Skog, trevarer, papirmasse, energi i forening 08 SÖDRA
Inhold Dette er Södra Flik Kort om Södra 1 Sammendrag 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 6 Sammendrag av konsernøkonomien 8 Femårsoversikt Dette driver Södra 12 Omverden og marked 16 Södra skaper verdier 22 Strategier og mål 24 Medlemmer Effektiv bruk av energi er et av nøkkeltemaene i Södras virksomhet. Virksomhet 30 Södra Skog 35 Södra Cell 40 Södra Timber 45 Gapro 49 Södra Vindkraft Bærekraftig utvikling 52 Medarbeidere 54 Forskning og utvikling 57 Produktivitet 62 Miljø Årsberetning 70 Styrets beretning 74 Resultatregnskap 76 Balanse 78 Endring i egenkapitalen 79 Kontantstrømanalyse 80 Regnskapsprinsipper og noter til regnskapet 85 Merknader 100 Forslag til disponering av overskudd 101 Revisjonsberetning Södra skal være en attraktiv arbeidsplass for de ansatte både i dag og i fremtiden. Konsernets ledelse 102 Slik ledes Södra 105 Forvaltningsråd 106 Styre 108 Konsernledelse Solberg Foto: Peter Bartholdsson og Ola Kjelbye m.fl. Trykk: Falk Graphic Media, trykket på G-print, et sertifisert papir. Aktiv skogforvaltning bidrar til å redusere nivåene av drivhusgasser i atmosfæren.
Kort om Södra Södra er et samvirkelag som eies av 52 000 sørsvenske skogeiere. Foreningens hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen 37 000 skogeiendommer som omfatter over halvparten av den privateide skogen i Sør-Sverige. De eier også et skogindustrikonsern som har virksomhet både på det svenske og det internasjonale markedet. Södra-konsernet har fem forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber, Gapro og Södra Vindkraft. De foredler medlemmenes skogsråvarer til sagede og høvlede trevarer, interiørprodukter, papirmasse og energi. Södra er en stor arbeidsgiver med 3,600 ansatte. De ansatte arbeider med alt fra skogpleie og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. Jokkmokk Follafoss Umeå (Sävar) Skodje Brumunddal Flisa Gardermoen Hedåker Tofte Arendal Unnefors Åtvidaberg Kisa Södra Vi Hovedkontor Sagbruk Regionskontor Gapro Massefabrikker Planteskoler Södras medlemsområde Sunds Ramkvilla Mönsterås Värö Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Traryd Torsås Våxtorp Kallinge Mörrum Ronneby
Forretningsområde Virksomhet Produkter/kunder Södra Skog Södra Skog forsyner konsernets industrier og energiforetak med skogråvarer. Trevirket fra medlemmene utgjorde 16 prosent av den totale omsetningen i Sverige i 2008. Södra Skogs hovedprodukter er massevirke, tømmer og biobrensel. Hoveddelen av leveransene går internt til Södras industrier. Biobrenselet leveres til blant annet kraftvarmeverk, pelletsfabrikker og industrier. Det utføres også ulike former for skogtjenester for medlemmene. Södra Cell Södra Cell er verdens tredje største produsent av papirmasse for salgsmarkedet. Produksjonen foregår ved tre massefabrikker i Sverige og to i Norge. Södra Cell produserer bleket sulfatmasse og CTMP-masse. Massen selges hovedsakelig til europeiske papirfabrikker som lager finpapir, magasinpapir, mykpapir og spesialpapir. Södra Timber Södra Timber produserer og leverer konstruksjonstre. Tilvirkningen foregår ved ti sagbruk i Sør-Sverige. Södra Timber er landets tredje største sagbruksforetak. Södra Timbers produkter er trevarer av gran og furu som er kappet og høvlet for konstruksjonsformål og annen byggevirksomhet. De største markedene er Skandinavia, Storbritannia, Tyskland, Holland, USA og Japan. Gapro Gapro driver sin virksomhet på åtte steder i Sverige, fem i Norge og ett i Danmark. Selskapet er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre. Gapro produserer et bredt utvalg av interiørprodukter i tre og MDF, blant annet listverk, panel, gulv og innredningsdetaljer. Kundene er først og fremst aktører i byggvarehandelen og ulike treindustrier. Södra Vindkraft Produksjon av fornybar energi via vindkraft er et nytt satsningsområde. Södra Vindkrafts oppgave er å utvikle vindkraft både på medlemmenes eiendommer og i tilknytning til egne industrier. Södra Vindkraft driver prosjekter for produksjon av vindkraft. Den grønne strømmen vil bli solgt til kunder rundt om i landet. Andeler av konsernet Nettoomsetning 2008 Driftsresultat 2008 Sysselsatt kapital 2008 Ansatte 2008 Södra Cell 57% Södra Cell 96% Södra Cell 62% Södra Cell 48% Södra Timber 19% Gapro 4% Södra Timber 16% Södra Timber 23% Södra Skog 19% Södra Timber neg Södra Skog 19% Södra Skog 15% Gapro 5% Södra Skog neg Gapro 3% Gapro 9% Totalt 16 834 MSEK Totalt 762 MSEK Totalt 10 190 MSEK Andre 5% Totalt 3 612 Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Interne leveranser er ikke inkludert i konsolidert nettoomsetning. Driftsinntekter er basert på det totale resultatet i forretningsenhetene.
