Beskrivelse av hovedforskjell mot GRS Referanser Vurdering/kommentar Kapittel 1 Små og mellomstore foretak IFRS SME 1

IFRS SME forskjellene mot GRS Vedlegg til artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 1/2010 utarbeidet av Hege Korsmo Sæther, Rune Tystad, Britt Torunn Hove og Signe Haakanes. Det er nedenfor foretatt en sammenligning av IFRS SME mot god regnskapsskikk for øvrige foretak i Norge. Det er ikke foretatt noen sammenligning mot reglene for små foretak. Beskrivelse av hovedforskjell mot GRS Referanser Vurdering/kommentar Kapittel 1 Små og mellomstore foretak IFRS SME 1 Kapitlet omhandler hvem standarden er egnet for. Det er i IFRS SME ikke tatt inn noen størrelsesbegrensinger for bruk av standarden og den kan i utgangspunktet brukes av alle unntatt: Børsnoterte foretak (konsernregnskap) Foretak av offentlig interesse (slike som banker, forsikringsforetak mv.) Den kan trolig heller ikke brukes av ideelle organisasjoner, da standarden ikke er laget for slike. deler inn hvilke regnskapspliktige som kan benytte ulike regelsett bl.a. etter størrelseskriterier. Standarden regulerer i utgangspunktet konsernregnskapet og det er ikke plikt til å utarbeide selskapsregnskap. I Norge har alle regnskapspliktige foretak plikt til å utarbeide selskapsregnskap. Dette gjelder også foretak som utarbeider årsregnskapet etter full IFRS, selv om dette ikke er et krav i full IFRS. IFRS SME 1.3 IFRS SME BC 49 1-2, 1-5 og 1-6 IFRS SME 9.24 Det følger av IFRS SME 1.5 at det ikke er anledning for et børsnotert foretak/foretak av offentlig interesse å uttale at selskapsregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS SME, (selv om nasjonale myndigheter skulle bestemme at de skal følge denne standarden). Siden standarden i utgangspunktet gjelder for konsernregnskapet kan standarden trolig likevel også benyttes i selskapsregnskapet til tross for ordlyden i pkt. 1.5. Det antas at plikten til å utarbeide selskapsregnskap i Norge vil videreføres også om IFRS SME skulle innføres. 1

Et datterselskaps selskapsregnskap kan avlegges etter IFRS SME, så lenge datterselskapet selv ikke er børsnotert. Kapittel 2 Definisjoner og grunnleggende prinsipper Kapitlet beskriver formålet med finansregnskapet, og hvilke grunnleggende prinsipper det bygger på, herunder definisjonen av eiendeler og gjeld. Rammeverket i IFRS SME er balanseorientert, mens GRS er resultatorientert. Det vil i prinsippet kunne oppstå forskjeller fordi en balansepost ikke oppfyller definisjonen og derfor resultatføres etter IFRS SME. Som følge av sammenstillingsprinsippet er det etter GRS tillatt å regnskapsføre enkelte typer avsetninger som ikke tilfredsstiller IFRS SMEs definisjon av forpliktelser. Dette gjelder for eksempel avsetning for periodisk vedlikehold. Når det gjelder regnskapsføring av fjerningsutgifter, tillater den norske standarden at avsetning bygges opp gradvis, med resultatføring i takt med driftsmidlets økonomiske levetid. Denne metoden er ikke tillatt etter IFRS SME. Kapittel 3 Presentasjon av finansregnskap Kapitlet omhandler hvilke bestanddeler et finansregnskap skal bestå av og hvilke overordnede hensyn som inngår i utarbeidelsen av finansregnskapet (fortsatt drift, sammenligningstall etc) Det kreves i utgangspunktet flere og litt andre oppstillinger etter IFRS SME enn etter GRS. IFRS SME 1.6 IFRS SME 2 kapittel 4 IFRS SME 2 kapittel 4 IFRS SME 3 3-2 Mye er spesifikt regulert både i IFRS SME og GRS, og i begge regelsett er utgangspunktet (balanseorienteringen/ resultatorienteringen) fraveket/modifisert, slik at balanseorientering kontra resultatorientering pr. i dag i praksis har mindre betydning. Den anbefalte metode etter GRS er den samme som IFRS SME. 2

