Flis- og pelletsfyring av norske svømmehaller er et lønnsomt, miljøvennlig og godt valg

Flis- og pelletsfyring av norske svømmehaller er et lønnsomt, miljøvennlig og godt valg Greenpeace mars 2007, Oslo www.greenpeace.no

Sammendrag: Denne rapporten viser at det er lønnsomt å varme opp norske svømmehaller med flis eller pellets, framfor dagens bruk av elektrisitet eller oljefyring. Flis- og pelletsfyring er et miljøvennlig alternativ. Tiltaket kombinerer god miljøpolitikk med god kommunalpolitikk, landbrukspolitikk og energipolitikk. Rapporten bør derfor være av interesse for både kommuner, næringsliv og sentrale beslutningstakere. Svømmehaller er store energisluk. En svømmehall med 12 meters basseng bruker normalt 4 til 600.000 KWh per år, mens en svømmehall med 25 meters basseng normalt bruker 800 til 1 million KWh per år. Noen anlegg bruker langt mer. Det er mer enn 900 svømmehaller i Norge, som samlet bruker minst 0,5 TWh elektrisitet eller olje årlig. Dette kan og bør erstattes med biovarme. Rapporten viser blant annet at en normal 25-meters norsk svømmehall vil kunne spare minst 170.000 i årlige driftsutgifter ved å legge om til flisfyring. Denne kontantstrømmen gir kommunen mulighet til å nedbetale hele investeringen på under 7 år ved 7 % lånerente, uten noen offentlige støttetiltak. I rapporten er det brukt lønnsomhetsanalyser med en kalkulasjonsrente på 7 % til en nedskrivingstid på 20 år. Det er lagt til grunn en kraft- og oljepris på 50 øre per KWh, inkludert nettleie, miljøavgift og forbruksavgift. Levering av flis og pellets er satt til henholdsvis 25 og 29 øre per KWh. Dette er svært konservative forutsetninger. Mange kommuner betaler allerede i dag over 60 øre for strøm, mens flis kan kjøpes for under 20 øre i Osloområdet. Alle priser er uten mva, ettersom kommuner får dette refundert. Det er også gjennomført sensitivitetsanalyser for varierende energiforbruk, fliskostnad og grad av offentlig støtte. Alle anleggene i regneeksemplene fikk positive nåverdier og korte tilbakebetalingstider, og investering i miljøvennlige flis- eller pelletsfyringsanlegg til oppvarming av svømmehaller kan derfor anbefales fra både et økonomisk og et miljømessig perspektiv. Anlegg med høyt energiforbruk oppnår sterkest lønnsomhet, men slike bør i tillegg gjennomføre separate energisparetiltak. Lønnsomhet og tilbakebetalingstid for bioenergianlegg er også beregnet for konkrete annuitetslån på 7 og 5 % rente, hvor investeringen i biovarmeanlegget finansieres med avdrag som tilsvarer overskuddet av bortfalte energiutgifter på driftsbudsjettet for svømmehallene. Dette gir en reell tilbakebetalingstid for anleggene fra 6 til 9 år avhengig av type anlegg, strømpris og energiforbruk. Rapporten inkluderer også lønnsomhetsberegninger med og uten statlig støtte på 25% fra Innovasjon Norge. Vi har også beregnet lønnsomhet ved 0 % lånerente, noe som vil være aktuelt dersom kommunen får muligheten til å benytte seg av Stoltenbergregjeringens forslag om rentefrie lån til kommuner med nedlagte svømmehaller. Dersom forslaget om rentefrie lån til svømmehaller blir knyttet til investeringer i biobrenselanlegg, vil de fleste av anleggene kunne være tilbakebetalt på 3-5 år. Deretter vil de fungere som kommunale pengemaskiner, sammenliknet med dagens situasjon. Det er grunn til å forvente at bioenergitiltak som dette også vil gi positive lokale sysselsettingseffekter. Sannsynlige ringvirkninger av omlegging til flis eller pellets i 2

kommunale svømmehaller vil i tillegg være økende profesjonalisering av produksjon, distribusjon og omsetning av slikt biobrensel i Norge. Dette vil igjen kunne bidra til økt tilgjengelighet og kunnskap om disse mulighetene også for andre aktører, i tråd med regjeringens målsettinger om økt bruk av bioenergi og redusert olje- og elektrisitetsbruk. Dersom avskrivningstiden på 20 år og dagens rente ligger til grunn, tilsier rene økonomiske lønnsomhetsanalyser at det ikke er nødvendig med offentlig støtte for å igangsette disse prosjektene. Ettersom det kun er en svømmehall i hele landet som har gjennomført overgang til biobrensel, ser det likevel ut som om en viss statlig investeringsstøtte eller andre virkemidler, som rentefritak, er nødvendig for å overkomme andre barrierer mot bruk av denne energiformen i Norge. Basert på regneeksemplene og kartleggingen av behov og muligheter i dette notatet, anbefaler Greenpeace at det satses på å legge om til flis- eller pelletsfyring av så mange svømmehaller som mulig i Norge. Kort regneeksempel: En gjennomsnittlig 25-meters svømmehall i Norge bruker 1 million kilowattimer til oppvarmingsformål. Dette koster kommunen årlig 500.000 kroner i fyringskostnader ved en kraftpris på 50 øre/kwh. En flis- eller pelletsovn på om lag 150 KW vil kunne erstatte dette forbruket med god margin. Med en investeringskostnad på totalt 800.000 kroner, inkludert klargjøring, tilkopling, rørleggerarbeid, bygging av fyrhus og flislager, vil man kunne få en nøkkelferdig finskprodusert flisfyringsbrenner installert i svømmehallen. Dette anlegget kan også benytte pellets. Kjøp og transport av flis (satt til 25 øre/kwh) og vaktmesterkostnader (satt til 80.000/år) vil i dette tilfellet gi en nettogevinst på årlige driftskostnader på 170.000 kroner årlig. Denne kontantstrømmen kan betjene og nedbetale et investeringslån for flisfyringsenheten med god margin. En lønnsomhetsanalyse basert på 7% kalkulasjonsrente gir denne investeringen en nåverdi på 1 million kroner over 20 år, eller en mulig tilbakebetalingstid på 7 år ved 7% lånerente. Dersom anlegget mottar offentlig støtte, vil lønnsomheten bli enda større. Dersom varmebehovet er lavere, vil nåverdien synke noe som følge av lavere kontantstrømmer. Tilsvarende vil tilbakebetalingstiden øke noe. Resultatene er vist i tabellen under. Dersom anlegget kan finne avtakere for noe mer energi, vil verdiene øke tilsvarende. Eksempelanlegget er dimensjonert med en kapasitetsfaktor på 80%. Tilbakebetalingstid Agricont 150, Flis 1 000.000 KWh årlig( 800.000 KWh) 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 4,7 år (5,9) 6,2 år (8,2) 6,8 år (8,8) Investeringsstøtte på 25 % 3,5 år (4,4) 4 år (6) 5 år (6,6) I den fullstendige rapporten går vi gjennom alle de sentrale forutsetningene, de økonomiske modellene og viser konkrete regneeksempler med sensitivitetsanalyser, basert på konkrete anbud fra norske leverandører av biobrenselanlegg. 3