Dette er Södra Sammendrag Sammendrag Tall og kommentarer nedenfor gjelder per kalenderår om det ikke opplyses annet. Nettoomsetning Konsernets nettoomsetning ble redusert med 5 prosent eller 960 MSEK, først og fremst som følge av et svakere marked for sagede trevarer. Resultat Det lavere resultatet er en følge av finanskrisen og svakere konjunkturer som har bidratt til redusert etterspørsel og synkende priser. Avkastning på sysselsatt kapital Avkastningen på sysselsatt kapital ble 7 prosent. Målet er at avkastningen skal utgjøre minst 10 prosent i løpet av en konjunktursyklus. Soliditet Ved regnskapsårets slutt var soliditeten 61 prosent. Målet er 50 prosent for at Södra skal kunne motstå konjunkturnedganger og andre belastninger. Antall ansatte Antall ansatte ved periodens slutt var 3 612 personer, hvorav 534 var utenfor Sverige. Mange medarbeidere vil bli pensjonert de nærmeste årene, og det pågår et målbevisst rekrutteringsarbeid rettet mot utvalgte høyskoler og universiteter. Virkesvolum Virkesvolumene ble redusert sammenlignet med rekordvolumene etter stormene Gudrun og Per. Egeninnsatsen blant medlemmene var fortsatt høy. Södras klimapåvirkning Södras engasjement for bærekraftig utvikling er langsiktig og omfatter hele produksjonskjeden fra frø til ferdig produkt. Södra bidrar til en redusert klimapåvirkning. Medlemmenes skoger binder CO 2, og virksomheten bidrar til reduserte utslipp av CO 2 ved å levere biobrensler, fjernvarme og andre biprodukter som kan erstatte olje. Les mer på sidene 52 68. Forslag til utdeling Styret foreslår en utdeling på 4 prosent på innskuddskapitalen og 5 prosent på virkeleveransene, til sammen 255 MSEK. På forlagsinnskuddene deles det ut 7 MSEK etter avtale. Dessuten foreslås en innskuddsemisjon på 10 prosent av innestående, innbetalt innskuddskapital. Styrets forslag til disponering av overskuddet fremgår på side 100. Nøkkeltall 2008 2007 2006 2005 2004 Nettoomsetning, MSEK 16 834 17 794 15 891 15 935 13 651 Driftsresultat, MSEK 762 1 669 1 551 829 865 Avkastning på sysselsatt kapital, % 7 17 16 10 10 Soliditet, % 61 63 58 59 63 Antall ansatte 3 612 3 675 3 678 3 687 3 599 Tilknyttet medlemsareal, 1 000 ha 2 331 2 314 2 231 2 203 2 197 Virkesvolum, mill. m 3 fub 17,8 19,2 18,2 24,1 15,5 1
Styrelederen og konsernsjefen har ordet 2008 var fortsatt et år som ble innledet med sterke vinder. Stormenes omfang var likevel beskjedne i forhold til stormene i 2005 og 2007. Det var mer på markedet og mindre i skogen som vinden fikk skikkelig styrke i løpet av året. Hvor blåste det mest i 2008? Leif Brodén: I starten mest på trevaremarkedet. Prisen på sagede varer ble raskt redusert fra toppnivået som ble nådd i 2007. Svekkelsen i markedet fortsatte i hele 2008 og har fortsatt inn i 2009. Hva er blitt gjort for å møte utviklingen? Brodén: I løpet av året ble Södra tvunget til å reagere med bemanningsreduksjoner på cirka 50 personer på sagbrukene i Traryd, Kisa og Åtvidaberg samt en måneds produksjonsstopp i løpet av sommeren på i prinsippet alle sagbrukene. Forlengede markedsstopper ble gjennomført i jul- og nyttårshelgen for andre året på rad. Ytterligere tiltak er iverksatt i starten av 2009. Suksessivt økte også uroen på massemarkedet, en uro som økte da finanskrisen ble utløst i løpet av høsten. Masseprisen nådde et toppnivå på 900 dollar per tonn i løpet av våren, men har falt tilbake etter sommeren. Prisutviklingen i kroner har imidlertid vært mer stabil fordi kronen samtidig er blitt svekket mot dollar. En markedsstopp i Tofte med ti dager i oktober ble etterfulgt av ytterligere markedsstopp på massefabrikkene i Tofte og Folla i jul- og nyttårshelgen. På massefabrikken Södra Cell Värö: Styrelederen Lars-Eric Åström og konsernsjefen Leif Brodén i samtale om det året da det var større storm på markedet enn i skogen. 2
Dette er Södra Styrelederen og konsernsjefen har ordet Men det blåste i skogen også. Hvor omfattende var stormene? Lars-Eric Åström: Stormene, først og fremst i januar og februar, medførte ikke like store fellinger som i stormen Per i 2007. Den største stormen i februar felte imidlertid nær 1,5 millioner kubikkmeter på Södra-medlemmenes eiendommer. Den ble en brå opptakt i kampen mot granbarkbillen, hvor vi så stor risiko for å miste kontrollen i vernearbeidet. Hvor alvorlige ble insektangrepene i medlemmenes skoger etter stormene? Åström: Et stort engasjement blant medlemmer og Södra-ansatte og en svak utvikling av granbarkbillebestanden, på grunn av ugunstig vær for billene og andre årsaker, dempet angrepene slik at de ble av mindre omfang enn fryktet. Kan man si at finanskrisen har slått hardt til mot Södra? Åström: Vi er rammet akkurat som våre kunder og andre aktører. Om det er hardt eller ikke, sammenlignet med andre, kan jeg ikke uttale meg om. Men Södra har selvsagt vist en relativ styrke i en svært svekket markedssituasjon. I 2008 nådde Sødra en avkastning på sysselsatt kapital på 7 prosent. Hva er grunnen til at det ikke er blitt værre? Brodén: En stor del av årsaken til Södras relative motstandskraft i ett såpass turbulent år er medarbeidernes mangeårige, sterke bidrag i produktivitetsarbeidet. 2008 var et rekordår hvor nærmere 3 000 ideer fra medarbeiderne ble gjennomført. Produktivitetsforbedringen for konsernet som helhet var totalt 3,8 prosent, som er et meget bra tall. I løpet av året ble det tatt historiske skritt for Södras medlemmer. Hva er det som er skjedd? Åström: Energivirksomheten blir en stadig større del av virksomheten. Et stort skritt ble tatt ved årsskiftet da Södra startet salg av grønn strøm til medlemmer og ansatte. Dermed går konsernet nye veier, da medlemmene for første gang kan forsyne seg selv med strøm fra egne skoger. Har Södra strøm nok til alle som vil kjøpe? Åström: Det regner vi med. I første omgang selges strøm som er produsert ved massebrukene, og dette økes senere med strøm fra vindkraften. Det andre skrittet er at medlemmene gis større fleksibilitet når det gjelder innskuddskapitalen. Hvordan fungerer det? Åström: I begunnelsen av juni startet Södra organisert handel med emittert innskuddskapital. Det gir Södramedlemmer mulighet til når som helst i løpet av medlemsskapet å frigjøre kapital eller investere mer kapital i Södra. Handelen skjer transparent til en pris som markedet setter. Jeg tror at flere og flere medlemmer med interesse og behov vil oppdage nytten av denne handelen. Senere håper jeg at dette samtidig innebærer at merverdien i innskuddskapitalen vil bli synlig. Södra er godt rustet til en økonomisk nedgang med en solid balanse og effektive sagbruk. Dette gir oss også muligheter til offensive tiltak. Leif Brodén og Lars-Eric Åström Södra fokuserer på energiområdet i investeringene. Hvilken beslutning var den største i løpet av året på dette området? Brodén: Det var satsingen på nytt fordampningsanlegg ved massefabrikken i Värö til 500 millioner kroner. Investeringen frigjør 200 GWh energi til eksternt salg og baner vei for å kjøre fabrikken helt fritt fra fossilbasert energi. Energieffektivisering fortsetter å være et grunnleggende tema. I løpet av de siste årene har konsernet bygget ut strømproduksjonen ved de svenske massefabrikkene og dermed blitt landets største produsent av grønn strøm. Hva er igjen å gjøre på energiområdet i Södras virksomhet? Brodén: Det er mye å gjøre, ikke minst på massefabrikkene. Fra disse leveres allerede fjernvarme til nærliggende tettsteder og industrier. Til tross for dette produserer våre anlegg store mengder energi som vi tvinges til å kjøle ned til ingen nytte. Vi har kapasitet til å levere mer restvarme til fjernvarmenettene og dermed ytterligere fortrenge fossilbasert energi fra energisystemene. 3
