AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HOVEDDOKUMENT

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HOVEDDOKUMENT 10.06.2005

Avfallsplan for Longyearbyen Side I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS Rådhustorget 5 Postboks 24, 1300 sandvika telefon: 67 52 52 00 Telefaks: 67 52 52 99 E-post: sandvika@asplanviak.no Oppdragsgiver: Oppdrag: Avfallsplan for Longyearbyen Oppdrag nummer: 704771 Rapportnavn: Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. 10.06.2005 Versjon: Nøkkelord: Endelig utgave Renovasjonsplan, avfallsplan, avfallshåndtering, avfallsreduksjon, avfallsforebygging, kildesortering, oppsamling, innsamling, avfallsmottak, restavfall, deponi, forbrenning, gamle fyllinger, Longyearbyen, trevirke, matavfall, papir, plast, slagg, aske, avfall fra skip, risikoavfall. Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Dato, signatur: Sidemannskontroll: Dato, signatur: O:\Avs\7010\704771\Dokumenter\r01 Hoveddokument_070610AKM.doc Roger Blekkan, etter mars 2005 Cathrine Lyche Cathrine Lyche, Anne Kristine Misund, Sofia Knudsen, Rolf Forbord Cathrine Lyche 08.04.2005 Cathrine Lyche, rev. 03.06.2005 Anne Kristine Misund Anne Kristine Misund 03.06.2005 Anne Kristine Misund ASPLAN VIAK AS Rådhustorget 5 Postboks 24, 1300 Sandvika Telefon: 67 52 52 00 Telefaks: 67 52 52 99 E-post: sandvika@asplanviak.no Foretaksregisteret : No 910 209 205 MVA Øvrige kontorer Arendal Kongsberg Lyngdal Bergen Kristiansand Molde Stavanger Leikanger Risør Trondheim Leknes Skien Karasjok Lillehammer Tromsø Tønsberg Ål

Avfallsplan for Longyearbyen Side II FORORD Regjeringen og Stortinget har gjennom Stortingsmelding nr 9 (1999 2000) om Svalbard et høyt ambisjonsnivå når det gjelder avfall på Svalbard (fra kapittel 6.3.7): Regjeringen vil sørge for å etablere de rammebetingelser som er nødvendig for å sikre en avfallshåndtering på Svalbard som er minst på høyde med fastlandet, og som samsvarer med de nasjonale miljømålene for øygruppen. Det ble på slutten av 1990-tallet utarbeidet mange planer for avfallshåndtering på Svalbard. Gjeldende avfallsplan for Longyearbyen er fra 2000. Nye rammebetingelser samt behov for både endringer og investeringer i nåværende avfallssystem har vært drivkrefter til utarbeidelse av denne avfallsplanen. Våren 2004 ble nærings- og miljøutvalget oppnevnt som styringsgruppe for planarbeidet. Prosjektansvarlig har vært Sigmund Engdahl i Longyearbyen lokalstyre, prosjektansvarlig i SSD har vært Ann P. Pedersen, prosjektleder for avfallsplanen har vært Leif Gustav Prytz Olsen (frem til desember 2004) og senere Jørn Myrlund, begge fra SSD. En referansegruppe bestående av representanter fra Lokalstyret, entreprenør for avfallshåndteringen, reiselivsnæringen, næringslivet og SSD har vært sterkt involvert og bidratt betydelig i planprosessen. Asplan Viak v/cathrine Lyche og Anne Kristine Misund har vært rådgivende sekretær for planen. I forbindelse med oppstart av planarbeidet, ble det gjennomført et folkemøte i oktober 2004. Det ble også arrangert folkemøte i april 2005 i høringsperioden for planen. For at planen lett skal kunne revideres ut i fra de årlige budsjettvedtakene, er det laget separate dokumenter for planen og handlingsprogrammet. Følgende dokumenter finnes i tillegg til dette: Kortversjon av avfallsplanen med føringer og prinsipper Handlingsprogram Foreliggende versjon er en fullversjon av avfallsplanen som arbeidsverktøy for SSD og for spesielt interesserte. Longyearbyen 10.06.2005 Vigdis Hole Longyearbyen Lokalstyre Jørn P. Myrlund

