første halvår

2009 første halvår 2009

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2009 Innhold 1. INNLEDNING...2 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 2 1.2 Mørketall... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Generell utvikling... 3 Forseelser... 3 Forbrytelser... 3 2.1 Vinningskriminalitet... 5 Simple tyverier... 6 Grove tyverier... 7 Brukstyveri av motorkjøretøy... 7 Ran og utpressing... 8 Samlet om vinningsforbrytelser... 8 2.2 Økonomiforbrytelser... 8 2.3 Narkotikaforbrytelser... 10 Straffeloven 162... 10 Legemiddelloven 31... 10 Samlet om narkotikaforbrytelser... 11 2.4 Voldsforbrytelser... 11 Forbrytelser mot liv, legeme og helbred... 11 Vold i nære relasjoner... 12 Forbrytelse mot den personlige frihet... 12 Drap... 13 Samlet om voldsforbrytelser... 13 2.5 Seksualforbrytelser... 14 Samlet om seksualforbrytelser... 15 2.6 Skadeverk... 15 2.7 Miljøforbrytelser... 16 2.8 Annen kriminalitet... 16 3. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING...16 3.1 Påtaleavgjorte forbrytelser... 17 3.2 Oppklaringsprosent... 17 3.3 Saksbehandlingstid... 18 3.4 Saker med saksbehandlingsfrist... 19 3.5 Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid i politidistriktene... 20 3.6 Saker under arbeid... 22 3.7 Restanser... 22 3.8 Inndragning... 23 Politidirektoratet juli 2009/2

1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår 2009, sammenlignet med samme periode i fjor og den siste femårsperioden (2005-2009). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelsene som omtales, disse regnes for å være handlinger av grovere karakter. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. I andre del av rapporten kommenteres resultater fra politiets straffesaksbehandling. Statistikken er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon, men det kan forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall Fra og med årsrapporten fra 2008 blir kriminalitetsutviklingen kommentert med bakgrunn i ujusterte tall. Ujusterte tall gir et bilde av kriminaliteten slik den blir registrert på anmeldesestidspunktet. I tidligere halvår- og årsrapporter er det benyttet foreløpige tall (ujusterte) for siste år, mens det tidligere en anvendt justerte tall 1. 1.2 Mørketall Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. SSBs levekårsundersøkelser og andre utvalgsundersøkelser indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Anmeldelsesstatistikken påvirkes av flere forhold, som publikums tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd, oppdagelsesrisiko og myndighetenes kontroll og prioriteringer. Politiets registreringsrutiner påvirker også tallmaterialet. 1 Etter hvert som det samles inn mer informasjon i den enkelte sak registreres kan lovbruddets status endres. Dette gjør at tallgrunnlaget blir justert. 2

2. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. Anmeldelsen kan være gitt av fornærmede, av vitner eller av politiet selv. 2.1 Generell utvikling Det ble anmeldt 132 203 forbrytelser og 55 823 forseelser første halvår 2009. Antallet forbrytelser anmeldt i løpet av første halvår i år er dermed noe høyere enn første halvår i fjor. Det ble anmeldt 2,5 prosent flere forbrytelser og 7,7 prosent færre forseelser 2. Perioden 2005-2009 sett under ett viser relativt stabile tall, selv om det har vært variasjoner fra år til år. Antallet anmeldte forbrytelser har gått ned med 1,1 prosent fra begynnelsen til avslutningen av perioden, mens antall anmeldte forseelser er redusert med 2,5 prosent. Forseelser Trafikkforseelsene utgjør over halvparten av alle anmeldte forseelser. Det ble anmeldt 12,9 prosent færre trafikkforseelser første halvår i år sammenlignet med første halvår 2008. De 28 401 anmeldelsene i første halvår i år betyr en nedgang på 4,9 prosent sammenlignet med første halvår 2005. Bortsett fra en økning på 58,2 prosent (fra 158 til 250 anmeldelser) i anmeldte forhold som gjelder avstand til forankjørende, er det nedgang for alle typer trafikkforseelser for første halvår 2009 sammenlignet med første halvår 2008. Anmeldte forhold som gjelder personskader og personskader knyttet til kjøring i påvirket/beruset tilstand viser for eksempel en nedgang på henholdsvis 14,4 prosent og 16 prosent første halvår 2009 sammenlignet med første halvår 2008. Trygg Trafikk melder at 97 personer mistet livet i trafikken første halvår i år, en kraftig nedgang fra 137 i samme periode i fjor 3. Antall drepte i trafikken er nå tilbake til nivået i 2006 og 2007. Omfanget av anmeldte trafikkforseelser påvirkes hovedsaklig av politiets innsats på området. Når det er anmeldt 12,9 prosent færre trafikkforseelser første halvår i år sammenlignet med første halvår 2008, kan dette ha sammenheng med at politiets innsats på området har vært redusert. Dette synliggjøres også gjennom en nedgang i politiets innberetning av antall kontrollerte førere. De første seks månedene i år er det innberettet 742 893 kontrollerte førere, mens det de første seks månedene i 2008 ble innberettet 919 215 kontrollerte førere av politiet. Forbrytelser Totalt ble det anmeldt 132 203 forbrytelser første halvår 2009. Det er en økning på 2,5 prosent sammenlignet med første halvår 2008, men en liten nedgang på 1,1 prosent fra første halvår 2005 da det ble anmeldt 133 662 forbrytelser totalt. Det har vært noen svingninger i løpet av femårsperioden, med en topp første halvår 2007 (134 080) og en bunn første halvår 2008 (128 977). Antall anmeldte forbrytelser totalt i første halvår 2009 er imidlertid tilbake på omtrent samme nivå som første halvår 2005. 2 Trafikk- og tollovforseelser som avgjøres med forenklede forelegg inngår ikke i disse tallene. Disse regnes ikke som anmeldt kriminalitet og registreres slik ikke i STRASAK. 3 Se www.tryggtrafikk.no. 3

