RUBIN Medlemsblad for kunstterapiforeningen 10. årgang / nr 2 2012 Malestunden Intuisjon hva er det? Eksamen i kunstterapi 4 historier Om neste års seminar
Informasjon INTERNETT Kontakt på ulike måter på nettet blir stadig mer aktuelt. Se hva foreningen kan tilby deg: Hjemmeside Adresse: www.kunstterapi.org Adgang til medlemssidene: Brukernavn: w00326238 Passord: Rubin1 NB. Se under «Annonsering» på medlemssidene dersom du ønsker å markedsføre ditt tilbud på nettet. Ønsker du å annonsere på nettet? Ta kontakt med styreleder Toril Kojan torilkojan@gmail.com Facebook Landsstyret har besluttet seg for å legge ned foreningens side på Facebook og oppfordrer i stedet interesserte medlemmer å melde seg inn i den åpne gruppen «Kunstterapiforum». NB. For å kunne delta i denne gruppen må du først ha registrert deg på Facebook. Send så en forespørsel om medlemskap. Billedbank Vi ønsker oss en BILLEDBANK slik at vår Rubin og internettansvarlige har litt å ta av, det være seg til forsidebilde på Rubin eller som illustrasjon på våre nettsider. Har du bilder som kan brukes så send dem til torilkojan@gmail.com og roar@rhdesign.no Husk bildene må være høyoppløselige Husk at bildene må være klarerte og godkjente hvis det er mennesker på dem, og at vi ikke kan ta bilder fra nettet uten å ha fotografens aksept. ADRESSEENDRING/ INN- OG UTMELDING Meld fra ved flytting! Vi har ingen mulighet til å vite om du har mottatt Rubin eller ikke. Vi får svært få blader i retur etter utsendelse. Derfor oppfordrer vi deg til å melde fra til kasserer om du ikke mottar Rubin, så vil vi gjøre vårt beste for at det når deg. RUBIN Medlemsbladet Rubin utkommer to ganger i året, i midten av februar og september. Landsstyret fungerer som bladets redaksjon, og er evig interessert i stoff fra medlemmene, det være seg artikler knyttet til ulikt arbeid hvor en anvender kunstterapeutiske metoder, om specialene eller andre aktuelle temaer. Vi har utarbeidet en skriveguide som kan hjelpe deg å «løfte» stoffet opp på et mer allment nivå. Skriveguidene er lagt ut på foreningens interne hjemmesider. Artikler og innlegg sendes til og godkjennes av landsstyret. Hva kan du bidra med? Artikler om arbeid eller metoder Ta kontakt med: torilkojan@gmail.com Specialer Ta kontakt med styrets sekretær: solveig.sveinhaug2@getmail.no Nettverksarbeid Ta kontakt med styrets nettverkskoordinator Anne-Lise Strøm, afstrom@broadpark.no Løssalg av Rubin Du kan få kjøpt eldre utgaver av Rubin for kr. 50,- inklusive porto. Kontakt torilkojan@gmail.com NB. Tidligere artikler fra Rubin kan leses på våre hjemmesider Redaksjon: Medlemmer av landsstyret Forsideillustrasjon: Toril S. Kojan Grafisk design: Roar Høiestad Trykkeri: Onetoone AS Opplag: 220 stk NB. Frist for innlevering av stoff er 31. januar og 31. august Annonsepriser Helside sort/hvitt: kr 500,- Helside farge: kr 750,- Halvside sort/hvitt: kr 250,- Halvside farge: kr 400,- Kvartside sort/hvitt: kr 125,- Kvartside farge: kr 250,- Ta kontakt med styrets sekretær Solveig Sveinhaug, solveig.sveinhaug2@getmail.no Rubin utgis av Kunstterapiforeningen, Norge Org. nr.: 983 752 225 Bankgirokonto: 1602 56 34091 2 www.kunstterapi.org
Leder / innhold Leder Et nytt uttrykk Jeg vil først og fremst takke for tilliten som er vist meg ved at jeg er valgt som leder av Kunstterapiforeningen etter Cecilie Meltzer. Cecilie har gjort en enorm innsats for foreningen gjennom 10 år, både gjennom Rubin og nettsidene våre, samt hennes store arbeid for å få medlemmene tilknyttet fagorganisasjonen SABORG, med godkjenning i Helsedirektoratet. Hennes sko blir nok ikke enkle å fylle, men jeg vil gjøre mitt beste, og gjøre det på min måte. Den første forskjellen du vil oppleve er å se at Rubin nå er i fire farger gjennomgående. Det er godt å kunne benytte noen av de mange kontaktene jeg har opparbeidet meg gjennom mer enn 17 år i forlagsbransjen, og med magasinet Kunst for Alle. Og jeg håper at denne erfaringen vil komme til uttrykk i Rubin fremover. Vi har mange medlemmer som fortsatt er i studentfasen. I denne utgaven av Rubin har vi fokus på Eksamen. Vi kan alle lese oss til hva som kreves for å gå opp til eksamen; dette gjelder alle fjerdeårsstudenter, og Sattva-studenter, men vi kan ikke lese oss til hvordan det egentlig er og vil være. Mange har avlagt eksamen, og jeg vil tro at de fleste har helt forskjellig opplevelse av hvordan dette var. Vi presenterer fire artikler fra eksamenserfaringer i forbindelse med Institutt for Kunstterapi i Danmark, og tilsvarende for studenter ved Sattva i Tromsø. Vi har hele tiden oppfordret studenter og andre til å sende oss artikler basert på rapporter og specialer. Dette håper vi fortsatt du vil bidra med, og nå gjerne med fargebilder som illustrasjon. I denne sammenhengen har jeg tillatt meg å dele en del av en av mine egne rapporter som går på far/datterforholdet, samt Jørgen Buur Bertelsens betraktninger om intuisjon i tilknytning til mitt arbeid med Barndommens Bok. Og som om ikke det var nok, har vi også brukt ett av mine malerier som forsideillustrasjon. Det skal ikke gjenta seg, men er kun for å markere at jeg nå har tiltrådt i min rolle i foreningen. Som forsidebilder ønsker vi oss gode, kunstterapeutiske bilder, så send inn! I denne utgaven av Rubin ligger vedlagt giro for innbetaling av medlemskontingent. Som det vil fremgå, er det flere alternativer, fordi vi er medlemmer av SABORG, og fordi vi tilbyr forsikring for privatpraktiserende medlemmer. Dette kan du lese mer om inne i bladet. Styret har også planene klare for årsmøtet i 2013. Noter deg daotene og les mer inne i bladet. Innhold Informasjon.... 2 Leder.... 3 Generell informasjon - Om forsidebildet... 4 Artikler - Malestunden... 5 - Intuisjon hva er det?... 6 - Hjelp det er eksamen.... 14 - Eksamen Sattva.... 15 - Inn i bildet.... 16 - Å komme i havn.... 20 - Att gräva fram gamla ben... 24 - Veien hjem.... 26 - Mit livs eventyr... 28 Kunngjøringer - Referat fra årsmøtet 2012... 10 - Info om årsmøtet 2013.... 11 Aktuelt - Nye styremedlemmer... 12 - Om kontingenten 2013... 12 Aktivitet innland - Nytt fra nettverkene... 30 Nyttige adresser... 32 Jeg ønsker deg en god høst. Toril S. Kojan Styreleder RUBIN 2 2012 3
Artikkel Jomfrureisen forsidebildet Forsidebildet er malt av meg, Toril S. Kojan, leder av Kunstterapiforeningen i Norge. Det er akryl på lerret, 1 x 1 m, og solgt. Bildet er fra 2008, og er ett av flere jeg malte dette året. Til noen av disse maleriene skrev jeg dikt. Mange av mine malerier er som fortellinger fra det indre. Jeg starter med et fargekaos, og etter mange lag og fjerning av maling, og nye lag, vokser det frem gestalter. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke. Dem jeg liker, eller føler har noe med meg å gjøre, hjelper jeg frem, og som regel dukker nye ting opp i bildet og blir til sist som en liten historie. Eller kanskje et drømmebilde? Da dette bildet dukket frem på lerretet mitt, hadde jeg kontakt med Lau Laursen, og vi utvekslet tanker omkring det, noe som til sist ble til diktet: Jomfrureisen Alt kommer til meg på jomfrureisen Reisen til det opplyste selv Hjelpere har jeg med meg på ferden Fisken og fuglen bereder en vei Gir meg beskjed om å søke i dypet Der vil jeg finne en kreativ skatt Livstreets røtter og vidstrakte krone Gir meg den styrke jeg trenger i natt Hesten fra himmelen viser meg veien gjennom den vises innvidde hus Gi meg din tillit og se dog min styrke Da vil ei drømmene falle i grus Ved å leke seg frem til tekst vil man kunne fjerne skrivesperre og kanskje gi de «indre dommerne» en stemme. Hvordan er din dommer? Er det en gammel knoklete mann i grå frakk, eller en hurpete masekjerring, eller kanskje et ildsprutende monster? Her er alle karakterer velkomne. La de få en stemme, la de få et uttrykk! Vi vil fokusere på ditt spesielle uttrykk. Ved å tillate det som er, kan du gi din sjels stemme et uttrykk. Kom som du er, med det du er, der finner du din skattekiste! Kreativt Skrivekurs tekst fra sjelen 10. 11. nov. 2012 Dette er et kurs med fokus på tekst som kommer innenfra. Vi vil kombinere ulike uttrykk som bevegelse, stemme, tegning og tekst. Det blir en oppdagelsesreise i ditt kreative univers. Gjennom lek og ulike øvelser vil vi hente inspirasjon til å skrive. «Mindfulness» tilstedeværelse vil være en rød tråd gjennom kurset. Tid og sted: Lørdag 10. nov. kl. 10.30-16.00 og søndag 11. nov. kl. 10.30-16.00 Majorstua terapifellesskap i Oslo, Industrigt. 46c, inngang Ingelbrecht Knudssønsgt. Kurset koster kr 1600,-. Ta med skrivesaker, matpakke og drikke. Påmelding: Siri Eek, mob. 416 68 428, sirieek@ hotmail.com Hjemmeside: www.skapenderom.no Kursholder: Siri Eek er utdannet sosionom og diplom kunstterapeut. I tillegg har hun ett års forfatterstudium fra høyskolen i Bø. Siri har lang erfaring med å holde kreative kurs for privatpersoner og organisasjoner. VELKOMMEN! 4 www.kunstterapi.org