Avfallsplan for Longyearbyen Side III INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Mandat... 5 1.3 Planperiode og oppbygging av planen... 5 1.4 Organisering... 5 1.5 Planprosess... 6 2 RAMMEBETINGELSER... 7 2.1 Lov- og regelverk på Svalbard... 7 2.2 Myndighet og oppgavefordeling i Longyearbyen... 9 2.3 Lov- og regelverk gjeldende på fastlandet... 9 2.4 Bransjeavtaler om emballasjeavfall... 12 2.5 NOU om avfallsforebygging... 12 2.6 Tidligere avfallsplaner i LYB... 13 2.7 Relevante kartlegginger og undersøkelser... 13 2.8 Konsesjoner... 13 2.9 Lokalsamfunnsplan 2004-2012 for LYB... 14 2.10 Strategisk plan for SSD... 14 2.11 Brukerundersøkelser... 15 2.12 Prøveprosjekt med kjøkkenavfallskvern på Radisson SAS Svalbard Polar Hotel Spitsbergen... 15 3 AVFALLSHÅNDTERING I LYB I 2003 OG 2004... 16 3.1 Opp- og innsamling... 16 3.2 Behandling av avfall... 17 3.3 Avfallsmengder... 21 3.4 Administrative forhold... 23 3.5 Informasjon... 24 3.6 Økonomi og renovasjonsgebyr... 24 3.7 Gamle fyllinger/forurenset grunn... 25 4 MÅL... 26 4.1 Visjon og overordnede mål... 26 4.2 Føringer for avfallshåndteringen... 26 4.3 Delmål... 26 5 TILTAK... 30 5.1 Avfallsforebygging... 30 5.2 Kildesortering, gjenvinning og behandling av avfallsfraksjonene... 32 5.3 Oppsamling og innsamling... 45 5.4 Avfallsbehandlingsanleggene... 48 5.5 Hensatt avfall, forsøpling og villfyllinger... 51 5.6 Informasjon, kommunikasjon, holdninger og service... 52 5.7 Renovasjonsgebyr... 54 5.8 Rammebetingelser... 56 6 KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE TILTAK... 57 6.1 Avfallsmengder og strømmer... 57 6.2 Bemanning... 57 6.3 Måloppnåelse... 57 7 KILDER... 58

Avfallsplan for Longyearbyen Side IV VEDLEGG Nr Beskrivelse 1 Ord og begreper benyttet i avfallsplanen 2 Sammenstilling og analysering av analyseresultat fra sigevann fra deponiet ved gruve 6. 3 Registrerte lokaliteter som har gamle deponier eller forurenset grunn i Longyearbyen 4 Gebyrsatser for avfallslevering i Longyearbyen i 2005 5 Beregning av avfallsmengder og kostnader

Avfallsplan for Longyearbyen Side 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Regjeringen og Stortinget har gjennom Stortingsmelding nr 9 (1999 2000) om Svalbard et høyt ambisjonsnivå når det gjelder avfall på Svalbard (fra kapittel 6.3.7): Regjeringen vil sørge for å etablere de rammebetingelser som er nødvendig for å sikre en avfallshåndtering på Svalbard som er minst på høyde med fastlandet, og som samsvarer med de nasjonale miljømålene for øygruppen. Det ble på slutten av 1990-tallet utarbeidet mange planer for avfallshåndtering på Svalbard. Den siste er fra 2000, dvs at det er 4 år siden forrige avfallsplan ble laget. Nye rammebetingelser samt identifisert behov for både endringer og investeringer i nåværende avfallssystem er utgangspunktet for utarbeidelse av denne planen. Det er laget et eget Planprogram for arbeidet med avfallsplanen. Dette ble vedtatt av lokalstyret i juni 2003. I etterkant er det bestemt at gamle fyllinger og forurenset grunn ikke skal være med i avfallsplanen. 1.2 Mandat Følgende har vært mandat for arbeidet med planen: Foreta en gjennomgang av dagens avfallssituasjon og renovasjonsordning og vurdere denne opp mot alternative ordninger og organisering både når det gjelder miljø, kvalitet og kostnader. Fastsette tiltak og handlingsprogram for planperioden. 1.3 Planperiode og oppbygging av planen Planperioden er fra 2005 til 2010, men også mer langsiktige føringer er tatt inn. For at planen lett skal kunne revideres ut i fra de årlige budsjettvedtakene, er det laget separate dokumenter for planen og handlingsprogrammet. Følgende deldokumenter finnes: En kortversjon av avfallsplanen med føringer og prinsipper Et eget handlingsprogram En fullversjon av avfallsplanen med vedlegg (dette dokumentet) som arbeidsverktøy for SSD og for spesielt interesserte. 1.4 Organisering Følgende har medvirket ved utarbeidelsen av planen: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Referansegruppe: Longyearbyen lokalstyre v/ administrasjonssjefen Seksjonsleder Utbygging & drift, senere driftsingeniør Miljø- og Næringsutvalget 1. Vigdis Hole, Longyearbyen lokalstyre Sten-Tore Reinsfjell, Nord Miljø AS Tove Eliassen, Svalbard Reiseliv AS og Svalbard Reiselivsråd Ann P. Pedersen, SSD

