2015 Alta Havn KF 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 1 2. Havnesjefens innledning... 2 3. Organisering... 3 4. Virkeområde og mål... 4 5. Forretningsområder.... 5 Logistikk... 5 Passasjertrafikk... 5 Cruise... 5 Fiskeri og næring... 6 Fritidsflåte... 6 6. Fokusområder... 6 Fokusområde - Kailøsninger... 7 Fokusområde - Marina... 7 Fokusområde ISPS og sikring... 8 7. Budsjett... 8 Budsjettprosessen... 8 Havnekapitalen... 9 Driftsinntekter... 9 Driftsutgifter...10 Investeringsbudsjettet...11 ISPS sikring...11 Forprosjekt Cruisekai...11 Utvidelse og sikring av Urnesbukta marina...11 Forlengelse av Hurtigbåtkaia...12 Utvidelse av Storekorsnes marina...12 Tilrettelegging for hurtigbåter på Storekorsnes havn...12 Gjeld...13 Budsjettskjema...14 1
2. Havnesjefens innledning Budsjettet er det viktigste styringsdokumentet for den daglige driften av Alta havn KF, og har som primæroppgave å vise prioritering av ressursbruk til havnens ulike formål. De overordnede styringsdokumenter som er utgangspunkt for budsjettet er: Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr. 19 Havneplan 2013 2016 Budsjettet for Alta havn skal støtte opp under kommunens oppgaver og myndighet for planlegging, utbygging og drift av egne kaianlegg og havneinnretninger slik det fremgår av «Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr. 19». Loven beskriver de plikter og krav som settes til eier innenfor forvaltning, drift og vedlikehold. Oppfyllelse av loven er dermed et minimumskrav, og er alene ikke et incitament for innovasjon og utvikling. Strategier, mål og tiltak for Alta havn er beskrevet i Havneplanen. Den delen av budsjettet som rettes inn mot tiltak i havneplanen reflekterer satsningsområder og i hvilken retning utviklingen i Alta havn skal ha i perioden. Det er derfor viktig at budsjettet utformes slik at mål og tiltak i kommunes havneplan kan realiseres. Realiseringen av tiltak i havneplanen er det som skal sikre havna en god og fremtidsrettet utvikling, og samtidig gjøre havna til en viktig bidragsyter i den totale næringsviklingen i Alta. For 2014 vil fokus være å sette i gang de høyest prioriterte tiltakene i havneplanen. Havnestyret vedtok i sak 16/13 utvidelse av Urnesbukta marina, og i sak 17/13 Utvidelse av Terminalkaia fase 1. I begge prosjektene er det i 2014 gjennomført kartlegginger av mulige løsninger, som danner et utgangspunkt for det videre arbeidet med realisering av prosjektene. Utvidelse og sikring av Urnesbukta marina vil bli påbegynt i 2015, under forutsetning av at det finnes et kundegrunnlag som kan forsvare kostnadene. Den innledende kartleggingen for en utvidelse av Terminalkaia viser at man bør vurdere andre alternative løsninger fremfor en forlengelse av dagens Terminalkai. Det er viktig å bygge infrastruktur som styrker Alta som cruise destinasjon, samtidig som en ny kai må løse utfordringene med flysikkerhetsbestemmelsene. Havnestyret har derfor sendt søknad til Alta kommune om midler til et forprosjekt med hensikt å gjennomføre grunnundersøkelser, utrede kailøsninger og plassering, samt utarbeidelse av økonomiske kalkyler for en ny kai. Sentralt i planleggingen for utvidelsen av kaiarealene er den nye områdeplanen for Bukta. Den nye områdeplanen gir de overordnede rammene for utvikling av Bukta som logistikk- og transportknutepunkt. 2