1.halvår20051.halvår20061.halvår20071.halvår20081.halvår2009Endring2008-2009Endring2005-2009konomi343229503166312033005,8%-3,8%inning84611789968143375344812247,8%-4,0%old1233312453125561321413020-1,5%5,6%eksual14871574180419731971-0,1%32,5%arkotika1829720998199421985617215-13,3%-5,9%kadeverk887895771005810440106822,3%20,3%Miljø305844375856,8%93,3%ØVVSNSAnnen45944616507749934733-5,2%3,0%alt1336621312221340801289771322032,5%-1,1%Kilde:Jus068IAnmeldteforbrytelserførstehalvår2005-2009Vinningsforbrytelser økte med 7,8 prosent fra første halvår 2008 til første halvår 2009, men antallet saker ligger lavere enn i 2005. Tallene har gått litt opp og ned i femårsperioden uten å vise klar tendens. Narkotikaforbrytelser, forbrytelser i samlekategorien annen kriminalitet 4 og voldsforbrytelser viser alle en nedgang siste år, henholdsvis med 13,3 prosent, 5,2 prosent og 1,5 prosent. Sammenlignet med starten av perioden er det en nedgang i antall anmeldte narkotikaforbrytelser på 5,9 prosent fra 2005 til 2009. Forbrytelser i kategorien annen kriminalitet har total økt med 3,0 prosent i femårsperioden, de to siste årene har imidlertid tallene gått ned. Voldsforbrytelsene har økt med 5,6 prosent i femårsperioden. For økonomiske forbrytelser er det økning på 5,8 prosent fra første halvår 2008 til første halvår 2009, mens det er nedgang på 3,8 prosent for økonomiforbrytelser i hele perioden. Skadeverk økte med 2,3 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år. Antall saker har økt jevnt i femårsperioden, totalt med 20,3 prosent. Det ble anmeldt 1 971 seksualforbrytelser første halvår 2009, nær det samme som er stabilt sammenlignet med fjoråret. Fra 2005 har tallene steget, totalt har økningen vært på hele 32,5 prosent fra første halvår 2005 til første halvår 2009. De fleste miljølovbrudd er forseelser. Lave tall gjør at små endringer gir store prosentvise utslag. I første halvår i år talte miljøforbrytelsene 58 anmeldelser. 4 Kategorien omfatter blant annet statistikkgrupper som dokumentfalsk, falske forklaringer og anklager og enkelte spesiallover. Kategorien er nærmere beskrevet i kap. 2.8. 4

Anmeldte forbrytelser, etter kriminalitetstyper, prosent, 1. halvår 2009 Skadeverk 8,1 % Miljø 0,0 % Annen 3,6 % Økonomi 2,5 % Narkotika 13,0 % Seksual 1,5 % Vold 9,8 % Vinning 61,4 % Kilde: Jus 068 Figuren over viser at vinningskriminalitet utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, hele 61,4 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjorde første halvår i år 13 prosent, mens voldsforbrytelsene utgjorde 9,8 prosent og skadeverksforbrytelsene 8,1 prosent. De øvrige kriminalitetstypene utgjør kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser første halvår 2009. 2.1 Vinningskriminalitet Av alle anmeldelser av forbrytelser første halvår 2009 gjaldt 61,4 prosent vinningsforbrytelser. Av de anmeldte vinningsforbrytelsene var 86 prosent ulike former for tyverier. 5

1.halvår20051.halvår20061.halvår20071.halvår20081.halvår2009Endring2008-2009Endring2005-2009inningskriminalitetialt84611789968143375344812247,8%-4,0%impelttyveriialt37550364303682835639380426,7%1,3%ravila109510121024919861-6,3%-21,4%raleilighet19321800171616371599-2,3%-17,2%rahyte/telt212240277270221-18,1%4,2%rabutikk1842191517041779215221,0%16,8%rarestaurant/kafè297527032794252425631,5%-13,8%ramotorkjøretøy212022252009196421579,8%1,7%vsykkel618355456130542559088,9%-4,4%vkjennemerke146716871927217022825,2%55,6%Grovttyveriialt28327246082729823532250576,5%-11,5%ravila1414116111241445178123,3%26,0%raleilighet10288811083112112017,1%16,8%rahyte1383113611361112132218,9%-4,4%rabutikk/kiosk147110681067906108920,2%-26,0%rabil/motorkjøretøy78877041771955725222-6,3%-33,8%rapersonpåofsted611953127454699473034,4%19,3%rukstyveriavmotorkjøretøyialt786971496575611265326,9%-17,0%il5190468337453367391416,2%-24,6%motorsykkel32432335335338910,2%20,1%moped9218101055990819-17,3%-11,1%åt512415485488398-18,4%-22,3%tpressingogranialt783719780855100717,8%28,6%tpressing3032313332-3,0%6,7%an42043347347854113,2%28,8%rovtran1379010315520834,2%51,8%anfraforetning/kiosk292231223245,5%10,3%rovtranfraforetninng/kiosk433623335051,5%16,3%rosjeran1058101220,0%20,0%anavbank,postogverditransport613104-60,0%-33,3%ndreutvalgteundergrupper75487063259972821,5%-3,4%edrageritrygdeytelser63777753654765018,8%2,0%edragerisosialytelser1179396527850,0%-33,3%Kilde:Jus065VSffffffaaffffffBbbUurgrgdrAbbAnmeldtevinningsforbrytelser2005-2009,utvalgteundergrupperSimple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen, og det ble i alt anmeldt 38 042 slike tyverier første halvår 2009. Med dette er antallet simple tyverier første halvår i år 6,7 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. Dette er det høyeste antallet anmeldelser i femårsperioden, men oppgangen fra 2005 er likevel lav, 1,3 prosent. Sykkeltyveriene utgjør den største enkeltgruppen av simple tyverier. De har variert noe i antall de siste fem årene, totalt sett er de redusert med 4,4 prosent siden 2005. Siden i fjor har det imidlertid vært en oppgang på 8,9 prosent. Blant andre store kategorier som bidrar til at simple tyverier har økt dette halvåret, finner vi tyveri fra motorkjøretøy som økte med 9,8 prosent, tyveri fra butikk med 21 prosent og tyveri av kjennemerke som økte med 5,2 prosent. Det var også noe økning i tyverier fra restaurant/café med 1,5 prosent. Blant tyveriene fra bolig har det vært reduksjon fra første halvår 2008. Tyveri fra leilighet gikk ned med 2,3 prosent, tyveri fra villa med 6,3 prosent og tyveri fra hytte med hele 18,1 prosent. Når det gjelder tyveriene fra leilighet og villa har det vært en jevn reduksjon gjennom femårsperioden. Tyveri fra hytte har imidlertid økt noe med 4,2 prosent fra 2005. 6

