FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport. G. M. Dannevig 22. april - 9. mai 1992 Nordsjøen/Skagerrak/Kattegat Miljøundersøkelser

Like dokumenter
Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: Gjennomføring

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

- l - Intern toktrapport

IT 7/95. Intern toktrapport. Gjennomføring. Foreløpige resultater. Forskningsstasjonen Flødevigen

IT 25/94. Intern toktrapport. Praktisk gjennomføring. Foreløpige resultater FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen 4817 His. Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

IT 28/94 FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

Gjennomføring. Foreløpige resultater. Intern toktrapport FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Gjennomføring. Foreløpige resultater. Intern toktrapport

Intern toktrapport. Praktisk gjennomføring. Foreløpig resultater IT 27/94 FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3)

Miljøtokt. April 2004 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

8 13~ AUGUST T Monstad, A Raknes, Ga Sangolt. tilknyttet QX-integratorø Ekkoloddet hadde 8x8 svinger og. mellom Islan.d, EF-landene og 13"-20..

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

FISKERIDIREKTORATETS HAVF'ORSKN INGS INSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "Johan Hjort" FARTØY: Bergen, 6.mars 1979 AVGANG: Bergen, B.april 1979 ANKOMST;

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Praktisk gjennomføring

Intern toktrapport S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen T. Westgård

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

AVGANG. ANKOr--1.ST PERSONELL INNLEIING FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT T O K T R A P P O R T. Bare til intern bruk. F/F "G.O.

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. FARTØY: "G.. O Sars 11. AVGANG: Tromsø, 3. mai ANKOMS'Jl: Bergen, 16 mai 1981

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

&J)~.\).{iot~~h~t. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~.vr,~/ft-to~ea: "Johan Hjort" Fartøy. Bergen, 3. mars 1980.

INTERN TOKTRAPPORT. FartØy: Avgang: Ankomst: "G.O.Sars" Kirkenes, 27. _i anuar 1984 Bodø, 10. mars Personell:

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: "G.O. Sars" og "Michael Sars" AVGANG: ANKOMST:

IT 17/93. Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskning sin sti tuttet Toktrapport. G.M.Dannevig. Fartøy:

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen 4817 His. Intern toktrapport

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Lance ") ("G.O. Sars")

INTERN TOKTRAPPORT. Vestfjorden-Yttersida-Senja.

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen

Økosystemene på kysten og i fjordene

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

Hydrografi/hydrokjemi og plankton. Datarapport Rapport 902/2004

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F /F "Eldjarn". Fartøy: Bergen, 5. april Avgang: Galway april 1983.

Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

AKSJONSPLAN OLJEVERN

TOKTRAPPORT. Fartøy: Periode: Personell: Område: Formål: INNLEDNING GJENNOMFØRING

INTERN TDKTRAPPDRT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT. "G.O. Sars" og "Michael Sars" Hammerfest, 6. sept FARTØY AVGANG ANLØP ANKOMST

Norsk Oseanogra1isk Datasenter. Oversikt over. oseanografiske stasjoner

INTERN TDKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O.Sars. AVGANG: Bergen, 28. juli 1987 kl ANKOMST: Tromsø, 16. august kl. 11.

POSISJONS LISTER ---ror FASTE SNITT

INTERN TOKTRAPPORT. Bunnfiskundersøkelser, merking og prøvetaking av torsk, sei og hyse

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "Johan Hjort" FARTØY: Bergen, kl.l200 AVGANG: Bergen, 30.7.

Fartøy: Tidsrom: Område:

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim

INTERN TOKTRAPPORT. F/F nc.o. Sars" FartØy Avgang. Anløp


IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

INTERN TOKTRAPPORT - MERKING NORSK VÅRGYTENDE SILD

TOKTRAPPORT. Tokt med FIF "G.O.SARS" i perioden 21 April - 15 Mai Mobiliseringshavn: Bodø Demobiliseringshavn: Tromsø Tokt nr.

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

TOKTRAPPORT FRA-SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 1999 TOKTPLAN INNLEDNING. F/F "Michael Sars". FARTØY: Bergen, 20. april 1999.

T O K T R A P P O R T

RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Rapporter over tokter og undersøkelser trykt i Fiskets Gang i 1960

TOKTRAPPORT. Tokt nr: Fartøy: Avgang: Ankomst: G.O.Sars Bergen 12 oktober 1999 Bergen 22 oktober Formål:

K j æ r e b e b o e r!