Etter IFRS SME skal et årsregnskaps bestå av: IFRS SME 3.17 Etter GRS skal det utarbeides en resultatoppstilling som En oppstilling av finansiell stilling ved slutten av perioden (balanse) ender med resultat for perioden. Etter IFRS SME skal oppstillingen over totalresultat også omfatte andre inntekter Enten en oppstilling av totalresultatet (statement of comprehensive income) for perioden, eller et eget resultatregnskap (income statement) og en egen oppstilling som begynner med resultat og viser andre inntekter og kostnader (statement of comprehensive income) og kostnader. Dette omfatter poster som etter GRS skal føres direkte mot egenkapitalen (omregningsdifferanser) eller som ikke er ført i det hele tatt (estimatavvik i korridoren og kontantstrømsikring). En oppstilling av endringer i egenkapitalen for perioden En oppstilling over kontantstrømmer for perioden Noter Etter IFRS SME kan det i stedet for egenkapitaloppstilling og egen oppstilling over andre inntekter og kostnader, utarbeides en oppstilling over resultat og tilbakeholdt overskudd. Dette forutsetter at endringene i egenkapitalen består kun av resultat, utbytte, korrigering av feil i tidligere årsregnskap og virkning av endring av regnskapsprinsipper. Etter GRS skal endringer i egenkapitalen vises enten i egen oppstilling eller i note. IFRS SME 3.18 IFRS SME har ikke krav til årsberetning. Etter IFRS SME skal det i noter gis en beskrivelse av arten av foretakets virksomhet og hovedaktiviteter. Kapittel 4 Oppstilling av finansiell stilling Kapitlet omhandler struktur og hvilke elementer som skal være med i balanseoppstillingen og angir en del minimumsposter som må være med. En del poster kan spesifiseres i noter i stedet for i balanseoppstillingen. Oppstillingsplanen etter IFRS SME har andre obligatoriske poster enn det som er kravet etter regnskapsloven. Etter regnskapsloven skal imidlertid poster slås sammen (unntatt poster under egenkapitalen) dersom dette fører til et mer oversiktlig IFRS SME 4 6-2 IFRS SME 4.2, 4.11 og 4.12 6-3 og 7-7 Etter regnskapsloven 9-2 skal regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskapet etter full IFRS, utarbeide en egen balanseoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6. Dette til bruk for offentlig kontroll og statistikk. 3

årsregnskap. Postene skal i så fall spesifiseres i note. Slik sammenslåing av de obligatoriske postene er ikke tillatt etter IFRS SME. IFRS SME stiller ikke krav til i hvilken rekkefølge postene skal presenteres i motsetning til etter regnskapsloven der rekkefølgen av balansepostene er klart definert. Etter IFRS SME skal fordringer som på balansedagen forfaller innen ett år omklassifiseres til kortsiktige fordringer. Etter GRS er det forfallstidspunktet på det tidspunktet fordringen oppstår som er avgjørende for om den skal tas med som en langsiktig eller kortsiktig post. Etter IFRS SME skal første års avdrag på langsiktig gjeld føres som kortsiktig gjeld, mens dette er valgfritt etter regnskapsloven. Kapittel 5 Oppstilling av totalresultat og resultatregnskap Kapitlet omhandler struktur og hvilke elementer som skal være med i oppstilling over totalresultat og resultatregnskap. Oppstillingsplanen etter IFRS SME har andre og færre obligatoriske poster enn det som er kravet etter regnskapsloven. Etter regnskapsloven skal imidlertid poster slås sammen dersom dette fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Postene skal i så fall spesifiseres i note. Slik sammenslåing av de obligatoriske postene er ikke tillatt etter IFRS SME. Skillet mellom resultat og totalresultat finnes ikke i regnskapsloven. IFRS SME 4.9 IFRS SME 4.5 (c) 5-1 IFRS SME 4.7 (c) 5-13 IFRS SME 5 6-1 og 6-1a IFRS SME 5.4, 5.5, 5.6 og 5.7 6-3 og 7-7 Etter regnskapsloven 9-2 skal regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskapet etter full IFRS, utarbeide en egen resultatoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnader i samsvar med 7-8b. Dette til bruk for offentlig kontroll og statistikk. Se kommentarer til kapittel 3. Det er uklart om IFRS SME krever at virksomhet som skal IFRS SME 5.5 (e) Dette er den eneste bestemmelsen i IFRS SME som tyder på 4

avhendes, skal vurderes til virkelig verdi. Etter GRS skal slik (ii) at virksomhet som skal avhendes skal vurderes til virkelig virksomhet vurderes etter de ordinære vurderingsreglene. verdi. Standarden har ingen omtale av dette for øvrig. Etter GRS skal særskilte poster angis separat i resultatregnskapet. Etter IFRS SME er det valgfritt om dette vises i resultatoppstillingen eller i noter. Når kostnadene vises etter funksjon er det et krav etter regnskapsloven at kostnadene spesifiseres etter art som en noteopplysning. Tilsvarende krav finnes ikke i IFRS SME. Kapittel 6 Oppstilling av endringer i egenkapital og oppstilling av resultat og tilbakeholdt overskudd Kapitlet omhandler hvordan endringer i egenkapital skal presenteres. IFRS SME 5.10 NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv. pkt. 3 IFRS SME 5.11 7-8b IFRS SME 6 3-2 og 7-25 Etter IFRS SME må det utarbeides en egen egenkapitaloppstilling over endringer i egenkapitalen. Etter GRS kan dette alternativt gis i note. Etter IFRS SME kan det i stedet for egenkapitaloppstilling og separat oppstilling over andre inntekter og kostnader, utarbeides en oppstilling over resultat og tilbakeholdt overskudd. Se omtale av kapittel 3. Kapittel 7 Oppstilling av kontantstrømmer Kapitlet omhandler hvordan kontantstrømoppstillingen skal presenteres Etter IFRS SME er det valgfritt hvilken hovedaktivitet innbetalt rente og utbytte, samt betalt rente skal plasseres i. Etter GRS skal dette inngå i kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter. IFRS SME 7 Kontantstrømoppstilling IFRS SME 7.15 Kontantstrømoppstilling 5

