høring samtidig. Dette høringsdokumentet finnes på LMDs hjemmeside www.regjeringen.no Høringsfrist: 15.07.2011 Høringsdokument er tilgjengelig på www.slf.dep.no/no Høringsuttalelsene merkes 10/19180 og sendes Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 dep, 0033 Oslo eller postmottak@slf.dep.no Bakgrunn Til jordbruksoppgjøret i 2010 leverte SLF Rapport nr 1/2010 Utredninger til jordbruksavtalepartene. Etter en bred gjennomgang av både prinsipielle og beregningstekniske sider ved ordningen, anbefalte SLF i denne rapporten bl.a. en ny modell for erstatningsberegning og en tydeliggjøring av hvilke tap som omfattes av ordningen. SLF anbefalte at minsteutbetalingsgrensen for erstatning ved avlingssvikt, erstatning ved svikt i honningproduksjonen og erstatning ved tap av bifolk harmoniseres til 5 000 kroner.
Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 9 Rapport av 23.3.2010 fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) om vurdering av satser i avlingssviktordningen, SLFs kommentarer til rapporten og SLFs anbefaling om satsene i avlingssviktordningen ble oversendt avtalepartene 8.4.2010. SLF anbefalte i denne sammenheng at det fastsettes nasjonale satser pr vekst. Under forhandlingene i 2010 sluttet avtalepartene seg til SLFs anbefalinger: Partene har sluttet seg til de anbefalinger SLF har kommet med. De viktigste endringene dreier seg om klarere regler for hvilke tap som dekkes, og et tydeligere og bedre grunnlag for beregning av erstatning. Det blir en enklere og lettere forvaltbar modell for erstatningsberegningene, som igjen gir økt mulighet for innsyn og større åpenhet i forvaltningen. (Kap 7.1 i Prop. 133S (2009-2010)) I revidert tildelingsbrev fra LMD 09.07.2010 punkt 3.7 fikk SLF i oppdrag å følge opp anbefalingene fra Rapport nr 1/2010: Det vises til Kap 7.1 i Prop. 133S (2009-2010): Partene har sluttet seg til de anbefalinger SLF har kommet med i utredningen knyttet til erstatningsordningen for klimabetingede skader i planteproduksjonen. Departementet ber SLF følge opp anbefalingene. Forskriftsforslaget som nå sendes på høring er SLFs svar på dette oppdraget. SLF legger til grunn at partene har sluttet seg til ny modell for erstatningsberegning og at det utarbeides nasjonale satser pr vekst, gjennom det som ble avtalt i jordbruksoppgjøret og at det følgelig på disse punktene kun er måten endringene er utformet i forskriftsforslaget som er gjenstand for høring. Også minsteutbetalingsgrensen for erstatning ved svikt i honningproduksjonen er endret med grunnlag i jordbruksavtalen. Om forskriftsforslaget SLFs forslag til ny forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon inneholder utfyllende bestemmelser, beregningsregler og satser. I forskriften foreslås det på flere områder regelfesting av dagens praksis slik den fremkommer i gjeldende rundskriv. I merknadene til den enkelte paragraf henvises det til tydeliggjøring, behov for hjemmel eller tilsvarende, der rundskrivstekst som beskriver slike forhold nå foreslås forskriftsfestet. Delordningene avlingssvikt, vinterskadet eng og honning har fått egne kapitler. Forenkling og lett forvaltbar ordning SLF har i utformingen av bestemmelsene lagt vekt på at erstatningsberegningen skal være lettere å forstå og anvende. En viktig faktor i denne sammenheng er den nye modellen for erstatningsberegning. Denne modellen bygger på flere av de samme prinsippene som dagens erstatningsberegning, men har et enklere oppsett av formelen. Endringene vil gjøre det
Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 9 enklere for søker å anslå hvor stor erstatning han kan ha krav på. Modellen er beskrevet i forskriftens 5 og 8. Ny modell for erstatningsberegning Ny modell for erstatningsberegningen ble presentert for partene i jordbruksforhandlingene 2010. Partene sluttet seg til modellen som ble omtalt som gjennomsnittsmodellen. Gjennomsnittsmodellen og gjeldende metode for erstatningsberegning beregner lik erstatning når samme satser benyttes. I ny modell inngår ikke omregning til byggavling og vekttallberegnet areal i erstatningsberegningen. Både dagens modell og gjennomsnittsmodellen tar utgangspunkt i