Teknologiledelse mer enn en akademisk merkevare?

GJALLERHORN 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 72 Teknologiledelse mer enn en akademisk merkevare?

ARTIKEL 73 Tom Skauge, førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Oslo Teknologiledelse er blitt en merkevare for utdanning i Norge. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) bruker det i navnet på fakultet for samfunnsvitenskap og teknologledelse 1 og i navnet på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) 2. Det samme gjelder Universitetet i Agder som har gitt sin master tittelen: Industriell økonomi og teknologiledelse - sivilingeniør - 2-årig master 3. Begrepet teknologiledelse er kraftfullt og meningsbærende - nesten på linje med begreper som fremskritt, kunnskapssamfunnet og moderne. Til tross for dette er faglig innhold og symbolverdier knyttet til begrepet imidlertid fortsatt relativt ubestemt. Denne artikkelen har som mål å drøfte noen sider teknologiledelse som mulig fagfelt med vekt på trekk ved innhold og kunnskapsgrunnlag og trekk ved ledelsespraksiser som er rimelig å knytte til feltet teknologiledelse. Cetindamar mfl gir Technology management (TM) en historie på vel 50 år, men der fagfeltet først er becoming self-sustaining in the past 20 year with the emergence of specialized professional organizations and rapid increase numbers of specialized professional organizations and degree programmes (Cetindamar, 2010: xv). To alternative versjoner av historiefortellingen er at teknologiledelse har røtter tilbake til Fredrick Taylors Scientific Management eller tilbake til ingeniørprofesjonens vugge. Den startet med kompetansen til offiserer som bygget militære befestninger - fortifikasjonsoffiserene. I motsatt ende er det mulig å hevde at teknologiledelse fortsatt ikke har befestet seg som fagfelt ut over nivå for merkevarebygging. Forskningsspørsmålet mitt er følgelig: Er Teknologiledelse mer enn et merkevarenavn? Er organisasjons- og ledelsesteorien mer enn en nisje av kunnskapsfeltet vi normalt forbinder med organisasjons- og ledelsesteori? Den empiriske drøftingen er basert på tre sett data: 1) Oversikt over utdanningstilbudet ved norske læresteder for høyere utdanning. 2) Bibliometriske data fra ulike nettkilder. 3) Erfaringer fra vest norske industriledere og profesjonsutøvere samlet inn i 2010 og 2011 ved hjelp av QuestBack.

Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 74 1. Teknologiledelse utbredelse i den offentlige samtale Basert på det fakta at Norges ledende teknisk vitenskapelige universitet NTNU har valgt å bruke teknologiledelse i et av fakultetsnavnene tar jeg som gitt at teknologiledelse kvalifiserer som akademisk merkevarenavn i norsk hyere utdanning. Hvor utbredt er imidlertid begrepet i andre deler av den offentlige samtalen? Figur 1. viser nett søk i ulike søkemotorer og databaser. På allmensidene fra Google. no hadde teknologiledelse 325 000 treff i 2011, men vel 70 000 treff i 2014. Technology management hadde mer enn 8 mill. treff i 2011. Noe færre i 2014. Det er imidlertid stor avstand til forekomsten av begreper når jeg søker på begrepene som teknologiledelse er satt sammen av teknologi og ledelse (vedlegg 1). I norske aviser er teknologiledelse omtalt, men bare med 1882 oppslag i Atekst-databasen. Selv om denne databasen ikke registrerer alle avisoppslag er derfor å hevde at teknologiledelse ikke er særlig utbredt i den offentlige samtale målt med presseoppslag. Begrepet eller fagfeltet har imidlertid fått et godt fotfeste i vitenskapelig publisering. Rett nok finner jeg bare 881 artikler blant 41 691 881 registrerte artikler i ISI Web databasen, men både i ingeniørtidsskriftene og i tidsskriftene for økonomiog administrasjonsfagene (Business administration) er forekomsten av relevante søkeord betydelig. Søkemotor4 Søkeord5 Treff Søketidspunkt 11-13. nov 2011 3 juni 2014 Type Oppslag Figur 1: Bibliometriske funn i søkemotorer på web og i utvalgte vitenskapelige databaser Google 6 Google Google Google Scholar Google Scholar Technology Management Management of Technology Teknologiledelse Teknologiledelse Technology Management Technology Management 325 000 70 100 Nettsider 8 290 000 6 410 000 Nettsider 1 170 000 7 Nettsider 709 1 480 Nettsider 305 000 476 000 Nettsider 22 100 44 500 Nettsider ISI Web Technology Management 881 8 2 195 Vitenskaplige artikler (VA) ISI Web Business Source Elite Management of Technology Technology Management 281 534 VA 7 108 14 301 VA Business Source Elite Management of Technology 1 682 2 845