Grove tyverier Grove tyverier har hatt en reduksjon i antall anmeldelser etter første halvår 2005. Det ble anmeldt i underkant av 3 300, eller 11,5 prosent, færre grove tyverier første halvår i år sammenlignet med fem år tidligere. I forhold til i fjor har imidlertid antallet anmeldelser økt noe, med 6,5 prosent. Det er grovt tyveri fra villa som har den største relative og absolutte veksten blant de grove tyveriene fra første halvår i fjor til i år. Antallet saker økte med 23,3 prosent fra første halvår i fjor til i år. Grovt tyveri fra leilighet øker med 7,1 prosent og grovt tyveri fra hytte med 18,9 prosent. De to førstnevnte kategoriene har også hatt en betydelig økning i femårsperioden, mens grovt tyveri fra hytte har gått noe ned siden 2005. I følge Kripos er det indikasjoner som tyder på at en betydelig andel av grove tyveri fra villa begås av omreisende kriminelle. Gjerningspersoner som peker seg ut er litauere, albanere, rumenere og chilenere. De grove tyveriene bærer preg av raid, de er godt organisert og utføres med høy grad av profesjonalitet. Tyvegods som borttas blir fraktet ut av landet og dette kan tyde på at gjennomføringen av tyveriene er bestillingsverk. Gjerningspersonene etterlater seg få spor (høy grad av profesjonalitet), og det er derfor vanskelig å knytte personer til aktuelle straffesaker om de ikke tas i gjerningsøyeblikket. Antall pågrepne personer fra disse landene gjenspeiler derfor ikke reelt omfang av denne type kriminell virksomhet. Grovt tyveri fra butikk/kiosk har også økt siden første halvår i fjor, med 20,2 prosent. Økningen fra i fjor til i år fulgte imidlertid etter nedgang i årene mellom 2005 og 2007. Tallene første halvår i år ligger derfor lavere enn ved inngangen til femårsperioden. Grovt tyveri fra bil/motorkjøretøy gikk noe ned første halvår 2009, med 6,3 prosent sammenlignet med i fjor. Denne nedgangen gjenspeiler en reduksjon gjennom hele femårsperioden. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er en stor gruppe av tyverier. De økte meget sterkt fra andre halvdel av nittiårene og til og med 2005. I 2005 fulgte en nedgang som fortsatte i 2006. Fra 2007 har imidlertid antall saker igjen ligget på et noe høyere nivå, noe som resulterer i at det totalt i femårsperioden har vært en oppgang på 19,3 prosent. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområdene på jernbanestasjoner og utesteder, i parker og liknende steder der mange mennesker er samlet. Dette er en type forbrytelse som er svært vanskelig for politiet å oppklare. Spor er ofte vanskelig tilgjengelige i slike saker, og offeret har sjelden opplysninger om gjerningspersonen. Ofte kan heller ikke offeret gi opplysninger om hvor og når tyveriet har skjedd. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det første halvår i år anmeldt 6 532 brukstyveri av motorkjøretøy. Det er 17 prosent færre enn ved inngangen av femårsperioden, men 6,9 prosent flere enn første halvår i fjor. Det er brukstyveri av bil som utgjør hovedandelen av brukstyveriene. Antallet biltyverier har imidlertid vært sterkt avtagende de senere årene. Det var betydelig reduksjon de første fire årene i femårsperioden. I forhold til første halvår i fjor har det imidlertid i inneværende år vært en økning på hele 16,2 prosent. Denne plutselige sterke veksten gir ikke grunnlag for å beskrive det som en ny trend, men det er grunn til å være oppmerksom på utviklingen. Det har også vært en oppgang i antall brukstyveri av motorsykkel siden i fjor, med 10,2 prosent. Disse tyveriene har også økt i femårsperioden, med 20,1 prosent. 7

Innenfor kategoriene brukstyveri av moped og brukstyveri av båt har det vært en reduksjon både siden i fjor og i femårsperioden. Ran og utpressing Antall anmeldte tilfeller av ran og utpressing har variert noe gjennom femårsperioden. De to siste årene har det imidlertid vært en markant oppgang på 17,8 prosent siden første halvår i fjor, og 28,6 prosent siden første halvår 2005. Den største gruppen, ran, er ofte personran på åpen gate. Denne typen ran har samlet gått opp med 28,8 prosent i femårsperioden, og 13,2 prosent det siste året. Antallet grove ran har variert noe fra år til år. De tre siste årene har de imidlertid økt jevnt og markant. Siden i fjor var oppgangen på 34,2 prosent og siden 2005 har antallet grove ran økt med 51,8 prosent. En betydelig andel av personranene skjer i Oslo politidistrikt. En gjennomgang av saker i Oslo viser at ranene ofte er begått av unge menn som allerede har et kriminelt rulleblad, der ran inngår. Det er ofte mobiltelefoner, bankkort og små kontantsummer som blir stjålet. De fornærmede er ofte berusede menn på vei hjem fra byen Bank-, post- og verditransportran forekommer sjelden i Norge. Første halvår i år ble det registrert fire ran av bank, post og verditransport. Dette er lavt sammenlignet med i fjor, da antallet var 10. Ran fra forretning/kiosk har økt noe siden første halvår i fjor. Her er det imidlertid store prosentvise variasjoner fra år til år, så det er vanskelig å se noen klar trend. Det samme gjelder grovt ran fra forretning/kiosk. Den markante økningen i enkelte kategorier ran krever ekstra oppmerksomhet fra politiet. En kartlegging av forretningsran (foreløpig upublisert) som nylig er gjennomført av Kripos i samarbeid med Handels- og servicenæringenes hovedorganisasjon viser imidlertid at det forekommer feilføringer som gjør det vanskelig å tolke tallene uten grundigere analyser. Samlet om vinningsforbrytelser Etter flere års kraftig reduksjon fra tidlig på 2000-tallet ser antallet registrerte anmeldelser for vinningsforbrytelser nå ut til å ha stabilisert seg. Det at nedgangen ikke fortsetter kan muligens knyttes til omreisende vinningskriminelle. Dette vil være et tema i Politidirektoratets tendensrapport 2010-2012. 2.2 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet kan gjerne defineres som profittmotiverte, lovstridige handlinger som begås innenfor, eller med utspring i, en økonomisk virksomhet som i seg selv er eller gir seg ut for å være lovlig 5, og skiller seg slik fra annen vinningskriminalitet. I vurderingen av den enkelte sak kan likevel et kategorisk skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet være vanskelig. Totalt har antall anmeldte økonomiforbrytelser hatt en nedgang på 3,8 prosent i perioden første halvår 2005 til første halvår 2009. Fra første halvår 2005 til første halvår 2006 var det en sterk nedgang på 14 prosent. Etter dette har tallene steget til årets nivå på 3 300 anmeldelser. Det er en oppgang på 5,8 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Økonomisk kriminalitet utgjør 2,5 prosent av alle anmeldte forhold. 5 Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet 2004. 8