Dette er Södra Styrelederen og konsernsjefen har ordet Det lyder ikke fornuftig å fyre for kråkene med bærekraftig produsert energi? Brodén: Nei, det er naturligvis ikke bra for samfunnsøkonomien. Men det pågår diskusjoner eller forhandlinger med flere eiere av fjernvarmenett om utvidelse av Södras bærekraftig produserte varmeleveranser. Samtidig ser vi med interesse på det politiske arbeidet som drives for å lette for tredjeparter å bidra med varme i eksisterende nett. Södra planlegger dessuten fortsatt utbygging av strømproduksjonen. Fortell! Brodén: Södra har et omfattende program for å investere i ny strømproduksjon. Innen forretningsområdet Södra Vindkraft arbeider vi nå med prosjekter på totalt 250 300 vindkraftverk. Gjennom året har vi arbeidet intensivt med diskusjoner, økning av tillatelser, vindmålinger, innkjøpsforberedelser og annet som er avgjørende for prosjektene. En liten del av disse verkene skal bygges på Södras egne eiendommer, men mesteparten bygges på medlemmenes eiendommer. Produktivitetsøkningen var 3,8 prosent, og de 3 000 ideene som ble gjennomført gjorde dette til et rekordår. Leif Brodén, konsernsjef Kommer det noe nytt vindkraftverk på plass allerede i 2009? Brodén: Hastigheten på utbyggingen avgjøres av håndteringen av søknadene om tillatelser. Det styrer vi ikke selv, så det tør jeg ikke uttale meg om. I Södra er forskning og utvikling tradisjonelt i fokus og blant annet finnes det et FoU-senter med 50 ansatte i Värö. Hvordan tror du at fremtiden vil se ut? Brodén: I Södras massefabrikker er hovedproduktene masse med en voksende energivirksomhet som supplerer konsernets øvrige energisalg. Også i fremtiden blir massen et hovedprodukt, men effektene av forskning og utvikling peker mot en stadig større bruk av foredlet masse til stadig mer avanserte bruksområder innen for eksempel kjemisk industri. Den energien som produseres ved massefabrikkene kan også leveres i nye former og supplere for eksempel varmtvann til fjernvarme og strøm. Hva skjedde innen forsknings- og utviklingsområdet i 2008? Brodén: Det ble et ganske spennende år da mange nye prosjekt fikk fart. Blant annet skjedde den første disputasen i Södras og Chalmers samarbeidsprogram, Avancell. Vi presenterte også nye samarbeidsprosjekter in nen forskningen. For eksempel et prosjekt om formbar cellulose, Formulosa, sammen med Tetra Pak og in nen superabsorbenter, Woodi, sammen med SCA. Vi investerte dessuten i utvikling og produksjon av biodiesel. Hva er biodiesel og hvilken rolle har Södra? Brodén: Södra investerte i løpet av året i Sunpine sammen med Preem og Sveaskog. Det gjør det mulig med en stor satsing på produksjon av biodiesel, et fornybart drivstoff for kjøretøyer basert på massefabrikkenes tallolje som kan erstatte fossile brensler. Åström: For Södra innebærer store energiinvesteringer ikke bare den normale konjunkturbetingede risikoen, men også en stor politisk risiko fordi beslutningene våre forutsetter forutsigelighet. Risikoen er fremfor alt koblet til de ulike styringsmidlene som har vært avgjørende for våre investeringsbeslutninger og hvor lenge disse opprettholdes. 4
Dette er Södra Styrelederen og konsernsjefen har ordet Sunpine investerer 250 millioner i det første anlegget i Piteå. Södra blir dermed først i verden med å produsere grønn diesel fra skogsråvarer i industriell skala. Hvordan vil finanskrisen og konjunkturnedgangen til å påvirke Södra i 2009? Brodén: Vi vet ikke bedre enn andre aktører hvor hardt oppbremsingen på markedet slår til. Men Södra er godt rustet med en sterk balanse og effektive industrier, og vi ser mulighet også til offensive skritt om vi får anledning. For eksempel har Södras forretningsområde Gapro fortsatt å vokse gjennom oppkjøp. Lignende interessante muligheter finnes innen alle forretningsområdene fremover. Finnes det faktorer som kan påvirke utdelingen på sikt? Åström: Avhengig av utviklingen kan det naturligvis skje forandringer. I ytterste konsekvens styres vi jo av hvordan vi klarer den langsiktige lønnsomheten. Deretter er det viktig at eierne våre får en markedsbasert godtgjørelse for både virket og risikokapitalen. Her er det en forskjell fordi vi utover utdeling også må betale en markedspris for virket, mens godtgjørelsen for innskuddskapitalen bare skjer ved utdeling. Derfor finnes det en nedre grense for utdelingen på innskuddskapitalen. Avhengig av utviklingen og for eksempel stigende markedspriser på virke kan det medføre at en større del av utdelingen blir basert på innskuddskapitalen. Utdelingene har vært meget store gjennom stormårene. Hva er det langsiktige målet? Åström: Vi har et fokus som betyr at utdelingen i gjennomsnitt skal være minst en tredjedel av resultatet. Samtidig må det finnes rom for fortsatte innskuddsemisjoner. Av den samlede overskuddsutdelingen har halvparten vært basert på innskuddskapitalen og halvparten på årets virkeleveranser. Tanken med denne modellen er å premiere medlemmer som langsiktig velger å levere til Södra. Innskuddskapitalen gjenspeiler leveransene som medlemmene har gjort i løpet av årene. Dette betyr at den samlede utdelingen blir større jo flere ganger man har levert. Salget av grønn strøm til medlemmer og ansatte er del av en stadig økende energivirksomhet. Lars-Eric Åström, styreleder Hvordan ser du ellers på mulighetene til å bedre lønnsomheten på skogsgården? Åström: Den viktigste faktoren for lønnsomheten på gården styrer vi selv som ansvarliga for skogbruket vårt. Det gjelder å ta vare på de faktiske produksjonsmulighetene. Skogsstyrelsen og SLU presenterte nylig sin konsekvensanalyse for skogen, SKA 08. Den viser at om vi tar vare på dagens kunnskaper om skogdrift og klimaeffekt vil skogtilveksten i løpet av en femtiårsperiode øke med 25 50 prosent. En eiendom på 100 hektar kan altså produksjonsmessig vokse til 150 hektar. Vi må ta vare på de mulighetene som den pågående kampanjen Kraftsamling skog viser og skap forbedringer som øker lønnsomheten på eiendommene! 5