Planene for etablering av ny kai for cruiseskip og større fartøy, samt utvidelse av Urnesbukta markerer en sterk satsning innenfor næring og fritid, som vil bidra til vekst, utvikling og bolyst. Flere cruiseskip og mer internasjonal skipsfart setter samtidig strengere krav til sikkerhet. Samtidig er regelverket for havnesikring skjerpet og, og myndighetene har en tettere oppfølging av havnene. Sommerens heving av det nasjonale sikringsnivået er et tydelig signal på at trussel og sikkerhet må tas på alvor. Alta havn har i 2014 fått utarbeidet nye sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner for våre ISPS anlegg. Som en konsekvens av dette er det nødvendig å gjøre investeringer i sikringsmateriell og jobbe videre med planverk og prosedyrer. Alta havn er tilsynsmyndighet for alle kai- og havneinnretninger innenfor kommunegrensen, mens drift og vedlikeholdsansvaret tilligger den enkelte eier av anlegget. Drift og vedlikehold av Alta havns egne kaianlegg og havneinnretninger vil følge ordinært vedlikeholdsprogramog intervaller. 3. Organisering Alta Havn KF er et kommunalt foretak som eies av Alta kommune. Alta kommunestyre er havnens øverste organ. Alta Havn ledes av Alta havnestyre på 5 medlemmer. Alta kommune velger 4 av medlemmene, hvorav 1 medlem skal representere havnebrukerne. 1 medlem velges blant havnens ansatte. Den daglige driften av havnen forestås av havne-administrasjonen med en havnesjef som daglig leder. Administrasjonen består i tillegg til havnesjef, av en havnekaptein og havnekonsulent. Havnesjefen er administrativ leder for Alta havn og sekretariat for Havnestyret. Alta havn er eier av Alta Industribygg AS (99,4% aksjeandel). Alta Industribygg er eier av to terminalbygninger og et kontorbygg beliggende på Terminalkaia i Bukta. Alta Industribygg har eget styre, og Havnesjefen er daglig leder for selskapet. 3
Kommunestyret Havnestyret Forhandlingsutval g Havnesjef Havnekonsulent Havnekaptein Vedtektene for Alta havn er fastsatt av Alta kommunestyre 8. mai 2001, og sist justert i H-sak 05/2011 av 21. februar 2011. Alta kommune har gjennom Vedtektene 10 delegert oppgaver og myndighet til Alta havn for alt ansvar som tilligger Alta kommune etter Lov om havner og farvann, av 17. april 2009. 4. Virkeområde og mål. Alta havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Alta kommunes havnedistrikt og forvalte havnekassens eiendommer, innretninger, andre aktiva samt realkapital stilt til havnekassens disposisjon med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. Alta havn skal levere tjenester til sine brukere som er av høy kvalitet og i henhold til gode forvaltningsprinsipper. Samarbeid med kommunen, Kystverket, fylkeskommunen og øvrige havner er viktige forutsetninger for å nå dette målet. Alta havn skal ha en virksomhetsstyring som sørger for gjennomføring av havnens mål og strategier på en mest formålstjenlig og effektiv måte. God virksomhetsstyring krever at man har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål følges opp i organisasjonen og at styringsprosessene er effektive med riktig bruk av teknologi. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at organisasjonen har en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at ledere og ansatte er i stand til å realisere Havnens mål. 4
5. Forretningsområder. Alta havn har definert fem forretningsområder for sin virksomhet. Forretningsområdene er definert slik at de dekker alle Alta havns ansvarsområder. Forvaltning og tilsyn er ikke et eget forretningsområde, men er overordnet for den virksomhet som Alta havn driver. Logistikk Alta havn skal levere gode løsninger for sjøverts og landbaserte transportformer. Havna er utstyrt med terminaltjenester for effektiv håndtering og lagring av alle typer gods som våtbulk, tørrbulk, stykkgods, container og spesialgods. Havneområdet er et distribusjonssenter og en viktig forsyningskanal for Finnmark og Nord-Troms. Alta Havn er en del av et transport- og logistikk knutepunkt for passasjer- og godstransport mellom sjø, land og luft. Det er et økende behov for en moderne og framtidsrettet terminal som skiller passasjerer og gods og tilfredsstiller kundenes krav til tilbud og service. Alta