Avfallsplan for Longyearbyen Side 6 Leif Gustav Prtyz-Olsen, SSD Jørn P. Myrlund, SSD 2. Ledergruppen, SSD Prosjektsekretær/rådgiver har vært ved Cathrine Lyche og Anne Kristine Misund. 1.5 Planprosess Planarbeidet er utført iht 58 i Svalbardmiljøloven. Oppstart av planarbeidet er kunngjort etter politisk vedtak av planprogrammet i Lokalstyret. Det ble arrangert et folkemøte den 12. oktober 2004 i forbindelse med kunngjøring av oppstart av planarbeidet. På folkemøtet ble det arrangert gruppearbeid for å få innspill til planen. Alle innspill som kom på møtet er vurdert i planarbeidet, og de fleste er også tatt inn under vurderingene av tiltak i planen. Det er gjennomført 4 møter i referansegruppa, hvorav de 2 siste møtene har gått over 2 dager. Styringsgruppa har behandlet planprogrammet for planen, forslag til mål og forslag til høringsutkast for planen. Det ble også arrangert folkemøte den 14. april 2005 i høringsperioden for planen. På dette møtet ble status for avfallshåndteringen gjennomgått, samt forslagene til tiltak. Innspill fra folkemøtet og øvrige høringsuttalelser ble behandlet i møte i referansegruppa 26.05.05, og er hensyntatt i endelig utgave.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 7 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Lov- og regelverk på Svalbard 2.1.1 Svalbardtraktaten Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris 9. februar 1920. 39 land har sluttet seg til traktaten, som gir Norge full og uinnskrenket høyhetsrett (suverenitet) over Svalbard. Traktaten sikrer likevel borgere og selskaper i de land som har sluttet seg til traktaten, rettigheter på en del områder. De har blant annet lik adgang til å drive visse typer virksomhet på Svalbard. Norge kan også på disse områdene gi regler, men ikke bestemmelser som diskriminerer på grunnlag av nasjonal tilhørighet. Norge er dessuten forpliktet til ikke å opprette flåtebaser eller befestninger på øygruppen. Skatter, avgifter og gebyrer som kreves inn på Svalbard, skal utelukkende komme Svalbard til gode. 2.1.2 Svalbardloven Svalbardloven av 17. juli 1925 slår fast at Svalbard er en del av Kongeriket Norge. Norsk privatrett, strafferett og prosessrett gjelder når ikke annet er sagt. Andre lovbestemmelser gjelder bare når dette er særlig fastsatt. Kongen kan dessuten fastsette alminnelige forskrifter for Svalbard. Loven gir også bestemmelser om blant annet administrasjon av Svalbard, og om eiendomsforholdene på øygruppen. Loven har den konsekvens at EØSavtalen ikke gjelder på Svalbard, dvs at EU-forordninger og direktiver heller ikke må følges. 2.1.3 Stortingsmelding nr 9 (1999 2000) om Svalbard Miljømål for Svalbard som er videreføring av målene fra Stortingsmelding nr 22 (1994 95) og inst. S nr 11 (1995 96): 1. Svalbard skal fremstå som en av verdens best forvaltede villmarker. 2. Miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Om avfall sier stortingsmeldingen i kapittel 6.3.7: Regjeringen vil sørge for å etablere de rammebetingelser som er nødvendig for å sikre en avfallshåndtering på Svalbard som er minst på høyde med fastlandet, og som samsvarer med de nasjonale miljømålene for øygruppen. 2.1.4 Svalbardmiljøloven Fra 1. juli 2002 er det Svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter som er gjeldende miljøregelverk for Svalbard. Fastlandslovgivningen innen miljøvern gjelder ikke, med mindre det nevnes spesielt i den aktuelle lovteksten at den gjelder for Svalbard. Norske myndigheter har satt seg høye mål for miljøvernarbeidet på Svalbard. For å nå disse målene er det etablert et forvaltningssystem bygget på systemet fra det norske fastlandet, men tilpasset Svalbard. Sysselmannen er øverste miljøvernmyndighet på Svalbard, og vil i de aller fleste tilfeller være den som er forurensningsmyndighet for avfallshåndteringen i Longyearbyen. Svalbardmiljøloven bestemmer at grunneieren eller den departementet bemyndiger er planansvarlig i det enkelte planområde, og skal sørge for å gjennomføre en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet. Longyearbyen Lokalstyre er planansvarlig i Longyearbyen.