Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 030/14 Omsorg - oppvekst og kultur 01.09.2014 Saksansvarleg: Norunn Haugen Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/764-2 K2-G00, K3-&13 Norunn Haugen, 57 63 29 60 22.08.2014 Høyring - akuttmedisinforskriften Kort samandrag Helse og omsorgsdepartementet har sendt framlegg til ny akuttmedisinforskrift og framlegg til endringar i forskrift om pasientjournal på høyring. Høyringsfrist er 15.09.14. Ny akuttmedisinforskrift fastset mellom anna krav til og organisering av kommunal legevakt ordning, ambulanseteneste, og medisinsk naudmeldeteneste. Departementet ber særleg om at høyringsinstansane kjem med sine synspunkt på dei føreslåtte kompetansekrava til dei ulike delane av dei akuttmedisinske tenestene Det blir tilrådd at Aurland kommune vurderer å gje uttale til framlegget som ligg føre. I saksframlegget mogelege er 5 Avtale om bistand frå personar utanfor helse- og omsorgssektoren og 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv. vurdert særskilt. I vurderinga er økonomi, rekruttering og føresetnader for oppretthalde tenester lokalt eller gjennom interkommunalt samarbeid kommentert. Den samla akuttberedskapen i Aurland kommune er kommentert. Saka er lagt fram utan tilråding frå rådmann. Rådmannen si tilråding: Saka blir lagt fram utan tilråding frå rådmann. 01.09.2014 OMSORG - OPPVEKST OG KULTUR Handsaming i møte: Framlegg til uttale frå Arne Sunde vart delt ut i møte. Helse og omsorgsdepartementet har sendt framlegg til ny akuttmedisinforskrift og framlegg til endring i forskrift om pasientjournal ut på høyring. Høyringsfristen er 15.09.14. OOK-030/14 VEDTAK: Høyringsuttale frå Aurland kommune. Forskrifta fastset mellom anna endra kompetanse og organisering av kommunal legevakt, ambulansetenesta og medisinsk naudmeldeteneste. Departementet ber særleg om synspunkt på dei føreslåtte kompetansekrava til dei ulike delande av dei Side 1 av 6
akuttmedisinske tenestene. For Aurland er særleg viktig å kommentere 5 om bistand frå personell utanfor helse-og omsorgstenesta, 7 om krav til kompetanse for lege i vakt, og fylkesmannen sin dispensasjonsrett. Og det er vidare naudsynt å kommentere planlagd legevaktsamarbeid i tilgrensa kommunar i Indre Sogn. Kommentarar til 5: Det er i denne paragrafen føreslege å regulere bruken av akutthjelparar( «first responders») for å yte akuttmedisinsk hjelp i påvente av hjelp frå den akuttmedisinske tenesta. Helsedirektoratet har i sin kommentar sagt at slike akutthjelparar skal vere ein ressurs inntil legevaktlege, ambulanse eller anna kvalifisert helsepersonell kjem fram til pasienten. I praksis vil det i vår kommune med interkommunal legevakt, og utan fast stasjonert ambulanse, ta tid før kvalifisert helsepersonell kjem fram. Vi minner her om at E 16 går gjennom bygda med om lag 3000 pbe pr døgn, der 25 % er tungtransport. Vårt problem dei siste åra har fylgjeleg vore større trafikkulukker og tunnelbrannar. Å gå inn på ei slik ordning vil etter vår vurdering ikkje vera kvalitetsmessig forsvarleg, og vi tvilar på om det er mogeleg å rekruttere nok personell. Dette personalet skal og ha opplæring, trening og vidare utgjere ei eiga utrykkingsgruppe med alt det inneber. Kostnadene er ikkje stipulert, men vil sannsynleg falle på den einskilde kommune. Det er å flytte det økonomiske ansvaret for den prehospitale akuttmedisinske tenesta over på kommunane. Vi kan ikkje akseptere ei slik ordning, verken økonomisk eller fagleg. Dette er og viktig i relasjon til ambulansetenesta, og ein er lite nøgd med at departementet heller ikkje no har funne det føremålstenlege å innføre krav til responstid, som tilrådd i NOU 1998:9. Helsedirektoratet har i sitt framlegg sagt at ambulansetenesta bør organiserast og lokaliserast slik at utrykkingstida minimaliserast. Det er ein relativt uforpliktande formulering som vanskeleg kan etterprøvast og nyttast i drøftingar med HFT. Alt vert subjektivt same kva folket i ein kommune meiner. 