1.halvår20051.halvår20061.halvår20071.halvår20081.halvår2009Endring2008-2009Endring2005-2009konomiforbrytelserialt343229503166312033005,8%-3,8%engefalsk172116110199183-8,0%6,4%rovtunderslag*998280859916,5%0,0%rovtbedrageri41952943540452830,7%26,0%orsikringsbedrageri120941106561-6,2%-49,2%orbrytelseigjeldsforhold52138241930135216,9%-32,4%orupsjon114142-85,7%100,0%rovkorupsjon3417119-18,2%200,0%eleri444293277334236-29,3%-46,8%egnskapsloven534445544436418-4,1%-21,7%merverdiavgiftsloven13013917115197-35,8%-25,4%Kilde:Jus065Omfatergrovtunderslagavofentligtjenestemann.Øpggffkghr*Anmeldteøkonomiforbrytelser2005-2009,utvalgteundergrupperAntall anmeldte grove underslag første halvår 2009 er stabilt sammenlignet med første halvår 2005. I 2007 var det en nedgang på 19,2 prosent i forhold til 2005, men i 2009 er tallene tilbake på 2005- nivå etter en økning på 16,5 prosent siden 2008. For grove bedragerier har antall anmeldelser økt med 30,7 prosent når første halvår 2009 sammenlignes med første halvår 2008. For femårsperioden har tallene svingt noe, men samlet sett gir årets 528 anmeldelser en økning på 26 prosent fra 2005. For første halvår 2009 er det registrert 61 anmeldelser i underkategorien forsikringsbedragerier. Det er en nedgang på 6,2 prosent sammenlignet med første halvår 2008. For femårsperioden sett under ett er antall anmeldelser halvert, med en nedgang på 49,2 prosent. For forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet omhandler uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, var det 352 anmeldelser i første halvår 2009. Sammenlignet med første halvår 2008 er det en økning på 16,9 prosent. Denne økningen kan antagelig knyttes til håndtering av den økonomiske krisen. Antall anmeldelser i denne underkategorien lå på et høyt nivå første halvår 2005 med 521 anmeldelser, og er deretter redusert med 32,4 prosent i perioden. Det ble anmeldt 236 saker i undergruppen heleri første halvår 2009. Det er 98 færre saker enn for samme periode i 2008. Dette gir en prosentvis nedgang på 29,3 prosent. For femårsperioden er det en stor nedgang, 46,8 prosent. Brudd på merverdiavgiftsloven har variert mellom 130 og 97 saker i femårsperioden. Det laveste antall anmeldte saker i perioden er fra i år med 97 saker i løpet av første halvår. Dette er en nedgang på 35,8 prosent siden 2008 og 25,4 prosent i løpet av femårsperioden. Antall tilfeller av brudd på regnskapsloven har gått noe tilbake fra første halvår 2008, med en nedgang på 4,1 prosent. Nedgangen for perioden 2005 2009 sett under ett er på 21,7 prosent. I løpet av første halvår 2009 ble det registrert 183 anmeldelser for pengefalsk. Dette er en nedgang på 8 prosent sammenlignet med fjoråret og en økning med 6,4 prosent sammenlignet med 2005. 9

2.3 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelser er den nest største kategorien av forbrytelsene, og utgjorde en andel på 13 prosent første halvår i år. Antallet anmeldte narkotikaforbrytelser første halvår i 2009 var 17 215. Sammenlignet med fjoråret er det en forholdsvis stor nedgang på 13,3 prosent. Trenden har vært nedadgående siden første halvår 2006, da det var en topp på omtrent 21 000 anmeldte narkotikaforbrytelser. 1.halvår20051.halvår20061.halvår20071.halvår20081.halvår2009Endring2008-2009Endring2005-2009arkotikaforbrytelserialt1829720998199421985617215-13,3%-5,9%egemiddeloven 31ialt9607108921025399948459-15,4%-11,9%arkotikabruk53036108610960525092-15,9%-4,0%arkotikabesitelse39374389377736272990-17,6%-24,1%arkotika,diverse36739536731537719,7%2,7%trafeloven 162ialt84739840934994788327-12,1%-1,7%.ledd79739254863888297821-11,4%-1,9%.ledd458541639588442-24,8%-3,5%.ledd312963525811,5%87,1%.ledd1116996-33,3%-45,5%Kilde:Jus065NLnnnS1234Anmeldtenarkotikaforbrytelser2005-2009,utvalgteundergrupperStraffeloven 162 Førsteleddsakene (str.l 162, 1. ledd) utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelser. Det siste året har nedgangen vært på 11,4 prosent, til 7 821 anmeldelser. I femårsperioden har antallet anmeldelser vært noe varierende. Totalt sett har det vært en liten nedgang fra 2005 til 2009 på 1,9 prosent. Antallet anmeldte andreleddsaker (str.l 162, 2. ledd) står for den prosentvis største nedgangen siste år, med en nedgang på 24,8 prosent til 442 anmeldelser. Fra 2005 til 2007 så vi en økning i disse anmeldelsene, mens det etter dette har vært en reduksjon. For hele femårsperioden er nedgangen på 3,5 prosent. De alvorligste sakene, straffelovens 162 andre, tredje og fjerde ledd svinger mye fra år til år, og utgjør en liten andel (tre prosent) av det totale antallet anmeldelser for narkotikaforbrytelser. For tredjeleddsakene (str.l 162, 3.ledd) falt antall anmeldelser kraftig i 2005, økte noe igjen i 2006 for deretter å øke ytterligere fra 2006 til 2007. I 2009 ser vi igjen en oppgang, denne gang på 11,5 prosent fra året før. Det var registrert 6 fjerdeleddssaker første halvår i år, mot ni på samme tid i fjor. Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven viste disse en relativt sterk økning i 2006, mens årene etter viser nedgang. Fra første halv år 2008 til første halv år 2009 er nedgangen større enn tidligere år, 15,4 prosent. Antallet anmeldelser første halvår 2009 er 8 459, det laveste antallet i hele femårsperioden. I 2009 gikk narkotikabruk ned med 15,9 prosent, mens narkotikabesittelse gikk ned med 17,6 prosent sammenliknet med året før. For kategorien narkotika, diverse er det en økning på 19,7 siste år. Her er det imidlertid lave tall og forholdsvis små svingninger gir store prosentvise endringer. 10

Samlet om narkotikaforbrytelser Ser vi narkotikaanmeldelsene samlet den siste femårsperioden, viser det et noe ustabilt bilde. Etter relativt høye anmeldelsestall fra 2006 til 2008 er det registrert en tydelig nedgang i 2009. Narkotikaforbrytelsene gjenspeiler først og fremst politiets og tollvesenets egen innsats. En lavere politiinnsats antas å være en sentral forklaring på den gjennomgående nedgangen. Det er imidlertid store forskjeller mellom politidistriktene på dette området. I løpet av første halvår 2009 gjorde Tollvesenet over 1 200 narkotikabeslag 6. Dette er ny rekord i antallet tollbeslag av narkotika i løpet av seks måneder. 2.4 Voldsforbrytelser Voldsforbrytelsene utgjør 9,8 prosent av alle anmeldte forbrytelser med 13 020 anmeldelser første halvår 2009. Dette er en nedgang på 1,5 prosent fra året før. Sammenlignet med første halvår 2005 har voldsanmeldelsene økt med 5,6 prosent. 1.halvår20051.halvår20061.halvår20071.halvår20081.halvår2009Endring2008-2009Endring2005-2009oldsforbrytelserialt1233312453125561321413020-1,5%5,6%iv,legemeoghelbredialt77147964771280017283-9,0%-5,6%egemsfornærmelse53555641544156335034-10,6%-6,0%egemsfornærmelsemedskadefølge676634545598487-18,6%-28,0%egemsbeskadigelse13371307146014431442-0,1%7,9%rovlegemsbeskadigelse812771042,9%25,0%egemsbeskadigelsemedkniv128182128184154-16,3%20,3%egemsbeskadigelsemedkytevåpen798109-10,0%28,6%Mishandlingifamilieforholdialt-112490622112580,9%-Mishandlingmedlegemskrenkelse-97436564104384,9%-Mishandlingutenlegemskrenkelse-932254892,0%-rovmishandlingmedegemskrenkelse-62132320,0%-rovmishandlingutenegemskrenkelse-0112100,0%-orbrytelsemotdenpersonligerihetialt41293903384339593877-2,1%-6,1%rihetsberøvelse7465619070-22,2%-5,4%ruslermedkniv400361394413371-10,2%-7,3%ruslermedskytevåpen15716114216418211,0%15,9%ruslerdiverse34163238316031923181-0,3%-6,9%menneskehandel,prostitusjon(inkl.rov)21291614-12,5%600,0%Kilde:Jus065VLlllgllsGlGlFfftttgAnmeldtevoldsforbrytelser2005-2009,utvalgteundergrupperForbrytelser mot liv, legeme og helbred Forbrytelser mot liv, legeme og helbred er den største gruppen innenfor kategorien vold. Det er de mindre alvorlige voldsforbrytelsene legemsfornærmelsene som utgjør den største andelen av disse. Antallet anmeldelser innenfor kategorien legemsfornærmelser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har vært en nedgang i antallet anmeldelser fra 2005 til 2009 på 6 prosent, men nedgangen det siste året er på hele 10,6 prosent. Legemsfornærmelse med skadefølge viste stadig nedgang i årene 2005 til 2007. Fra første halvår 2007 til første halvår 2008 var det imidlertid en oppgang. Fra første halvår 2008 til første halvår 2009 ser 6 Pressemelding fra Toll- og avgiftsdirektoratet, 08.07.09. Beslagstall fra Kripos for første halvår 2009 er ikke klare før i august. 11