Havn har fokus på trygg og effektiv drift av havna. Alta havn jobber kontinuerlig med utvikling av infrastruktur og tjenester for å få en optimal transport- og logistikkflyt mellom sjø, land og luft. Passasjertrafikk I Altafjorden er det bygder og bosetning som har krav på kommunikasjon med kommunesenteret. Å sørge for dette er et offentlig ansvar som deles av fylkeskommunen og Alta kommune. Som eier av kaianlegg er Alta havn ansvarlig for vedlikehold og drift av disse. Dette er særlig viktig for de kaiene som anløpes av regulær rutetrafikk. Alta kommune har besluttet å samle all persontransport i Bukta og at denne betjenes over Hurtigbåtkaia og den eksisterende passasjerterminalen. Allerede fra 2015 forventer Alta havn økt passasjerantall over Hurtigbåtkaia. Det vil være viktig å kunne tilby kundene gode fasiliteter og servicetilbud. Cruise Antall cruisepassasjerer og antall anløp av cruisebåter til Alta er stigende. Cruiseturisme er et satsningsområde for Alta kommune og reiselivsnæringen. Alta er strategisk plassert som utgangspunkt for å oppleve Finnmark. Det er kort vei til indre Finnmark og samiske opplevelser, samtidig som Alta kan tilby et variert tilbud av ulike 5
aktiviteter. Alta Havn er den viktigste premissgiveren for at satsningen på cruiseturisme skal bli vellykket. Alta havn skal tilrettelegge for egnede kailøsninger, mottaksterminal, og infrastruktur for videre håndtering og transport av passasjerer. Internasjonalt regelverk stiller strenge krav til sikkerhet ved anløp. Sikring og vakthold er prioritert. Alta havn er også en viktig deltaker for tilrettelegging og markedsføringssiden av Alta som en foretrukket cruisedestinasjon. Fiskeri og næring Fiskeriene har alltid hatt en viktig rolle i nordområdene, både som næringsvei og kulturbærer. Altafjorden har en statlig fiskerihavn på Storekorsnes. I tillegg er det mange fiskere som sokner til småstedene i Rognsundområde. Alta havn skal i samarbeid med Kystverket ivareta en infrastruktur og anlegg som tilrettelegger for en levedyktig nærings- og fritidsfiske i Altafjorden. Oppdrettsnæringen er en betydelig aktør i Altafjorden hvor behovene for kai og serviceanlegg øker. Alta havn skal gjennom samarbeid med aktørene finne gode og langsiktige løsninger som bidrar til utvikling både i næringen og for Alta havn. Fritidsflåte Altafjorden er relativt godt skjermet for vær og vind, og stadig flere investerer i båt til rekreasjonsformål. I Alta finnes det i dag et stort antall fritidsbåter som krever både liggeplasser, opplagring og vedlikeholdsområder. Alta Havn er blitt, og tar sikte på å bli en enda større tilbyder av fasiliteter og tjenester for fritidsflåten. I tillegg til å øke antall båtplasser skal Alta Havn i fremtiden kunne tilby tidsriktige og komplette marinaløsninger for fritidsbåter. 6. Fokusområder Fokusområdene for 2015 er i henhold til prioriterte tiltak i havneplanen for 2013 2016. Havnestyret har fulgt opp havneplanen ved å igangsette de høyest prioriterte tiltakene i havneplanen. 6
For 2015 vil Alta havn ha følgende fokusområder. Fokusområde - Kailøsninger For å styrke sin posisjon som intermodal havn er det viktig at Alta havn kan tilby tidsriktige og gode logistikkløsninger. Det vil innebære bedre fasiliteter både for gods, cruise og annen persontransport. Blant tiltakene som det vil bli arbeidet med 2015 er et forprosjekt for å utrede muligheter for ny kailøsning for cruiseskip og større fartøy i Buktaområdet. Alta havn får i 2014 anløp av 29 cruiseskip, og 25 skip i 2015. Dette er en økning på ca. 70% i forhold til 2013. Vi ser at det gjøres et godt arbeid fra reiselivsnæringen med å få cruiseskip til Alta. Særlig gjelder dette vintercruise. Cruiseturismen generer store inntekter for reiselivsnæringen og handelsstanden i