Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013



Like dokumenter
-1 Sees i sammenheng med friluftslivtiltakene. -5,5 (Evt økt skatteinngang reduserer dette) Sum -16,5

ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN

Budsjett 2010 Økonomiplan

Fakta Bergen

Budsjett Økonomiplan Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett Økonomiplan Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Årsbudsjett 2009 Økonomiplan

Budsjett 2011 Økonomiplan TEKSTHEFTE OPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET 14. DESEMBER 2010

Budsjett Økonomiplan Budsjettgrunnlag 10. oktober 2013

Budsjett Økonomiplan Oppdatert etter budsjettvedtaket 10. desember 2013

Budsjett 2012 Økonomiplan TEKSTHEFTE OPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET 13. desember 2011

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Årsbudsjett 2018 / Økonomiplan Føresetnader og rammer.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

Budsjett Økonomiplan Oppdatert etter budsjettvedtaket 11. desember 2012

1 a)endringar av investeringsbudsjettet

ÅRSBUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE FØRESETNADER OG RAMMER

FINANSFORVALTNINGA I 2012

1,0 Oppfølging av bibliotekplan, auka ressursar 1,0 Renter/avdrag, 10 mill auke i investeringsbudsjett

Tittel: Budsjett 2016/Økonomiplan

FINANSFORVALTNINGA I 2011

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan , vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

Fylkesbudsjettet 2013: Nesten 10 milliardar til drift og investeringar

Oversyn over økonomiplanperioden

Budsjett Økonomiplan Budsjettgrunnlag 7. oktober 2014

Årsbudsjett 2017/ Økonomiplan Økonomiske rammer og føresetnader.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Rekneskapsrapport pr. juni 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Fylkesbudsjettet 2013: Investerer 11,1 milliardar kroner

Tittel: Budsjett 2018 / økonomiplan


FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

Budsjett 2017 endringar ny gjennomgang av investeringsbudsjettet.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

FYLKESVEGPLANEN

ØKONOMIPLAN DRIFT

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

KOLLEKTIVTRANSPORT - KJØP AV BYSTASJONEN TERMINAL OG TOMTEAREAL TIL BUSSANLEGG PÅ ASKØY

Fylkesvegane i Hordaland - Plan- og byggeprogram 2017

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2017.

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum

Økonomiplan med budsjett for 2013

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Budsjettet vert vedteke med desse endringane i høve til fylkesrådmannens reviderte budsjettgrunnlag av 29. oktober 2008 (i mill kr):

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 29.desember 2014.

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012

Disponering av investeringsmidlar i opplæringssektoren 2017

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 23.november 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 20.november 2014.

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2011 Kommunestyret

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2017.

Rekneskapsrapport pr. oktober 2016.

Rekneskapsrapport pr. oktober 2015.

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

Budsjett 2011 Økonomiplan Samandrag av budsjettgrunnlag pr. 4. oktober 2010

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

MUSEUMSPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR 2013

Finansforvaltninga i 2013

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Budsjett Rådmannen sitt framlegg

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Jondalstunnelen AS- Takstreduksjon

Kommuneproposisjonen 2010 mm.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Transkript:

Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013 TEKSTHEFTE Vedteke av fylkestinget 8. desember 2009

INNHALD Innhald... 1 Merknader til budsjettgrunnlaget... 3 ÅRSBUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 2010-2013...4 Hovudpunkt i budsjettgrunnlaget... 4 Budsjetthandsaminga i fylkestinget. 14 Arbeidet med årsbudsjettet/ økonomiplanen... 27 Oversyn langsiktig gjeld... 28 Utviklinga i garantiansvar... 28 INVESTERINGSBUDSJETT ÅRSBUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 2010-2013...31 Investeringar...33 Innleiing... 33 Fellesfunksjonar... 38 Opplæring... 40 Tannhelse... 43 Regional utvikling... 44 Samferdsel... 44 Kultur... 52 DRIFTSBUDSJETT ÅRSBUDSJETT 2010...53 Politiske organ og administrasjon...55 Samandrag... 55 400 Politisk styring... 56 410 Kontroll og revisjon... 57 420 Administrasjon... 57 421 Eigedomsforvaltning... 59 430 Administrasjonslokale... 59 440 Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak... 60 Fellesfunksjonar...61 471 Amortisering av tidlegare års premieavvik... 61 480 Diverse fellesutgifter... 61 Opplæring...64 Samandrag/Viktige tiltak... 65 Hovudutfordringar... 67 510 Skulelokale og forvaltning... 69 515 Fellesutgifter og støtte- funksjonar vidaregåande opplæring... 70 520 Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer... 70 521-532 Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane... 72 554 Fagskule... 73 559 Landslinjer... 73 560 Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring... 74 570 Fagopplæring i arbeidslivet... 75 581 Vaksenopplæring etter opplæringslova... 75 590 Andre føremål... 76 Tannhelse...79 Samandrag... 79 Hovudutfordringar... 80 Årsbudsjett 2010... 82 Regional utvikling...84 Viktige tiltak komande år... 85 Hovudutfordringar... 85 700 Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet... 86 705 Finansieringsbistand overfor næringslivet... 89 715 Lokal og regional utvikling... 90 716 Miljø og naturressursar... 91 710 Fylkeskommunal næringsverksemd...93 Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 1

Samferdsel...95 Hovudutfordringar... 96 720-721 Fylkesvegar... 96 730 Bilruter... 98 731 Fylkesvegferjer... 100 732 Båtruter... 101 733 Transportordninga for funksjonshemma... 102 734 Bybanen... 102 Kulturføremål...103 Mål for verksemda... 103 Utfordringar og tiltak i 2010-budsjettet... 104 740 Bibliotek... 105 750 Kulturminnevern... 105 760 Museum... 108 771 Kunstformidling... 110 775 Idrett... 113 790 Andre kulturaktivitetar... 114 Frie inntekter...119 800 Skatt... 121 840 Rammetilskot... 121 Renter og avdrag...122 Renter... 122 Avdrag... 123 Interne finansieringstransaksjonar...124 ØKONOMIPLAN 2010-2013 DRIFT...125 Økonomiplan 2010-2013...127 Samandrag... 127 Politiske organ, administrasjon og fellesfunksjonar... 128 Opplæring... 128 Tannhelse... 129 Regional utvikling og fylkeskommunal næringsverksemd... 130 Samferdsel... 130 Kultur... 132 Frie inntekter... 132 Renter og avdrag... 133 Interne finansieringstransaksjonar... 134 Vedlegg...135 Budsjetthandsaming i utvala møtebøker: Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 2

Merknader til budsjettgrunnlaget Fylkesrådmannen la fram budsjettgrunnlaget den 9. oktober 2009. Statsbudsjettet vart lagt fram 13. oktober. Etter dette utarbeidde fylkesrådmannen eit revidert budsjettgrunnlag som vart lagt fram 30. oktober 2009. Fylkestinget vedtok budsjettet for 2010 og økonomiplanen for 2010 2013 i møtet 8. desember 2009, sak 67/09. I det føreliggjande budsjettdokumentet er tabellane oppdaterte med endringane som vart gjort fram til og med fylkestinget sitt budsjettvedtak. I teksten er det teke inn tillegg som omtalar endringar som kom til i revidert budsjettgrunnlag og i fylkestingsvedtaket. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 3

ÅRSBUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 2010-2013 Fylkesrådmannen legg med dette fram budsjettgrunnlaget for 2010 og økonomiplanen 2010 2013. Budsjettgrunnlaget vert i samsvar med framdriftsplanen for budsjettarbeidet lagt fram tidleg i oktober, før statsbudsjettet ligg føre. Denne framdriftsplanen medfører at det må utarbeidast eit nytt revidert budsjettgrunnlag når innhaldet i statsbudsjettet er kjent. Bakgrunnen for at denne arbeidsforma er valt, er at den sikrar betre tid til politisk arbeid med budsjettet. Statsbudsjettet for 2010 vert lagt fram 13. oktober 2009. Budsjettarbeidet i avdelingane har teke utgangspunkt i fylkesutvalet sitt vedtak i sak om førebels økonomiske rammer som vart handsama i juni. Budsjettet for 2010 er inndelt i samsvar med funksjonsinndelinga i Kostra. Målsetjinga med inndeling etter Kostra-funksjonane er at det skal bli enklare å samanlikna dei ulike budsjett- og rekneskapsdokumenta. Hovudpunkt i budsjettgrunnlaget Samlande samferdselsaktør Fylkeskommunane overtek frå komande årsskifte ansvaret for store delar av det tidlegare riksvegnettet og for dei aller fleste ferjestrekningane i fylket. Dette gjer at fylkeskommunen med dette vert den dominerande aktøren på samferdselssektoren. Fylkeskommunen har frå før ansvaret for kollektivtransport og forvaltningsreforma gjer det no mogeleg for fylkeskommunen å ta eit samla ansvar for denne sektoren. Det vert no opp til fylkestinget å avgjera i kva grad ein vil satsa særleg på vegvedlikehald, nyanlegg, eller kollektivtransport. Fylkestinget får og høve til å sjå sektoren på ein overordna måte i og med at satsing t.d. på kollektivtransport ikkje lenger berre gjeld rutefrekvens og pris, men også om å prioritera tiltak som gjer at bussen kjem fortare fram. Balanse også i 2009 bra netto driftsresultat i 2010 Til fylkestinget i oktober 2009 er det lagt fram tertialrapport etter 2. tertial 2009. Rapporten tyder på overskriding på opp mot 35 mill. kr i 2009. Fylkesrådmannen viser til at ein har budsjettsummar som kan strykast i tilfelle prognosen slår til, slik at det heller ikkje for 2009 ser ut til å gå mot rekneskapsunderskot. Det vil i så tilfelle vera seks år sidan fylkeskommunen sist hadde underskot. Dei frie inntektene for fylkeskommunane er styrka som følgje av at ein frå årsskiftet overtek ansvaret for meir av vegnettet og mange ferjesterkningar. I budsjettgrunnlaget er det i større grad enn tidlegare år lagt opp til å finansiera investeringane med driftsmidlar. Dette gjer at ein i budsjettgrunnlaget for 2010 legg til grunn eit netto driftsresultat på 4,6%. Rekordhøge investeringar I samsvar med opplegget i den sist vedtekne økonomiplanen og rammesaka som vart handsama av fylkesutvalet i juni 2009, legg fylkesrådmannen opp til rekordhøge investeringar for Hordaland fylkeskommune. I tillegg til byggeprogrammet ein har innanfor opplæringssektoren får ein frå 2010 også fylkesveginvesteringane og aukande investeringar innanfor kollektivtransporten. Bruttobudsjettet for investeringane vert på heile 2 449 mill. kr i 2010. Kommunelova fastset at det skal budsjetterast med utgifter og inntekter ein reknar med komande år. Dei store investeringsprosjekta som er i gang m.a. innanfor Bergensprogrammet gjer at fylkeskommunen sitt bruttobud- Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 4

sjett vert svært høgt. Ein stor del av prosjekta vert finansierte med bompengar. Bompengane kjem som inntekt i fylkeskommunen sitt investeringsbudsjett saman med andre finansieringsformer som forskotteringar og tilskot. Bompengefinansieringa gjeld i særleg grad prosjekta Ringveg vest og Bybanen strekninga Nesttun Rådal som frå 2010 er fylkeskommunale prosjekt, men også andre prosjekt har stort innslag av bompengefinansiering som t.d. Kvammapakken. Inntektssida i budsjettgrunnlaget I sak til fylkestinget i oktober 2009 om tertialrapport etter 2. tertial har fylkesrådmannen gjort greie for skatteinngangen så langt i året. Prognosen viser at skatteinngangen ser ut til å verta om lag 50 mill. kr over det som er budsjettert. Held denne tendensen seg ut året, vil skatteinngangen medverka til at ein unngår underskot ved rekneskapsavsluttinga. I budsjettgrunnlaget for 2010 har fylkesrådmannen lagt til grunn opplysningane ein finn i Kommuneproposisjonen som vart lagt fram i mai 2009. I proposisjonen har regjeringa varsla ein vekst i dei frie inntektene til fylkeskommunane samla på 500 mill. kr. I tillegg kjem veksten på 1 mrd. kr i samband med at fylkeskommunane overtek store delar av riksvegnettet og tilhøyrande ferjedrift frå komande årsskifte. Nye haldepunkt om opplegget for 2010 får ein i statsbudsjettet som vert lagt fram 13. oktober, og fylkesrådmannen vil innarbeida opplysningane i statsbudsjettet i Revidert budsjettgrunnlag. Revidert budsjettgrunnlag Statsbudsjettet 2010 Regjeringa legg opp til reell vekst i dei frie inntektene for kommunesektoren på 4,2 mrd. kr i 2010. Av denne veksten går, som varsla i kommuneproposisjonen, 1,5 mrd. kr til fylkeskommunane. 1,0 mrd. kr av veksten i fylkeskommunane er grunngjeve med auka ansvar på samferdselsområdet. Midlar til dei nye oppgåvene fylkeskommunane får i samband med forvaltningsreforma er innarbeidde i rammeoverføringane. I tillegg vil fylkeskommunane få auka momskompensasjon i samband med dei nye oppgåvene, og dette er det gjort eit skjønsmessig frådrag for i rammeoverføringane. Ein kan merka seg at overføringane til Hordaland for dei nye fylkesvegferjene er ein god del lågare enn rekna med i kommuneproposisjonen og fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag av 9. oktober. Frå 2010 er staten sine løyvingar til fagskular innarbeidde i rammeoverføringane, og summen er noko høgare enn tidlegare lagt til grunn i budsjettgrunnlaget. Ei anna endring i høve til budsjettgrunnlaget er at i statsbudsjettet vert den mellombels auken i lærlingtilskotet, som vart løyvd i tiltakspakka i 2009 i samband med finanskrisa, vidareført til 2010. Kommunal deflator (samanvegd løns- og prisvekst) som er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2010 er på 3,1 pst. Det er då rekna med 3,5 pst. lønsvekst og 2,4 pst. prisvekst. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag vart deflatoren sett til 2,9 pst. (3,75% lønsvekst og 1,5% prisvekst). Auka deflator medfører auka frie inntekter, men også endringar på utgiftssida på fylkesbudsjettet i høve til budsjettgrunnlaget. Utgiftssida i budsjettgrunnlaget Fylkesutvalet handsama sak om førebels budsjettrammer på møte i juni. Ut frå opplysningar i Kommuneproposisjonen om venta nivå på inntektssida og kapitalutgiftene som følgje av investeringsprogrammet, la fylkesrådmannen fram forslag til budsjettrammer for dei ulike budsjettområda. Det vart lagt til grunn nullvekst for alle sektorar utanom samferdselssektoren. Ein la i rammesaka med andre ord i stor grad opp til ei vidareføring av budsjettet for 2009 til komande år. Med dei store endringane som skjer innanfor fleire felt av samferdselssektoren, var forslaget her todelt. For kollektivtransporten vart det lagt opp til reduksjon i budsjettramma på 37 mill. kr som følgje av at delar av kollektivtransporten er sett ut på anbod. For endringane på veg- og ferjesektoren vart førebels opplegget i Kommuneproposisjonen lagt til grunn. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjettgrunnlag byggjer på opplegget i rammesaka. Utover det som var lagt til grunn i rammesaka har ein makta å at omsyn til at fleire nye skular vert sette i drift neste år. Fylkesrådmannen har også teke omsyn til den sterke auken ein har hatt for grunnskuleskyssen dei siste åra. I tillegg er det forslag om å utvida ordninga med takstharmonisering i kollektivtransporten slik at området som betalar minstetakst vert utvida til eit større område enn Bergen kommune. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 5

