Årgang 6, nummer 1 9.mars 2015 Gylne Sider E T I N F O S K R I V F R A S K I L O K A L H I S T O R I S K E A R K I V Du år som gryr, hva er det vel du bringer, er det en solnedgang eller en morgenglød. Dette spørsmålet ble stilt i Norrøna 15.februar 1940. Les mer på side 4-5! Arkivets åpningstider Vi holder åpent i bibliotekets åpningstider. På enkelte tidspunkt er arkivet ubetjent. Det vil da bli gitt begrenset hjelp i bibliotekets voksenavdeling. Arkivet er vanligvis betjent disse dagene og tidene: Mandag, onsdag, torsdag og fredag: Kl.10-15.30. Tirsdag: kl.12-19. For påsken: Se bibliotekets åpningstider. Arkivet er ubetjent 23.mars, 27.april og 15.mai. Skimt fyller 100 år! Skiklubben Skimt ble stiftet vinteren 1915. Dette skal ha vært en svært snørik vinter med gode forhold for skisport, noe som trolig var en medvirkende årsak til at klubben ble stiftet denne vinteren. Dessuten var det da bakken som etter hvert skulle bli til Møllebakken, ble funnet. Kinoreklame fra Kråkstad Du kan lese kommunale mer Skimts historie kino på våre (1956-64). nettsider: www.ski.no/sla. 1940 75 år siden krigen kom til Norge Denne våren har det gått 75 år siden Norge ble trukket med i den pågående verdenskrigen. Vi markerer dette med en Kråkstad utstilling ILs i resultater bibliotekets i 1913: underetasje. Her kan du bli bedre kjent med hvordan 8/6: Kråkstad Steady 3-1 livet fortonte seg for folk i Ski og Kråkstad 15/6: dette Kråkstad spesielle B Steady året. B 5-1 22/6: Kråkstad B Ski B uavgjort På de neste sidene kan du lese om mer om 6/7: uroen Drøbak for Fotballklub krig vinteren Kråkstad 1940 2-0 og forholdene for barna på Kontra dette året. 13/7: Kråkstad B Ski B 1-0 27/7: Kråkstad B Snøgg 5-2 Et tysk flagg vaier foran realskolen, 1940. 10/8: Fotonr. Snøgg SKIH Kråkstad 0181-5 009. Fotograf: ukjent. Giver av bildet: Magda Kolsrud. 24/8: Kråkstad Ski 6-1 (treningskamp) 7/9: Kråkstad Greiff 5-1 14/9: Kråkstad Bækkelagets SPK 3-2 25/9: Kråkstad B Hobel 5-1 Ski lokalhistoriske arkiv oppbevarer R e k l a m e f o r 5 0 å r s i d e n Skimts flotte arkivmateriale. Her kan vi lese om klubbens interessante og ærerike historie. Vi vet navnet på omtrent halvparten av spillerne på bildet ovenfor. Mannen lengst til venstre er ukjent. Han er annerledes kledd enn de andre. Er dette en lagleder eller kanskje dommeren? Nummer to fra venstre er Weydahl (fornavn ukjent). Deretter følger: ukjent, Petter Berg, ukjent, Ellef Ruud, ukjent, Karl Weydahl, Olav Frogner, ukjent, Oscar Weydahl. Foran sitter målvakten, Torolf Berg. Dersom du vet hvem noen av disse ukjente er, setter vi stor pris på å få vite det. Skimtrennet i Møllebakken, 1939. Fotonr. SKIB 000 014.