Artikkel En gylden malestund uten ord Et eksempel på hvordan enkel tilrettelegging kan gi stor glede også til eldre utviklingshemmede I hverdagen kan vel enhver kjenne seg igjen i at tiden rusler og går i den vanlige tralten. Vi står opp om morgenen, tar morgenritualet på badet, spiser våre måltider, gjør husarbeid, går på jobb og sitter mer eller mindre passiv foran tv en til det igjen er tid for å legge seg. Nettopp en sånn periode hadde den utviklingshemmede, aldrende kvinnen bak seg da jeg kom inn til henne med armene fulle av maleutstyr. Hun reiste seg møysommelig opp og kom mot kjøkkenbordet med store øyne. Jeg la frem malepapir og pensler på bordet, og spurte henne om hun ville male. Hun bekreftet det ved å sette seg ned ved bordet. Blikket og kroppsholdningen viste at hun var konsentrert mot malingen jeg fordelte utover et fat dekket av plastfolie, og jeg kunne se iveren og gleden som bredte seg i ansiktet hennes når hun møtte blikket mitt. Nå forsto hun hva hun skulle, og hun gledet seg! Kvinnen jeg forteller om er psykisk og fysisk utviklingshemmet og har levd hele sitt 65-årige liv i institusjon. Hun klarer å gå, men trenger hjelp til alle praktiske gjøremål. Hun har ikke talespråk, hører svært dårlig og har begrenset syn. Tross dette, er hun en observant kvinne som viser tydelig glede og sinne, trivsel og misbehag. Kommunikasjonen går ved hjelp av tegn til tale, kroppsspråk, mimikk og bevegelser. Vel plassert ved kjøkkenbordet med papiret foran seg, fikk hun en pensel i hånden. Jeg satte fatet med malingen ved siden av, og hun trykket penselen dypt ned i malingen før hun strøk penselen i langsomme strøk over arket. Frem og tilbake korte strøk lange strøk. Når det gikk trått, trykket hun penselen ned i malingen igjen og fortsatte på samme måten. Jeg la merke til at hun ikke RUBIN 2 2012 «Den største glede du kan ha, er å gjøre andre glad». byttet farge hånden med penselen gikk til samme sted på fatet gang på gang til det ble tomt for maling. Jeg tilbød meg å snu på fatet, og hun godtok dette. Hun fortsatte på samme sted på papiret også, så vi ble stilltiende enige om å snu litt på papiret av og til også. Hun var konsentrert på en måte jeg sjelden har sett henne så rolig, så nytende så i «flyt». Det varte nok et kvarters tid, men så var hun tydelig ferdig. Jeg hjalp henne å rydde unna og la bildet hennes til tørk på benken. Hun fulgte nøye med, og jeg forklarte henne ved hjelp av tegn og tale at det skulle ligge der en stund og at vi måtte vente litt med å ta på det. Hun godtok det og satte seg foran tv en. Da jeg kom tilbake etter en times tid var bildet nesten tørt. Jeg hadde hele tiden tenkt at vi skulle henge det opp på veggen hennes, men det var først nå jeg formidlet det til henne. Hun lyste opp og begynte å se seg om etter hvor hun ville ha det. En av de gamle reproduksjonene på veggen hennes var innrammet, og jeg tok ned bildet mens jeg spurte henne om vi skulle sette hennes maleri i rammen i stedet. Hun fikk et alvorlig, nesten sjokkert uttrykk i ansiktet, men hun fulgte nøye med mens jeg klippet rundt bildet hennes så det passet inn i rammen. Jeg forklarte og sjekket med henne hele tiden mens jeg jobbet, slik at jeg kunne fange opp dersom hun var uenig. Men jeg sporet ingen uenighet hos henne tvert imot viste hun en barnlig forventning og stort alvor der hun fulgte bildet sitt på veien fra papiret og over til rammen. Da bildet kom opp på veggen, signerte hun med et gledesbrøl og høy latter, mens hun klappet i hendene og danset rundt på ustø ben. Deretter hastet hun ut til vaktrommet og hentet det andre personalet og dro vedkommende med seg inn i leiligheten sin for å vise frem kunstverket sitt. Jeg blir litt tom for ord når jeg skal beskrive hvordan jeg opplever slike situasjoner. Jeg blir glad og takknemlig for at jeg kan bruke maling også som en slags gledesterapi. Så er det vel slik da at når en tilsynelatende bagatellmessig aktivitet gir andre mennesker så stor glede og opplevelse, må en bare innrømme at det gamle ordtaket kommer til sin rett: «Den største glede du kan ha, er å gjøre andre glad». Innsendt av Elisabeth Petersen, 4. årsstudent ved Institut for kunstterapi 5
Artikkel Intuisjon hva er det? Refleksjoner i forbindelse med «barndommens bok», en kunstterapeutisk metode utviklet av Jørgen Buur Bertelsen, og min egen rapport fra nevnte prosjekt. Av Toril S. Kojan Sitater er hentet fra Jørgen Buur Bertelsens skrift om samme sak. I boken «The Archetypes and the Collective Unconscious» omtaler C.G. Jung begrepet intuisjon som «persepsjon via det ubevisste» (s 282.) I C.G. Jungs «Den analytiske psykologis grunnlag og praksis» skriver han følgende: «Observerer man en mann som fungerer ved hjelp av sin sansefunksjon og betrakter ham nøye, vil man oppdage at retningen i øynene hans har en tendens til å konvergere og samle seg i et punkt. Men iakttar man uttrykket eller blikket hos intuitive mennesker, vil man se at de kun streifer tingene, de ser ikke direkte på dem, men kretser rundt, fordi de fanger dem opp i sin helhet og blant alle de ting de legger merke til, vil det vise seg et punkt i området av deres synsfelt, og dette punkt er anelsen. Man kan ofte se på øynene hos mennesker om de er intuitive eller ei. Mennesker med en intuitiv innstilling, betrakter som regel ikke tingene i detaljer. De prøver alltid å fange inn situasjonen i sin helhet, og plutselig dukker ett eller annet opp fra denne helheten. Er man en sansende type, vil man se på kjensgjerningene som de er, men da har man ingen intuisjon, simpelthen fordi disse to funksjonene ikke kan utfolde seg samtidig.» (s 27). Som de fleste lesere av Rubin vil være kjent med, er Barndommens Bok en metode, utviklet av Jørgen Buur Bertelsen, som han har undervist i siden 1995 på Institutt for Kunstterapi. Metoden bygger på at studentene lager sine «familiebilder» ved hjelp av medbrakte bilder av familiemedlemmer, samt bilder man finner i ukeblader og lignende. Og svært mange får seg noen aha-opplevelser, på grunn kanskje av at intuisjonen har styrt valget av bilder. Jeg vil her gjengi en del av min egen rapport om Barndommens bok, kommentert av Jørgen og meg selv. Naturlig nok vil oppgaven være komprimert. I familiebildet som jeg laget i Barndommens Bok, er foreldrene mine i midten. Til høyre for far står jeg. Broren min har jeg plassert til høyre for mor, fordi han er mors sønn og ikke min fars. Ellers har jeg også plassert ham i øverste venstre hjørne. Opp til høyre står far i hvitt, omkranset av en blå aura. Lengre ned har jeg plassert meg selv i en blå firkant. Under mor og far sitter en skrikende pave i en tronstol. Tolkning Før