Det er vidare sett av midlar til fleire tiltak innanfor kultursektoren. Stikkordsmessig inneheld budsjettgrunnlaget desse punkta innanfor kvar sektor: Opplæring Ingen reduksjon i budsjettrammene til vidaregåande skular Driftsmidlar til to nye skular som vert tekne i bruk i 2010 Auke i driftsmidlane som følgje av tilbygg/ombygging av tre skular 8 mill. kr i styrking av budsjettet for spesialundervising Gratis læremiddel til alle klassetrinn behov for suppleringskjøp Elev-pc-ar til alle vidareført eigenbetalingsordninga lagt om Tannhelse Tannhelseplanen under arbeid handsaming på fylkestinget mars 2010 Takstauke på 2,5% for vaksne kundar Fylkeskommunen overtek IT-drifta kjøp av tenester frå Helse Vest IKT vert avslutta Framleis rekrutteringsproblem for tannlegar i delar av Hordaland Regional utvikling Arbeid med Regional planstrategi starta Auka tilskot til Vil Vite Auke til folkehelsearbeidet Framhald av klimasatsinga Forvaltningsrefoma gjev auka ansvarsområde Samferdsel Fylkeskommunen den samlande samferdselsaktøren som følgje av forvaltingsreforma Fylkeskommunen får ansvar for større vegnett og dei fleste ferjestrekningane Takstharmonisering gjev redusert takst mellom Bergen og nabokommunane Minstetakst for reiser mellom Bergen og delar av Fjell og Askøy Takstauke i gjennomsnitt 2,5% - minstetakst auka med kr 1 til kr 25 Drifta av Bybanen i Bergen startar Satsing på vegvedlikehald, men nye funksjonskontraktar vil truleg gje auka kostnader Kultur Kulturelt utviklingsprogram frå 2010 med 7 mill. kr til fordeling Tilskot til utbygginga Arena Usf med 2 mill. kr Tilskot til Moster Amfi som følgje av utbygging Tilskot til båthall ved Hordamuseet Kr 850 000 til 200-års jubileum for Ole Bull Fellespostar Auke for IT-seksjonen som følgje av endring innanfor tannhelsetenesta IT-seksjonen driftar billetteringssystemet Stillingar som følgje av forvaltningsreforma førebels budsjettert samla Kommuneproposisjonen I kommuneproposisjonen for 2010 heiter det at Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2010 på mellom 5 og 6 milliardar kroner. Av den samla inntektsveksten skal 4 milliardar kroner koma som frie inntekter (skatt og rammeoverføringar), fordelt med 2,5 milliardar kroner til kommunane og 1,5 milliardar til fylkeskommunane. Forslaget til inntektsvekst i 2010 er rekna ut i høve til overslaget for inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dersom nivået på kommunesektoren sine inntekter i 2009 vert endra i statsbudsjettet i oktober, kan dette medføra at målsettinga for inntektsvekst frå 2009 til 2010 vert endra. Fylkeskommunane overtek frå 2010 i samband med forvaltningsreforma ansvaret for investeringar, drift og vedlikehald av eit monaleg utvida fylkesvegnett og ansvaret for fylkesvegferjene. Midlar til desse nye oppgåvene er innarbeidde i rammeoverføringane. I tillegg til 2009-nivå på utgiftene til desse oppgåvene er det i opplegget for 2010 innarbeidd 1 milliard kroner til styrking av fylkesvegane. Dette er 1 milliard av den ovanfor omtala veksten i dei frie inntektene for fylkeskommunane på 1,5 milliardar kroner. Utrekningar tyder på at kommunesektoren i 2010 kan få meirutgifter i storleiken 1,5 milliardar kroner knytte til den demografiske utviklinga. Av desse gjeld i følgje utrekningane om lag 120 mill. kr fylkeskommunane. Dei seinare åra har det vore sterk vekst i talet på 16 18-åringar. Som følgje av dette har fylkeskommunane fått noko sterkare vekst i dei frie inntektene enn kommunane. No flatar veksten i talet på 16 18-åringar ut, og dette vil påverka fordelinga av inntekter mellom kommunane og fylkeskommunane. I budsjettgrunnlaget byggjer fylkesrådmannen på dei føresetnadene ein finn i kommuneproposisjonen for 2010, og som er gjort greie for ovanfor. Ein Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 6

må vera budd på at det kan verta justeringar etter at statsbudsjettet er lagt fram. Sak om budsjettrammer i fylkesutvalet i juni Sak om førebels økonomiske rammer vart lagt fram for fylkesutvalet i møte 18. juni 2009 (sak 187). Utrekningane i saka viste ein samla reduksjon i driftsrammene i 2010 i høve til 2009 på 37 mill. kr i faste prisar (2009-kroner). I dei førebelse rammene vart det lagt til grunn at heile innsparinga på 37 mill. kr skulle gjennomførast i samferdselssektoren. Det vert rekna med innsparingar etter kvart som anboda i kollektivtrafikken får verknad. For dei andre sektorane vert det rekna med nullvekst i 2010. Rammene synte også ein mindre nedgang for åra etter 2010, og det vart lagt til grunn at også desse reduksjonane skulle takast i samferdselssektoren. I kommuneproposisjonen vart det varsla at fylkeskommunane i 2010 vil få overført midlar til nye stillingar i samband med forvaltningsreforma. Det vart lagt til grunn at Hordaland vil få 11 mill. kr av desse midlane og at desse midlane kjem i tillegg til dei skisserte driftsrammene. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er avdelingane sine driftsrammer auka i høve til saka om økonomiske rammer. Det var det lagt opp til etter måten store overføringar av driftsmidlar til investeringsbudsjettet i rammesaka. Ein har fått plass til dei auka driftsrammene ved å redusera noko på overføringane til investeringsbudsjettet. Likevel er desse overføringane rekordhøge i dette budsjettgrunnlaget. Utrekningane av rammeoverføringane til den einskilde fylkeskommunen tek utgangspunkt i kostnadsnøkkelen og verdien av dei kriteria som inngår i inntektssystemet. Det er ikkje varsla endringar frå 2009 til 2010 i kostnadsnøkkelen som vert nytta i utrekningane av rammeoverføringane. I 2011 vil det koma ny kostnadsnøkkel. Ein kan elles nemna at den endelege storleiken på rammeoverføringane tidlegare har bygd på folketal pr. 1. januar i budsjettåret. Desse folketala har ikkje vore kjende når statsbudsjettet vert lagt fram, og det har vore turvande med justeringar i etterkant. Frå og med 2010 vil folketalet 1. juli året før budsjettåret leggjast til grunn. Desse tala er kjende når statsbudsjettet vert lagt fram, og det vert dermed ikkje justeringar i innbyggjartilskotet og utgiftsutjamninga i ettertid. I rammesaka var det også lagt fram utkast til investeringsprogram i økonomiplanperioden. Investeringsprogrammet frå rammesaka er innarbeidd i budsjettgrunnlaget med nokre endringar. Ei viktig endring er at det no vert lagt opp til bruttobudsjettering av fylkesveginvesteringane. Tidlegare inneheld budsjettet for fylkesvegane berre den delen som var finansiert med fylkeskommunale lån og driftsmidlar. Kort om investeringsbudsjettet Oversyn over utgifter til investeringar i perioden 2009 2013, fordelt på sektorar, er gjeve i følgjande oppstilling: Mill.kr i løpande prisar 2009 2010 2011 2012 2013 Fellesfunksjonar 21,0 35,0 32,0 36,0 41,0 Opplæring 576,5 602,4 402,0 320,0 400,0 Tannhelse 8,5 10,5 17,5 22,7 10,5 Regional utvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samferdsel 226,5 1 799,4 2 145,3 1 548,9 1 123,7 Kultur 3,0 1,0 1,0 1,0 1,0 BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 836,5 2 449,3 2 598,8 1 929,6 1 577,2 Avsetjingar 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM FINANSIERINGSBEHOV 841,5 2 454,3 2 603,8 1 934,6 1 582,2 I tillegg til forslag for perioden 2010 2013 er det i tabellen ovanfor teke med budsjett for 2009 medrekna budsjettendringar vedtekne av fylkestinget hittil i 2009. Brutto investeringsutgifter går opp frå 836,5 mill. kr i 2009 til 2 449,3 mill. kr i 2010. Deretter er det investeringar på 2 598,8 mill. kr i 2011, på 1 929,6 mill. kr i 2012 og på 1 577,2 mill. kr i 2013. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 7

