PROSEDYRE VED BEKYMRING

Like dokumenter
BTI - VERKTØYKASSEN. Tromsø Kommune

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Barnets navn:. Barnehage:.

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Handlingsrettleiar BTI

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon

Bedre Tverrfaglig Innsats

HANDLINGSPLAN MOBBING

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Når barn er pårørende

Stafettloggen. Handlingsveileder

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring

Sammen skaper vi fremtiden

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Handlingsplan mot mobbing

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

BEREDSKAPSPLAN FOR FOREBYGGING OG AVDEKKING AV SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN

TVERRFAGLIG SAMMARBEID I LINDESNESBARNEHAGENE

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Gode råd til foreldre og foresatte

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Stafettloggen. Handlingsveileder

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Mal for pedagogisk rapport

Voksne for Barn 2014

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

Bedre tverrfaglig innsats (BTI) Verktøykasse for Nittedal kommune

Tidlige tegn på skolevegring:

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

BTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017

Gode råd til foreldre og foresatte

BTI Handlingsveileder Barnehage

Stafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

STAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig

Barnevernvakten Romerike

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Kommunalkonferransen Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

HVEM KAN HJELPE JESPER?

Grenser som skaper trygge rom

OMSORG OG OMSORGSSVIKT

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsveileder - Stafettloggen

Transkript:

PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale, bekymringssamtale, tilmelding til PPT/barnevern), har ansvar for at det evt blir innhenta meir info. Prosessen skal ta max 4 veker I kartleggingsprosessen og i planlegginga av framdrifta skal pedagogisk leiar brukar verktøya i stafettloggen : Barn og unges signaler på mulig mistrivsel Bekymringsskal vedrørende barn og unge Bekymringsskala vedrørende foreldre Pedagogisk leiar informerer dagleg leiar om bekymringa Pedagogisk leiar/dagleg leiar sender rapport/melding til PPT/ barnevern Det er alltid pedagogisk leiar/dagleg leiar som formidlar noko om barns utvikling i kontakt med PPT/barnevern. Eller dei kan delegere dette til andre om ein definerer det som det beste. Det vil då bli gitt beskjed om til den som evt skal formidle det. Legg ved dokumenta Barn og unges signaler på mulig mistrivsel Bekymringsskal vedrørende barn og unge Bekymringsskala vedrørende foreldre Ved mistanke om vald og overgrep, sjå eigen prosedyre

- Anspent eller passiv - Stille og tilbaketrukne - Gråter mer enn før - Søvnregulering - Vanskelig forhold til mat - Urolig i kroppen og rastløs - Hygiene, klær, tannhelse - Viser tegn til fysisk vold, merker, hoven - Mange fysiske plager (vondt i hodet, magen osv.) - Virker mer sliten og trett - Selvskading Barn og unges signaler på mulig mistrivsel Fysisk Sosialt Psykisk Faglig - Vansker med regulering av - Sutrete, utrygg, redd, oppmerksomhet og ift engstelig eller skremt omgivelsene - Selvbilde/selvtillit (snakker - Ukritisk i relasjon med andre nedsettende om seg selv - Søker ikke/avviser eller sine) voksenkontakt/hjelp - Undertrykt sinne - Mer innesluttet, søker lite kontakt med andre barn - Klenger seg til voksne - Ekstrem på vakt ift voksne/ andre - Påvirkes lett av uro i omgivelsene - Mangler nysgjerrighet/interesse for omgivelsene - Går mye alene/ blir holdt utenfor - Ute av stand til å etablere/opprettholde kontakt - Aggressive i konflikt, ofte/gjentagende i konflikt - Overdrevent sosiale og tilpasningsvillige - Apatisk - Lyver - overdriver - Problemer med konsentrasjon - Problemer med innlæringen - Språkvansker (endring) Generelt: - Endringer av fysisk, sosial, psykisk eller faglig art - Fravær - Holder ikke avtaler - Manglende samarbeidsevne - Viser interesse for rus og kriminalitet - Forteller om en vanskelig livssituasjon/hendelse - Uhensiktsmessig nettbruk - BTI verktøy; Nivå 0, oppsporingsfasen Observasjonspunkter å være oppmerksom på hos barn/unge som vekker bekymring. Kan også kan nyttes ved utfylling av notatskjema

Stafettloggen - Haugesund kommune Bekymringsskala vedrørende barn og unge Bekymringsskalaen er et redskap som skal hjelpe deg med å avklare hvor bekymret du er for et bestemt barn eller ungdom. Skalaen er et verktøy som viser hva du kan legge vekt på i vurderingen av utfordringen. Ved hjelp av bekymringsskalaen kan du i samarbeid med andre gi en klar og faglig vurdering av en vanskelig situasjon. Det er viktig å huske at problemene til barnet/ungdommen på ulike tidspunkter i livet kan få forskjellige plasseringer på skalaen. Din vurdering danner et øyeblikksbilde. Barnet kan være i en belastende situasjon (for eksempel skilsmisse eller dødsfall i familien) og reagerer med atferd som vekker bekymring i en periode. Det er viktig å huske at skalaen er et internt verktøy som kan hjelpe deg til å utføre best mulig skjønn. Når du og lederen din har vurdert graden av barnets problemer, må dere følge prosedyren i handlingsveilederen for Stafettloggen. Husk alltid å involvere barnet og foreldre, bortsatt fra ved mistenke om vold og overgrep. Se også veileder «Handlingsplan for vold i nære relasjoner 2013 16» Bedre tverrfaglig innsats