pkt. 2.6 Etter IFRS SME er det valgfritt om utbetalt utbytte plasseres i finansieringsaktiviteter eller operasjonelle aktiviteter. Etter GRS skal dette inngå i kontantstrømmer fra finansaktiviteter. IFRS SME 7.16 Kontantstrømoppstilling pkt. 2.6 Etter IFRS SME skal betalt inntekts- og formuesskatt i utgangspunktet plasseres som operasjonell aktivitet, men de kan vises som investerings- eller finansieringsaktiviteter dersom de kan henføres til disse typene av aktiviteter. Etter GRS skal dette presenteres som operasjonell aktivitet. Ved bruk av den direkte metoden skal det etter GRS foretas en avstemming mellom periodens resultat og periodens netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter. Tilsvarende krav finnes ikke i IFRS SME. Kapittel 8 Noter til finansregnskapet Kapitlet omhandler underliggende prinsipper for informasjon som skal presenteres i note. Etter IFRS SME skal det gis informasjon om vurderinger som er foretatt ved anvendelsen av regnskapsprinsippene, og som har mest betydelig innvirkning på beløpene i finansregnskapet. Det skal videre opplyses om viktige forutsetninger for fremtiden og andre viktige kilder for estimeringsusikkerhet ved slutten av regnskapsperioden som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av neste regnskapsperiode. Det skal opplyses om arten av disse eiendelene og forpliktelsene, samt deres balanseførte verdi. Etter regnskapsloven skal det i årsberetningen gis en beskrivelse IFRS SME 7.17 Kontantstrømoppstilling pkt. 2.10 Kontantstrømoppstilling pkt. 3.2 IFRS SME 8 kapittel 7 og 3-3a IFRS SME 8.6 og 8.7 NRS 16 Det er uklart om kravet i IFRS SME går lenger eller er mindre krevende enn GRS. Praktiseringen av kravene synes å være varierende, både etter full IFRS og GRS. 6

av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Etter GRS skal i tillegg vesentlig usikkerhet knyttet til de enkelte regnskapsstørrelsene opplyses om i noter. Det skal videre i årsberetningen gis en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges fremtidige utvikling, samt opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Opplysninger om finansiell risiko skal etter regnskapsloven også gis i note til årsregnskapet. Etter NRS 16 forutsettes det at opplysninger om finansiell risiko gis på et overordnet nivå i årsberetningen, mens det stilles høyere krav til detaljeringsgraden i note. Opplysninger av kvantitativ art forutsettes i utgangspunktet gitt i noter til årsregnskapet. Årsberetning. Etter IFRS SME skal alle talloppstilinger vise sammenligningstall for minst en periode. Etter GRS er det bare i noen grad krav til å vise sammenligningstall til noteopplysninger med tallstørrelser. Kapittel 9 Konsernregnskap og finansregnskap Kapitlet omhandler utarbeidelse av konsernregnskap, samt hvordan investering i datterselskap, tilknyttet foretak (TS) og deltakelse i felleskontrollert virksomhet (FKV) skal regnskapsføres i selskapsregnskapet. Etter IFRS SME gjelder underkonsernunntaket dersom konsernregnskapet på det høyere nivået utarbeides etter IFRS eller IFRS SME. Etter regnskapsloven gjelder unntaket dersom morselskapet hører hjemme i en EØS-stat og konsernregnskapet (på det høyere nivå) er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Departementet kan i enkeltvedtak gjøre tilsvarende unntak fra underkonsernregnskapsplikten når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat. Et norsk datterselskap vil etter IFRS SME ikke være fritatt fra IFRS SME 3.14 kapittel 7 IFRS SME 9 Virksomhetskjøp og konsernregnskap IFRS SME 9.3 (a) 3-7 Dersom andre europeiske land fortsetter å ha lokal lovgivning for sine konsernregnskaper vil norske morselskap som avlegger regnskapet etter IFRS SME måtte utarbeide underkonsernregnskaper i slike underkonsern, da de ikke vil være fritatt etter IFRS SME 9.3. 7

underkonsernregnskapsplikten dersom morselskapet utarbeider konsernregnskapet etter andre regler enn IFRS eller IFRS SME. Etter IFRS SME kan et morselskap som bare har ett datterselskap som er anskaffet med sikte på avhendelse innen ett år, unnlate å utarbeide konsernregnskap. Morselskapet skal i stedet regnskapsføre dette selskapet til virkelig verdi dersom denne kan måles pålitelig, ellers til kostpris. Etter regnskapsloven kan ethvert datterselskap utelates fra konsolidering dersom aksjene er anskaffet med sikte på midlertidig eie (tolv måneder) og holdes i påvente av salg. Etter regnskapsloven kan et datterselskap utelates fra konsolidering når utelatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Tilsvarende unntak er ikke tatt inn i IFRS SME, men standarden har i pkt. 10.3 et uvesentlighetsunntak som kan gi samme resultat som regnskapsloven. Etter IFRS SME må regnskapene som konsolideres ha samme balansedag dersom det er praktisk mulig. Dersom morselskap og datterselskap har ulike regnskapsår og avviket er tre måneder eller mindre, er det etter regnskapsloven tilstrekkelig at datterselskapets årsregnskap korrigeres for vesentlige transaksjoner og hendelser i den mellomliggende perioden. Ellers skal konsolideringen bygge på et delårsregnskap. Etter IFRS SME skal det utarbeides konsernregnskap så lenge morselskapet har kontroll over et datterselskap. Etter GRS er det ikke plikt til å utarbeide konsernregnskap det året siste datterselskap selges. IFRS SME 9.3 (b) 3-8 Virksomhetskjøp og konsernregnskap pkt. 5 3-8 IFRS SME 9.16 3-6 IFRS SME 9.18 Virksomhetskjøp og konsernregnskap pkt. 5 IFRS SME angir ikke hva som skal gjøres dersom det ikke er praktisk mulig å ha samme balansedag. Etter IFRS SME skal en investor som ikke er morselskap, men IFRS SME 9.25 8