Den store auken i dei samla investeringane frå 2010 har i stor grad samanheng med endringar på fylkesvegbudsjetta. Frå 2010 vert fylkesveginvesteringane bruttobudsjetterte, medan ein tidlegare berre har budsjettert den delen som vert dekka med fylkeskommunale lån og driftsmidlar. Vidare får ein frå 2010 verknaden av at den delen av vegane som vert klassifisert som fylkesvegar, vert større. Dette medfører høgare tal både på utgiftssida og inntektssida i budsjettet. På inntektssida får ein no med i budsjettet også den delen som er finansiert med bompengar, kompensasjonsmidlar, tilskot og forskotteringar. Fylkesrådmannen har i hovudsak vidareført opplegget frå siste økonomiplan, som fylkestinget vedtok i desember 2008, men nye planar og vedtak medfører nokre endringar. Fellesfunksjonar Innan sektoren for fellesfunksjonar er det i perioden 2010 2013 ført opp løyvingar m.a. til vidare ombygging/opprusting av Fylkeshuset og til datasikring. Det er og teke med ein ny budsjettpost til universell utforming av fylkeskommunale bygg. Samla vert det i perioden budsjettert med 144 mill. kr til fellestiltak. Opplæring Innan opplæringssektoren er investeringane til Nordahl Grieg videregående skole vidareførte i samsvar med vedtekne planar. Denne skulen med nytt kostnadsoverslag på 467 mill. kr skal stå ferdig i 2010. Tilbygg ved Austevoll vidaregåande skule med vedteken kostnadsramme på 70 mill. kr og tilbygg ved Kvinnherad vidaregåande skule med kostnadsramme på 134 mill. kr skal stå ferdige i 2010. Også nybygg til vidaregåande skule på Osterøy skal stå ferdig i 2010. For dette prosjektet legg ein til grunn revidert kostnadsramme på 117 mill. kr. Amalie Skram videregående skole i sentrum av Bergen er innarbeidd med i alt 700 mill. kr i økonomiplanperioden. For denne skulen vert det no rekna med ferdiggjering til skulestart hausten 2012. Vidare er det i økonomiplanperioden ført opp midlar til tilbygg/rehabilitering ved Årstad videregående skole. Vidare er det i 2010 teke med restløyving til kjøp av bygg til Etne vidaregåande skule i samsvar med fylkestinget sitt vedtak i juni 2009. Det er også teke med investeringsmidlar til ny skulestruktur på Voss. Budsjettramma for samleposten for ombygging/mindre tilbygg på skular er auka frå 30 mill. kr i 2009 til 40 mill. kr kvart år frå 2010. Samleposten for inneklimatiltak m.v. i skulesektoren er ført opp med ein årleg sum på 25 mill. kr. Det er vidare ført opp ei samleløyving på 25 mill. kr årleg til større undervisningsutstyr innan opplæring. Forslaget, jf. tabellen ovanfor, medfører skuleinvesteringar på i alt 1 714,4 mill. kr i perioden 2010 2013. Investeringane er særleg store i 2010, og vil då vera på 592,4 mill. kr i følgje planane. Tannhelse Til tannklinikkar er det ført opp ei samleløyving på 6 mill. kr kvart år, og dette er ein auke på 2 mill. kr i høve til tidlegare år. Denne samleløyvinga er for 2011 og 2012 påplussa med til saman 19,2 mill. kr til tannklinikk i det venta nybygget for Det odontologiske fakultet i Bergen. Regional utvikling Budsjettsummen gjeld oppfølging av fylkeskommunen si regionale rolle. Fylkeskommunen kan t.d. gå inn i selskap innanfor innovasjon og nyskaping eller selskap med regional utvikling som fokus. Samferdsel Fylkeskommunen sine utgifter til fylkesveginvesteringar er i budsjettgrunnlaget ført opp med 1 360,7 mill. kr i 2010. Vidare utover i perioden er det 1 394,2 mill. kr i 2011, 1 145,5 mill. kr i 2012 og 1 113,7 mill. kr i 2013. I samband med forvaltningsreforma vil fylkeskommunen overta ansvaret for eit utvida fylkesvegnett. Dette medfører ein auke i fylkeskommunen sine veginvesteringane i høve til tidlegare. Frå 2010 får ein også verknaden av at fylkesveginvesteringane vert bruttobudsjetterte, medan ein tidlegare berre har budsjettert den delen som vert dekka med fylkeskommunale lån og driftsmidlar. No får ein med i budsjettet også den delen som er finansiert med bompengar, kompensasjonsmidlar, tilskot og forskotteringar. Fylkeskommunen har utarbeidd handlingsprogram for fylkesveginvesteringane i perioden 2010 2013. Handlingsprogrammet er sendt på høyring til m.a. kommunane i fylket. Budsjettgrunnlaget som vert lagt fram no byggjer på det utsende utkastet til handlingsprogram. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 8

Til bybanen - byggjesteg 2 er det budsjettert med 303,9 mill. kr i 2010, 726,1 mill. kr i 2011 og 393,4 mill. kr i 2012. Til nytt billetteringssystem vert det budsjettert med 40 mill kr i 2010. Det er tidlegare løyvd til saman 240 mill. kr til kjøp av bybanevogner. I tillegg får fylkeskommunen utgifter på 28,5 mill. kr til prosjektkostnader, fordelt med 11,7 mill. kr i 2009 og 16,8 mill. kr i 2010. Fylkeskommunen har til og med 2009 løyvt 28,9 mill. kr til tilrettelegging av bybanedrifta. For 2010 vert det budsjettert med 11,0 mill. kr. Kostnadsoverslaget for utbygging av bussdepotet på tomta i Åsane er på 130 mill. kr. Til og med 2009 er det løyvt 50 mill. kr, og fylkesrådmannen fører opp 57 mill. kr i 2010 og restløyving på 15 mill. kr i 2011. Det vert sett av 10,0 mill. kr til arbeidet med ruteinformasjonssystem i 2010 og kvart av åra i økonomiplanperioden. Kultur Innan kultursektoren er sett av ein årleg sum på 1 mill. kr. til restaurering av verneverdige bygg i fylkeskommunal eige. Kort om driftsbudsjettet Politiske organ og administrasjon I samband med forvaltningsreforma får fylkeskommunane tilført midlar til nye stillingar. Fylkesrådmannen har lagt inn 11 mill. kr til dette. Stillingane er enno ikkje fordelte på avdelingane. Men dei fleste stillingane vil gå til Strategi- og næringsavdelinga og Samferdselsavdelinga. Budsjettet for administrasjonslokale aukar med om lag 6 mill. kr. Dette skuldast auka leigeareal i Wigandgården. Opplæring På opplæringsbudsjettet har fylkesrådmannen for 2010 makta å innarbeida budsjett for dei vidaregåande skulane i samsvar med budsjettmodellen utan avkorting. Nokre år tidlegare har ein av budsjettomsyn vore nøydd til å gjera ei avkorting på skulebudsjetta, men for 2010 og resten av åra i økonomiplanperioden ligg det ikkje inne reduksjonar. Komande år og seinare år i økonomiplanperioden vert det teke i bruk fleire nye skular og fleire er under ombygging. Fylkesrådmannen har sett av driftsmidlar til desse nye skulane som medfører auka undervisningsareal. Veksten i talet på 16-18 åringar er låg komande økonomiplanperiode og lågare enn den har vore dei seinare åra. Fylkesrådmannen reknar difor med at elevveksten i 2010 kan handterast innanfor opplæringsbudsjettet. Det er heller ikkje venta auke i talet på lærlingar. Frå inneverande skuleår har alle i vidaregåande skule gratis læremiddel. Fylkesrådmannen har i budsjettforslaget redusert summen som går til læremiddel med vel 3 mill. kr frå 2009 til 2010. Ein legg til grunn at ein ei tid framover kun har behov for suppleringskjøp. Budsjettet for spesialundervisning er styrka med 8 mill. kr frå 2009 til 2010. Tannhelse Budsjettforslaget for tannhelsetenesta i 2010 er i stor ei vidareføring av budsjettet for 2009. Det er ført opp vel 230 mill. kr i brutto driftsutgifter til tannhelsetenester i 2010. Utfordringane ein står overfor i tannhelsetenesta er: Rekruttering og tiltak for å halda på tannlegar og tannpleiarar, særleg i distrikta i fylket Styrking av folkehelsearbeidet trong for fleire tannpleiarar Kompetanseheving styrking av forsking og opplæring Område med sterk befolkningsvekstvekst trong for auka bemanning. For å letta rekrutteringa i distrikta, skapa grunnlag for ei betre arbeidsfordeling mellom tannlegar og tannpleiarar og redusera utgiftene, er det trong for å samlokalisera små tannklinikkar til større einingar. Plan for tannhelsetenester er under arbeid og kjem til handsaming i fylkestinget i 2010. I planen vert det vurdert å få til ein meir sentralisert klinikkstruktur i fylket. Regional utvikling og fylkeskommunal næringsverksemd Til regionalt utviklingsarbeid er det budsjettert med nær 202 mill. kr i 2010. Budsjettet er i stor grad ei vidareføring frå 2009. Forvaltningsreforma vil gje nye oppgåver innanfor denne sektoren og fylkesrådmannen legg til grunn at ein del avklaringar Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 9

