Er usikret kreditt et samfunnsproblem? C H R I S T I A N P O P P E, S I F O
Lån og gjeldsbelastning 30 25 20 15 10 5 Alle hushold: Lånefaktor alle lån (Gj.sn.: 2,14) Utlån til norske hushold 2017 Totalt utlån: 3.300 mrd. (1. kvartal 2017) Vekst 2016: 6.5% Hvorav usikret kreditt: 90 mrd. Vekst 2016: 15.3% 3 banker har stått for 2 / 3 av veksten (Bank Norwegian, Komplett, Ya Bank) 0 0 0.1-0.9 1.0-1.9 2.0-2.9 3.0-3.9 4.0-4.99 5+ SIFO-survey 2016
Kredittkort-land Produkter KREDITTKORT Typisk 5.000-100.000,- Ca. 6.5 mill kort Revolverende kreditt «Kredittkort er jo et helt annet spill. Der tilbys du gratis kreditt i 45 dager. Bankene gjør ikke det for å være snill, men lokke deg inn til å trekke på kreditten». FORBRUKSLÅN Opp til 500.000,- (og mer?) Blanco-lån I praksis fast rente Fast nedbetalingsplan Enkel inntjeningsstruktur Nyhet: Som rammelån Revolverende SMÅLÅN Typisk 5-6.000,- Segment: De som bankene ikke vil ha Som bruker lån til livsnødvendigheter Dyrt å tilfredsstille små lånebehov 200.000-300.000 i inntekt Svært dyre lån Månedsbeløp i kroner Skal ikke ha lang løpetid
Forsvar av høye priser på kreditt RISIKO (Men ikke så mye tap) Kort: Fordelsprogrammer Svindel osv Kredittrammer «Skal vi klare å ha en god kredittkortøkonomi må renten ligge på16% ++ En ting er kredittrisikoen ut mot sluttkunden, så har vi også en ganske stor risiko med tanke på forpliktelser ved svindel osv.». KONKURRANSE En «honningkrukke» for investorer Låner inn til 2% Låner ut til 10-20% I det store og hele tar jo bankene alltid så høy rente de kan uten å miste kunder til andre banker». (8)
Hvem trenger høye, usikrede lån? Hvermannsen Selvstendig næringsdrivende Mekanismer: Det kan være rasjonelt Bekvemmelighet «Det forbrukslånsbankene selger er jo convenience på godt norsk» (10) «Våre kunder er veldig mye Hvermannsen. Vi legger merke til at snittlønnen til våre kunder er nøyaktig lik snittlønnen i Norge. Så vi snakker om Hvermannsen». (5) Bruksformål for forbrukslån: Refinansiering Oppussing Bil Egen Næring (Ikke) boliginvestering
Kreditt-score Hva de IKKE vet Gjeld Konkrete utgifter Betalingsvilje Kompleks sannsynlighetsberegning Historikk Gjeld, antall gjeldsposter, antall kreditorer Ansettelsesforhold Alder utd. forsørgeransvar Bolig Adressestabilitet Hva vi IKKE får vite Policy Vekting Rutiner Scoring (risiko dvs. viljen) Forenklet vs. full scoring Kredittvurdering (likviditet dvs. evnen) Preliminær aksept 70-90% blir avvist «Det er jo dette paradokset med det at om du har gjeld fra før, så er jo det en indikator på at en annen bank har funnet deg kredittverdig. Og det teller positivt, ikke sant». (10) «På en limit på 10.000 kroner er det som oftest ikke evnen men viljen det står på» (11)
Næringskjeden for foredling av lån til forbruk
Usikret gjeld 25 100 20 15 80 10 5 0 2014 2015 2016 2017 Har kredittkort Har kredittkortgjeld Har forbrukslån 60 SIFO-survey 2017
Noen spiser av egenkapitalen Rammelån 15 9 76 N=273 Boliglån 41 12 47 N=858 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Bare investering Investering & forbruk Bare forbruk N=1957 93% Kilde: SIFO-survey 2016
Lånefinansierte velferdsgoder 60 40 20 0 Bolig/hytte Oppussing Bilkjøp Reise Forbruksvarer Uforutsatte utgifter Kredittkortlån Forbrukslån Boliglån Rammelån Nedbetaling gjeld SIFO-survey 2017