Det beste er at hele lag plukkes ut,men dere bør da velge disse ut slik at det blir noenlunde lik fordeling mellom kjønna, samla sett.

IT 29/94. Toktrapport. Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet. G.M.Dannevig. Fartøy:

Oppgave 1: Blanda drops

Av Arvid Hylen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

K j æ r e b e b o e r!

BLOKK- OG STEINTELLINGER I SOLØR

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai ANKOMST: Bergen, 12 mai

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato:

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Toktrapport. Skagerrak,Kiagerøfjorden,EUsør orden,aerødypet

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

~k~to'u.lt~t. ~~iote1let FISJ:(ERIDIREKTORA TETS VFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: Johan Hjort" AVGANG: Bergen, 6.

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

Norsk Oseanografisk Datasenter

Rapport by- og knutepunktutvikling Sandefjord kommune - vedlegg 1

Jovnaen. 41t1,-l k,^( 1"1. forhold til husets plassering og nåværende innkjørsel.

UTT. 28. noven~ber Nor Øen~ Skagerak, Katte gatt. Abrahan1sen, B. Andersen, B. Brynildsen, I.L ), H. L ar s en (ti l l 5. l l.

i farvannene ved Bergen i årene

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 7, HØST 2009

Rapport Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat

Transkript:

IT 52/92 FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: G. M. Dannevig 22. apri - 9. mai 1992 Nrdsjøen/Skagerrak/Kattegat Mijøundersøkeser Frmå: Persne: Didrik S. Daniessen (tkteder), Svein Erik Enersen. Vesa Fsback, Terje Jåvd, Øystein Pausen Gjennmføring Det be brukt CTD-snde g samet inn vannprøver fra ae stasjner. Føgende parametre inngikk i prgrammet: temperatur, sathdighet, ksygen, nitrat, nitritt, fsfat, siikat g krfy a. Det be tatt en bandingsprøve med ike deer vann fra O, 5,, g m dyp (dersm stasjnen var så dyp) fr ageteing i tiegg ti en prøve fra m dyp, g en prøve i det dyp der det var et utpreget maksimum. Det be gså fretatt en interkaibrering av krfy med Kristineberg Marinbigiske Statin i Sverige. Temperatur- g sathdighetsdata fra CTD-snden be verført hver time ver sateitt via Metergisk Institutt ti HOVsenteret i Bergen. Stasjnsnettet er vist på Fig., g Fig. 2-8 viser frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy a på snittene i det undersøkte mrådet. I tiegg er temperatur, sathdighet g nitrat i m g største verdi av N:Pfrhdet i hee mrådet vist på Fig. 9-12. I Fig. 13 er vist det maksimae anta av Chryschrmuina spp. sm be funnet på de enkete stasjner. På grunn av dårig vær var det ikke muig å ta snittet Trungen-Hirtshas på dette tktet. Freøpige resutater Ytre Skagerrak g Danmarks vestkyst (Fig. 2 g 3) Temperaturfrhdene i både verfateaget g de dypere vannmasser på snittet Oksø-Hansthm var meget hmgene g mtrent sm i 1991. Det samme var gså tifee angs vestkysten av Danmark hvr gså frhdene var svært hmgene. Sathdighetsfrdeingen på snittet Oksø Hansthm var gså meget ik det sm be bservert i 1991 hvr det gså nå be måt frhdsvis ave sathdigheter i verfateaget angt ut fra nrskekysten. Det var imidertid itt avere sathdighet inne ved danskekysten enn hva sm be funnet i 1991. På Hansthm-Aberdeen-snittet var det gså avere sathdighet inne ved kysten, g sydver inne angs danskekysten var sathdigheten ca 2 psu avere enn året før. Oksygenverdiene viste sm i 1991 at det var en vermetning i verfateaget på ae snittene på grunn av panteprduksjn brtsett fra i O g m dyp