som har en eller flere investeringer i TS og/eller FKV, utarbeide et økonomisk enhet-finansregnskap. Et økonomisk enhetfinansregnskap vil komme i tillegg til selskapsregnskapet. Etter GRS har ikke en investor plikt til å utarbeide et økonomisk enhets-finansregnskap. Etter IFRS SME skal investering i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert foretak regnskapsføres til enten kostpris eller virkelig verdi i selskapsregnskapet. Etter regnskapsloven skal investeringen føres til kostpris eller etter egenkapitalmetoden. Investering i fellekontrollert foretak kan som et alternativ også regnskapsføres etter bruttometoden. En enkeltinvestor (en fysisk person) som kontrollerer to eller flere selskaper, kan etter IFRS SME utarbeide et kombinert finansregnskap. Dette er ikke regulert i regnskapsloven, og det er uklart om det er tillatt etter GRS. Kapittel 10 Regnskapsprinsipper, estimater og feil Kapitlet omhandler kriterier for valg og bruk av regnskapsprinsipper, og regulerer den regnskapsmessige behandlingen av endringer av regnskapsprinsipper, endring av regnskapsestimater og korrigeringer av feil i tidligere perioder. Kapitlet omhandler også kildehiarkiet for hvordan regnskapmessig løsning skal finnes der forholdet ikke er omhandlet i standarden. Etter IFRS SME skal det ved frivillig endring av regnskapsprinsipp begrunnes hvorfor det nye prinsippet gir mer relevante og pålitelige opplysninger. IFRS SME 9.26 5-17 og 5-18 IFRS SME 9.28 IFRS SME 10 NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring IFRS SME 10.14 (b) Bestemmelsen gjelder dersom den regnskapspliktige avlegger selskapsregnskap i samsvar med IFRS SME (som i utgangspunktet ikke er noe krav etter standarden). NOU 1995: 30 avsnitt 3.7.3 omtaler horisontale konsern (som er det vi snakker om her), men foreslår ikke å pålegge slike å utarbeide konsernregnskap. Dette begrunnes med Horisontale konsern forekommer sjelden i Norge. Informasjonsverdien av konsernregnskapet for horisontale konsern er tvilsom. I tillegg vil det i praksis være enkelt å omgå en slik konsernregnskapsplikt.. 9

Etter IFRS SME skal endringer i et regnskapsestimat resultatføres i endringsåret og fremtidige perioder dersom estimatendringen også påvirker senere perioder. Etter regnskapsloven skal estimatendringer føres i endringsåret med mindre resultatføring kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk. GRS tillater bare slik fordeling i senere perioder for endringer i avskrivningsplaner og ved estimatavvik på pensjoner. Ved bytte av regnskapsprinsipp skal regnskapet etter IFRS SME omarbeides som om det nye prinsippet alltid hadde vært benyttet, dersom det er praktisk mulig. Når det oppdages vesentlige feil i årsregnskapet for tidligere perioder, skal feilen etter IFRS SME korrigeres retrospektivt. Dersom det ikke er praktisk mulig å bestemme de periodespesifikke virkningene av en feil i sammenligningstallene ved endring av regnskapsprinsipp eller retting av feil i tidligere perioder, skal foretaket korrigere IB for eiendeler, forpliktelser og egenkapital for den tidligste perioden der tilbakevirkende omarbeidelse er praktisk mulig. Dette kan være inneværende periode. Etter GRS må sammenligningstallene omarbeides. Kapittel 11 Vanlige finansielle instrumenter IAS 39 kan brukes istedenfor kapittel 11 og 12 i standarden. Dersom IAS 39 benyttes, skal noteopplysningskravene i IFRS SME kapittel 11 og 12 følges (og ikke opplysningskravene i IFRS 7). IFRS SME 10.16 4-2 IFRS SME 10.11 (c) IFRS SME 10.21 (b) IFRS SME 10.12 og 10.22 6-6 IFRS SME 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser Kapitlet omhandler regnskapsføring av de mest vanlige finansielle instrumenter slik som bankinnskudd, kundefordringer, leverandørgjeld, ordinære aksjer, ordinære obligasjoner og 10

