Den politiske situasjon

Sak 5. Den politiske situasjon Petroleumsressursene må gi ringvirkninger i Finnmark Finnmark Arbeiderparti ser positivt på utviklingen med stadig større aktivitet i Barentshavet. Det siste året er det stadig gjort nye drivverdige petroleumsfunn utenfor Nord-Norge. Ikke minst i Barentshavet er det gjort store funn som Skrugaard og Havis, ressursanslaget på Snøhvitfeltene er justert opp med ca 50% og det er avdekket tilleggsressurser som gjør at Statoil vurderer bygget et såkalt tog II i tilknytning til dagens anlegg på Melkøya. ENI sgoliatprosjekt er under utbygging med sikte på driftsstart 2013/14. Det er stor letevirksomhet fra ulike selskaper på allerede tildelte blokker og det er stor interesse for nominerte blokker i 22.runde. Finnmark Arbeiderparti er fornøyd med Regjeringens igangsetting av seismikkundersøkelser vest for delelinjen i Barentshavet Øst. Finnmark Arbeiderparti krever at aktiviteten utenfor kysten av Finnmark må gi regionale ringvirkninger i form av arbeidsplasser for befolkningen i fylket. Det vil være naturlig at driftsfunksjonene for funn i Barentshavet legges til Finnmark, eksempelvis prosjektet Skrugaard/Havis. I den grad det ligger til rette for det teknologisk, forventer Finnmark Arbeiderparti at det legges opp til landbasert virksomhet. Erfaringene fra Snøhvitanlegget har vist at dette gir lokale ringvirkninger ikke minst i forhold til tilflytting og avledet virksomhet innenfor ulike områder. Olje/gassnæringen må tilrettelegges slik at hele fylket oppnår positive ringvirkninger av virksomheten. Finnmark Arbeiderparti ber om at Finnmark fylkeskommune iverksetter et utviklingsarbeid for å fremme en slik utvikling, blant annet utbygging av en livskraftig leverandørindustri i fylket. Dersom det gjøres drivverdige funn i Barentshavet Øst, vil det være naturlig at det kommer økte ringvirkninger i denne delen av fylket. Det bør ligge til rette for et nytt landfall i Øst-Finnmark dersom det gjøres funn som er kommersielt lønnsomme. Finnmark er et fylke rikt på malmer og mineraler og har også tilgang på naturgass og vindkraft som energikilder. I dag eksporteres omtrent alt av gassressurser som en råvare. Kun halvannen prosent brukes nasjonalt. Finnmark Arbeiderparti krever at en større andel av gassen benyttes innenlands og i vårt tilfelle i Finnmark for å skape ringvirkninger i forhold til industri basert på malmer, mineraler og gass. I tråd med utredninger som er gjort, bør det lages industriklynger som eksempelvis DRI-verk (direkteredusert jern) og Carbonblack (superrent karbon). Finnmark Arbeiderparti har registrert at det pågår en debatt om rørledning fra Barentshavet for å koble sammen med rørtrase i Norskehavet/Nordsjøen for transport av gass til Europa og er kjent med Gassco s rapport om dette. Et rør fordrer adskillig mer gass en det som er avdekket i de nordlige områdene hittil. Derfor må letevirksomheten forseres. Finnmark Arbeiderparti mener det bør innhentes mer kunnskap enn det som foreligger i dag før en tar endelig stilling til et eventuelt rør til Europa. Naturgass i form av LNG har i dag et globalt marked, mens en rørtrase vil rette seg mot det Europeiske markedet. De regionale og lokale ringvirkning et røralternativ vil gi, må utredes nærmere med klare krav til at gass skal brukes til industriell virksomhet i den nordlige landsdelen.

Finnmark Arbeiderparti registrerer debatten om etablering av en ny 5.oljeprovins som planlegges styrt av en ledelse nord for Stjørdal. Dette er positivt og i tråd med tidligere stortingsmelding som la opp til at det burde etableres et nytt virksomhetsområde når petroleumsaktivitet flyttes seg lengre nordover. Finnmark Arbeiderparti går inn for at oljeselskapene som gjør drivverdige funn utenfor Finnmark i forbindelse med Regjering og Stortingets behandling av Plan for utbygging og drift (PUD), gjennom konsesjonsvilkår pålegges å gjennomføre tiltak som kommer Finnmarkskommunene til gode. Sentrale og regionale myndigheter må i samarbeid skape flere og mer målrettede utdanningstilbud rettet inn mot petroleumsvirksomheten. Dette for å sikre at fylkets egen ungdom kan rekrutteres til denne næringen som er stadig voksende. Videregående skoletilbud må øke kapasiteten av relevante realfagsstudier og det må etableres samarbeidsavtaler mellom oljeselskaper, leverandørindustri og Finnmark fylkeskommune for å få til både flere praksis og lærlingeplasser. Finnmark Arbeiderparti krever at det må skapes mer forpliktende samarbeidsarenaer mellom videregående skoler i fylket og høyere utdanningstilbud, ikke minst Høgskolen i Finnmark. Informasjonsarbeidet om mulighetene innenfor denne vekstnæringen må starte allerede i ungdomsskolen. Eksempelvis vil det i årene som kommer være et stort behov for ingeniører til petroleumsvirksomheten. Her må Høgskolen i Finnmark ta nødvendige grep for å styrke dette tilbudet ytterligere. Videre må samarbeidsprosjektet mellom en rekke høgskoler og Universitet, inklusiv Høgskolen i Finnmark, EnergiCampus Nord styrkes og sikres økonomisk. Vedtak; oversende redaksjonskomiteen for politiske saker, med følgende endringsforslag fremmet av Odne Hindenes: Avsnitt 12 Fra: ( ) Informasjonsarbeidet om mulighetene innenfor denne vekstnæringen allerede i ungdomsskolen. Til: ( ) Informasjonsarbeidet om mulighetene innenfor denne vekstnæringen må starte allerede i ungdomsskolen. I dette arbeidet blir samarbeid med lokale aktører slik som North Energy, sett på som svært viktig. vedtatt FISKERIUTTALELSE ÅRSMØTE FINNMARK AP 2012 Norge har som målsetting å være verdens fremste fiskeri- og sjømatnasjon. Våre fiskebestander er godt forvaltet og Barentshavet er i historisk god forfatning bestandsmessig. Norsk fiske- og sjømateksport utgjorde i 2011 53 milliarder kroner og er et viktig bidrag til nasjonens samlede konkurransekraft og verdiskaping. Norsk fiskeripolitikk har utgangspunkt i råfiskloven og deltakerloven. Finnmark Ap mener at disse lovene må ligge fast også i framtidig fiskeripolitikk. Regjeringas ferskfiskstrategi må videreføres. Norge er et høykostland og vi må utnytte våre