på den ytterste stasjnen på snittet Knude Dyp hvr det tydeigvis var et visst ksygen-frbruk. I det største dypet på snittet Oksø-Hansthm syntes det å være en viss stagnasjn, g det var nå mindre enn 6 m/ (5,87 m/) i disse vannmassene. I verfateaget var det ite rtfsfat på ae snittene brtsett fra innver mt Hansthm på Oksø-Hansthm-snittet hvr det var nesten 0,4 J.Lm/1, g på Hansthm-Aberdeen-snittet g ytterst på Harbør-snittet hvr det gså var en de igjen (0,3-0,5 J.Lm/1). Frhdene var ganske ike det sm be funnet i 1991. Det var ite nitrat igjen i verfateaget på Oksø-Hansthm-snittet brtsett fra nær danskekysten hvr det be funnet høye knsentrasjner i Jyand kystvannmasser i ikhet med i 1991, g på samme måte sm da be det gså funnet sterkt økende knsentrasjner sydver angs danskekysten hvr det på det sydigste snittet be registrert het pp ti 29 J.Lm/1. Knsentrasjnene var mye høyere enn i 1991, g det var gså ferskere vannmasser angs kysten. I det største dypet på Oksø Hansthm-snittet var det en iten økning i.knsentrasjnen sm sannsynigvis skydes en viss stagnasjn av vannmassene sm nevnt venfr. Sm tidigere år var det høye N:P-frhd på danskekysten, g sterkt økende sydver mt snittet ut fr Esbjerg. Det var ite siikat tistede i verfateaget på Oksø-Hansthm-snittet g på de andre snittene sydver vestkysten i ikhet med i 1991. På snittet Oksø-Hansthm var det ite krfy brtsett fra sm siste år nær danskekysten. Det be registrert ite ager i hee mrådet, bare nen få diatmeer g ciiaten Mesdinium rubrum nær danskekysten. Langs vestkysten av Danmark be det registrert økende krfymengder sydver i ikhet med i 1991 g med betydeige mengder i den sydige deen. På det nrdigste g spesiet på det sydigste snittet var diatmet?ne arts- g tarike så det syntes sm m vårppbmstringen ennå ikke var ferdig. Chryschrmuina spp. be bare registrert i ubetydeige mengder på enkete få stasjner i ytre Skagerrak g angs den danske vestkysten. (Fig. 13). Kattegat (Fig. 4 g 5) Temperaturen i verfaten var mem 6,5 g 7 C i hee mrådet, brtsett fra utfr Øresund hvr vannmassene var ne varmere g mindre sate. På ae stasjnene var det meget hmgene frhd i verfatevannmassene ned ti g med ve O m dyp, g et kraftig sprangsjikt derfra g ned mt 15 m dyp. Under sprangsjiktet å temperaturen mem 5,5 g 6 C g sathdigheten mem 32 g 34,6 psu, høyest g meget ike frhd på de tre nrdigste stasjnene angs svenskekysten. Her var gså ksygenknsentrasjnen ver 6 m/ ned mt bunnet på ae tre stasjnene, brtsett fra stasjn 191 i m dyp hvr det be registrert 5,5 m/. På de tre andre stasjnene be det under sprangsjiktet registrert så ave knsentrasjner sm mem 5,1 g 5,5 m/ (metning mem 70 g 80 /). Det var ca 0,5 m/ høyere enn på samme tid i 1991. På Gøtebrg-Fredrikshavn-snittet var temperaturfrhdene mtrent sm året før, g ganske hmgene. Sathdigheten var avest mt svenske-