kjem i statsbudsjettet. Ein vil difor koma attende til dette i Revidert budsjettgrunnlag. Til utviklingsmidlar er det i 2010 sett av 12 mill. kr etter at 3 mill. kr er overført til kulturbudsjettet som ein del av det nystarta Kulturelt utviklingsprogram. Budsjettet til Vil Vite er auka med 1,3 mill. kr samanlikna med opphavleg 2009-budsjett, men fylkesutvalet har gjeve tilleggsløyving i 2009 og denne er vidareført til 2010. Samferdsel Samferdselsbudsjettet viser sterk auke som følgje av forvaltningsreforma der fylkeskommunen for ansvar for eit mykje større vegnett og for dei fleste ferjestrekningane i fylket. Det er budsjettert med vel 1 774 mill. kr i brutto driftsutgifter til samferdselstiltak i 2010. Til fylkesvegvedlikehald er det innanfor denne summen sett av 386 mill. kr, til buss- og bybanedrift 973 mill. kr, til ferjedrift 308 mill. kr og til drift av båtruter 66,7 mill. kr. I tillegg kjem transportordninga for funksjonshemma med 40 mill. kr. I 2010 er det forslag om vidare takstharmonisering ved å utvida området for minstetakst. Dette inneber at delar av kommunane Fjell og Askøy får minstetakst medan t.d. strekningane Knarvik Bergen og Os Bergen får redusert taksten med ei sone. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget å auka takstane med 2,5% i gjennomsnitt. Minstetaksten er foreslått auka frå kr 24 til kr 25. Bybanen startar drifta medio 2010 og det er i budsjettert med 37,7 mill. kr i driftskostnader for 2. halvår. I 2010 vert det starta opp anbodsruter i Bergen sør/os. I desember 2010 vert det lagt opp til at rutepakkane Bergen sentrum og Åsane/Arna/ Osterøy startar opp. I mars 2011 vil rutepakkane Sotra/Øygarden og Askøy starta opp, og då er kollektivtrafikken i heile fylket anbodsutsett. Etter kvart som kollektivtrafikken vert sett ut på anbod vil fylkeskommunen overta inntektsansvaret og ansvaret for m.a. marknadsføring, ruteopplysning og terminaldrift. Frå årsskiftet overtek fylkeskommunen ansvaret for dei aller fleste ferjestrekningane i fylket. Det er venta nokre justeringar i statsbudsjettet som følgje av ny gjennomgang av ferjetilskota på sentralt hald. Dei fleste båtrutene vert drivne etter anbodskontraktar. I løpet av 2010 må ein ta stilling til om ein skal nytta gjeldande opsjon til å lengja driftsperioden med 2 år. I desse vurderingane må ein sjå på om ruteopplegga og fartøya er tenlege slik trafikken har utvikla seg sidan oppstarten i 2007. Kultur Kulturbudsjettet er ført opp med 228,7 mill kr i 2010. I løpande kroner er dette ein auke på 17,3 mill kr eller 8,2 %. Netto driftsutgifter aukar med 13,8 %. Til Kulturelt utviklingsprogram (KUP) er det på kulturbudsjettet ført inn 6 mill kr. Av desse vert 2 mill. kr dekka ved reduksjonar på andre postar på kulturkapitlet. Det er sett av 1 mill. kr til KUP på budsjettet for regional utvikling slik at det samla er 7 mill. kr til denne satsinga. Til båthall ved Bergen bymuseum (Hordamuseet) er det ført opp 1,35 mill. kr og til Arena USF 2 mill kr. Ein tek sikte på å føra opp same summane også i 2011. Vestnorsk Utvandrarsenter er konsolidert med Museumssenteret i Hordaland og budsjettet vert styrka med kr 260 000. Museum Vest er styrka med kr 200 000 til betre forvaltning av okkupasjonshistoriske kulturminne. Tilskotet til Moster Amfi er auka med kr 250 000 som følgje av utbygging ved anlegget. Det er lagt inn kr 750.000 i samband med 200-års jubileet for Ole Bull. Frie inntekter Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattar fylkesskatt og rammetilskot. I kommuneproposisjonen for 2010 heiter det at Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2010 på mellom 5 og 6 milliardar kroner. Av den samla inntektsveksten skal 4 milliardar kroner koma som frie inntekter (skatt og rammeoverføringar), fordelt med 2,5 milliardar kroner til kommunane og 1,5 milliardar til fylkeskommunane. Fylkeskommunane overtek frå 2010 i samband med forvaltningsreforma ansvaret for investeringar, drift og vedlikehald av eit monaleg utvida fylkesvegnett og ansvaret for fylkesvegferjene. Midlar til desse nye oppgåvene er innarbeidde i rammeoverføringane. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 10

Samla er dei frie inntektene førte opp med 4 669,5 mill. kr i 2010, fordelt med 2 172,4 mill. kr på skatt og 2 497,1 mill. kr på rammeoverføringar. Renter og avdrag Brutto utgifter til renter og avdrag aukar frå om lag 230,2 mill. kr i 2009 til om lag 255,9 mill. kr i 2010. Dette er ein auke på 25,7 mill. kr som tilsvarar 11,2%. Fylkesrådmannen har lagt til grunn 3,0% rente for lån med flytande rente og for nye lån. Til samanlikning vart det i 2009-budsjettet nytta 5,5% rente. Reduksjon i rentesatsane samanlikna med budsjettet for 2009 medfører også reduksjon i renteinntekter og renterefusjonar. Det er budsjettert med 16,2 mill. kr i renteinntekter, 1 mill. kr i utbyte og 11 mill. kr i renterefusjon i 2010. Utrekningar syner at fylkeskommunen ved inngangen til 2010 vil ha ei brutto lånegjeld på 3 548 mill. kr. I 2010-budsjettet er det ført opp 151,5 mill. kr i avdrag. Dette er ein auke på vel 31 mill. kr i høve til 2009-budsjettet. Veksten i avdraga har samanheng med høge investeringar og stor auke i samla lån. Samla netto utgifter til renter og avdrag går opp frå om lag 181,4 mill. kr i 2009-budsjettet til om lag 227,9 mill. kr i budsjettgrunnlaget for 2010. Auken på 46,5 mill. kr tilsvarar 25,6%. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 11