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv.: Forskrifta har krav om at lege som skal ha legevakt, uten kvalifisert bakvakt må anten vera: a) Spesialist allmennmedisin b) Allmennlege som har gjennomgått tre års veileda teneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon c) Lege med spesialgodkjenning i fagene indermedisin, kirurgi, pediatri, nevrologi eller anestesiologi, eller d) Lege i utdanningsstilling som har gjennomført tre års veiledet teneste. I tillegg skal lege i vakt ha gjennomført kurs i volds-og overgrepshandtering og etter bokstav b til d ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshandtering. Kommunane har plikt til å etablere bakvaktordningar for lege i vakt som ikkje fyller krava i første og andre ledd. Kompetansekrava i første og andre ledd gjeld tilsvarande for legar som skal ha bakvakt. Fylkesmannen har høve til å gje dispensasjon, men denne retten er sterkt avgrensa og ein kan neppe basere seg på at ein får dispensasjon slik denne retten er omtala. Dette inneber at turnuslegar og andre nyutdanna legar ikkje kan gå sjølvstendige vakter utan bakvakt. Det er og sagt i forskrifta at også bakvakt har utrykkingsplikt, noko som sterkt geografisk avgrensar bruken av slike legar. Det er vidare sagt at 30% av legane som går i legevakt i dag ikkje fyller dei nye kompetanse-krava og vil krevje bakvakt. På årsbasis er det anslått til 41 mill. kroner, ein kostnad som vil falle på kommunane, ettersom dei er ansvarleg for legevakt. Det er fleire dokument nemnde i høyringsframlegget som støttar kravet til auka kompetanse i legevaktarbeidet. Og det er sikkert trong for i større vaktdistrikt, men Side 2 av 6
ein må her klart skilje mellom tettstader og mindre legevaktdistrikt der ein i dag knapt har nok legar til å dekkje legevakt utan bruk av turnuslegar. Etter vår vurdering er dette å sniksentralisere legevakta med følgjande lengre reiseavstand for pasientane. Det kan vi ikkje akseptere. Vi tvilar og på om vi kan drive det planlagde vaktsamarbeidet med basis ved Lærdal sjukehus skal vi fylgje dei krav som no vert stilt. Det må vere greitt at turnuslegar tek del i legevakt ved at erfaren lege er tilgjengeleg på telefon. Dette har fungert greitt i mindre distrikt i årevis og bør kunne fungere framover. Det er ikkje fullgodt argument at det vert peika på klager på legevaktenesta, utan at ein kvalifiserer også geografisk. Ein bør heller ta tak i akuttmedisinopplæringa for turnuskandidatar dersom ein meiner denne er for dårleg både i grunnutdanninga og i sjukehustenesta. Vi har no vanskar med på skaffe nok kvalifiserte legar til ledige heimlar i distrikta. Auka krav til vaktberdeskap veit vi er negativt for rekruttering, spesielt av kvinnelege legar. Dei nye forskriftskrava vil ikkje lette den alt vanskelege situasjonen. Det kan faktisk ende opp med dårlegare legedekning i distrikta, større avstand til dei akuttmedisinske tenestene og dyrare legevaktteneste i distrikta. Spørsmålet vert då om dei nye krava vil føre til dårlegare akutt-medisinske tenester for store deler av distrikts-noreg. Forskrifta er etter vår vurdering eit nytt sentraliseringsframstøyt og svært negativt for distrikta som vi ikkje kan støtte. Den bør avvisast i si noverande form. Samrøystes. Vedlegg: Vedlegg: J.dato Tittel 19.08.2014 Høyringsnotat - forslag til ny akuttmedisinforskrift og forslag til endringer i forskrift om pasientjournal 18.08.2014 Høyring - forslag til ny akuttmedisinforskrift og forslag til endringer i forskrift om pasientjournal Relevante dokument i saka Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m. Saksutgreiing Kommunen sitt ansvar for akuttmedisinske tenester er heimla i helse og omsorgstenestelova. Kommunane sitt ansvar etter lova er å tilby hjelp ved ulykker og akutte situasjonar og kommunen har eit ansvar for å organisere legevakt, medisinsk naudmeldeteneste (legevakttelefon) og oppretthalde heildøgn akuttmedisinsk beredskap. Krav om heildøgn kommunale akuttsenger blir innført frå 01.01.2016. Akuttmedisinforskrifta regulerer akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Desse omfattar kommunal legevakt, medisinsk naudmeldeteneste og ambulanseteneste. I høyringsbrevet har departementet lista vesentlege endringar som er føreslegne i ny akuttmedisinforskrift. Departementet ber særleg om høyringsinstansane sine synspunkt på auka kompetansekrav til dei ulike tenestene i den akuttmedisinske Side 3 av 6