ordinære banklån. Aksjer i datterselskap, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet er unntatt fra virkeområdet til kapittel 11. IFRS SME 11.7 (a) Alle børsnoterte aksjer skal regnskapsføres til virkelig verdi etter IFRS SME. Etter GRS skal kostmetoden brukes for børsnoterte aksjer som ikke inngår i en handelsportefølje og har god eierspredning og likviditet (rl 5-8). Ikke-børsnoterte aksjer regnskapsføres etter IFRS SME til virkelig verdi hvis virkelig verdi kan måles pålitelig. Standarden har et hierarki som skal følges for å finne virkelig verdi. Man skal først se på prisen til en nylig transaksjon for en identisk eiendel. Hvis foretaket kan påvise at denne prisen ikke er et godt estimat på virkelig verdi, skal virkelig verdi estimeres ved bruk av verdivurderingsteknikker. Det sies også at det normalt er mulig å estimere virkelig verdi på en eiendel som er kjøpt av en utenforstående part. Etter GRS skal kostmetoden brukes. Transaksjonskostnader For eiendeler som skal regnskapsføres til virkelig verdi skal transaksjonskostnader kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet. De inngår ikke i det beløp som skal balanseføres ved første gangs regnskapsføring og det oppstår følgelig dag 1 tap. Etter GRS skal transaksjonsutgifter tillegges på transaksjonstidspunktet også på eiendeler som regnskapsføres til virkelig verdi etter rl 5-8. (Ikke-børsnoterte aksjer hvor virkelig verdi ikke kan måles pålitelig skal vurderes til kost både etter IFRS SME og GRS) Gjeldsinstrumenter (debt instruments) innenfor virkeområdet til kapittel 11, skal regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode. IFRS SME 11.14 Finansielle eiendeler og forpliktelser IFRS SME 11.13 Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 7 IFRS SME 11.14 (a) Reglene for regnskapsføring av børsnoterte aksjer vil være enklere etter IFRS SME enn etter GRS siden man slipper å vurdere om de inngår i en handelsportefølje og har god eierspredning og likviditet. Metoden som kreves for ikke-børsnoterte aksjer vil være mer arbeidskrevende enn kostmetoden. IFRS SME har samme veiledning som i IAS 39 (IAS 39.46 c og AG 80-81) for når verdien kan måles pålitelig. Etter full IFRS skal det i utgangspunktet mye til for å kunne si at verdien ikke kan måles pålitelig. Praksis er etter det vi kjenner til noe varierende, og for ubetydelige investeringer aksepteres oftere pålitelighetsunntak. Praksis etter GRS er trolig varierende slik at kostnadsføring på transaksjonstidspunktet også forekommer. Med gjeldsinstrumenter menes her en finansiell eiendel som er en finansiell forpliktelse for en annen part eller en finansiell forpliktelse som er en finansiell eiendel for en 11

Gjeldsinstrumenter som er klassifisert som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld skal måles til udiskontert beløp og for disse blir regnskapsføringen lik GRS. IFRS SME 11.14 (a) annen part. Eksempler på gjeldsinstrumenter er bankinnskudd, banklån, kundefordringer, leverandørgjeld og obligasjoner. For langsiktige fordringer, obligasjoner, banklån og lignende, skal amortisert kost beregnes ved bruk av effektiv rentes metode. Etter GRS er både effektiv rentes metode og lineær periodisering tillatt. Også børsnoterte obligasjoner og sertifikater skal regnskapsføres til amortisert kost etter IFRS SME. Etter GRS kan disse regnskapsføres til virkelig verdi dersom de tilfredsstiller kravene i regnskpsloven 5-8. Nedskrivning Etter IFRS SME skal foretaket ved hver regnskapsavleggelse vurdere om det foreligger objektive bevis på verdifall på finansielle instrumenter vurdert til kost eller amortisert kost. Foreligger dette skal tap ved verdifall regnskapsføres umiddelbart. Kapitlet beskriver hva som regnes som objektive bevis. GRS har ikke tilsvarende konkrete krav i og med at man her er utenfor virkeområdet til nedskrivningsstandarden og dette heller ikke er omhandlet i Finansielle eiendeler og forpliktelser. Nedskrivning av finansielle instrumenter målt til amortisert kost Etter IFRS SME: For finansielle instrumenter med fast rente: Forventet fremtidig kontantstrøm neddiskonteres med den effektive renten som ble beregnet opprinnelig. For finansielle instrumenter med flytende rente: Forventet fremtidig kontantstrøm neddiskonteres med den gjeldende effektive renten ifølge kontrakten. IFRS SME 11.15 Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 13 IFRS SME 11.21 23 IFRS SME 11.25 (a) Effektiv rentes metode er mer arbeidskrevende enn lineær periodisering Virkelig verdi vil være enklere enn amortisert kost i slike tilfeller i og med at man har børskurs tilgjengelig. I og med at det etter GRS ikke er krav om objektive bevis vil nedskrivningsvurderingen bli mer skjønnsmessig. Dette kan medføre forskjeller. Når det gjelder reversering av nedskrivningen er det et krav i IFRS SME at dette objektivt kan relateres til en hendelse inntrådt etter at verdifallet var regnskapsført. har ikke krav til en konkret hendelse slik at vurderingen også her kan bli forskjellig. 12

Etter GRS: Etter Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 15 er den effektive rente for eiendeler som er nedskrevet, den rente som ble lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi på nedskrivningstidspunktet. Renten på nedskrivningstidspunktet må etter GRS reflektere endringer i markedsrenten. Dette betyr at etter GRS må investeringer i fastrenteobligasjoner og fastrenteutlån nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall som bare skyldes renteendringer. Etter IFRS SME vil man ikke få nedskrivning i et slikt tilfelle. Nedskrivning av finansielle instrumenter målt til kost Etter IFRS SME vil dette gjelde ikke-børsnoterte aksjer hvor virkelig verdi ikke kan måles pålitelig, samt lånetilsagn. Eiendelen skal vurderes til beste estimat på det beløp som ville blitt mottatt for eiendelen dersom den skulle blitt solgt på balansedagen. Etter GRS har vi flere instrumenter som skal måles til kost og metoden for beregning av nedskrevet verdi vil derfor variere. For børsnoterte aksjer vurdert til kost skal børskurs benyttes. For andre finansielle eiendeler vurdert til kost er det ikke regulert hvordan nedskrevet verdi skal finnes. Noteopplysninger Noteopplysningskravene om finansielle instrumenter i IFRS SME og GRS synes tilnærmet like byrdefulle, det er dog noen IFRS SME 11.25 (b) Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 11 IFRS SME 11.39 48 og 12.26 For ikke-børsnoterte aksjer hvor det er mulig å beregne virkelig verdi på en pålitelig måte ved for eksempel å se på nylige transaksjoner eller estimeringsteknikker er det nærliggende å tenke at man bruker slike metoder for å beregne virkelig verdi. (Slike aksjer ville blitt regnskapsført til virkelig verdi etter IFRS SME). For aksjer hvor det ikke eksisterer nylige transaksjoner eller hvor estimeringsteknikker ikke gir pålitelige verdier vil man i praksis benytte andre metoder, for eksempel at man sammenligner kostpris mot andel av bokført verdi i det selskap man har investert i. 13