S i d e 2 V i n t e r e n o g v å r e n 1 9 4 0 : G y l n e S i d e r K r i g s f r y k t o g f r i v i l l i g o p p l æ r i n g Etter at tyskerne marsjerte inn i Polen og Sovjetunionen angrep Finland, var det i krig i store deler av Europa. Norge sto utenfor de pågående konfliktene, men mange var urolige for at krigen også ville komme hit. Øvelsesskyting Dette var en uro mange i Ski og Kråkstad delte. Spørsmålet om Norge var godt nok forberedt dersom landet skulle bli trukket inn i en av de pågående konfliktene, opptok flere. Enkelte henvendte seg til Østlandets Blad og uttrykte sin bekymring, både for de unges fysiske form og for deres skyteferdigheter. Frivillig militæropplæring i Ski, vinteren 1940. Deler av opplæringen foregikk utendørs. Her ser vi fem frivillige ved Skimts hytte på Skeidarkollen. Fra venstre står: Tormod Falkendal, Arne Lauritzen, Erling Otternes, Egil Andresen og Carl Harald Kløvstad. Fotonr. 0213-166-0001. Fotograf: ukjent. Giver av bildet: Carl Harald Kløvstad. 9.februar ble Ski og omegns forsvarsforening stiftet. Selve stiftelsesmøtet fant sted på Bogers hotell. Generalsekretær i Norges bondelag og rektor ved Follo landbruksskole, Wilhelm Dietrichson, ble valgt til formann. Dette var tydeligvis noe som engasjerte mange for medlemstallet rundet 100 allerede ved starten. På samme møte ble det også samlet inn 100 kroner til Finland. Finlandssaken Nettopp vinterkrigen i Finland var noe som engasjerte mange og det hersket vel så stor uro over Sovjetunionens overfall på Finland som de tyske angrepene lenger sør. Finland var tross alt et naboland og flere fryktet at Norge kunne bli neste landet som sto for tur. Morgenbladet foreslo sågar at det burde opprettes en «Mannerheimlinje» etter finsk mønster, på grensen i nord. I vårt område ble det holdt en rekke arrangementer utover vinteren og våren 1940 der formålet var å yte humanitær støtte til Finland. Ski mannskor og Ski damekor samarbeidet om en finlandsaften i realskolen 14.januar og samlet inn 400 kroner. To uker seinere, den 29.februar, ble det arrangert Ski skytterlag var blant de som grep fatt i dette og utover vinteren ble det arrangert øvelsesskyting på et islagt Nærevann flere ganger. Den første øvelsen fant sted 16.januar. 160 mann hadde møtt opp ved Bjerkestranda. Inne i peisestua holdt Ole Hjelt og Torstein Fennefoss instruksjon i geværbruk. Deretter gikk de frivillige videre til standplass ute på vannet. Hver enkelt fikk skyte 15 skudd på 100 og 150 meter. Øvelsene fortsatte utover vinteren og snart kom de også inn i ordnede former. Forsvarsforeningen I begynnelsen av februar 1940 ble det sendt ut et opprop til befolkningen i Ski og omegn. Ordfører, lensmann, distriktslege og flere ledere av lokale lag og foreninger oppfordret innbyggerne til å melde seg inn i den lokale forsvarsforeningen. Ski damekor, 1938. Ski damekor var blant de mange som bidro til en vellykket innsamlingsaksjon for Finland vinteren 1940. Her er koret avbildet utenfor menighetshuset et par år tidligere. I midten foran står dirigenten; Hampus Hult Nystrøm. Fotonr. 0213-162-0007. Fotograf: Thorstein Nielsen. Giver av bildet: Tordis Five Frugaard.