Innholdsfortegnelse 1.0 Norske svømmehaller er dyre energisluk...5 1.1 Samfunnsøkonomiske fordeler...5 2.0 Utregningsmodeller...6 2.0 Nåverdi...6 2.0.1 Investering (I)...6 2.0.2 Kontantstrøm (C)...6 2.0.3 Avkastningskrav/kalkulasjonsrente (r)...7 2.0.4 Avskrivning/ år (t)...7 2.1 Payback-metoden (tilbakebetalingsmetoden)...7 Årlig kontantstrøm...7 2.2 Kapasitetsfaktor og oppvarmingstid...7 2.3 Lånekostnader...8 3.1 Investeringskostnader...8 3.1.1 Fyringsovn og lagringsplass for pellets eller flis...8 3.1.2 Klargjøring og tilkoblingskostnader...8 3.1.3 Konsulenttjenester...9 3.2 Driftskostnader...9 3.2.1 Flispris...9 3.2.2 Pelletspris...10 3.2.3 Transport...10 3.2.4 Vaktmesterkostnader...11 3.2.5 Nullalternativet: Pris per KWh ved dagens bruk av el eller olje...11 3.2.5 Moms...12 5.0 Støtteordninger...12 5.1 Investeringsstøtte fra Innovasjon Norge:...13 5.2 Investeringsstøtte fra Enova...13 5.3 Rentefritak: Stoltenberg regjeringen...13 6.0 Analyse...14 6.1 Oppvarming av 25 meters svømmehall...14 6.1.2 Fyrhus AGRICONT 150, flisbrenning...14 6.1.3 Fyrhus AGRICONT 150, pelletsbrenning...17 6.1.6 PYROMAT ECO220, Pelletsfyringsanlegg...17 6.2 Oppvarming av 12 til 12,5 meters svømmehall...19 6.2.1 Oppvarming av 12,5 meters basseng med Agricont 120, flisfyring...19 6.2.2 Oppvarming av 12,5 meters basseng med Agricont 120, pellets...21 6.3 Pelletsfyrt 12,5 meters svømmebasseng, IWABO 100 kw...21 Konklusjon...23 4

1.0 Norske svømmehaller er dyre energisluk Oppvarmingsbehovet i en svømmehall er betydelig. En standard norsk svømmehall med et 25 meters basseng bruker mellom 800 000 og 1 million KWh pr år, og en standard svømmehall med 12-12,5 meters basseng bruker 400 000 til 600 000 KWh pr år. Forskjellene i energibruk skyldes blant annet at eldre anlegg ofte er mindre energiøkonomiske 1. Alle svømmebasseng over 12 meters lengde i Norge, er registrert hos Kirke og kulturdepartementet. Totalt er det registrert 947 svømmehaller, og av disse er 87 % i offentlig eie 2. Svømmebassengene kan deles inn i tre hovedtyper. Type 1: 25 meters basseng (197 stk -20,8 % av svømmehallene) Type 2: 12 12,5 meters basseng (652 stk -68,8 % av svømmehallene) Type 3: Basseng med lengder mellom 20 og 13 meter (89 stk - 9,3 % av svømmehallene) I tillegg finnes det fire store 50 meters anlegg. Dette betyr at norske offentlige svømmehaller med lengde over 12 meter bruker minst ½ TWh årlig til oppvarming. Det meste av dette er i dag elektrisitet. Denne energien kan med fordel erstattes med bioenergi. Ettersom effektbehovet i en svømmehall er relativt stabilt og hallene har et betydelig energibehov også om sommeren, vil biobrenselanleggene kunne gå hele året. Her skiller svømmehaller seg ut i forhold til de fleste andre bygg, slik at kapasitetsutnytting og dermed lønnsomheten i et bioenergidrevet nærvarmeanlegg vil bli større i tilknytning til svømmehaller enn andre bygg 3 Lønnsomhetsberegningene i rapporten er gjort med utgangspunkt i de vanligste standard svømmebassengene på 25 meter og 12-12,5 meter beskrevet under type 1 og 2. Dette utgjør 91 prosent av de registrerte svømmehallene. 1.1 Samfunnsøkonomiske fordeler Denne rapporten beskriver i liten grad de miljø- og samfunnsmessige fordeler som bioenergidrevet oppvarming av norske svømmehaller vil gi. Vi vil likevel nevne kort at flis- og pelletsfyring vil kunne gi lokale arbeidsplasser både knyttet til flisproduksjon, transport og vedlikehold, samt økte skatteinntekter og kanskje økt teknologiutvikling dersom satsingen gjøres riktig. 1 Svein Tore Fjellbu: firmapost@menerga.no Daglig leder i Menerga As, Norges største leverandør av energieffektiviserende produkter til svømmehaller 2 Øivind Støle: oivind.stole@kkd.dep.no Kirke og kulturdepartementet, Idrettsavdelingen 3 Petter Frøyd : pfroyd@bhvs.no Driftsleder Borre Havarivernskole, har installert flisfyringsovn til oppvarming av basseng 5