Jørgen startet å tolke bildet mitt, presenterte jeg det for gruppen, slik jeg hadde jobbet med det, hvilke tanker og følelser som oppsto. Jørgen tok høyde for at noe kunne være hans egne projeksjoner, men likevel kan hvert element undersøkes intuitivt. I stedet for retningen ut, altså det å se på bildet, vil den intuitive oppgaven være å speile selve bildet. Han kalte det den projektive innfallsvinkel. Han ser konkret på fuglen i bildet, og det er en utgående retning. Jørgen prøver så å finne ut hva fuglen sier ham, det er den inngående retning. Det som overraskende kommer opp, understrekes ved overraskelsesaspektet. Utgangspunktet for den intuitive holdning er at man refleksivt forholder seg til en hvilken som helst form for sansning. Refleksjonen inneholder både den utadgående seende retningen og den innadgående speilende retningen. Etter dette kommer en dynamisk fase. Når vi tolker en annens bilde, må vi være oppmerksom på at vi lett projiserer eget materiale. Tolker vi vårt eget bilde vil det lett være et subjektivt slør, som vil forhindre et mer objektivt syn. Dynamikken i denne fasen vil være å kunne veksle mellom projeksjon og ikke-projeksjon. Man må prøve å betrakte bildet både utad- og innadgående på samme tid. Feste blikket uten å se direkte. Vi må se passivt for å åpne opp for at en annen instans kan bli aktiv. Man må prøve å betrakte bildet både utad- og innadgående på samme tid. Feste blikket uten å se direkte. Vi må se passivt for å åpne opp for at en annen instans kan bli aktiv. En instans man faktisk ikke har noen innflytelse på, men noe man må invitere inn for å oppnå et slags dybdesyn. Dette er noe som i virkeligheten foregår lynraskt. Faktisk så raskt at mange intuisjoner ikke blir registret, eller ikke huskes. Det er denne raskheten som karakteriserer intuisjonen, i motsetning til jeget som fungerer på en langt mer langsom frekvens. For å trene opp intuisjonen vil det være fruktbart å meditere, fordi man under meditasjon trener evnen til tilstedeværelse i høyere og raskere energier enn jegets modus. Man må altså se intuitivt på et bilde; på den ene siden å ikke fokusere, mens man samtidig vet hva det er man ser på. Man ser tomt og indirekte på det, og på den måten blir det mulighet for supplering fra det ubevisste. Det ubevisste supplerer automatisk det som mangler, i sær hvis projeksjonsmekanismen er satt ut av kraft. Da åpner man for psykens imaginative evne til et mer kollektivt og objektivt nivå. Mellom de to måtene å se på, blir til en synsdynamikk, som man i den intuitive praksis forsøker å realisere. Man veksler mellom noe man vet hva er og noe man ikke vet hva er. Her er det en passiv form for strebing mot det man ikke vet hva er. Man oppdager passivt bildets mystiske kvalitet. Denne mystiske kvalitet er det Jung betegner som symbolets arketypiske islett. Det er dette elementet som det ser ut til at jeget oppsøker passivt. Man kan si at jeget i denne situasjonen er passivisert, derfor er styringen ikke i jegets hender, men i selvets. Hvis jeget forstår denne passiviteten, er jeget nå i en posisjon hvor jeget kan motta optimalt. Jegets handleevne er satt ut av drift til fordel for en optimering av jegets intuitive mottagelighet. Tilbake til familiebildet mitt Far står øverst til høyre i hvitt, samtidig som han sammen med mor har en aura som en sol. Begge bilder er fra min personlige 6 www.kunstterapi.org
Artikkel Familiebildet. RUBIN 2 2012 7
Artikkel historie, og begge bildene har et arketypisk moment, som man neppe oppdager fra en projektiv-subjektiv synsvinkel. Jung kaller det symbolets ukjente eller mystiske side. Det er en slags topografi i bildet, et dybdeperspektiv uttrykt gjennom arketypiske tilsynekomster. Sol-auraen er tilføyd av meg og er selvsagt ikke der i virkeligheten. Jeg har gitt far et opphøyet preg. Man kan også si at den uttrykker et barnlig syn på far, noe som stadig preger meg som voksen. Det stammer helt tilbake fra barndommen, hvor jeg som spebarn første gang kom i kontakt med det mannlige, den gang farsbildet var mer kollektiv enn personlig. Den kollektive far kan symboliseres ved en høvding, konge, farao, og lign. Der far er kledt i hvitt, er han i følge Jørgen også omgitt av en aura som gir inntrykk av noe opphøyet. På det kollektive nivået kan det sammenlignes med Kristus-arketypen. Uten denne kollektive synsvinkel vil det være vanskelig å forstå hvordan farsbindingen fastholdes av en kollektiv dimensjon som utviklingsmessig stammer fra barnets mytologiske alder fra ca 0 3 år. I forbindelse med farsfigurene mine i bildet, sitter også en skrikende pave i en tronstol. Pave betyr far, og siden denne figuren er negativt innstilt, kan man gå ut i fra at det er en negativ arketypisk farsfigur. Man kan også se at paven er den figur som jeget er mest ubevisst om. Jeget er i bildet representert ved meg selv. Jeg står ganske tett opp til far med sol-auraen, og har en blå prikkete forbindelseslinje til farsfiguren i hvitt, mens paven sitter i mørket og er egentlig ikke i kontakt med meg. Nå må man merke seg at det symbolske farsfeltet med de tre arketypiske figurer, har vært der hele tiden, og er ikke noe som intuisjonen har funnet opp. Intuisjonen supplerer med en slags innsikt i det ubevisstes egen logikk og er derfor usynlig for jeget, som hele tiden kompliserer og tenker. Men med intuisjonen og det ubevisste ser man plutselig sammenhenger og forbindelse, som man ikke har sett før. Det blir som en åpenbaring, og hele det arketypiske stiger frem som en grunnstruktur bildet er bygget rundt. Og aner man først det, har man nøkkelen til tolkningen. Jørgen skriver at det er en merkelig selvfølgelighet i det ubevisstes egen logikk. Jeg forherliger min far, både som en «solkonge» og som en Kristus-figur. Det med Kristus-figuren vises ved en hvitkledt person med to fisk. Overraskelsemomentet er ganske magisk og kommer fra det ubevisste, de dypere lag. Jeg var jo ikke meg bevisst dette da jeg laget bildet og klippet og limte blant familiefotografier og bilder fra ukebladene.. Likevel oppsto et familiebilde som sier svært mye om min farsbinding/farsforherligelse. (Til informasjon for leseren døde far brått og brutalt i en bilulykke da jeg var 15 år, nesten 16. En klart vanskelig tid i enhver ungdoms tid). Det blir som en åpenbaring, og hele det arketypiske stiger frem som en grunnstruktur bildet er bygget rundt. Og aner man først det, har man nøkkelen til tolkningen. Den videre gang i prosessen var å få far ned fra tronstolen og det opphøyde. Oppgaven var å se ham uten glorien. Dette var en vanskelig prosess, og resultatet ble først for strukturert og symmetrisk. Uten energi og følelser. Jørgen gir meg et push, hva med vonde minner fra den tiden? Bilulykken var jo en ting, men et annet minne dukker opp, fra puberteten, der far i et tankeløst øyeblikk kaller meg Esau, fordi jeg har lange hår på armene og på leggene. Jeg oppfatter meg selv da som «den hårete», lodden og ukvinnelig. Dette er noe å jobbe videre med. Jeg bruker fars portrett og leter etter andre symboler i ukebladene. Finner tegning av en naken kvinne, tegner hår på henne som står rett ut. Jeg finner et hårete ben fra en mann, en gjengrodd VW-boble, som viser følelsen utsagnet hans ga meg. Et bilde av en naken skulptur uten hode, men med en skarp spiss i stedet. Denne spissen stikker opp i og får hjertet mitt, et ungpikehjerte, visualisert som et kirsebær inne i en isklump, til å briste. Dette fører opp i en kvinneskikkelse, som også er delt i to, hun holder hjertet sitt utenpå. Ut av fars munn kommer det vonde ordet. I pannen hans limer jeg inn en løvemunn, et gap med fryktelige støttenner, og bak fars hode en demon med kors rundt halsen. Bak far dukker det opp et steinansikt med oransje øyne og ekte tenner. Fars