Alta og omegn, og beregninger tyder på at i sesongen 2014 vil cruiseturismen legge igjen omtrent 30. mil kroner. Hovedforutsetningen for å kunne ta imot cruiseskip i Alta er at man har egnede og gode kaiforhold og infrastruktur. Cruiseturismen er volatil og svært konkurranseutsatt, og rederienes valg av anløpssteder er blant annet basert på en vurdering av destinasjonens aktivitetstilbud, kai og logistikkløsninger. Planlegging og etablering av ny cruisekai med tilhørende infrastruktur vil være viktigste tiltak på langt sikt for å generere aktivitet i havna. På kort sikt er det viktig for utviklingen av bukta som logistikk- og transportknutepunkt å kunne dekke det umiddelbare behovet for kaiplass til mellomstore båter. Særlig gjelder dette rutegående persontransport og båter tilknyttet oppdrettsnæringen. Fra og med januar 2016 begynner hurtigbåtene å trafikkere over Alta havn, og fra samme tidspunkt er det for lite flytekai til å dekke behovet. En forlengelse av dagens flytekai, eller et hensiktsmessig alternativ til slik forlengelse må derfor iverksettes i løpet av 2015. Fokusområde - Marina Antall fritidsbåter i Alta er økende. Alta havn har etter hvert fått god erfaring med utvikling og drift av marinaanlegg for fritidsflåten. Etterspørselen etter båtplasser i marinaanlegg er i dag større enn tilbudet. Samtidig stilles det stadig større krav til servicetilbudet knyttet til slike anlegg. Alta havn ønsker å tilrettelegge for tidsriktige anlegg med service og fasiliteter i 7
henhold til kundens forventninger. Dette inkluderer tekniske løsninger, sikkerhet og miljøtiltak. Urnesbukta marina er Alta havn sitt største marinaanlegg for fritidsbåter. Som oppfølging av havneplanen for 2013 2016 er det i blitt utarbeidet forslag til utvidelse og sikring av Urnesbukta marina. Havnestyret har godkjent skissene til utforming av anlegget og finansieringsplan, og bedt administrasjonen iverksette prosjektet. Prosjektet er omfattende og kostnadskrevende, og en realisering forutsetter godkjenning av låneopptak og forhåndssalg av plasser. Den økonomiske risikoen i slike anlegg anses som relativt lav selv om investeringene er høye. I tillegg til Urnesbukta marina vil man i 2015 ferdigstille utvidelsen av Storekorsnes marina, og vurdere øvrige marinatiltak i henhold til prioriteringene i Havneplanen. Generelt vil det viktigste arbeidet med marinaanleggene for 2015 være å implementere sikringstiltak i marinaanleggene som ivaretar en god standard for helse, miljø og sikkerhet. Fokusområde ISPS og sikring Skip som går i internasjonal fart eller som har et internasjonalt sikringssertifikat kan kun gå til havner som er ISPS godkjente av kystverket. I praksis betyr det at alle cruiseskip, tankbåter og større godsbåter kun kan gå til ISPS havner. ISPS regelverket (International Ship and Port Facility Security) har til hensikt å beskytte mot terror, sabotasje, spionasje og kriminalitet ved havner. Kystverket og ESA er tilsynsmyndighet og overvåkningsorgan for at ISPS regelverket følges. Brudd på regelverket kan i verste fall føre til stengning av havnen og at man mister godkjenningen. Andelen skip med internasjonalt sikringssertifikat utgjør en stadig større andel av havnas inntektsgrunnlag. Derfor er ISPS godkjenningen avgjørende for driften av Alta havn. 7. Budsjett Budsjettprosessen Havnesjefen utarbeider budsjettforslag for 2014 innen 14. november. Forslaget legges frem for Havnestyret på møte 21. november. Havnestyret behandler og vedtar budsjett, som deretter oversendes kommunestyret for endelig behandling og godkjenning. 8