vi igjen en nedgang denne gang på 18,6 prosent. Legemsbeskadigelsene har økt med 7,9 prosent i den siste femårsperioden. Det var en særlig sterk økning fra første halvår 2006 til første halvår 2007. I første halvår 2009 er antallet anmeldelser omtrent identisk med første halvår 2008. Grove legemsbeskadigelser talte ti anmeldelser første halvår 2009. Antall anmeldelser har ligget mellom syv og 12 den siste femårsperioden. Når det gjelder legemsbeskadigelse med kniv var det en nedgang frem til 2005. Antallet anmeldelser første halvår i 2006 steg imidlertid kraftig. I første halvår 2007 gikk antallet saker tilsvarende ned, for så igjen å øke i 2008. Første halvår 2009 ser vi igjen en nedgang i antall anmeldelser, denne gang på 16,3 prosent. Denne variasjonen kan ha sammenheng med politiets innsats for å regulere knivforbudet. Sett under ett, har antallet anmeldelser økt med 20,3 prosent i perioden første halvår 2005 til første halvår 2009. Legemsbeskadigelse med skytevåpen utgjør et lite antall anmeldelser. Første halvår 2009 var det ni anmeldelser, to flere enn i første halvår 2005. Vold i nære relasjoner 1.1.2006 trådte endringer i straffelovens 219 i kraft, slik at vi fikk et eget straffebud for vedvarende vold i familieforhold. Tidligere ble 219 gjerne anvendt sammen med straffelovens bestemmelser om legemskrenkelser i slike saker, men den nye 219 skal kunne brukes alene ved familievold. Strafferammen ble i forbindelse med lovendringen skjerpet fra to til tre års fengsel. Som følge av lovendringen er det opprettet egne statistikkgrupper for straffbare forhold som omfattes av straffelovens 219. Koden ble tatt i bruk litt ut i 2006, og 2007 var det første hele statistikkåret for denne kategorien. Vi vet at det tar litt tid før nye registreringsrutiner er etablert, og en må regne med en viss underrapportering i starten ved innføring av nye koder. Erfaringsmessig vil det gå et par år før antall anmeldelser knyttet til en ny statistikkgruppe normaliseres og gir en god indikasjon på omfanget. Første halvår 2009 var det 1 125 anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold, en økning på 80,9 prosent fra året før. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, som hadde 1 043 anmeldelser første halvår i år. Dette er en økning på 84,9 prosent sammenliknet med første halvår 2008. 32 anmeldelser første halvår 2009 gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Det er vanskelig å vite om økningen i antallet anmeldelser i kategoriene som omhandler mishandling i familieforhold innebærer en reell økning, eller om den skyldes et generelt høyt fokus på disse sakene, og det faktum at vold i nære relasjoner har hatt stor fokus i politiet. Det er en målsetting å avdekke flere saker. Det kan i denne sammenheng også nevnes at antallet personer som får tildelt mobil voldsalarm fra politiet stadig øker. Første halvår 2009 var det 1 671 slike alarmer som var utdelt. Tallet for første halvår 2008 var 1 434, altså har det vært en økning på 14,1 prosent det siste året. Mobile voldsalarmer er imidlertid ikke alltid knyttet til saker som omhandler vold i nære relasjoner. Det er også verd å merke seg at antallet anmeldelser for brudd på besøksforbud (forseelse) som også ofte er knyttet til vold i nære relasjoner, første halvår 2009 var 565. Dette er en økning fra første halvår 2008 på 8,6 prosent. Forbrytelse mot den personlige frihet Forbrytelser mot den personlige frihet inneholder først og fremst trusler. Kategorien økte sterkt fra siste halvdel av 1990-tallet og frem til 2002, mens vi for første gang så en nedgang i 2003. Antallet anmeldelser har fortsatt å gå ned også i femårsperioden fra første halvår 2005 frem til første halvår 2009. De 3 877 anmeldelsene første halvår i år gir en nedgang på 2,1 prosent fra året før, mens det for femårsperioden i sin helhet har vært en nedgang på 6,1 prosent. 12