kysten (< psu), g det var i resten av mrådet ganske jevne frhd (<25 psu). Sprangsjiktet å mem 15 g m dyp i hee mrådet, brtsett fra nærmest danskekysten hvr det å ne høyere ppe (mem g 15 m). Nær bunnen i det midtre mrådet var det mindre enn 6 m/ ksygen, g et sted be det gså registrert mindre enn 5 m/, det vi si at nær bunnen i dette mrådet å metningen på mem 70 g 80 /. I den dype rennen ved svenskekysten var frhdene bedre, g her be det registrert mem 6 g 7 m/, det vi si ver 90 / metning. I verfateaget be det registrert små mengder av fsfat, men det var praktisk tat ikke ne nitrat igjen på iknende måte sm i 1991. De tre sydigste stasjnene (186, 187 g 188) hadde de høyeste knsentrasjnene av både fsfat g nitrat, henhdsvis ca g 11 J..Lm/1 under sprangsjiktet, g på de t nrdigste stasjnene var knsentrasjnene bare havparten så stre, mens stasjn 189 inntk en memstiing. Det samme frhd be registrert i 1991. g knsentrasjnene var gså av samn1e størresesrden. På ae stasjnene be det registrert mer siikat i verfaten enn i 1991. Under sprangsjiktet var det stre knsentrasjnsfrskjeer, g stasjnene ga det samme innbyrdes bide sm nevnt venfr når det gjadt fsfat g nitrat. I Kattegat be den største mengden av krfy registrert på de t sydigste stasj anene st. 187 g 188. hvr det be funnet størst mengder av henhdsvis Chryschrmuina spp. g diatmeer, g spesiet da Ske~tnema cstatum. På de t stasjnene 187 g 190 hvr Chryschrmuina spp. frekm i størst anta, var det praktisk tat ii1gen andre arter tistede. Det be imidertid der funnet tmme ska av andre ager på san1me måte sm bservert i 1988. På snittet Gøtebrg-Fredrikshavn var diatmeene arts- g tarike i hee mrådet. Det syntes sn1 m vårppbmstringen ikke var avsuttet Chryschrmuina spp. be funnet i ite anta på de feste stasjnene. Dinfageater be bare funnet i små mengder i hee Kattegat. Aexandrium excavata be imidertid funnet i ite anta på st. 187, 188. 189 g 191 g på ae stasjnene på Gøtebrg-Fredrikshavn-snittet, brtsett fra stasjnen nærmest danskekysten, hvr heer ikke Chryschrmuina spp. be funnet. Indre Skagerrak (Fig. 6. 7 g 8) Temperatc,ene i dette mrådet var meget hmgene g svært ik det sm be h..:u 1991. Sathdigheten i verfaten var av på den ytre deen av Måseskærsnittet. mens frhdene inn mt svenske- g nrskekysten iknet det sm be bservert i 1991. Det var et kraftig sprangsjikt i ca m dyp, ne dypere på snittet innver mt Jmfruand. I den enda ferskere kyststrømmen het inne ved svenskekysten å sprangsjiktet enda høyere pp, g her var det en n1eget kraftig nrdgående strøm. De dypere vannmassene var ikke så sate sm i de t siste årene på Måseskærsnittet, 35 psu å het nede på m i mtsetning ti de t siste årene hvr den be funnet i mem g m dyp. Midt i Skagerrak på Jmfruandsnittet var det imidertid en sat kjerne av vannmasser sm i tidigere år, g hvr 35-ishainen nå gikk pp ti m dyp. Det var ver 00 / ksygenmetning i stre deer av vannmassene i ikhet med i 1991, nrd av Skagen g inn mt svenskekysten var det mer enn 05 / metning

het ned ti mer enn n1 dyp. Bare i den sate kjerne av vannmasser (>35 psu) var det undermetning het pp ti m dyp. Det var ite næringssater i verfateaget i hee mrådet, brtsett fra innerst ved svenskekysten hvr det var ne nitrat, g her var det gså et skjevt N:P-frhd. Et itt skjevt N:P-frhd be gså funnet ppe ved nrskekysten het i verfaten, men betydeig mindre enn i tidigere år, g her var de absutte knsentrasjnene små g sathdigheten iten. På et par stasjner nrd fr Skagen hvr det be registrert ksygenvermetning ned ti mer enn m dyp, var det svært ite næringssater tistede i disse vannmassene. Det næringsrike vannet fantes i den sate kjerne av vannmasser ute i Skagerrak g økningen i næringsinnhdet fugte strt sett 35-ishainen. Det var ite krfy i hee mrådet. De største mengdene be funnet nrd fr Skagen på dyp het ned ti 0 m. Her be det funne frskjeige arter av diatmeer, g hvr Rhizsenia deicatua så ut ti å dminere. Agene så ut ti å være i gd kndisjn, hviket ksygenvermetningen g ave knsentrasjner av næringssater gså skue tyde på. En sik situasjn har ikke vært bservert før i dette mrådet. I verfateaget nærmest kystene var det fremdees ne diatmeer tistede, mens det var ite dinfageater i hee mrådet. I ikhet med i Kattegat be Chryschrmuina spp. funnet på nesten ae stasjnene i indre Skagerrak (Fig. 13). Sev m det strt sett var i meget små mender, har ikke en sik jevn spredning av agen vært bservert på denne tiden i de tidigere årene siden 1988. D.S. Daniessen

Fig.. Kart ver stasjnsnettet 22. apri- 9. mai 1992. Z: hydrgrafiske stasjner.