I tillegg vil det være en betydelig miljømessig gevinst. Flis og pelletsfyring regnes som klimanøytralt fordi planter tar opp like mye CO 2 som de avgir ved forbrenning. Økt bruk av flis og pellets som erstatning for fossil energi, gir derfor reduserte klimagassutslipp. Dersom kommunale virksomheter, som svømmehaller, etablerer et marked for flis- og pelletsprodukter, vil dette bidra til at disse energibærerne vil bli lettere tilgjengelig også for andre brukere. Det vil også øke sannsynligheten for at denne type miljøvennlige produkter blir benyttet av andre energibrukere, fra industri til private husholdninger. 2.0 Utregningsmodeller 2.0 Nåverdi Rapporten har beregnet lønnsomhet ved oppvarming av svømmehaller med flis eller pellets i forhold til elektrisitet ved hjelp av standard nåverdiberegning. Utregningene tar hensyn til en fastsatt rentekostnad og fremtidige kontantstrømmer som diskonteres bakover i tid, til tidspunktet for nåverdiberegningen. Den fastsatte rentekostnaden er derfor å anse som investeringens alternativverdi. Nedenfor vises formelen som blir brukt i utregningen av nettonåverdi. 4 NNV I = Investering C = Netto kontantstrøm r = Avkastningskrav t = År 2.0.1 Investering (I) 1 1 = I + C t r r ( 1 + r ) Investeringskostnadene i utregningene inkluderer utbyggings/klargjøringskostnader, tilkoblingskostnader og kjøp av flis/pellets fyringskjel samt lagringsplass. Mer om dette under kostnadsbeskrivelsene i neste kapittel. 2.0.2 Kontantstrøm (C) For eieren av en svømmehall vil investeringen i et varmeanlegg redusere driftskostnadene. Reduserte kostnader til el eller olje i forhold til dagens situasjon vil dermed utgjøre investeringens innbetalinger. Summen av innbetalingene og utbetalingene gjennom årene etter investeringen, kalles kontantstrøm. Nåverdiberegningene er utarbeidet på grunnlag av den årlige positive kontantstrømmen som eieren av svømmehallen vil ha i sparte energiutgifter. Kontantstrømmen blir da: 6

Det eieren av svømmehallen må betale dersom han kjøper olje/el til 50 øre pr KWh (minus): Det eieren av svømmehallen må betale i energiutgifter dersom han varmer opp med flis/pellets. = Kontantstrøm Dersom prisene på energi i form av elektrisitet og olje øker, vil kontantstrømbeløpet bli høyere, og motsatt; dersom prisen på alternativ energi synker vil kontantstrømbeløpet synke. Energiprisene har altså innvirkning på nåverdiberegningen av lønnsomheten i fyringsanleggene. I vår analyse er det lagt til grunn en elektrisitets- og oljepris på 50 øre per KWh. Se også kap 3.2. 2.0.3 Avkastningskrav/kalkulasjonsrente (r) Utregningene i denne rapporten er basert på 7 % kalkulasjonsrente. Rentenivået er et viktig parameter i en investeringskalkyle, og en lav kalkulasjonsrente gir en høyere nåverdi enn en høyere rentesats. Kalkulasjonsrenten skal gi uttrykk for avkastningskravet som eieren av flisfyringsanlegget har satt for penger som er investert i anlegget. Størrelsen på kalkulasjonsrenten er derfor basert på flere faktorer, som gjennomsnittlig rente på lånemarkedet, prosjektets risiko, samfunnets inflasjonstakt et. I tillegg vil en investor også se på forventet avkastning på andre eller lignende investeringsalternativer. Dagens lånemarkedsrente er lav, og prosjektets risiko er også ansett som lav, dette er det er tatt hensyn til da kalkulasjonsrenten ble valgt. 7% anses som en normal, konservativ standard kalkulasjonsrente for evaluering av slike prosjekter. 2.0.4 Avskrivning/ år (t) Erfaringer fra Sverige og Finland tyder på at flis- og pelletsanlegg vil ha en levetid på minst 40 år, ofte uten større vedlikeholdskostnader. En del norske importører opererer med 20 års garanti på fyringsovner og lagersystemer. Avskrivningstiden i utregningene er derfor satt til 20 år på alle anlegg. 2.1 Payback-metoden (tilbakebetalingsmetoden) Enklere former for lønnsomhetsberegninger kan gi verdifull informasjon, spesielt hvis de kan fortelle noe om hvor raskt en investering vil tjene inn anskaffelseskostnaden. Tilbakebetalingsmetoden går ut på finne ut hvor raskt en investering blir tilbakebetalt av de årlige kontantstrømmene. Jo raskere, jo bedre. Tilbakebetalingsmetoden kan uttrykkes som følger: Payback (antall år) = Investeringens anskaffelseskostnad Årlig kontantstrøm 2.2 Kapasitetsfaktor og oppvarmingstid Energianlegget må dimensjoneres slik at det kan levere nok energi på kalde dager og til oppvarming av bassenget etter tømming, i tillegg til at det skal kunne dekke et gjennomsnittlig årsforbruk. 7

