Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa
Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde Mjøsa Versjonsdato: 04.03.2014
Vann-nett: Digital database
Vannet har fått en helsesjekk
Vannområde Glomma Ingen risiko Risiko Vannområde Mjøsa Ingen risiko Risiko Grensevassdragene Ingen risiko Risiko
Vannområde Mjøsa - Arealfordeling 61 % snaufjell og uproduktiv mark 31 % skogsmark 2 % dyrka mark og 2 % innmarksbeite
Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa Vassdragsreguleringer Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking Jordbruket i det sentrale Mjøsområdet (+) Spredt avløp i hele nedbørfeltet og kommunalt ledningsnett + RA Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa Utbygging av vei og jernbane, ved Mjøsa og i Gudbrandsdalen
Vannområde Glomma og Grensevassdragene Dekker ca. 30 000 km2 Areal i totalt 35 kommuner Langstrakt (høgfjell og urørte skogområder, store skogbruksarealer, intensive jordbruksarealer og tett befolkede områder) Hedmark fylkeskommune som er ansvarlig for prosess ift gjennomføring
Hovedutfordringer i vannområde Glomma og Grensevassdragene Tilførsel av næringsstoffer fra avløp og landbruk Vannkraftsreguleringer Gruveforurensning Spredt avløp
Tiltaksfasen Gjennomføre aktuelle tiltak innen alle sektorer. Tiltakene gjennomføres etter lokal prioritering basert på den gjennomføring det er mulig å oppnå med de virkemidlene som er tilgjengelige. Innenfor planperioden frem til 2021 skal hver sektor prioritere de mest effektive tiltakene først. Innenfor landbruket vil trolig tilgjengelige virkemidler (juridiske + økonomiske) være viktigste styrende faktor for prioritering og gjennomføring av tiltak. Dessuten er det politiske føringer om økt produksjon/selvforsyning.
Landbrukspåvirkning på elver, bekker og sjøer
Utfordringer Avrenning fra fulldyrket mark Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel Avrenning fra beite og eng Avrenning fra gjødsellager Vannuttak til landbruk Avrenning fra skogbruk Tiltak Etablere og skjøtte kantskog/vegetasjonssoner Etablere grasdekte vannveier Åker i stubb/utsatt jordarbeiding Etablere og vedlikeholde fangdammer Hydrotekniske anlegg «Sporløs kjøring» God drifts- og veiplanlegging
Gjødsling Husdyrgjødsel brukes mest mulig i vekstsesongen stort nok lager og spredeareal forskriftsfestet maks mengde nitrogen Gjødslingsnivå følge nye fosfornormer fosforgjødsel redusert 30-40 % de siste år tilpasse nitrogen til faktisk avling
Arealbruk Åkerarealet bør ligge som stubbåker over vinteren Vegetasjonssoner flere og bredere soner mellom dyrka mark og vassdrag grasdekte soner i dråg på jordet
Punktkilder og annet Kontroll punktkilder gjødselkummer og fôrlager avrenning fra dyr som går mye ute Hydrotekniske anlegg vedlikeholde lukka avløp og inntakskummer etablere avskjæringsgrøfter gjenåpne gamle lukka avløp - etablere bekker Fangdammer
HVA GJØR JORDBRUKET for Vanntilstanden? Krav: Forskrift om produksjonstilskudd 2 m kantsone Gjødslingsplan Gjødselvareforskrifta, 17 kg tot-n Plantevernmiddelforskrift integrert plantevern Nydyrkingsforskrifta, 6 meter Forurensningslova Vannforskrifta Frivillige tiltak med tilskudd: Generelle miljøtiltak i regionalt miljøprogram, RMP Spesielle miljøtiltak, SMIL Drenering av jordbruksjord Endrede reduserte normer for fosforgjødsling.
Regionale miljøtiltak utsatt jordarbeiding Utsatt jordarbeiding, (fra høst til vårpløying). Effekt: 60-70 % redusert tap av fosfor Tilskudd avhenger av erosjonsrisiko og beliggenhet (prioritering av nedbørsfelt) Omfang: He 136 000 daa, 25 % Op 71 000 daa, 35 % Avtagende oppslutning.
Regionale miljøtiltak - vegetasjonssoner Vegetasjonssoner på dyrka mark. Bremser avrenning. 8/10 meter bredde på dyrka mark Ikke gjødsles eller jordarbeides Omfang: 83 000 meter He 44 000 meter Op
Miljøprosjekt på toppen av Toten Grunneierinitiert prosjekt i Vestre Toten kommune Kalksjøer, omfattende næringssalt- og bakterieforurensning Fra 2008 har Vestre Toten kommune bidratt som nav i prosjektet Bygd 5 fangdammer og 1 plansilo 2 besetninger er gjerdet unna vassdrag Kommunal kloakkering 2 fagdager og 2-3 grunneiermøter årlig Holdningsendring, men trolig må hardere lut til 7 overvåkningsrapporter 750.000 i tilskuddsmidler Arbeidskrevende Vanskelig å dokumentere effekt
Prosjekt for bedring av vannkvaliteten i Gjesåssjøen Miljøtilstanden er i dag: moderat økologisk tilstand Jobbe for å nå miljømålet for sjøen: god økologisk tilstand Registrerte påvirkninger: - Mindre renseanlegg på østsiden av sjøen - Avrenning fra fulldyrket mark - Andre mulige påvirkere Næringstilførsel er hovedutfordringen Landbruk ble hovedfokusområde Miljørådgiver - gjennomgang av hvert enkelt gårdsbruk - rapport med fokus på forbedringspunkter Søkte Fylkesmannen i Hedmark om støtte til prosjektet gjennom klima- og miljøprogrammet i 2015
Miljørådgiver - gjennomgang av hvert enkelt gårdsbruk - rapport med fokus på forbedringspunkter Søkte Fylkesmannen i Hedmark om støtte til prosjektet gjennom klima- og miljøprogrammet i 2015 Overvåkningsresultater
Våtere Varmere Villere
Målretting av tiltak Områder for tilskudd til utsatt jordbearbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 måtte prioriteres (jordbruksoppgjøret 2015) Oppland: kommunene på Hadeland og Toten Hedmark: Prioritering ut fra landbrukspåvirkede vassdrag http://hefy.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=f52c719ed6294 8f483a0d36f3f8cdaba
Hva er nødvendig for å nå miljømålene Gjøre mere av de tiltakene som allerede gjøres Strengere kontroll Målretting Behov for nye virkemidler og ny bruk av eksisterende virkemidler Revidert gjødselvareforskrift Samarbeidsgrupper Miljørådgivning Informasjon Ikke komplett