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 8 Følgende er det mest relevante innenfor avfall i Svalbardmiljøloven: Ingen må etterlate avfall utenfor planområdene. Sysselmannen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet. I planområdene må avfall bare tømmes eller etterlates på sted som er særskilt innrettet for det. Oppbevaring av avfall må skje slik at det ikke kan bli spredd. Ingen må innføre avfall til Svalbard. Sysselmannen kan gi pålegg om å utarbeide en plan for håndtering og reduksjon av avfall i de planområder som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette hvem som skal være ansvarlig for felles innsamling og disponering av avfall i planområdet. Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om gebyrer og årlige avgifter for tilknytning til avløpsanlegg og for innsamling og disponering av avfall. Gebyrene settes slik at de fullt ut dekker kostnadene, men samlet ikke overstiger kostnadene ved investering og drift av henholdsvis avløpsanlegg med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen. Departementet kan gi forskrift om avfallsavgift på varer som omsettes på Svalbard, og om hel eller delvis tilbakebetaling av avgiften ved retur av emballasje. 2.1.5 Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard Samtidig med at Svalbardmiljøloven trådte i kraft i juli 2002, ble det iverksatt en egen forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard. Forskriften har til formål å beskytte det ytre miljø på Svalbard mot stoffer som er spesielt skadelige, og å forebygge og redusere forurensning som kan være til skade for naturmiljøet eller kulturminner. Forskriften inkluderer mye av det som Forurensningsloven omhandler for fastlandet, og har i tillegg med bestemmelser om farlig avfall. Forskriften er naturlig nok meget førende for avfallsplanen, og de viktigste elementene fra forskriften er derfor gjengitt under. Ingen må tømme, brenne, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Ingen må etterlate avfall utenfor planområdene Planansvarlig innenfor hvert av planområdene skal sørge for at det etableres et tilstrekkelig tilbud for innsamling og mottak av forbruksavfall. Dette kravet gjelder ikke forbruksavfall fra skip. For kasserte biler, snøscootere og farlig avfall skal den planansvarlige etablere en egen ordning. Planansvarlig skal sørge for at innsamlet og mottatt avfall blir levert videre til lovlig mottak. For produksjonsavfall og for avfall som oppstår utenfor planområdene, skal den ansvarlige sørge for transport og levering av avfallet til lovlig mottak. Sysselmannen kan treffe vedtak om a) tiltak for å redusere avfallsmengden, b) innlevering, innsamling, mottak, transport, sortering og behandling av avfall, c) at visse slag avfall skal gjenvinnes eller fraktes bort med sikte på gjenvinning, d) at avfall skal fraktes bort for behandling andre steder. Den som genererer avfall i planområdene, plikter a) å delta i avfalls- og kildesorteringsordninger etablert etter 9, og levere alt sitt forbruksavfall til disse ordningene, b) å betale gebyr for de tjenester som tilbys og c) å levere spesialavfall og farlig avfall til lovlig mottak. Det er ikke tillatt å foreta sluttbehandling av farlig avfall. Bruker eller eier av eiendom som er tilknyttet felles avløpsanlegg og/eller er omfattet av avfallsordning, skal betale gebyrer for de tjenester som tilbys. Avløps- og avfallsgebyrer skal fullt ut dekke kostnadene til investering og drift som den som er ansvarlig for drift av avløpsanlegg og/eller avfallsordning har. Gebyret må ikke overstige den ansvarliges kostnader. Gebyrene for eiendom som brukes som bolig, skal beregnes separat for den enkelte boenhet. Gebyrene skal fordeles på brukerne slik at det i størst mulig grad gir uttrykk for hva det koster å betjene den enkelte bruker med avløps- og avfallstjenester. Avfallsgebyrer bør differensieres slik at det kan bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Sysselmannen, eller den departementet bemyndiger, kan i forskrift fastsette