ARTIKEL 75 Forekomsten i mine tre databaser for vitenskapelige artikler gjør at det rimelig å konkludere med at teknologiledelse og technology management er rimelig aktuelle forskningstema. Økt registrering fra november 2011 til juni 2014 indikerer også økt vitenskapelig produksjon målt med registrerte artikler. Siteringshyppigheten har tilsvarende økt kraftig. En kildekritisk innvending er viktig: Norsk forskningsadministrasjon er organisert ut fra prinsippene med New Public Managements vekt på tellekanter. Figur 2 viser den økte forskerinteressen for technology management slik ISI Web indekserer siteringer. Siteringer hvert år Publikasjoner hvert år Figur 2: ISI Web forskningsdatabase. Søk 030614: Technology Management 2. Teknologiledelse institusjonalisert i norsk høgre utdanning Teknologiledelse har på relativt kort tid blitt populært ved norske høgre læresteder. En gjennomgang av undervisningstilbudene i tabell 2 viser at Norge i 2011 hadde en doktorgrad, 12 mastergrader og en rekke bachelorgrader der teknologiledelse står sentralt. Gjennomgangen er neppe helt komplett, men oversikten er tilstrekkelig for å konkludere med at teknologiledelse er blitt et viktig faglig satsingsområde for høyere utdanning i Norge. Flere studietilbud har også tema som er relevant for og grenser opp til utdanningstilbud knyttet til teknologiledelse. Dette gjelder bl.a. Universitetet i Oslo sin master i organisasjon, ledelse og arbeid (OLA) 9 ledet at Tian Sørhaug, Universitetets i Stavanger sin mastegradsklynge knyttet til teknologi 10, Høgskolen i Sør-Trøndelag sin master i kunnskapsledelse 11 og Høgskolen i Vestfold sin master for maritim ledelse 12 (tabell 3) representerer også nærliggende kunnskapsfelt.

Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 76 Tittel Institusjon for høgre utdanning Nivå og krav til forkunnskaper Industriell Økonomi og teknologiledelse - Doktorgrad 13 NTNU Ph.D. Industriell økonomi og teknologiledelse 14 NTNU 5 årig Siving Master of Science in Innovation and Entrepreneurship (2 år) 15 UiO Master for ingeniører og kandidater fra MatNat Master i teknologi innen innovasjon og entreprenørskap -En realfaglig master i teknologiledelse (IET) HiB/UiO Master for ingeniører og kandidater fra MatNat i samarbeid med UiO Master i ledelse av teknologi TØH Master ingeniør Industriell økonomi - master, toårig UiS Master Ingeniør Teknologi (sivilingeniør) - industriell økonomi - master 16 UMB Masterstudiet i industriell økonomi ved UMB er et 5-årig profesjonsstudium med basis i naturvitenskaplige fag, teknologi og økonomi. Informasjon Teknologiledelse 17 UiB Master EVU Industriell økonomi og teknologiledelse - sivilingeniør - 2-årig master UiA, Grimstad Master MSc Systems engeneering 18 HiBu Master Systems engeneering with embedded master 19 HiBu Master Industriell økonomi - master 20 HiBu Ingeniør og økonomi og administrasjon Innovasjon og entreprenørskap master 21 HiBu Master i samarbeid med UiO Tabell 3: Teknologiledelse på master- og PhDnivå ved Norske universitet og høgskoler 2011: 22

ARTIKEL 77 Tittel Institusjon Nivå og krav til forkunnskaper Master i kunnskapsledelse 23 TØH Master alle Sivilingeniør - Toårig master i teknologi 24 UiS Master ingeniør 25 Master s Degree Programme in Technology and Safety in the High North UiT Master Master i maritim ledelse HiVE Master ingeniør Samfunnssikkerhet - master (Tromsøvarianten) 26 UiTø Master IT og ledelse (erfaringsbasert master) 27 UiO Erfaringsbasert master Tabell 3a: Mastergrader med kunnskap relevant for teknologiledelse på masternivå ved Norske universitet og høgskoler 2011: 28 3. Teknologiledelse faglig kjerne? Hva er den faglige kjernen i feltet teknologiledelse? Om vi betrakter teknologiledelse som en nisje bindestreksledelse har det ingen fremtredende plass i lærebøker om ledelse. Fagforfattere som Torodd Strand i Ledelse, organisasjon og kultur, (Strand, 2007), Grønhaug, Hellesøy, Kaufmann i Ledelse i teori og praksis(grønhaug et al., 2001), Robbins/DeCenzos Fundemantals of Management (Robbins and DeCenzo, 2008), Gary Yukl i Leadership in organizations (Yukl, 2006), Landy og Comtes Work in the 21st Century an introduction to industrial and organizational psychology (Landy and Conte, 2010) har ingen eller svært få referanser til teknologiledelse eller ledelse versus teknologi. Yukl viser til Katz sin tredeling av ferdigheter (skills) i et kort avsnitt og regner opp technical skills på linje med interpersonal skills og conseptual skills (Yukl, 2006: 181/198). Technical skills blir imidlertid i liten grad fulgt opp som sentralt tema. Tilsvarende gjør Robbins/Decenzo en kort visit til Emphasis on Technology, men avgrenser diskusjonen til internettets betydning for e-commerce og e-business (Robbins and DeCenzo, 2008: 47-49). I den dedikerte litteraturen blir teknologiledelse definert, men det mangler enighet om hva som er sentral kompetanse og hva som er perifer kompetanse. Centimar mfl. viser til at The definition of TM includes planning, directing, control and coordination of the development and implementation of technological capabilities so that firms can shape and accomplish their strategic and operational objectives. (Cetindamar, 2010: 2) Petter Gottschalk var en tidlig bidragsyter til feltet i Norge. Han var særlig opptatt av teknologiledelse med vekt på informasjonsteknologi og foreslo: Teknologiledelse innebærer ledelse som ivaretar alle viktige sider ved en bedrifts eller etats forhold til teknologi, i en vid betydning av teknologi. Særlig viktig blir evnen til å utvikle strategier for innføring og bruk av denne teknologien (Gottschalk, 1995: 9) Universitetet i Bergen er en av få aktørene som beskriver teknologiledelse uten å nevne teknologi i definisjonen:

Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 78 Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og administrere informasjonssystemer. 29 UNIDO United Nations Industrial Development Organization samlet I 2001 forskere fra hele verden for å drøfte Management of Technology (UNIDO, 2002). Bare fra de tre første key-note speakers som var referert i konferanserapportens kan vi notere sentrale tema som marked, konkurranse, læring, teknologioverføring, historiske faser og erfaringer fra i industrialisering og teknologiutvikling, kobling mellom industri og FoU, investeringspolitikk, valg av markedskanaler, konkurransefortrinn, kostnadsspørsmål og design. Utdanning og ledelse av ingeniører for å sikre regional utvikling ble drøftet. Her ble lærernes kompetanse, vektlagt. Tilsvarende ble tema som innovasjon, verdikjede, kreativitet, pedagogikk, kobling mellom utdanning og næringsliv løftet frem som viktige tema. En av talerne tok opp behovet for responsiv politikk for den nye globale økonomien som vokste frem med vekt på verdiskaping, globaliseringens historiske faser, organisasjonsutfordringer, utdanning og HR-politikk. Dette ble summert opp I tre politikkområder: Technology Policy, Economic Policy og Trade policy (UNIDO, 2002: 108) SH Liao bruker samme definisjon som Cetindamar for Technology Management (TM). Han har gjennomført en studie av 546 artikler som han rubriserer som technology management methodologies. Basert på denne studien klassifiserer han TM metodologi ved hjelp av åtte kategorier: TM framework, General and policy research, Information systems, Information and communication technology, Artificial intelligence/expert systems, Database technology, Modeling, and Statistics methodology, together with their applications for different research and problem domains (Liao, 2005: 381). Selv om TM gradvis har tatt form som fagfelt er det fristende å låne Paul Feyerabend s begrep som han brukte på metodefaget på 70-tallet: Anything goes (Feyerabend, 1975). Det er liten grad av enighet om hva som utgjør den faglige kjernen i TM. Det finnes imidlertid en pragmatisk omvei for å ringe inn fagfeltet knyttet teknologiledelse. Det er å spørre: Hvordan velger UH-institusjonene å legge inn fagemner i utdanningstilbudet som skal gi kompetanse for teknologiledelse. Hvordan er TM forstått i praksis ved undervisningsinstitusjonene? 4. Teknologiledelse har (likevel) noen faglige spesialiteter Jeg har gjort en gjennomgang av emneplanene for noen av mastergradene jeg har registrert. Nettinformasjonen var av varierende kvalitet. Den viser neppe frem all variasjonen i emnetilbud særlig i valgfag. Men datagrunnlaget er tilstrekkelig for å illustrere hvilke fagretninger som inngår i- og dominerer det tverrfaglige tilbudet. Tabell 4 viser mastergradene ved NTNU, UiO, TøH, UMB og UiS. Felles for dem alle er at studentene får fordype seg videre i sine teknologifag, får undervisning i økonomifag, metodeemner og gir mastergradsoppgave.

