Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil ASA om boring av letebrønn Juv og fattet vedtak om tillatelse. Det er i følge miljørisikoanalysen for aktiviteten beregnet uakseptabel risiko for boring i vår/sommersesongen. Tillatelsen gjelder derfor kun dersom boringen er gjennomført før 15. februar 2014. Vedtaket omfatter også krav til beredskap mot akutt forurensning utover det som er beskrevet i operatørens søknad: - Statoil skal lage en plan for hvordan verste scenario kan håndteres. - Statoil skal oppdage et eventuelt akutt utslipp innen 1 time. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår, er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 9. juli 2013 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Vi viser også til oppdatert søknad datert 18. september 2013, samt øvrig kommunikasjon under behandling av saken. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.: 999 601 391

Side 2 av 12 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Statoil ASA (Statoil) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv i lisens PL 090B. Juv er lokalisert nær Framfeltet og 60 km fra nærmeste land som er Ytre Sula i Sogn og Fjordane. Vanndypet i området er omtrent 363 meter. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Trym. Tidligst forventet oppstart for boringen er medio november 2013. Varigheten er beregnet til 66 døgn, inkludert permanent plugging. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori, forbruk av kjemikalier med stoffer i rød og svart kategori i lukket system, og utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske. Operatøren søker i oppdatert søknad om bruk av oljebasert borevæske for boring av 12 1/4" seksjonen. Årsaken til endringen er revidert brønnslisse som følge av høy risiko for formasjonsinstabilitet i grønnleire og i rogalandgruppen. Operatøren vil samle opp kaks boret med oljebasert borevæske og sende dette til land. Søknaden omfatter også utslipp til luft fra kraftgenerering. Det er ikke planlagt testing av brønnen. Borestedsundersøkelser gjennomført av operatør viser at det ikke er koraller eller annen sårbar bunnfauna i området. Miljørisiko- og beredskap Ved akutt utblåsning fra Juv vil kysten fra Sogn og Fjordane til Nordland kunne berøres, og det er derfor gjennomført en fullstendig miljørisikoanalyse for sårbare områder langs kysten. Statoil har vurdert at Framolje, som er en parafinsk olje med et lite asfalteninnhold og mye voks, er mest representativ for den aktuelle letebrønnen. Forvitringsstudiet for Framolje er lagt til grønn for miljørisikoanalysen. Beregnede utblåsningsrater for

Side 3 av 12 letebrønnen varierer mellom 100 og 5100 Sm 3 /d for overflateutblåsning, og 100 og 4800 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning, med en vektet rate på 3510 Sm 3 /d. Miljørisikoanalysen er gjort for hele rate- og varighetsmastrisen i henhold til MIRAmetoden. I følge miljørisikoanalysen er mulige konsekvenser gitt en utblåsning fra Juv så lave for fisk at Statoil ikke har gjennomført videre beregninger for miljørisiko. Statoil vurderer at de pelagiske sjøfuglartene vil være distribuert på åpent hav i boreperioden. Statoil mener sjøfugl på åpent hav er dimensjonerende for risikonivået i planlagt boreperiode, med henholdsvis 8,4 prosent av akseptkriteriet for mindre miljøskade, 36,2 prosent av akseptkriteriet for moderat miljøskade, 41 prosent av akseptkriteriet for betydelig miljøskade og 39 prosent av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. Miljørisiko for Lomvi er imidlertid beregnet til 188 prosent av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade i perioden april juli. 95-persentil av korteste drivtid inn til kyst- og strandsone er 6 døgn. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er beregnet til 7758 tonn. Innenfor brønnens influensområde er det 17 prioriterte områder 1. Av disse har 8 områder kortere drivtid til land enn 30 dager. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling nær kilden/i åpent hav. Statoil viser til at de vil vurdere dispergering som alternativ eller supplement under en aksjon. Statoil søker om responstid for å oppdage et akutt utslipp på 3 timer. Statoil har beregnet et behov for 7 NOFO-systemer nær kilden/ i åpent hav for å kunne håndtere dimensjonerende scenario i vintersesongen. Krav til første system er satt til 4 timer og det forutsettes at standby fartøyet ved riggen brukes som slepefartøy. For fullt utbygd barriere nær kilden/i åpent hav settes det krav til responstid på 24 timer. Statoil har planlagt etablering av grunnberedskap for de åtte prioriterte områdene som er innenfor influensområdet og har kortere drivtid til land enn 30 dager (Atløy Værlandet, Frøya og Froan, Smøla, Sandøy, Runde, Sverslingsosen, Stadtlandet og Vigra-Godøya). Grunnberedskapen består av ett kystsystem og ett fjordsystem for hvert prioriterte område med responstid på 6 døgn. Statoil planlegger også for å mobilisere 39 strandrenselag fordelt på de 8 prioriterte områdene med responstid på 8 dager. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om boring av Juv ble sendt på høring med høringsfrist 1. september 2013. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger 1 Områdene er forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte områder og/eller setter på andre måter strenge krav til beredskap.