Sammendrag av konsernøkonomien Et omfattende investeringsprogram og et høyt utdelingsnivå er blitt finansiert med midler fra årets drift. Resultat Konsernets nettoomsetning ble redusert med 960 MSEK til 16 834 MSEK, først og fremst som følge av et svakere marked for sagede trevarer. Prisreduksjoner på papirmasse ble for det meste oppveidet av effektene av en sterkere dollar på slutten av året. Driftsresultatet ble 762 MSEK (1 669). Forverringen av markedet for sagede trevarer medførte at prisene falt med nesten 25 prosent. Södra Timbers rekordresultat i fjor ble snudd til et negativt resultat. Södra Cell og Gapro viste tilfredsstillende lønnsomhet til tross for vanskelige konjunkturforhold først og fremst i andre halvår. Avkastningen på sysselsatt kapital ble 7 prosent. I den siste femårsperioden har avkastningen i gjennomsnitt vært 12 prosent. Balansen Balansesummen ble redusert med 501 MSEK og ut gjorde ved årets slutt 16 124 MSEK (16 625). Foregående driftsår omfattet 18 måneder. Utdelingen som ble foretatt og utbetalt i løpet av året for denne perioden beløp seg til 1 030 MSEK. Utbetalingen av utdelingen bidro til at egenkapitalen ble redusert til 9 806 MSEK (10 418). I egenkapitalen inngår innbetalt og emittert innskuddskapital med 2 113 MSEK (1 805). Ved årsskiftet besto Södras eksterne lån bare av lån fra medlemmene. Stormlagrene av tømmer og massevirke fortsatte å bli redusert, noe som bidro til at verdien av varelageret sank til 3 541 MSEK (4 623). Soliditeten beløp seg til 61 prosent ved årets slutt (63). Kontantstrømmen utgjorde 329 MSEK (289). Et omfattende investeringsprogram på 1 242 MSEK (988) og et høyt nivå på utdelinger er blitt finansiert med midler fra årets drift og redusert kapitalbinding i driftskapital. Investeringene gjaldt først og fremst massefabrikkene og sagbrukene samt erverv av skogeiendommer i Baltikum. Styrets forslag til disponering av resultatet innebærer at 331 MSEK overføres til medlemmene. På forlagsinnskudd (kapitalinnskudd) deles det ut etter avtale. Produksjon av sagede trevarer 1 000 m 3 2 000 Produksjon av masse 1 000 tonn 2 000 1 500 1 600 1 000 500 1 200 800 400 0 99 02 05 08 0 99 02 05 08 Odolenim dolore facincidui te faci blam acin ulput praesequate magna ad tis et Odolenim dolore facincidui te faci blam acin ulput praesequate magna ad tis et 6
Dette er Södra Sammendrag av konsernøkonomien Anmerkning: Kommentarene og tallene i tabellene gjelder kalenderårene og ikke regnskapsperiodene. Resultatregnskap MSEK 2008 2007 Nettoomsetning 16 834 17 794 Resultat før avskrivninger 1 742 2 813 Avskrivninger/nedskrivninger 980 1 144 Driftsresultat 762 1 669 Finansnetto 54 6 Resultat etter finansnetto 708 1 663 Nettoomsetning og resultat per virksomhet Nettoomsetning Driftsresultat MSEK 2008 2007 2008 2007 Södra Skog 9 551 9 437 25 115 Södra Timber 3 160 3 696 49 586 Gapro 870 849 38 43 Södra Cell 9 563 9 398 885 1 027 Södra Vindkraft 14 2 Annet/elimineringer 6 310 5 586 73 100 Konsernet 16 834 17 794 762 1 669 Balanse MSEK 2008-12-31 2007-12-31 Aktiva Anleggsmidler 7 719 7 493 Varelager 3 541 3 623 Driftsfordringer 3 078 2 967 Kasse, bank, kortsiktige omløpsmidler 1 786 2 542 Sum aktiva 16 124 16 625 Egenkapital og gjeld Egenkapital 9 806 10 418 Minoritetsinteresser 6 3 Avsetninger 1 416 1 551 Rentebærende gjeld 2 308 2 177 Ikke-rentebærende gjeld (inkl. skattegjeld) 2 588 2 476 Sum egenkapital og gjeld 16 124 16 625 Kontantstrøm MSEK 2008 2007 Midler fra årets virksomhet 1 363 2 700 Endring av driftskapital 228 318 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten 1 591 2 382 Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten 1 242 988 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten 678 1 105 Kontantstrøm i perioden 329 289 25 Virkesleveranser Mill. m 3 fub Nettoomsetning MSEK 20 000 20 15 10 5 15 000 10 000 5 000 0 99 02 05 08 0 99 02 05 08 Odolenim dolore facincidui te faci blam acin ulput praesequate magna ad tis et 7
Femårsoversikt 2008 2007 2006 2005 2004 Salg og resultat, MSEK Nettoomsetning 16 834 17 794 15 891 15 935 13 651 Resultat før avskrivninger 1 742 2 813 2 645 1 808 2 072 Avskrivninger og nedskrivninger 980 1 144 1 094 979 1 206 Driftsresultat 762 1 669 1 551 829 865 Finansielle inntekter og kostnader 54 6 7 25 46 Resultat etter finansnetto 708 1 663 1 544 854 911 Kapital, MSEK Sum aktiva 16 124 16 625 15 118 15 269 13 668 Sysselsatt kapital 10 190 9 943 9 497 8 675 8 315 Egenkapital 9 806 10 418 8 709 8 979 8 589 Investeringer 1 242 1 189 1 142 773 722 Kontantstrøm etter investeringer 349 1 394 476 68 1 092 Nøkkeltall, % Avkastning på sysselsatt kapital 7 17 16 10 10 Avkastning på egenkapital 5 13 13 7 7 Soliditet 61 63 58 59 63 Gjeldsgrad, ggr 0,2 0,2 0,3 0,2 0,2 Volumer Virkesvolum, mill. m 3 fub 17,8 19,2 18,2 24,1 15,5 Leveranser biobrensler, 1 000 m 3 s 3 742 3 303 3 209 3 237 2 610 Produksjon trevarer, 1 000 m 3 1 601 1 702 1 550 1 524 1 423 Gapros salg, MSEK 870 849 727 554 499 Produksjon masse, 1 000 tonn 2 058 2 017 2 005 2 053 2 036 Elproduksjon, GWh 1 696 1 582 1 399 1 425 1 400 Annet Tilknyttet medlemsareal, 1 000 ha 2 331 2 314 2 231 2 203 2 197 Medlemmenes virkesleveranser, mill. m 3 fub 8,7 12,0 12,0 16,8 7,9 Antall ansatte 3 612 3 675 3 678 3 659 3 599 Valutakurser SEK 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 04 05 06 07 08 EUR/SEK USD/SEK Kilde: ECB Dollaren var gjenstand for store og raske svingninger i 2008. Den var verdt 6,41 mot SEK tidlig på året og SEK 8,00 på slutten av året. Massepriser USD/tonn 850 750 650 550 450 04 05 06 07 08 USD/tonn SEK/tonn SEK/tonn Kilde: RISI USD listepriser for barsulfat til Europa (kvartalsgjennomsnitt) 7 300 6 800 6 300 5 800 5 300 4 800 4 300 3 800 De USD-baserte masseprisene fortsatte å øke tidlig i 2008 før de falt betydelig i andre halvår. Den svekkede svenske kronen gjorde at prisene målt i SEK fortsatte å øke. Listeprisene de siste dagene av året var imidlertid så lave at de til og med viste en nedgang i SEK. Trevarepriser SEK/m3 2 100 1 800 1 500 1 200 900 600 04 05 06 07 08 Gjennomsnittlige leveringspriser for sagbruk i Sør-Sverige Etter å ha vært stabile i flere år, økte prisene på sagede trevarer betydelig i 2007. De sank imidlertid kraftig i 2008. 8
Dette er Södra Femårsoversikt Definisjoner Sysselsatt kapital Gjennomsnitt av balansens anleggsmidler og netto driftskapital minus langsiktig gjeld og skattegjeld (netto) Avkastning på sysselsatt kapital Driftsresultat Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på egenkapital Resultat etter finansnetto minus 28 % skatt Gjennomsnittlig egenkapital Operativ kontantstrøm Kontantstrøm etter investeringer Soliditet Egenkapital Sum aktiva Gjeldsgrad Rentebærende gjeld Egenkapital Netto lånegjeld Forskjellen mellom likvide midler og rentebærende gjeld pluss rentebærende avsetninger 9