ARTIKEL 79 Tabell 4: Oversikt over emnetilbud 5 utvalgte norske mastergrader teknologiledelse Emner / Master Industriell økonomi og teknologiledelse, 30 Master of Science in Innovation and Entrepreneurship (2 år) 31 Master i ledelse av teknologi 32 Master i teknologi/ sivilingeniør, studieretning industriell økonomi 33 Industriell økonomi - master, toårig Institusjon NTNU UiO TØH UMB UiS Teknologiemner x x x x x Økonomi/Finans Økonomistyring Ledelse/ Organisasjonsfag Metode-emner Matematikk, fysikk, statistikk mm Entreprenørskap/ Innovasjon Praksisemner Bedriftsut-plassering/ Grunderskole x x x x x x x x x x x x x x x (x) x Markedsføring x x Strategi x x x Kommunikasjon Prosjektarbeid/ Prosjekt-finansiering HMS Risikoanalyse Kontraktsadministrasjon Andre valgfag x (x) x x (x) (x) (x) (x) Masteroppgave x x x x x

Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 80 Oversikten i tabell 4 gir ny støtte til påstanden om at fagområdet teknologiledelse er tverr- eller flerfaglig. Oversikten viser også at utdannelsen primært er en generalistutdannelse med en faglig kjerne rundt teknologiske fordypningsfag, økonomi, strategi, ledelse og/eller organisasjonsfag. Innovasjons- og entreprenørskapsfag står også sentralt i flere fagmiljø. I forhold til den store spennvidden i tema som er tatt opp av forfattere som seiler under flagget teknologiledelse, kan det se ut om norske utdanningstilbud går mot konvergens heller enn divergens og er mer enhetlig enn forskningen i feltet representerer. Cetindamar mfl. foreslår samling fag- og tematikker som utgjør kjernen i teknologiledelse. På flere punkter sammenfaller den med mønsteret vi ser når vi samler utdanningstilbudene (Cetindamar, 2010: 7) Figur 3: Cetindamar mfl. sin fremstilling av kunnskapsgrunnlaget i TM

ARTIKEL 81 I tillegg til kunnskapsblokker som også er vist fra undervisningsmodulene, henviser illustrasjonen også til elementer i en capability-basert modell som klassifiserer det forfatteren mener er sentral handlingskompetanse i teknologiledelse. A står for Acquisition tilegnelse av relevant teknologi for bedriftens behov, E=Exploitation aktiviteter knyttet til kommersialisering, I=Identification - identifikasjon av markedsendringer så vel som teknologiske endringer L=learning, P=Protection patenter og annen beskyttelse av produkter og ideer og S=Selection som vektlegger bruk av strategi og strategiske valg. Definisjonen fra Centindamar mfl. kan summere opp TM med tre fagtradisjoner: Teorier om organisasjon og ledelse økonomi og innovasjon. To lærerbøker i bruk ved NTNU og andre ingeniørutdanninger i Norge bruker nå samme hovedinndeling (Torvatn 2012) (Sending mfl 2013). 5. Teknologiledelse med lederblikk Jeg spurte innledningsvis om teknologiledelse kvalifiserte som mer en et akademisk merkevarenavn. Jeg har så langt konkludert med at det er rimelig å slutte at teknologiledelse kvalifiserer til det som er rimelig å benevne som et forskningsfelt selv om det utvilsomt er svært åpent, divergent og har en uklar avgrensing. Feltet er genuint tverr- og eller flerfaglig. Jeg har også vist at kunnskapsfeltet på kort tid har fått en rekke mastergrader med kunnskapsfelt som konvergerer på flere punkt. I mastergradstilbudene jeg har undersøkt er det en felles faglig kjerne som kombinerer teknologifag med økonomi, organisasjons/ledelsesfag og i mange tilfeller innovasjonsfag, markedsføring og prosjektledelse. Spm: Hva legger du i begrepet Teknologiledelse Å dyrke frem ny teknologi gjennom egne ansatte ispedd med kompetanse utenfra eller i samarbeid med andre. Mål, strategi, ledelse mot målet, kost-nytte av løsninger. Ledelse av en bedrift som er avhengig av teknologiske innretninger for å overleve. Samarbeid mellom ledelse, medarbeidere for å ta i bruk og få effektivisere ved hjelp av ny teknologi for produksjon Resp Nr. Best mulig utnytting av menneskelig og maskinell kapasitet 4 Kontrollert utvikling og innfasing av ny teknologi 5 Ta i bruk teknologi på en slik måte at man oppnår varig forbedring av produksjonsmetoder, erstatte manuelt arbeid og effektivisere rutiner inne produksjon og administrasjon. Ikke noe som er av stor betydning for egen bedrift 7 Har ingen klar oppfatning av dette begrepet 8 At en holder seg godt informert om den teknologi som er relevant for bedriftens videre utvikling Ledelsen har tett kontakt / dialog med sine underleverandører vedr. ny teknologi som kommer på utstyr / maskiner, ledelsen må følge med i markedet til en vær tid og ha en dialog med alle som kan bidra. Ledelsen må være i forkant, så de kan trygge bedrift 11 Ledelse av tekniske prosjekter eller bedrifter 12 Har kunnskaper i både økonomi, teknologi og ledelse. 13 Fremme verdiskapning på en sikker måte, i samspill mellom teknologi, organisasjon, mennesker og samfunn. 1 2 3 6 9 10 14

Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 82 Spm: Hva legger du i begrepet Teknologiledelse I dette avsnittet spør jeg: Gir teknologiledelse som eget fagfelt mening om vi stu derer erfaringer fra ledere i arbeidslivet? Datamaterialet i dette avsittet er samlet fra bedriftsledere i små og mellomstore bedrifter i Bergensregionen 34.. Vi spurte bedriftslederne hvordan de forstod begrepet teknologiledelse. Resp Nr. Være i front med utvikling og innføring av ny teknologi. 15 Leiing og styring av den teknologiske bedrifta samt utvikling av naudsynt teknologi. Inni her også syta for at ein til einkvar tid har naudsynte teknologiske kunnskapar tilgjengeleg for å drifte og utvikle bedriften på ein framtidsretta måte. Holde seg oppdatert på, og se mulighetene, for bruk av tilgjengelig teknologi i bedriftens prosesser samt å se forbedringsmuligheter med bruk av ny teknologi. Ledelse som tar sikte på aktivt å tilpasse seg og benytte ny teknologi, i trå med utviklingen. Ledelse med god teknisk kunnskap 19 Det er et uttrykk som vi ikke bruker. Jeg legger i begrepet teknologiledelse en leder som er veldig teknologi drevet og har hovedfokus på utvikling. Hos oss er det Teknisk Sjef, husk vi er ikke en produksjonsbedrift. 21 Sikre samordning og forståelse av kundens krav og bidra til å klargjøre disse Tabell 5: Svar på åpent spørsmål om teknologiledelse 16 17 18 20 22 Av våre 32 respondenter, svarte 22 på dette åpne spørsmålet: Hva legger du i begrepet Teknologiledelse? (Tabell 5). 17-18 av svarene tyder på at lederne har en begrunnet oppfatning av begrepet. 3-4 svar viser at begrepet eller kunnskapsfeltet enten ikke er kjent eller lite aktuelt (Resp. 7,8,20,21). Flere legger vekt på teknologiutvikling, kalibrering, oppdatering av teknologi og kunnskap for vekst og overlevelse (Resp. 2,9,11,15,16,17,18). Effektivisering blir fremholdt (Resp. 4,6), samt betydningen av kunde- og markedsfokus (Resp. 10,22). Ett funn er at flere respondenter vektlegger både produksjon teknologiledelsens harde side med menneskelige hensyn dens myke side, herunder deltagelse (Resp. 1,3,4). Ett svar er rimelig å rubrisere under overskriften bærekraft (Resp. 14). 6. Teknologiledelse noe annet enn allmenn lederteori? I avsnitt 4 viste jeg at flere av lærebøkene i ledelse ikke vektlegger bindestreksledelse der relasjon til teknologi var eksplisert som eget tema. Det er en rimelig hypotese at teknologiledelse ikke er annet enn en teoretisk nisje som alt er dekket av eksisterende teorier. Tilsvarende er det mulig å anta at lederutfordringer for ulike profesjoner og sektorer er ivaretatt med sine særlige utfordringer i litteraturen som i dag finnes for situasjonsbestemt ledelse dersom forskjeller mellom profesjonsutøvere med ulik utdanningsbakgrunn er begrenset: Mao: Ved små forskjeller i orienteringer for ulike profesjonsutøvere er behovet for en egen lederteori begrenset. Vi valgte å teste en side ved dette spørsmålet ved å undersøke ulike profesjonsutøveres orienteringer. I en relevansundersøkelse for sommeren 2011 spurte vi tidligere studenter som hadde registrert seg i alumninettverket ved Høgskolen i Bergen om erfaringer med utdannelsen og dens relevans ved ulike utfordringer i arbeidslivet. På vel 4400 utsendte spørreskjema mottok vi 696 svar. Vi brukte Strands klassifikasjonsskjema