konkurransefortrinn og pre som er tilgjengelighet til fersk fisk av høy kvalitet fra et rent og kaldt hav. Bonussystem for leveranser av fersk fisk må videreutvikles, for å øke landingen og lønnsomheten for landing av mest mulig fersk råstoff. Også fiske- og sjømatindustrien må arbeide aktivt med innovasjon, nyskaping og økt markedsstrategi. Utvikling av nye produkter vil være avgjørende for at Norge skal kunne beholde sin markedsandel og erobre nye markeder. Finnmark Arbeiderparti er positiv til regjeringens arbeid med en Stortingsmelding om Sjømatnæringen. Finnmark fylkeskommune bør igangsette et liknede utviklingsarbeid for å skape nye arbeidsplasser innen sjømatnæringer i fylket. Finnmark Arbeiderparti er svært fornøyd med de tiltak fiskeriministeren har gjennomført i forhold til avsatt mengde til bifangst i reguleringene for 2012. Dette fører til at det vil komme betydelig mer fersk fisk på land i Finnmark i 2012. Leveringsforpliktelser Finnmark Arbeiderparti krever at all fisk som er konsesjonsbelagt leveres i Finnmark. Det må iverksettes forskriftendring for å sørge for at dette gjennomføres snarest. Dersom intensjonene i konsesjonsvilkårene brytes og industrianlegg legges ned, skal kvoter trekkes tilbake. Finnmark har gjennom en villet politikk fått tilført trålkonsesjoner for å opprettholde sysselsettingen i fiskeindustrien, samt å bidra til helårlig råstofftilgang. I 2012 er det 20,14 konsesjoner, fordelt på 10 trålere og 6 rederi. Disse konsesjonene har et betydelig kvantum torsk og hyse, ment for levering i Finnmark. I 2010 utgjorde dette 24 096 tonn hyse og 34 027 tonn torsk. I 2003 endret Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen leveringsplikten i den enkelte konsesjon til en tilbudsplikt regulert gjennom en egen forskrift. I årene etter er en stadig mindre del av kvantumet levert ved anlegg i Finnmark. Offisielle tall fra Fiskeridirektoratet viser at: I 2008 ble 32 % av hysa og 39% av torsken levert over kai i Finnmark I 2009 var dette redusert til 10 % av hysa og 26 % av torsken. I 2010 var tallene 18 % av hysa og 27 % av torsken levert i Finnmark. I 2011 var tallene 18% av Hysa og 30 % av torsken levert i Finnmark. Kyst-Finnmark har hvert år gått glipp av over 1000 årsverk på grunn av manglende leveranser. Det er totalt uakseptabelt at kvoter gitt til Finnmark, ikke kommer Finnmarksbedrifter til gode. I Kyst- og Fiskeridepartementets arbeide med en forskriftsendringen må hovedvekten legges på hvordan 1, formålet i forskriften skal kunne oppfylles. 1 lyder: Formålet med denne forskriften er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten. Følgende elementer må behandles: - aktivitets/industriplikten i tidligere konsesjoner knyttes til råstoff i konsesjon - kjøpsplikt for konsern som eier både tråler og landanlegg

- årlig overføring av det kvantum som ikke er planlagt tatt opp av trålere til kystflåten, jfr forskriftens krav om halvårlig plan for fiske Kongekrabbe Finnmark Arbeiderparti ber om at forvaltningen av kongekrabbe, både vest for og øst for Nordkapp, blir gjennomgått, med sikte på å forvalte og utnytte denne ressursen til det beste for de som opplever at kongekrabben fortrenger/oppholder seg på tradisjonelle fiskefelt. Fritt fiske Mange lokallag i Finnmark Ap krever fritt juksafiske for båter under 15 meter. Finnmark Ap ber fiskerimyndighetene om at det iverksettes et arbeid for å vurdere konsekvensene av et slikt krav, sett ut fra et bestandsmessig og forvaltningsmessig ståsted. Kvoteår Finnmark Arbeiderparti imøteser det arbeidet fiskeriministeren har igangsatt knyttet til vurdering av å endre kvoteåret. Havbruk Fortsatt vekst i havbruksnæringen må blant annet baseres på bærekraft og bedre utnyttelse av lokaliteter og tilgjengelig areal. Potensiale for vekst og økt verdiskaping er tilstede i Finnmark, men mange kommuner er skeptisk til å avgi areal og ønsker at en større andel av verdiskapinga skal legges igjen i de kommunene hvor anleggene er lokalisert. Finnmark Arbeiderparti krever at det innføres en arealavgift som tilfaller kommunen, alternativt at eiendomsskattegrunnlaget utvides til også å omfatte verdien av fisken i merdene. Vedtak: vedtatt enstemmig med tillegg 1 og 2 fra Ingalill Olsen: Tillegg 1: Finnmark Arbeiderparti sier nei til marine verneplaner. Det viktigste er å forvalte de marine bestandene på en god måte, samt ta vare på det økologiske mangfoldet i fjord og hav, uten et generelt arealvern. Tillegg 2: Finnmark Arbeiderparti er svært fornøyd med kyst- og fiskeriministerens forslag til bifangstordninger for 2012, og ber om at ordningen videreføres i årene som kommer. vedtatt Finnmark Arbeiderparti årsmøte 2012 Forslag fra styret: Psykiatrisk akuttilbud i Finnmark Det psykiatriske behandlingstilbudet i Finnmark er i dag ikke tilfredsstillende. Det er et sterkt behov for å styrke både det faglige miljøet, og behandlingstilbudet.

Finnmark Arbeiderparti vil derfor sterkt understreke behovet for å bygge opp et fullverdig akuttpsykiatrisk tjenestetilbud til Finnmarks befolkning. Finnmark har ikke tilbud for akuttpsykiatrisk behandling og tvangsinnleggelser, da disse tjenestene i dag gis ved Universitetssykehuset Nord-Norge. I forbindelse med den forestående utbyggingen av DPS Vest-Finnmark i Alta ligger alt til rette for etablering av ett fullverdig psykiatrisk behandlingstilbud i Finnmark. Ut fra dagens behov vil det være nødvendig å etablere en ny avdeling for akutt- og tvangsinnleggelser med ca 5 sengeplasser. En slik etablering vil også medføre en styrkning av det faglige miljøet, noe som vil være positivt for hele psykiatrien i Finnmark. Finnmark Arbeiderparti ber derfor om at Helseministeren pålegger Helse Nord RHF å iverksette utbygging av et akuttpsykiatrisk behandlingstilbud på sykehus nivå i Finnmark Vedtak: oversendes redaksjonskomiteen for politisk saker med endringsforslag Endringsforslag fra Steinar Klarlstrøm Alta AP: Psykiatrisk akuttilbud og øyeblikkelighjelp i Finnmark... ca 5 sengeplasser endres til: ca 8 sengeplasser. Siste avsnitt:..utbygging av et akuttpsykiatrisk og øybelikkelighjelp, behandlingstilbud på sykehusnivå i Finnmark. Vedtatt