skygge? Jeg fant også et bilde av en skulptur som ligner en dyne; det forestiller en knyttneve på sokkel. Jeg tenkte; den «hook en» skal han ha og plasserte den nederst. Hvordan blir din tolkning? Det interessante er, at min egen terapeut, som kjenner min historie godt, hadde en helt annen tolkning av familiebildet. Hvordan tolke dette bildet? Det viser en kvinne som er såret i sin kvinnelighet, og fremstår som delt i sitt syn på og i sin kjærlighet til far, men også til seg selv. Hun hater seg selv og sitt hårete vesen. Dette får henne til å holde hjertet sitt utenfor seg. Hun kjenner det ikke i kroppen. Men hvorfor var far så ubetenksom? Hadde han et forstenet hjerte. Jeg ser masken som fars skygge. Den andre kvinnen er også hårete, men har et hull i hjertet. Hun har mistet en bit av seg selv. Knyttneven vil straffe far for hans ubetenksomhet. En knyttneve rett i hjertet men den rammer jo ikke hardt, den er jo laget av en dundyne! Så hvor står jeg da? Jo, jeg har veltet ham ned fra pidestallen. Knyttneven på sokkel blir en pidestall. Slik jeg har anbrakt den ubevisst, tenker jeg at det betyr en veltet pidestall. Ned med ham! Hvordan blir din tolkning? Det interessante er, at min egen terapeut, som kjenner min historie godt, hadde en helt annen tolkning av familiebildet. Å bli stjernen i sitt eget liv Jeg må videre i dette arbeidet, jeg må få far plassert der han fortjener å være. Han er jo et vanlig menneske med både feil og talenter. Jeg blar videre i et dameblad og får se et bilde av en jente som sitter på et TV-apparat. Det klipper jeg ut. Så kommer ideen om å sette et bilde av far inn i TV en, og mitt ansikt inn i kvinnens ansikt. Nå har jeg ham under meg. Men, er han fortsatt et idol? Han er jo på TV! Så jeg blar videre i bladet. Finner et bilde med flotte farger som går over i hverandre en flott bakgrunn. Men jeg må ha noe nedenfor også. Så finner jeg et bilde med bare prikker. Det klipper jeg ut og limer opp. Og hva ser jeg? Jo, nå er det jeg som er på scenen. Og scenen er faktisk flombelyst og under er det fargede spotlights! Jeg er i rampelyset nå det er jeg som er stjernen! Intuitivt arbeid er magisk. 8 www.kunstterapi.org
Artikkel Ned med ham! I am the star now. RUBIN 2 2012 9
Aktuelt KUNSTTERAPIFORENINGEN 21. APRIL 2012 Referat fra årsmøte i Kunstterapiforeningen, 21. april 2012 Sted: Sagene Samfunnshus, Oslo Tilstede: 26 medlemmer i tillegg til 3 fra landsstyret, styreleder Cecilie Meltzer, nettverkskoordinator Anne-Lise Strøm og referent Solveig Sveinhaug, kasserer Toril kojan var på kurs i kunstterapi DK. 1. Valg av referent, ordstyrer og to til å underskrive protokoll Ordstyrer: Anne-Lise Strøm Referent: Solveig Sveinhaug Til å underskrive protokoll Bodil Gjerpe og Ann Ellsie Morger 2. Godkjenning av møteinnkallelse og dagsorden Møteinnkallelse godkjent Dagsorden godkjent 3. Gjennomgang og godkjenning av styrets årsberetning 2011 Årsberetningen ble lest av Cecilie Meltzer Årsberetningen ble tatt til etterretning 4. Godkjenning av revidert regnskap 2011 Regnskapet ble presentert av Cecilie Meltzer For å få ned utgiftene på for sent innbetalt årskontingent kom det inn 2 forslag a) Forslag: om at det på informasjonssidene i Rubin, påminnes om innbetaling av årskontingenten og økonomiske konsekvenser for foreningen ved for sent betaling. b) Forslag om at det øverst på fakturaen står med større og fetere skrift, dato for innbetaling av årskontingent. c) Det kom og forslag om at noe av pengene kunstterapien har opparbeidet seg, kan brukes til kurs, i løpet av året. Det ble oppdaget en feil i tallene som var oppgitt i Rubin 1/2012, knyttet til sum utgifter budsjett 2010, regnskap 2010 og budsjett 2011. Feilene hadde ingen praktiske konsekvenser, da de hadde oppstått som trykkfeil i denne utgaven av Rubin, uavhengig av det ordinære regnskapet og budsjettet som var lagt for de samme årene. Her var tallene korrekte. Regnskapet ble godkjent 5. Eventuelt innkomne forslag fra medlemmene Ingen saker meldt årsmøtet 6. Aktiviteter for det kommende år Cecilie Meltzer informerte om prosessen som har pågått siden årsmøtet 2011, hvor styret sammen med fagetisk råd har utarbeidet fagkrav med henblikk på å søke medlemskap i Saborg. For å kunne kalle seg psykoterapeut i Norge må man gå via en utdanning som er godkjent i Norsk forbund for psykoterapi. Utdanning fra institutt for kunstterapi og Satva dekker ikke opptakskravene. Tidligere kunne man søke opptak på individuelt grunnlag. Det kan man ikke lenger. I Danmark er det andre kriterier for opptak og den enkelte kan etter fullført eksamen søke opptak i Dansk psykoterapeutforening, hvor Institutt for kunstterapi er medlem. Kunstterapiforeningen er nå blitt medlem av Saborg. Foreningen har vært i forhandlinger med Saborg om medlemskontigent, og har gått inn på at vi har 30 yrkesaktive medlemmer. Når det gjelder veien videre, trenger kunstterapiforeningen å få til en avklaring rundt forsikring for våre yrkesaktive medlemmer Kunstterapiforeningen har en søknad liggende inne hos Helsedepartementet om godkjenning som utøverorganisasjon for alternativ behandling. Dette forventes det svar på i april 2012. De yrkesaktive medlemmene har mulighet til og registreres i «utøvere til alternativ behandling» i Brønnøysund registeret. I 2013, vil det bli nye betalingssatser for årskontigent i kunstterapiforeningen Norge, avhenger av medlemskaps kategori. Hvilken terapeut, behandler er fritatt for moms? Det kom innspill på at alternativ behandling er momsfritatt. Helsedirektoratet: registerordningen, alternativbehandling ( der kan man finne oversikt over hvem som er momsfritatt og ikke). Styret tar dette videre, og kommer med en tydeliggjøring av hvem som er momspliktig og ikke. Likeledes de ulike medlemskategoriene. Tydeliggjøing av de ulike medlemskategoriene vil komme i neste Rubin. De som mangler VEKS-fagene for å bli godkjent hovedmedlem i foreningen, kan ta dette enklest ved nettundervisning ved Akselson (se alternativ utdanninger). Når det gjelder kontingent til Saborg, må den enkelte betale den inn til kunstterapiforeningen, som betaler den samlet til inn til Saborg. 7. Gjennomgang av styrets forslag til budsjett 2012 Det ble foreslått å øke posten reiseutgifter, i og med at det kommer nye medlemmer inn i styret fra Trøndelag. Det ble foreslått at det skrives hvor mange som er tilstede på hvert årsseminar, i en rubrikk under oppsummering i regnskapet. Skal vi fortsette å være medlem av Studieforbundet for næring og samfunn (tidligere Populus) og betale medlemskontigent, som i fjor var på 2000 kr når foreningen ikke kan være til nytte for medlemmene. Det kom forslag om at vi kan stille krav til studieforbundet om støtte til for eksempel lokalet. Rett over nyttår har vi mulighet til å for eksempel søke Studieforbundet om støtte til reise og til kurs. Kunstterapiforeningen vedtok derfor å fortsette å være medlem i Studieforbundet. Det ble vedtatt at medlemskontigenten for inneværende år til Saborg, dekkes av kunstterapiforeningen, uten at vi vet den konkrete kostnaden. Budsjettet er godkjent med de tilføyelser som er kommet. 8. Fastsettelse av kontingent 2013 Den ble foreslått uendret til neste år 9. Valg av nye medlemmer og varamedlemmer til landsstyre, valgkomité og fagetisk råd. Landsstyrets sammensetning etter valg Styreleder: Torill Kojan (1år) Kasserer: Eldri Dahlen ( 2 år) Nettverkskontakt: Anne - Lise Strøm ( 2år) Sekretær: Solveig Sveinhaug Varamedlem: Gro Holm (1 år) Godkjent 10 www.kunstterapi.org
