Møteinnkalling Teknisk utvalg Møtested: Tomteveien 30, møterom Dampskibsbrygga Tidspunkt: 18.09.2008 kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Irene Lundstrøm, telefon 69 36 14 82, e-post irlu@fredrikstad.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste PS 46/08 PS 47/08 Referatsaker Avgjøres av Bystyret Salg av utrangert vannledning ved Kjølstad PS 48/08 Tilskuddsordning til tøybleier reduksjon i avfallsproduksjon ny utredning PS 49/08 Rapport per august 2008 - annen tertialrapport Fredrikstad, 04.09.2008 Ulf Trenum (s)
PS 46/08 Referatsaker RS 4/08 Handlingsplan 2009-2012, Budsjett 2009 - Orientering/drøfting
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/10213 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 87938/2008 Klassering: M00 Saksbehandler: Ann Janette Hansen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 18.09.2008 47/08 Formannskapet Bystyret Salg av utrangert vannledning ved Kjølstad Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å avgi slik innstilling til Formannskapet: 1. Utrangert vannledning på 4 km i strekningen Kjølstad Haldenveien legges ut for salg. Omkostninger knyttet til et salg belastes kjøper. 2. Salgssummen avhenger av tilbyderes interesse og pris. 3. Teknisk Drift delegeres myndighet til å forestå et eventuelt salg, og vurdere pris. Salgssummen overføres investeringsregnskapets objekt AN 7205 prioriterte utbedringer VA tjenester 6040. Fredrikstad, 02.09.2008 Sammendrag Fredrikstad kommune har i området Kjølstad og ca 4 km sydover beliggende en vannledning som pt. står ubrukt. Fredrikstad kommune har mottatt forespørsel fra to interessenter som ber kommunen om å vurdere avhending av den aktuelle ledningen. Kommunen har mottatt forespørsel fra Gasnor AS som har orientert Teknisk drift om sine planer i med vannledningen. Den 28.08.2008 mottok kommunen forespørsel fra en annen aktør, Gassnett AS som også melder sin interesse for vannledningen. Denne saken er konsentrert om hvorvidt kommunen skal selge den utrangerte vannledningene eller avstå fra en slik avhendelse. Rådmannen konkluderer med at det innstilles på salg av ledningen. Det foreslås videre at prosessen med et eventuelt salg delegeres til Teknisk Drift. Kommunen vil kunngjøre salget offentlig. Eventuelle heftelser som er knyttet til vannledningen overtas av kjøper. Vedlegg 1 Kart 2 Henvendelser fra Gasnor AS og Gassnett AS
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Møtereferat fra møte med Gasnor AS 15.05.2008. Saksopplysninger Saken aktualiserte seg etter en forespørsel fra Gasnor AS, hvor Fredrikstad kommune ble forespurt om det var aktuelt å vurdere en avhendig av en utrangert vannledning i strekningen Kjølstad og sørover. En strekning på ca. 4 km. Fredrikstad kommune ble forespeilet at ledningen kunne benyttes som varerør/trekerør for naturgass mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Ledningen en eldre vannledning med innvendig dimensjon Ø 600mm, kvaliteten er av forspent betong som under driftstiden ble vurdert trykksikker mht. pakninger på opp til 6,5-7 bar. Slik ledningen fremstår anses den som egnet til trekkerør/varerør. Rådmannen presiserer at et eventuelt salg ikke må gå på bekostning av pålagte søkeprosesser og varslingsrutiner. Det er kjøpers plikt å ivareta dette. Det tilligger videre kjøper å inngå avtale med berørte grunneiere. Kjøper har selv ansvaret for å inngå avtale med grunneier om retten til fortsatt ha ledningen liggende i grunn. Dette kan være med på å redusere prisen. Det er behov for en offentlig utlysning, hvor anbudsprinsippet blir ivaretatt. Det vil ut fra dette ikke bli utarbeidet noen konsekvensutredning for gassledning. Premissene for salget vil fremkomme i kunngjøringen. Det kan forventes at Gasnor AS og Gassnett AS vil melde sin interesse ved en utlysning. Gasnor AS baserer seg på distribusjon av naturgass som de erfarer gir omgivelsene en miljøgevinst i form av reduserte utslipp. Ved en offentlig kunngjøring tas det forbehold om at også andre aktører vil melde sin interesse. Økonomiske konsekvenser Fredrikstad kommune vil oppnå en økonomisk gevinst ved å legge ledningen ut for salg. Det foreligger flere usikkerhets momenter når det gjelder hvilke kjøpssum som kan forventes. Ledningen selges med heftelser, og det forventes at selger selv inngår de nødvendige avtaler med eventuelle grunneiere. I avtalen med en eventuell kjøper vil Fredrikstad kommune innta en fullstendig ansvarsfraskrivelse mht. ledningen. Rådmannen er av den oppfatning at inntekter fra et salg bør tilfalle TD VA, begrunnet i prinsippet om selvkost. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Rådmannen har vurdert at et salg av ledningen bør anses som samfunnsøkonomisk nyttig. Fredrikstad kommune har i dag ingen framtidlige planer for denne ledningen.