Kapasitetsfaktoren forteller hvor stor andel av anleggets nominelle effekt som må være i bruk ved vedlikeholdsoppvarming av svømmehallen. I eksemplene ligger kapasitetsfaktoren mellom 0,5 og 0,8. Ved oppvarming av kaldt vann til normaltemperatur på 28ºC er det også oppgitt en oppvarmingstid. Normal oppvarmingstid i svømmehaller er fra 3 dager til 1 uke. Ved oppvarming med flis eller pelletsovner vil oppvarmingstiden være fra 3 til 4 døgn, noe som er godt innenfor normaltid ved oppvarming av svømmehaller. Anleggene i disse eksemplene er derfor solid dimensjonert. 2.3 Lånekostnader Analysen viser også en tilbakebetalingstid for anleggene dersom kommunen velger å finansiere investeringen i miljøvennlig oppvarming ved hjelp av Annuitetslån til enten 5 % eller 7 % rente, med avdrag som tilsvarer den positive kontantstrømmen. 3.0 Realisering av prosjektet 3.1 Investeringskostnader 3.1.1 Fyringsovn og lagringsplass for pellets eller flis Det finnes mange ulike modeller og typer biobrenselanlegg. Sverige og Finland har hatt en lengre tradisjon for oppvarming med biobrensel og har et modent marked. Disse landene har også egne produsenter som levere ulike typer biobaserte oppvarmingsløsninger. I Norge har vi ingen produsenter av utstyret som kreves for å varme opp svømmehaller, og markedet kan fortsatt karakteriseres som umodent. De siste årene har imidlertid salg av ulike typer fyringsløsninger hatt en kraftig oppsving, og det norske markedet har fått flere importører. Liste over ulike importører finnes i vedlegg bakerst i rapporten. I vårt analysemateriale har vi hentet inn anbud fra to norske importører: Hallenstvedt AS og Norsk Skogenergi. Ved utvelgelse av fyringsovn vil kostnadene variere i forhold til effekt på ovnen. Høyere effektkrav gir en dyrere ovn. Dette gjelder også for lagringsplassen som kan være silo, container eller lager, avhengig av størrelse. Lagringen vil også variere etter størrelse og prisen går opp alt etter størrelsen på silo eller container. 3.1.2 Klargjøring og tilkoblingskostnader Klargjøringskostnadene i våre beregninger: - Støp av betongsåle: 50 000,- kr - Tilkoblingskostnader, inkludert inntil 10 meters grøft: 50 000,- kr I lønnsomhetsanalysen er det sett på fyrhus-løsninger hvor alt er ferdigbygget på fabrikk. Fyrhusene transporteres med lastebil til bruksstedet. Før fyringshuset kommer, må det støpes en betongsåle, og en rørlegger må legge til rette for varmerør. Samlede forberedingskostnader er i alle utregningene estimert til 100 000 Nok. Dette beløpet skal dekke støp av betongsåle på maks 20 m2 og tilkoblingskostnader fra 8

fyrhuset til svømmehallen. Undersøkelser viser at rørleggertjenester for tilkobling av fyringsanlegg varierer med over 100 % 5. Klargjøringskostnadene er i utregningene er satt til samme pris uansett hvilket anlegg som velges. Dette er gjort med hensikt for å et reelt sammenligningsgrunnlag. Et annet argument er at klargjøringskostnadene stort sett vil være de samme uansett størrelse på lagringsplass eller effekt på fyrovn. NoBio har vurdert klargjøringskostnadene ved tilkobling til ferdig montert fyrhus til 60 000 NOK 6, da er det også medregnet gravekostnader på 40 meter. Sammenlignet med NoBios antakelser, er denne rapportens priser konservative og vil dekkes med god margin de fleste steder i landet. Et annet alternativ vil være å installere en fyrovn i eksisterende driftsrom, med påfølgende ombyggingskostnader. En fyrovn krever på linje med el og oljefyr et brannsikkert driftsrom, i tillegg vil det være behov for røykuttak samt inntak av pellets eller flis. I mange tilfeller vil det være mulig og langt rimeligere å bygge om et eksisterende kjellerrom enn å bygge et nytt fyrhus til biobrenselanlegget. Dette er det imidlertid ikke tatt hensyn til i disse utregningene, som dermed er svært konservative. Dersom det fyres med flis, vil det være påkrevd med lager på utsiden av bygningen, på grunn av faren for råtebrann i flisa. Dette er ikke nødvendig ved pelletsfyring. Likevel vil et utvendig lager i de fleste tilfeller være mest hensiktsmessig da det letter tilgang for lastebil og traktor. Derfor er det i alle utregningseksemplene budsjettert for utvendig lager. 3.1.3 Konsulenttjenester Eventuelle kostnader til konsulenttjenester ved forprosjektering er ikke inkludert i nåverdiutregningene eller payback-verdiene. 3.2 Driftskostnader I hele analysen har vi benyttet kostnadsestimater som ligger noe over dagens prisnivåer. Dette for å gjøre analysen robust: Flisprisen er satt til 25 øre per KWh, pelletsprisen til 29 øre og vaktmesterkostnader til 8 øre per KWh. Tilsvarende er strømpris satt til 50 øre per KWh, inkludert nettleie og miljø og forbruksavgifter. Alle kostnader er uten moms, ettersom kommunale svømmehaller får momsrefusjon. Begrunnelser for de ulike kostnadsforutsetningene følger under. 3.2.1 Flispris Våre utregninger tar høyde for en flispris på 25 øre pr KWh. Dette skal inkludere transport til flisfyringshuset og eventuelle varmetap, og er satt høyt for å sikre robuste resultater. Ved konkrete forhandlinger med flisleverandør vil de fleste kunne oppnå lavere pris. 5 Bioenergi Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening, nr 4, 2006 6 NoBio: Veien til biovarme(pdf): http://www.nobio.no/images/stories/veien%20til%20biovarme.pdf 9

Kvaliteten på flisen med hensyn på tørrhet er avgjørende for hvor mye flis anlegget bruker. Transportkostnadene reduseres dermed betraktelig ved lav fuktighetsprosent i flisen. Dersom kommunen velger å betale en kubikkmeterpris for flis, i stedet for KWh pris, vil det kunne være lønnsomt for bonden/skogeieren å selge et høyt volum av flis med dårligere kvalitet. Vi anbefaler derfor å avtale pris per KWh, framfor en ren kubikkmeterpris, og foreslår her at NoBios varmemanual 7 brukes som veiledning til utforming av kontrakter. NoBio mener at fuktigheten på flisa i de fleste tilfeller ikke vil overskride 30 %, og foreslår derfor en kontraktklausul på fuktighet som ikke overstiger 25 %. Dette er et nivå som virker oppnåelig og hensiktsmessig, men betyr at flisa om nødvendig må tørkes før levering til biobrenselanlegget. Av miljømessige hensyn foreslår NoBio også at det tas med en klausul i kontrakten om at det heller ikke skal forekomme grus, jord, leire, isklumper eller forurenset trevirke som malingsrester i den ferdig produserte flisen. Greenpeace anbefaler at disse klausulene bør ligge til grunn ved avtale om levering av flis. Flisprisene varierer alt etter hvor i landet flisen produseres og leveres. Det selges flis i østlandsområdet til 17 øre pr KWh, inkludert tilkjøring og varmetap. NoBio opererer med flispriser fra 15 til 21 øre ferdig levert fra fyrhuset 7. Dette er opptil 10 øre billigere enn flisprisen våre beregninger tar høyde for, som dermed er et konservativt estimat. 3.2.2 Pelletspris I utregningene er det tatt utgangspunkt i en pelletspris på 29 øre kilowatt timen. I følge Geir Sjervrak som har ansvaret for salg av pellets i Statoil, er denne prisen noe høy. Spesielt dersom det er leveringer til fyringshus i Sør Norge. Det er flere pelletsfabrikker på planleggingsstadiet i Norge, og norsk skogindustri utnytter i liten grad hele treet når det avvirkes. Flere steder vil pellets være i direkte konkurranse med flis, og det er grunn til å tro at prisene på pellets og flis i fremtiden vil følge hverandre når man regner på kostnader pr KWh levert til oppvarming. Et fyringsanlegg som bruker pellets vil ha færre leveringer, og dermed også mindre transportkostnader. Pellets er derfor dyrere pr m³, men krever mindre lagringsplass og har høyere energiinnhold pr kubikkmeter. 3.2.3 Transport Transportkostnadene for flis og pellets er inkludert i energiprisen på henholdsvis 25 og 29 øre per levert KWh. Det kan likevel være verdt å merke seg at transportkostnadene for flis og pellets vil variere. Flisoppvarming krever et høyere antall kubikkmeter flis, fordi pellets gir større energieffekt pr m³. Flisfyring vil derfor eksempelvis kreve flere leveringer sammenlignet med pellets. 8 7 NoBio: Veien til biovarme: http://www.nobio.no/images/stories/veien%20til%20biovarme.pdf 8 Vedlegg 1: Nærmere utregninger for transport av flis og pellets 10