ARTIKEL 83 for ledelse som grupperer lederaktiviteter i fire typer: Produksjon, Administrasjon, Integrasjon og Entreprenørskap (PAIE). Integrasjon angir feltet for relasjonsbygging, menneskebehandling, Human Resource (HR) (Strand, 2007). Vårt utgangspunkt for undersøkelsen var: Dersom arbeidstakere og ledere med ulik fagbakgrunn rapporterer en rimelig lik orientering mot de ulike aktivitetene i PAIEskjemaet er det liten grunn for å hevde at for eksempel ingeniører har en annen lederpraksis enn yrkesaktive med annen fagbakgrunn. Motsatt: Dersom vi kan registrere signifikante forskjeller i orientering er det rimelig å ta dette til inntekt for avvisning av påstanden om at Teknologiledelse ikke er annet enn merkevare med begrenset betydning for praksisfeltet. I figur 4 og tabell 5 er funn for dem som har oppgitt «viktig» eller svært viktig presentert. Verdiene nøytral, uviktig og helt uviktig er holdt utenfor. Svarene er rekodet slik at svargiverne med ingeniørutdanning er gitt verdien ingeniør, mens resten av svargiverne er gruppert som andre profesjoner. Av 694 svargivere på alumniundersøkelsen har 33% ingeniørutdannelse og 67% har annen utdanning. For tre av fire elementer fra Strands typologi viser undersøkelsen signifikant samvariasjon. Ingeniørene rapporterer at egne arbeidsoppgaver i dag er mer preget av innovasjon/entreprenørskap enn andre profesjonsutøvere. 44% av ingeniørene svarer viktig eller svært viktig mot øvrige profesjonsutøvere der andelen er 27%. Motsatt er kanskje overraskende nok ingeniørene mindre opptatt av produksjon og omtrent like opptatt av administrasjon som andre. Derimot var det kanskje rime- Mine arbeidsoppgaver er dag er preget av: Innovasjon/ Entreprenørskap Viktig eller svært viktig N= 100% Ingeniør Andre profesjoner 44 27 660 * Administrasjon 47 50 669 Produksjon 40 54 661 * Integrasjon bidra til samhandling mellom mennesker 50 84 674 * Sign. samvariasjon Figur 4 og Tabell 6: Alumniundersøkelsen ved HiB 2011: Tidligere studenters rapportering av aktiviteter som er sentralt i egen arbeidsdag basert på Torodd Strands skjema

GJALLERHORN 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 84 lig å forvente at ingeniørene ikke vektla integrasjon og menneskelig samhandling på lik linje med andre profesjoner. Her var forskjellene betydelige. 50% av ingeniørene angir at dette er viktig eller svært viktig. Øvrige profesjonsutøvere gir dette myke aspektet av arbeidet en andel på 84%. Om mulig er holdningene til egen utdanningsbiografi enda mer forskjellige mellom ingeniørprofesjonen og øvrige profesjonsutøvere enn synet på sentrale arbeidsoppgaver i hverdagen. Figur 5 viser andelen svargivere som svarte «svært viktig» eller «viktig» på spørsmålet: Hva mener du var viktigste kunnskap du fikk fra din profesjonsutdannelse for at du skulle bli en god medarbeider? Jeg ser fem mulige tolkninger på de store forskjellene. En tolkning er at selvseleksjonen til undersøkelsen er så skjev for de ulike profesjonene at dette forklarer forskjellene. En annen tolkning er at ingeniørene har erfart at de har fått kunnskap fra andre kilder enn fra sin utdanning. Således er de like viktige for ingeniører som for andre yrker, men læringsmiljøet varierer for eksempel kan læring i foretak etter endt utdanning ha vært viktigere for ingeniører enn for andre. En tredje tolkning er at ingeniørene vektlegger andre kompetanser enn dem vi har ført opp i våre spørsmål. En fjerde er at målet om å bli en god medarbeider ikke er spesielt viktig for ingeniører. En femte er at funnene avdekker at ingeniørutdanningen er dårligere enn andre profesjonsutdanninger. Funnene indikerer at ingeniørene systematisk har erfart at kunnskapsinnholdet fra egen utdanning var mindre viktig for at han/hun skulle bli en god medarbeider enn profesjonsutøvere med annen utdanning. Med unntak av to kunnskapsfelt, Bred, generell kunnskap og Evne til å arbeide under press fant jeg signifikante forskjeller på alle spørsmålene som ble stilt (Tabell 5a, Vedlegg). Størst var avvikene på spørsmål om evne til innlevelse i andre menneskers situasjon, verdier og holdninger, etisk vurderingsevne, innsikt i regler og bestemmelser. Men verdsettingen av kunnskapsinnhold i profesjonsutdanningen var også svært forskjellig mellom ingeniører og andre på spørsmål om Muntlig kommunikasjonsevne, Toleranse, evne til å verdsette ulike synspunkter, Evne til å ta ansvar og fatte beslutninger, Evne til kritisk refleksjon og vurdering av eget arbeid, Yrkesspesifikk kunnskap, Lederevne, Even til å tenke nytt. Figur 5: Hva mener du var viktigste kunnskap du fikk fra din profesjonsutdannelse for at du skulle bli en god medarbeider? Data fra alumniundersøkelsen ved Høgskolen i Bergen.