Sak 6. Innkomne saker Forslagsgruppe 1 Internasjonale saker Forslag 1.1 Ja til faste stillinger! AUF i Finnmark EUs Vikarbyrådirektiv ikke implementeres i norsk lov, og at regjeringen derfor tar i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen mot dette direktivet Vikarbyråer og virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft er i sterk vekst i Norge. I 1993 var det 140 vikarbyråer, med litt i overkant av 13 000 sysselsatte og 1,3 milliarder i omsetning. I 2007 hadde antall vikarbyråer økt til 1207 bedrifter, 41 448 sysselsatte og 21,3 milliarder i omsetning (SSB). AUF i Finnmark er bekymret over en utvikling mot stadig mer ustrakt bruk av innleid arbeidskraft, og mener spørsmålet om implementering av Vikarbyrådirektivet må ses i lys av denne utviklingen. EUs Vikarbyrådirektiv har i høst vært ute til høring, med frist 12. desember og vil trolig bli behandlet i Stortinget våren 2012. Vikarbyrådirektivet er grunnlaget for et felles regelverk knyttet til bruk av vikarbyråer, innleie og midlertidige ansettelser i EU og EØS-landene. Målet med direktivet er å gjøre arbeidslivet mer fleksibelt, samtidig som det også skal innføres minimumsbestemmelser for vikarers lønns- og arbeidsvilkår, herunder bestemmelser om likebehandling av vikarer og fast ansatte. AUF i Finnmark anerkjenner at direktivet har positive sider, men at tungtveiende grunner likevel taler for at reservasjonsretten bør benyttes. Det er ikke noe som hindrer at vi på egenhånd kan innføre bedre rettigheter for vikaransatte, uavhengig om direktivet innføres. AUF i Finnmark mener direktivet er prinsipielt problematisk da det har som formål å alminneliggjøre bruken av bemannings- og vikarbyråer i det europeiske arbeidslivet. AUF i Finnmark konstaterer dessuten at det hersker uenighet og uklarhet om hvorvidt en eventuell innføring av direktivet kan komme til å kreve fjerning av eller vesentlige endringer i paragrafene i Arbeidsmiljøloven og i tariffavtalene som begrenser bruk av vikarbyråer. AUF i Finnmark mener dette gir grunn til å være bekymret for at lov- og tariffestede rettigheter vil kunne trues hvis vikarbyrådirektivet innføres. Etter regjeringsskiftet i 2005 var noe av det første den nye rødgrønne regjeringen gjorde å reversere Bondevik II-regjeringens endringer i Arbeidsmiljøloven, blant annet deres åpning for mer bruk av midlertidige ansettelser. Retten til fast jobb, og ikke minst at det å være fast ansatt skal være regelen i arbeidslivet, er og har vært en av fanesakene til fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. Alle arbeidstakere skal ha rett til et oppsigelsesvern. Derfor er hovedregelen fast ansettelse i Arbeidsmiljøloven. Som vikar på jobb i en bedrift gjennom vikarbyrå oppstår et ekstra ledd mellom ansatt og bedriftseier, noe som gjør det vanskeligere å stille krav overfor arbeidsgiver. Økt vikarbruk og mer gjennomstrømming på den enkelte arbeidsplass svekker klubbene og fagbevegelsens evne til å organisere og forhandle på vegne av arbeidstakerne i

arbeidslivet. AUF i Finnmark er også bekymret for at trenden med stadig økende bruk av innleid arbeidskraft vil gjøre jobben med å få på plass nok læreplasser vanskeligere. AUF i Finnmark mener ikke at reservasjonsretten i EØS-avtalen skal benyttes unødvendig. EØS-avtalens formål og virkemåte forutsetter at all medlemsland så langt det overhodet er mulig bestreber seg på å imøtekomme kravene om et harmonisert regelverk for det indre marked. Å benytte reservasjonsretten, må være forbeholdt et fåtall EØS-saker hvor særlig tungtveiende hensyn taler for det. For AUF i Finnmark må det dreie seg om tilfeller hvor vi finner at prinsipper som er grunnleggende for vår bevegelse kommer i spill. AUF i Finnmark er enig med store deler av fagbevegelsen som anser Vikarbyrådirektivet for et slikt tilfelle. Videre er AUF i Finnmark for følgende punkter for å styrke vikarers stilling i arbeidslivet: Lik behandling av innleide og faste ansatte Betaling mellom oppdrag for ansatte i leiefirma Full innsynsrett for de tillitsvalgte både i utleie- og innleiebedrift Innføring av solidaransvar for innleiebedrifter At ved offentlige anskaffelser skal leverandører med hovedsakelig faste ansettelser prioriteres STOPP VIKARBYRÅENS MULIGHET TIL LAVLØNN Finnmark Arbeiderparti (FAP) mener at et velregulert arbeidsliv er det hovedpunktene i den norske velferdsmodellen. Faste og direkte ansettelser skal være hovedregelen. Vi vil kjempe mot sosial dumping. FAP er derfor tilfreds med at noe av det første vår regjering gjorde var å snu Høyre og Fremmskrittspartiets frislipp av midlertidige ansettelser og åpning for økt bruk av overtid. FAP mener også at regjeringens to handlingsplaner mot sosial dumping med bl.a solidaransvar og innsynsrett er svært viktig. FAP er svært bekymret for økt bruk av "løsarbeid" i arbeidslivet med bruk av outsourcing, underentreprenører og vikarer. FAP vil derfor sette begrensinger på vikarbyråenes mulighet til å konkurrere på lav lønn. Det må derfor innføres krav om at innleide arbeidstakere skal ha samme lønns-og arbeidsvilkår som om arbeidstakeren var direkte ansatt hos bedriften som leier inn. Dette har europeisk fggbeveglese kjempet fram gjennom vikarbyrådirektivet. FAP støtter derfor innføring av direktivet. Finnmark Arbeiderparti legger til grunn at direktivet gir uttrykkelig adgang til å begrense innleie. Flere andre land, som Frankrike, Belgia og Spania, har lignende begrensninger som Norge. Frykten for at arbeidsgiversiden skal gå til sak for å svekke arbeidstakernes rettigheter er kanskje begrunnet, men dette kan de gjøre uavhengig om direktivet implementeres eller ikke. FAP mener det er viktig at kravene som LO stilte i sitt høringssvar høsten 2010 blir fulgt opp, bl.a solidaransvar og drøftingsplikt. Finnmark Arbeiderparti har merket seg at regjeringen legger opp til å følge opp alt dette. Endret forslag: Tuva Svendsen opprettholder opprinnelig forslag 1.1 fra AUF i Finnmark

