Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Like dokumenter
Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Skog, bioenergi og klima

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Tre artikler i Samfunnsøkonomen:

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Skog som biomasseressurs

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Om tømmerhogst og klimanøytralitet

Biobrensel til skade for klimaet?

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Klima og skog de store linjene

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Trenger verdens fattige norsk olje?

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Skogbruk og klimapolitikk

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Slam karbonbalanse og klimagasser

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Bedre klima med driftsbygninger av tre

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Vil Norge tjene på en internasjonal klimaavtale?*

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Forvaltning av skogens ressursar

BIOS 2 Biologi

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Myter og fakta om biodrivstoff

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Verdens miljødag 2012

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Nittedal kommune

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

S A M FUN N S Ø KON OM EN

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Landbrukets klimautfordringer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Framtidsscenarier for jordbruket

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Deres ref Vår ref Dato 12/

Transkript:

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1

Bakgrunn Råd fra en rekke forskere på skog og bioenergi: Øk hogsten for å fremskaffe mer bioenergi det er et klimatiltak Forskernes konklusjoner har funnet gjenklang hos beslutningstakerne Mitt spørsmål: Men er økt hogst et klimatiltak? Hva bygget forskerne sine konklusjoner på? Vil nevne to ferske artikler fra om skog som energikilde, og en avgjørende metodesvakhet ved disse

Selv ganske nye forskningsbidrag ser bort fra CO-utslippene fra bioenergi Sjølie, H. K., E. Trømborg, B. Solberg and T. F. Bolkesjø in Forest Policy and Economics 1, 57-66, (1) CO er utelatt fra beregningene av utslipp fra forbrenning [av trevirke], ettersom trevirke er betraktet som klimanøytralt. Konklusjon: Kan redusere klimagassutslipp ved å øke hogsten i Norge Men er konklusjonen holdbar? De regner trevirke som klimanøytralt fordi trær som hugges vokser opp igjen og dermed fanger tilbake den mengden CO som ble generert ved hogst og påfølgende forbrenning Men hva med den CO-mengden som befinner seg i atmosfæren i de 7 1 årene det tar før treet vokser opp igjen? 3

Som denne plansjen viser, er det svært upresist å se bort fra det fallet i karbonlageret som oppstår når man hugger en skog. De grå søylene her viser skogens denne teigens karbonlager (utenom karbon i jord) dersom man velger la skogen stå i sted for å hugge.

En annen studie (9) som også legger til grunn at trevirke er klimanøytralt: Ser på økt uttak at trevirke i Midt- Norge og foredling til bioetanol Finner at dette vil kunne redusere utslippene av klimagasser fra veitransport i Norge med 6-8 % Igjen bygger man på forutsetningen om at trevirke er klimanøytralt Rent metodisk sett er dette lite tilfredsstillende og gir villedende resultater 5

Denne figuren er hentet fra Klimakur-rapporten. Den ga viktig informasjon om 35 at økt hogst vil bety en vesentlig lavere vekst i skogens karbonlager. 3 5 15 1 5 199 1 3 5 7 9 utslipp 6

Her er den tilsvarende figuren fra Klimakur snudd på hodet. Det blir mer korrekt ettersom skogens karbonopptak er positivt, ikke negativt. 35 3 5 15 1 5 199 1 3 5 7 9 7

Denne figuren illustrere at også når man inkluderer skogskjøtseltiltak gir økt hogst signifikant lavere vekst i skogens karbonlager. Kilde: Klifs rapport Skog som biomasseressurs 35 3 5 15 1 5 199 1 3 5 7 9 8