Stafettloggen - Haugesund kommune Barn med generelt god trivsel Barnet utvikler seg normalt både sosialt, følelsesmessig, fysisk og intellektuelt. Normale svingninger i trivselen. BEKYMRINGSSKALA VEDRØRENDE BARN OG UNGE (se også: Barn og unges tegn på mistrivsel) Barn med redusert Barn med behov for Barn med behov for trivsel tilrettelegging spesiell støtte Barnet er utsatt for Barnet viser tydelige Barnet er utsatt for lette, men konstante tegn på mistrivsel. belastning over tid og belastninger og viser viser tydelige tegn på tegn på mistrivsel mistrivsel. Barnet er utsatt for en større, men forbigående belastning og viser tegn på mistrivsel. barnet kan f.eks være påvirket psykisk og sosialt av en bestemt hendelse. Barnet gir signaler i form av endret atferd Emosjonelt, sosialt, motorisk, språklig, redusert hygiene. Barnet fungerer dårlig og utvikler seg i en negativ retning på et eller flere utviklingsområder Barn med risiko for skade Barnet mistrives sterkt Barnet fungerer svært dårlig og viser tydelige tegn på forsinket utvikling Foreldreomsorgen er god. Foreldre søker rådgivning dersom barnet i en periode ikke trives. Foreldre søker kanskje hjelp ved å kontakte lege, helsestasjon, barnehagen, skolen m.m Barnet kan ha utfordringer med språk, kommunikasjon, læring, motorikk, sosialt eller emosjonelt. Foreldreomsorgen er god. Foreldrene gjør bruk av råd og veiledning fra lærer, førskolelærer, helsesøster osv. Utfordringene håndteres på tjenestestedet Foreldrenes omsorg er god Eller Foreldrenes omsorg er midlertidig redusert Foreldreomsorgen er god, men belastningen er stor Eller Foreldreomsorgen er redusert Utfordringene krever bistand fra andre Foreldreomsorgen er god, men belastningen er stor eller Foreldrenes omsorg er utilstrekkelig / svært redusert Utfordringene løses i annen tjeneste Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Bedre tverrfaglig innsats

Bekymringsskala vedrørende foreldre Dette er et verktøy som kan hjelpe deg med å avklare din bekymring knyttet til foreldre til et barn du har kjennskap til gjennom ditt arbeid. Skalaen er et arbeidsverktøy som viser hva du kan fokusere på hvis foreldrenes atferd gjør deg bekymret for et barn eller en ungdom. Ved hjelp av bekymringsskalaen kan du i samarbeid med leder/kollega gi en klar vurdering av situasjonen. Det er viktig å huske at problemene på ulike tidspunkter i livet kan få forskjellige plasseringer på bekymringsskalaen. Din vurdering danner et øyeblikksbilde. En familie kan være i en belastende situasjon (for eksempel skilsmisse eller dødsfall i familien) noe som kan gi seg utslag i en atferd som vekker bekymring. Det er viktig å huske at skalaen er et internt verktøy som kan hjelpe deg til å utføre best mulig skjønn. Verktøyet benyttes som et hjelpemiddel for å konkretisere «magefølelsen». Når du og lederen din har vurdert graden av bekymring for en foreldre, skal dere beslutte hva som skal skje videre og må da følge prosedyren i handlingsveilederen for Stafettloggen. Husk alltid å involvere foreldrene. Viktig: Signaler fra foreldre med alkoholproblemer, annet rusmisbruk eller psykiske vansker er svært ulike fra person til person. Denne bekymringsskalaen er veiledende og det er viktig å snakke med sin leder om bekymringene slik at observasjonen får flere nyanser. Meldeplikt: Meldeplikten er personlig. Det vil si at dersom du vurderer at bekymringen din krever at du informerer barnevernstjenesten eller sosialtjenesten, skal du gjøre det. Se også «Handlingsplan for vold i nære relasjoner 2013 16».

Stafettloggen Haugesund kommune BEKYMRINGSSKALA VEDRØRENDE FORELDRE Familier med generelt god trivsel Foreldreomsorgen er god. Foreldre søker rådgivning dersom barnet i en periode ikke trives. Foreldrene søker kanskje hjelp ved å kontakte lege, helsesøster, barnehagen, skolen eller lignende. Vær oppmerksom Familier med redusert trivsel Foreldrene har uregelmessig frammøte. Foreldrene lar andre hente og levere barna eller lar være å delta på møter og arrangementer. Foreldrene slutter å overholde avtaler, melder avbud i siste liten eller kommer med ulike forklaringer på hvorfor de ikke kan delta på møter eller annet som arrangeres av skolen, barnehagen, helsesøstertjenesten eller tilsvarende. Signaler hos foreldre med egne vansker Den fysiske framtoningen er preget av: -Hyppig sykdom -Lukt av alkohol -Manglende situasjonsfornemmelse -Virker ustelt og likegyldig til egen framtoning Foreldre preges av: -irritasjon -isolasjon -usikkerhet -sårbarhet -nervøsitet eller engstelse Redusert fysisk og psykisk omsorgsevne. Grunn til bekymring Signaler hos foreldre der barnevern / politi skal varsles Foreldreomsorgen mangler helt. Ulike tiltak er utprøvd uten forventede resultater Foreldre møter ruset opp for å hente barnet. Mistanke om vold enten mot en forelder eller mot barnet eller mistanke om seksuelt misbruk. (se egen rutine link) Endret fysisk og psykisk omsorgsevne. Utfordringene håndteres på tjenestestedet Nivå 1 Utfordringene krever bistand fra andre Nivå 2 Utfordringene løses i andre tjenester Nivå 3 Bedre tverrfaglig innsats