Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå

Like dokumenter
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - ergoterapeututdanning

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Forståelse og tillit

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Last ned Ergoterapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ergoterapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg.

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Lederdagene oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Respons på Høring RETHOS fase1

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Sluttvurdering av praksis, Mammografi

Bli sykepleier samfunnet trenger deg

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår.

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

Utvikling av robust phd-utdanning ved TKD. - status. Fakultetsstyreseminar Prosjektleder Gro Markeset, Professor, dr.

Hva, hvorfor, hvordan

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår.

Sluttvurdering av praksis, Nukleærmedisin

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

Studiebarometeret 2018: Digitalisering

Studieplan 2019/2020

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

Kommuneergoterapi kva bør det forskas på?

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid om RETHOS. Trine Glad, seniorrådgiver

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Master i tilpassa opplæring

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Kvalifikasjonsrammeverket

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for ortopediingeniørutdanningen Innledning Formål

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Orientering om søkertall. - Oppdatert etter rektoratorientering

Sosialt arbeid, sosionom

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for tannpleierutdanningen. Innledning. Formål. RETHOS Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling

INFORMASJON OM ERGOTERAPI

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Kunnskap for en bedre verden 1

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Strategisk plan

Studieplan for videreutdanning i Aktivitet og deltakelse teorier og modeller i ergoterapi. 15 studiepoeng/ects

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15

Studiebarometeret 2018: Vurderingsformer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forskningsbasert utdanning i BLU

Transkript:

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå hos alle seks ergoterapeututdanninger i Norge Susanne Grødem Johnson, utdanningsleder og høgskolelektor, Høgskulen på Vestlandet, Bergen Anita Engeset, seniorrådgiver, Ergoterapeutene Daniel Lee, høgskolelektor, VID vitenskapelig Høgskole, Sandnes Astrid Vekve Nymo, universitetslektor, UiT - Norges Arktiske Universitet, Tromsø

Hensikt/mål for prosjektet Målet med prosjektet har vært å utarbeide felles læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) på studieprogramnivå for alle bachelorutdanninger i ergoterapi i Norge.

Bakgrunn Styringsverktøy: Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2014) og Verdensforbundet (WFOT). I Norge er det seks utdanningssteder hvor en kan utdannes som ergoterapeut Sandnes, Bergen, Tromsø, Trondheim, Gjøvik og Oslo Ønske om en tydelige likhet mellom skolene fra studenter, ergoterapeuter og forbundet.

Kvalifikasjonsrammeverket Kunnskapsdepartementet, 2011 4

Definisjon på kunnskap, ferdighet og generell kompetanse Kunnskap Kunnskaper og forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdighet Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse Det å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner. Kompetanse er òg å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. (Kunnskapsdepartementet, 2011) 5

Metode: Sammenstiller likelydende LUBer fra alle skolene Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - Kunnskap 1: har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet NTNU Bachelor i Ergoterapi 2015 H (Trondheim) NTNU Bachelor i Ergoterapi 2015/2016 (Gjøvik) UiT Bachelor i ergoterapi 2014/2015 (Tromsø) VID Bachelor i ergoterapi 2012 (Sandnes) HiOA Bachelor i ergoterapi 2015 (Oslo) HiB Bachelor i ergoterapi 2014.2015 (Bergen) Aktivitetsteorier Har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier i ergoterapi med fokus på menneskers aktivitet og deltagelse som individ, og på gruppe- og systemnivå. har bred kunnskap om sentrale aktivitetsteorier i ergoterapi Har bred kunnskap om sentrale faglige temaer, lovverk, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor ergoterapi Har bred kunnskap om aktivitetsvitensk ap med vekt på grunnleggende begreper og teorier om menneskers aktivitet og deltagelse på individ, gruppe og systemnivå har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap med vekt på grunnleggende begreper og teorier om menneskers aktivitet og deltagelse på individ, gruppe og systemnivå og kan anvende aktivitet både helsefremmende og terapeutisk har bred kunnskap om kunnskapsgrunnlag et i ergoterapi har bred kunnskap om betydning av at tjenestebrukere har en aktiv hverdag og inkluderes i samfunnet

Metode: Drøfte og vurdere tilbakemeldinger fra skolene etter høring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Kunnskap (Nivå 6. bachelor (1. syklus)) 1. har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet Kandidaten har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier i ergoterapi med fokus på menneskers aktivitet og deltagelse på individ, gruppe- og systemnivå. har bred kunnskap om hvordan samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser påvirker aktivitetsutførelse, sosial deltakelse, helse og livskvalitet gjennom livsløpet. kan begrunne ergoterapeuters profesjonsutøvelse innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet. har bred kunnskap fra biologisk, medisinsk, psykologisk, pedagogisk, humanistisk, samfunnsfaglig og teknologisk vitenskap i forståelsen av personen i aktivitet og deltakelse i utøvelsen av ergoterapi. Første & andre kulepunkt bytter plass. (B & O) Aktivitetsvitenskap som eget punkt (B) Inkludere aktivtetsmodeller sammen med aktivitetsteorier og nevne ergoterapi i samme punkt (UT1) Inkludere veiledende virksomhet. (O) har bred kunnskap fra biologisk, medisinsk, psykologisk, pedagogisk, humanistisk, samfunnsvitenskap og teknologi av betydning for personene i aktivitet og deltakelse i utøvelsen av ergoterapi (UT1) kunnskap fra human biologi, medisin, psykologi, pedagogikk, humanisme, samfunnsfag og teknologi (T) B: Bergen, O: Oslo, UT1: Trondheim, UT2: Gjøvik, T: Tromsø, V: Sandnes

Resultatet gav oss like og felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå for alle bachelorutdanninger i ergoterapi i Norge. 8

Kunnskap Bachelor (1. syklus) Kandidaten 1) har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet 2) kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet 3) kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 4) har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet 9

1) har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet Kandidaten har bred kunnskap om hvordan samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser påvirker daglig aktivitetsutførelse, sosial deltakelse, helse og livskvalitet gjennom livsløpet. har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitets -teorier og -modeller i ergoterapi med fokus på menneskers aktivitet og deltagelse på person-, gruppe- og systemnivå. kan begrunne ergoterapeuters profesjonsutøvelse innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende, veiledende og rådgivende virksomhet. har kunnskap fra humanbiologi, medisin, psykologi, pedagogikk, humanistisk vitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi i utøvelsen av ergoterapi. 10

2) kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Kandidaten kjenner til forskning og utviklingsarbeid innen ergoterapi, aktivitetsvitenskap og nærliggende fagområder. har kunnskap om ledelse, utviklings- og innovasjonsprosesser som kan anvendes i ergoterapi. 11

3) kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Kandidaten kan oppdatere egen kunnskap innenfor ergoterapi og nærliggende fagområder. kan oppdatere egen kunnskap om lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer i et multikulturelt samfunn. kan oppdatere egen kunnskap om pågående satsingsområder, slik som velferdsteknologi og universell utforming i utøvelsen av ergoterapi. 12

4) har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet. har kunnskap om forvaltningsnivåer, beslutningsstrukturer, lovverk og relevante politiske føringer i norsk helse- og velferdstjeneste. 13

14

Kilder Kunnskapsdepartementet (2011) Kvalifikasjonsrammeverket. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/uh/utbyttebeskrivelser_kvalifikasjonsramme verk_endelig_mars09.pdf WFOT Minimum Standards for Occupational Therapy Education Studieprogram fra alle bachelorutdanninger i Norge