Avfallsplan for Longyearbyen Side 9 a) nærmere regler for beregning og innkreving av gebyrene, b) gebyrenes størrelse, c) til hvem gebyrene skal betales og hvordan innbetalt gebyr skal fordeles. 2.1.6 Produktkontrolloven Produktkontrolloven og forskrifter hjemlet i denne gjelder for Svalbard. Dette gjelder blant annet produktforskriften. 2.2 Myndighet og oppgavefordeling i Longyearbyen Sysselmannen er miljøvernmyndighet for Svalbard etter Svalbardmiljøloven og har samme myndighet som fylkesmannen / fylkeskommunen på fastlandet. (SSD) ble etablert i 1988. Selskapets formål skulle være 'å drive og videreutvikle de norske lokalsamfunn på Svalbard'. Selskapet var først et heleid datterselskap av Store Norske. Fra 1993 ble aksjene overtatt av staten ved Næringsdepartementet. Longyearbyen lokalstyre (LL) ble opprettet 1. januar 2002. Samtidig ble alle aksjene i overført fra staten til Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen, samfunns- og arealplanlegging, økonomiplanlegging, næringsarbeid, statistikkproduksjon, utvikling og samordning av samfunnstjenester rettet mot barn, ungdom og voksne, barnevern, sosialrådgivning, ungdomsarbeid, barnehagetilbud, politisk sekretariat, samt sekretariat for forliksrådet. Ny organisasjonsmodell i lokalstyret ble gjennomført fra 01.10.2002. Denne bygger på bestiller/-utførerprinsippet, der strategiske oppgaver, bestillerfunksjonen og myndighetsutøvelse ivaretas i Longyearbyen lokalstyres egen organisasjon. Selve tjenesteproduksjonen kjøpes fra andre og da i hovedsak fra SSD. LL har i brev datert fra Miljøverndepartementet (MD) 9. juli 2002 fått delegert myndighet iht flere paragrafer i Svalbardmiljøloven og forskriften om miljøgifter, avfall etc. Dette gjelder primært planansvaret for Longyearbyen arealplanområde. For avfall har LL fått myndighet til å fastsette forskrift om gebyr med mer samt å gjøre unntak fra forskriften om miljøgifter etc for planområdet. SSD sørger for renovasjonsordningen i Longyearbyen. SSD har konkurranseutsatt jobben med innsamling, transport og behandling av avfall. Før 1999 var det Østbø AS som hadde denne jobben, men fra 1999 og til i dag er det NordMiljø AS som utfører dette på oppdrag fra SSD. NordMiljø AS sørger også for registrering av avfallsmengder samt videreforsendelse av det avfallet som sendes til fastlandet. Avtalen om dette varte ut 2004, men er forlenget frem til denne planen er vedtatt. 2.3 Lov- og regelverk gjeldende på fastlandet Regjeringen og Stortinget vil gjennom Stortingsmelding nr 9 (1999 2000) om Svalbard sikre en avfallshåndtering på Svalbard som er minst på høyde med fastlandet. Selv om fastlandsregelverket altså ikke gjelder direkte på Svalbard, kan det være grunn til å kort nevne det viktigste lov- og regelverket for avfall samt den siste utviklingen fordi det er relevant som sammenligningsgrunnlag. 2.3.1 Stortingsmeldinger Stortingsmelding nr 25 (2002 2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand : Stortingsmeldingen inneholder et kapittel om avfall og gjenvinning. Dette er en videreføring av Stortingemeldingene nr 24 (2000 2001), og nr 8 f(1999 2000) med samme tittel. Stortingsmeldingene inneholder nasjonale resultatmål, virkemiddelbruk og tiltak i avfallspolitikken. Det strategiske målet er:

Avfallsplan for Longyearbyen Side 10 Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonalt strategisk mål: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde. 3. Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. 2.3.2 Lover og forskrifter Dagens avfallshåndtering på fastlandet reguleres gjennom flere lovverk. Dette gjelder i hovedsak forurensningsloven, men også blant annet plan- og bygningsloven, kommunehelsetjenesteloven og produktkontrolloven er vesentlige. Myndighetene har gjennom de siste endringer i forurensningsloven (1993, 1996, 2002 og 2004) innført flere nye bestemmelser vedrørende avfallshåndtering. De viktigste er: Hjemmel til å kunne gi pålegg om sortering av forbruksavfall Krav om avfallsplaner er kommet og tatt ut igjen Nye bestemmelser om avfallsgebyr med krav om full kostnadsdekning og oppfordring om bruk av differensierte gebyrer Endring av definisjonene av avfall og via dette også ansvarsforholdene i forurensningsloven fra 01.07.04: Kommunene har rett og plikt til å sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall. Næringslivet får selv ansvar for å sørge for behandling av eget