Rådmannen mener det ikke vil være hensiktsmessig å leie ut ledningstrekket og dette begrunnes i at det ikke anses økonomisk forsvarlig med hensyn til resursbruk for oppfølging av denne type avtaler. Forholdet til grunneierne bør baseres på frivillighet, hvoretter kjøper selv står ansvarlig for å inngå de nødvendige avtalene. Det forutsettes at kjøper søker å gi grunneiere den nødvendige informasjon, her må kjøper strekker seg langt. En avhending forutsetter videre ordinær saksbehandling i henhold til alminnelige saksbehandlingsrutiner, hvoretter søknads prosessen skjer i henhold til lov og forskrift for det anlegg som planlegges. Det er kjøpers ansvar å sørge for at lov og forskrift etterleves.
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/6497 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 90627/2008 Klassering: 223 Saksbehandler: Roy Ulvang Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 18.09.2008 48/08 Tilskuddsordning til tøybleier - reduksjon i avfallsproduksjon ny utredning Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Det innføres en tilskuddsordning til tøybleier, med virkning fra 01.01.2009. 2. Tilskuddet settes til kr 500,- 3. Tilskuddet gis etter skriftlig søknad med dokumenterte utgifter på minimum kr 500,- Fredrikstad, 02.09.2008 Tilleggsopplysninger Saken ble behandlet i Teknisk utvalg 17.04.2008 sak 15/08: På vegne av V fremsatte representanten Ulf Trenum følgende forslag: Saken sendes tilbake til rådmannen for ytterligere utredning; herunder Erfaringer fra kommuner i Norge som har innført en slik ordning. Hva med tøybleier i barnehagen? Votering: Rådmannens innstilling falt med 9 stemmer. Forslag fra V ble enstemmig vedtatt og saken sendes tilbake. Teknisk utvalgs vedtak 17.04.2008: Saken utsettes. Viser til behandling i Teknisk utvalg 17.04.2008 hvor det ble ønsket ytterligere utredning om erfaringer fra andre kommuner i Norge som har innført en slik ordning og bruk av tøybleier i barnehagen. Vedlagt følger en orientering om tøybleieordninger i andre kommuner, søknadsomfang og vurdering av støtteordninger i Bergensområdet og Stavanger kommune, samt opplysninger om bruk av tøybleier i barnehagen fra Fredrikstad kommune og Stavanger kommune. Sammendrag Saken dreier seg om innføring av økonomisk støtte til husholdninger som ønsker å bruke tøybleier i stedet for engangsbleier til barn. Teknisk drift Renovasjon (TDR) mener saken har et avfallsfaglig poeng, og fremmer derfor denne saken til Teknisk utvalg til vurdering.
Vedlegg 1 Utredning på bestilling fra Teknisk utvalg 2 Oversikt over tøybleieordninger i andre kommuner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rapport av VERNA Ekologi AB 2004 Saksopplysninger Saken har utgangspunkt i en forespørsel og et ønske fra en husholdningsabonnent i Fredrikstad kommune. Forespørselen gikk på om kommunen ville vurdere å innføre et økonomisk bidrag/ støtte til anskaffelse av tøybleier for barnefamilier. Begrunnelsen var at tøybleier vil redusere avfallsproduksjonen av engangsbleier med ca ett tonn pr barn gjennom barnets bleieperiode. Ett av TDR sitt fokusområder er å prøve å forstå kundenes behov og tilrettelegge tjenestene deretter. TDR tar derfor på alvor direkte ønsker fra brukerne om bedre tilrettelegging/ forbedring av tjenestene. TDR mener saken har et avfallsfaglig poeng, og fremmer derfor denne saken til Teknisk utvalg til vurdering. Det er beregnet i en rapport av VERNA Ekologi AB 2004 på oppdrag fra Råd & Rön och Svenska Naturskyddsföreningen som kartlegger miljøpåvirkningen fra ulike barnebleier, at ett barn vil produsere ca ett tonn med engangsbleier i løpet av bleieperioden. Ett barn som bruker engangsbleier forbruker gjennom hela bleieperioden ca 5 000 bleier eller regnet som 2000 bleier per år i 2,5 år. (tall mellom 4 000 og 7 300 forekommer). Engangsbleiene veier avhengig av størrelse, som regel mellom 30 og 50 gram. Den totale nettovekten av bleier ett barn bruker under hele bleieperioden blir altså ca 200 kg. Driftsutgiftene for ett tonn husholdningsavfall i Fredrikstad kommune i 2007 var kr 1.037,- (KOSTRA). I dette inngår både direkte og indirekte kostnader samt kapitalkostnader. Av dette utgjør kr 630,- til FREVAR for behandling av avfallet (energigjenvinning). En reduksjon av avfallsmengden ved overgang til tøybleier, antas og ikke ha særlig stor betydning for innsamlingssystemet og opprettholdelsen av dette og antas å ikke påvirke kostnadene signifikant. Utgiftene til energigjenvinning vil