Å r g a n g 6, n u m m e r 1 S i d e 3 finlandsdag i Ski. Der bidro omtrent det som fantes av foreninger og lag i kommunen. 2.mars ble det arrangert finlandsbasar. Ski damekor sang og Trygve Bratteli holdt foredrag. I tillegg ble det vist film om krigen i Finland. Samme helg var det også tilsvarende arrangementer både på Siggerud og Langhus. Det var ikke bare de voksne som bidro. Til og med skolebarna i 3.klasse på Kontra skole ytte sitt til denne saken. De ga bort pengene som var ment for godteri og samlet på denne måten inn 22 kroner. Finnlandsinnsamlingen ble avsluttet med et stort møte i realskolens gymsal 11.mars. Det viste seg da at det hadde blitt samlet inn 6200 kroner alt i alt. Frivillig opplæring i ordnede former I trontalen 12.januar 1940 kunne kongen erklære at det var iverksatt et arbeid med å få i gang en frivillig militæropplæring i landet. Opplæringen skulle ledes av Forsvarsdepartementet. En måneds tid seinere ble dette arbeidet iverksatt. Hensikten var å gi mannskaper grunnleggende opplæring i bruk av våpen. Kursene var gjerne lagt til Frivillig militæropplæring i Ski, vinteren 1940. Det første frivillige militærkurset ble arrangert 28.februar. 50 menn hadde meldt seg på og kurset var dermed fulltegnet. Dette bildet er fra realskolens gymsal. Fotonr. SKIH 019 018. Fotograf: ukjent. De som falt i aprildagene 1940 helger eller kveldstid med økter på et par timer 3-4 ganger i uka og varte i 1-2 måneder. Oppslutningen om tiltaket viste seg å være svært stor. Over hele landet strømmet forsvarsivrige unge og voksne til kursene. Over 10.000 mann deltok i denne frivillige opplæringen vinteren 1940. Det første frivillige militærkurset i Ski ble arrangert onsdag 28.februar. Femti mann hadde meldt seg på, og kurset var dermed fulltegnet. Leder for den lokale forsvarsforeningen, Wilhelm Dietrichson, åpnet det hele med en inspirerende tale. Deretter kunne opplæringen komme i gang. Øvelsene fortsatte utover på vårparten. Den 8.april kunne Østlandets Blad melde at det første militærkurset nå var avsluttet. Dagen etter var det alvor. Arkivkilder: Arkiv P-1050, Aa0003. Ski mannskor. Trykte kilder: Aschehougs konversasjonsleksikon, bind 6, Aschehoug, Oslo 1941. Greve, Tim: Det norske storting gjennom 150 år, bind 3, tidsrommet 1908-64, Gyldendal, Oslo 1964. Stortingsforhandlinger 1940. Østlandets Blad: 8.januar, 15.januar, 2.februar, 10.februar, 16.februar, 21.februar, 24.februar, 1.mars, 8.mars, 12.mars, 8.april 1940. Nettkilder: Store Norske Leksikon: Artikkel om Wilhelm Dietrichson. Flere soldater fra Ski og Kråkstad var involverte i kampene i aprildagene 1940. Tre av disse kom ikke hjem igjen i live. Nils Adelsten Nilsen Nilsen var bosatt i Oslo, men hadde bodd omtrent halve livet i Ski. Nilsen var marinegast og tjenestegjorde på panserskipet Eidsvold. Ved krigsutbruddet 9.april lå skipet i Narvik havn. Kl.4.37 om morgenen ble Eidsvold truffet av tyske torpedoer og sank etter kort tid. Nilsen var blant de 175 om bord som omkom. Han ble bare 21 år gammel. Ivar Herrestvedt Herrestvedt meldte seg frivillig til forsvaret da tyskerne overfalt Norge. Han deltok i de harde kampene ved Fossum bro i Askim og falt der 15.april. Han ble bare 26 år gammel. Edvin Adolf Sørli Sørli var opprinnelig fra Nord-Odal, men gift og bosatt i Kråkstad. Sørli var lagfører og deltok i kampene mot tyskerne i Østerdalen. Han falt i kamp 22.april ved Hovdemoen. Han etterlot seg kone og ett barn. Sørli ble bare 25 år gammel. Kilder: Rønneberg, Erling: Krigens ofre fra Ski, 1995. Våre Falne, Den norske stat, Oslo 1949-51. Østlandets Blad 19.april og 26.juli 1940.