OKSØ.... : ts : : 6 ~... 0 HANSTHOIM OKSØ HANSTHOM 0 1 1 0 0 0 0 0 DATO: 23 APR 1992 PARAMETER: re DATO: 23APR 1992 0 PARIWETER: S% 0 0 OKSØ HANSTHOM 0 1 :'\i,s 0 1 0 0 0 0 0 DATO: 23 APR 1992 PARAMETER: Ot DATO: 23 APR 1992 0 PARAMETER: 02 ( m - 1 ) 0 0 Fig. 2. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat,. siikat g krfy a på snittet Oksø-Hansthm

OKSØ HANSTHOM HANSTHOM 0 1~: 0 1 1 0 0 0 0 0 SKIP: G.MDANNEVIG DATO: 23 APR 1992 PARAMETER: 02 ~ S. 0 DATO: 23 APR 1992 PARAMETER: PO i" pmd 1-1 0 0 OKSØ HANSTHOM OKSØ HAN ST HOM 0 0 1 1 0 0 0 0 0 SKIP: G.M.DANNEVG DA TO: 23 APR 1992 PARAMETER: N03 pmd - 1 0 SKIP: G.M.DANNEVG DA TO: 23 APR 1992 PARAMETER: SiO :- pm 1-1 0 0 Fig. 2. Frts.

--~-~; OKSØ HANSTHOM ' 0 '1...~.~-----: -~..- :; ~ --~-; ~2._:._;...-! _j..._;...-..."; 2,...J3:,..2 _.,.:---J,../: ~0,5 : :.0,5.. '6... \. ~0,5.. :. 45... f... DATO: 23 APR 1992 PAAAMEER: CHORCfrYU 2 pg 1 1 3 Fig. 2. Frts.

HANSTHOM ABERDEEN HAN ST HOLM ABERDEEN HARBOOR HARBOOR 2 ~ 0. ~--===::::~ 6 ::::=i_: ----- 1~~,;: ~ f.. ~ : / 34 : 3<1,6 J ----~----~--------~C-- HUSBY KUT < 6,5. JO HUSBY KUT KNUDE DYB ~ 1. :. 7. > 6,5: SKIP: G.M.;DA;;N;N~EV~IG;-:... ;~~c::":'~ DATO: 24 25 APR 1992 PARAMETER: "C 6 ' 5 ~._: _; KNUDE DYB PARAMETER: S%. 31 HANSTHOLM ABERDEEN HANSTHOLM ABERDEEN HARBOOR HARBOOR ~.. ------ ---- HUSBY KUT HUSBY KUT ' 1: 26,9 O JO : c::::± 8 8-' KNUDE DYB PARAMETER: Ct ' 2S:. KNUDE DYB ~ ~~a-; ::a.s t; [a~. :, ~ -~~~--~~~---~-~--~ 11~~~ 6 ~~ JO _ DATO: 24. 25 APR 1992 PARAMETER:02 (m - 1 ) Fig. 3. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy a på snittene Hansthm mt Aberdeen, Harbør, Husby Kit g Knude Dyp.

HANSTHOLM ABERDEEN HAN ST HOLM ABERDEEN 0,3 HARBOOR HARBOOR "7-0,4 HUSBY KUT HUSBY KUT ~. OI~ ~.~ : : GO,I KNUDE DYB PARAMETER: O 2 %St....:... : 1)5. : 0 O KNUDE DYB PARAMETER: PO 1' Jm 1 :" ~. 0,2 HANSTHOLM ABERDEEN HAN ST HOLM ABERDEEN HARBOOR HARBOOR ~ : _j'):... - CO,S/1. 2 -!- -----..~.._...:.~~-~ c. HUSBY KUT HUSBY KUT < 0,3 KNUDE DYB PARAMETER: NO i 1Jm 1 r:::: : KNUDE DYB 1,,... 2 J,~ ;~ SKIP: G:.DANNEVI~ 1 1 DATO: 24.25 APR 1992 PARAMETER: SiO~ Jm ' ' Fig. 3. Frts.

HANSTHOLM ABERDEEN HARBOOR HUSBY KUT ~ 2 ;:,1 : : 1: ~~...-4 16::?::>. ~ J 31 <::: 16 AO KNUDE DYB 0~6 ~ ( ~8 4:D. )~p~ : 2 ~~ DATO: 24 25 APR 1992 PARAMETER: CHLOROPHYLL P ~9-1 Fig. 3. Frts.

5 6 7 8 15 25 80 85 S'%~ 0+---~--~--~~~~---~--~ ~~~~~~~~~~~~~~ 5 5 -. ~. g: 80 >- I --0--- St. 186 --- St. 186 -=- St. 188 ---- St. 18t: ----+-- St. 187 --+--- St. 187 --- St. --- St. 189 ---<-- St. 189 190 ----- --- St. 191 60 St. 190 ---- St. 191 15 ')t' Sigma t 0 2 m -1 5 5....J 80 5 6 7 8 9 I I c. >- >-. ---- St. 186 --+-- St. 187 -- St. --a-- St. 186 --+--- St. 187 ---- St. 188 ---- St. 188 ---Q-- St. 189 190 ----- 60 ---- St. 191 60 --:>-- St. 189 St. 190 ----- St. 191 Fig. 4. Frdeingen av temperatur. sathdighet tetthet, ksygen, fsfat, nitrat siikat g krfy a på st. 186-191 (Kattegat).