Ingalill Olsen fremmet følgende endringsforslag til styrets Finnmark Arbeiderpartis årsmøte ber Regjeringen sikre rettigheten for både fast og midlertidig ansatte gjennom en sterk arbeidsmiljølovgivning parallelt med en implementering. Dersom dette ikke er mulig må regjeringen bruke reservasjonsretten mot direktivet. Vedtak: Styrets forslag fikk 17 stemmer Forslag fra Tuva Svendsen ble vedtatt med 48 stemmer Forslag 1.2 Forslagsgruppe 2 Kommunikasjon Forslag 2.1 Fra Hammerfest Ap Godsleveransene på Hurtigruten. Hammerfest Arbeiderparti er opptatt av å sikre tilgjengelighet av gods/varer, og ser på Hurtigruten som en ytterst nødvendig faktor i denne sammenheng. Vi lever i en landsdel der alternativene er begrensede, blant annet uten jernbane og ofte vinterstengte veier. For Hammerfest og Finnmark er Hurtigruten først og fremst en livsnerve for kystsamfunnene, der behovet for frakt av gods og lokalpassasjerer inn og ut av havnene er svært essensielt. I Hurtigrutens konsesjonsvilkår heter det: Nord for Tromsø forutsetter oppdragsgiveren at samtlige havner betjenes med godstransport ved samtlige anløp. Det er derfor med bekymring Hammerfest arbeiderparti opplever at havner sløyfes og gods etterlates, som følge av skipenes forsinkelser. Dagens moderne skip har mulighet til å øke fart under seilas, og på den måten ta igjen tapt tid. Dette må ses på som en bedre løsning ved forsinkelse, enn å kutte liggetid i havnene. Dette har mye å si for de som faktisk velger å bosette seg på våre perifere plasser, og prøver å skaffe seg et levebrød der. Hammerfest Arbeiderparti finner det ikke akseptabelt at Hurtigruten kutter anløp eller liggetid i havn, som følge av dårlig tid, og vi forventer at Hurtigruten ASA gjennomgår sine rutiner, slik at småstedene ikke vil oppleve å miste gods eller anløpstid i fremtiden. Forslaget støttes

Forslagsgruppe 3 Kompetanse Forslag 3.1 Lik rett til utdanning. Studiefinansieringen må bedres slik at det er mulig å være heltidsstudent. Båtsfjord AP 11 måneders studiefinansiering må på plass fom høsten 2012 Studiestøtten må økes til 1,5 G og justeres årlig etter G Studiefinansiering for studenter med barn må økes til 12 måneder Flere studentboliger må bygges Nå haster dette. Vi vil vise til DNAs program. Dette er en sak vi har fremmet flere ganger. FAP mener at alle skal ha lik rett til utdanning og at det skal være mulig å studere på heltid. For at dette skal være mulig så forutsetter vi at det må bli mulig å leve av stipend og lån uten inntektsgivende arbeid ved siden av studiet. Studiestøtten har de siste årene hatt en meget beskjeden økning, mens prisene og leieprisene har hatt en betydelig økning. I dag er studiestøtten på kr 90 800 i året (9 800 i måneden). FAP`s forslag vil innebære kr 118 824 i året. Dette må være et minimum. SSBs levekårsundersøkelse Levekår blant studenter 2010 som kom 11. november 2011 viste at 40 % av studentene er avhengig av økonomisk hjelp fra foreldrene til basisbehov som husleie og mat. I tillegg viser rapporten at 60 % av studentene jobber ved siden av studiet fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. For å endre på dette har FAP fire hovedkrav, se forslaget. Gratisprinsippet er bærebjelken i norsk høyere utdanning og det viktigste virkemiddelet for å sikre lik rett til utdanning. Utdanning er avgjørende for demokrati og samfunnsutvikling, og må derfor være tilgjengelig for alle. Forslaget støttes Forslag 3.3 Utdanningspolitikk i Finnmark AUF i Finnmark Utdanningsinstitusjonene i fylket tilbyr opplæring tilpasset dagens og framtidens næringsliv i fylket. Finnmark trenger ungdom med relevant og nyttig kunnskap. Befolkningen i fylket er stilt ovenfor store utfordringer i framtiden. Motvirke fraflytning, utvikle levedyktige næringer og aktiv deltagelse i utformingen av nordområdepolitikken, er bare noen av utfordringene vi stilles ovenfor. For å møte dette trengs det kompetent og

engasjert ungdom, som har den kunnskapen fylket trenger. Finnmark er stort i areal, med forholdsvis lavt befolkningstall. Likevel rommer fylket flere etniske grupper og kulturer. Finnmark har en strategisk plassering med grense mot Russland og er sentral i nordområdeutviklingen. Det er store naturrikdommer i fylket, og det er potensialet for utvikling av nye næringer. Finnmark trenger ungdom som vil jobbe i de tradisjonelle næringene, som fiske, jordbruk og reindrift. Det er viktig å legge forholdene til rette for at ungdom vil ta utdanning og jobbe i disse næringene. Samtidig er det viktig å bidra til kompetanse og forskning innenfor disse næringene. I denne utviklingen er utdanningsinstitusjonene sentrale. Det er også behov for ungdom med utdanning innen kommunal og statlig sektor. Det vil være stort behov for de fleste yrkesgrupper i Finnmark i framtiden. Da er god allmennutdanning en viktig forutsetning. Finnmark sliter med høy frafallsprosent i videregående skole. Dette er en bekymringsfull utvikling. Ungdom som faller utenfor arbeidsliv og utdanningssystem i tidlig alder vil kunne ha større problemer med å kvalifisere seg til yrkeslivet. Målrettede tiltak må igangsettes snarest. Eksempelvis tett oppfølging fra skole og NAV. Nordområdeutviklingen vil stille krav om ny kompetent arbeidskraft i fylket. Kunnskaper om russisk språk og kultur, leveforhold i Arktis, miljøkunnskaper, reiseliv, fornybar energi og olje og gass er noen av de områdene det vil være behov for kunnskap om. Utdanningssystemet må kunne tilby opplæring innenfor disse områdene. Det er viktig at ungdom i størst mulig grad kan ta denne utdanning i landsdelen. Tilknytning til næringslivet vil kunne være avgjørende i denne sammenhengen. Bruk av stipend med bindingstid, lærlingeplasser og tilbud om jobb etter endt utdanning vil være viktige virkemidler. Historisk sett har Finnmark alltid rommet flere kulturer og folkegrupper. I tillegg har fylket fått befolkning fra nye deler av verden. Det er viktig at skolen er tilpasset de ulike språk og kulturer som finnes. Vi mener at fellesskolen vil sikre dette på best mulig måte. For opprettholdelse av samisk språk og kultur, er skolen av stor betydning. Undervisning i og på samisk må kunne tilbys de som vil ha opplæring i dette, i hele fylket. Kompetente lærere i samisk, gode læremidler utviklet på samisk og bruk av samisk i det offentlige rom er viktige faktorer for at samisk ungdom skal beholde sin identitet. Det er også viktig at opplæring i kvensk språk og kultur styrkes i fylket. AUF i Finnmark vil at: Det legges til rette for ungdom å utdanne seg innen tradisjonelle næringer, samt utvikling og forskning. Det legges til rette for at det utdannes ungdom til yrker innenfor kommunal og statlig sektor. Det settes inn flere og større tiltak mot høyt frafall i skolen. Næringslivet stimuleres til å tilby flere lærlinge- og arbeidsplasser til ungdom som vil vende tilbake til fylket etter endt utdanning. Opplæring i og på samisk styrkes kraftig med gode lærere og kompetente læremidler. Russisk innføres som valgfag i den videregående skole Det opprettes et nytt ingeniørstudium tilpasset de regionale behovene ved HiFM. Forslaget støttes