Side 4 av 12 nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet mener at utslipp til sjø, og spesielt kjemikalier, ikke bør forekomme. Fiskeridirektoratet er enige med Norges Fiskarlag i at det bør settes krav til Statoil om å finne en løsning som sikrer at utslipp av oljeholdig vann blir under tillatt mengde, og viser til at dette er spesielt viktig dersom vannet også inneholder kjemikalier. Fiskeridirektoratet antar at andre merknader vedrørende utslipp av kjemikalier ivaretas av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet ber Miljødirektoratet om nøye å vurdere kjemikaliebruk. Havforskningsinstituttet viser til at DNV har gjennomført en oljedriftsmodellering og miljørisikoanalyse for Statoil som er grunnlaget som oppsummeringen "Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv" som er vedlagt søknaden. I oljedriftsmodelleringen er det fokusert på Norskehavet. Av kommersielt viktige arter er det kun torsk og sild som gyter konsentrert over mindre geografiske områder i Norskehavet. Resultatene viser at konsekvenser av en utblåsning fra Juv for disse to artene er så små at det ikke er gjennomført videre beregningen av miljørisiko. Havforskningsinstituttet mener det er uheldig at oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen ikke er lagt ved da den kan inneholde detaljer som ikke kommer frem i Statoils oppsummering. Havforskningsinstituttet ber derfor Miljødirektoratet endre nåværende praksis slik at fullstendige miljørisiko- og beredskapsanalyser skal legges ved søknader. Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag mener at utslipp til sjø, og spesielt kjemikalier, ikke bør forekomme. Norges Fiskarlag kommenterer videre at det bør settes krav til Statoil om å finne en løsning som sikrer at utslipp av oljeholdig vann blir under tillatt mengde, og viser til at dette er spesielt viktig dersom vannet også inneholder kjemikalier 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Fiskeridirektoratet Statoil viser til at drenasjevann og annet oljeholdig væske blir overvåket før utslipp til sjø. Statoil forholder seg til kravet om <30 mg/l oljekonsentrasjon i oljeholdig vann. Statoil tar forøvrig kommentaren til Fiskeridirektoratet til etterretning. Havforskningsinstituttet Statoil tar kommentarene til Havforskningsinstituttet til etterretning.

Side 5 av 12 Norges Fiskarlag Statoil viser til at drenasjevann og annet oljeholdig væske blir overvåket før utslipp til sjø. Statoil forholder seg til kravet om <30 mg/l oljekonsentrasjon i oljeholdig vann. Statoil tar forøvrig kommentaren til Norges Fiskarlag til etterretning. 3 Miljødirektoratets vurdering Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-varprinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-

Side 6 av 12 var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 69 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres.