Aktuelt Fagetisk råd etter valg Åsa Pahlgren (1år) Pia Kalhoff (2år) Knut Omholdt varamedlem (1år) Godkjent Valgkomite etter valg Ingrid Thormodsen (1-2 år) Siri Eeg (1-2 år) For å få til en kontinuitet beslutter valgkomiteen hvem av de valgte som sitter 1 eller 2 år. Godkjent 10. Eventuelt Artikkel og rapporten «I Norge er kultur koselig, men ikke særlig viktig» fra Aftenposten mandag 17. april er lagt ut på kunstterapiforeningens facebook-sider. De som vil bli medlem der, kan ta kontakt med Siv Nina Eidissen, siv@bildeterapi.no Nettverk Østlandet tar utfordringen å ta ansvar for fredagskvelden før årsseminaret. Denne kvelden er åpen for alle medlemmer fra hele landet, som er på årsseminaret. Nettverk Østlandet har laget et fast program for kvelden, dette legger de ut i Rubin. Internettansvarlig/medlemsbladet Rubin Lisbeth Lyngås som har sittet med setting av Rubin i mange år og gjort en flott innsats, og som er internettansvarlig, har sagt at hun trekker seg. Åsa Pahlberg tar Rubin. Åsa snakker med en venninne og hører om hun kan gjøre hjemmesiden. Godkjent Sett av helgen 19. 21. april 2013 Årsmøte med seminar Det blir også neste år arrangert årsmøte på Sagene Samfunnshus i Oslo. Fredag 19. april Kl 18.00 21.00: Sammenkomst åpen for alle. Lokallaget i Oslo arrangerer en sammenkomst for nettverkskontakter og medlemmer. Det er mulighet for å kjøpe seg mat på kafeen om du kommer tidlig. Foto: Ulla Montan Ann Ellsie Morger Underskrift: Bodil Gjerpe Hun har samarbeidet mye med vår norske lege og lydforsker Audun Myskja. Sammen har de holdt kurs og seminarer innen helsesektoren. Nå har vi sjansen til å få en og en halv dag med Marie Bergman. Vi kan ta del i hennes tanker og refleksjoner om røstens forbløffende muligheter og hemmeligheter. Lørdag 20. april Kl 09.00 12.00: Seminar med Marie Bergman (Se nedenfor) Kl 12.00 16.00: Felleslunsj og årsmøte Søndag 21. april Kl 10.00 16.00: Seminar med Marie Bergman Informasjon om deltakeravgift etc. kommer i Rubin nr 1/2013. «Ljud som både underhåller och håller under» Et seminar om lydens helbredende kraft ved Marie Bergman Marie har ved siden av musikkarrieren utdannet seg til psykodramaregissør og Qigonginstruktør. Hun holder kurs i stemmetrening, livsperspektiv og helhetsinnsikt i hele Skandinavia. I 1999-2000 var hun gjesteprofessor ved Det Jydske Musikkonservatoriet i Århus, Danmark. Hun underviser ved det Kungliga Musikkonservatoriet i Stockholm og har utviklet sitt eget akademi «Bergmanvoice». «Den mänskliga rösten är ett av de kraftfullaste instrument som finns. Den är lika unik som ditt fingeravtryck och din handstil. Om du lär dig hur din röst fungerar och undersöker dess möjligheter så växer du som människa.» Vi får innsikt i hvordan «toning», altså lyd, toner, stillhet og lytting kan helbrede mennesker. Det organiske og følsomme ved lyden kan løse opp forsvar og traumer for så å gi plass til trygghet og selverkjennelse. Kursdagen legges opp som en workshop med en blanding av informasjon, praktisk trening og opplevelser. Slik får vi en god porsjon egenutvikling og nyttige øvelser som terapeuter og helsearbeidere. Ta på deg klær som tåler litt fysisk bevegelse samt sko eller sokker for innebruk. Vi skal puste godt, slappe av og ha det fint med Marie Bergman. RUBIN 2 2012 11
Kunngjøringer Oppfordring mulighet Våre nettsider, www.kunstterapi.org, blir besøkt av folk som er interessert i kunstterapi og hva det kan brukes til. Derfor er det viktig at du som er praktiserende kunstterapeut legger ut opplysninger om deg selv og hvilke områder du arbeider med. Per i dag er det veldig få som har sendt inn informasjon og bilde. Dette er en mulighet for deg til å få nye kontakter og klienter. Ta en titt på hva som skal være med av informasjon og send det inn til Roar Høiestad, som er den som lager Rubin og oppdaterer nettsidene etter oppfordring fra oss, roar@rhdesign.no. Han er også en som kan lage hjemmesider, hvis du skulle ha bruk for det. Kontingenten for 2013 Siden sist er vi blitt medlem av SABORG, og vi er godkjent av Helsedirektoratet. Vedlagt dette bladet finner du giro for innbetaling av kontingent for 2013. Som tidligere nevnt skal vi betale til SABORG 300 kroner per praktiserende medlem. Praktiserende medlemmer som ikke har forsikring via sin arbeidsgiver, må ha egen forsikring. Denne vil bli betalt felles av Kunstterapiforeningen, derfor er det viktig at du krysser av og betaler i tråd med din terapeutsituasjon. Styret presiserer at det er viktig at kontingenten blir betalt til forfall, siden vi nå skal betale for aktive medlemmer til SABORG og til Gjensidige for forsikring for aktive med egen virksomhet. Satsene er som følger: Studentmedlem....kr 250 Hovedmedlem (ikke praktiserende)...kr 400 Tillegg for: Hovedmedlem (praktiserende)....kr 300 Forsikring (for terapeuter med egen virksomhet)...kr 350 På giroen må du krysse av for det som gjelder din situasjon og betale inn tilsvarende. Stor takk til Lisbeth Lyngaas! Styret i Kunstterapiforeningen ønsker å uttrykke sin takknemlighet for Lisbeths innsats med Rubin og nettsidene våre gjennom mange år. Rubin nyter stor anerkjennelse i fagmiljøet, og i tillegg til det redaksjonelle, har hun helt klart mye av æren for dette. Vi håper hun nyter «friheten» og ønsker henne lykke til med sine spennende prosjekter. Vennlig hilsen Styret Trykkfeil I Rubin 1/12 har det sneket seg inn feil summer i regnskapsoppsettet. Riktige tall er satt inn, og har ingen praktisk betydning for regnskap 2011 og budsjett 2012. Korrekte tall finnes i Rubin 2, 2011. Styret. Hei Jeg heter Eldri Dahlen, er ny i styret som kasserer i Kunstterapiforeningen. Jeg er 53 år, gift og bor på Jakobsli i Trondheim. Her har jeg mulighet for å ta imot enkeltklienter. Jeg ble ferdig Diplom Kunstterapeut høsten 2011 ved Institut for Kunstterapi. Jeg har tatt Grunnfag Medisin og har gått 2 år på Kunstskolen på Rotvoll. Før jeg flyttet til Trondheim i 2005 har jeg bodd hele mitt voksne liv i Oslo. Der jobbet jeg i over 20 år innen Posten, Postbanken og Postgiro og var prosjektleder for flere nasjonale, nordiske og europeiske kampanjer og samarbeidsprosjekter. Siden har jeg blant annet vært med å starte opp et kreativt verksted i Oslo og stedet for kunstterapeututdannelse ved Malvik i Trondheim. Min yrkeskarriere har stadig blitt vanskeligere fordi jeg er elektro-overfølsom. Når jeg er på møter må jeg be om at mobiltelefoner blir slått helt av (ikke bare på lydløs eller flymodus). Tusen takk til dere som slår av mobiltelefonene og trådløs elektronikk når jeg er tilstede. Det gjør at jeg kan være sosial, følge med på det jeg interesserer meg for og treffe alle dere flotte kunstterapeuter! Med hilsen fra Eldri Redaksjonelt stoff til Rubin Vi er veldig glade for å få redaksjonelt stoff til medlemsbladet Rubin. For deg som leverer artikler er det imidertid noen viktige regler å følge: Artikkelen skal leveres som et tekstdokument, f.eks. fra Word. Artikkelen må inneholde tittel, evnt undertittel, ingress (innledning), navnet på den som har skrevet den, mellomtitler samt eventuelle bildetekster. Bildene som leveres må ha høy oppløsning, 300 dpi og de bør være i jpg-format. Bildene må ha ulike navn som korresponderer med bildetekstene. 12 www.kunstterapi.org