Avsnittsnamn 10
Avsnittsnamn I Södras verden starter alt med skogen. Å være medlem er en måte å eie skog på, samtidig som man deler overskuddet i en effektiv skogindustri. 11
Dette driver Södra Omverden og marked Et marked i forandring Södras virksomhet er basert på treråvare og foredling av denne. De foredlede produktene har ulike markedsforutsetninger. Skogindustrien representerer 10 12 prosent av den svenske industriens totale salgsverdi, foredlingsverdi og sysselsetting i Sverige. Over 11 prosent av den svenske vareeksporten representeres av skogindustriprodukter. Av Södras omsetning kommer to tredjedeler fra eksport. Prisene på skogeiendommer har steget med cirka 60 prosent i løpet av de siste fem årene. Skogbransjen anses å være konjunkturfølsom og ligger tidlig i konjunktursyklusen. Lønnsomheten påvirkes ikke bare av etterspørselen, men også av kostnadene på fremfor alt treråvarer og energi. Konjunkturen Boliglånkrisen i USA har utviklet seg til en global finanskrise og konjunkturnedgang som det er vanskelig å forutse varigheten på. Økende arbeidsløshet og lavere vekst i BNP reduserer både investeringsviljen i næringslivet og befolkningens forbruk. Dette påvirker blant annet bygging og annonsering i trykte medier. Samtidig pågår det en langsiktig utvikling mot å bruke skogråvarer som erstatning for oljebaserte produkter. BNP-prognosene peker på stanset vekst i Europa og USA samtidig som veksten reduseres til ensifrede tall i BRIC-landene (de fire største vekstmarkedene: Brasil, Russland, India og Kina) i 2009 og sannsynligvis også i 2010. Skogeiendommer I Sverige har prisene på skogeiendommer steget med cirka 60 prosent i løpet av de siste fem årene. I Sør-Sverige har prisene økt fra 300 SEK/m 3 sk skog i begynnelsen av 2004 til 440 SEK/m 3 sk skog i løpet av høsten 2008. Drivkreftene har vært økende priser på trevirke sammen med tilgjengelige muligheter for finansiering. Skogeiere har generelt sett en lav belåningsgrad og er ikke alltid styrt av konjunkturene. Ifølge LRF Konsult er den viktigste årsaken til at skogeierne eier skog selve følelsen av å eie og den langsiktige investeringen. Bare ni prosent oppgir at avkastningen er det viktigste. I mer enn 70 prosent av salgene som blir foretatt er kjøperen en nabo som allerede eier skog. Prognosen for skogeiendommer er uforandrede prisnivåer i første halvår av 2009. Den lave belåningsgraden gir mulighet til å vente med salg og dermed begrenses tilbudet av eiendommer. Man tror at prisene vil fortsette å stige på fem års sikt. Tømmer og trevarer Hoveddrivkraften bak etterspørselen etter tømmer og foredlede trevarer er utviklingen av byggemarkedet. Oppbremsingen av byggevirksomheten i både Europa og USA begynte allerede i 2007 og ble sterkt redusert i 2008. Boverkets prognose er at byggevirksomheten i Sverige i 2009 vil bli 40 prosent lavere enn i 2006. Det gjeninnførte ROT-fradraget vil trolig få en begrenset effekt på byggesektoren, da det bare vil påvirke privatpersoners eksisterende boliger. Prisfastsetting på tømmer Sagtømmer er en del av råvaremarkedet som, i motsetning til andre råvarer, i større grad blir prisfastsatt lokalt/regionalt enn globalt. Södras medlemsområde er en region, men med lokale forskjeller avhengig av nærheten til sagbruk. Tømmerforsyning Avsetningen av det svenske tømmeret skjer først og fremst lokalt og regionalt på grunn av den høye foredlingsgraden i den svenske skogindustrien. Import av tømmer skjer bare i begrenset omfang. I Södras område er det nå et overskudd av tømmer. Redusert avvirkning I Sør-Sverige er stormlagrene av tømmer fortsatt store, samtidig som forskjellen på tømmer- og massevirkepriser er blitt redusert. Man antar at dette vil føre til redusert avvirkning av tømmer i 2009. Ifølge Danske Banks prognose for en femårsperiode venter man at denne situasjonen vil være kortsiktig, og på lengre sikt forutser man en mangel på tømmer. Den russiske eksporttollen er ikke lenger en trussel Russland innførte eksporttoll på trevirke i 2007 for å sikre tilgang på råvarer til den egne skogindustrien. En planlagt økning på 50 euro/m 3 fub er blitt utsatt, fordi den beregnede effekten ble den motsatte, redusert etterspørsel økte arbeidsløsheten i den russiske skogsnæringen. Den russiske eksporttollen har ikke representert en reell trussel for Södra som bevisst har gjort seg uavhengig av russisk skogsråvare. Tilgangen på russisk trevirke kan likevel bety et prispress på prisene på trevirke. Sammensatt trevaremarked med store lagerbeholdninger Trevaremarkedet i Sverige er forholdsvis sammensatt, med mange lokale sagbruk og få større. De ti største sagbruksbedriftene svarer for 60 prosent av produksjonen i Sverige. Totalt ble det produsert over 17 millioner m 3 i Sverige og cirka 110 millioner m 3 i Europa (eksklusive europeiske Russland). 12
Dette driver Södra Omverden og marked I et krympende marked finnes det overkapasitet ved sagbrukene. I 2008 har tømmerprisene ikke sunket i samme takt som prisene på sagede trevarer, og mange sagbruk har store lønnsomhetsproblemer. Lagrene er store som følge av redusert byggevirksomhet. I 2009 forutser man fortsatte kapasitetsreduksjoner, samtidig som de store lagrene må omsettes. Det medfører ytterligere prispress på sagede trevarer. I jule- og nyttårshelgen har de fleste, svenske sagbruk stått stille i en historisk sett lang periode, noe som har redusert produksjonen med cirka 400 000 m 3, som utgjør et par prosent av årsproduksjonen i Sverige. Prisfastsetting på sagede trevarer Prisfastsettingen på sagede trevarer varierer mellom ulike markeder, fra å være global til regional, avhengig av nærheten til produksjonsstedene. Anskaffelse av trevirke og foredling skjer lokalt, og det gir for øyeblikket svenske, sagede trevarer en valutamessig fordel både i euro og dollar. Markedet opplever pressede priser på grunn av den reduserte etterspørselen og de høye lagernivåene. Masse og massevirke Etterspørselen på papirmasse står i et direkte forhold til papirforbruket og andre produkter med masse som råvare. Bruken av masse kan deles inn i fire områder for oversiktens skyld: trykkpapir, emballasjepapir, tissue (mykpapir til hygieneformål) og spesialpapir (for eksempel ulike typer filtre). Bruken av trykkpapir reduseres i Europa Bruken av trykkpapir har stagnert eller gått tilbake, avhengig av typen trykk. Avispapir produseres av returpapir og mekanisk masse, og det reduserte forbruket av dagsaviser påvirker derfor ikke Södras virksomhet med masse som egner seg til høyere kvaliteter av grafisk papir. Papirmarkedet i Europa har stor betydning for Södra, men markedet er modent. Med den eksisterende overkapasiteten i papirproduksjonen hadde produsentene vanskelig for å øke prisene selv i den forrige høykonjunkturen. Samtidig har masseprisene økt. Den kraftige oppbremsingen i byggemarkedet var meget negativ for etterspørselen på tømmer og foredlede råvarer. Stefan Gamberg og Nils Franzén foran vannlåsen på kjøletårnet i Södra Cell Mönsterås. 13