Økonomiplanperioden kr 1 000 faste prisar Budsjett Endring 2010 2011 2012 2013 Frie inntekter + 4 669 500 33 100 66 400 100 000 Renter og avdrag - 227 949 65 296 111 723 126 528 Til disp. etter renter og avdrag 4 441 551-32 196-45 323-26 528 Kommentar Avsetjingar - 0-18 515-45 556 10 000 Overf. til inv.bud. - 258 500-46 364-52 543-58 542 Momskomp. frå investeringar + 183 500-36 898-69 446-63 616 Til fordeling drift 4 366 551-4 215-16 670-41 603 Politiske organ og adm. netto 234 273 1 500 1 500 Valutgifter Fellesfunksjonar netto 94 643 285-1 170-23 Saldering mot tilleggsløyv.kto. Opplæring netto 2 304 660 10 000 15 000 20 000 Drift nye skolebygn. Tannhelse netto 162 392 Regional utvikling netto 75 850 Fylkeskom. næringsverksemd netto -87 865-32 580 Tilsk.Hardangerbrua Samferdsel netto 1 449 081-16 000-30 500-30 500 Kultur netto 133 517 Sum netto driftsutgifter 4 366 551-4 215-16 670-41 603 Driftsutgifter Det vert ein liten nedgang i driftsrammene i økonomiplanperioden. Ein legg til grunn at det framleis er innsparingar å henta på utsetjing av bussruter på anbod. Innsparingane er venta å bli store nok til at ein kan få rom for ein liten auke i vegvedlikehaldet og friske midlar til drift av nye skulebygningar. 2012 er siste året det er budsjettert med tilskot til Hardangerbrua. I tabellen framfor kjem dette fram som ei innsparing i 2013 på 32,58 mill. kr i faste prisar. Driftsinntekter Utviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperioden er usikker. I kommuneproposisjonen for 2010 vert det ikkje gjeve presise haldepunkt for veksten i dei frie inntektene i åra etter 2010. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er det som i saka om økonomiske rammer til fylkesutvalet i juni 2009 lagt til grunn ein vekst i fylkeskommunane sine frie inntekter på ¾ prosent for åra 2011, 2012 og 2013. Inntektsveksten for kvar einskild fylkeskommune kan avvika noko frå den generelle veksten. Regjeringa tek sikte på leggja fram endringar i inntektssystemet for fylkeskommunane i kommuneproposisjonen for 2011. Det er uvisst kva utslag dette vil få. Avdrag og lånegjeld Investeringsopplegget i budsjettgrunnlaget gjer at lånegjelda aukar frå 3 548 mill. kr ved utgangen av 2009 til 6 164 mill. kr ved utgangen av 2013. Dette opplegget medfører ein gjennomsnittleg årleg auke i lånegjelda på nærare 15 prosent pr. år i perioden. Dette er vesentleg meir enn venta prisauke, og medfører at gjeldsbelastinga aukar mykje i perioden. Utgiftene til avdrag aukar frå 151,5 mill. kr i 2010 til 189,8 mill. kr i 2011, 217,9 mill. kr i 2012 og 235,9 mill. kr i 2013. Den store auken i avdraga har samanheng med at investeringane er høge utover i økonomiplanperioden. For nye lån er det i utrekningane rekna med 5 års, 20 års og 30 års nedbetalingstid alt etter levetida for investeringane. Renter For lån utan rentebinding er rentesatsen sett til 3% i 2010 og 4% resten av økonomiplanperioden. Utrekningar basert på forslaget til investeringsbudsjett syner at renteutgiftene aukar frå 104,4 mill. kr i 2010 til 150,8 mill. kr i 2011, til 181,9 mill. kr i 2012 og til 191,6 mill. kr i 2013. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 12

Renteinntektene av bankinnskot er førte opp med 16,2 mill. kr i 2010 og 22,2 mill. kr årleg i resten av perioden. I tillegg er det inntektsført rentekompensasjon for ein del skulelån. Frå 2010 vert det også innført ei rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunane. Ordninga er basert på ei årleg låneramme på 2 milliardar kroner for heile landet. Fylkesrådmannen har førebels lagt til grunn at Hordaland fylkeskommune vil få rentekompensasjon for ei årleg låneramme på 175 mill. kr. Formuebevaringsprinsippet Fylkesrådmannen viser til at m.a. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har gjort bruk av det såkalla formuebevaringsprinsippet for å koma med overslag på ønskjeleg nivå på netto driftsresultat. Det vert peika på at avskrivingane i kommunesektoren er høgare enn netto avdrag, og at ein må ha eit netto driftsresultat likt differansen mellom avskrivingar og netto avdrag for å bevara formuen. Avskrivingane i Hordaland fylkeskommune i 2009 er på 166,6 mill. kr, og i budsjettgrunnlaget er det for 2010 innarbeidd avdrag på 151,5 mill. kr. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er det rekna med følgjande avdrag og netto driftsresultat i økonomiplanperioden: Mill. kr 2010 2011 2012 2013 Avdrag 151,5 184,3 205,4 215,9 Netto driftsres. 258,5 193,6 160,4 210,0 Sum 410,0 377,9 365,8 425,9 Sjølv om ein må leggja til grunn at avskrivingane i 2010 vert ein del over nivået i 2009, vil summen av avdrag og netto driftsresultat i 2010 vera mykje større enn avskrivingane. Dermed vil formuebevaringsprinsippet verta oppfylt med god margin i budsjettet for 2010. Det same gjeld utover i økonomiplanperioden. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 13

BUDSJETTHANDSAMINGA I FYLKESTINGET MØTEBOK Fylkestinget Dato: 08. desember 2009 09. desember 2009 Kl.: 11.00 16.40 09.00 14.30 Stad: Bergen Kongress Senter, Bergen 67/09 ÅRSBUDSJETT 2010 - ØKONOMIPLAN 2010-2013 Terje Søviknes sette fram slikt forslag på vegner av Frp, H og KrF: Budsjettforslag 2010 - endringar i forhold til rådmannens forslag Tiltak Mill kr Kommentar Kostnadsreduksjonar/inndekking MVA-refusjon -1 (Auka MVA-refusjon pga auka utgifter) Stillingar kultur -1 Folkehelse -1 Vert sett i samanheng med friluftslivtiltaka Effektiviseringskrav -7 Effektivisering/stillingsreduksjon/vakanse Red. netto driftsresultat -6,5 (Evt. auka skatteinngang reduserer dette) Sum -16,5 Nye tiltak Opplæring/helse Skoleskipet Gann 0,5 Tilskot Bibliotekplan 1,0 Oppfølging av bibliotekplan, auka ressursar Investering utstyr 1,0 Renter/avdrag, 10 mill auke i investeringsbudsjett Helgearrangement i samarbeid med VilVite for elevar AbelCamp 0,2 med naturfagsinteresse Betre datagrunnlag for å vurdere tiltak mot bortval Datagrunnlag Bortval 0,2 vidaregåande skole Bortval/studiesenter Årstad 0,3 Tiltak for å redusere bortval IKT-støtte 2,0 Auka teknisk støtte vidaregåande skoler Opplæringsstipend 0,1 Stipend til vidareutdanning av lærarar Sum opplæring/helse 5,3 Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 14