forskjeller i hvilke opplysninger som skal gis. kapittel 7 og Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 21 23 Kapittel 12 Andre finansielle instrument-temaer Kapitlet omhandler regnskapsføring av mer kompliserte finansielle instrumenter enn de mest vanlige. Kapitlet vil ikke være relevant for alle foretak, men alle foretak må gjennomgå virkeområdet til kapittel 12 for å forsikre seg om at de er unntatt. Kompliserte finansielle instrumenter (other financial instruments than basic financial instruments) regnskapsføres til virkelig verdi etter IFRS SME. Slike instrumenter skal etter GRS regnskapsføres til kost, med mindre instrumentene er innenfor virkeområdet til regnskapsloven 5-8, dvs. er børsnoterte, inngår i en handelsportefølje og har god eierspredning og likviditet. (Valutaderivat skal regnskapsføres til virkelig verdi både etter GRS og IFRS SME.) Ved første gangs regnskapsføring skal de finansielle instrumentene etter IFRS SME regnskapsføres til virkelig verdi som normalt sett er transaksjonsprisen. Transaksjonskostnader skal ikke inkluderes i balanseført verdi. Etter GRS inngår transaksjonsutgifter i anskaffelseskost. Ved hver balansedag skal de finansielle eiendelene og forpliktelsene (innenfor virkeområdet til kapittel 12) regnskapsføres til virkelig verdi. For å finne virkelig verdi skal IFRS SME 12, Finansielle eiendeler og forpliktelser IFRS SME 12.8 Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt.12 IFRS SME 12.7 IFRS SME 12.12 Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 7 IFRS SME 12.8 IFRS SME 12.10 IFRS SME 11.27 Eksempler på kompliserte finansielle instrumenter er Derivater med finansielt oppgjør (opsjoner, tegningsretter, warrants, futurekontrakter, terminkontrakter, rente- og valutaswaper og varederivater med finansielt oppgjør) Aksjer med spesielle betingelser (eks. aksjer med innløsningsrett) Konvertible obligasjoner For finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi er trolig praksis varierende hva gjelder inkludering av transaksjonsutgifter etter GRS. Det vil være flere finansielle instrumenter som skal måles til virkelig verdi etter IFRS SME enn etter GRS. Dette vil være mer arbeidskrevende for de instrumentene som ikke har en 14

man bruke hierarkiet angitt i kapittel 11, dvs bruke børskurs dersom dette finnes, hvis ikke se på nylig inngåtte transaksjoner, og hvis heller ikke dette gir et godt estimat, bruke verdivurderingsmetoder. 32 notert kurs. Det er gitt unntak for egenkapitalinstrumenter som ikke er børsnotert og hvor virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Slike egenkapitalinstrumenter skal måles til kost. Det er videre gitt unntak for kontrakter koblet til slike egenkapitalinstrumenter og som ved utøvelse vil resultere i levering av slike instrumenter. Disse kontraktene skal måles til kost. Sikring hva som kvalifiserer IFRS SME har konkrete krav som må være oppfylt for å kvalifisere for sikringsbokføring: Foretaket må utpeke og dokumentere sikringsrelasjonen IFRS SME 12.8 IFRS SME 12.15 Unntaket gjelder her for egenkapitalinstrumenter innenfor virkeområdet til kapittel 12, dvs for aksjer med spesielle betingelser. Veiledningen i kapittel 11 gjelder i forhold til vurderingen av om verdien kan måles pålitelig. Se kommentar under kapittel 11. Dette vil gjelde derivater hvor disse aksjene er underliggende. Det er kun konkrete angitte risikoer som kan sikres: - Renterisiko for et gjeldsinstrument målt til amortisert kost - Valuta- eller renterisiko i en kontrakt eller en svært sannsynlig fremtidig transaksjon - Valutarisiko i en nettoinvestering i en utenlandsk enhet - Prisrisiko for en råvare Det stilles konkrete krav til hva som kvalifiserer som sikringsinstrument: - Instrumentet må være en renteswap, valutaswap, valutaterminkontrakt eller en vareterminkontrakt - Sikringsinstrumentet må involvere en ekstern part IFRS SME 12.17 IFRS SME 12.18 IFRS SME 12.18 (a) 12.18 (b) 15