Side 7 av 12 Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1125 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Med bakgrunn i revidert brønnslisse søker Statoil i oppdatert søknad av 18. september om bruk av oljebasert borevæske for boring av 12 1/4" seksjonen. Årsaken til endringen er høy risiko for formasjonsinstabilitet i grønnleire og rogalandgruppen. I følge Statoil tillatelser bruk av oljebasert slam et grunnere satt 13 3/8" fôringsrør over de ustabile formasjonene. Statoil mener at endringen i brønnslisse har en miljøgevinst fordi total mengde kaks og kjemikalier i gul kategori som slippes til sjø reduseres. Videre reduseres varigheten av operasjonen, noe som reduserer totale utslipp til luft. Miljødirektoratet tar informasjonen fra Statoil til etterretning og gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske som omsøkt basert på et dokumentert behov. Miljødirektoratet vurderer at bruken av oljebasert borevæske ikke vil ha miljøkonsekvenser av betydning. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av 12 000 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 7 785 kg stoff i svart kategori, og 4 215 kg stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Statoil søker også om en opsjon for utskiftning av kjemikaliene i lukkede system, det vil si 25 000 kg kjemikalier i svart kategori. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten.

Side 8 av 12 Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 12 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 66 dager. Utslipp (tonn) Aktivitet CO 2 NO x nmvoc Kraftgenerering 2 511 55 4 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av

Side 9 av 12 dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Miljørisiko for fisk og kommentarer fra Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet viser til Statoils oppsummering av miljørisiko- og beredskap med hensyn til miljørisiko for fisk. Havforskningsinstituttet har bedt Miljødirektoratet endre nåværende praksis slik at fullstendige miljørisiko- og beredskapsanalyser skal legges ved søknader. De mener det er uheldig at oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen ikke er med da den kan inneholde detaljer som ikke kommer frem i Statoils oppsummering. Miljødirektoratet er enige i at disse dokumentene inneholder mye viktig informasjon. Forutsetningen er imidlertid at oppsummeringen i søknaden i seg selv skal gi en beskrivelse av analysene som er utført, slik at det ikke skal være nødvendig å sende analysene inn som vedlegg til søknaden jf. våre Retningslinjer til søknader om petroleumsvirksomhet til havs 2. Vi har i disse retningslinjene utarbeidet en oversikt over hva vi mener oppsummeringen bør inneholde for å være tilstrekkelig som underlag for kravstilling. Vi vil revidere disse retningslinjene, og mottar gjerne innspill på dette. Vi tar for øvrig Havforskningsinstituttets kommentar til etterretning. I miljørisikoanalysen er det beregnet miljørisiko for torsk og sild. I analysen er det opplyst om at dette er fiskeartene som er de kommersielle artene av fisk som gyter konsentrert over mindre geografiske områder og således er størst skadepotensiale for akutte utslipp. I følge analysen er det ikke er sannsynlighet for tap av mer enn 0,5 prosent av ett års rekruttering av disse artene. Miljødirektoratet mener dette beskriver en lav miljørisiko for fisk gitt en utblåsning fra Juv og legger dette til grunn for videre vurdering av saken. Spesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning Ved fastsettelse av beredskapskrav for denne aktiviteten, har vi spesielt lagt vekt på opplysninger i miljørisiko- og beredskapsanalysen om rate- og varighetsfordeling for en eventuell utblåsning, naturressurser i området og nærhet til land. I følge Statoils analyser og vurderinger er høyest miljørisiko beregnet for sjøfugl. Analysen av miljørisiko gir høy sannsynlighet for bestandstap og tap av bestand, spesielt lomvi, i vår- og sommersesong for både sjøbunn- og overflateutslipp. Det er gitt i miljørisikoanalysen utarbeidet av DNV at treff av lomvikoloni på Runde er sentral i risikoberegningen. Relativt store strandingsmengder kan nå området og resultere i betydelig dødelighet på bestandsnivå. Som følge av dette er miljørisikoen for kystnær sjøfugl beregnet til 188 prosent av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. Dette er utenfor Statoils akseptkriterier og svært høyt. Analysen av miljørisiko gir også høy sannsynlighet for bestandstap og tap av bestand, spesielt alkekonge, i høst- og vintersesong (boreperioden) for både sjøbunn- og overflateutslipp. Som følge av dette er miljørisikoen for pelagisk sjøfugl beregnet til 39 prosent av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. Det vil si at fuglene er i området i denne perioden, og gitt et akuttutslipp vil den med høy sannsynlighet 2 http://www.miljodirektoratet.no/no/publikasjoner/publikasjoner/2011/oktober/retningslinj er_for_soknader_om_petroleumsvirksomhet_til_havs/