3.2.4 Vaktmesterkostnader Vaktmesterkostnadene skal inkludere vedlikehold og daglig drift av anlegget. Dette innebærer ansvar for bestilling av flis/ pellets, tilsyn av anlegget, tømming av aske, samt feiing av fyrrom og kjelerør. Tilsynsbehovet vil variere fra type anlegg, forbruk og installert effekt. NoBio har oppgitt kostnader knyttet til vedlikehold og oppsyn av flisanlegg til 5 øre pr KWh 9. I denne rapporten er det valgt et mer konservativt anslag på 8 øre pr KWh. Fyring med pellets trenger færre påfyllinger, i tillegg vil et pelletsanlegg produsere mindre aske, som igjen forenkler driften av anlegget noe. NoBio`s manual har ingen veiledende priser knyttet til drift av pelletsanlegg. I rapporten er det derfor valgt å følge erfaring fra importør. Skogenergi mener 5 øre pr KWh vil være et fornuftig overslag ved drift og vedlikehold av pelletsanlegg. 10 Vaktmesterkostnader for flisfyringsanlegg av ulike størrelser blir derfor om lag: 1 million KWh: 80 000,- kr pr år 400 000 KWh: 32 000,- kr pr år Vaktmesterkostnader for pelletsfyringsanlegg av ulike størrelser blir derfor om lag: 1 million KWh: 50 000,- kr pr år 400 000 KWh: 20 000,- kr pr år Det er ikke satt et tak for kostnadene på vaktmestertjenester, noe som bør gjøres dersom man skal undersøke lønnsomhet ved mindre anlegg enn det som er brukt som eksempel i denne rapporten. Dette kan begrunnes med at vanlig ukentlig tilsyn ikke vil være avhengig av størrelsen på anlegget. Samtidig kan det argumenteres for at også el-fyringsanlegg og oljefyringsanlegg krever tilsyn, og i en utfasing av et annet anlegg (for eksempel oljefyr) kan man argumentere med at tilsyn ligger under vaktmesterens daglige gjøremål, og således ikke trenger gi et grunnlag for økte utgifter. 3.2.5 Nullalternativet: Pris per KWh ved dagens bruk av el eller olje Prisene på elektrisk energi og olje har en tendens til å følge hverandre. Dette er det tatt hensyn til i rapporten, hvor det er valgt å sidestille prisene på elektrisitet og olje. Sammenlignings prisen er satt til 50 øre pr KWh. Dette er et konservativt estimat, og tilsvarer en langsiktig kraftpris på om lag 33 øre uten mva, samt nettleie på 7 øre og en forbrukeravgift på 10 øre. Per april 2007 er laveste treårskontrakt på elektrisk kraft levert i Oslo for et forbruk på 1 million KWh 44 øre, ekskl. nettleie, forbrukeravgift, og mva. Et års fastpris ligger på 36 øre pr kwh 11. Denne prisen stemmer med salg av Futures på Nordpol børsen, hvor det 24.04.2007 var mulig å kjøpe 1 års Futures til 34, 7 øre pr kwh. (42,90 Euro pr MWh) 9 NoBio: Veien til biovarme: http://www.nobio.no/images/stories/veien%20til%20biovarme.pdf 10 Finn Yngve Karlsen: fyk@asmorgan.no Norsk Skogenergi 11 Konkurransetilsynet:http://www.konkurransetilsynet.no/portal/page?_pageid=235,470742&_dad=p ortal&_schema=portal&menuid=11957 11