Forslag 3.4 Elevboliger AUF i Finnmark Finnmark Arbeiderparti skal jobbe for at det blir bygget elevboliger ved alle videregående skoler i fylket som har borteboende elever For å unngå at ungdom ikke blir tvunget til å ta et friår pga. mangel på boplass skal AUF i Finnmark jobbe for at det blir bygget elevboliger ved alle videregående skoler i fylket som har borteboende elever. AUF i Finnmark skal også jobbe for at de nåværende elevboligene pusses opp til en moderne standard. Forslaget støttes ikke Endringsforslag fra Issat Æ. J. Eira: Sak 3.4 oversendes red. Kom. For politiske saker, Vedtak: Oversendes red.komiteen for politiske saker.. Forslag 3.5 Fremtidens videregående opplæring i Finnmark Vardø arbeiderparti Dagens struktur av videregående skoler i Finnmark må opprettholdes og videreutvikles til bli fremtidsretta sentra for lokal og regional utvikling. Opplæringsutredning Struktur for læring har som mål å gi inngående kunnskap om videregående opplæring i Finnmark og undersøke muligheter for å forbedre og effektivisere fylkeskommunens drift av videregående opplæring. Tallene som fremkommer i utredningen viser at Finnmark brukes 46,6 % på av fylkeskommunens samlede netto driftsutgifter knyttet til videregående opplæring noe som er forholdsvis lavt sammenlignet med nasjonalt snitt som er 56,3 %. I bunnen av fremtidige vedtak i saken ligger Finnmark Arbeiderpartis fylkesprogram og politisk samarbeidsavtale mellom AP, SV,SP og Krf. Dette innebærer at eksisterende skoler ikke blir lagt ned eller slått sammen i inneværende periode. Dette i henhold til pressemelding i saken og gjentatte forsikringer fra fylkesordfører om at ingen videregående skoler skal legges ned.

I Finnmark er behovet for kvalifisert arbeidsplass er større enn eksisterende tilgang. En fremtidig skolestruktur må fortsatt ha som mål å ivareta fremtidens kompetansebehov i fylket og at de videregående skolene skal være sterke sentra for lokal og regional utvikling. Fylkets skoler spiller en viktig rolle som kunnskapsformidlere, kulturbærere og pådrivere for utviklingsarbeid. Skolene besitter kompetanse og utstyr som bedrifter og grundere kan dra nytte av i sin produktutvikling. De videregående skolene må ha tydelige profiler og innsatsområder som tar høyde for næringene i Finnmark. En videreføring av vedtatt fordeling og innsatsområdene mellom de ulike skolene må derfor fortsatt legges til grunn sammen med et mer strukturert samarbeid mellom skoleeier, skolene og arbeidslivet. Fortsatt satsning på tett kobling mellom skole og næringsliv for å utvide elevens læringsarena vil være viktig. Finnmark fylkeskommune har som skoleeier for de videregående skolene i fylket utviklet tydelige profiler og innsatsområder som tar høyde for næringene i Finnmark. I henhold til utredningen, vedtatte satsningsområder og fremtidig utvikling må det i større grad satses på å utvikle de skolene vi har i henhold til de vedtatt fordeling og satsingsområder. Alta innen reiseliv, Hammerfest energi, Nordkapp maritime og marine næringer, Lakselv, miljø og nordområdesatsing, Vadsø kommunikasjon og kultur i et regionalt perspektiv, Vardø sjømat og IKT, Kirkenes Nord-vest Russland med fokus på grensekryssende samarbeid, Tana arktisk naturbruk og Pasvik folk til folk samarbeid. Dette må ikke være til hinder for tilpassing til nye lokale muligheter. Skolene må i fremtiden satse på mer fullverdige utdanningsløp for å unngå at elevene må bytte skole noe som er klart forebyggende mot frafall. Starte og avslutte utdanningen ved samme skole. Skolene må gis utviklingsmuligheter innenfor sine satsningsområder områder og det må tas høyde for at fylket har lave elevtall og det vil derfor ikke være mulig med fulle klasser på de ulike trinn ut fra dagens normer. Skolene må derfor gis større fleksibilitet for tilpasning av tilbud ut fra muligheter og behov. Det må generelt på tvers av vedtatte fordelinger satses mer på utdanning som er tilpasset vår fremtidige rolle som petroleums fylke, som gir oss flere grundere, som kan fortsette å utvikle vårt fylke innen reiseliv, som gir oss nok kompetente hender til å ta vare på våre eldre også i fremtiden og sist men ikke minst utvikler vår kompetanse og muligheter innen fiskeri og sjømat. Forslaget oversendes fylkestingsgruppa Forslag 3.6 Stopp frafall for samisk i grunnskolen Fra Vadsø Ap

Finnmark Arbeiderparti vil at regjeringen sammen med kommunene, Sametinget iverksetter tiltak og tilrettelegger for at elever i grunnskolen med samisk som andrespråk får undervisning og oppnår forventede kompetansemål gjennom bedre organisering, undervisningsmodeller og fag- og timefordeling. Færre og færre elever velger samisk i grunnskolen. Nedgangen har vært dramatisk de siste årene. Dette gir grunn til stor bekymring for språkets framtid som man bør ha fokus på. Statistikken viser at nedgangen har vært betydelige for elever som velger samisk som andrespråk i grunnskolen, reduksjonen for nordsamisk har vært på 40% de siste fem årene eller nærmere 800 elever på landsbasis. Fram til innføringa av Kunnskapsløftet 2006 økte antall elever som valgte samisk. Endringen førte til endringer i innhold og modeller for undervisning. Etter 2006 har antall elever stupt. Nedgangen kan ha sammenheng med innføringa av Kunnskapsløftet eller problemet kan være sammensatt sånn som nedgangen i barnekullene. Nedgangen i barnekullene alene kan ikke forklare hele nedgang. Her bør man se på andre mulige forklaringer. Her kan nevnes fag- og timefordeling for elever med samisk i fagkretsen hvor elever med samisk får flere timer enn andre eller må ha samiskundervisning i gymnastikk- eller norsktimen. Staten har det overordnede ansvaret for opplæringstilbudet for elever som ønsker samisk opplæring mens kommunene som skoleeier iverksetter opplæringstiltakene. Her blir elevene behandlet ulikt. Forslaget støttes Forslag 3.7 Fortsatt styrkning av den samiske skolen AUF i Finnmark Fortsatt styrke den samiske skolen For å sikre fremtidens samiske samfunn må den samiske skolegangen for elevene være best mulig. Det er fortsatt mye som må forbedres før den samiske skolen kan sikre og utvikle det samiske samfunnet på best mulig måte. For AUF i Finnmark er dette en viktig sak. AUF i Finnmark vil ha: Flere samiske læremidler Flere og bedre kompetente samiske lærere Et tettere samarbeid mellom høyskolen i Finnmark og den samiske høyskolen for å sikre kvalifiserte samisktalende lærere