Kultur Pilgrimssenter 0,5 Røldal pilgrimssenter, tilskot Friluftslivets hus 1,0 Tilskot i 2010 og 2011 1 mill pr år, totalt 2 mill BOF - kystfriluftslivets hus 1,0 Tilskot i 2010 og 2011 1 mill pr år, totalt 2 mill Hordaland husflidslag 0,1 Tilskot Opparbeiding og restaurering av hagen ved Stend hovedgård Renessansehage Stend 0,1 KUP 1,0 Auka ramme i KUP Statsraad Lemkuhl 0,2 Tilskot Espeland fangeleir 0,2 Tilskot Sunnhordland museum 0,2 Tilskot Kunstmusea 0,2 Tilskot Vestnorsk jazzsenter 0,1 Tilskot Ole Bull jubileum 0,1 Tilskot BIFF 0,1 Tilskot Sum kultur 4,6 Samferdsel Kursopplegg i samarbeid med selskap/skolar/køyreskolar Opplæring bussjåførar 2,0 for å kvalifisere og rekruttere fleire bussjåførar Tilskot til oppretting av servicelinjer i samarbeid med Tilskot servicelinjer 1,0 kommunar og frivilligheitssentralar/frivillige org. Andre kollektivtiltak 2,0 Styrkingstiltak for kollektivtrafikk til disp. utval Oppgradering veidekke 1,0 Renter/avdrag, 10 mill auke i investeringsbudsjett Sum samferdsel 6,0 Sentral Informasjonsstrategi 0,6 Tiltak i samband med ny informasjonsstrategi Sum sentral 0,6 Sum 16,5 Tekstforslag 1. Fylkestinget vil kome tilbake til Fartein Valen-senteret og andre aktuelle kulturbygg i samband med ei sak om langsiktig prioritering av tilskotsmidlar til kulturhus. Sak vert forventa lagt fram 1. kvartal 2010. 2. I samband med disponering av fylkesvegplanens sekkepostar vil fylkestinget i perioden prioritere veglys i tunell Henanger-Skår, Baldersheim og sikringstiltak med evt. lysregulering av Nautnes bru. 3. Fly BGO vert finansiert via RUP med 1,5 mill pr år i to år, totalt 3 mill kr.. 4. Sak med strategi for tomteutvikling og framdriftsplan for evt. sal av fylkeskommunale eigedomar skal fremjast for politisk behandling 1. halvår 2010. Gisle Handeland sette fram slikt forslag på vegner av A og Sp: Fylkesbudsjett 2010 Budsjettet vert vedteke med desse endringane i høve til fylkesrådmannens budsjettgrunnlag av 30.10.2009 (i mill kr): Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 15

Den vidaregåande skulen 22,0 Tiltak for auka fullføring av vg utdanning (10,0) Auka støtte til vaksenopplæring (1,0) Datamaskinar til lærlingar (0,5) Elev- og lærlingombud (0,5) Kostbart undervisningsutstyr (8,3) Skulehelse, prøveprosjekt (1,0) Samarbeid ungdomskule-vg skule (0,2) Lakkeringsboks, billinje i Bergen (0,5) Regional utvikling/næringsretta tiltak 1,0 Til rådvelde for andre næringsformål Kultur 5,5 Post 740 Bibliotek (0,4) Post 750 Kulturminnevern (0,85) Post 760 Museum (0,7) Kunstmuseene i Bergen Lokalmuseer Vitensenter Odda Post 771 Kunstformidling, ekstra til Skrivekunstakademiet (0,5) Post 775 Idrett (0,6) Post 790 Andre kulturaktiviteter Barne/ungdom tilskott Vaksenopplæring Andre kulturføremål: a) Filmproduksjon b) Pris for ekstraordinær innsats barn og unge c) Kulturtiltak mot rasisme (1,7) (0,3) (0,1) (1,0) (0,1) (0,2) Kulturelt utviklingsprogram (0,75) Samferdsel 14,5 + 25,0 Knarvik/Frekhaug, einskapstakst (7,0) Fjerne nattakst (7,0) Innfartsparkering/styrka frekvens på hovudårane (7,0) Ungdomskort, auke med ein årsklasse (4,0) Honnørrabatt (1,6 ) Gratis skuleskyss (2,0) Takstreduksjon utanfor enhetssona / utvalde strekningar (4,0) i distriktet Vedlikehald bru, tunnel (6,9) Tannhelse Prioriterte grupper, auke Personalpolitiske tiltak Særlege tiltak for eldre arbeidstakarar Attføringstiltak 3,0 1,0 Renteutgifter 3,0 Sum utgifter 50,0 Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 16

Inndekking: Overføring frå investeringsbudsjettet 50,0 Belønningsordninga for kollektivtiltak i storbyområda 25,0 Sum 50,0 25,0 Totalt 75,0 Tekstforslag, fylkesbudsjettet 2010 1. Betre kollektivtilbod og forsering av Bergensbanen Sterkare satsing på kollektivtiltransport er nødvendig for å unngå trafikale infarkt i og rundt Bergensregionen og for å møta klimautfordringa offensivt. Kollektivtilbodet må gjennomgåast kontinuerleg for å sikra høg kvalitet, punktlege avgangar og tilstrekkeleg kapasitet - og for å unngå dei problema ein i særleg grad har hatt i Bergen og Nordhordland i den seinare tid. Pris- og takstsystemet for kollektivtransporten må betrast fortløpande. Bybanen må vidareførast kontinuerleg, i første omgang til Lagunen. Utbetringa av Bergensbanen må forserast ytterlegare m a gjennom realisering av Ringeriksbanen og ny tunnel gjennom Ulriken. Strekninga Bergen-Arna-Voss er ein svært viktig del av det samla lokale kollektivtilbodet i Hordaland. Opprustinga av strekninga må ha høg prioritet og det må snarleg finnast løysing på spørsmålet om einskapstakst Bergen-Arna. 2. Ja til trafikkdempande tiltak Skal den omfattande satsinga på kollektivtransporten i bergensregionen få nødvendig effekt, må det og satsast på tiltak som kan redusera biltrafikken. Det må snarast leggjast til rette for restriksjonar på privatbiltrafikk og parkering. 3. Elev- og lærlingombod Det må snarast opprettast elev- og lærlingombod i Hordaland. Ombodet skal ha ei fri og uavhengig rolle etter mønster av pasientomboda i helsesektoren. Ombodet skal mellom anna ivareta den einskilde elev/lærling sine interesser, gi råd - og når det er behov for det gi støtte og hjelp i enkeltsaker. Elev- og lærlingombodet vil vera ein viktig aktør i arbeidet for å unngå at elevar/lærlingar vel bort skulen/lærlingplassen. 4. Pris for særleg innsats for barn og unge Fylkestinget vil honorera det store frivillige kultur- og idrettsarbeidet for barn og unge ved å tildela ein pris for ekstraordinær innsats for barn og unge. 5. Ivaretaking av kulturminne Fylkestinget vil be om at det vert sett i gang arbeid for å oppretta eit Vg 3-kurs i restaureringsfag. Kurset vil kunne rekruttera elevar frå heile landet (landsline). 6. Rett til å gå på næraste skule Inntaksreglane i den vidaregåande skulen må endrast slik at eleven får rett til å gå på den næraste skulen som har det aktuelle faget/tilbodet. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 17