kjeda. Rådmann har i saksframlegget vurdert særskilt kva konsekvensar kompetansekrav til personell i legevakt og krav til samarbeid med aktørar utanfor helse og omsorgssektoren vil ha kommunen. I vurderinga er økonomi, rekruttering og føresetnader for å kunne oppretthalde tenester lokalt og i eigen regi eller gjennom interkommunalt samarbeid kommentert. Kommentarar til dei enkelte paragrafane: 5 Avtale om bistand frå personer utenfor helse- og omsorgssektoren Kommunene og de regionale helseforetakene kan som en del av sin akuttmedisinske beredskap inngå avtale om bistand fra frivillige organisasjoner og kommunalt brannvesen. Slik bistand kan komme i tillegg til, eller i påvente av, at personell fra de akuttmedisinske tjenestene kan yte medisinsk hjelp. Personer som skal yte slik bistand må ha fått nødvendig opplæring. I denne paragrafen blir det føreslege å regulere bruk av aktutthjelparar ( first responder ) for å auke innsatsen for rask livreddande førstehjelp ved akuttmedisinske tilfeller. Aurland brannvern har i eit tid hatt avtale med Helse Førde om akutthjelp ved hjertestans. Aurland brannvern har utplassert hjartestartar og overbefal blir kalla ut av AMK ved slike akutte tilfelle og yter førstehjelp i påvente av akuttmedisinsk hjelp frå lege eller ambulanse. Departementet viser til at det er gjort gode erfaringar med bruk av akutthjelparar der ordninga med akutthjelparar er prøvd ut her i landet og elles både i Danmark og Sverige. Det er presisert i høyringsnotatet frå departementet at dette skal vere eit supplement, og ikkje skal erstatte ambulanseteneste eller andre akuttmedisinske tenester. I framlegget til forskrift er det ikkje regulert om det er kommunane eller helseføretaket som har ansvar for å inngå slik avtale om akutthjelpar. Dette kan i praksis regulerast i eiga samarbeidsavtale om den akuttmedisinske kjeda som blir inngått mellom kommunen og helseføretaket. I forskrifta blir det ikkje presisert kva som eventuelt skal vere kravet til akutthjelparar som skal yte livreddande førstehjelp. Helsedirektoratet har i si høringsuttale 15.07.14 bedt om at følgjande ordlyd blir lagt til som eit eige ledd: Helsedirektoratet gir nærmere retningslinjer om krav til akutthjelpere som skal yte livreddende førstehjelp. 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv. Lege som skal ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt må vere enten a) Spesialist i allmennmedisin b) Allmennlege som har gjennomgått tre års veiledet tejeneste, jf. Forskrift 19.desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon 3 første ledd bokstav a), hvorav minimum ett års erfaring innen allmennmedisin c) Lege med spesialgodkjenning i fagene indremedisin, kirurgi, pediatri, nevrologi eller anestesiologi, eller d) Lege i utdanningsstilling som har gjennomført tre års veiledet tjeneste, jf. Forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet teneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon 3 første ledd a), i fag som nevnt under c). I tillegg skal lege i vakt etter bokstav a ha gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering og etter bokstavene b til d ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Side 4 av 6
Kommunene plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikkje oppfyller kravene i første og andre ledd. Kompetansekravene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Fylkesmannen kan etter henvendelse fra kommunen gjøre unntak fra kompetansekravene i første og andre ledd dersom det ikke er tilgan på leger som tilfredstiller kravene. Slikt unntak kan kun gjøres for leger som tiltrer i et vikariat av inntil to månaders varighet i fastlegehjemmel eller i stilling i kommunal legevakt og har gjennomført minst to års veiledet tjeneste. Adgangen til å gjøre unntak gjelder ikkje overfor leger som skal ha bakvakt. I høyringsnotatet er det vist til fleire dokument og publikasjonar som støttar departementet sitt framlegg om å auke krav til kompetanse for personell i legevakt. Nokre av desse er ei oppsummering av tilsyn med norske legevakter 2001-2005 (publisert i 2006), St. meld 47 Samhandlingsreformen, handlingsplan for legevakttjenesten der det er føreslått 120 tiltak som kan styrke legevakttenesta (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NKLM, 2009) og Legevaktundersøkelsen 2012. Auka krav til kompetanse inneber mellom anna at turnuslegar, eller nyutdanna legar ikkje