70 80 90 0 11 -+---...I...-...I.-...-"'--...L...----'--. ~-- 5 0 1 0 0 1 2 OA 0,6 0~8 1,0 1,2 ~~~~~~~~~~~~~ 5 ( 60 \ -=- ---tt- ---- St. 186 St. 187 St. 188 St. 189 St. 190 St. 191 I ~ 80 60 St. 186 St. 187 St. 188 St. 189 St. 190 St. 191 \ \\ ~ 2 4 6 8 ~~~~~~~~~~~~~ 12 3 6 9 12 15 5 5 I ~ ~ 60 St. 186 St. 187 St. 188 St. 189 St. 190 St. 191 Fig. 4. Frts.

' 2 3 4 5 6 ~~~~-._~~~~:~~--~ 5 - e --ø-- St. 186._ St. 187 ---- St. 188 60 ----- ---<r-- St. 189 St. 190 --- St. 191 Fig. 4. Frts.

O FREDRIKSHA VN -;--------- :---- ~ ~~------ -~--- =-=.6~-- _:_-- 6,5- ~----- ~- < 6 c 6 --=:) GØTEBORG 70 DATO: 1 MA 1992 PARAMETER: re FREDRIKSHAVN GØTEBORG O 34 ~---+- 25 :::::::ri:""==! 3 2 70 DATO: 1 MA 1992 PARAMETER: S% FREDRIKSHAVN GØTEBORG O : '-----..:_.. 6 ~ 70 DATO: MA 992 PARAMETER: <Jt 70 FREDRIKSHAVN DATO: MA 1992 - :--- - 7 'i -- -- -- -~ ---- -- ->-:--c~ 3--- PARAMETER: O 2 ( m - 1 ) 6 -::===:::::-- C:5?... - -:... 7,5 - - - - GØTEBORG FREDRIKSHA VN GØTEBORG 70 DATO: MA 1992 PARAMETER: 02 %Sat. Fig. 5. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen. fsfat, nitrat, siikat g krfy a på snittet Fredrikshavn-Gøtebrg.

,, 70 FREDRIKSHAVN DATO: MA 1992 PARAMETER: PO J- fjm 1-1.. ~ 0,3 ~ 0,4. i,6. : : : 0,2 GØTEBORG FREDRIKSHA VN GØTEBORG 70 DATO: MA 1992 PARAMETER: NO 3 fjm 1-1 70 FREDRIKSHA VN DATO: MA 992 PARAMETER: SiO J- fjm - 1 6 4.. c 2~ GØTEBORG 70 FREDRIKSHAVN DATO: MA 1992 PARAMETER: CHLOROPHYLL 2 f-19-1 ~- --~~----~----~'------~ GØTEBORG Fig. 5. Frts.

' MÅSfSKAA <6,5. 0 0 125 125 1 1 0 S~~: GMDANN&G DATO: 2 WJ W M~ffiR:'C 0 SKir: GMODANNt'!G DA TO: 2 hw W2 ~A~:f~:~%~. 0.... 0 ;: \. < 7 ~. 8. ~ 0(:~. 7 7 ~ \ ~ 125 125 1 1 0 00~: GM.~NEVG MT0:2W.IW2 farm'eer: Gt S~r: GMOOANN:VG DATO: 2 tjaiw Fig. 6. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy a på snittet Måseskar.

MÅSfSKM ' JO~ ' ' 5 ' ' 0 >5 :~.. n'\. 5 ' ' ' ( 0--./ \ ' 0 125 125 1 1 0 S~~: GM.DANNtviG DATO: 23 AP~ 1992 MPJMErER:0 2 ~Sd. 0 S~~: GM.DANN=viG DATO: 2 MAII9'12 PARMI:IER: POt ~rr.h MASfSKÅR ' -: 1-=-~=:::::,...- ::/1; : ' ' '. ' <1 0 0 125 125 1 1 0 S(J~: GM.~NNtviG ~T0:2JMJJm ~~'"ID: ~Q; ~d r ~A~H=j:. s:a.. ""'... : 1 VVVI \. ' 4 V Fig. 6. Frts.