avfall. Kommunene/avfallsselskapene kan imidlertid konkurrere om håndtering av næringsavfallet på lik linje med private aktører. Det er en rekke forskrifter hjemlet i lovverket på fastlandet som er relevante for avfallshåndtering. Imidlertid trådte 3 nye forurensningsforskrifter i kraft den 01.07.04 med den hensikt å forenkle regelverket om forurensning, produkter og avfall. De tre nye erstatter 50 tidligere forskrifter på området. De 3 forskriftene er: Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Avfallsforskriften er naturlig nok den som er mest relevant i forhold til avfallshåndtering og dermed for denne planen. Denne inneholder blant annet bestemmelser om - kasserte elektriske og elektroniske produkter - handtering av kasserte KFK-holdige kuldemøbel - miljøskadelige batterier - kasserte kjøretøy

Avfallsplan for Longyearbyen Side 11 - innsamling og gjenvinning av kasserte dekk - retursystemer for emballasje til drikkevarer - deponering av avfall - forbrenning av avfall herunder også farlig avfall, kommunalt avfall og spillolje - farlig avfall samt gebyr for deklarering av farlig avfall - grensekryssende transport av avfall I tillegg kan nevnes Forskrift om forbud mot innførsel av matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt fra 2003. Ny forskrift om EE-avfall er under utarbeidelse. Svalbard vil antageligvis bli inkludert i denne. 2.3.3 SFTs strategi for nedbrytbart avfall Statens Forurensningstilsyn (SFT) har overfor Miljøverndepartementet foreslått tre strategier som samlet vil redusere klimagassutslipp og andre miljøulemper fra avfallsdeponier samtidig som ressursene i avfallet utnyttes godt. Følgende foreslås: Strategi 1: Deponering av nedbrytbart avfall (tre-, papir-, tekstil-, matavfall og slam) skal forbys fra 16. juli 2009. Forbudet innlemmes i deponiforskriften. Krav til mottak av avfall skal sikre at deponering bare skjer for restavfall der nedbrytbare avfallstyper er tilfredstillende utsortert. Det gis unntak i begrenset omfang, bare der alternativer til deponering er vanskelige å gjennomføre. Strategi 2: Eksisterende virkemidler skal brukes mer effektivt for å redusere miljøbelastningen og øke energi- og ressursutnyttelsen. Uttak av metangass fra deponier skal økes gjennom bedre kravstilling og oppfølging av deponieiere. Forbudet mot deponering av våtorganisk avfall skal effektiviseres gjennom tiltak rettet mot kommuner og deponieiere slik at utsorteringen forbedres. Arbeidet med å bygge tiltro og skape markeder for organiske restfraksjoner skal videreføres. Strategi 3: Miljøsaneringsplaner og avfallsplaner i kommunal byggesaksbehandling skal bli obligatorisk i alle kommuner. Nedre grense på 400 m2 for krav til planer oppheves. Et enklere regelverk for mindre prosjekter må vurderes. SFT foreslår at regelverket innlemmes på lenger sikt i plan- og bygningsloven. Plikten knyttes til søknadspliktige prosjekter etter plan- og bygningsloven 93. Det gjenstår enda å se om MD vil iverksette strategien SFT har foreslått, men forslaget har vært på en omfattende høringsrunde slik at bransjen er forberedt på at strategien vil bli gjennomført. 2.3.4 Sluttbehandling/utslippsavgift Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført på fastlandet 1. januar 1999. Avgiften på deponi blir differensiert etter miljøstandard, enten i forhold til fastsatte krav eller etter spesifikke risikovurderinger. Den er i 2004 for deponier kr 400 pr tonn; de deponiene som ikke fyller kravene til bunn- og sidetetting kr 522 pr tonn. For forbrenningsanlegg blir det lagt opp til en avgift direkte på utslippene. Sluttbehandlingsavgiften har ikke betydning for avfallshåndteringen så lenge den foregår på Svalbard, men dersom avfall skal energigjenvinnes eller deponeres på fastlandet må avgiften antagelig betales også for avfall fra Svalbard.