I enkelte områder utgjør nettleien over 30 øre per KWh 12, mens den for storforbrukere i Østlandsområdet ligger mellom 15 og 16 øre. 13 En del kommuner og svømmehaller har avtale med kraftleverandøren om rabatt for uprioritert kjelekraft, og mange kommuner har installert en oljefyr i tillegg til elfyr for å få rabatt på nettleien. En slik avtale gir kraftleverandøren en anledning til å skru av strømleveransen ved en økt etterspørsel i markedet, eller når kraftlinjene ikke er bygget for å levere ved høyeste topp i etterspørsel. Rabatten for uprioritert kjelekraft gir en nettleie på mellom 6 og 7 øre pr kwh. I denne rapporten er det ikke undersøkt hvor mange kommunale svømmehaller som har rabatt på strøm i form av en uprioritert kjelekraft rabatt. I praksis vil denne rabatten først og fremst være kommunale anlegg som har installert oljefyr i tillegg til elfyringsanlegg. 14 3.2.5 Moms Kommunale skoler og offentlige svømmehaller får tilbakebetalt merverdiavgiften via kompensasjonsloven. Det er derfor ikke inkludert merverdiavgift i regnestykkene. 15 5.0 Støtteordninger I regneeksemplene er lønnsomhet og tilbakebetalingstid for anleggene vist både med og uten støtte og tilskudd. Dersom avskrivningstiden på 20 år og dagens rente ligger til grunn, viser beregningene at det strengt tatt ikke er nødvendig med offentlig støtte for å igangsette prosjektene fra et rent økonomisk perspektiv. Likevel er svært få slike anlegg etablert. Det ser derfor ut til at statlig investeringsstøtte eller andre virkemidler likevel er nødvendig for å overkomme andre barrierer mot bruk av denne energiformen i Norge, i alle fall inntil videre. Greenpeace mener støtteordningene for biobrensel bør forenkles kraftig, og at støtte via Enova og Innovasjon Norge bør samordnes. Inntil det er etablert et fungerende marked for bioenergi i Norge, mener vi alle fornuftige anlegg som grunnregel bør motta en viss støtte. Greenpeace mener også at det er nødvendig med enklere søknadsprosedyrer. Når det gjelder Stoltenbergs forslag om rentefritak til kommuner som vil holde svømmebassengene varme er et godt tiltak. Rentefritaket bør imidlertid knyttes til investering i bioenergianlegg. Med rentefritak i nedbetalingsperioden vil flere av anleggene kunne være tilbakebetalt på 4-5 år. 12 NVE: http://www.nve.no/tarifferasp/tariffernaeringfylkesvis.asp 13 Hafslund: http://www.hafslund.no/bedrift/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=239 14 Kari Aasheim, NoBio 15 Lovdata Viser til Kompensasjonsloven for merverdiavgift: LOV-2003-12-12-1 08 http://www.lovdata.no/all/tl-20031212-108-0.html#2 12

5.1 Investeringsstøtte fra Innovasjon Norge: Støtte fra Innovasjon Norge blir gitt til bønder eller skogeiere som ønsker å starte egen virksomhet. Det finnes også egne tilskuddsordninger for bønder som trenger oppvarming til eget bruk, som for eksempel oppvarming av drivhus. Generelt gis det inntil 25 % tilskudd, denne ordningen gjelder for varmeanlegg med planlagt ekstern energileveranse fra 200 000 KWh til 5 millioner kwh. Andre kriterier for støtten er at minst 50 % av eierandelen i varmeanlegget skal være hos eiere av landbrukseiendom, og at tilskuddet fra Innovasjon Norge skal være utløsende for prosjektet. 16 Dette er vilkår som kan virke begrensende. 5.2 Investeringsstøtte fra Enova Det er også mulig å oppnå støtte til biovarmeprosjekt fra Enova. Enova krever søknad med lønnsomhetsanalyse, og støtten fra Enova være utløsende for prosjektet. Tilskuddet fra Enova er en investeringsstøtteordning for utbygging av produksjonsanlegg og infrastruktur for vannbåren varme. Ordningen gir først og fremst støtte til mindre lønnsomme prosjekter slik at de oppnår en avkastning som skal tilsvare normal avkastning for varmebransjen. Dersom det skal gis støtte til biobrensel må 100 % av energileveransen selges. Prosjekter som faller utenfor programmet er anlegg som leverer varme under 500 000 kwh og anlegg som gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet uten tildeling av støtte. 17 Innovasjon Norge gir kun støtte til prosjekter der bønder er investorer av anleggene. Dersom kommunen skal være eier i flis eller pellets anlegget, vil det være hensiktsmessig å søke om støtte fra Enova. 5.3 Rentefritak: Stoltenberg regjeringen Regjeringen har foreslått et rentefritak til kommuner som ønsker å gjenåpne stengte svømmehaller. Dersom anlegget blir tilbakebetalt med summen som kommunen vanligvis betalte i faste strømutgifter, vil paybackverdien vise antall år før anlegget er tilbakebetalt i sin helhet. Dette betyr at kommunen vil tjene penger på billigere varme fra flis eller pelletsfyringsanlegget fra året som er oppgitt i paybackverdien. Dersom forslaget om rentefrie lån til svømmehaller blir knyttet til investeringer i biobrenselanlegg, vil de fleste av anleggene kunne være tilbakebetalt på 3-5 år. Deretter vil de fungere som kommunale pengemaskiner, sammenliknet med dagens situasjon. 16 Innovasjon Norge http://www.innovasjonnorge.no/templates/page_meta 49889.aspx 17 Enova: http://www.enova.no/?pageid=1964 13

6.0 Analyse Hensikten med denne analysen er å vise at det er økonomisk lønnsomt å varme opp svømmehallene med flis eller pelletsfyring. Det er hentet inn konkrete priser fra to norske importører. Hallenstvedt AS og Skogenergi AS. Begge er godt etablert i det norske markedet, og har solgt flere anlegg av modellene som er med i utregningene. Hallenstvedt har ti års erfaring på det norske markedet og importerer først og fremst fra finske produsenter. Skogenergi er et nyetablert foretak, men på eiersiden finnes veletablerte selskap som Løvenskiold Fossum og A/S Morgan (rør, blikkenslager, varme og kjøleanlegg). Skogenergi har spesialisert seg på import av pelletsovner fra Østerrike, men har i det siste også tatt inn produkter fra nordiske produsenter. Flis- og pelletsovner kommer i mange størrelser, og det vil være den enkelte svømmehalls behov som vil være avgjørende for hvilken type ovn som bør velges. Vi har i denne rapporten forsøkt å være så åpne som mulige med alle beregninger og forutsetninger. Dersom noe likevel er uklart, kan mer informasjon om priser, anbud og forutsetninger fås ved henvendelse til Greenpeace. 6.1 Oppvarming av 25 meters svømmehall For oppvarming av en standard 25 meters svømmehall er det utarbeidet to lønnsomhetsanalyser; en basert på flisfyringsanlegg med effekt på 150 kw (Hallenstvedt) og en basert på et pelletsfyringsanlegg med effekt på 220 kw (Skogenergi). 6.1.2 Fyrhus AGRICONT 150, flisbrenning Fyrhuset Agricont kan brenne både flis og pellets, og leveres i seks forskjellige varmeeffektklasser: 30/60/80/110/120 og 150 kw. Anlegget kan også suppleres med ett eller flere tilleggslager. Fyrhuset distribueres av Importør Hallenstvedt AS 18 I dette eksemplet er det valgt et Agricont anlegg med effekt på 150 KW, samt et tilleggslager. Investeringskostnader Klargjøring og tilkoblingskostnader: 100 000,- kr Fyrhus, inkl. ovn og skrue: 500 000,- kr. Flislager: 200 000,- kr. Driftskostnader Fliskostnader: Vaktmesterkostnader: 25 øre pr KWh 80 000,- kr pr år 18 Per Kristian Hallenstvedt: post@hallenstvedt.no Hallenstvedt Import 14

