EU-Direktiv for Energibruk i bygg



Like dokumenter
Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Direktiv om bygningers energibruk

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010

Prisstigningsrapport nr

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

EU-direktiv om energibruk i bygninger kommer

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Drift novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Høringssvar, utkast til endring av energiloven (Energitilstand i bygninger)

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Norges vassdragsog energidirektorat

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen VKE v/ Mats Eriksson

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF. av 16. desember 2002

Medlemsmøte 23. mars 2006

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Per F Jørgensen, KanEnergi AS

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg William Rode

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. EKSBO konferanse William Rode

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Energikrav til bygninger -

Tiltak for bedre energieffektivitet

Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo

Revidert rapport til NVE 43 ERW AV TEO Rapport til NVE 41 ERW AV TEO Foreløpig utkast fase 1 23 ERW AV

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Drift novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften).

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energidirektivet og Norsk Standard

0000 F i d y L, tl' S.beh..

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Grønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Energimerking 13. April 2011

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

TEK 15 - innspill fra Norconsult

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

28 medlemmer 23 mill m²

19. mai 2009,

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Forslag til nasjonal oppfølging av EUs flomdirektiv. Steinar Schanche NVE

Testing av Energivurdering av tekniske anlegg iht Bygningsenergidirektivet, EPBD

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

VURDERING AV CO2 KLIPPFISKTØRKER

Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter

EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge. Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

EU Energy Performance of Buildings, Bygningsenergidirektivet. Delprosjekt (DP) 4 Inspeksjoner ventilasjon og kjøleanlegg

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest

Norsk miljøregulering av kuldemedier brukt i kjøle-/fryseanlegg og varmepumper

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven og naturgassloven (energibruk i bygninger og store foretak)

St.prp. nr. 79 ( )

Operativ drift av bygninger. Dokumentasjon av energi, brann/sikkerhet og inneklima

Opplæring og godkjenning av energirådgivere for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (Bygningsenergidirektivet)

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Miljøbygg i verdensklasse

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

Høringsmøte om gjennomføring av bygningsenergidirektivet. Indikatorer for energiytelse. Oslo

Nye energikrav til yrkesbygg

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger. energieffektivitetsforskriften

Energibesparende. takket være nye planleggingsspesifikasjoner som følge av EN for ventilasjons- og klimaanlegg

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter

Roller i arbeidslivet

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Veileder Energihandlingsplan

Erfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen. Isolasjonsprodusentenes landsmøte William Rode, NVE

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr )

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

1 Sammendrag/anbefaling

HØGSKOLEN I MOLDE SKISSEPROSJEKT FOR VARMEPUMPE. Ålesund, Side 1 av 17

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Ettermarkedsforum BIL Lisbeth Solgaard Daglig leder

Høringssvar: 15/ høring nye energikrav til bygg

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i

Innst. O. nr. 52. ( ) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 24 ( )

Vedlikeholdsprinsipper. Botnane Bedriftsutvikling AS

Transkript:

EU-Direktiv for Energibruk i bygg Directive 2002/91/EC ble endelig vedtatt jan. 2004 målet er bedret energieffektivitet i bygninger Direktivet stiller (bl.a.) krav til Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk Energieffektiviteten i nye og rehabiliterte bygg Energisertifikat for nye og eksisterende bygg Inspeksjonsordning for fyringsanlegg og kjøleog ventilasjonsanlegg. Evt. alternativ for fyringsanlegg Direktivet skal gjennomføres i medlemslandene innen jan. 2006 (mulig utsettelse for sertifikat og inspeksjon til 2009) Gjennomføring i Norge vurderes

NVEs oppdrag NVE skal være ansvarlig for å utarbeide et første forslag til inspeksjonsordning for kjøle- og ventilasjonsanlegg, og å kartlegge alternative tiltak for økt energieffektivitet for fyringsanlegg. Forslaget skal vurderes i fht administrative, økonomiske og organisatoriske konsekvenser, samt i forhold til hva som er praktisk gjennomførbart (adm&org tonet ned i vårt notat) Fristen for utarbeidelse av et første forslag er satt til 02.02.04.