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 12 2.3.5 Avfall fra skip Det er laget et eget EU-direktiv om avfall fra skip. EU-direktivet setter krav om at alle havner skal ha mottaksplikt samt planer for å håndtere avfall fra skip, og samtidig at kostnadene for håndtering av avfall fra skipene skal inngå som en fast del av havneavgiften. Forskrift om forbud mot innførsel av matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt (gjelder for fastlandet fra 2003) har som formål å forebygge sykdommer samt overføring av smitte til dyr og mennesker ved innførsel av matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt. Forskriften setter et generelt forbud mot å innføre matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt unntatt når vilkår i forskriften er oppfylt. 2.4 Bransjeavtaler om emballasjeavfall Mange typer emballasjeavfall er regulert gjennom avtaler mellom Miljøverndepartementet og emballasjebransjen. Avtalene er inngått mellom Miljøverndepartementet og virksomheter som produserer, importerer, bruker eller omsetter emballasje. De fleste avtalene ble etablert på slutten av 90-tallet, og ble fornyet i 2003. Avtalene er blant annet forankret i EU-regelverket, og omfatter derfor i utgangspunktet ikke avfall som oppstår på Svalbard. Det er etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper, og innsamlingssystemer for gjennomføring av forpliktelsene i avtalene for de ulike materialtypene. Ordningene finansieres ved selvpålagte gebyrer. Disse gebyrene blir innkrevd fra aktørene i emballasjebransjen gjennom et innkrevingssystem. Dette innebærer at kostnadene blir inkludert i prisen på produktet. Det er i dag bransjeavtaler for følgende emballasjematerialer: Produkt/materiale: Avtalt mål for gjenvinnings%: Materialselskap: Emballasje av brunt papir 80% hvorav inntil 15% energi Norsk Resy AS Drikkekartong 60% Norsk Returkartong AS Kartongemballasje 60% hvorav min 50 % matrgjv Kartonggjenvinning AS Plastemballasje 30% matrgjv innen 2008 50 % energigjenvinning Plastretur AS Metallemballasje 60% Norsk MetallGjenvinning AS Glass (ikke avtale, selvpålagt ansvar) Norsk Glassgjenvinning AS Tabell 2.1. Oversikt over bransjeavtaler og materialselskap for ulike avfallsfraksjoner. Hvert av selskapene har egne ordninger for sin emballasjetype, og selv om altså ikke avtalene gjelder for Svalbard vil mange av selskapene tilby samme mottakskompensasjon for avfall fra Svalbard fordi Svalbard er interessant som utstillingsvindu for den enkelte fraksjonen. Mange har kritisert at avtalene kun gjelder emballasje og ikke avfallsfraksjonene i sin helhet. For eksempel innebærer det at plastavfall som ødelagte plastleker, hagemøbler og andre plastprodukter ikke inngår i plastreturordningene. Dette er det også vanskelig å formidle til brukerne av plastretursystemene. Inntil videre ser det ut som om det avtale- og bransjemessig ikke er mulig å få til en fraksjonsbasert returordning fordi ansvaret da ikke er så klart. 2.5 NOU om avfallsforebygging Et utvalg som skulle gi anbefalinger om hvordan avfallsreduksjon kan oppnås ble nedsatt av Miljøverndepartementet og med sentrale aktører fra næringslivet, forskere, forbrukere og miljøorganisasjoner som medlemmer. Disse la i 2002 fram sin innstilling i form av en Norsk Offentlig Utredning om avfallsreduksjon eller

Avfallsplan for Longyearbyen Side 13 avfallsforebygging (NOU 2002: 19 Avfallsforebygging). Utredningen blir nå vurdert for å klargjøre i hvilken grad innholdet vil bli brukt videre for å redusere avfallsmengdene. 2.6 Tidligere avfallsplaner i LYB Det er tidligere laget mange planer for avfallshåndtering på Svalbard. Følgende er en oppsummering av de viktigste: - 1976: Avfall på Svalbard (SINTEF på oppdrag fra UNIT) - Sysselmannen i 1998: Avfall og avfallshåndtering på Svalbard Status og forslag til tiltak - SSD: 1990: Avfallsplan for Longyearbyen 1998: Gjennomgang av nåværende renovasjonsordning for LYB med forslag til endringer/nytt driftsopplegg Avfallsplan for Longyearbyen 1999 2003 Avfallsreduksjon i LYB Handlingsplan for næringslivet 1999 2002 Avfallsreduksjon i LYB: Sluttrapport spørreundersøkelse 1999: System for avfallshåndtering i LYB Forprosjekt Konstruktiv anvendelse av avfall på Svalbard Del 1 Gjenbruk av glass Konstruktiv anvendelse av avfall på Svalbard Del 2 Energigjenvinning 2000: Avfallsplan for LYB Det karakteristiske for de siste planene er at de tiltakene som skal skje i starten av planperioden stort sett er gjennomført. Den neste fasen av tiltaksgjennomføringen er ikke gjennomført, og det kan se ut som om dette skyldes en kombinasjon av at det her er usikrere og mer omfattende tiltak, samt at forankringen i planen kan ha avtatt etter hvert. Flere av de siste planene inkluderer for eksempel tiltak for å kompostere matavfall samt energigjenvinne deler eller alt restavfall. Dette er imidlertid ikke blitt gjort så langt. 