derimot bli redusert tilsvarende den mengde engangsbleier som ikke går til energigjenvinning. Størrelse på et tilskudd kan ta utgangspunkt i utgiftene til energigjenvinning, men fratrukket utgifter med saksbehandling av søknader om tilskudd m.m. Det er flere norske kommuner som har innført en støtteordning for tøybleier. Støtten gis i form av engangstilskudd (ca 500 kr) eller en bleiepakke mot en egenandel. Tøybleier koster i innkjøp fra kr 1.500 til ca 5.000 avhengig av type og kvalitet (I tillegg kommer kostnader til vask ca 1.500,-). Til sammenligning har forbrukerrådet beregnet at engangsbleier koster en barnefamilie mellom12.000 og 15.000 pr barn. I tillegg kan tøybleiene arves av yngre søsken også. Det vil være fornuftig å legge opp til en ordning som krever lite forvaltning/ saksbehandling, og derfor foreslås en ordning med tilskudd fremfor en ordning med egenandel. Støtten anbefales gitt som engangstilskudd etter en forutgående søknad med dokumenterte utgifter på minimum kr 500,-. Tilskuddet anbefales å være kr 500,-. Økonomiske konsekvenser Det er vanskelig å si noe om hvor stor interesse tiltaket vil få og hvor stort utbetalt tilskudd vil kunne bli. Med den tilskuddsmodellen som er anbefalt, antas utbetalte tilskudd å stå i forhold til den reduksjonen kommune kan vente i sine behandlingskostnader av restavfallet. For den
enkelte husstand som går inn på en slik ordning, vil reduksjonen i avfallsmengde kunne gi husstanden mulighet til å velge mindre avfallsbeholder og derigjennom kunne redusere sine kostnader ytterligere. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant for saken. Vurdering Det er flere sider av en slik sak som må vurderes. Dersom en slik støtte skal innføres, må kommunen ha en intensjon med dette. Det er viktig at ordningen kan forsvares innenfor prinsippene om selvkost. Videre må miljøgevinsten drøftes, da det bør ligge til grunn en reell miljøgevinst ved ordningen. I de neste avsnittene omtales disse punktene. a) Avfallspolitiske mål Avfallsreduserende tiltak er vedtatt, som ett av flere virkemidler i avfallsplanen 2003-2015, for å nå målsetningen om å redusere veksten i generert avfallsmengde. Avfallsproduksjonen er, generelt sett, proporsjonal med kjøpekraften til husstandene. TDR har hittil ikke lykkes med å finne tiltak som kan bremse avfallsproduksjonen i husstandene. Å gi tilskudd til bruk av tøybleier kan bli det første tiltaket som virker direkte avfallsforebyggende og kan dermed være en klar intensjon. b) Selvkostprinsippet Gjelder for alt kommunalt husholdningsavfall og innebærer at kostnadene med renovasjonsordningen skal dekkes fullt ut av brukerne av ordningen, verken mer eller mindre. Bak selvkostregelen ligger prinsippet om at forurenser skal betale. Den som genererer avfall skal altså betale de kostnadene som er forbundet med at kommunen håndterer dette. En differensiering av renovasjonsgebyrene ivaretar kravet om selvkost og at forurenser skal betale, men gir forurenseren et incitament til å produsere mindre avfall og dermed få lavere renovasjonsavgift. Differensieringen av renovasjonsgebyret er i dag knyttet opp mot beholderstørrelsen, dvs det renovasjonsvolum som er tilgjengelig for brukeren. Fredrikstad kommune tilbyr sine husstander i dag en hjemmekomposterings ordning, som også innebærer fradrag i renovasjonsavgiften for de husstandene som inngår slik avtale med kommunen. Hjemmekomposteringsordningen, selv om den ikke er direkte avfallsforebyggende, kan sammenlignes med en ordning med belønning for bruk av avfallsreduserende tøybleier. c) Miljøgevinst Hvis man skal få en komplett vurdering av miljøgevinsten ved bruk av tøybleier bør man se på både de positive og negative miljøfaktorene. I tillegg til at avfallsmengden reduseres ved fraværet av engangsbleier, er det forskjell på om engangsbleiene i restavfallet blir sluttbehandlet ved energigjenvinning, og graden av denne, eller på annen måte. Energigjenvinning av engangsbleiene vil veie litt opp for den energien som skal til for å produsere engangsbleiene og å transportere og håndtere disse som avfall. Tøybleier vil redusere energi behovet til produksjon og transport, men vil til gjengjeld bruke energi til vask og tørk av bleiene. Vaske- og tørkerutiner for tøybleier antas også å spille en betydelig rolle for energiregnskapet. Rapporten fra VERNA Ekologi AB 2004 gir ingen klar konklusjon på hvilke bleier som er best fra et miljøsynspunkt, da dette vil avhenge av en rekke forhold som nevnt over.