Flere av tekstene i Norrøna 1940 omhandlet krigen. Her følger et lite knippe av disse. Den første er også delvis publisert i Gylne Sider 1.september 2010. N o r r ø n a 1 5. f e b r u a r 1 9 4 0 : Du år som gryr, hva er det vel du bringer, er det en solnedgang eller en morgenglød. Er det et eventyr på lysets vinger. Ja, hva er det du vil bære i ditt skjød. Vi hilser året nå som før raketter skal stige i et brus av klokkeklang. Mens stjerner tindrer over våre sletter, og fjell og hav vil høre lysets sang. En fortid ga, en framtid tar kan hende tilbake og vil andre gave gi. Kun bluss skal brende og i toner tende mot evigheten, håpets melodi. D u å r s o m g r y r Ja, hvad vil vel dette året bringe oss før det går til ende. Vi har sett begynnelsen, og den ser ikke lys ut. Krigen raser ute i verden, drepende og ødeleggende der den farer frem. Vi hører stadig om byer som blir bombardert og ødelagt, båter som blir senket, enten ved minesprengning eller torpedering, og stadig flere menneskeliv som går tapt. Mennesker og hjem blir splittet. Kvinner og barn må flykte fra hjemmet og alt de har kjært over i fremmede nye forhold. Vi ser hvordan et litet heltemodig folk tappert forsvarer sig mot en stor og overmektig fiende. Det som har tatt årtider å bygge op, blir kanske helt ruinert og ødelagt på noen dage. Også her i Norge har vi føling med krigens redsler, og da spesielt våre sjøfolk. Siden krigens begynnelse, til nå er det blitt senket ikke mindre enn 39 norske båter, og som følge derav har nesten 300 norske sjømenn mistet livet. Det reiser sig uvilkårlig et spørsmål. Hvorfor all denne ødeleggelse av mennesker og materiell? Det må vel være bare et svar på det, og det er herskesyke og maktbegjær. De enkelte individers hensynsløse higen efter å legge alt under sig. Hvor lenge skal det fortsette? Skal året 1940 ende med fred, eller fullstendig kaos? Karsten Hansen
N o r r ø n a 2 4. m a r s 1 9 4 0 : Man går omkring og er fylt av dagens tanker og oppgaver. Da plutselig ser man det gjennem et gardin eller en sprekk i døren, det første vårlyset. Kanskje er det en tidlig morgenstund før du går på kontoret, kanskje er det allerede middag, men det første vårlyset har et eget skjær som ikke er til å ta feil av. På en egen måte kan det bidra til å kaste litt lys over selv en mørk tid. Det gir landskapet fornyet glans og kaster sin bleke ild over trærne. Dyrene våkner til nytt liv. Et lite ekorn, på sin morgenvandring svinger sig fra gren til gren. Det er noe evig ved vårens gjentagelse som hver gang betar oss påny. Man vet hvad den bringer, at solen gir oss varme og lys, og at dagene blir lengre, at sneen smelter og bekkene får det travelt, men allikevel er det hver gang et under. V å r a l l i k e v e l Hvor mangt er det ikke ellers som taper sig. Hvad har ikke menneskeheten gjennemgått av nederlag i disse tider, idealer som er ramlet sammen, håp og tillit som har veket plassen for mistro og frykt. ( T I T T E L ) Men vårdagene er der like fullt, solen står op og går ned, som om intet var hendt. Fuglenes sang er den samme. Kanskje er det en ny hemmelighet ved våren, dette at den beholder sitt ansikt, tross alt som skjer. Så mangt av menneskelige verdier sank i grus. Godt derfor at naturen beholder sitt preg og kommer igjen til oss med sine årstider og sin sol og sine trær og sine fjell. Det er alt sammen det uforgjengelige omkring oss, ting som aldrig kan tape sin glans. Onkel Tom N o r r ø n a 3. n o v e m b e r 1 9 4 0 : D e i s o m f a l l Dei fall for landet og difor skal minnet deira leva. Me skal minnast dei falne, og me skal minnast det idealet dei gjekk i døden for. Vi er eit lite folk som ikkje kan lite på ytre makt. Og difor treng vi so mykje meir makti i idealet. Det er det som skal binda oss saman og føra oss fram til frelse. Idealet vart skrivi på ny i hjarto våre då kulone susa over landet og kravde livet til unge nordmenn. Det er tungt å missa ein god ven. Tyngre er det å missa ein god bror. Tyngst er det å missa ein kjær son. Det er tungt, men kanskje treng me sorgi. Kanskje måtte me læra å kjenna offervegen. Kanskje var me ikkje før glade nok i det som har værd for menneski, og sambandet millom liv og død var kanskje altfor løynt for oss. Me stanar upp i vyrdnad og takkar dei som det fall på å gjeva det tyngste offeret, og lovar å hjelpa so godt me kan, for me er alle i skuld til dei som fall for landet vårt. Dei fall for det som me alle har kjært og difor skal minnet deira leva. ukjent Disse tekstene finner vi ulike utgaver av Norrøna fra 1940 (arkiv P-1002, Fa0007). Norrøna var Kråkstad frisinnede ungdomslags håndskrevne avis. Avisa ble ikke trykt opp, men ble lest høyt på lagets møter som en del av underholdningen. Første nummer kom i 1902. Tekstene i avisa var en blanding av egenprodusert materiale og avskrift av mer kjente forfatteres verk. Ski lokalhistoriske arkiv har bevart Norrøna fra 1917-18 og 1925-56. Tekstene i denne avisa er til dels godt skrevet og gir et innblikk i hva unge (i alle aldere) i bygda var opptatt av i første halvdel av 1900-tallet. Vi har derfor en fast spalte med smakebiter fra Norrøna i våre infoskriv.