Forslaget støttes Forslag 3.8 Finnmark høgskole krav om ingeniørutdannelse Alta Arbeiderparti Finnmark Arbeiderparti krever at det opprettes et fullverdig ingeniørutdanningsløp ved Høgskolen i Finnmark. Årsmøtet i Alta Arbeiderparti er svært glad for den optimismen som råder i vårt fylke for tiden. Nye oljefunn, mineraler og bygging av miljøvennlige vindmølleparker med mer, gir grunnlag for optimisme og nye spennende arbeidsplasser. Høgskolen i Finnmark sammen med vårt videregående skolesystem har et stort ansvar for å bidra til ny og best mulig kompetanse for framtida. Rett og slett få mest og best mulig arbeidskraft ut av dagens og framtidens ungdommer. Høgskolen sammen med fylkets fremste politikere må være offensiv og stake ut en nordområdekurs for 2020-2030. Å være god på reiseliv, lærerutdanning, helse, idrett og økonomi skal skolen fortsatt være inn i framtida. I tillegg til å styrke kvaliteten på disse utdanningene skal Høgskolen nå å ta et større ansvar for rekruttering av ingeniører hvor behovene er store de nærmeste tiårene. Dette vil være med å styrke regionens konkurransekraft. Det er ikke opprettet Ingeniørutdanning ved høgskolene i Nord Norge siden 1994. Utviklingen tilsier at landsdelen må sørge for å rekruttere langt flere ingeniører fra egen landsdel. Nye utdanningsløp tar tid å opprette og må gjøres i nært samarbeid mellom politisk ledelse i fylket og regjering. Høgskolen i Finnmark har et selvstendig ansvar som regional utvikler, men nye utdanningsløp skal finansieres av utdanningsdepartementet. Alta Arbeiderparti krever at det opprettes et fullverdig ingeniørutdanningsløp ved Høgskolen i Finnmark. Forslaget støttes Forslag 3.9 Samisk og kvensk/norsk-finsk språk og kultur skal sikres

AUF i Finnmark Finnmark Arbeiderparti er for at barnetrinnene ved sjøsamisk oppvekstsenter i Billefjord og kvensk oppvekstsenter i Børselv sikres varig drift, uavhengig av kommunen Samisk og kvensk kultur skal ikke være en kasteball mellom kommune og regjering. Situasjonen i dag er at dette forekommer. Struktur og tilbud må være uavhengig av kommunepolitiske vedtak. Det er derfor ikke akseptabelt med en stadig usikkerhet om opprettholdelsen av instanser og tilbud som sikrer fortsatt utvikling og identitetsbygging. Bygdene Billefjord og Børselv er to små, men viktige kulturbærere i Porsanger kommune. Begge bygdene har hvert sitt oppvekstsenter. De er helt essensielle i utviklinga og videreformidlingen av samisk og kvensk kultur. Uten disse vil bygdene bli fraflyttet og nok et samfunn som representerer en minoritet vil bli borte. AUF i Finnmark vil at: Samisk og kvensk kultur sikres en varig utvikling Forslaget støttes ikke Endrigsforslag fra Issat Æ. J. Eira: Finnmark AP vil at.. Det endrede forslaget oversendes red.kom. for politiske saker Vedtak: Oversendes red.komiteen for politiske saker. Forslagsgruppe 4 Næring Forslag 4.1 Forslag Tana Ap Finnmarkingenes gamle rett til å drive sjøfiske må erkjennes. Årsmøtet i Finnmark arbeiderparti, konstaterer at Fiskeridepartementet og Sametinget i mai 2011 kom frem til enighet om visse tiltak i forbindelse med oppfølgingen av Kystfiskeutvalget innstilling. Blant annet gjelder det lovfesting av retten til å fiske torsk, hyse og sei i åpen gruppe, som i praksis ikke endrer noe ved dagens situasjon når det gjelder å registrere seg som fisker i åpen gruppe. Årsmøtet håper likevel at en ny paragraf om vektlegging av samisk bruk og lokalsamfunn ved tildeling av kvoter, vil innebære at alle som har behov for det, og ønsker å drive fiske, kan skaffe seg et rimelig utkomme av dette yrket. Slik vi har oppfattet saken har regjeringen allerede høsten 2007 forkastet det grunnleggende prinsippet i Kystfiskeutvalgets innstilling, nemlig at finnmarkingene har en grunnleggende rett til å drive fiske, basert på en eldgammel historisk bruk (mer enn 10 000 år) og urfolksrettslige bestemmelser, dette er uforståelig. Det er også direkte i strid med det synet Finnmark arbeiderparti har stått for i en årrekke, og som vi har lovt velgerne at vi vil arbeide for.

Finnmark arbeiderparti vil på bakgrunn av dette anbefale følgende: 1. Som et første skritt gjennomføres de konkrete tiltakene som er skissert gjennom avtalen mellom Sametinget og Fiskeridepartementet gjennomføres, men med følgende endringer: a. Fjordfiskenemnden gis bestemmende myndighet. b. Det åpnes ikke opp for unntak for forbudet mot at båter over 15 meter kan drive fiske inne på fjordene. c. De tre tusen tonnene med torsk som er avsatt for å øke fangstmulighetene i åpen gruppe (som er positivt), økes og justeres årlig, slik at alle som ønsker å drive fiske kan skaffe seg et rimelig utkomme av denne virksomheten. d. I forbindelse med Finnmarkskommisjonens arbeid med rett til fiskeplasser, slås det fast at det ikke tillates noen oppdrettsetableringer i fjordene, før rettighetskartleggingen er fullført. e. Den bebudete proposisjonen som skal skrives på bakgrunn av avtalen mellom Sametinget og Fiskeridepartementet, sendes på høring også til kommuner og fylkeskommuner. 2. Arbeidet med de grunnleggende rettighetsspørsmålene fortsetter, med særlig vekt på finnmarkingenes gamle, sedvanemessige og lovfestede rett til å drive fiske i sjøen. 3. Sametinget,Finnmark fylkeskommune og aktuelle kommuner, bør finne frem til en felles plattform i det videre arbeidet med disse spørsmålene, basert på den enighet man har hatt, om at finnmarkingene har en ubetinget rett til å drive fiske i sjøen. Styret legger fram et eget forslag til fiskeripolitisk uttalelse hvor forslagene 4.1 4.8 ansees behandlet og eventuelt innarbeidet. Endringsforslag fra Sandra Lille Tana AP: Retten til sjøfiske må opp erkjennes opprettholdes og oversendes redaksjonskomiteen. Begrunnelse Finner den ikke igjen i forslaget Vedtak Oversendes red. Kom. Forslag 4.2 Etterlevelser av vedtatte lover innenfor fiske og fangst. Forslag til vedtak: På bakgrunn av den sterke reduksjon i fiskerelaterte arbeidsplasser de senere år, vil Båtsfjord Arbeiderparti henvise til vedtatte lover og krever herved at de rette myndigheter sørger for å gi kystbefolkningen i nordområdene av vårt land bedre betingelser og langt mere forutsigbart grunnlag for å kunne sikre sin framtid innenfor de områder som forvaltning av viltlevende marine ressurser vil være en naturlig del av. Debattene har vært mange og meningene stort sett like mange som deltakere når norsk fiskerinæring kommer på dagsorden. Det er litt sørgmodig å se at de ting, som for noen titalls år siden, førte til en rivende utvikling av utnyttelsen av de resurser som våre havområder kan forsyne oss med, i dag er kun en "stor krangel om penger og eierskap".