Kommunestyret behandler budsjett for Alta havn på møte 08.12.14. Havnekapitalen Reglene om havekapital er fastsatt i Havne- og farvannsloven kapitel 7. Havnekapitalen kan ikke nyttes til andre formål enn havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven, og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet. Havnekapitalen kan benyttes til investering i foretak hvis formål er investeringer, utvikling og drift av havnen. Eierandel ervervet ved slik investering, og avkastningen av denne, inngår i havnekapitalen. Kostnaden ved investering skal dekkes inn gjennom selvkostprinsippet. Brukerne skal kun betale for de tjenester som de selv har nytte av, og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til fremtidige bruke. Driftsinntekter Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter havneavgifter, gebyrer og salg av tjenester. I tillegg har havnen inntekter fra utleie av lokaler og utelager. Alta havn ligger i øvre sjiktet blant sammenlignbare havner innenfor selvkostområdene, men innenfor flytekai og marina har det over tid oppstått gap mellom pris for bruk og faktisk kostnad. Dette må dekkes inn og det foreslås derfor en økning i prisene for leie/innskudd av flytekai og marinaplasser. Disse prisendringene vil i liten grad ha betydning for bedrifter og næringsutøvere. Totalt budsjetteres det med en svak reduksjon på 2,0 % i driftsinntekter for 2015 sammenlignet med justert budsjett for 2014. Dette skyldes i hovedsak en liten reduksjon i antallet cruiseskip som anløper Alta havn i 2015. 9
Driftsutgifter Driftsutgiftene for 2014 er beregnet til å gå ned med ca. 1,2 % i forhold til justert budsjett for 2014. Hovedårsaken til dette er en generell innsparing på ekstern bistand (vakthold, konsulent, mv). Havna hadde et moderat lønnsoppgjør på 2 % i 2014. For 2015 er det lagt inn en lønnsøkning på 3 %. Ved siden av lønnsutgifter er vakthold og vedlikehold av kaier de største enkeltstående utgiftspostene på budsjettet. For å få bedre styring og reduserte kostnader er det innført FDV system som effektiviserer og systematiserer vedlikehold av kaianlegg. Det jobbes kontinuerlig med vedlikeholdsplaner for havnas anlegg. Kostnadene til vedlikehold av kaier vil alltid være høye og variere mellom år, men en plan vil være med å gjøre kostnadsbilde mer forutsigbart. Driftsbudsjett: Budsjettforslag for 2015, regnskap pr. 31.10.14, korrigert budsjett 2014 og regnskap for 2013 oppsummert på inntekter og utgifter. Konto Navn Budsjettforslag 2015 Regnskap 201410 Budsjett korrigert Regnskap 2013 2014 Sum 6 Salgsinntekter -6 397 000-6 254 980-6 494 000-6 599 804 Sum 7 Refusjoner 0 0 0 Sum 8 Overføringer -232 000-231 194-232 000-232 000 Sum 9 Finansinntekter -843 000-702 765-853 000-904 190 Sum inntekter -7 472 000-7 188 939-7 579 000-7 735 994 Sum 0 Lønn 2 485 000 1 889 141 2 285 000 2 352 203 Sum 1 Varer/tj. inkl.i komm.egen prod. 3 074 000 2 710 796 3 183 800 3 120 731 Sum 3 Varer/tj. erst.komm.egen prod. 35 000 27 513 12 400 32 000 Sum 4 Overføringer 110 000 450 806 601 800 164 715 Sum 5 Finansutgifter 1 768 000 1 185 168 1 496 000 2 066 345 Sum utgifter 7 472 000 6 263 424 7 579 000 7 735 994 Sum Alta Havnevesen 0-925 515 0 0 10
Investeringsbudsjettet Investeringsbehovet for 2015 er i henhold til tiltak skissert i Havneplan for 2013 2016. Det er seks mulige investeringsprosjekter for Alta havn i 2015. Disse er: ISPS sikring Cruisekai - forprosjekt Utvidelse og sikring Urnesbukta marina Forlengelse av flytekai i Bukta (Hurtigbåtkaia) Utvidelse av Storekorsnes marina Tilrettelegging for hurtigbåter på Storekorsnes havn ISPS sikring Alta havn har i 2014 fått utarbeidet nye sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner for våre ISPS anlegg. Som en konsekvens av dette er det nødvendig å gjøre investeringer i sikringsmateriell, og jobbe videre med planverk og prosedyrer. Forprosjekt Cruisekai Havnestyret vedtok i sak 16/2014 at det skulle utarbeides en prosjektbeskrivelse for et