Anlegget skal varme opp til 1 000 000 KWh årlig. Dette gir en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 83 %, og oppvarmingstid på ca 58 timer. Investeringen i flisanlegget har en nåverdi på 1 000 982,- kr og kan anbefales fra et økonomisk perspektiv. Tabell 6.1.1 År 0 1-20 Investeringskostnader -800 000 støtte 0 strømkostnad i dag 500 000 500 000 Vaktmesterkost -80 000-80 000 Årlige fliskostnader -250000-250000 Sum Kontantstrøm 170 000 Kalkulasjonsrente 7 Fliskost pr KWh 0,25 Nettonåverdi 1 000 982 Payback 4,7 Kapasitetsfaktor 0,83 Dersom kommunen hadde mottatt rentefritt lån fra Stoltenberg i tilbakebetalingsperioden som stimuli til å holde bassenget varmt og samtidig gjøre et miljøvennlig energivalg, ville dette gitt investeringen en tilbakebetalingstid på 4,7 år (paybackverdi), uten støtte fra Innovasjon Norge. Ved 7 % lånerente ville anlegget vært tilbakebetalt i år 9. Dersom anlegget hadde fått generell støtte fra Innovasjon Norge, ville nåverdien vært på 1 200 982, med en paybackverdi på 3,5 år. Dersom kommunen velger å nedbetale lånet til 7 % rente med avdrag som samsvarer med nåværende energiutgifter, ville anlegget vært tilbakebetalt i løpet av år 6. Tabell 6.1.2 Tilbakebetalingstid Agricont 150, Flis 1 000 000 KWh årlig( 800 000 KWh) 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 4,7 år (5,9) 6,2 år (8,2) 6,8 år (8,8) Investeringsstøtte på 25 % fra Innovasjon Norge 3,5 år (4,4) 4 år (6) 5 år (6,6) Det verdt å merke seg at ved mindre varmelevering vil nåverdien synke noe som følge av lavere kontantstrømmer. I dette eksemplet har vi også regnet på levering av 800 000 KWh, med samme anlegg og samme investeringskostnader. Dersom samme flisfyringsanlegg skal levere 800 000 KWh i året vil Paybackverdien øke med litt over ett år, og tilbakebetalingstiden for 5 og 7 prosents lånerente øke med 2 år. Disse tallene oppgitt er oppgitt i parentes i tabellen 6.1.2 15

Graf 6.1.3 Tilbakebetalingstid Antall år 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Flispris 20 21 22 23 24 25 Payback, med støtte 5 % rente, med støtte 7 % rente, med støtte Payback, uten støtte 5 % rente, uten støtte 7 % rente, uten støtte Paybackverdier og tilbakebetalingstid vil selvsagt også bli endret dersom det viser seg at flisen kan kjøpes for mindre enn 25 øre pr KWh. Graf 6.1.3 viser Paybackverdier og antall tilbakebetalings-år ved 5 og 7 prosents rente med flispriser fra 20 til 25 øre pr KWh, og et årlig energiforbruk på 1 million KWh. Positivt Scenario: Av grafene kan vi lese at dersom flisfyringsanlegget mottar støtte i form av rentefritak, og i tillegg har en fast flispris på 20 øre pr KWh, vil Paybackverdien (rentefritak) være 2,7 år. Konservativt Scenario: Dersom flisfyringsanlegget ikke mottar noen form for statsstøtte og den faste flisprisen blir værende på 25 øre pr KWh, vil anlegget være tilbakebetalt etter 6,9 år med 7 % lånerente. Vi ser at forskjellene ikke er dramatiske ved endrete forutsetninger. Graf 6.1.4 Nettonåverdi; Agricont 150, levering av 1 000 000 KWh ved flispriser fra 20 til 25 øre Nettonåverdi 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 20 øre 21 øre 22 øre 23 øre 24 øre 25 øre Flispris 5 % rente, uten støtte 7 % rente, uten støtte 5 % rente, med støtte 7 % rente, med støtte 16

Graf 6.1.4 viser at nettonåverdien også blir påvirket av lavere flispriser (fra 20 til 25 øre per KWh). Ved et avkastningskrav på 7 %, eksklusiv investeringsstøtte og en flispris på 25 øre vil nåverdien være 1 000 982. Ved et 2 % lavere avkastningskrav, og investeringsstøtte fra Innovasjon Norge vil nåverdien være 1 941 686. 6.1.3 Fyrhus AGRICONT 150, pelletsbrenning Agricont 150 kan også fyres med pellets. Pelletsfyring vil føre til økte brennpriser (29 øre), og reduserte vaktmesterpriser til 50 000 kr per år. Nåverdien blir i dette tilfellet 895.042,- og tilbakebetalingstid ved 0 % rente vil være 6,2 år (paybackverdien). Ved 7 % lånerente, med avdrag som tilsvarer nåværende energiutgifter ville anlegget vært tilbakebetalt ved inngangen av år 9. Innovasjon Norge gir ikke støtte til fyrhus som skal bruke pellets. Støtte fra Enova ville vært aktuelt å søke, men det er usikkert hvor mye dette anlegget ville fått. Tilbakebetalingstid, Agricont 150, Pellets 1 000 000 KWh årlig 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 6,2 år 8 år 9 år 6.1.6 PYROMAT ECO220, Pelletsfyringsanlegg Dette eksempelet gjelder investering av et pelletsfyringsanlegg fra Norsk Skogenergi, modellen heter Pyromat Eco og har en effekt på 220 kwh 19. Også her er det tatt høyde for en levering på 1 million kwh pr år. Siden effekten på fyrovnen er høy, kan anlegget fint brukes til et høyere konsum, som til oppvarming av flere bygninger. Dette vil være spesielt gunstig dersom den kommunale svømmehallen ligger nær andre (kommunale) bygninger med vannbåren varme. Det vil være mulig å utvide dette nærvarmeanlegget med minst 700 000 kwh ekstra pr år. Investeringen i dette anlegget kan altså gi betraktelig bedre kontantstrømmer og verdier enn det som er oppgitt i dette eksemplet, (som altså kun gjelder oppvarming av en 25 meters standard svømmehall). Investeringskostnader Klargjøring og tilkoblingskostnader: Fyrhus, inkludert lagringssilo: Driftskostnader Pelletskostnad Vaktmesterkostnad 100 000,- kr 1 100 000,- kr 29 øre pr KWh 50 000,- kr pr år 19 Finn Yngve Karlsen: fyk@asmorgan.no Norsk Skogenergi 17