- Det nominelle beløpet på sikringsinstrumentet må tilsvare det utpekte beløp på hovedstolen eller det nominelle beløpet til sikringsobjektet - Forfallstidspunktet kan ikke være senere enn forfallstidspunktet til sikringsobjektet/ tidspunktet hvor sikret kontantstrøm tilfaller foretaket 12.18 (c) 12.18 (d) Sikringsrelasjonen må forventes å være svært effektiv Etter GRS skal et sikringforhold utpekes og dokumenteres, men mangler ved dokumentasjonen vil i utgangspunktet ikke medføre at sikring ikke kan regnskapsføres. Det er videre ikke gitt begrensninger i hvilke risikoer som kan sikres og hvilke sikringsinstrumenter som kan benyttes. Det er imidlertid et krav at det ligger en økonomisk sikring til grunn. Sikring regnskapsføring Verdisikring Regnskapsføringen etter IFRS SME blir som under alternativ 1 i NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser Vedlegg A11. Det vil si at sikringsinstrumentet balanseføres til virkelig verdi og sikringsobjektets balanseførte verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret risiko i sikringsperioden. Endringer i virkelig verdi resultatføres. Det vil ikke som under GRS være tillatt å unnlate å føre verdiendring på sikringsinstrumentet i perioden (jf. alternativ 2b) 12.16 (d) Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 19 20 med vedlegg og Vedlegg A2 IFRS SME 12.19 (a) og (b) Finansielle eiendeler og forpliktelser Vedlegg A11 IFRS SME har ingen nærmere beskrivelse av sikringseffektivitet ut over at sikringsinstrumentet må være highly effective in offsetting the designated hedged risk. Det er ikke sagt at det stilles krav om kvantitativ måling. Det må derfor antas at en kvalitativ vurdering vil være tilstrekkelig på samme måte som etter GRS. (NRS (F) Vedlegg A10) Under GRS er det et tillatt alternativ å unnlate å føre verdiendring på sikringsinstrumentet i perioden. Både sikringsobjekt og sikringsinstrument blir etter dette alternativet stående til kost. 16

Kontantstrømsikring Etter IFRS SME skal verdiendring på sikringsinstrumentet regnskapsføres som andre inntekter og kostnader i totalresultatet (other comprehensive income) for den effektive delen. Den delen av verdiendringen som ikke utgjør en effektiv sikring skal resultatføres. Når sikringsobjektet resultatføres, skal gevinst og tap på sikringsinstrumentet ført i other comprehensive income omklassifiseres til ordinært resultat. Omklassifisering skal også skje dersom sikringsobjektet avhendes eller ikke lenger er forventet å finne sted. IFRS SME 12.23 IFRS SME 12.25 Etter GRS kan kontantstrømsikring regnskapsføres på to måter. Alternativ 1 er å balanseføres sikringsinstrumentet til virkelig verdi, og regnskapsføre både realiserte og urealiserte gevinster eller tap midlertidig i egenkapitalen. (Regnskapsføringen skjer direkte mot egenkapitalen). Resultatføring skjer når det underliggende sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet. Alternativ 2 er å ikke regnskapsføre verdiendring på sikringsinstrumentet. Verdiendringer på sikringsinstrumentet føres dermed ikke midlertidig i egenkapitalen. Kontantstrømsikring ved bruk av metode 2 reflekteres ved at realiserte og urealiserte gevinster og tap på sikringsinstrumentet ikke resultatføres, men holdes utenfor regnskapet frem til det underliggende sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet. Både IFRS SME og GRS har detaljerte krav til noteopplysninger om sikring, de er dog noe forskjellig. En forskjell er at dersom et foretak under GRS velger å regnskapsføre sikring i samsvar med IAS 39, skal foretaket gi opplysninger i samsvar med IFRS 7. Et foretak som under IFRS SME velger å følge reglene i IAS 39 kan likevel gi opplysninger i samsvar med kapittel 11 og 12. Finansielle eiendeler og forpliktelser Vedlegg A12 Finansielle eiendeler og forpliktelser Vedlegg A15 IFRS SME 12.27 29 Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 24 Slik utbyttereglene i aksjeloven er utformet vil metode 1 gi redusert utbyttegrunnlag i den perioden man venter på kontantstrømmen som er sikret, i de tilfellene det er tap på sikringsinstrumentet. Dette fordi tapet reduserer egenkapitalen (dog midlertidig). (En slik midlertidig gevinst vil etter vårt syn ikke tilsvarende øke utbyttegrunnlaget da asl 8-1 fjerde ledd krever at man må ta tilbørlig hensyn til tap som må forventes å ville inntreffe.) Trolig er opplysningsplikten etter IFRS SME noe mer byrdefull enn etter GRS for instrumenter innenfor virkeområdet til kapittel 12. Opplysningskravene i IFRS 7 er vesentlig mer arbeidskrevende å følge enn opplysningskravene som følger av IFRS SME kapittel 11 og 12. 17