S i d e 6 1 9 4 0 : G y l n e S i d e r S k o l e n i k r i g Den tyske okkupasjonen medførte vansker for mange, men i Ski var det kanskje skoleelevene og lærerne som tydeligst fikk erfare at landet var besatt av fiendtlige tropper. Gjennom store deler av det første krigsåret måtte undervisningen enten utgå eller finne sted i midlertidige lokaler. Aprildagene Allerede i aprildagene 1940 måtte undervisningen opphøre fordi skolebygningene delvis ble benyttet i forbindelse med evakueringen. Riktignok varte det ikke så lenge før de fleste følte at de kunne returnere til sine egne hjem og oppta sine daglige gjøremål. En tysk kavaleriavdeling har inntatt Kontra skole, 1940. I mai 1940 overtok okkupasjonsmakten skolen og elevene måtte få undervisning i andre lokaler. Tyskerne benyttet skolen, med et lite avbrudd på sommeren, helt fram til slutten av november. Fotonr. SKIH 019 001. Fotograf: ukjent. Giver av bildet: Herman Sæther. behov for hele bygningen. De nøyde seg med å beslaglegge le-skuret og deler av bygningen. Dermed kunne det meste av undervisningen gå omtrent som før. En provisorisk løsning Det blei jobbet hardt for å finne alternative løsninger for skolebarna på Kontra. I slutten av mai blei det annonsert at undervisningen ville bli gjenopptatt fra tirsdag 28.mai i lånte lokaler. Styrene for Bethel og Ski bedehus hadde stilt lokalene sine gratis til disposisjon. Dermed kunne skolebarna i det minste få litt undervisning. Kontra blir frigitt Utpå sommeren 1940 flyttet de tyske soldatene ut av Kontra og skolen kunne settes i stand til undervisning igjen. Skolebygningen hadde blitt hardt brukt og en del utstyr og materiale hadde blitt borte. Tyskerne betalte imidlertid for innkvarteringen. Skolestyret mottok 3.634,36 kr i husleie. Kontra skole blir okkupert Utpå ettermiddagen tirsdag 7.mai kom lensmannen i Ski og en tysk offiser på besøk på Kontra skole. Dette var langt fra en høflighetsvisitt. Den tyske offiseren meddelte skolens ledelse at tyske soldater skulle overta bygningen neste dag. Det var åpenbart at det ikke ville nytte å komme med protester. Lærerne ble tilkalt i all hast og det blei lånt inn et par lastebiler fra sprengstoffabrikken. Her gjaldt det å rydde ut det som var mulig før bygningen ble overtatt av tyske soldater. Mye inventar ble fraktet til låven ved gamle Kontra og lagret der. I tillegg ble alle skap låst. Vaktmesteren, fru Skoghus, som bodde i tredje etasje på skolen, måtte flytte ut. Hun pakket sakene sine og flyttet til søsteren. Neste morgen kom tyskerne. 167 soldater flyttet inn i bygningen. Realskolen Forholdene for elevene på Realskolen var noe bedre enn på Kontra. Her hadde ikke tyskerne Klasse 1A, 1940. Disse forventningsfulle barna begynte på skolen i august 1940. Det skulle bli en underlig høst med undervisning i lånte lokaler. Lærer var Magda Veidahl. Fotonr. 0213-150-0007. Fotograf: ukjent. Giver av bildet: Bjørn Bøhler. Den 12.august var det skolestart. 43 førsteklassinger trippet inn skoleporten for første gang. Der ble de tatt godt imot av lærerne Hanne Claussen og Magda Veidahl. Disse 43 små var imidlertid ikke de eneste som skulle innta klasserommene på Kontra. Skolen hadde rundt 400 elever fordelt på 15 klasser i 1940. Kapasiteten ved skolen hadde i realiteten