ARTIKEL 85 Felles for alle de tre siste tolkningene er at funnene indikerer at ledelse av ingeniører eller teknologer gir andre utfordringer enn ledelse av andre profesjoner. Behovet for en egen teknologiledelse som divergerer fra annen ledelse har fått støtte i materialet. Her følger en påstand om lederkompetanse: Profesjonsutdanningen min gav meg et godt grunnlag for å forstå hva ledelse i arbeidslivet innebærer 1 Helt enig 2 3 4 5 Helt uenig SUM Andre Avdelinger 5 15 33 25 21 460 Ingeniør- eller andre teknologifag 3 9 29 32 27 222 SUM 31 89 217 189 156 682

Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 86 Lærte ingeniørene noe om ledelse da de studerte? Vi ba svargiverne ta stilling til følgende utsagn: Her følger en påstand om lederkompetanse: Profesjonsutdanningen min gav meg et godt grunnlag for å forstå hva ledelse i arbeidslivet innebærer. Ingeniørene kommer systematisk og signifikant dårligere ut enn andre profesjonsutøvere. Tabell 7 og tabell 5 viser at svargiverne fra ingeniør- eller teknologifag i andel skårer høyest blant dem som er uenig og helt uenig i utsagnet. Figur 5: Andel tidligere studenterfra ingeniør-/andre teknologifag og andre avdelinger ved HiB som fordeler seg mellom helt enig og helt uenig når de tar stilling til påstanden om at Profesjonsutdanningen min gav meg et godt grunnlag for å forstå hva ledelse i arbeidslivet innebærer Tabell 7: Andel tidligere studenter fra ingeniør-/andre teknologifag og andre avdelinger ved HiB som fordeler seg mellom helt enig og helt uenig når de tar stilling til påstanden om at Profesjonsutdanningen min gav meg et godt grunnlag for å forstå hva ledelse i arbeidslivet innebærer Jeg spurte innledningsvis i dette avsnittet om orienteringer mot ledelse var forskjellig mellom ingeniører og andre profesjonsutøvere. Med basis i Torodd Strands PAIE-modell viste jeg at arbeidsdagen og vektlegging av viktige arbeidsoppgaver varierte sterkt. Disse funnene indikerer at det er behov for teorier og kunnskapsgrunnlag som anerkjenner forskjeller i lederutfordringene og de særlige utfordringene som ledere og arbeidstakere med ingeniørbakgrunn har i sitt arbeid. Dersom teknologiledelse er en merkevare så kan det se ut som om det eksisterer et behov for merkevaren. Kunnskapsbehovet for fagpersoner med ingeniørbakgrunn divergerer fra kunnskapsbehovet andre profesjonsutøvere har. Teknologiledelse oppsummering og konklusjon Mitt spørsmål i dette kapittelet var: Er teknologiledelse mer enn et akademisk merkevarenavn? Er organisasjons og ledelsesteorien mer enn en nisje av kunnskapsfeltet vi normalt forbinder med organisasjons- og ledelsesteori? Mine svar er ja, ja, nei, nei, ja, ja, ja. Ja: Teknologiledelse har fått plass i den offentlige samtalen på Web. Ja: Teknologiledelse har fått sine egne forskningsfelt. Nei: Teknologiledelse er ikke viktig i norske aviser. Nei: Det er stor spredning i tema som blir drøftet av fagfolk under TM-overskriften. Ja: Teknologiledelse er blitt institusjonalisert i mastergrader ved norske universitet og høgskoler med en faglig kjerne som er rimelig konvergent. Ja: Ledere i små og mellomstore bedrifter har en formening om teknologiledelse som er rimelig konsistent med forståelsen som ligger institusjonalisert i universitetenes og høgskolenes fagplaner for teknologiledelsesstudiene. Ja: Ingeniører som profesjon har orienteringer, holdninger og erfaringer som avviker til dels dramatisk - fra andre profesjoner. De kan trenge en teknologiledelse som er mer enn en nisje i generell ledelsesteori. Litteratur CETINDAMAR, C. R. P. D. P. (2010) Technology Management, Palgrave Macmillan. CLARYSSE, B., MOSEY, S. & LAMBRECHT, I. (2009) New Trends in Technology Management Education: A View From Europe. Academy of Management Learning & Education, 8, 427-443. FEYERABEND, P. (1975) Against method : outline of an anarchistic theory of knowledge, London, NLB. GOTTSCHALK, P. (1995) Teknologiledelse, Bergen- Sandviken, Fagbokforl. GRØNHAUG, K., HELLESØY, O. H. & KAUFMANN, G. (2001) Ledelse i teori og praksis, Bergen, Fagbokforl. LANDY, F. J. & CONTE, J. M. (2010) Work in the 21st century : an introduction to industrial and organizational psychology, Hoboken, N.J., Wiley. LIAO, S.-H. (2005) Technology management methodologies and applications: A literature review from 1995 to 2003. Technovation, 25, 381-393. ROBBINS, S. P. & DECENZO, D. A. (2008) Fundamentals of management: essential concepts and applications, Upper Sadle River, New Jersey, Pearsons Prentice Hall. SENDING, Å. & MFL. 2013. Teknologiledelse. Innovasjon - økonomi - organisasjon. STRAND, T. (2007) Ledelse, organisasjon og kultur, Bergen, Fagbokforl. TORVATN, T. 2012. Teknologiledelse. Compiled articles. Pearson Custom Publishing UNIDO (2002) Management of Technology. Selected Discussion papers presented at the Vienna Global Forum. IN UNIDO (Ed.) Vienna Global Forum 2001. Vienna, UNIDO. YUKL, G. A. (2006) Leadership in organizations, Upper Saddle River, N.J., Pearson Prentice Hall. (Endnotes) 1 NOTER: http://www.ntnu.no/svt 2 http://www.ntnu.no/iot 3 http://www.uia.no/no/portaler/studietilbud/ studier/industriell_oekonomi_og_teknologiledelse_-_sivilingenioer 4 Søk mellom 11.11.11 og 13.11.11 5 Søkene var ikke trunkert og søkene ble ikke rafinert 6 www.google.no 7 Søk i 2014 gir et resultat på 105 000 000 oppslag. Det innebærer sannsynligvis at google har