forprosjekt som skal utrede en ny kailøsning i Bukta for større fartøy. En slik kai vil bli hovedkai for cruiseskip. Forprosjektets formål er å utarbeide et beslutningsgrunnlag for å iverksette og gjennomføre utbygging av ny cruisekai i Bukta, herunder å gjennomføre grunnundersøkelser, utrede kailøsning og plassering, samt utarbeidelse av økonomiske kalkyler for en ny kai. Prosjektet finansieres gjennom tilskudd og egenkapital. Det er søkt om tilskudd fra Alta kommune, og gjennomføring av prosjektet forutsetter ekstern finansiering. Utvidelse og sikring av Urnesbukta marina Utvidelse og sikring av Urnesbukta marina er kostnadsberegnet til omtrent NOK 4,5 mill. Havnestyret har i H sak-14/2014 godkjent prosjektskisse for utvidelse og sikring av Urnesbukta marina, og samtidig gitt havnesjefen fullmakt til å innstille overfor Alta kommunestyre for godkjenning av låneopptak på inntil kr. 4.500.000,-. For å sikre økonomien i prosjektet skal Alta havn gjøre en markedsundersøkelse og forhåndssalg av marinaplasser før kommunestyret bes om godkjenning av låneopptak. 11
Forlengelse av Hurtigbåtkaia På kort sikt er det viktig for utviklingen av bukta som logistikk- og transportknutepunkt å kunne dekke det umiddelbare behovet for kaiplass til mellomstore båter. Særlig gjelder dette rutegående persontransport og båter tilknyttet oppdrettsnæringen. Fra og med januar 2016 begynner hurtigbåtene å trafikkere over Alta havn, og fra samme tidspunkt er det for lite flytekai til å dekke behovet. En forlengelse av dagens flytekai, eller et hensiktsmessig alternativ til slik forlengelse må derfor iverksettes i løpet av 2015. En forlengelse av Hurtigbåtkaia må finansieres gjennom låneopptak eller andre eksterne finansieringskilder. Utvidelse av Storekorsnes marina Utvidelsen av Storekorsnes marina ble igangsatt i 2014, men ble ikke ferdigstilt fordi andre prosjekter ble prioritert. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2015, gjennom tilskudd og overføring fra drift. Tilrettelegging for hurtigbåter på Storekorsnes havn Dette prosjektet har til hensikt å til rette Storekorsnes kai som knutepunkt for hurtigbåtene i Altafjorden. Det innebærer i grove trekk riving av eksisterende allmenningskai, bygging av nytt landfeste og utlegging av betongflytekai. Prosjektet er svært omfattende og kostnadskrevende. Alta havn har inne søknad om BRA midler og samarbeider med Fylkeskommunen om finansiering. På nåværende tidspunkt vet man ikke hvor mye eksterne midler som tilføres prosjektet, og det vites derfor heller ikke om prosjektet lar seg gjennomføre. Tilrettelegging for hurtigbåter på Storekorsnes havn settes derfor ikke opp i investeringsbudsjettet, men må tas inn på et seinere tidspunkt når finansieringsbehovet er klart. Renter og avdrag på lånefinansierte investeringer vil bli lagt til i et justert budsjett ved tidspunkt for låneopptak. Alle låneopptak skal godkjennes av kommunestyret, og i den prosessen vil det samtidig gjøres en vurdering av havnas økonomiske situasjon og evne til å betjene et lån. 12
Gjeld Alta havn har fire lån med samlet gjeld på kr. 4.417.000,- pr. 31.12.14. Samlet årlig avdrag for disse er kr. 381.000,-. Gjeldsutviklingen med dagens lån er gjengitt i tabell 1. Tabell 2 viser gjeld, avdrag og renter for nytt låneopptak i henhold til investeringsbudsjettet. Der er beregnet en nominell rente på 5 % og nedbetalingstid på 20 år. Tabell 3 viser den samlede gjelden, avdrag og renter for perioden frem til 2020. Ved låneopptak i henhold til investeringsbudsjettet vil den samlede gjelden øke til kr. 12,4 mil, og medfører et tillegg på rundt kr. 700.000,- i avdrag og renter fra og med 2015. Inntektene vil øke i størrelsesorden kr. 450.000,-. Resterende kr. 250.000,- må hentes fra drift. Tabell 1. Oversikt Gjeld, avdrag og renter for perioden 2014-2020. Tall viser ved slutt av kalenderår. 