Å r g a n g 6, n u m m e r 1 S i d e 7 vært sprengt i over ti år, og det forelå planer både om nybygg og utvidelser da krigen kom. Nå måtte skolebarna greie seg så godt de kunne på den svært begrensede plassen. Riktignok var det slik i 1940 at ikke alle elevene gikk på skole samtidig. Dermed var det litt mer overkommelig med så høye elevtall. Tyskerne kommer tilbake Gleden over å ha fått skolebygget tilbake skulle imidlertid bli kortvarig. Den 23.august, bare 11 dager etter skolestart, rekvirerte tyskerne Kontra skole på nytt. Nok en gang måtte skolebarna ut på vandring til midlertidige lokaler. Undervisningen ble denne gangen lagt til Realskolen og Follo landbruksskole. Skolens ledelse var fortvilet over situasjonen og prøvde å få tyske myndigheter på andre tanker. Anders Ween forteller i sin skolehistorie at han dro inn til Oslo sammen med formannen i skolestyret, Johan Aandal, for å møte den tyske general Kemsky. De forsøkte å overbevise den tyske offiseren om hvor vanskelig undervisningssituasjonen i Ski var. Kemsky lyttet til de to utsendte og lovte å etterkomme deres ønske. Opprydding Den 26.november forlot de tyske soldatene skolebygget og lærere og elever kunne komme tilbake i egne lokaler. Det var imidlertid mye som måtte gjøres før bygningen kunne brukes til undervisningsformål igjen. Tre måneder med hard militærbruk hadde satt sine tydelige spor. Golvene var opphakket etter jernhæler og skobesparere, veggene var fulle av Klasse 7C ved Kontra skole, 1940. Disse elevene fikk undervisning i lokalene til Follo landbruksskole. Lærer var Herborg Rieber Stødle. Fotonr. SKIH 459 016. Fotograf: Thorstein Nielsen. spikre, skapene var brutt opp og brukt som matskap, høvelbenker var brukt som hoggestabber, redskaper var ødelagt eller fjernet og indrevinduer var knust og rammene brent. I tillegg måtte det vaskes grundig. Det måtte med andre ord legges ned en betydelig innsats for å få skikk på bygget, slik at det kunne brukes til sitt opprinnelige formål igjen. Etter ei ukes hard jobbing sto omsider skolebygget klart til bruk. En ny fiende Problemene var imidlertid ikke over selv om tyskerne hadde flyttet ut. I midten av desember brøt det ut munn- og klovsyke i distriktet. Sykdommen er svært smittsom og det blei innført restriksjoner på reiser og sammenkomster for å forhindre smittespredning. Dette førte blant annet til at skolene måtte stenge. For Kontra skole var dette spesielt ille siden de nettopp hadde kunnet gjenoppta undervisningen. Planene som forelå om å ta igjen det forsømte, måtte dermed skrinlegges. En lang juleferie Året 1940, som må ha vært et av de mest spesielle i Kontra skoles historie, ble dermed avsluttet med en påtvunget og ekstra lang juleferie som varte i fem uker, fra 16.desember 1940 til 20.januar 1941. Arkivkilder: Arkiv S1-1005, Aa0001: Ski skolestyre, møtebok 1938-1951. Trykte kilder: Jakobsen, Dagfinn W.: Fra folkeskole til kulturell tumleplass, Nye Kontra skole i Follominne årbok 2010, Follo Historielag, 2010. Ween, Anders: Skolehistorie for Ski, Ski 1962. Østlandets Blad: Følgende utgaver: 27.mai, 24.august og 20.desember 1940. Øyvind Johansen sager ved, Siggerud, 1942. Fotonr. SKIH 040 006. Giver av bildet: Ivar Barli. Brenselsferie Det var ikke bare okkupasjon og utbrudd av munn og klovsyke som skapte vansker for skolene på denne tiden. Et tilbakevendende tema var mangel på brensel. Dette førte til at skolene måtte holde stengt i særlig kalde perioder og elevene fikk såkalt brenselsferie. Ved Kontra skole måtte elevene ta slik ferie i slutten av februar 1940. Dette var imidlertid ikke noe nytt og det gjentok seg flere ganger, både under og etter krigen. Kilde: Arkiv S1-1005: Ski skolestyre.