Antall anmeldelser for frihetsberøvelse økte frem til og med 2005, for deretter å gå tilbake i 2007. Første halvår 2008 så vi en meget sterk økning i denne kategorien sammenliknet med året før, men i 2009 har antallet anmeldelser igjen blitt kraftig redusert. Siden første halvår 2005 har antallet blitt redusert med 5,4 prosent. Det er relativt få anmeldelser for denne gruppen, noe som medfører at mindre variasjoner gir store utslag. Kategorien trusler med kniv har gått noe opp og ned i femårsperioden. Etter en topp i 2008, sank antallet anmeldelser med 10,2 prosent i første halvår 2009. De 371 anmeldte truslene med kniv i første halvår 2009, gir en reduksjon på 7,3 prosent sammenlignet med første halvår 2005. Trusler med skytevåpen har økt sterkt de siste to årene, fra 142 første halvår 2007 til 182 første halvår 2009. I årene mellom 2005 og 2009 har det vært små variasjoner fra det ene året til det andre. De 3 181 øvrige truslene som ble registrert første halvår i år gir en liten nedgang sammenlignet med fjoråret, og en nedgang på 6,9 prosent sammenlignet med 2005. Første halvår i år ble det registrert 14 anmeldelser av menneskehandel til prostitusjon, mot 16 anmeldelser første halvår 2008. Den sterke økningen i femårsperioden 2005-2009 må i hovedsak settes i sammenheng med økt kompetanse i politidistriktene generelt og en målrettet innsats gjennom Stopp-prosjektet i Oslo politidistrikt. Drap Nasjonal drapsstatistikk fra Kripos viser utviklingen for den mest alvorlige voldshandlingen, drap. Statistikken offentliggjøres i januar hvert år. Halvårstallene er foreløpige tall og kan endres etter hvert som de ulike etterforskningene blir avsluttet. Første halvår 2005 var det registrert 15 drapsofre i Norge. Tallene har vist en svak økning frem til 2007, mens en i første halvår 2008 hadde en relativt stor nedgang. Første halvår 2009 har Kripos så langt registrert 14 drapsofre i 11 saker. Tabell over registrerte drap, første halvår 2005-2009 År Antall saker/ofre (1. halvår) 2005 15/15 2006 16/17 2007 15/20 2008 12/12 2009 11/14 Kilde: Kripos Samlet om voldsforbrytelser Endringen av straffeloven 219, med virkning fra 1.1.2006 medfører at flere saker som tidligere ble registrert som legemsbeskadigelser og legemsfornærmelser med skadefølge nå registreres som mishandling i familieforhold. Dette gjør sammenligninger noe problematisk. 13

2.5 Seksualforbrytelser Antallet anmeldte seksualforbrytelser økte relativt sterkt i perioden 2005-2008, mens de første halvår i år ligger på nær samme nivå som i fjor. Det ble registrert 1 971 anmeldelser første halvår i år. 1.halvår20051.halvår20061.halvår20071.halvår20081.halvår2009Endring2008-2009Endring2005-2009eksualforbrytelserialt14871574180419731971-0,1%32,5%oldtekt, 192,1.og2.ledd3693954254264536,3%22,8%oldtekt, 192,3.ledd101318182116,7%110,0%rovtuaktsomtvoldtekt212105-50,0%150,0%orsøkpåvoldtekt4949626463-1,6%28,6%eksuelomgangmedbarnunder10år9779979891-7,1%-6,2%eksuelomgangmedbarnunder14år1261501381821841,1%46,0%eksuelomgangmedbarnunder16år11816415413815210,1%28,8%eksuelhandlingmedbarnunder16år11311116815921334,0%88,5%ncest4142344624-47,8%-41,5%jøpavseksueletjenesteru/18år3732111-47,6%266,7%jøpavseksueletjenester----68--renkendeuanstendigadferd268290330422263-37,7%-1,9%ornografi344557597425,4%117,6%ornografiviadata393547425326,2%35,9%Kilde:Jus065SvvgfssssikkkppAnmeldteseksualforbrytelser2005-2009,utvalgteundergrupperKategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier, som angir ulik alvorlighetsgrad på lovbruddene. Dette gjenspeiles direkte i lovverket. For seksuell omgang med barn under 16 år er strafferammen 5 år. Strafferammen økes til 10 år for seksuell omgang med barn under 14 år, og opp til 21 års fengsel blant annet dersom barnet er under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. I undergruppen seksuell omgang barn under 10 år har antall anmeldelser variert noe i femårsperioden 2005-2009. De 91 anmeldelsene første halvår 2009 gir en nedgang på 7,1 prosent fra året før. Seksuell omgang med barn under 14 år har gått noe opp og ned i femårsperioden. Vi ser imidlertid at antallet anmeldelser økte sterkt fra 2007 til 2008, og i 2009 er det 184 anmeldelser i denne underkategorien. Dette er det høyeste antallet som er registrert og innebærer en økning på 46 prosent fra 2005 til 2009. Antallet anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år økte sterkt i 2006 og har deretter hatt nedgang. Første halvår 2009 er det igjen en økning sammenliknet med året før. Femårsperioden sett under ett viser en økning på 28,8 prosent. Også for kategorien seksuell handling med barn under 16 år ser vi en sterk økning på 34 prosent fra første halvår 2008 til første halvår 2009. Femårsperioden sett under ett, viser en økning i denne underkategorien på 88,5 prosent. Antallet anmeldelser for incest har gått opp og ned i femårsperioden. Første halvår i 2009 var det 24 anmeldelser i denne kategorien, hvilket er det laveste tallet i femårsperioden. Antall anmeldte voldtekter, etter straffeloven 192 første og annet ledd har økt jevnt frem til første halvår 2009. Sammenliknet med første halvår 2005 er økningen i femårsperioden på 22,8 prosent. Tredjeleddsaker omfatter saker der handlingen er begått av flere i fellesskap, på en særlig smertefull eller krenkende måte, den skyldige er tidligere straffet etter denne bestemmelsen eller etter 195 eller den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse ). Disse svært alvorlige sakene utgjør et lite antall saker. Tendensen er likevel at antallet saker har vært økende. Det ble registrert 21 anmeldelser av denne typen første halvår i år, mot ti første halvår 2005. Antallet anmeldte forsøk på voldtekt har ligget noenlunde jevnt på rundt 14