Side 10 av 12 treffes. Et eventuellt utslipp har også relativt kort drivtid til land, da 95 percentilen av korteste drivtid er 6 døgn. Influensområdet for letebrønnen involverer 17 prioriterte områder med høy miljøverdi. Statoil har valgt dimensjonerende hendelse med vektet rate på 3510 Sm 3 /d. I følge miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv er det imidlertid en betydelig sannsynlighet for høyere rater enn vektet, henholdsvis 5100 Sm 3 /d for overflate og 4800 Sm 3 /d for sjøbunn. Resultatene i miljørisikoanalysen er basert på hele rate- og varighetsfordelingen for brønnen. Det vil si at hver av ratene, med korresponderende sannsynlighet, inngår i beregningene av oljens drift og spredning samt aktivitetens miljørisiko. Beredskapen på åpent hav er imidlertid dimensjonert ut fra vektet rate og varighet. Miljødirektoratet mener at valget av dimensjonerende hendelse bør gjøres slik at en tilstrekkelig stor andel av rate- og varighetsfordelingen er dekket slik at det ikke utelates hendelser som har stor rate/ lang varighet med betydelig sannsynlighet. Statoil opplyser om at dersom beredskapen ble dimensjonert ut fra en utblåsningsrate på 5100 Sm 3 /d ville beredskapsbehovet nær kilden/i åpent hav endres til totalt 11 NOFO-systemer, mot dagens systembehov på 7 NOFOsystemer. Øvrige barrierer vil i følge Statoil ikke påvirkes ved en økning i dimensjonerende rate, da behovet for beredskap i disse barrierene beregnes med utgangspunkt i oljedriftsstatistikken for hele utfallsrommet (som også inkluderer de høyeste ratene og de lengste varighetene). Miljødirektoratet mener at Statoil har lagt en noe lav rate til grunn for dimensjonering av beredskapsbehov på åpent hav. Dette innebærer usikkerhet i valg av dimensjonerende scenario. Miljødirektoratet mener det er viktig å være best mulig forberedt også på forurensningssituasjoner med større omfang. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Vi stiller derfor krav om at Statoil skal lage en plan for hvordan verste scenario, det vil si de utslippsscenarioene som ifølge analysene innebærer størst utslipp, kan håndteres, jf. naturmangfoldloven 9. Planen og dokumentasjon fra kartleggingen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene. Det er beregnet svært høy miljørisiko, høy sannsynlighet for bestandstap og miljøskade, for kystnær sjøfugl i vår/sommersesongen. Miljørisikoenslår svært høyt ut i forhold til Statoil akseptkriterier. Statoil har etablert akseptkriterier i henhold til styringsforskriften 9. Da disse er overskredet i vår/sommersesongen følger det at det er uakseptabelt å gjenomføre aktiviteten i denne perioden. Vi vurderer også at en eventuell utblåsning med konsekvenser i nærheten av det miljørisikoanalysen beskriver vil kunne påvirke muligheten til å nå forvaltningsmålet i naturmangfoldloven 4 og 5. Tillatelsen gjelder derfor kun dersom boringen er gjennomført før 15. februar 2014. Denne datoen er valgt ut fra forventet varighet av en eventuell utblåsning og start av vårsesongen. På grunn av at det er kort drivtid til sårbare områder på land som Runde og relativt høy miljørisiko, samt usikkerhet i valg av dimensjonerende scenario for denne boringen (slik det er beskrevet over) vil vi også stille krav utover operatørens forslag til beredskapsløsninger når det gjelder å oppdage et akutt utslipp. Vi vurderer at det for denne boringen blir spesielt viktig med rask deteksjon. Rask deteksjon vil medføre at en eventuell aksjon vil komme raskt i gang og slik vil eventuelle konsekvenser av et utslipp kunne reduseres. Vi stiller krav om at operatøren skal oppdage et eventuelt akutt utslipp innen 1 time.

Side 11 av 12 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 52 300 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken.

Side 12 av 12 Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Hanne Marie Øren seksjonssjef Hilde Knapstad senioringeniør Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Norges Fiskarlag Havforskningsinstituttet