15 MtC = 55 MtCO 9

15 MtC = 55 MtCO Regneeksempel øk hogsten med 5 mill m3 pellets erstatter olje Reduksjon i skogens karbonlager i 11 18 MtC 65 MtCO 5 mill m3 trevirke i 1 år 5 Mm3 1 m3 trevirke foredlet til pellets kan erstatte liter fyringsolje* 1 liter fyringsolje gir,7 tonn CO Det vil si: Reduksjon i fossile utslipp blir: Økt akkumulert CO til atmosfæren i 11 1 millioner liter fyringsolje erstattes 7 MtCO 38 MtCO * Legger her til grunn at 1m3 trevirke har en effektiv brennverdi på 93 kwh og 1 liter fyringsolje kan gi 9,5 kwh. Videre antas at pellets holder 1 % fuktighet og at 1 prosent av den opprinnelige tømmermengden er brukt til tørking. Det er antatt at utslipp knyttet til utvinning og raffinering av oljen er Like store som utslipp knyttet til produksjon av pellets. 1

Albedo: Viktig resultat at albedoeffekten selv her på våre breddegrader er viktig å ta hensyn til Størrelsesorden på effektene virker rimelige Skogmodellen til Bright mfl gir noe annen dynamikk for skogens karbonlager ved hogst enn modellen til Skog og landskap og SSBs modell Tar ikke hensyn til at snøsesongens varighet trolig vil bli betydelig kortere gjennom århundret at marginal effekt på strålingspådrivet av CO faller etter hvert som det blir mer CO i atmosfæren Har lagt albedo inn i mine beregninger, som går flere århundrer fremover Har justert beregningene til en økning i hogsten som er like stor som den hogstøkningen som skjer i Bright m fl (11), for å gjøre scenariene sammenlignbare. Hogstøkningen er på 6,8 Mm3 tømmer og 1, Mm3 GROT (grener og topper). 11

Radiative forcing 1- W/m Tilfelle der snøsesongen ikke blir kortere og CO-konsentrasjonen er konstant 7 6 5 Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager 3 1 Netto økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo -1-3 1 3 Endret strålingspådriv som følge av albedo Figuren viser resultater av en simulering med modellen som er brukt i min artikkel i Climatic Change. Men her har jeg lagt på impuls-respons funksjonen som er brukt i blant annet Bright m fl (11), samtidig som albedoeffekten av hogst er beregnet, også den med utgangspunkt i de data som presenteres i Bright Kilde: m SSB fl (11). 1

Radiative forcing 1- W/m Tilfelle der snøsesongen ikke blir kortere og CO-konsentrasjonen er konstant. Denne plansjen viser at resulatene er relativt like som resultatene i Bright m fl (11). Men dynamikken i skogens karbonlager etter hogst er noe forskjellig. 6 5 3 1 Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager Netto økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Endret strålingspådriv som følge av albedo Biocarbon CICERO/NTNU -1-3 1 3 Biocarbon og albedo CICERO/NTNU Albedo CICERO/NTNU Konklusjon 1: Ettersom den grønne kurven ligger over -linjen, kan vi konklusere at trevirke ikke er klimanøytralt heller ikke når vi tar hensyn til albedo Kilde: SSB 13

Radiative forcing 1- W/m Tilfelle der snøsesongen blir kortere. For hver grad oppvarming i global temperatur antas at den forsterkede albedoeffekten av hogst i Norge reduseres med prosent. 6 5 3 1 Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager Netto økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Endret strålingspådriv som følge av albedo Biocarbon CICERO/NTNU -1-3 1 3 Biocarbon og albedo CICERO/NTNU Albedo CICERO/NTNU Konklusjon 1: Ettersom den grønne kurven ligger over -linjen, kan vi konklusere at trevirke ikke er klimanøytralt heller ikke når vi tar hensyn til albedo Kilde: SSB 1

Spørsmål : Gir det en klimagevinst å erstatte oljefyring med bruk av trevirke (pellets)? 15