50 anmeldelser frem til 2006, men fra første halvår 2006 frem til første halvår 2009 har antallet ligget på rundt 60. Første halvår 2009 ble det anmeldt 63 voldtektsforsøk. Kategorien kjøp av seksuelle tjenester under 18 år omhandler få saker. Som tabellen viser var det en stor økning i antall saker fra første halvår 2007 til første halvår 2008. Antallet anmeldelser i denne kategorien har i første halvår i år gått ned igjen, nærmere bestemt til 11 anmeldelser. Det har den senere tiden vært økt fokus på menneskehandel. Når det gjelder kategorien kjøp av seksuelle tjenester er dette en helt ny kategori som refererer seg til ikrafttredelsen av et nytt straffebud, nemlig str.l. 202a, fra 1.1.2009. Det er første halvår 2009 registrert 68 anmeldelser i denne kategorien. Det er vanskelig å kommentere dette antallet, da det ikke foreligger tall fra tidligere år å sammenlikne med. Da straffebestemmelsen ble innført, ble det poengtert fra lovgivernes side at hovedhensikten var et forebyggende perspektiv, og ikke nødvendigvis et ønske om å få flest mulig anmeldelser. De fleste anmeldelser kan spores til Oslo, Agder og Hordaland politidistrikter. Samlet om seksualforbrytelser Ser en alle anmeldte seksualforbrytelser under ett, har det den siste femårsperioden vært en økning på 32,5 prosent. Siden tidlig på 1990-tallet har antall anmeldte voldtekter økt kraftig. Økningen kan være et signal om at det begås flere voldtekter, men den kan også gjenspeile en økt vilje til å anmelde voldtekt, altså at mørketallene blir lavere. Det siste kan tenkes å være gjeldende for denne kategorien, blant annet som en følge av økt fokus på kriminalitet begått mot kvinner. 2.6 Skadeverk Det ble anmeldt 10 682 skadeverk første halvår i år, og skadeverkene utgjorde dermed 8,1 prosent av alle anmeldte forbrytelser dette halvåret. Sammenlignet med første halvår 2005, da det ble inngitt nær 8 900 anmeldelser, gir dette en økning på 20,3 prosent. Sett i forhold til fjorårets 10 440 anmeldelser, er økningen på 2,3 prosent. 1.halvår20051.halvår20061.halvår20071.halvår20081.halvår2009Endring2008-2009Endring2005-2009kadeverkialt887895771005810440106822,3%20,3%il/motorsykkelmm.303030963178327333703,0%11,2%uteknusing13921263146714851425-4,0%2,4%kadeverkvedbrann393542447585506-13,5%28,8%iverseskadeverk184718631974184518651,1%1,0%agging/grafiti1425198820862292259113,0%81,8%Kilde:Jus065SbrsdtAnmeldteskadeverk2005-2009,utvalgteundergrupperSkadeverk på bil og motorsykkel har gått opp med 11,2 prosent i femårsperioden. Siden første halvår 2008 har økningen vært på 3 prosent. Skadeverk ved ruteknusing har i perioden sett under et hatt en svak oppgang, men fra første halvår 2008 har det vært en reduksjon på 4 prosent. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti har økt år for år den siste femårsperioden og hadde første halvår i år 2 591 anmeldelser. Sammenlignet med fjoråret gir dette en økning med 13 prosent, mens økningen for hele femårsperioden er på 81,8 prosent. Oslo politidistrikt, som står for en stor andel av disse sakene, har tidligere vist at økningen henger sammen med kollektivtransportselskapet Ruters aktivitet og rutiner i forhold til anmeldelse av denne typen forbrytelser. 15

2.7 Miljøforbrytelser Miljøkriminalitet rammes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør svært små tall blant de anmeldte forbrytelsene og er vanskelig å kommentere ut fra statistikken. Det er relativt sett en stor økning i antall miljøforbrytelser siste halvår med 58 anmeldelser mot 37 første halvår i fjor. Av de anmeldte miljøforbrytelsene i 2009 var 35 anmeldelser for overtredelse av akvakulturloven, 13 anmeldelser for overtredelse av forurensingsloven, og sju anmeldelser for overtredelse av svalbardloven. 2.8 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjorde kategorien 3,6 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser dette halvåret. Antall forbrytelser i kategorien annen kriminalitet har økt fra første halvår 2005 til første halvår 2007, for deretter å gå tilbake i første halvår 2009. De 4 733 anmeldelsene første halvår i år innebærer en nedgang på 5,2 prosent sammenlignet med fjoråret. Perioden sett under ett viser at forbrytelsene i kategorien annen kriminalitet nå er tilbake på nivået for 2005. Av de store undergruppene i denne kategorien er det dokumentfalsk som er størst, med 1 984 anmeldelser første halvår i år. Antallet slike anmeldelser har vært ganske stabilt fra første halvår 2005 til første halvår 2008, men økt med 10,4 prosent siste året. Den totale økningen fra 2005 er 20,5 prosent. I undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, benyttelse av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Av andre større grupper i kategorien kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Det ble anmeldt 315 tilfeller av falsk anklage og 364 tilfeller av falsk forklaring første halvår 2009. For begge disse gruppene er det oppgang, på hele 36,3 prosent for falsk forklaring, og 6,4 prosent for falsk anklage, sammenlignet med første halvår 2008. Ærekrenkelsene står for 368 anmeldelser første halvår i år, en nedgang på 8,5 prosent siden første halvår i fjor. 1.halvår20051.halvår20061.halvår20071.halvår20081.halvår2009Endring2008-2009Endring2005-2009Annenforbrytelseialt45944616507749934733-5,2%3,0%okumentfalsk1647158116941797198410,4%20,5%alskanklage3523293142963156,4%-10,5%alskforklaring30330724826736436,3%20,1%æreskrenkelse381387416402368-8,5%-3,4%Kilde:Jus065dffAnnenforbrytelse2005-2009,utvalgteundergrupperFra spesiallovgivningen kan nevnes at manglende levering av selvangivelse (ligningsloven) har gått kraftig ned de siste årene, fra 624 første halvår i 2007 til 122 første halvår i år. 3. Politiets straffesaksbehandling 7 I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets arbeid med straffesaker med utgangspunkt i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid, restanser og inndragning. 7 Riksadvokaten vil også kommentere straffesaksbehandlingen i politiet i egen rapport. 16

3.1 Påtaleavgjorte forbrytelser Det ble påtaleavgjort 8 132 000 forbrytelsessaker i første halvår 2009, det vil si 2,1 prosent, eller nær 3 000 færre saker enn i første halvår i fjor. Første halvår 2009 ligger på det laveste nivået i femårsperioden. 20052006200720082009åtaleavgjorteforbrytelser143458134128143144135144132202vdisseoppklarte5367751616528085035644379Kilde:Jus319Påtaleavgjorteforbrytelser,1.halvår2005-2009PA3.2 Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart, og summen av alle avgjorte saker (oppklarte eller ikke oppklarte). Det tas her utgangspunkt i de påtaleavgjorte forbrytelsene i perioden. Oppklaringsprosenten for hele landet har hatt en markant nedgang første halvår i år sammenlignet med i fjor. Med oppklaringsprosent på 34,9 skiller dette halvåret seg fra de øvrige i femårsperioden. Regjeringen har fastsatt et mål om at den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten for forbrytelser skal være på 38 prosent, noe som langt fra er innfridd i 2009. 20052006200720082009konomi70,872,773,971,967,1inning19,819,418,017,515,8old60,762,760,559,559,2eksual59,562,159,657,459,0arkotika90,490,189,789,888,7kadeverk28,225,825,421,219,4iljø65,575,050,074,682,1nnen75,774,973,373,867,5orbrytelserialt38,439,738,138,734,9ilde:Jus319Oppklaringsprosentforforbrytelser,eterkriminalitetstype,1.halvår2005-2009ØVVSNSMAFKOppklaringsprosenten har, med unntak av kategoriene seksualforbrytelser og miljø, gått ned for alle hovedgrupper av kriminalitet. Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser lå i første halvår på 15,8 prosent. Andelen oppklarte vinningsforbrytelser er dermed jevnt redusert gjennom hele femårsperioden. På grunn av det store saksantallet de representerer har kriminalitetstypen stor innvirkning på den gjennomsnittlige oppklaringsprosent for alle forbrytelser. Enkelte underkategorier av vinningsforbrytelser trekker gjennomsnittet sterkt ned, blant annet grovt tyveri fra person på offentlig sted, som utgjør en stor andel av de grove tyveriene, 29 prosent i første halvår 2009. I denne type saker foreligger det gjerne lite informasjon, og det kan også ha gått noe tid før tyveriene anmeldes. Dette gjør etterforskningen vanskelig. Oppklaringsprosenten er svært lav i disse sakene, i første halvår i år lå den på 2,4 prosent. Sykkeltyveri som utgjør en stor gruppe av de simple tyveriene, har tilsvarende lav oppklaringsprosent. 8 Med påtaleavgjort menes her påtalemyndighetens beslutning om bruk av påtalekodene 040 (forelegg), 041 (siktelse tilståelse), 041 (tiltale), 043 (påtaleunnlatelse), 044 (konfliktråd), 045 (sendt annet politidistrikt for overtakelse). 17