Dette driver Södra Omverden og marked Masseproduksjonen har økt, men markedssituasjonen og finanskrisen forsinker fortsatt kapasitetsvekst. Denne pressede situasjonen bidrar til en strukturendring med nedleggelser av papirkapasitet i Europa. Tregheten i endringene skyldes papirproduksjonens natur: en prosessindustri hvor produksjonsstopp er omstendelig, samtidig som det kreves avkastning for å finansiere de høye kapitalinvesteringene. Fremfor alt i Kina, som er en stor finpapirprodusent, er produksjonen i høy grad lånefinansiert. De kinesiske virksomhetene fortsetter å produsere for å greie å betale rentekostnadene. Risikoen er høy for at det skal bli for stort tilbud, noe som også kan ramme produsenter i andre land. Den rådende finanskrisen, høyt energiforbruk og redusert etterspørsel vil imidlertid fremskynde endringene. På fem års sikt antas papirforbruket av grafisk papir å bli redusert i Europa. Emballasjepapir vil øke på grunn av økt Internett-handel Med økt handel, ikke minst via Internett, vil også behovet for emballasjepapir øke med distribusjonen. Papir erstatter i stadig større grad oljebasert plast, men lavkonjunkturen medfører et stagnerende marked. Tissue er mindre konjunkturømfintlig Den globale, økonomiske veksten har skapt nye vekstmarkeder, ikke bare for trykkpapir, men også for tissue (mykpapir). Med økt levestandard øker også bruken av papir til hygieneformål, som derfor er mindre konjunkturømfintlig. Spesialpapir trefiber erstatter syntetisk fiber stadig mer Selv innenfor segmentet spesialpapir øker behovet etter masse. Her er det et bredt spekter, fra kaffefilter til luftfilter til motorer. Trefiberens økonomiske fordeler har fremmet utvikling og bruksområder for å erstatte eller kombinere den med syntetiske fibre. Selv innenfor dette heterogene segmentet vil veksten bli liten i de kommende årene. Massevirkeprisen steg I 2008 steg prisen på barmassevirke med 7 prosent og på bjørkemassevirke med 16 prosent. Avvirkningen av massevirke vurderes å ville fortsette i samme takt, blant annet som følge av økt tynning. Prisfastsettingen skjer regionalt. Prisutvikling på masse Södras masseprodukter er hovedsakelig basert på bleket, langfibret bartresulfatmasse, som kalles NBSK Northern Bleached Softwood Kraft som produseres i Canada og i Norden. Fastsettelsen av pris på denne massen skjer globalt med to tariffer, en for Nord-Amerika og en for Europa. I 2008 falt markedsnoteringen på NBSK med nærmere 24 prosent til 662 USD/tonn. Samtidig økte dollaren med over 30 prosent fra dens laveste notering, hvilket betydde en faktisk prisøkning i SEK. Etter en periode med kontinuerlig økende priser fra 2003 forutses det at den eksisterende konjunkturnedgangen vil gi en fortsatt fallende pristrend. Produksjonen av bleket sulfatmasse for salg i 2008 vurderes til 46 millioner tonn, hvorav Södra Cell sto for 2 millioner tonn. Konkurrenter, produksjonskapasitet, forbruk Södra Cell er den markedsledende produsenten i verden av bleket, langfibret sulfatmasse og nummer tre i verden på totalmarkedet for bleket sulfatmasse. Til konkurrentene regnes også produsentene av kortfibret, bleket sulfatmasse, da denne massen konkurrerer som råvare i videreforedlingen. Produksjonskapasiteten for masse har økt, fremfor alt i Sør-Amerika, men også i Sørøst-Asia. I den siste tiårsperioden har den globale produksjonskapasiteten for bleket bartresulfatmasse økt fra 19,6 millioner tonn til 24,6 millioner tonn. Markedssituasjonen og finanskrisen har for tiden forsinket fortsatt kapasitetsvekst blant annet har Aracruz besluttet å utsette en investering på 2,2 milliarder USD. Trenden går mot konsolidering til færre massefabrikker med større kapasitet. Fornybar energi En mer effektiv produksjon og bruk av elektrisitet ved Södras anlegg gjør at det kan leveres mer grønn elektrisitet til det åpne markedet. Økte energikostnader, redusert avhengighet av olje og klimaendringer er sterke drivkrefter bak Södras energistrategi. 14
Dette driver Södra Omverden og marked En økonomisk drivkraft som gir forretningsmuligheter er produksjon av fornybar elektrisitet som berettiger til el-sertifikat. Biomasse Biobrensler kommer fra skogsavvirkning og sagbruk. Södra leverer biobrensel i hovedsak til varme- og kraftvarmeverk, industrier og pelletsfabrikker. De siste årene har markedet vokst raskt. Totalt tilsvarer leveransene fra Södra Skogsenergi oppvarmingen av 100 000 eneboliger og står dermed for en femtedel av det sør-svenske markedet for biobrensel. Fjernvarme og egen el-produksjon Overskuddsvarme fra massefabrikkene leveres som fjernvarme på de lokale markedene. Fjernvarmeproduksjonen bygges ut kontinuerlig, og Södra bidrar med 400 GWh (0,4 TWh). Energiforbruket for oppvarming av boliger og lokaler i Sverige ligger på rundt 85 TWh, hvorav fjernvarmen står for over halvparten. Mellom 2002 og 2007 økte fjernvarmeprisene med mellom to og seks prosent per år. Prisfastsettingen skjer lokalt og prisforskjellene hos fjernvarmedistributørene er betydelige. Södra er i dagens situasjon landets største produsent av grønn elektrisitet fra biobrensel med en årlig produksjon på 1,8 TWh. Massefabrikkene i Mönsterås, Värö og Mörrum er selvforsynte med elektrisitet og har dessuten et overskudd. kraftverk er en investering på 30 millioner kroner i dagens situasjon. For å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet, kreves det som regel en vindkraftpark på 3 10 kraftverk. Med dagens energipriser forventes det at en investering i vindkraft skal være tilbakebetalt på 12 13 år. Konkurranse Etterspørselen etter strøm øker. Konkurransen gjelder heller markressursene. Södra konkurrerer om mark med andre vindkraftutbyggere. Fra 2007 har 90 virksomheter satset på vindkraftmarkedet. En oppstilling viser at det i 2008 fantes prosjekter tilsvarende 3,35 TWh per år. Ytterligere planer om 8,98 TWh miljøvurderes. Økte energikostnader, redusert avhengighet av olje og klimaendringer er sterke drivkrefter bak Södras energistrategi. Vindkraft etterspørselen større enn tilbudet Riksdagen har besluttet et nasjonalt planleggingsmål for vindkraft på 10 TWh frem til år 2015. Det innebærer at fylkene og kommunene må reservere mark- og vannområder, som tilsvarer de flatene som trengs til denne satsingen. I 2008 ble det produsert 1,4 TWh fra vindkraft i Sverige, en prosent av den samlede el-produksjonen på drøyt 140 TWh. Energimyndighetene vil øke produksjonen til 30 TWh, noe som riksdagen ikke har tatt stilling til. Utbyggingen av vindkraften tar lang tid av ulike årsaker som vindmåling, søknad om tillatelser, veibygging og lange leveringstider. Etablering av en vindkraftpark tar i gjennomsnitt tre år fra prosjektering til oppstart. Et vind Master settes opp mange steder for vindmålinger. Denne masten befinner seg mellom Malmbäck og Bodafors i Småland. 15