ARTIKEL 87 endret sin søkemotor. Den kraftige veksten kan neppe forklares på andre måter. 8 Av totalt 41 691 881 for alle søk i ISI Web 9 http://www.uio.no/studier/program/org-ledelsemaster/hva-laerer-du/ 10 http://www.uis.no/studietilbud/ingenioer_og_ sivilingenioer/toaarig_master_i_teknologi_(siv. ing.)/ 11 http://hist.no/mkl/ 12 http://www.hive.no/studietilbud/maritime-studier/master-maritim-ledelse/ 13 http://www.ntnu.no/studier/phiot 14 http://www.ntnu.no/studier/mtiot 15 http://www.mn.uio.no/sfe/ 16 http://www.umb.no/studietilbud/element/studprog-tekst/?sp=m-i%d8 17 http://www.uib.no/admorg/utdanning/etterog-videreutdanning-ved-adm.org/teknologiledelse/informasjon-teknologiledelse 18 http://www.hibu.no/studietilbud/ingeniorutdanning/master_systems_engineering/ 19 http://www.hibu.no/studietilbud/ingeniorutdanning/systems-embedded/ 20 http://www.hibu.no/studietilbud/industriell-okonomi/ 21 http://www.hibu.no/studietilbud/ingenior/ master_innovasjon/ 22 Alle nettsøk og referanser er gjennomført mellom 11. til 13. November 2011 23 http://hist.no/mkl/ 24 http://www.uis.no/studietilbud/ingenioer_og_ sivilingenioer/toaarig_master_i_teknologi_(siv. ing.)/ 25 Hvis du har en bachelor i ingeniørfag kvalifiserer du til å søke opptak til flere toårige masterprogram i teknologi (sivilingeniør): Byutvikling og urban design - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Bærekraftig energi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Computer Science/ Datateknikk - toårig master i teknologi (sivilingeniør) - kun på engelsk Environmental Technology/ Miljøteknologi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) - kun på engelsk Environmental monitoring in the Northern Regions/ Miljøovervåking i Nordområdene - toårig master i teknologi (sivilingeniør) - kun på engelsk Industriell økonomi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Informasjonsteknologi - Kybernetikk/signalbehandling - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Konstruksjoner og materialer - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Offshoreteknologi - Industriell teknologi og driftsledelse - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Offshoreteknologi - Marin- og undervannsteknologi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Petroleum Geosciences Engineering/ Petroluemsgeologi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) - kun på engelsk Petroleumsteknologi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Risikostyring - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Samfunnssikkerhet - toårig master i teknologi (sivilingeniør) 26 http://www2.uit.no/ikbviewer/page/studiesokere/studietilbud/studieprogram?studiepro gram=154342&ar=2011&p_d_i=-47400&p_d_ c=&p_d_v=217983&semester=v&p_document_ id=217983 27 https://www.uio.no/studier/program/it-ledelsemaster/ 28 Alle nettsøk og referanser er gjennomført mellom 11. til 13. November 2011 29 http://www.uib.no/admorg/utdanning/etter-ogvidereutdanning-ved-adm.org/teknologiledelse 30 http://www.ntnu.no/studier/mtiot og programprsosjyre 31 http://www.mn.uio.no/sfe/ 32 http://hist.no/content/23972/studiemodell 33 http://www.umb.no/studietilbud/element/studprog-tekst/?sp=m-i%d8 34 Forsommeren 2010 gjennomførte forskningsnettverket Forpro i samarbeid med Samarbeidsrådet HiB-Osterfjordregionen og Næringsselskapet Gode Sirkler som er etablert for de tre kommunene på Sotra en spørreundersøkelse til to næringsklynger CNC og Robotklyngen og Subseaklyngen