Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen

Like dokumenter
Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Mot til å møte Det gode møtet

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Barn som pårørende fra lov til praksis

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Mot til å møte Det gode møtet

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Kurs i Lindrende Behandling

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Ditt medmenneske er her

Omsorg i livets siste fase.

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Når er pasienten døende?

Hva er det du sier? Edvin Schei Trond-Viggo Torgersen PMU 2018

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU okt 2006

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Palliativ plan Praktisk bruk

Pårørende som ressurs

Kundesamtale teste hypoteser

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

fungerer. Når noen ikke bryr seg om andre, da blir det ikke trivelig.

Innføring i MI 21.okt 2014

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Mestring og ehelse. InvolverMeg

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når barn er pårørende

Pårørendeskole vår 2015

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Innledning. Agenda. Tro, håp og ærlighet -Balansere håp og realisme. Innledning. Livskvalitet. Livskvalitet

KOMMUNIKASJON. Vårt aller viktigste verktøy!

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

Samarbeide med pårørende...?

PårørendeSenteret. Pårørendefilm

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Den gode samtalen: det eksistensielle og åndelige aspekt. «Tid som gave» v / Aksel Øhrn

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Transkript:

Kommunikasjon med alvorlig syke Sigve Andersen

Disposisjon Lek Overtalelse Hvem vinner? Hva er kommunikasjon? Intro til kreftpasientens perspektiv- 4 ting (interaktiv historie) Håp Grunnleggende etikk Å snakke om alvorlige nyheter Basis prinsipper Kroppsspråk (SOLER) Agenda Basis struktur av en konsultasjon om alvorlige nyheter(spikes) Følelser i konsultasjoner (NURSE) Samtaler rundt prognose vite eller ikke vite? Pårørende som ikke vil at pasienten skal vite. Kahooooooot!

Lek»Overtal din sidemann hvem Gå to og to i lag vinner»? Ha en plass ledig på hver sin side Overtal din sidemann til å flytt seg over på din side Start overtaling! Hvem vinner?

Hva er kommunikasjon? Minimum 2 personer Det formidles (prates) og det oppfattes (lyttes) Kommunikasjonen med alvorlig syke har noen mål «Hjelpe pasienten å leve det liv han har» Formidle trygghet og empati Formidle informasjon om sykdom, behandling og prognose tilpasset den enkelte pasient Formidle håp «balancing honesty with empathy and hope»

Hva er kommunikasjon? Kroppsspråk Tonefall Hva du sier For følelser og holdning til de du samtaler med betyr: Kroppsspråk > tonefall > hva du sier

Betyr kommunikasjonen noe? Bare glasur? Dokumenterte effekter av god kommunikasjon: Øker pasientens tilpasning til tilstanden Reduserer smerte og andre symptomer Øker pasientens bruk av anbefalt behandling Pasientene er mer fornøyde DU BLIR MER FORNØYD

Litteratur tips

https://sykepleien.no/taxonomy/term/7972

Pasientens perspektiv Forestillinger hva feiler det meg? hvorfor har jeg fått denne sykdommen? Følelser angst, fortvilelse, sinne, hjelpeløshet, skyld, skam, lettelse Følger hvilke følger har sykdommen fått for livet mitt? Jobb, familie, økonomi? hvilke følger kan det bli seinere? smerter, død Forventinger hvordan vil det gå med meg? hva jeg forventer at legen skal gjøre

Håp Ta ikke håpet fra pasienten. Det er håpet som holder pasienten i live. Håp om hva?

Hva håper pasienten på? At det er noe mer etterpå at jeg slipper å dø alene å bli sett at jeg dør snart at noen bryr seg å bli hørt å bli forstått og respektert å bli tilgitt av sønnen min å slippe smerter at troen holder At du sminker meg når jeg er død før barna ser meg å bli husket å få komme på hytta en gang til å få dø hjemme i stua at jeg slipper angst at Gud har tilgitt meg at dere tar feil at Gud helbreder meg

Håpet svekkes Håpet fremmes Fritt etter Herth, Twycross, Faulkner og Maguire Manglende lindring av smerter og andre plagsomme symptomer Følelse av verdiløshet Følelse av forlatthet og isolasjon Taushetens sammensvergelse Det er ikke mer å gjøre Falsk trøst, uklar informasjon Mangel på mening og formål med tilværelsen Optimal smerte- og symptom lindring Følelse av å være verdsatt Betydningsfulle relasjoner til andre mennesker Erindringer og minner Humor Anerkjennelse av pasientens bekymringer Realistiske mål Tilstedeværelse av en aktiv åndelig tro og praksis

Grunnleggende (medisinsk) etikk Nytte (intensjon om å gjøre godt) Autonomi Ikke-skade Rettferdighet

Å snakke om alvorlige nyheter Historisk har vi gått fra Ikke fortell pasienten («unngår å opprøre pas») Gi informasjon («Dumpe informasjon på pasienten») Breaking bad news («hvordan slippe bomben skånsomt») Å snakke om alvorlige nyheter («Samtale om hva som har skjedd») Kommunikasjon er mer enn informasjon!