Dette driver Södra Södra skaper verdier Södra skaper verdier Medlemmene og deres skogeiendommer danner grunnlaget for all verdiskaping i Södra. Verdier skapes i flere trinn ved god skogpleie, avsetning av trevirke, eierskap i egen industri og ved næringspolitisk påvirkning. Som eier i et moderne skogsindustrikonsern får medlemmene avsetning for skogsråvaren som videreforedles til produkter for det internasjonale markedet. Medlemmene får tilgang til rådgivning og opplæring om skogbruket sitt. Södra tilbyr også skogrelaterte tjenester fra skogpleie til sluttavvirkning, tjenester som skaper verdier i skogen. Eiere av et internasjonalt skogsindustrikonsern Som medlemmer av den økonomiske foreningen eier skogeierne industrien som videreforedler virket. Södra jobber langsiktig for å være konkurransedyktig i det globale markedet. I dag er Södra en av verdens ledende leverandører av papirmasse og en av Europas ledende produsenter av trevarer. Som eier i et moderne skogindustrikonsern får medlemmene lokal avsetning for skogråvarene sine. De brukes til produkter som selges på et internasjonalt marked. Bruksretten et sentralt tema Södra ivaretar medlemmenes interesser og rettigheter ved aktiv næringspolitikk og opinionsskaping. Næringspolitikken vår er basert på vern av de enkelte skogeiernes rett til å bruke sin egen skog. Det næringspolitiske arbeidet drives ofte sammen med andre skogeierforeninger og LRF Skogsägarna. Innskuddskapital er risikokapital Det koster ingenting å bli medlem i Södra. I stedet deltar man med risikokapital, såkalt innskudd, som trekkes fra betalingen til medlemmene for virket de leverer til Södra. Innskuddet er 600 kroner for hver hektar produktiv skogsmark. Ingen behøver å betale innskudd for mer enn 200 hektar. Medlemmene har imidlertid mulighet til å betale inn mer om de vil. Stadig flere velger å gjøre dette, fordi innskuddskapitalen er grunnlaget for utdeling av utbytte. Innskuddet tilhører medlemmene, men foreningen disponerer pengene gjennom hele medlemskapet og betaler utbytte på innskuddskapitalen. Basis for fordeling av utbytte Den primære inntekten for en skogbruker er betaling for solgt trevirke. Södras medlemmer får på ulike måter også ta del i utbyttet fra industrien. Målet er at utdelingen av utbytte skal være minst en tredjedel av resultatet målt over en konjunktursyklus. Generalforsamlingen beslutter utdeling av utbytte etter hvert driftsår. 16
Joakim Forsberg, Södra Cell Mönsterås Dette driver Södra Södra skaper verdier Marianne Gustavsson, Södra Timber Mönsterås Fredrik Zetterström og Jennie Sverker, Södra Timber Mönsterås Britt-Louise Reffel, Södra Cell Mönsterås, og Nina Hjulfors, Södra Procurement 17
Dette driver Södra Södra skaper verdier Overskuddsdelingen er basert på innskuddskapitalen og årets leveranser av trevirke. Dessuten kan kapital overføres til medlemmenes innskuddskonto ved innskuddsemisjon. Overskuddsdeling Overskuddet fordeles som et utbytte, beregnet ut fra både innskuddskapitalen og leveransene av trevirke fra medlemmene i løpet av året. Utover denne utdelingen foretas det også innskuddsemisjoner som innebærer at en del av den kollektivt eide frie kapitalen overføres til medlemmenes individuelt eide innskuddskapital. Beregningsgrunnlaget for den kommende overskuddsdelingen blir større, men innskuddskapitalen står til Södras disposisjon så lenge man er medlem. I prinsippet skal halvparten av overskuddet fordeles, basert på innskuddskapitalen, og halvparten basert på leveransene av trevirke. Forlagsinnskud Södra har ved to anledninger tilbudt medlemmene å tegne lån i form av forlagsinnskudd (kapitalinnskudd) som løper i minst fem år med årlig utdeling. Slektninger og ansatte har også fått dette tilbudet. Kapitalplassering i Södra Medlemmene har også mulighet til å plassere penger i Södra med gunstig rente. Medlemskonto Som medlem har man en konto i Södra, hvor utdelingene blir plassert dersom man ikke ønsker å få dem utbetalt. Södra låner altså penger av medlemmene. Disse pengene står til fri disposisjon for eieren og gir en gunstig rente sammenlignet med renten på en vanlig bankkonto. Skogslån Utover medlemskontoen kan medlemmene dessuten plassere penger i Södra ved å tegne et skogslån, hvor Södra låner penger av medlemmene. Bindingstiden er seks måneder og gir enda høyere rente. Kamilla Svensson, Södra Skog Therese Ehn og Lena Nilsson, Södra Cell 18
Dette driver Södra Södra skaper verdier Foredlingskjeden Alle tallene på denne siden gjelder 2008. Driften i Södras forretningsområder er blitt omregnet til en gjennomsnittlig eiendom. Totalt er det mer enn 37 000 slike eiendommer i Södra. Gjennomsnittlig eiendom Areal: 63 hektar I skogen Södra Skog leverer skogprodukter til Södras industrier og energiselskap. I 2008 representerte virket fra medlemmene 16 prosent av den totale avvirkingen i Sverige. Nyplanting: 42 millioner planter Avvirking utført av Södra Skog: 6,2 millioner m 3 fub Virkesleveranser fra medlemmene: 2,5 millioner m 3 fub Nettoomsetning: 9 551 MSEK Antall ansatte: 554 1 100 planter 107 m 3 fub tømmer 113 m 3 fub massevirke 19 m 3 fub biobrensel Forsyning av råvarer Fra medlemmer 8,7 mill. m 3 fub Nettoleveranser fra terminallagre 1,4 mill. m 3 fub Fra andre leverandører 7,7 mill. m 3 fub Salg Eksternt salg Massevirke 1,5 mill. m 3 fub Tømmer 2,1 mill. m 3 fub Biobrensel 1,6 mill. m 3 fub Til egne industrier Massevirke 9,3 mill. m 3 fub Tømmer 3,3 mill. m 3 fub Produksjon Södra Cell er verdens tredje største produsent av bleket sulfatmasse med produksjon på tre massefabrikker i Sverige og to i Norge. Södra Timber produserer konstruksjonsvirke på ti sagbruk i Sør-Sverige. Det er den tredje største sagbruksbedriften i Sverige. Gapro er en av Skandinavias ledende produsenter av listverk, paneler og gulv med produksjon på elleve steder. Råvarene leveres av Södra Timber og eksterne sagbruk. Antall ansatte 1 712 838 336 Salg av foredlede skogprodukter Sverige/ Norge Eksport Sverige Eksport Sverige/ Norge/ Danmark Eksport Volum 0,5 mill. tonn masse 1,5 mill. tonn masse 0,5 mill. m 3 trevarer 1,1 mill. m 3 trevarer 56 tonn masse 43 m 3 trevarer Nøkkelmarkeder Vest-Europa Sverige, Storbritannia og Nederland Skandinavia Salgsverdi 9 563 MSEK 3 160 MSEK 870 MSEK 367 000 SEK Driftsresultat 885 MSEK 49 MSEK 38 MSEK 23 000 SEK 19
Bærekraftig skogsdrift og en god forsyning av råvarer er basert på en sunn foryngelse av skogen. Södras fokus er å kombinere effektiv trevirkeproduksjon med et sterkt fokus på miljø spørsmål.