Tabell 6.1.6 År 0 1-20 Investeringskostnader -1 200 000 Støtte 0 strømkostnad i dag 500 000 500 000 Vaktmesterkost -50 000-50 000 Pelletskostnader pr år -290000-290000 Sum Kontantstrøm 160 000 Kalkulasjonsrente 7 Pelletskost per kwh: 0,29 Nettonåverdi 495 042 Payback 7,5 Kapasitetsfaktor 0,57 På grunn av den høye effekten vil oppvarmingstid for bassenget være kun 40 timer, og investeringen i dette pelletsanlegget gir en nåverdi på 495 042- kr. Dersom kommunen hadde mottatt et rentefritt lån fra regjeringen i tilbakebetalingsperioden som et miljøvennlig stimuli til å holde bassenget varmt, ville dette gitt investeringen en paybacktid på 7,5 år, uten støtte fra Innovasjon Norge. Om kommunen har 7 % lånerente, og nedbetaler lånet med avdrag som tilsvarer nåværende energiutgifter ville anlegget vært tilbakebetalt i løpet av 12 år. Tilbakebetalingstid, Pyromat Eco,220 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 7,5 år 10,4 år 12 år 18

6.2 Oppvarming av 12 til 12,5 meters svømmehall En gjennomsnittlig 12 til 12,5 meters svømmehall i Norge, bruker mellom 400 000 og 600 000 kilowattimer årlig på oppvarming 20. Også for 12 meters svømmehaller er det utarbeidet to analyser med anbud fra forskjellige leverandører. Flisfyringsanlegget er fra Hallenstvedt, mens anbud på pelletsfyringsovn og lagringssilo er innhentet fra Sverige. 6.2.1 Oppvarming av 12,5 meters basseng med Agricont 120, flisfyring Flisfyringsanlegget leveres av Hallenstvedt AS, og har en effekt på 120 kw. Dette gir en oppvarmingstid for hele bassenget på 36,6 timer, og skal levere varme for 600 000 kwh årlig. Investeringskostnader Klargjøring og tilkoblingskostnader: 100 000,- kr Fyrovn og tilkoblingsskrue: 205 120,- kr Flislager: 100 000,- kr Fyrhus/ombyggingskost 100 000,- kr Kostnader knyttet til fyrhus er satt til 100 000 kr. I dette tilfellet vil det være en valgmulighet for kommunen; enten investere i et fyrhus som ligger tett ved bygningen, eller bygge om et eksisterende driftsrom. Her bør kommunen selvsagt velge det rimeligste alternativet. Driftskostnader Fliskostnad Vaktmesterkostnad 25 øre pr KWh 48 000,- kr pr år Tabell 6.2.1 År 0 1-20 Investeringskostnader -505 120 Støtte 0 strømkostnad i dag 300 000 300 000 Vaktmesterkostnader -48 000-48 000 Fliskostnader -150000-150000 Sum Kontantstrøm 102 000 Rente 7 Fliskostnader per kwh: 0,25 Nettonåverdi 575 469 Payback 5,0 Kapasitetsfaktor 0,63 20 Svein Tore Fjellbu: firmapost@menerga.no Daglig leder i Menerga As, Norges største leverandør av energieffektiviserende produkter til svømmehaller 19

Det er lite forskjell i paybackverdien. Hvis kommunen hadde mottatt et rentefritt lån fra staten i tilbakebetalingsperiode, ville investeringen hatt en paybackverdi på 5 år, uten støtte fra Innovasjon Norge. Ved støtte fra Innovasjon Norge ville anlegget hatt en nåverdi på 701 749 og en paybackverdi på 3,7 år. Tabell 6.2.2 Tilbakebetalingstid, Agricont 120 kw flis 600 000 KWh årlig (400 000) 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 5 år (7,4) 6,1 år(10,5) 7,4 år (11,1) Investeringsstøtte på 25 % fra Innovasjon Norge 3,7 år (5,6) 5,4 år (7,8) 5,7 år (8,4) Tallene oppgitt i parentes i tabell 6.2.2, gjelder levering av 400 000 KWh årlig, med det samme flisfyringsanlegget (og samme investeringskostnader). Det er verdt å merke at tilbakebetalingstiden i dette tilfellet kan variere med opptil 4 år dersom leveringene på anlegget reduseres med 200 000 KWh årlig. Dette viser viktigheten av å dimensjonere anlegget rett i forhold til varmebehovet. Ved et varmebehov på 400 000 KWh årlig bør det derfor investeres i et mindre anlegg, slik som det er vist i det siste eksemplet. Graf 6.2.3 8 Tilbakebetalingstid 7 Antall å 6 5 4 3 2 1 Payback, med støtte 5 % rente, med støtte 7 % rente, med støtte Payback, uten støtte 5 % rente, uten støtte 7 % rente, uten støtte 0 20 21 22 Flispris 23 24 25 Graf 6.2.3 viser Paybackverdier og antall tilbakebetalings-år ved 5 og 7 prosents lånerente med flispriser fra 20 til 25 øre pr KWh. Ved et positivt scenario, med flispris på 20 øre pr KWh, lav tilbakebetalingsrente og statlig støtte, vil tilbakebetalingstiden være på mellom tre og fire år. Som man kan se, vil flispris på 25 øre, ingen støtteordninger og en høy lånerente på 7 % gir en tilbakebetalingstid på maks 7,5 år. I et tilsvarende konservativt scenario. 20