MÅS~SKAA - 2- ' ~ : : ~~~ r-:0~~) :c~ ~'..... <!:~ 1 ~ ~J.)~.Jet.. f -7 \ ~~: GJAOANNE'ffi ~T0:2WJ1W2 ~mwm: CHRmrm 2 ~ 9.1 1 2 Fig. 6. Frts.

~~ JOMFRULAND ~ -'i""' ~ --- ~ KOSTER...,, -, ' JOMFRULAND KOSTER 0 0 125 125 1 1 0 2 DATO: 4 N-..AI 1992 PARAMETER: re 0 2 DATO: 4 'MA 1992 PARAMETER: S% JOMFRULAND KOSTER JOMFRULAND 7 KOSTER : \.7 5 : : '~ 0 0 125 125 < 6,5 1 1 0 2 DATO: 4 'MA 1992 PARAMETER: Ot 0 2 DATO: 4 N-..AI1992 PARAMETER: 02 ( m -) Fig. 7. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy a på snittet Jmfruand-Kster.

JOMFRUAND 0 KOSTER JOMFRULAND KOSTER 0 0 125 < 95 125 1 1 0 2 DATO: 4 MAI1992 PARAMETER: 02 % St. 0 2 DATO: 4 MA 1992 PARAMETER: PO ~- ~m - 1 JOMFRUAND KOSTER JOMFRUAND KOSTER : ~<1:... [)~. 5 4 2 0 0 125 125 1 1 0 2 DATO: 4 MA 1992 PARAMETER: NO 3 ~m - 1 0 2 DATO: 4 MAI1992 PARAMETER: SiO :- ~m - 1 Fig. 7. Frts.

JOMFRUAND KOSTER SKIP: G.M. DANNEVIG DA TO: 4 MA 1992 PARAMETER: CHOROPHY 9 pg.1-1 Fig. 7. Frts.

0 1 0 2 0 SKAGEN 12 11 9 8,, ' 6,5 ' 7 6 5 JOMFRULAND 4 2 I~' \ \ \ < 6,5 7,5 ', ', \.1 \,' : : ~' : ~,5 > 7,5 ' ',( 0 1 0 2 0 SKAGEN JOMFRULAND 12 11 9 8 7 6 5 A 3 2 0 AOO 0 600 DATO: 5 MA11992 PARAMETER: re 1 58' A9' 9" 31>' A 58' 31>' 9' 49' 7 58" 11>' ' 08' 57' 58' 1 O' 2A' 2 58' AS' 9" AO' 5 58' 29' 9' 55' 8 58' 09' " A' 11 57' 54' 1 O' 27' 3 58'A' 9"45' 6 58'23''00' 9 58' 03' '19' 12 57'49' '32' 0 600 DA TO: 5 MA 1992 PARAMETER: S% 1 sa 49' 9" 31>' " sa 31>' 9" 49' 7 sa 16' 1 s 1 57" 58' ' u 2 58' 45' 9" ' 5 58' 29' 9" 55' 8 58" 09' '14' 11 57" 54' ' 27' 3 58'41' 9"45' 1> 58'23''00' 9 sa 3 "19' 12 57'49' '32' SKAGEN 12 11 9 8 7 JOMFRULAND 6 5 4 2 O SKAGEN 12 11 O 9. - ~ 7,5 8 7 6 5 : c:~q:-;):.. 7.,, -6,5-, JOMFRULAND A 3 2,, ' \ \ \ ' \. 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 AOO 0 600 DATO: 5 MA 1992 PARAMETER: Ot 1 58' A9' 9" 36' A 58' 36' 9' A9' 7 58' 11>' 1 s 1 57" 58' 1 O' 2A' 2 58' AS' 9" AO' 5 58' 29' 9" 55' 8 58" 09' O' 1 4' 11 57' SA' 1 O' 27' 3 58'A1' 9"AS' 6 58'23''00' 9 58' 03' '19' 12 57'.9' "32' 0 600 DATO: 5 MA 1992 PARAMETER: 02 ( m - 1 ) 1 58'A9' 9"36' A 58'36' 9"49' 7 sa 11>' '08' 57'58' 1 u 2 sa 45' 9" ' 5 58' 29' 9' 55' 8 sa 09' 1 u 11 57" 54' O' 27' 3 ss"a1' 9"45' 6 58"23' '00' 9 sa 3 '19' 12 57'49' '32' Fig. 8. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet. ksygen. fsfat, nitrat, siikat g krfy a på snittet Jmfruand-Skagen.