Dette driver Södra Strategier og mål Södras strategier og mål Som et av Sveriges største eksportforetak har Södras salg internasjonal fokus. To tredjedeler av salget eksporteres, og hovedmarkedet for konsernets produkter er Europa. Gode kunnskaper om kundenes behov, effektiv industriproduksjon og skogsdrift og -produksjon gir Södra god konkurranseevne. Södra ivaretar medlemmenes interesser i rollene som skogeiere, råvareleverandører og eiere. Med industrivirksomheten sin sikrer Södra en formålstjenlig avsetning av skogråvarene til markedspriser. Södras industrier må være blant de beste på sine virksomhetsområder for å leve opp til eiernes krav. Eierformen og virksomhetens fokus setter samtidig sitt preg på Södra som en virksomhet nær naturen, noe som stiller høye krav til naturvern og langsiktighet. Gode kunnskaper om kundenes behov, effektiv industriproduksjon og skogsdrift og -produksjon gir Södra god konkurranseevne. Forbedringsforslag fra medarbeiderne er grunnsteinen i konsernets daglige produktivitetsarbeid. Arbeidet har fokus på det som Södra kan påvirke, f.eks. arbeidsmåter, prosesser, kostnader og investeringer. En sentral del i Södras produktivitetsarbeid er Södra Procurement. Avdelingen startet i 2006 og er bygget upp som en konsernovergripende innkjøpsvirksomhet. Den har ansvaret for alle innkjøp med unntak for treråvaren og avvirkningstjenester, som håndteres av Södra Skog. Oppdraget er å sikre god forsyning av varer og tjenester til lavest mulige kostnader. I prinsippet stilles de samme kravene til produktivitetsutvikling til bedriftens leverandører, som Södra stiller til seg selv. Södra Procurements personale finnes på hovedkontoret og ulike produksjonsenheter. Felles for de ulike delene av Södras virksomhet er bærekraftig produksjon som bygger på utnytting av fornybare ressurser. Selskapets investeringer har de siste årene stadig mer blitt styrt mot tiltak som gir økt energieffektivisering og salg av energi i ulike former. Innen disse områdene har Södra funnet, og finner stadig, en stor del av de mest lønnsomme investeringsprosjektene. Södra har gjennom disse investeringene blant annet blitt landets største produsent av biobrenselbasert, grønn elektrisitet. Produksjonen av strøm er større enn forbruket, og konsernet er dermed nettoselger av strøm. Selskapet leverer betydelige mengder fjernvarme og vil kunne levere enda mer. Södra har en markedsledende posisjon innen biobrensel grener, topper, flis, spon, bark og energived og vokser jevnt også innen dette området. På den måten har veksten i Södra virket gunstig på klimaet. Selskapets økte energileveranser fortrenger behovet for bruk av fossile brensler i neste omgang, samtidig som konsernets masseindustrier har kunnet minimalisere behovet for fossile brensler. Med fortsatt lønnsomhetsfokus er det prioritert investeringer som har en stor energi- og klimaeffekt. Södras prosjekter på nye områder er bra for klimaet. Et eksempel er byggingen av 250 300 vindkraftverk, et annet er utviklingen av biodiesel. Södra blir sammen med industripartnere først i verden med å produsere grønn diesel fra skogsråvarer i industriell skala. Viktige mål Södra har fastsatt en rekke langsiktige mål for konsernet. I disse inngår: Effektivitetsmål Produktiviteten i konsernet skal øke med minst 2 prosent per år i en femårsperiode. Deler av virksomheten har høyere interne produktivitetsmål. Vurderingen er at det historiske realprisfallet på foretakets produkter vil fortsette i de nærmeste årene. Gjennom produktivitetsarbeidet skal Södras konkurranseevne styrkes og lønnsomheten opprettholdes, til tross for synkende realpriser. Finansielle mål Målet for avkastningen på sysselsatt kapital er 10 prosent. Soliditeten skal være på minst 50 prosent. Utdelingen av utbytte skal være minst en tredel av resultatet før skatt, målt over en konjunktursyklus. Personale/medarbeidermål Utvikling av medarbeidernes kompetanse skal styrke konkurranseevnen. I Södra defineres kompetanse som kunnskaper, vilje og evne. Södra vil bli kvitt arbeidsskadene. Dette arbeidet innebærer blant annet tydeligere oppfølging av rapportering av nestenulykker, arbeid med risikoanalyser og opplæring i verne- og sikkerhetsarbeid. Et første delmål er å redusere arbeidsskadefrekvensen til maksimalt 10. I 2008 sank frekvensen fra 20 til 15. 22
Dette driver Södra Strategier og mål Utdeling og innskuddsemisjon MSEK 1 500 1 200 900 Avkastning på sysselsatt kapital % 20 % 70 Soliditet Utdeling og innskuddsemisjon MSEK 1 500 600 300 15 65 1 200 10 5 Mål 10% 60 55 900 0 04 05/06 06/07 08 * 0 04 05 06 07 08 50 04 05 06 07 08 Mål 50% 600 Utbytte på innskuddskapital Etterbetalinger etter stormene Avkastningen på sysselsatt kapital var de siste fem årene i gjennomsnitt 12 prosent. Soliditeten var 61 prosent ved årets slutt. 300 Utbytte på virkesleveranser Innskuddsemisjon 0 04 05/06 06/07 08 * * Foreslått utbytte Utbytte på innskuddskapital Etterbetalinger etter stormene Utbytte på virkesleveranser Innskuddsemisjon * Foreslått utbytte 23