Vi har Loven om retten til å delta i fiske og fangst (Deltakerloven) som er svært så klar i sin formålsparagraf: " 1. Lovens formål Formålet med denne lov er: a. å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser, b. å øke lønnsomheten og verdiskapningen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, c. å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode." Når vi er innom lovverk og hva dette sier, så kan vi jo se litt på hva Loven om forvaltning av viltlevande marine ressursar (Havressursloven) sier. " 1 Formål Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av deiviltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing i kystsamfunna." Som man ser så er begge disse lovenes formål å sikre at de marine ressurser utnyttes til samfunnsøkonomisk lønnsomhet for kystbefolkninga. Det finnes ingen krav her om at "man skal levere til den eller det fiskebruket" men at fiskeriene skal komme kysten til gode. Videre er det ikke noe i dette lovverk som tilsier at man skal kunne kaste ut det man ikke vil ha. Alt av marine ressurser som fiskes opp fra havet kan nyttiggjøres og gi økonomisk uttelling på land. Vi skal/må ikke akseptere at noen svært få gjøres til eiere av de ressurser som har vært vårt eksistensgrunnlag i all tid. Finnmark har alltid vært en stor råvareleverandør, denne tid må være et tilbakelagt stadig. Finnmark har gjort mye mer enn sin plikt, nå kan vi stolte stå fram og kreve vår dyrekjøpte rett. Styret legger fram et eget forslag til fiskeripolitisk uttalelse hvor forslagene 4.1 4.8 ansees behandlet og eventuelt innarbeidet. Vedtak: Styrets innstilling Forslag 4.3 Opphev forskriften om tilbudsplikt og gjeninnfør leveringspliktsvilkåret Båtsfjord AP Gjeninnfør leveringspliktsvilkåret i konsesjonene Saken er enkelt sagt den at leveringsplikten som var heftet til mange av Aker og Røkkes konsesjoner ble omgjort ved tidligere Fiskeriminister Svein Ludvigsens forskrift 3: Eier av fartøy som nevnt i 2 skal tilby fartøyets fangst Altså er tilbud tilstrekkelig, leveranser kreves ikke. Hovedproblemet er leveringsplikten som ble til tilbudsplikt for trålerne. Det betyr at trålerrederne nesten uten videre kan fiske fisken, fryse den for så å sende den til Kina. Hvis dagens statsråd og Regjering har interesse for at leveringsplikten skal gjelde som Aker/Røkke og andre redere med ham med åpne øyne påtok seg ved kjøpet av mange av

sine trålere kan statsråden gjøre det ved å oppheve den forskrift som tidligere minister Ludvigsen innførte i sin tid. Derved gjelder leveringsplikts-vilkåret i konsesjonen som før. Og her følger det av en dom i Hålogaland lagmannsrett ( Vadsøjenta -saken) at levering betyr ja nettopp levering og ikke kun tilbud om leveranser av fisk. Ved oppheving av Ludvigsens forskrift vil redere med leveringsplikt stilles i nøyaktig samme stilling som den de var i på det tidspunkt da disse redere overtok fartøyene. Styret legger fram et eget forslag til fiskeripolitisk uttalelse hvor forslagene 4.1 4.8 ansees behandlet og eventuelt innarbeidet. Vedtak: styrets innstilling, Forslag 4.4 Fritt fiske med juksa for båter under 15 meter Båtsfjord AP FAP støtter aksjonen for fritt fiske med juksa for båter under 15 meter. Blant annet på bakgrunn av at mer fersk fisk må landes i Finnmark, Regjeringens ferskfiskstrategi og ikke minst for å trygge og sikre arbeidsplasser både på sjø og land. Kvotene hentes fra trålerkvotene. Vårt viktigste fortrinn er nærheten til fiskefeltene med ettertraktede og verdifulle fornybare fiskeressurser og en aktiv kystflåte. Dette har gjennom tidene har vært basis og bærebjelken for bosetning og aktivitet på kysten av Nord-Norge. Etter at kystbefolkningen mistet fellesretten til fiske, har strukturering og kjøp og salg av fiskerettigheter / kvoter ført til at kystflåten har tapt i kampen om råstoffet. Flåten er derfor nå sterkt redusert. Dette har fått store konsekvenser for de fiskeriavhengige kystsamfunn i Finnmark. Det må derfor skapes en ny giv gjennom nye tiltak, som kan gjenopprette basisen for disse samfunnene. Fritt fiske med juksa for båter under 15 meter vil være et slikt tiltak og dette bør og kan gjennomføres raskt. Argumentene for dette tiltaket er mange: Et fritt fiske med juksa for disse fartøyene vil vitalisere mange kystsamfunn og skape ny optimisme! Fiske med juksa har lang tradisjon langs kysten og utgjør et viktig kystkulturelt element! Mer fiske med juksa vil også være i samsvar med myndighetenes fokus på bærekraftig høsting og miljø! Fersk juksafisk er det ypperste råstoffet og går rett inn i myndighetenes ferskfiskstrategi! Juksa er et selektivt redskap som ikke utgjør noen trussel for bestanden! Juksafangst gir et prima, ferskt råstoff som gir grunnlag for en variert og lønnsom industriproduksjon! Fritt juksafiske vil kunne åpne for rekruttering av ungdom til fiskeryrket uten at ungdommen må gå veien om kjøp av dyre rettigheter! Åpning for et fritt juksafiske vil kunne bidra til en viss oppretting av skjevheter som har utviklet seg med hensyn til rettigheter!