,, SKAGEN -..... :)::?. \_:cd: 12 11 9 B 7 6 1.-!...... 5 5 0 JOMFRULAND 5 4 3 2 SKAGEN 12 11 9 8 JOMFRULAND :,S, 7 6 5 4 3 2 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 0 0 DATO: 5 MAI1992 600 PARAMETER: 02 % St. 1 58' A9'.,. 36' A 58' 36'.,. A9' 7 58' 16' w 08' 57' sa 1 24' 2 58' AS' 9" AO' 5 58' 29' 9" 55' 8 58' 09' O' 14' I 57' 54' ' 27' 3 58'A1' 9"A5' 6 58'23''00' 9 58' 03' '19' 12 57'49' ' 32' 0 DATO: 5 MA 1992 600 PARAMETER: PO- 1-'m -1 1 SB'A9' 9"36' A 58'36' 9'A9' 7 sa 16' 1 a srsa 1 u 2 58" AS' 9" AO' 5 58' 29' 9" 55' 8 58" 09' " A' 11 57' SA' ' 2r 3 58'A1' 9"A5' 6 58'23' '00' 9 sa 03' '19' 12 57"A9' '32' O SKAGEN JOMFRULAND 12 11 O 9 B 7 6 5 4 3 2 SKAGEN JOMFRULAND 12 11 9 ~ :. < 1 1 8 ~ 7 cp 6 5 4 3 2.... -~ < 1 : 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 0 0 DATO: 5 MAI1992 600 PARAMETER: NO 3 fjm - 1 1 58'A9' 9"36' A 58'36' 9'49' 7 58' 16' '08' O 57' 58' '24' 2 53' AS' 9" AO' 5 58' 29' 9' 55' 8 58' 09' O' <' I 57' 54' O' 27' 3 SØ'A1' 9"A5' 6 58'23''00' 9 58' 03' '19' 12 57'49' '32' 0 DATO: 5 MAI1992 600 PARAMETER: Si01 1-'m - 1 58'49' 9"36' A 58'36' 9'49' 7 58" 16' '08' O 57' 58' '24' 2 58' 45' 9" ~~ 5 58' 29' 9' 55' 8 58' 09' ' 14' I 57' 54' ' 2r 3 58'41' 9"A5' 6 58'23' '00' 9 58" 03' '19' 12 57'A9' '32' Fig. 8. Frts.

SKAGEN 12 11 9 8 JOMFRULAND 7 6 5 4 2 0 1 0 2 0 0 0 DATO: 5 MA 1992 PARAMETER: CHLOROPHYLL" IJ9-1 600 58'49' 9"36'.C 58'36' 9'A9' 7 58' 16' '08' O 51' 58' '74' 2 sa 45' 9" ' s sa 29' 9' s5 s 58' cr O' 1 A' 11 sr SA' 1 77' 3 58'41' 9"<15' 6 58'23''00' 9 sa OJ' '19'? 57"49' IO'J?' Fig. 8. Frts.

NORWAY 56 ", " e/ DENMARK T C Om ' 23 APR -9 MA 1992 55 s 60 70 a 90 11 12 Fig. 9. Temperatur i m dyp på tktet 22. apri- 9. mai 1992.

NORWAY 56 DENMARK scr m ' 23 APR 9 MA 1992 55 s 60 70 a 90 11 12 Fig.. Sathdighet i m dyp på tktet 22. apri- 9. mai 1992.

NORWAY 56 DEN MARK NO 3._.m - 1 O m ' 23 APR -9 MA 1992 55 s 60 70 a 90 0 11 12 Fig. 11. Nitrat i m dyp på tktet 22. apri- 9. mai 1992.

NORWAY ' 56 N : P største verdi i 0-m ' 23 APR- 9 MA 1992 55 DENMARK. 60 70 s 90 11 12 Fig. 12. Høyeste verdi av N:P-frhdet i mem O g m dyp på tktet 22. apri- 9. mai 1992.

59 NORWAY 58 60.JO BO BO 60...1 57. 39 <?.9 C7 2. 56. 0 O DENMARK.1BOO 2BO. Anta Chryschramuina spp. c / x 000. Maksimat anta bservert i en prøve på en stasjn. 24 pr- 9 mai 1992 55 60 70 a 90 0 11 12 Fig. 13. Maksimat anta av ChryschrmuUna spp. c/ x 00 sm be bservert i en prøve på en stasjn på tktet 22. apri - 9. mai 1992.