Boring av letebrønn 6507/11-11, Zumba

Tullow Oil Norge AS Tordenskiolds gate 6 B 0160 OSLO Oslo, 24.04.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1664 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Boring av letebrønn 6507/11-11, Zumba Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Tullow Oil Norge AS om boring av letebrønn 6507/11-11, Zumba og fattet vedtak om tillatelse. Miljødirektoratet stiller krav om at plan for opptrapping av en beredkskapsaksjon må foreligge i operatørens beredskapsplaner. I tillegg til beredskap mot akutt forurensning omfatter vedtaket bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft Vi viser til søknad fra Tullow Oil Norge AS (TONAS) datert 20. februar 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Letebrønn 6507/11-11 Zumba er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) på 272 m havdyp, 14 km sørvest for Heidrun og 220 km fra Brønnøysund. Korteste avstand til land er 157 km (Nordøyan, Vikna). Visuelle undersøkelser av området rundt borelokasjonen viste høy tilstedeværelse av kaldtvannskoraller i området, blant annet ble revdannende steinkorallen Lophelia pertusa og ikke revdannende gorgoniankoraller som Paragorgia arborea (sjøtre) og Primoa registrert. Letebrønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson. Varigheten av boreoperasjonen er estimert til 50 dager ved tørr brønn og 8 dager ekstra ved funn. Det er ikke planlagt for brønntest eller sidesteg. Brønnen er planlagt boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene 9 7/8 (pilothull), 36 og 26, mens oljebasert borevæske av typen EMS-4400 er planlagt benyttet for intermediær- og reservoarseksjonene (17 ½, 12 ¼ og 8 ½ ). På grunn av den store tilstedeværelsen av koraller rundt borelokasjonen planlegger TONAS å samle opp all borekaks for deponering på land. Under boring av topphullseksjonene vil borevæske og kaks gå i retur til riggen via RMR-systemet (Riserless Mud Recovery), for gjenbruk av borevæske og for oppsamling og ilandføring av kaks. Etter boring av topphullseksjonene vil borehullet bli sirkulert rent for borekaks med retur til boreriggen, deretter frakobles RMRsystemet. Når topphulls foringsrørene kjøres vil borevæsken bli fortrengt med retur til havbunnen. Før pumping av skillevæske og sement pumpes borevæske for å verifisere fri retur til havbunnen før sementering, denne borevæsken går til utslipp. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for brønnen. Analysen er foretatt for den aktuelle aktivitetsperioden (juni til og med november), mens oljedriftberegningene er gjennomført for hele året. Vektede utblåsningsrater er 359 Sm 3 /d og 354 Sm 3 /d for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Basert på kunnskap om reservoaret og informasjon om oljetyper ved nærliggende felt og referansebrønner er kondensat fra Midgardfeltet best egent som referanseolje. I henhold til beredskapsanalysen er beredskapsbehovet i åpent hav primært overvåking da Midgard kondensatet ikke er forventet å danne vannholdig emulsjon. En kapasitet tilsvarende ett NOFO system, samt grunnberedskap kystnært for ett eksempelområde forventes å dekke behovet for oppsamling dersom det dannes noe emulsjon. 2

Beredskapssystemet skal være klar til å gjennomføre bekjempelsestiltak som mekanisk oppsamling med en responstid på 8 timer. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 20. april 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet skriver at fiskeriaktiviteten i området forventes å være sporadisk fiske med konvensjonelle redskap. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Statens Strålevern og Petroleumstilsynet har ingen kommentarer eller merknader til søknaden. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Til Fiskeridirektoratets merknad om fiskeri skriver TONAS at de i forbindelse med brønnplanleggingen har kartlagt historisk fiskeriaktivitet i lisensen. TONAS er kjent med at det tidvis foregår fiskeriaktivitet i området, men har ikke identifisert direkte aktivitetskonflikter i forbindelse med den planlagte operasjonen. TONAS vil påse at rutinemessig varsling av aktuelle aktører blir gjennomført i forkant av riggflytting og ved ankomst til borelokasjon. Selve varslingen gjennomføres av riggleder, ved plattformsjef ombord på riggen. Fiskeridirektoratet og andre offentlige og private aktører og varslingsinstanser vil motta denne meldingen. Til Fiskeridirektoratets kommenterer om utslipp til sjø viser TONAS til kapittel 9 Miljøvurdering av planlagte utslipp i søknaden hvor kjemikalievalg og reduksjon av utslipp er beskrevet. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. 3

Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. TONAS gjennomførte en geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse i perioden 14-23. august i 2013. Et område på 10,9 km x 4,7 km i blokk 6507/8 og 6507/11 ble undersøkt. Undersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt prøvetaking og kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. TONAS gjennomførte en visuell undersøkelse i et mer avgrenset område rundt brønnlokasjonen våren 2014. 4

Det undersøkte området er preget av pløyemerker fra isfjell. Pløyemerkene er omkring 50 m lange og 3,5 m dype. Havbunnen i det omkringliggende området er forventet å variere lokalt mellom sand, silt og leire med mindre steiner og steinblokker. Den visuelle undersøkelsen viste høy tilstedeværelse av kaldtvannskoraller i området, både den revdannende steinkorallen Lophelia pertusa og ikke revdannende gorgoniankoraller som Paragorgia arborea (sjøtre) og Primoa. Totalt ble 249 korallforekomster identifisert; 149 av typen Lophelia-koraller og 200 av Gorgonian-koraller. Undersøkelsen viste også forekomster av hardbunnsvamper i området, bl.a. av typen Phakellia og Mycale. Enkelte forekomster av bløtbunnsvamper, som Geodia spp. ble også registrert. I følge TONAS viste undersøkelsen ingen tilstedeværelse av rødlistede arter av svamp eller arter som regnes som sensitive. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. 5

Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 3,2 tonn stoff i gul kategori. Hovedandelen av stoff i gul kategori omfatter en BOP-væske i gul Y1 kategori. Stoff i gul Y1 er lett nedbrytbare ikke bioakkumulerende og ikke giftige. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 497 tonn stoff i grønn kategori, hvorav 432 tonn er vannbaserte borevæskekjemikalier og 55 tonn er sementeringskjemikalier. 150 tonn av borevæskekjemikaliene som går til utslipp er baritt, et mineralbasert vektstoff som kan bidra til nedslamming av bunnen nær utslippspunktet. Koraller og svamp er fastsittende og filtrerende organismer. Det er derfor grunn til å tro at de kan være følsomme for slik partikkeleksponering. Miljødirektoratet er av den oppfatning at TONAS har gjort mye for å begrense utslippene totalt også utslipp av mineralbaserte vektstoff. Dette vil redusere risiko for å skade sårbare miljøverdier. Vi legger til grunn at omsøkt utslipp er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. Etter Miljødirektoratets vurdering vil ikke utslipp av PLONOR-kjemikalier fra aktiviteten og i det omfang det er søkt om, medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Miljødirektoratet gir derfor tillatelse til en anslått mengde utslipp i grønn kategori i henhold til søknaden utslipp. Oljebaserte borevæsker TONAS planlegger å bruke oljebasert borevæske, av typen EMS-4400, til å bore intermediær- og reservoarseksjonene (17 ½, 12 ¼ og 8 ½ ). Anvendelse av RMR-teknologi og beslutning om å ilandføre kaks har påvirket valg av borevæskesystem. Ulike deler av kakshåndteringssystemet er sårbart for gjenplugging noe som begrenser boreraten og øker eksponeringen i brønnen. Bruk av oljebasert borevæske vil redusere risikoen for gjenplugging, øke borhastigheten og egner seg bedre for den termiske behandlingen av borekakset. Kjemikalier i lukkede system TONAS har søkt om bruk av 3500 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 220 kg stoff i svart kategori, og 3280 stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. 6

Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Basert på resultatene av den visuelle kartleggingen ble det gjennomført en korallrisikovurdering i henhold til Norsk olje og gass retningslinjer. TONAS har i tillegg til korallrisikovurdering som hovedsakelig adresserer risiko i forbindelse med avsetning av partikler vurdert risiko for fysisk skade på korallforekomstene fra utstyr og aktiviteter på havbunnen. På bakgrunn av disse vurderingene har TONAS flyttet borelokasjonen for å øke avstanden til nærmeste korallforekomst til ca. 150 m. TONAS har besluttet å anvende Riserless Mud Recovery (RMR) teknologi for boringen av topphullseksjonene med transport av all kaks til land for behandling og deponering. Dette er i henhold til TONAS en drifts- og kostnadsmessig krevende løsning, men er vurdert å være den beste miljømessige løsningen for å redusere risiko for nedslamming av bunnfauna i området. Løsningen representerer også minst usikkerhet i forhold til evaluering og dokumentasjon av miljøpåvirkning på korallforekomstene. TONAS planlegger derfor ikke for ytterligere miljøovervåkningsstudier i forbindelse med boring av brønnen. Andre alternative løsninger, som transport av kaks til alternative utslippslokasjoner og bruk av RMR med utslipp av borekaks fra rigg, er også vurdert. Valgt løsning medfører null utslipp av borekaks. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikaliene gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Utslipp av mineralbaserte vektstoff er som tidligere nevnt begrenset til et minimum og Miljødirektoratet er av den oppfatning at valgt løsning vil redusere risiko for skade på verdifull bunnfauna. Ankerlegging Leiv Eiriksson er en borerigg med dynamisk posisjoneringsystem. I henhold til TONAS er ikke systemet egnet for operasjoner på denne typen vanndyp. Riggen vil derfor bli ankret på lokasjon. Det er gjennomført en ankringsanalyse der blant annet bunnforhold kartlagt i havbunnsundersøkelsen er tatt hensyn til. I tillegg er det foretatt en korallrisikovurdering av anker- og ankerlineplassering. Miljødirektoratet er av den oppfatning at det fortrinnsvis bør benyttes dynamisk posisjonering i områder med sårbar bunnfauna. Vi er imidlertid klar over at det er begrensninger knyttet til bruk av systemet. Ut ifra opplysninger gitt i søknaden er det Miljødirektoratets vurdering at TONAS har gjennomført viktige tiltak for å redusere risiko for skade på koraller og svamp som følge av ankerlegging. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca.25 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 58 dager. 7

Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering 4596,5 75,5 7,3 1,5 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk 8

beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for brønnen. Analysen er foretatt for den aktuelle aktivitetsperioden (juni til og med november), mens oljedriftberegningene er gjennomført for hele året. Vektede utblåsningsrater er 359 Sm 3 /d og 354 Sm 3 /d for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Korteste drivtid til land er 12,2 døgn. 95 persentil av korteste drivtid er 80 døgn i analyseperioden. Basert på kunnskap om reservoaret og informasjon om oljetyper ved nærliggende felt og referansebrønner er kondensat fra Midgardfeltet vurdert å være best egnet som referanseolje. Midgard kondensat beskrives i forvitringsstudien å være et lett fordampbar kondensat med lavt voksinnhold og ikke påviselige asfaltener. Den danner ikke emulsjon, men vil ha lav viskositet også etter noe tid på sjøen, og forventes å kunne ha stor spredningsgrad og være vanskelig å samle opp mekanisk. Midgard kondensat har meget høy naturlig dispergerbarhet. Kjemisk dispergerbarhet er ikke vurdert i forvitringsstudien. Dersom de reelle hydrokarbonene viser seg å være dispergerbare i feltprøvene, vil effektiviteten av kjemisk dispergeringsmidler bli vurdert. I henhold til TONAS er beredskapsbehovet i åpent hav primært overvåking da Midgard kondensatet ikke er forventet å danne vannholdig emulsjon. En kapasitet tilsvarende ett NOFO system med en responstid på 8 timer, samt grunnberedskap kystnært for ett eksempelområde forventes å dekke behovet for oppsamling dersom det dannes noe emulsjon. TONAS skriver at brønnen er lokalisert i et område av norsk sokkel hvor det er høyt aktivitetsnivå og god tilgjengelighet av beredskapsfartøy. Den havgående beredskapen vil derfor kunne eskaleres ved behov. Miljødirektoratet mener det er viktig å være best mulig forberedt også på forurensningssituasjoner med større omfang enn det er dimensjonert for. Dette kan være aktuelt dersom det skulle vise seg at oljen på Zumba har andre egenskaper enn referanseoljen som er benyttet i beredsapsanalysen. Plan for opptrapping av en aksjon skal derfor foreligge i operatørens beredskapsplaner. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 54 700 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er 9

plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Hanne Marie Øren seksjonsleder Mathilde Juel Lind senioringeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Statens strålevern Postboks 55 1332 Østerås 10