Et fritt juksafiske vil trekke fangstaktiviteter nordover og slik bidra til økt sysselsetting på sjø og land i nord! De mindre båtene vil levere all fangst lokalt og tradisjonelle, mindre mottaksanlegg og fiskebruk kan overleve! Dersom ikke det iverksettes nye radikale tiltak frykter Båtsfjord AP for ytterligere negative konsekvenser. Fisken er basis for bosetning og aktivitet i de fiskeriavhengige kystsamfunn. Fiskeriene er og blir kystens viktigste næring også i framtiden. Styret legger fram et eget forslag til fiskeripolitisk uttalelse hvor forslagene 4.1 4.8 ansees behandlet og eventuelt innarbeidet. Vedtak: Styrets innstilling. Forslag 4.5 Fiskeri AUF i Finnmark Selskap som ikke overholder leveringsplikten får inndratt kvotene sine av staten Næringens har vært og er fortsatt viktig. Fisken i havet utenfor Finnmark er en stor ressurs. Fiskeriene skaper arbeidsplasser langs kysten og sikrer at folk fortsatt kan bo der. Fiskeriene gir nærhet til lokale råvarer, og man kan med dette få kortreist mat. Fiskerinæringen bidrar med omfattende verdiskapning av stor betydning både lokalt og nasjonalt. Fiskerinæringen er en av de store og viktige eksportnæringene for Norge. Rekrutteringen er viktig for næringen, og vi må satse mer på å skape rom for at unge kan etablere seg i fiskeryrket. Dette er vanskelig fordi kvotesystemet er privatisert, og det gjør at adgangen til å etablere seg betinger tilgang til betydelig kapital. Over en lang periode har retten til å fiske blitt begrenset, og det bidrar til at det er svært vanskelig for unge å komme inn i næringa. Det blir færre fiskere, færre båter, noe som leder til forgubbing og at store selskaper overtar kvotene. Disse har kapital, og vi ser en utvikling av en mer kapitalintensiv næring der fiskerettighetene sitter på færre hender. Dette hindrer innovasjon, og det hindrer unge til å skape sine egne arbeidsplasser i næringen. På mange områder ser vi at fiskerinæringen omdannes til en næring uten nødvendig lokal forankring. Dette truer fiskerinæringens betydning som bidragsyter til bosetting og utvikling av kyst Finnmark. Kapitalens økende kontroll vil også true en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene. Det er også et stort problem at båter som har lokal leveringsplikt ikke overholder leveringsplikten. som i tilfellet med Aker Seafoods trålere. AUF mener at en ny regulering av fiskerinæringen er nødvendig. Vi må reversere privatiseringen og gi fiskere med lokal tilknytning rettigheter til fiske. Vi må kreve at leveringsplikten blir overholdt. Dersom dette ikke skjer må kvotene tilbakeføres til de samfunn som skulle nyte godt av leveringsplikten.

Oppdrettsnæringen har skapt en ny giv langs kysten og har gitt nye arbeidsplasser. Dette mener AUF er bra. Samtidig er der konsekvenser av næringens drift som er uheldig. Eksempler er miljøulemper knyttet til utslipp, medisinering og rømming som må løses på bedre måter. Vi forutsetter derfor at næringen får vilkår som sikrer en mer bærekraftig drift. Vi vil også kreve at oppdrettsnæringen må gi større ringvirkninger i lokalsamfunn i form av arbeidsplasser. Vi mener også at det må legges stor vekt på å øke viderefordelingsgraden av oppdrettsfisk. AUF er positiv til at oppdrettsselskap må betale en arealavgift til kommunen for bruk av sjøareal til sin oppdrettsvirksomhet. AUF i Finnmark mener At det skal satse mer på rekruttering av unge fiskere ved å sikre gratis tildeling av rekrutteringskvoter. At det skal reversere privatiseringen av fiskerinæringen. At det skal satse mer på innovasjon i næringen. At oppdrettsaktører må betale en arealavgift til kommunene for å sikre lokale ringvirkninger. At man må sikre at næringsaktører tar miljøet på alvor. At Fiskekvotene tilbakeføres fellesskapet. At den maritime og fiskerifaglige utdanningen i fylket, ved Vardø vgs og Nordkapp maritime vgs styrkes. Jobbe for å skape 500 nye arbeidsplasser innen fiskeri og sjømatnæringa innen 2021. Styret legger fram et eget forslag til fiskeripolitisk uttalelse hvor forslagene 4.1 4.8 ansees behandlet og eventuelt innarbeidet. Vedtak: Styrets innstilling Forslag 4.6 STOPP I FISKE ETTER LODDE Gamvik Ap Av hensyn til den økologiske balansen i Barentshavet, og den betydning lodda har for torskefiskeriene og for bosetningen, stoppes alt fiske etter lodde i norsk økonomisk sone. Samtidig må det umiddelbart igangsettes et konstruktivt og målrettet arbeid for å få islandske og rusiske myndigheter med på denne strategien for å ivareta at Barentshavet fortsatt skal være et av verdens rikeste fiskerihav. For de fleste samfunn langs kysten er det fiske som er hovednæringa og som gir grunnnlag for bosetning. Selv om oppdrett av maritime fiskeslag de senere årene har gitt mange nye arbeidsplasser, er fiskeri den næringa som skaper levedyktige samfunn og som er helt avgjørende for stabil bosetning.

I de nordligste fylkene, og spesielt i Finnmark, er fiske etter torsk særdeles viktig ikke minst fordi det gir en stabil råstofftilgang og dermed også jevnere sysselsetning på mottaksanleggene. En stabil kyst- og fjordflåte som kan levere dagfanget råstoff av meget høy kvalitet til landanleggene, danner grunnlaget for kvalitet og et produkt som markedet etterspør. Lodda, som store deler av året oppholder seg i Barentshavet, har stor innflytelse på torskefiskeriene. Den er den viktigste næringskilden for den fisken som oppholder seg ved kysten og i fjordene. Men aller viktigst er det at den på sin gytevandring mot kysten har med store mengder torsk noe som bidrar til at hovedparten av fisket kan drives nærmere land, som igjen reduserer forbruket av drivstoff og øker sikkerheten for fiskerne. Etter at det moderne loddefisket startet på 1950-tallet er loddebestanden nedfisket flere ganger. Fiske etter lodde har ført til at det bare sporadisk har kommet lodde av betydning til kysten og i fjordene de senere årene. Mangelen på lodde har også gitt seg utslag i en dramatisk tilbakegang av flere sjøfuglarter, som for eksempel alkefugler. Det synes ganske klart at et moderne torskefiskeri som leverer de beste råvarene til landanleggene, og som er avgjørende for bosetningen langs kysten, ikke er forenlig med at det fiskes lodde. Styret legger fram et eget forslag til fiskeripolitisk uttalelse hvor forslagene 4.1 4.8 ansees behandlet og eventuelt innarbeidet. Endringsforslag fra Torfinn Vasvik: Opprettholder Gamvik Arbeiderpartis opprinnelige forslag. Vedtak: Oversendes red. Kom. Forslag 4.7 Fritt fiske for kystfiskeflåten Vardø Arbeiderparti Fritt fiske med juksa for båter under 15 meter. Dette tiltaket vil sikre at mer fersk fisk landes fersk i Finnmark og er en oppfølgning av regjeringens ferskfiskstrategi. Tiltaket vil sikre arbeidsplasser både på sjø og land og bidra til bedret rekruttering av ungdom til fiskeryrket.