Pilgrimsvandring til Arunachala Det hellige bjerg. Sydindien 22/1 11/2 2013 V. Hellen Lassen, billedkunstner, kunsthistoriker, kunstterapeut Adr.: Mariannevej 1 A, 2690 Karlslunde. Tlf.: +46 16 10 65. Mail: hellenlassen@hotmail.com Vi flyver til Madras og drager fra lufthavnen direkte til Mamallapuram, et fredeligt lille fiskerleje ved havet, dels for at akklimatisere os til Indiens farverige sansebombardement og dels for at opleve de fantastiske klippetempler dér med et væld af dyreskulpturer og dagligdags scenerier fra 1000-tallet, hugget direkte ind i bjergvæggene. Næste stop bliver 5-6 dage i Auroville, et socialt og spirituelt fællesskab med Matrimandir som meditativt centrum, kronet af en kolossal kuppel, beklædt med ægte guld. Fællesskabet, der består af individuelle og arkitektonisk spændende huse, beboet af folk fra hele verden, og små «Guest houses», ligger i et totalt fredeligt og frodigt, grønt område, opdyrket, hvor der kun var rød jord, da det globale eksperiment startede for 27 år siden. Fra Auroville besøger vi Sri Aurobindos ashram i Pondicherry, Østens «Cote d Azur», tidligere fransk koloni og i sig selv en smuk by på østkysten, hvor vi kan få ayurvedisk massage, bade i havet, besøge en oplyst læge og meget mere. De tre ugers Indien-rejse i vinteren 2011 er tilrettelagt som en form for pilgrimsvandring, mere i indre end i ydre forstand, selv om vi drager til fremmedartede himmelstrøg. Et meditativt retreat langt fra vores vanlige jeg. Med den hensigt drager vi efter den første akklimatisering til Arunachala, det hellige bjerg, nær Tiruvannamalai i Tamil Nadu, et af Indiens helligste steder og dermed et af de vigtigste hindu-pilgrimsmål. Det var her, en af Indiens største mestre i nyere tid, Ramana Maharshi, sad i en hule i over 20 år, før søgende begyndte at opsøge ham fra nær og fjern, og her både hans og senere et væld af andre ashrams meditationssteder opstod i sidste århundrede. Stedet selv udstråler en energi, som stadig får folk til at valfarte dertil. Planen er at tage ophold ved det hellige bjerg omkring 10 dage, lave daglige meditationer over Ramana Maharshi s essens: «WHO AM I?» på vores tagterrasse, cykle og gå ture i det middelalderlige landskab, møde yogier og andre vandrende undervejs, lave et «dagens billede», gå til sathsangs, meditere i hulerne og vandre de 14 km rundt om bjerget sammen med tusindvis af indere på fuldmånenattten. Kort sagt: at møde os selv i det fremmede. Prisen for tre uger er 19.500,- DKK. Beløbet omfatter flyrejse og lufthavnsskat fra og til København (evt. med mulighed for at flyve til og fra Oslo, hvis flyselskabet har en brugbar forbindelse), kursusforløb samt al hotelophold og transport i Indien. Vi bor i dobbeltværelser, men der kan bestilles enkeltværelser mod et tillæg på 1500,- DKK. Der er plads til max. 12 deltagere. Tilmelding sker på min mail: hellenlassen@hotmail.com Tlf.: +45 46 16 10 65 Depositum: 1000,- DKK, skal være indbetalt senest 01.11. 2012 til Hellen Lassen, Danske Bank, reg.nr. 0434 kontonr.... 33 16 14 31 21 Iban nr.:...dk 5630003316143121 Swift-BIC:... DABADKKK Husk at tilføje både dit navn og titlen på kurset på indbetalingen! Det resterende beløb, 18.500,- DKK, skal være indbetalt senest 01.12. 2011 på samme konto.
Tema: Eksamen i kunstterapi Hjelp jeg skal ta eksamen! Eksamen er målet for de fleste som tar utdannelse til kunstterapeut. Den ligger der som et uforutsigbart vesen som glimrer i det fjerne og fyller studenten med varme og kalde ilinger av forventninger og angst. Hvordan er det? Vil jeg klare det? Har jeg gjort nok? Hvordan er sensor, hvem og hvordan er klienten, osv. De fleste av våre medlemmer har sin utdannelse fra Institutt for Kunstterapi i Danmark og Norge, samt Sattva Kunstterapeutisk Institutt i Tromsø. Underveis i utdannelseforløpet har eleven mange oppgaver innen rapportskriving og klientarbeid, men det er likevel når dette skal settes sammen til en helhet at nervene kanskje kommer. I de følgende sidene har vi invitert flere studenter både ved Institutt for Kunstterapi i Norge og fra Sattva til å skrive sin versjon av hva eksamen har betydd og vært for dem. Nedenfor følger hva som kreves i forbindelse med eksamen ved Institutt for Kunstterapi, Danmark. (Mer om dette kan du selvsagt lese på instituttets hjemmesider: www.kunstterapi.dk) Selve eksamen består av to deler: Presentasjon av specialet. (Totalt 1 time) Til dette har studenten 30 min til rådighet. Deretter følger en dialog mellom studenten, sensor og utdanningsleder, også i 30 minutter. Nå skjer en votering fra sensor og utdanningsleder og en karakter etter 12-skalaen fastsettes. Denne karakteren blir begrunnet. Det er helt opp til studenten om hun/han vil ha tilhørere til denne første delen av eksamen. Terapeutisk praksis. (Totalt 1 time). Institutt for Kunstterapi inviterer en «klient» til å delta i den praktiske del av eksamen. Dette skal være en person som studenten ikke kjenner på forhånd. Eksamenskandidaten har så anledning til å innrette sitt terapirom i lokalet, og har så en time til å arbeide praktisk med klienten. (Klienten kan være en student fra et annet hold). Det er også i denne avdeling mulig for studenten å ha tilhørere, men det forutsetter en godkjenning også fra klientens side. Når så terapitimen er over, evaluerer sensor og utdanningsleder og gir en karakter etter 12-skalaen, og karakteren begrunnes. Når eksamen er bestått blir det utdelt diplom, og studenten kan kalle seg Diplom Kunstterapeut og kan også tas opp i Dansk psykoterapeutisk forening. 14 www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi Sattva s eksamensform Sattva har valgt å holde den avsluttende hovedoppgaven og praksis i kunstterapi fri for prøver og prestasjonsorienterte tester og i større grad legge vekt på prosess og integrasjon. Dette arbeidet forutsetter at man har fullført grunnutdannelsen og tatt ansvar for individuell veiledning i egen prosess (minimum 20 timer). Formen søker å tilrettelegge for en ytterligere faglig fordypning og større personlig utfordring slik at den enkelte elev integrerer faget som en ressurs tilgjengelig både profesjonelt og privat. Dette er et mer utfordrende arbeid enn en tradisjonell akademisk oppgave, da det krever en godt gjennomarbeidet personlighet som er trygg nok til tåle følelsesmessig åpenhet i et personlig, kreativt og fagorientert arbeid som skal bedømmes på flere nivå. Det er for mange svært inspirerende, men ofte like utfordrende emosjonelt som intellektuelt. Vi gjør våre elever både skriftlig og muntlig oppmerksom på at arbeidet og veiledningene på hovedoppgaven vil være en prosess hvor eget materiale vil bli aktivert og utfordret i forskjellig grad. Dette må det tas selvansvar for og bearbeides i individuell veiledning. Sattva søker med denne eksamensformen å sikre en modenhet og kompetanse i Jungiansk kunstterapi som fag og metode i terapi, veiledning, undervisning og spesial pedagogisk arbeid. Eksamensformens struktur: A. Praksisdelen Kunstterapeutisk praksis i individuelle og gruppe sesjoner. Kravet er på minimum 100 timer (øker fra 50 timer for hovedoppgaver eksaminert f.o.m. 2013). Minimum 50 timer skal være individuelle sesjoner, det vil si en-til-en, i en avklart terapeutisk, spesial pedagogisk eller veiledningsstruktur. Praksis starter man med etter praksissamlingen siste semester, eventuelt etter avtale med Sattva. Det leveres rapport på praksisarbeidet som inneholder dokumentasjon av kreativt og terapeutisk arbeid i form av beskrivelse, bilder og egne refleksjoner og problemstillinger, samt beskrivelse av personlige tema som er aktualisert. Man skriver rapporten suksessivt etter arbeid med klient eller gruppe (taushetsplikt og personvern føres med varsomhet). Rapporten tas med til veileder og gjennomgås med denne, samt sendes til Sattva for godkjenning. Rapportene kan danne grunnlaget for en praksisdel i hovedoppgaven. Praksisdelen skal være fullført og godkjent innen hovedoppgaven kan leveres. Veiledning på egen praksis skjer etter hver 10. praksistime eller oftere. Formålet er å belyse/bearbeide personlig materiale som blir aktivert, samt få veiledning på terapeut rollen, faglig forståelse og metodeløsninger. Malt av Mona Helene Sand, lærer ved Sattva. B. Hovedoppgaven. Selve hovedoppgaven skal favne 3 områder: 1. Beskrivelse av en personlig biografisk fordypning og prosessarbeid med kunstterapi som metode. 2. En kreativt skapende fordypning med utgangspunkt i den enkeltes uttrykksform og kunstneriske kompetanse. 