kan gå sjølvstendige legevakter utan bakvakt. I dag er det tilsvarande ei ordning med at erfaren lege har tryggleiksvakt og er tilgjengeleg på telefon. Med bakvakt er det i høyringsnotatet presisert at departementet meinar at dette er kvalifisert lege som er tilgjengleg på naudnettradio og som kan rykke ut ved behov. Det er ikkje presisert kva utrykkingstid som eventuelt er akseptert for lege i bakvakt. Helsedirektoratet skriv i si uttale at det ville vore ynskjeleg med ei plikt å etablere bakvaktsordningar for lege i legevakt generelt. Bakgrunn for dette er helsedirektoratet vurderer at det kan vere behov for fagleg støtte til primærvakt og for å sikre at det er ein reell mogelegheit for at anten primærvakt eller bakvakt kan rykke ut ved akutte hendingar. Helsedirektoratet viser til at det i NKLM sitt framlegg til handlingsplan for legevakt står at det er naudsynt med to legar i vakt for å dekke både bakvakter og andre vaktordningar (jf. kommunale akutte døgnplassar). Vurdering Samhandling med kommunalt brannvern eller frivillige organisasjonar som t.d. røde kors om akutthjelparar, som skal yte livreddande førstehjelp i påvente av akuttmedisinske tenester, er eit tiltak som kan redde liv. Slike avtalar vil vere mest aktuelle i distrikt der det er avstand til andre akuttmedisinske tenester som legevakt og ambulanse. Administrasjonen si tolking av forskrifta er at mogelegheita til å inngå avtaler med kommunalt brannvern eller frivillige organisasjonar om akutthjelparar, ikkje endrar krava til regulering av legevakt og ambulanseteneste og såleis ikkje legitimerer ei nedbygging av ambulansetilbodet eller sentralisering av legevakt, som ikkje er forsvarleg. Dersom det og blir strengare krav til organisering av kommunalt brannvern, vil denne beredskapen også kunne bli sentralisert. Dersom det blir tilfelle vil Aurland kommune berre ha frivillig beredskap igjen lokalt. Administrasjonen meinar at det er ein føresetnad at departementa gjer ei samla vurdering av akuttberedskapen. Side 5 av 6
I høyringsnotatet frå departementet kjem det fram at det er faglege vurderingar som ligg til grunn for at det er føreslått endringar i forskrifta. Målsettinga er å auke kvaliteten på legevakttenestene. Administrasjonen er samd i at kvaliteten på legevakttenester må vere høg, men ser at høge krav til kompetanse vil tvinge kommunane til å samarbeide om legevakttenester i større distrikt. Kommunane får mindre rom til sjølv å vurdere organisering av legevakt, og gjere avvegingar i høve til kvalitet, økonomi og nærleik til tenester. Krav om kvalifisert bakvakt, som kan rykke ut ved behov vil føre til ei større vaktbelastning for erfarne legar. Dette kan gå utover rekruttering og vil og kunne tvinge kommunane til å etablere større vaktdistrikt for å sikre forsvarlege legevakttenester i tråd med nye forskriftskrav. Ein annan konsekvens, som etter administrasjonen si vurdering kan vere motsett av det som departementet har ynskt, er at erfarne legar blir gåande i bakvakt og at dei meir uerfarne legane og turnuslegar utfører ordinær legevakt. I samband med etablering av interkommunal legevakt ved Sogn LMS for dei tre kommunane Aurland, Lærdal og Årdal er det planlagt ei legevaktordning med ti legeheimlar og tre turnusstillingar. Dei nye krava til kompetanse gjer at det må etablerast ei ordning med bakvakt i staden for dagens ordning med tryggleiksvakt. Dette gjev auka kostnader og auka vaktbelastning for legane. Det kan vere mogeleg å samarbeide med andre kommunar om bakvaktsordning. Eit slikt samarbeid kan igjen redusere vaktbelastninga på den einskilde lege. Den økonomiske effekten er usikker. I høyringsnotatet til departementet er auka kostnader for kommunane for å opprette bakvaktsordning rekna til 41 millionar og kostnader til opplæring og kurs rekna til 32 millionar. Kostnader til oppretting og drift av nasjonalt legevaktnummer blir dekka av helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett. For kommunane er det i tillegg auka kostnader knytt til utstyr og drift av legevaktsentralar. Det er ikkje avklara om kommunane sine meirkostnader blir fullt ut kompensert av statlege overføringar. Administrasjonen legg ikkje fram tilråding i denne saka, men oppmodar kommunen om å vurdere og gje uttale i saka. Side 6 av 6