Kapittel 13 Beholdninger IFRS SME 13 NRS 1 Varer Kapitlet omhandler regnskapsføring av varer (beholdninger), inkludert reservedeler og produksjonsmateriell. IFRS SME kapittel 13 har et eget punkt om anskaffelseskost for beholdninger i forbindelse med tjenesteleveranser. NRS 1 har ikke et tilsvarende punkt. At punktet ikke er regulert av en standard i GRS kan i utgangspunktet gi et større rom for ulike tolkninger, men den generelle forståelsen av anskaffelseskostbegrepet etter GRS gjør at det trolig ikke er noen forskjell i praksis. Ved nedskrivningsvurderingen sammenlignes balanseført beløp med salgspris redusert for kostnader til ferdigstillelse og salg. Det er ikke gitt noen nærmere forklaring på hva dette innebærer i IFRS SME. Det kan dermed være uklart om andel av faste kostnader skal inkluderes. I NRS 1 er gjenværende nødvendige kostnader definert som variable salgskostnader, og faste og variable produksjonskostnader. Etter IFRS SME 25.2 skal alle finansieringsutgifter kostnadsføres når de påløper. Det synes rart at finansieringsutgifter ikke er nevnt i opplistingen av utgifter som ekskluderes fra anskaffelseskost og kostnadsføres når de påløper i IFRS SME 13.13, med henvisning til 25.2 tilsvarende som gjort for varige driftsmidler i 17.11e). Etter NRS 1 inngår derimot renteutgifter i tilvirkningskost, men normalt vil omløpshastigheten for varer være så høy at renter ikke tillegges. IFRS SME 13.14 IFRS SME 13.19 og 27.2 4 NRS 1 pkt. 3.2 IFRS SME 13.13 og 25.2, NRS 1 pkt. 3.1 Dette kan formelt sett være en forskjell. 18

Kapittel 14 Investeringer i tilknyttede foretak Kapitlet omhandler regnskapsføring av investeringer i tilknyttede foretak (TS) i konsernregnskap og økonomisk enhetfinansregnskap (regnskapsføring av investeringer i tilknyttede foretak i selskapsregnskapet er omtalt i kapittel 9). IFRS SME 14 Investering i TS og deltakelse i FKV I konsernregnskapet kan det etter IFRS SME velges mellom: - egenkapitalmetoden - kostmetoden (unntatt investeringer i TS med en notert kurs, hvor virkelig verdi skal benyttes) - virkelig verdi over resultat ( unless impracticable to measure reliably without undue cost or effort ) Samme metode må velges for alle TS-investeringer. IFRS SME 14.4 5 17 og Investering i TS og deltakelse i FKV pkt. 2.1 Etter GRS skal investeringer i TS regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Ved bruk av kostmetoden kan mottatte utbytter inntektsføres etter IFRS SME, uten å måtte vurdere om utbyttene kommer fra akkumulerte overskudd opptjent før eller i eiertiden. Der kostmetoden brukes etter GRS (midlertidig eide TS), må dette vurderes. Utbetalt utbytte som overstiger eierens andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet anses som tilbakebetaling av investert kapital og skal redusere investeringens anskaffelseskost (dette gjelder dersom forholdet er vesentlig). Etter GRS regnskapsføres TS som er eid midlertidig etter kostmetoden (eller virkelig verdi dersom betingelsene i regnskapsloven 5-8 er oppfylt). Etter IFRS SME er det ikke egne regler for TS som er eid midlertidig. Det metodevalg som er gjort for TS (kostmodellen, egenkapitalmetoden eller virkelig verdi) brukes også for midlertidig eide TS. IFRS SME 14.6 Investering i TS og deltakelse i FKV pkt. 3.5 IFRS SME 14.8 (BC 68, BC 88, BC 118 119) Investering i TS og deltakelse i FKV pkt 3.1 IFRS SME har flere valgmuligheter enn GRS for regnskapsføring av TS Metoden etter IFRS SME er enklere enn etter GRS, den innebærer imidlertid at en raskere kan komme i en nedskrivningsvurdering etter IFRS SME. 19

Ved trinnvise kjøp hvor investeringen går over fra å være et tilknyttet selskap til et datterselskap (og hvor TS-investeringen har vært vurdert etter egenkapitalmetoden), vil det på konsernetableringstidspunktet oppstå en differanse lik virkelig verdi på opprinnelig TS-investering og balanseført verdi av TSinvesteringen. Denne differansen skal etter IFRS SME resultatføres. Etter GRS føres differansen bare mot resultat hvis det er et tap (da som en nedskrivning) og mot egenkapitalen hvis det er gevinst. IFRS SME 14.8(i)(i) og 19.10 Virksomhetskjøp og konsernregnskap pkt. 6.2 Det er færre noteopplysningskrav etter IFRS SME enn etter GRS for investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, men kravet om å opplyse om virkelig verdi for TS som har en offentliggjort kursnotering finnes ikke i GRS. IFRS for SME har også noe færre notekrav dersom kostmetoden brukes. Etter GRS må det opplyses om navn, forretningskontor, eierandel og andel av stemmeberettiget kapital, og om egenkapital og resultat i følge siste årsregnskap. IFRS SME 14.12 15 Investering i TS og deltakelse i FKV pkt 3.8 Noteopplysningskrav ved bruk av virkelig verdi over resultatet er omtalt i kommentarene til kapittel 11. Kapittel 15 Investering i felleskontrollerte virksomheter Kapitlet omhandler regnskapsføring av deltakelse i felleskontrollerte virksomheter (FKV) i konsernregnskap og økonomisk enhet-finansregnskap (regnskapsføring av deltakelse i felleskontrollerte virksomheter i selskapsregnskapet er omtalt i kapittel 9). I konsernregnskapet kan det etter IFRS SME velges mellom: - egenkapitalmetoden - kostmetoden (unntatt investeringer i FKV med en notert IFRS SME 15 Investering i TS og deltakelse i FKV IFRS SME 15.9 5-18 og 20