Narkotikaforbrytelsene skiller seg ut med klart høyest oppklaringsprosent, mange narkotikaforbrytelser er langt på vei oppklart idet de blir anmeldt. Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelser ligger jevnt på rundt 90 prosent. I første halvår i år lå den på 88,7 prosent. Oppklaringsprosenten for volds- og seksualforbrytelser var henholdsvis 59,2 prosent og 59 prosent første halvår i år. Oppklaringsprosenten for voldsforbrytelser gikk dermed ned for fjerde år på rad. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelsene gikk opp med 1,6 prosentpoeng fra i fjor til i år, men ligger lavere enn i årene før 2008. Kategorien skadeverk hadde en oppklaringsprosent på 19,4 første halvår i år. Andelen oppklarte saker er jevnt redusert i femårsperioden, fra 28,2 prosent i 2005 til 19,4 første halvår i år. Oppklaringsprosenten for miljøforbrytelser lå på 82,1 prosent første halvår i år, et høyt nivå i forhold til tidligere år. Den lille saksmengden miljøforbrytelsene representerer, gjør imidlertid at små endringer kan gi store utslag på oppklaringsprosent. Det svake resultatet når det gjelder oppklaringsprosent i første halvår må ses i sammenheng med en reduksjon av narkotikaforbrytelsene, noe som trolig har sammenheng med en lavere aktivitet som følge av politikonflikten. Narkotikaforbrytelsene, som har høy oppklaringsprosent, trekker den totale oppklaringsprosent opp. Når antall saker reduseres medvirker dette til en tilsvarende reduksjon av oppklaringsprosent. Parallelt har antallet vinningsforbrytelser økt første halvår i år. I kraft av et stort saksvolum og med en lav oppklaringsprosent bidrar disse sakene til redusert oppklaringsprosent. En særlig svak oppklaringsprosent første halvår i år må således ses som en effekt av en samtidig nedgang i narkotikakriminalitet og økning i vinningskriminalitet. 3.3 Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra en anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse for denne. I det følgende omtales saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse 9 eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Saksbehandlingstiden er en indikator på tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. 20052006200720082009konomi277284243263248inning142118123128121old12097102107119eksual205216205169198arkotika1098395102104kadeverk1109197102105Miljø313235256264207nnen154124125125138orbrytelserialt134111116121123ilde:Jus319Saksbehandlingstidforoppklarteforbrytelser,eterkriminalitetstype,1.halvår2005-2009ØVVSNSAFKDen gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ble redusert over en lengre periode etter årtusenskiftet, fra 2000 til 2006 med to måneder, til 111 dager. Nedgangen var resultat av sterkt 9 Med påtaleavgjørelse menes her politijuristenes beslutning om bruk av påtalekodene 040 (forelegg), 041 (siktelse tilståelse), 041 (tiltale), 043 (påtaleunnlatelse), 044 (konfliktråd), 045 (sendt annet politidistrikt for overtakelse). 18

()fokus på å redusere saksbehandlingstiden. I årene etter 2006 har saksbehandlingstiden derimot økt noe fra år til år, til 123 dager i første halvår 2009. En lavere politiinnsats som følge av politikonflikten denne våren, kan ha hatt økt saksbehandlingstid som konsekvens. Antallet saker under arbeid i politiet har samtidig økt de siste to årene, noe som også er av betydning for gjennomsnittlig saksbehandlingstid, slik som kommentert under. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er lengst i saker som gjelder økonomiske forbrytelser og miljøforbrytelser, henholdsvis 248 og 207 dager første halvår i år. Dette er kategorier der etterforskning, påtale og etterfølgende iretteføringsfase kan være komplisert og langvarig. Saksbehandlingstiden for miljøforbrytelser har variert relativt mye fra år til år. Med et lite saksantall vil enkeltsaker kunne gjøre store utslag. Når det gjelder økonomiforbrytelsene har saksbehandlingstiden variert mellom 243 dager (i første halvår 2007) og 284 (i første halvår 2006). Med 228 dager, slik som i første halvår 2009, ligger behandlingstiden dermed på et relativt lavt nivå. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for voldsforbrytelser ble sterkt redusert fra første halvår 2005 til første halvår 2006. Årene etter har imidlertid antallet dager igjen økt, til 119 første halvår i år. Saksbehandlingstiden for seksualforbrytelser økte med 29 dager, til 198, fra første halvår i fjor til i år, men ligger likevel lavere enn de øvrige årene i femårsperioden. Saksbehandlingstiden for vinningsforbrytelser var 121 dager i gjennomsnitt første halvår 2009, og er redusert med sju dager fra i fjor og med 21 dager fra 2005. Uviklingen har imidlertid vært ujevn. Narkotikaforbrytelsene hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 104 dager første halvår i år, to dager mer enn i fjor. Etter den sterke nedgangen i saksbehandlingstid fra 2005 til 2006, har saksbehandlingstiden økt gradvis. 3.4 Saker med saksbehandlingsfrist Politidistriktene har i bestemte saker en særskilt fastsatt frist for saksbehandlingstid. Et av disse saksområdene gjelder spesielt utpekte voldssaker, der regjeringen i budsjettproposisjonene de siste årene har fastsatt som mål at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. Antalsakerogsaksbehanlingstid,v25oldsakermedfristialt2 478 2 144 2 436 2 82V4 2 ksbehandlingstidalesaker674a104 78 7S9 105 ksbehandlingstidopklartesaker117a111 83 81 11S4 126iTallene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med særskilt påtalefrist er ikke sammenlignbare i femårsperioden før og etter 2007. Dette er beskrevet relativt utførlig i tidligere halvårsrapporter. Saksbehandlingstiden for prioriterte voldssaker første halvår 2007 fremstår, som følge av dette, kortere enn den reelt skulle vært. Fra første halvår i fjor til i år, der tallene er sammenlignbare, fremgår at saksbehandlingstiden for de oppklarte sakene har økt fra 114 dager til 126. For begge disse årene ligger altså saksbehandlingstiden godt over fristen som er satt av sentrale myndigheter. Median for saksbehandlingstid i de prioriterte voldssakene var 96 dager første halvår i år. Politidirektoratet følger opp denne utviklingen gjennom styringsdialogen med politidistriktene. oldsakermedfrist,1.halvår2005-200920072008200902006klde:jus605kodegrupper1703-1705,1714og171619