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Gjeld 4 417 000 4 036 000 3 655 000 3 274 000 2 893 000 2 512 000 2 131 000 Avdrag 381 000 381 000 381 000 381 000 381 000 381 000 381 000 Renter 277 000 267 000 257 000 247 000 237 000 227 000 217 000 Tabell 2. Oversikt Gjeld, avdrag og renter for perioden 2014-2020 ved låneopptak i henhold til finansieringsbehov i investeringsbudsjettet. 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Gjeld 8 000 000 7 358 000 6 716 000 6 074 000 5 432 000 4 790 000 4 148000 Avdrag 642 000 642 000 642 000 642 000 642 000 642 000 642 000 Renter 400 000 387 000 375 000 361 000 347 000 333 000 317 000 Tabell 3. Oversikt Gjeld, avdrag og renter for perioden 2014-2020 samlet ved låneopptak i henhold til finansieringsbehov i investeringsbudsjettet og eksisterende lån. 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Gjeld 12 417 000 11 394 000 10 371 000 9 348 000 8 325 000 7 302 000 6 279 000 Avdrag 1 023 000 1 023 000 1 023 000 1 023 000 1 023 000 1 023 000 1 023 000 Renter 400 000 387 000 375 000 361 000 347 000 333 000 317 000 13
Budsjettskjema SKJEMA 1 A - DRIFTS 2015 OPPR 2014 REGNSKAP 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -232 000-232 000-232 000 Sum frie disponible inntekter -232 000-232 000-232 000 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -35 000-56 000-48 351 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 308 000 297 000 303 721 Avdrag på lån 452 000 381 000 381 600 Netto finansinntekter/-utgifter 725 000 622 000 636 970 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 0 0 247 000 Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger 0 0 247 000 FORDELING Overført til investering 200 000 0 200 000 Til fordeling drift 693 000 390 000 851 970 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) -693 000-450 000-930 155 Merforbruk/mindreforbruk = 0 0 60 000 78 185 14
SKJEMA 1B - DRIFTSET 2015 OPPR 2014 REGNSKAP 2013 Til fordeling drift fra skjema 1A 693 000 390 000 851 970 6 Salgsinntekter -6 397 000-6 014 000-6 599 804 7 Refusjoner 8 Overføringer 9 Finansinntekter -808 000-808 000-855 839 I Sum inntekter -7 205 000-6 822 000-7 455 643 0 Lønn 2 485 000 2 335 000 2 352 203 1 Varer/tj. inkl.i komm.egen prod. 3 074 000 3 069 000 3 120 731 3 Varer/tj. erst.komm.egen prod. 35 000 100 000 32 000 4 Overføringer 110 000 60 000 164 715 5 Finansutgifter 808 000 808 000 855 839 U Sum utgifter 6 512 000 6 372 000 6 525 488 Netto utgift/inntekt -693 000-450 000-930 155 Merutgift/merinntekt 0-60 000-78 184 15
SKJEMA 2A - INVESTERINGSET TEKST 2015 KORR 2014 OPPR 2014 REGNSKAP 2013 1 Investeringer i anleggsmidler 9 400 000 2 750 000 1 611 698,40 2 Utlån og forskutteringer 3 Avdrag på lån 4 Avsetninger 5 Årets finansieringsbehov 9 400 000 1 195 000 2 750 000 1 611 698,40 6 Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler -8 000 000-345 000-2 470 000 8 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 9 Tilskudd til investering -1 200 000-280 000 10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -1 326 000 11 Andre inntekter 12 Sum ekstern finansiering -9 200 000-345 000-2 750 000-1 326 000 13 Overført fra driftsbudsjetet 200 000-450 000-200 000 14 Bruk av avsetninger -400 000-85 698,40 15 Sum finansiering -9 400 000-1 195 000-2 750 000-1 611 698,40 16 Udekket/udisponert 0 0 0 SKJEMA 2B - INVESTERINGS Navn 2015 KORR OPPR REGNSKAP 2013 2014 2014 HURTIGBÅTKAIA 3 500 000 URNESBUKTA MARINA 4 500 000 2 000 000 0 CRUISEKAI 1 100 000 POLLEN FLYTEKAI 0 0 0 1 219 058 STOREKORSNES MARINA 200 000 200 000 750 000 KVALFJORD MARINA 0 375 000 0 365 930 SIBELCO PARKERING 0 620 000 ISPS SIKRING 100 00 Sum 9 400 000 1 195 000 2 750 000 1 584 988 16