Radiative forcing 1- W/m Her har jeg i tillegg lagt inn den svekkelsen i oppvarming man oppnår ved at trevirke foredlet til pellets erstatter olje, og dermed eliminerer fossile utslipp. 6 Netto økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Endret strålingspådriv som følge av redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh olje) - -6 1 3 Netto endret strålingspådriv som følge av økt hogst og redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh olje) Det legges til grunn at 1 m3 trevirke kan erstatte en mengde olje som ville gitt 85 kg CO-utslipp. Men det forutsetter at 1 kwh foredlet og tørket trevirke erstatter 1 kwh olje. Hvorfor dette ikke er realistisk, diskuteres Kilde: SSB i det følgende. 16

Radiative forcing 1- W/m Radiative forcing 1- W/m Radiative forcing 1- W/m 5 3 1 I hvilken grad vil økt bruk at pellets redusere forbruk av olje? Hvis 1 kwh trevirke erstatte 1 kwh olje, så vil den blå kurven her vise netto oppvarmingseffekt av å øke hogsten. I debatten, og i Bright m fl (11), har dette vært utgangspunktet for konklusjonene Men dette er ikke realistisk -1 Nettoeffekten av økt hogst - vil ikke være den blå kurven, men et sted i det -6 - blå feltet. -3 Årsaken er at globalt 1 1 3 3-6 1 3 Netto økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo forbruk av olje bestemmes av global produksjon Det skjer ingen fossil utslippsreduksjon hvis ikke global oljeproduksjon reduseres Netto endret strålingspådriv som følge av økt hogst og redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh olje) Kilde: SSB 17

Radiative forcing 1- W/m Radiative forcing 1- W/m 5 3 1-1 -3-1 3-6 1 3 Netto økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Økt bruk av pellets vil trolig til en viss grad redusere oljeproduksjonen, fordi: Redusert etterspørsel senker prisen på olje Redusert pris vil trolig redusere oljeproduksjonen Men redusert pris vil også få andre konsumenter til å øke sitt forbruk av olje Det betyr at antakelsen om at 1 kwh trevirke erstatter 1 kwh olje er altså feil Substitusjonseffekten er mindre, og mest trolig er den vesentlig mindre. Netto endret strålingspådriv som følge av økt hogst og redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh olje) Kilde: SSB 18

Radiative forcing 1- W/m Radiative forcing 1- W/m 5 3 1-1 -3-1 3-6 Konklusjon: Det eneste vi kan si med noenlunde sikkerhet er at totaleffekten av hogst ligger et sted i det blå feltet Hvis oljeprodusentene i liten grad reagerer på pris, vil vi være nærme den grønne kurven. I så fall vil bioenergi fra skog heller ikke gi klimagevinst på lang sikt Hvis oljeprodusentene reagerer raskt og mye 1 3 på pris, vil vi være nærmere den blå Netto økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager kurven. fratrukket albedo Men man kan se bort ifra at man befinner seg Netto endret strålingspådriv som følge av økt hogst og redusert bruk av på den blå kurven. olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh olje) 19 Kilde: SSB

Radiative forcing 1- W/m Radiative forcing 1- W/m 5 3 1-1 -3 - - -5-6 1 3 Hvis «substitusjonseffekten» er høyere, vil likevel den grønne kurven Netto ligge økt fast strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Endret strålingspådriv som følge av redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh olje) Netto endret strålingspådriv som følge av økt hogst og redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh olje) Kilde: SSB

Radiative forcing 1- W/m Radiative forcing 1- W/m 5 3 1-1 -3 - -5-6 1 3 Hvis «substitusjonseffekten» er høyere, vil likevel den grønne kurven Netto ligge økt fast strålingspådriv som følge av nedgang i skogens Dette ser karbonlager vi her, hvor fratrukket den røde albedo kurven er brattere og substitusjonseffekten altså er større Endret strålingspådriv Man har altså heller som følge av redusert bruk ikke av noen olje garanti (1 kwh for at bioenergi man får en erstatter 1 kwh klimagevinst olje) om man skifter ut en ineffektiv oljefyr med en effektiv Netto vedovn endret strålingspådriv som følge av økt hogst og redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh olje) Kilde: SSB 1

God jul!