WWW.SKI.NO/SLA Ski lokalhistoriske arkiv v/dagfinn W. Jakobsen Åsenveien 6 1400 SKI Ski Ski bibliotek Telefon: 64 91 49 37 E-post: dagfinn.jakobsen@ski.kommune.no Gylne Sider er et informasjonsskriv fra Ski lokalhistoriske arkiv. I dette skrivet ønsker vi å rette søkelyset mot ulike sider ved lokalhistorien og prøver å få fram til dels glemte sider fra Ski kommunes historie og kulturliv. Alle tekster er skrevet av Dagfinn W. Jakobsen med mindre noe annet er angitt. Samtlige bilder er fra Ski lokalhistoriske arkiv. Bildene er samlet inn av Ski Historielag. Ski lokalhistoriske arkiv ble opprettet i 2002 og er en del av Ski bibliotek. Arkivet holder åpent i bibliotekets åpningstider. Ski lokalhistoriske arkiv har til oppgave å samle inn, registrere og ta vare på materiale av lokalhistorisk verdi. Arkivet skal dessuten bidra til å gjøre lokalhistorien tilgjengelig og kjent for kommunens innbyggere. Arkivet har registret 146 ulike arkiver, omtrent likt fordelt mellom kommunale og private. De kommunale arkivene er mest omfattende. Ski lokalhistoriske arkiv forvalter også en stor fotosamling. Ski historielag har samlet inn nær 5000 bilder som nå er digitaliserte. Ca. 4700 av disse er gjort tilgjengelige via våre nettsider. Foto i høy oppløsning kan bestilles hos oss. B a k s i d a Innsamling av arkivmateriale En av de viktigste oppgavene til Ski lokalhistoriske arkiv er å ta vare på gammelt arkivmateriale. Gammelt materiale i trygge omgivelser. I hyllene hos Ski lokalhistoriske arkiv ligger Skis hukommelse. I gamle protokoller og dokumenter kan vi finne mye interessant informasjon om en tid som for lengst er forbi. Ski lokalhistoriske arkiv er dermed en felles hukommelsesbase for hele Ski. Det er imidlertid slik med denne hukommelsen som med din egen hukommelse: For å huske noe må du få inn noe å huske. Vi er derfor hele tiden på jakt etter materiale som kan fortelle om Skis historie og kulturliv. I løpet av 2014 inngikk vi tre nye avtaler. I mai fikk vi inn materiale fra Skikoret. På høsten fikk vi inn materiale fra Ski pensjonistparti og fra Ski menighetspleies hobbyklubb. Så langt i år har vi inngått én avtale. Det er med den nedlagte foreningen Gla dansens venner. Alt dette er materiale som hver på sin måte er med på å fylle ut det store bildet som er historien om Ski. Vet du om arkivmateriale som kan være med på å fylle opp vår felles hukommelse og gjøre historien om Ski mer komplett? Ta kontakt! Du finner det du trenger av kontaktinfo øverst på denne sida (like under kommunevåpenet). Månedens bilde Helt siden juni 2007 har vi hver måned presentert et historisk bilde fra kommunen på våre nettsider. I tilknytning til bildet står det også en tekst av varierende lengde. Dette betyr at det nå ligger over 90 slike bilder og historier tilgjengelige på www.ski.no/sla.