Betalingsproblemer 30 27 25 20 15 10 9 11 7 5 0 Kun kortgjeld Kun forbrukslån Både kortgjeld og forbrukslån Boligkreditt SIFO-survey 2017
Hva er galt med usikret kreditt? For høy vekst Truer bankenes soliditet Truer stabiliteten i norsk økonomi Høye renter kan ta stor risiko og tilhørende tap Skaffer folk økonomiske problemer Belaster det offentlige støtteapparatet Bidrar til at finans får dårlig omdømme «Bankene er jo ikke dumme i hodet. Han har svindlet bankene, han. Han burde jo heller vært politianmeldt» (10)
Tiltak 1: Finanstilsynet NYE RETNINGSLINJER Skjerpet krav til kredittvurdering Også for kred.kort m/ramme over 25.000 Samlet bruttogjeld skal ikke overstige 5 x inntekt Normal nedbetalingstid skal være 5 år Også for fullt opptrukkede kred.kort-rammer «Det vil ødelegge så mye for oss» (5) «For refinansiering er det veldig negativt. For mange så vil fem år da være for kort. Det vil kunne føre til at vi gir et avslag isteden, og vedkommende blir låst inne.» (8)
Tiltak 2: Rentetak UTREDES HØSTEN 2017 Forbud mot eff. rente over et gitt nivå Begrunnelse: Marginene tillater risiko-eksponering og tap De mest risikovillige tilbyderne forsvinner Finland: 51% Frankrike: 13% for smålån Steinar Holden: 10-15% «Man kan drive forbrukslånsbank og tjene godt med penger også med 10 % rente (3) «.. 40 %: hatt en marginal innvirkning på bransjen i Norge. 30 % : så hadde man rammet noen få kredittkort og noen få objekt-finansieringsprodukter. Lavere: så er det kredittkortene først og fremst som blir rammet Men i og med at lønnsomheten i kredittkortene er såpass stor så tror jeg at man først og fremst ville sett det i en reduksjon i kredittkortrenten». (8)
Tiltak 3: Gjeldsregister GJELDSINFORMASJONSLOVEN Åpner for å kunne registrere folks gjeld (Foreløpig) bare usikret gjeld Loven forventes å tre i kraft november 2017 Lang forhistorie Første utredning: Bråten (2008) Hovedargument mot: Personvern Et annet argument: registeret er mangelfullt Interessekonflikter mellom bankene Uavklart for informantene Plikt Tilleggsopplysninger, f.eks. antall søknader, historikk «Vi ser jo egentlig ikke kundens gjeld. Han kan jo lyve ikke sant. Og det er jo litt risikabelt. Ikke minst for deg som kunde. Hvis du er allerede ute og sykler». (7) «Vi får objektiv informasjon. For oss å innvilge en kreditt som er basert på feil informasjon er ikke ønskelig». (5)
Gjeldsregister: Fra ingen til hard regulering «Du skal både ha levert data til dette gjeldsregisteret og du skal ha hentet data ut av dette gjeldsregisteret for hver eneste kunde du tar inn. Jeg synes det er helt åpenbart at det er sånn man må løse det på». (3) Gi bransjen et speedometer Se på speedometeret! Sett ned farten! Egil Rokhaug, BLD
Virkninger av reguleringene MULIGE EFFEKTER Hovedeffekt av gjeldsregisteret: Spørring mot registeret skjer i scoringmodellen Økt presisjon i beregningen av scoring Bransjen vil utnytte endingene kommersielt Økt treffsikkerhet = lavere priser på lån Forbrukslån blir attraktivt i nye grupper Fortsatt vekst i utlånene og utbredelse Eksklusjon Jo større prisfall, desto sterkere eksklusjon Hvor går det ekskluderte? HVA MED NÆRINGSKJEDEN? Økt konkurranse Kan konkurrere med sikrede lån Convenience Overføring av noe av forbruket fra bolig til forbrukslån? Moralsk oppgradering? «Vi kan tåle en god del tap på 10 %. Og vi har ikke så høye tap, så vi skulle nok klart å gjøre en god business». (3)