7. Utstyrssituasjonen i vidaregåande skule Oppdatert utstyr med høg kvalitet er grunnleggjande viktig for at dei unge, ikkje minst i yrkesfaga, får maksimalt utbytte av opplæringa. Det skal satsast på fornying av tyngre og meir kostbart utstyr i den vidaregåande skulen. Det blir snarast sett i gang kartlegging av utstyrssituasjonen i den vidaregåande skulen i Hordaland. Målet er å sikra høg kvalitet, nødvendig fornying og god fordeling av utstyrsressursane i skulen. 8. Godtgjersle for folkevalde, ny gjennomgang av ordninga Fylkestinget vil setja i verk ein samla gjennomgang av ordninga for godtgjersle til folkevalde. Siktemålet er å sikra så god samanheng som mogleg mellom godtgjersla og det faktiske arbeid og ansvar dei ulike politiske verva inneber. Arbeidet bør gjerast av eit eksternt utval med nødvendig integritet, og bør mellom anna byggja på ei vurdering av ordningar i andre fylkeskommunar og i større kommunar. Mette Holmefjord Olsen sette fram slikt forslag: A) Årsbudsjett 2010 1 a) Investeringsbudsjett, som rådmann, men med endra finansiering (jf. pkt 1b og pkt 2). 1 b) Driftsbudsjettet som rådmann, men med følgjande justeringar: Område Tekst Sum Kommentar Innsparing/omdisp Red. frå drift til invest - 15 000 Krev auka låneopptak + 15mill Mindre til seinare fordeling - 15 000 Belønningsmidlar - 30 000 Auka støtte +kollektivfelt / -parkering Sum disponibelt - 60 000 Politiske org. / adm Stønad til politisk arbeid 330 Auka frikjøp av representantane Opplæring Miljøarbeid heiltid Auka opp delstillingar; prosjekt alt. oppgåver 3 000 Læremiddel elevar 2 000 Auka tilskot vanlege læremiddel Undervisningsutstyr 2 500 Generell styrking Undervisningstimar 17 000 Gruppedeling, mindre samanslåing fellesfag Helse Skulefrukt 1 000 Prøve prosjekt frukt Psykisk helse 1 600 Prosjekt skulepsykolog Tannhelse Tannhelse- heiltid 1 500 Prosjekt tannpleie / pleieomsorg Regional utvikling Business Region Bergen Hordaland Olje Gass -2 000 Redusert prosjekt støtte Miljø- og klimatiltak 2 000 Styrka tiltak v/ HFK Lokal Agenda21 Samferdsel Nye Bergensbanen 300 Prosjektmidlar vidareføring Kollektiv Kollektivtilbod - takstar 20 000 Takstfrys; rabattordningar /-reduksjonar Kollektivtilbod - ruter 10 000 Rutetilbod pendlar + kollektiv i distrikta Kultur Sekretær KIS. 370 Fast 50% stilling Kontaktutvalet Kulturkortutviding 400 Fleire tilbod, også til studentar Sum disponert 60 000 2) Låneopptaket vert auka med 15 mill til kr. 1 083,9 mill 3) Stønad til politiske parti: Innstilling som rådmann, men frikjøp vert sett til kr 40.000 pr. represent. 4) IT-løyving: Innstilling som rådmann. 5) Tannhelsetakst: Innstilling som rådmann. 6) Kollektivsatsane vert ikkje auka. Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 18

B) Økonomiplan for 2010-2013 som rådmannens innstilling, justert for endringar i ovanståande 2010-budsjett. C) Tekstframlegg Opplæring og helse 1. For å styrka kvaliteten i opplæringa og auka tilrettelegginga, vil fylkestinget setja inn fleire tiltak, m.a. auka opp stillingane for miljøarbeidarane, redusera samanslåinga av klassar i fellesfag og setja av meir midlar til undervising / gruppedeling. 2. Fylkestinget vil at våre elevar skal ha gode, gratis og varierte tilbod om læremiddel, både tradisjonelle og digitale, på begge målføre, til same tid og pris. 3. Fylkestinget vil initiere tettare samarbeid med kommunehelsetenesta for å styrkja helsetilbodet til våre elevar, og mellom anna setja i gong prøveprosjekt med skulepsykolog (jf tiltak i Ytrebygda). 4. Fylkestinget vil ha på plass ei ordning med frukt for elevane ved dei vidaregåande skulane 5. Fylkestinget vil etablera eit samarbeidsprosjekt med kommunane for å styrka tannhelsa hos eldre og pleietrengande, og for å kunna redusera omfanget av ufrivillig deltid i tannhelsetenesta. 6. Fylkestinget vil forsterka samarbeidet med partane i arbeidslivet for å få nok læreplassar og særleg oppmoda offentlege verksemder om å ta inn lærlingar. Samferdsel 1. Fylkestinget vil intensivera samarbeidet med Bergen Kommune for på betra framkome for kollektivtrafikken i Bergen. Kollektivfelt på innfartsårene skal ha prioritet 2. Fylkestinget ynskjer også utgreidd køprising og reduksjon i talet på parkeringsplassar i Bergen sentrum. 3. Fylkestinget vil justera rabattordningane for kollektivreiser for å stimulera til auka bruk. Prioriterte grupper skal vera ungdom og pendlarar. 4. Fylkestinget vil gjeninnføra prinsippet om gratis skuleskyss. Ordninga med samordning av skulereisekort og ungdomskort skal vere frivillig. 5. Fylkestinget ynskjer at samarbeidet kring Bergensbanen skal vidareførast i tenleg form. Kultur 1. Fylkestinget ynskjer kulturkortet utvida til å gjelda fleire kulturtilbod og alle studentar. Harald Hove sette fram slikt forslag: Endringer i forhold til fylkesrådmannens innstilling i revidert budsjettgrunnlag: Driftsbudsjettet Økte utgifter Økte inntekter/ innsparinger Samferdsel Tiltak i forbindelse med takst periodekort 15 000 Økt kjøp (produksjon)av kollektivtjenester 12 000 Aldersgrense ungdomskort 21 år 4 000 Studentkort, oppheving av aldersgrense 3 000 Bedre informasjon om linjer og tider 3 000 Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 19

Innfartsparkering utenfor Bergensområdet 2 000 Opplæring Kjøp av læremidler utenom NDLA 3 500 Tiltak mot frafall og bortvalg 5 000 Styrking av skolebudsjettet, lærertimer/ 7 000 spesialundervisning Renter/ avdrag investering utstyr 1 000 Opplæringsstipend videreutdanning lærere 2 000 Oppfølging av bibliotekplan 1 000 Kultur og idrett Kr. 100 000 til hvert konsolidert museum 900 Smelteverkstomten i Odda 1 000 Økning tilskudd andre kulturfomål 1 000 Økning tilskudd Barn og unge 350 Fylkesbiblioteket 300 Styrking kulturbudsjettet 450 Redusert avsetning momskompensasjon/oversk 10 000 Økte midler fra Belønningsordningen 60 000 Inntekter køprising 15 000 Redusert overskudd 10 500 Effektivisering/stillingsreduksjon/vakanse 3 000 Til sammen: 62 500 98 500 Investeringsbudsjettet Investeringer i infrastruktur kollektivtrafikk, fra 36 000 drift Investering i utstyr til skole, økt lån 10 000 Program for finansiering av bedre framkommelighet i bergensområdet styrking av kollektivtrafikken Reduksjon av bilbruk i Bergensområdet er det viktigste tiltak for reduksjon av klimagasser som fylkestinget kan påvirke. Redusert bilbruk vil også redusere annen forurensing. Det er en rekke steder i Bergensområdet i perioder av dagen lange køer som innebærer at folk tilbringer altfor lang del av dagen i kø, og nyttetrafikken går altfor langsomt. Dette gir store omkostninger for den enkelte, og representerer en uforholdsmessig stor økonomisk belastning for næringslivet. For å redusere dagens køer og å unngå køer på nye strekninger er det nødvendig med en kraftig forbedring av kollektivtrafikken. Med sikte på å styrke grunnlaget for satsingen på kollektivtrafikk vedtas følgende: 1. Køprising og bompenger Køprising der bompengesatsene kan variere på ulike tidspunkter av dagen må innføres så raskt som mulig. De økte inntektene skal i sin helhet brukes til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt. I tillegg må det snarest legges til rette for flere restriksjoner på privattrafikk og parkering. 2. FRAM og andre investeringer Det må tilføres midler til prosjekt i forbindelse med FRAM og andre investeringer i infrastruktur for kollektivtrafikk. Til innvesteringer, inklusiv forskutteringer settes av 36 millioner Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 20