foretakets gjennomsnittsavling når erstatningen skal beregnes. Tabellen under viser et eksempel på erstatningsberegning ved bruk av gjennomsnittsmodellen. Gjennomsnittsmodellen Sum Blomkål Vinterkål Isbergsalat Areal i skadeåret, daa 199 79 30 90 x Foretakets gjennomsnittsavling, 1 200 4 000 1 700 kg/daa* = Foretakets gjennomsnittsavling, 94 800 120 000 153 000 kg - 30 % egenandel av 28 440 36 000 45 900 gjennomsnittsavling, kg - Avling i skadeåret, kg 50 000 60 000 120 000 = Avling som skal erstattes, kg 16 360 24 000-12 900 x sats 6,44 1,97 10,17 = Sum før trekk, kr 21 445 105 358 47 280-131 193 - Sparte høstekostnader, kr 10 000 10 000 Erstatning til utbetaling 11 445 * Gjennomsnittsavling i kg/daa = foretakets avling i kilo pr dekar i de fem siste år uten avlingssvikt. I modellen er det satt inn tall for vekstgruppe grønnsaker i region Østlandet for å illustrere hvordan erstatningsberegningen skal utføres. I enkeltsaker kan det være flere/færre enn tre vekster i vekstgruppen. I eksempelet er gjeldende satser benyttet. Vi ser i eksempelet at relativt normal avling i isbergsalatproduksjonen kompenserer delvis for avlingssvikt i vinterkål og blomkål. Tydeliggjøring av rettigheter og plikter En viktig del av arbeidet med forslaget har vært en systematisk gjennomgang og vurdering av gjeldende forskrift og rundskriv. Målet med gjennomgangen har vært å sikre at forskriftsbestemmelser, som gir rettigheter og plikter, er gitt i forskrifts form samtidig som behovet for veiledning til søkere og forvaltningen ivaretas gjennom en tydelig forskrift sammen med rundskriv og evt. veileder.
Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 9 Kommunens oppgaver i forhold til dokumentasjon av meldedato og kontroll foreslås nå forskriftsfestet. Etter gjennomgangen framgår nå erstatningsgrunnlaget, erstatningsberegningen, vilkår, plikter og rettigheter klart av bestemmelsene i forskriftene. At slike forhold er forskriftsfestet, gjør ordningen tydeligere, mer forutsigbar og lettere tilgjengelig, både for søkere og for forvaltningen. Forskriftsmodell SLF har valgt en modell for beregningsforskriften hvor fastsatte satser og fôrnormer som skal brukes i beregningene er tatt inn i selve forskriften. Dette er fastsatte forutsetninger for erstatningsutmålingen, og bør følgelig være en del av forskriften. Merknader til de enkelte bestemmelser Vi har delt forskriften inn i 6 kapitler. I kap. 1 gis generelle bestemmelser. Regler for erstatning ved avlingssvikt gis i kap. 2, erstatning ved svikt i honningproduksjonen og erstatning ved tap av produksjonskuber i kap. 3 og beregning av tilskudd til vinterskadet eng i kap. 4. kap. 5 gir bestemmelser om kommunens kontroll med innmeldte skader. Erstatningssatser og fòrnormer inngår som kapittel 6. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med forskriften er å fastsette nærmere regler for hvordan erstatningen skal beregnes samt bestemmelser om grunnlaget for beregning av erstatning for erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon, herunder satser og fòrnormer. 2 Om beregningen I første ledd er det inntatt en bestemmelse om hvilken periode som skal legges til grunn for beregning av gjennomsnittsavling. Valg av periode kan i mange saker ha betydning for erstatningens størrelse. Tidligere har perioden vært de fem, hhv. tre, foregående år uten avlingssvikt, det vil si at man har kunnet ta ut alle år med avlingssvikt eller med svikt i honningproduksjonen fra beregningen av gjennomsnittsavling. Dette har dels medført at det er vanskelig å fange opp endringer i avlingsmengde som skyldes andre forhold enn klimabetingede skader og videre at enkelte brukere har fått erstatning hvert år fordi beregningen av deres gjennomsnittsavling har vært basert på år med svært gode avlinger. Når enkelte på denne bakgrunn har mottatt erstatning gjentatte år har vi lagt til grunn at perioden for beregning av gjennomsnittsavling slik den er i dag ikke bidrar til å oppfylle erstatningsordningens intensjon. I forskriftsforslaget legges det opp til at søker får mulighet til å ta ut det dårligste året av gjennomsnittsperioden. Dette kan erstattes med siste år før perioden.
Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 9 Videre slås det fast at erstatningen beregnes med utgangspunkt i avlingsmengde i kilo, men der avlingen ved registrering og omsetning benevnes i en annen enhet, som for eksempel bunt eller stykk, eller der klimabetinget kvalitetsforringelse regnes som avlingssvikt kan beregningen ta utgangspunkt i avlingens verdi i kroner ( kronemetoden ). I tredje ledd foreslås det å regelfeste at der det ikke er fastsatt en sats, skal Fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen. Forslaget innebærer at fylkesmannen ikke lenger skal beregne en sats i de tilfelle det ikke er fastsatt en sats for veksten, men velge en egnet sats fra tabellen. 3 Søknad Første ledd fastsetter søknadsfrister. Andre ledd gir nærmere bestemmelser om søknaden og søkers plikt til å dokumentere kravet. Kapittel 2 - Avlingssvikt 4 Generelle regler Areal og vekstgrupper Det er er i all hovedsak regler som er fremkommet gjennom forvaltningspraksis, bl.a. i gjeldende rundskriv som nå foreslås forskriftsfestet. Melding og kontroll Forskriftens regler om melding og kontroll er hentet fra gjeldende rundskriv og foreslås forskriftsfestet. Kommunens oppgaver i forhold til dokumentasjon av meldedato og kontrolloppgaver forskriftsfestes. Økologisk drift Det foreslås at forvaltningspraksis slik det kommer til uttrykk i gjeldende rundskriv om å gi ekstra kompensasjon til økologiske foretak forskriftsfestes. Bakgrunnen for praksisen har vært behovet for å kompensere for at det under ellers like betingelser vanligvis er lavere avlinger i økologisk landbruk enn i konvensjonelt landbruk. Det foreslås i forskriften at det gis et tillegg på 25 % til satsen. Ny beregningsmåte gir tilsvarende kompensasjon til økologiske foretak som gjeldende beregningsmåte. Erstatningsmessig kvalitetsforringelse Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt under forutsetninger som angitt. Det er kun for denne type tap at kvalitetsforringelse erstattes. Det er et unntak fra hovedregelen om at det er kun er tap i mengde som er erstattes. 5 Erstatningsberegning avlingssvikt i salgsproduksjoner Bestemmelsen inneholder regler om beregning av erstatning ved avlingssvikt etter den nye modellen partene har avtalt. Det fremgår her hvordan erstatningen skal beregnes. Ny modell for erstatningsberegning er enklere enn dagens modell fordi den ikke beregner erstatning
Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 9 med omregning til byggavling og vekttallberegnet areal. Ny modell gir tilsvarende erstatning til foretakene som nåværende modell. Se nærmere beskrivelse av den nye modellen på s. 3 under kapittelet Ny modell for erstatningsberegning". Det fremgår også at erstatningen skal beregnes med utgangspunkt i satser fastsatt av SLF. 6 Gjennomsnittsavling avlingssvikt i salgsproduksjoner Andre ledd fastsetter bestemmelse om beregning av gjennomsnittsavling for kornartene. Dette er regelfesting av praksis. I tredje ledd fremkommer beregningsgrunnlaget for gjennomsnittsavlingen. I fjerde ledd forskriftsfestes den praksis at fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig i nærmere bestemte situasjoner. Nytt er at fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig i frukt- og bærproduksjon når det er vesentlig avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og i skadeår. Ulikt areal i bæring i skadeår og i gjennomsnittsår kan gi utilsiktede utslag i erstatningsutmålingen. 7 Avling i skadeåret avlingssvikt i salgsproduksjoner De foreslåtte bestemmelsene er regelfesting av praksis. 8 Erstatningsberegning - avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Gjeldende forskrift inneholder ikke bestemmelser om erstatningsberegning ved avlingssvikt i grovfôrproduksjon for foretak med husdyr. Prinsippene som anvendes i praksis for erstatningsberegning fremkommer i gjeldende rundskriv. Disse foreslås forskriftsfestet i andre ledd i bestemmelsen her. Ved avlingsberegningen i denne produksjonen brukes målenheten FEm/daa i stedet for kg/daa. Erstatningen beregnes på grunnlag av opplysninger om skadeårets grovfôrareal multiplisert med foretakets gjennomsnittsavling i FEm/daa. Fra dette trekkes en normalvariasjon/egenrisiko på 30 % og skadeårets avling for å få avlingen i FEm/daa som skal erstattes. 9 Gjennomsnittsavling avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Forslaget følger stort sett dagens modell for beregning av gjennomsnittsavlingen på foretaket. Regler for når fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig foreslås forskriftsfestet. For avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr er det ikke mulig å skaffe direkte opplysninger om avlingen i gjennomsnittsårene. På samme måte som i dagens regelverk beregnes derfor gjennomsnittsavlingen på grunnlag av foretakets gjennomsnittlige besetning.
Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 9 Besetningens fôrbehov blir dekket med både foretakets fôravling og fôr som skaffes utenfra. Fôr som skaffes utenfra er ikke en del av foretakets avling. I henhold til første ledd skal grovfôropptaket på utmarksbeite og fôr foretaket har fått eller kjøpt trekkes fra beregnet gjennomsnittsavling. Som grunnlag for beregning av fôropptak på utmarksbeite blir det i første ledd, tredje punkt krevd opplysninger om antall dyr og antall beite dager i utmark. I noen tilfeller kan ikke avlingsdata skaffes. I andre tilfeller gjenspeiler ikke avlingsdata de faktiske forhold i foretaket. I tredje og fjerde ledd gis fylkesmannen hjemmel til å fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for likeverdige foretak i området. 10 Skadeårets avling avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Forslaget følger i hovedsak dagens modell for beregning av skadeårets avling på foretaket. I de tilfeller der foretakets besetning får kraftfôr i tillegg til fôropptak på beite, skal det tas hensyn til dette. Det gis videre bestemmelser for hvordan solgt, kjøpt og fått grovfôr skal inngå i beregning av skadeårets avling. Paragrafens første ledd gir bestemmelser om beregning av avlingen i skadeåret. I skadeåret måles den avlingen som er lagret. Besetningens fôropptak på beite, samt mengde solgt grovfôr legges til skadeårets avling, kjøpt/fått grovfôr trekkes fra. I andre ledd fastsettes når og hvordan fôrlageret skal måles. Kapittel 3 Svikt i honningproduksjon og tap av produksjonskuber Forskriftsforslaget knyttet til erstatninger for svikt i honningproduksjon og tap av produksjonskuber er i all hovedsak en regelfesting av dagens praksis slik den fremkommer av gjeldende rundskriv, men bestemmelsene inneholder også forslag til noen endringer. 11 Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen De tre første leddene gir regler for hvordan erstatningen skal beregnes. Fjerde ledd gir Fylkesmannen kompetanse til å fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der foretak i oppbyggings- eller avviklingsfase ikke har representative tall for vanlig gjennomsnittsproduksjon i forhold til antall kuber etc.. 12 Erstatning ved klimabetinget tap av innvintrede produksjonskuber Egenrisiko ved erstatning for tapte produksjonskuber er i LMDs forskrift foreslått å være 30 % av det totale antall innvintrede produksjonskuber. Egenrisikoen harmoniseres slik med egenrisiko i de andre delordningene i forskriften. I gjeldende rundskriv har egenrisiko vært relatert til antall tapte kuber, noe som har medført ulik praktisering av beregningen. Den foreslåtte bestemmelsen er mer presis og mindre egnet til feiltolkning.
Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 9 I forskriftsforslaget innføres begrepet innvintrede produksjonskuber. Dette er en endring i forhold til dagens forskrift og rundskriv hvor begrepet som benyttes er bifolk. SLF mener innvintret tydeliggjør at ordningen kun er relatert til vinterskader i bikuben. SLF har registrert at honningprodusenter benytter bifolk og produksjonskube litt om hverandre. SLF velger å benytte produksjonskube da dette begrepet også benyttes i søknad om produksjonstilskudd. Erstatningsberegningen beskrives i første ledd ut fra behovet for hjemmel for beregningsmåten. 13 Melding og kontroll Reglene her skal sikre at det er faktisk og praktisk mulig for kommunen å føre kontroll. Vilkåret om rettidig melding om skade er tydeliggjort og konkretisert både når det gjelder svikt i honningproduksjonen og ved tap av produksjonskuber. Kapittel 4 Beregning av tilskudd til vinterskadet eng Bestemmelsene om vinterskadet eng regelfester dagens praksis slik den fremkommer av gjeldende rundskriv. 14 Tilskuddsberegning I første ledd fastsettes vilkåret for tilskudd og hvilke arealer fra søknad om produksjonstilskudd som i forskriften ansees som innvintret areal. Vilkår vedrørende minimum engareal som må være skadet er en regelfesting av dagens praksis. Regelfesting av hvordan tilskuddet skal beregnes fremkommer av tredje ledd. 15 Meldefrist og dokumentasjon Bestemmelsen inneholder vilkår knyttet til søkers meldeplikt, kommunens stedlige kontroll før utbedring og for dokumentasjon av innkjøpt såfrø. Kapittel 5 Kontroll 16 Kommunens ansvar for kontroll Bestemmelsen omhandler kommunens kontroll av innmeldt avlingsvikt, svikt i honningproduksjon og av innmeldte vinterskader. Kap 6. Satser og fòrnormer Nasjonale satser for beregning av avlingssvikt for de enkelte vekster fremkommer i kap. 6.
Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 9 Fòrnormer for beregning av avlingssvikt grovfòr med husdyr fremkommer også i kapittelet her. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Hilde-Kari Skarstein seksjonssjef Tron Reidar Bøe seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk i Statens landbruksforvaltning og har derfor ingen signatur.