Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen
Forstå familien i et sosialøkologisk perspektiv 2 Folkehelseloven 2
«styrker eller svekker den enkeltes mestring og kontroll over eget liv» 3
Sosiale helseforskjeller En kilde til dårlig livskvalitet og psykisk helse Livsmestring og folkehelse 4
Sosiale helseforskjeller og psykisk helse 5
Barnehagen Høykvalitetsbarnehager. Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet. Viktig arena for gode vaner Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden Barnehagen en viktig arena for tidlig oppdagelse av sårbare barn 6
Hvorfor en nasjonal faglig retningslinje? Fremme god kvalitet i tjenesten Sikre riktige prioriteringer Løse samhandlingsutfordringer Redusere uønsket variasjon 7
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen En faglig standard for et godt mat- og måltidstilbud Skal fremme gode kostvaner, trivsel og helse Retningslinjene er forankret i barnehagens eget lov- og regelverk Barnehageloven, rammeplan og miljørettet helsevern Arbeidet med mat og måltider Bør nedfelles i barnehagens årsplan Bør involvere foreldre/foresatte 8
Retningslinje helsestasjon 0-5 år 9
0-5 år: Helsestasjon Systematisk foreldreveiledning Samspill og tilknytning mellom barn og foresatte Risikofaktorer og helseproblemer avdekkes i tidlig fase Omsorgssvikt og vold Barns naturlige seksuelle utvikling 10
14 standardiserte konsultasjoner Alle barn 0 5 år bør få tilbud om regelmessige helseundersøkelser i tråd med basisprogrammet Hjemmebesøk til nyfødte Gruppekonsultasjon Somatisk helseundersøkelse av lege 11
Foreldreveiledning som systematisk tilnærming for å: Styrke samspillet og tilknytningen mellom foresatte og barn Gi veiledning og råd basert på beste kunnskap 12
«Fra bekymring til handling» bygger på denne forståelsen av Tidlig Innsats Totalpopulasjonen (alle arenaer) /universelle forebyggingstiltak Barn, unge og foresatte (gravide) med risiko / selektiv forebygging/tidlig innsats Barn, unge og foresatte (gravide) med diagnose eller i behandling (selektiv) indikativ forebygging og TI (oppfølging og behandling) Hvis vi systematisk og rutinemessig bruker verktøy (i relevante enheter) for å oppdage personer i risiko så vil vi blir mer treffsikre i å oppdage Thomas Babor (møte sept.2011) 13
Ustrukturert samarbeid er ikke helsefremmende 14
15
Anbefalinger prosess Design 1. Etablere en organisasjonsmodell. 2. Gjennomføre kartlegging av eksisterende rutiner, tiltak og samarbeidsfora. 3. Utkast til lokal handlingsveileder. Informasjon 4. Forberedende informasjon om modellen, som gjør at BTI gir mening ute i tjenestene. 5. Informasjon til brukere. 16
Anbefalinger prosess II Planlegging av praktisk implementering 6. Planlegging av opplæring. 1) Kunnskap om Bedre tverrfaglig innsats 2) 2) kompetanse i relevante tema; samtaler, taushetsplikt /samtykke osv.. 7. Planlegging og gjennomføring av pilotering i et avgrenset antall tjenestesteder. 8. Etablere et system for tilbakemeldinger fra både ledelse og medarbeidere. (Nedenfra og opp og ovenfra og ned) 9. Omtales i kommunenes planprogram Kompetansekartlegging gjennom medarbeiderne i aktuelle tjenester. 17
Samarbeid med frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner ressurs for å inkludere ulike grupper i aktiviteter sosial kontakt og nettverk når mennesker som det offentlige ikke når. For personer med innvandrerbakgrunn - inngangsport til deltakelse i samfunnet Frivillighetssentraler 18