TDR kan ikke gi noen bastant konklusjon på miljøgevinsten ut ifra tilgjengelige studier på dette området, men legger istedet til grunn den konkrete avfallsreduserende effekten ved bruk av tøybleier i innstillingen til vedtak. Tøybleier hevdes å ha positive helseeffekter på barnet fremfor engangsbleier. Tøybleiene er fremstilt av et naturlig og pustende materialer, som reduserer faren for utslett og ubehag. Engangsbleiene er fremstilt av cellulose fra trær i tillegg til en rekke kjemikalier.
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/6253 Dokumentnr.: 7 Løpenr.: 91221/2008 Klassering: 150 Saksbehandler: Hilde Garfelt Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 18.09.2008 49/08 Rapport per august 2008 - annen tertialrapport Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Rapport annet tertial 2008 tas til orientering. Fredrikstad, 18.09.2008 Sammendrag I saken legges frem rapport for Teknisk drift per august 2008. Vedlegg 1 Rapport annet tertial - medarbeidere 2 Rapport annet tertial - økonomi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Som vedlegg følger rapport for medarbeidere og sykefravær. Sykefraværet for perioden januar august er 9,2 % og er høyere enn målet for 2008. Fraværet er fordelt med 8,4 % legemeldt og 0,8 % egenmeldt fravær. Regnskapsresultatet per august for den ramme- og selvfinansierte delen av Teknisk drift viser et positivt avvik på 3 millioner kroner, mot 6 millioner kroner per juli. For årsprognoser er det kun mindre endringer fra juli-rapporteringen. Næringsrenovasjon og Parkering og transport forventer merinntekter på henholdsvis 850.000 og 400.000 kroner, for øvrige virksomheter er årsprognose balanse. For virksomhet Brann forutsetter årsprognosen at virksomheten får dekket ekstraordinære kostnader etter storbranner i juni. Prognose for Bygg og eiendom er fortsatt usikker. Selvkostområdet har per august et positivt avvik på 11,8 millioner kroner, det vil si 2,4 millioner mer enn ved juli-rapportering. Årsprognose er mindreforbruk på 9,9 millioner kroner, fordelt med 3 millioner på Vann, 4 millioner på Avløp og 2,9 millioner på Renovasjon.
Virksomhet Renovasjon deltar i et benchmarkingsprosjekt i regi av Avfall Norge. Benchmarkingen gjennomføres annethvert år, i 2008 har 18 renovasjonsselskap deltatt i prosjektet. Resultater fra undersøkelsen vil foreligge i løpet av høsten. Som ledd i prosjektet er det gjennomført en brukerundersøkelse. Fredrikstads score for total tilfredshet, (summen av ureflektert tilfredshet og reflektert tilfredshet ) var 71 poeng 100 mulige. Gjennomsnittet for selskapene var 65 poeng, beste selskap fikk 78 poeng. Avsetning til "Prosjekt buss for en tier" (BST sak 54/08) er overført til driftsbudsjettet for TD administrasjon. Midlene er periodisert til desember og påvirker dermed ikke regnskapsresultat per august. Utbetalinger til prosjektet vil antagelig komme først i 2009. Rådmannen vil be om fullmakt til å overføre eventuelle resterende midler til fond før regnskapsavslutning for 2008. Økonomiske konsekvenser Årsprognose er tilnærmet balanse. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Årsprognose for den ramme- og selvfinansierte virksomheten er tilnærmet balanse. Det er kun gjort mindre endringer fra prognosen ved juli-rapportering, men prognose for Bygg og eiendom er fortsatt usikker. Positivt resultat på selvkostområdet betyr at Vann og Renovasjon vil bruke mindre enn budsjettert av fond. Fond for Avløp hadde negativ saldo ved inngangen til 2008, men med positivt regnskapsresultat vil dette kunne rettes opp.