Direktivets bestemmelser vedr. fyringsanlegg Inspeksjon av fyringsanlegg: a/ lag nasjonal plan for periodisk kontroll av kjeler med fossilt fast eller flytende brensel og levert effekt mellom 20 og 100 kw. Kjeler 100 kw+ skal kontrolleres minst hvert 2. år, gasskjeler 100 kw+ minst hvert 4. år eller For bygg med kjelanlegg 20 kw+ effekt som er eldre enn 15 år skal det gjøres en grundig inspeksjon av hele varmeanlegget, og gjøres energianalyse med råd om dimensjonering og eventuelle tiltak b/ lag nasjonal plan som tilsvarer a/ (gir tilsvarende resultater)

Direktivets bestemmelser vedr. kjøleog ventilasjonsanlegg For klimaanlegg med avgitt kjøleeffekt mer enn 12 kw skal det etableres regelmessig kontrollprogram Kontrollen skal inkludere vurdering av anleggets effektivitet og dimensjonering i forhold til kjølebehov, og råd om forbedringer Det OED kaller kjøle- og ventilasjonsanlegg omtales i direktivteksten som luftkondisjoneringsanlegg. Vi har inkludert ventilasjonsanlegg dette er langt viktigere enn kjøleanlegg under norske forhold

Kartlegging fyringsanlegg Inntil 120.000 mindre anlegg (<100 kw), hvorav 60% inspiseres jevnlig 17.000 store anlegg (>100 kw), hvorav 70% inspiseres jevnlig Velfungerende inspeksjonsordning mindre anlegg Kapasitet og kompetanse blant serviceteknikere er bra Energibesparelse ved service 1 2 % på årlig basis Ingen andre målrettede tiltak

Kartlegging kjøle- og vent.anlegg 100.000 ventilasjonsanlegg, hvorav 60% inspiseres jevnlig 70.000 kjøleanlegg, hvorav 70% inspiseres jevnlig Ingen etablerte ordninger, men bransjestandarder Ikke energifokusert i dag Kapasitet og kompetanse blant serviceteknikere er bra Energibesparelse ved service 1 2 % på årlig basis

Generelle vurderinger Samfunnsøkonomisk lønnsomhet viktig, må også være rimelig overfor anleggseiere Energibesparelser og inspeksjonskostnad er kvantifiserbare - vektlagt i våre beregninger CO2- og partikkelutslipp, driftssikkerhet, inneklima, myndighetenes politiske mål er også viktig Samordning med andre tiltak og krav for økt kostnadseffektivitet, både ved service og adm. At 60-70% allerede har service taler for implement. Felles, sentral database, koordinere med GAB, etc. Stort behov for videre (felt-)undersøkelser

Vurderinger fyringsanlegg Enkle beregninger viser lønnsomhet for inspeksjon av større anlegg hvert annet år (ref. alt. a), men ikke for mindre anlegg For mindre anlegg bør myndighetene gi økt legitimitet til frivillig (EO-)ordning Analyse av eldre anlegg ønskelig, men fleksibelt Alternative tiltak vil ikke gi samme effekt (bortsett fra evt. alternativ lovregulering) Bygge på EO-ordningen (kompetanse, innhold)

Vurderinger kjøle- og vent.anlegg Enkle beregninger viser lønnsomhet for inspeksjon av større anlegg hvert annet år (ref. alt. a), men ikke for mindre anlegg Bygge videre på dagens innhold ved service energirettet tillegg Videreutvikle kompetanse basert på dagens bransjestandarder Samordne bl.a. med lekkasjekontroll av kjøleanlegg Vurdere å konkurranseutsette operatør for ordningen Etablere database for registrering, rapportering og dokumentasjon

Behov for videre undersøkelser Undersøke et utvalg fyrings-, ventilasjons- og kjøleanlegg mhp: Tilstand Energibesparelser, utslippsreduksjoner og kostnad ved service Nærmere spesifikasjon av hva som skal inspiseres, og hvordan inspeksjon skal utføres (spesielt ventilasjon og kjøling) Arbeid/prosesser i DBS og SFT som kan samordnes med inspeksjonsordningene Rutiner for registrering, rapportering og dokumentasjon