3. En faglig teoretisk analyse av individuasjonsprosessen, fundamentert i den jungiansk dybdepsykologiske tradisjon, samt den østlige erfaring med energi og bevissthetstrening. Oppgaven skal være på minimum 80 sider og kan i praksis løses på forskjellige måter: Et illustrert eventyr kan være hele oppgaven, da skapes eventyret ved bruk av egen prosesserfaring, dybdepsykologisk forståelse, kreativitet og imaginativt arbeid. Man skal følge eventyrtradisjonens form og det stilles et rimelig høyt krav til formidlerevne. Oppgaven kan løses med større tyngde på en kunstnerisk produksjon. Det kan være alt fra billedkunst, keramikk, film, foto, musikk m.m. Personlig individuasjonsarbeid og faglig forståelse flettes inn gjennom beskrivelser, historier, drømmer og en dybdepsykologisk analytisk tolkning som gir en faglig meningsbærende ramme omkring det hele. En mer tradisjonell oppgavestruktur er med tematiske kapitler hvor fordypning av egen prosess og grunntema, kreativt arbeid og praksis belyses og analyseres. Egne eventyrhistorier eller kollektive myter og eventyr kan trekkes inn for å beskrive tema og strukturer i personligheten. Drømmene kan også analyseres og utdypes på mange måter og i flere sammenhenger. Veiledning av hovedoppgavearbeid: 8-12 timer er stipulert til selve hovedoppgaven og minst 4 av disse veiledningstimene må være med Sattva før endelig innlevering av arbeidet. Hovedoppgaven vurderes og godkjennes faglig innen endelig innlevering. Den faglige dialogen om eksamensarbeidet utdypes og avrundes på eksaminasjonsmøtet etter endelig innlevering. RUBIN 2 2012 15
Tema: Eksamen i kunstterapi «Fra Vindusgalleriet» Nasjonalmuseet. Foto: Anna Carin Hedberg «Inn i bildet» Eksamen ved Institut for kunstterapi, Danmark Den 13. juni 2012 mottok jeg diplom i kunstterapi. Før jeg kunne holde diplomet i hånden hadde jeg vært gjennom eksamen. Den består av en teoretisk del og en praktisk del, hver på en time. Av Jeanette Eek Jensen, nyutdannet med diplom i kunstterapi 16 www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi Francis: «Snart er det over». Tempera. Foto: Jeanette Eek Jensen Tenker jeg tilbake på eksamensdagen så opplever jeg at den markerte en punkt mellom det å være student ved Institut for kunstterapi og det å være selvstendig kunstterapeut. Likevel er jeg den samme! For meg begynte eksamen på det tidspunkt jeg skulle velge tema for skriving av spesiale. For cirka et år siden begynte jeg å tenke på hva jeg skulle skrive om. Jeg ville relatere tema til det eksistensielle, det jeg arbeider med til daglig. Skulle jeg velge å fokusere på egen kunst eller skulle jeg satse på et prosjekt innen kunstformidling ved min arbeidsplass på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design? Jeg har en kollega som var (og er) interessert i et samarbeid. Museet har som et av sine mål å utvikle nye metoder innen kunstformidling. Selv hadde jeg et sterkt ønske om å kunne benytte kompetanse jeg har tilegnet meg gjennom utdannelsen ved Institut for kunstterapi i Danmark som del av mine arbeidsoppgaver på museet. Valg av tema Det var i løpet av kurset i spesialeveiledning arrangert av Vibeke Skov, Institut for kunstterapi, at jeg bestemte meg for valg av tema. Jeg fikk hjelp av det ubevisste gjennom en drøm natten til andre veiledningsdag. Drømmen gjorde sitt til at jeg fikk styrket mitt valg av tema. Neste steg i prosessen var å få godkjent prosjektet av ledelsen. Min kollega har ansvar for atelieret på Nasjonalmuseet/ Nasjonalgalleriet. Samlingsutstillingen Livets dans skulle stå montert over lengre tid. Alt lå til rette for at målgruppen, ungdom i videregående skole, skulle få mulighet til å arbeide med kunstverk over tid. Vi arbeidet parallelt med å kontakte skoler for å få elver til å komme til museet i skoletiden. Hele tiden tenkte jeg at dette handler om mitt spesiale: Få aksept for prosjektet av ledere på arbeidsplassen, respons fra lærere og elever på invitasjon til å delta. Denne prosessen var en forberedelse til det å skrive spesiale som jeg så skulle legge fram på eksamensdagen. Det lå hele tiden i bakhodet og kroppen! Fotograf ble engasjert for å dokumentere arbeidsprosessen med tanke på presentasjon ved kurs og seminarer. Jeg arbeidet meg inn i mitt tema, og spesialet ble en del av hverdagen høsten og vinteren 2011/2012. Den 23. januar 2012 meldte jeg med opp til eksamen. Det er slik at spesialet skal leveres til sensor en måned før eksamensdagen. Jeg hadde ca tre og en halv måned på å skrive. I løpet av den tiden ble også prosjektet som fikk tittelen INN I BILDET avsluttet. Jeg hadde bilder og lydopptak. Dette ble systematisert og redigert underveis parallelt med skrivingen. Det at eksamensdato var bestemt gjorde arbeidet med skrivingen til en ekstra drivkraft. Minst like viktig var samarbeidet med min kollega om arbeidet vårt. Jeg hadde en å diskutere og dele prosjektet med. Det var en speiling så å si! Det var også inspirerende og vite at jeg hadde en medstudent fra utdannelsen ved Institut for kunstterapi som også var i gang med skriving av spesiale. Vi oppmuntret hverandre og delte opplevelser og utfordringer underveis. Vi kommuniserte på mobil og via e-post siden vi bor på hver vår kant av landet. Jeg hadde kontakt med veileder i Danmark gjennom e-post. Første gang for å få tilbakemelding på spesialets tema og disposisjon. Siste gang var omtrent en måned før innlevering. Det var gode råd spesielt med hensyn på teoridel som for meg kom til å representere et overblikk jeg kunne knytte eksempler til gjennom mitt tema. (Forfatter: Ellen Dissanayake). RUBIN 2 2012 17
Tema: Eksamen i kunstterapi Iman: «Lengsel», Kulltegning. Foto: Jeanette Eek Jensen Det å skrive var en forberedelse til eksamen og en del av det eksistensielle. Jeg opplevde også at arbeidet med prosjektet på Nasjonalmuseet liksom «utvidet seg»! I løpet av skriveprosessen skulle det vise seg at INN I BILDET kommer til å fortsette med en ny målgruppe, med oppstart høsten 2012. Prosjektet skal presenteres på seminar for lærere på Vestlandet i september, det er også interesse for tilsvarende seminar i Nord-Norge. Arbeidet med spesiale opplevdes som noe som ikke skal avsluttes, men fortsette. Tema for spesiale ble en del av meg. Det å skulle ta eksamen ved Institut for kunstterapi innebærer egenterapi og supervisjon/veiledning på egen praksis. Bekreftelse på dette ble sendt instituttet på e-post. Denne «oppsummeringen» var også med på å rette fokus på egen prosess og erfaring. På den måten ble ikke det å ta eksamen noe som står for seg selv, men en del av en prosess man er i. Eksamensdagen Dagen var forberedt. Jeg hadde altså arbeidet med mitt tema mentalt og fysisk i cirka et år. Dato var bestemt omtrent et halvt år i forveien. Flybillett var kjøpt, jeg visste tidspunktet på dagen for når jeg skulle ha eksamen i teoridelen/spesialedelen og når den praktiske delen skulle foregå. Navnet på min «klient» i den praktiske delen var også gjort kjent. Jeg kom sammen med min medstudent til Institut for kunstterapi kvelden før. Det ble tid til konsentrasjon på den måten. Jeg var spent på det som skulle skje. Jeg følte jeg hadde mye jeg gjerne ville formidle fra mitt tema og så fram til å ha en samtale om dette. Under eksamen er det valgfritt om man som kandidat ønsker tilhørere. For mitt vedkommende var det ok med tilhørere på teoridelen. Ved den praktiske delen av eksamen ønsket jeg at situasjonen skulle være så identisk som mulig ut fra erfaring med egen terapi og med egne individuelle klienter. Jeg valgte imidlertid min medstudent som jeg har kjent i fire år og som jeg hadde delt skriveprosessen sammen med som tilhører. Det kjentes betryggende. Jeg kunne ha en å dele inntrykk med. Det var sensor Annie Sønnichsen og leder av Institut for kunstterapi, Vibeke Skov, som var tilstede under eksamens