Basis prinsipper - kroppsspråk (SOLER) S = Squarly. O = Open L = Lean forward E = Eye contact R = Relax

Basis prinsipper - agenda Start med pasientens agenda Hvis pasienten har for mange tema, spør han om de som er viktigst Fortell om din agenda Bli enige om en agenda Hvorfor! Ivaretar pasientens bekymringer /perspektiv Tar 1 min Hindrer kaossamtaler

Basis prinsipper - SPIKES Basis struktur for samtaler om alvorlige nyheter S = Set-up. Rom, Arranger stol/seng for likeverd hvem er tilstede (pårørende er ressurs under samtale) hvorfor kommer pasienten? Forbered deg! Presenter deg. Agenda P = Perception. Hva har pasienten oppfattet? I = Invitation. Spør om pasientens ønsker å prate om dette K = Knowledge. Rett fram. Ikke pakk inn, men porsjonèr E = Emotions. Responder på følelser (NURSE) S = Summarize. Oppsummering

Basis prinsipper - NURSE N = Name the emotion. «Det høres ut som om dette opprører deg» U = Understand. «Det må være tøft å få en sånn beskjed» R = Respect. «Jeg synes du er sterk som takler det så bra» S = Support the patient. «Vi vil hjelpe deg med..» E = Explore. «Fortell meg (mer) om» «Hva er det som opprører deg når vi prater om dette»

Samtaler rundt prognose Et stort flertall sier de vil ha all informasjon De ønsker det formidlet skånsomt, men direkte De ønsker at vi støtter deres håp NB! Ca 10% vil ikke ha prognostisk informasjon Hovedregel = Spør alltid først om pasienten vil ha informasjon og hvor mye «Hvor mye vil du vite?»

Samtaler rundt prognose Hvilken strategi bruker du? Leger er grovt sett fordelt i tre grupper Realister Optimists Avoiders Forskning deler leger ca likt i disse tre boksene

Samtaler rundt prognose Sitat pårørende: Jeg forstår ikke hvorfor ingen snakket direkte med oss om at det var kort tid igjen. Vi ville så gjerne tatt farvel før det var for sent. Det er så mye jeg ville ha sagt:

Samtaler rundt prognose For pasienter som vil ha informasjon: Hva vil pasienten vite rundt prognose?: Gjennomsnittsstatistikk? Eks 10% 5-års overlevelse Best and worst case scenario? Relatert til en kommende hendelse? Gifte bort datra, bryllupsdag på Zanzibar, se kommende barnebarn etc Gi direkte tydelig informasjon i biter (TAUSHET er GULL) og husk NURSE Husk å sjekk forståelsen og summer tilslutt

Samtaler rundt prognose De som ikke vil ha informasjon Hvorfor vil pasienten ikke ha informasjon? «Kan du hjelpe meg med å forstå hvorfor du ikke vil vite?» Anerkjenn pasientens bekymringer Spør om du/vi kan ta det opp igjen fordi mange forandrer mening Tenk om prognostisk informasjon kan forandre pasientens valg i en uheldig retning «trenger pasienten informasjonen nå?»

Pårørende som ikke vil at pasienten skal vite Potensiell tap-tap situasjon «Damned if you do, damned if you dont» Husk at som hovedregel vil pårørende pasientens beste Spør om «hvorfor er du bekymret for at pasienten skal vite?» Når du føler at du forstår de pårørende spør «jeg lurer på hvordan vi kunne finne ut om hun vil vite mer om sin sykdom?» Ofte kommer man fram til enighet.

Forhåndssamtaler

Resultater 96 pas vurdert, 34 uegnet, 4 sa nei 58 pas til samtale 54 ønsket full informasjon 4 ønsket begrenset eller «litt om gangen» 42 sa det var en positiv opplevelse 1 sa det var påtrengende og belastende Bare 1 hadde skrevet ned egne ønsker før samtalen Ca halvparten kom med framtidige ønsker, alle gikk på ønske om behandlingsunnlatelser

Når ta en forhåndssamtale? Naturlige tidspunkter for å ta opp disse spørsmålene kan være: ved utskrivelse/reinnleggelse pga komplikasjoner/forverring av kronisk sykdom når man kan svare nei på spørsmålet blir du overrasket om pasienten er død innen et år? når kurativ behandling går over i palliativ når pasienten har irreversibel organsvikt som krever teknisk understøttelse (for eksempel respirator, dialyse, hjertepumpe) når pasientens prognose er svært dårlig, vurdert ut fra klinisk skjønn eller anerkjent scoringssystem

?

Øvelse gjør mester Finn noe du skal jobbe mer med! Hva er du god på? Hva er du dårlig på? Myte: «Enten kan man det eller så kan man det ikke» Sannhet: Kommunikasjonsferdigheter kan læres!

Quiz 1. Ta fram din smarttelefon 2. Gå i nettleseren din 3. Skriv inn kahoot.it 4. Skriv inn pinkoden fra tavla 5. Skriv inn navnet ditt (gjerne finn på noe ikke støtende)