teoretiske og praktiske del. Ved den teoretiske delen satt jeg overfor dem og fikk snakke uavbrutt den første halvdelen av tiden. Det var opp til meg hvordan jeg la fram mitt tema. Jeg kunne også bla i dokumentet jeg hadde skrevet. Jeg hadde hele arbeidsprosessen med INN I BILDET prosjektet i «kroppen», erfaringen satt der, teorien også. Den føyde seg inn i mitt tema. Jeg følte meg trygg på det jeg hadde skrevet. Hvor skulle jeg begynne? Dette ga jeg også uttrykk for, men så var jeg i gang og snakket til jeg ble avbrutt. Da var tiden var ute. Underveis i «enetalen» merket jeg at jeg henvendte meg mest med blikk til den av eksaminandene som speilet gjennom ansiktsuttrykk når jeg fortalte. Det var viktig med denne responsen. Slik er det, tenkte jeg. Den siste delen av tiden foregikk i dialogform. Det ble spørsmål og henvisninger til sider i spesialet. De kunne være av konkret art, teori direkte knyttet til tema, refleksjoner i forhold til teori og egne opplevelser. Det teoretiske og det praktiske fløt liksom sammen og dannet en helhet der og da. Jeg husker jeg opplevde denne timen som kort og intens. Jeg hadde sett fram til å formidle erfaringer fra mitt prosjekt. Jeg var innstilt på denne dagen, den var en del av en prosess. 18 www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi Det ble foretatt evaluering og karaktersetting direkte etter at teoridelen var over. Jeg opplevde det som positivt å dele min erfaring med tilhørerne som også kunne gi uttrykk for sin opplevelse av temaet mitt. Det som gjorde situasjonen ekstra spennende, var at vi for første gang under utdannelsen skulle få karakterer! Jeg merket min forventing overfor meg selv til ikke bare å lykkes, men også å få en god karakter! Jeg kjente på følelsen fra skoletiden hva karakteren betydde for selvfølelsen. Denne gang hadde jeg en god følelse for mitt prosjekt som jeg hadde arbeidet med og som var blitt en del av meg. Uansett var jeg glad for å få en god det Jeg hadde hele arbeidsprosessen med INN I BILDET prosjektet i «kroppen», erfaringen satt der, teorien også. Den føyde seg inn i mitt tema. Jeg følte meg trygg på jeg hadde skrevet. karakter på eksamen ved Institut for kunstterapi, spesielt fordi jeg hadde lagt ned all min fritid i arbeid med studiene i løpet av fire år så lenge utdannelsen varte. Den har betydd mye for meg, både som kunstner, som er min faglige bakgrunn, og på det personlige plan. Utdannelsen har også fått betydning for min virksomhet på arbeidsplassen. Det henger sammen. Den praktiske del av eksamen foregikk etter lunsj. Med sensorer og min medstudent tilstede møtte jeg min «klient». Under eksamen er det slik at vi ikke skal kjenne klienten. Jeg var forberedt på at jeg skulle møte klienten for første gang og at vi ikke skal møtes igjen i et terapiforløp. Vi hadde en time til å arbeide med kunstterapi. (Jeg vil også nevne at jeg hadde en time hos min veileder i egenterapi før eksamen. Det var en nyttig forberedelse for meg). Jeg ga uttrykk overfor min klient at denne timen var min eksamen i kunstterapi, jeg kom ikke til å spørre inngående om vedkommendes «historie» slik jeg pleier med egne klienter som kommer i kunstterapi. Vi hadde en time til arbeid med klientens tema. Min klient hadde en drøm som vedkommende leste. Vi ble enige om å undersøke en del av den gjennom bruk av baksidetegning. På grunn av tiden fikk klienten 20 minutter til å komme fram til betydningsbærende bilder som vi så snakket om. Jeg passet tiden, kanskje jeg var litt for ivrig etter å holde tiden? Jeg forsøkte ikke å tenke på at sensorene satt der. Det hele var mitt ansvar nå, jeg var ikke student lenger. Det var kommunikasjonen og speilingen, kontakten med klienten som var i fokus. Jeg tenkte det var viktig å ha nok tid til avslutningen siden vi ikke skulle avtale nytt møte. Tiden var ute og jeg skulle igjen vurderes. Jeg følte jeg var meg selv som person og kunstterapeut. Jeg kjente at erfaring med individuelt arbeid med egne klienter hadde gjort meg trygg i situasjonen. Også det som handler om å speile. Det er noe jeg er blitt bevisst på gjennom egen terapi. Det er en tilfredsstillelse å ha vært gjennom denne prosessen med eksamen. Det har vært lærerikt. Det å ta eksamen er en god erfaring å ha med seg, opplever jeg. Jeg er glad og lettet! Temaet jeg arbeidet med ble en fortsettelse på «egen hånd» etter en utdanningsprosess med rapport- og artikkelskriving etter hver uke med undervisning ved Instituttet. Arbeid med tema, skriving av spesiale og framlegg på eksamensdagen er en del av prosessen som har foregått over fire år. Erfaringen det har gitt, tar jeg med i mitt videre arbeid framover. Kunstterapiutdannelsen slutter ikke med eksamen. Den fortsetter videre med enda en erfaring! Perla: «Fugl Fønix». Fettstift. Foto: Jeanette Eek Jensen RUBIN 2 2012 19
Tema: Eksamen i kunstterapi Å komme i havn Mine opplevelser med avsluttende eksamen i kunstterapi i Danmark 14. juni 2012 gikk jeg opp til eksamen ved Institut for Kunstterapi i Danmark. Det var da gått seks og et halvt år siden jeg første gang tok bussen til skolens lokaler i Risør, i 2006. Av Siri Eek Seks år siden jeg med stor skepsis hadde sittet i en ring med stort sett bare kvinner og tenkt foraktfullt «kjerringer!» Seks år siden det kraftig gikk opp for meg at jeg hadde en stor jobb å gjøre med projeksjoner, med gamle sår, med å bearbeide forakten for det feminine, med å gjenfinne gleden, med å oppdage mine skjulte ressurser og med å finne balansen mellom min indre «mann» og «kvinne». Forberedelser I 2009 gjorde jeg meg ferdig med fjerde påbygningsår i Danmark. Jeg hadde så vidt begynt på speciale, men hadde liten motivasjon for å skrive. Livet presset på fra alle kanter og jeg ville ut å leve, framfor å sitte inne å skrive. Det var ikke før sommeren 2011 at jeg virkelig kom i gang med å skrivingen. Jeg oppsøkte da min veileder, Cecilie Meltzer, for å få hjelp til å finne motivasjonen. Det ble etter hvert klart at jeg ville skrive om hvordan jeg selv brukte kunstterapien i mitt arbeid med blinde. Jeg hadde over flere år holdt «Kreative grupper» for blinde- og svaksynte på Hurdal syn- og mestringssenter. Dette var et arbeid jeg likte godt. Tidligere hadde jeg prøvd å skrive om egen prosess og kjente at nå var det var befriende å skrive om noe som ikke var så tett på. På nyåret 2012 sendte jeg speciale til Danmark og fikk det godkjent. I april 2012 kom en gylden anledning til å forberede meg til eksamen. Kunstterapiforeningen i Norge fylte 10 år og jeg fikk forespørsel om jeg ville presentere mitt arbeid med kreative grupper for synshemmede. Her la jeg fram utdrag av mitt speciale i en powerpoint-presentasjon. Jeg fikk god tilbakemelding på form og innhold og fremleggelse. Dett ga meg en enda større trygghet i forhold til eksamen. Noen uker før eksamen skrev jeg i dagboka mi: «Å hvile seg inn til eksamen...» Jeg kjente at stoffet fra speciale nå lå godt under huden min, at det var en del av meg. Når jeg lyttet innover, sa hjertet, «Det beste du kan gjøre nå, er å hvile og puste. Du skal ta med alt som er deg, alt du har levd, alt du har erfart, alt som bor i deg til Danmark. Du kan stole på at det du kan og er, er mer enn godt nok». Mens jeg lå sånn og hvilte, så jeg plutselig en dans for meg. Det var som om dansen lå klar inni hodet mitt og i kroppen min. Det ble tydelig at jeg skulle danse på eksamen! I de kreative gruppene med blinde hadde jeg ofte brukt en sanseøvelse, hvor deltakerne skulle utforske en appelsin. I denne øvelsen kom flere fort i kontakt med tidlige barndomsopplevelser. Mange fikk kontakt med minner som vekket selvets stemme. Jeg så for meg den oransje appelsinen, som en gullkule, som et øye, som et symbol på selvet. Appelsinen skulle være med inn dansen! 20 www.kunstterapi.org