2.7 Relevante kartlegginger og undersøkelser Det er også utgitt 2 SFT-rapporter i 1998 om kartlegging av deponier, forurenset grunn og etterlatenskaper på Svalbard den ene er en hovedrapport og den andre er en beskrivelse av hver lokalitet. I etterkant har NGI gjort undersøkelser på flere av disse deponiene, det er blant annet er det gjort undersøkelser av 3 lokaliteter i Longyearbyen i 1999, i tillegg en supplerende undersøkelse i 2000. Avrenning fra deponiet i Adventdalen ble vurdert i en prosjektoppgave utført av stud tekn Janne Birgitte Brovold ved UNIS våren 1997. Denne prosjektoppgaven skal også ha blitt videreført ved en diplomoppgave, uten at denne har vært tilgjengelig som grunnlagsmateriale for avfallsplanen. Det har også vært gjennomført 2 undersøkelser av det marine miljøet i Adventfjorden, dette er utført av Akvaplanniva og rapportene er datert i 1994 og 2001. 2.8 Konsesjoner Avfallsanlegget i Longyearbyen har vilkår for drift av 12. mars 1991, gitt med hjemmel i Forskrift om vern av naturmiljøet på Svalbard av 1983.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 14 SSD fikk nye vilkår for drift av deponiet i Adventdalen ved gruve 6 fra Sysselmannen 1. juli 1998. I forbindelse med ikrafttreden av Svalbardmiljøloven fikk SSD i 2002 pålegg fra Sysselmannen om å søke om ny tillatelse til drift av deponiet. SSD gjorde dette i januar 2003, og sendte så i mai 2003 ytterligere opplysninger på bakgrunn av ønske fra Sysselmannen. I påvente av veileder for deponiforskriften på fastlandet ble avgjørelse i saken utsatt. Saken er nå igjen utsatt inntil denne planen er vedtatt; avfallsplanen vil legge føringer for avfallshåndteringen i byen og dermed også for bruk av deponiet. Endelig søknad og tillatelse er dermed forventet etter at avfallsplanen er vedtatt av Lokalstyret. 2.9 Lokalsamfunnsplan 2004-2012 for LYB Svalbardmiljølovens 48 slår fast at grunneieren eller den departementet bemyndiger, er planansvarlig i det enkelte planområdet og skal sørge for å gjennomføre en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet". I brev datert 09.07.2002 delegerte Miljøverndepartementet myndighet for plansaker til Longyearbyen lokalstyre. Uavhengig av loven har lokalstyret også valgt å utarbeide den såkalte strategiske delen eller samfunnsdelen. Samfunnsdelen definerer både mål for utviklingen i lokalsamfunnet, og retningslinjer for hvordan Longyearbyen lokalstyre skal arbeide for å nå målene. Samfunnsdelen skal ha en samordnende funksjon overfor andre planer. Lokalsamfunnsplanen for 2004-2012 representerer den første samfunnsplanen utarbeidet av et folkevalgt lokalstyre i LYB. Planen gir en del viktige føringer for avfallsplanen: Visjon: Longyearbyen unikt, trygt og skapende. Følgende delmål fra lokalsamfunnsplanen vurderes å være mest relevant i avfallssammenheng: Longyearbyen skal være ren & pen. Det skal være et sted vi trives i, og som vi gjerne viser frem til besøkende. Forholdene skal legges til rette for eksisterende næringsliv og ønskede nyetableringer, herunder menes sikring av tilstrekkelig og formålstjenlig næringsareal, at det jobbes for like konkurransevilkår, og at næringslivet kan forholde seg til forutsigbare rammevilkår (energipriser, generelt gunstige og kostnadsriktige priser). Svalbardnaturen skal bevares som en viktig del av lokalbefolkningens rekreasjonsområde. Å leve i et nesten urørt villmarksområde krever en bevisstgjøring fra vår side på en skånsom og bærekraftig bruk av natur. Det er viktig å sikre en god dialog med naturvernmyndighetene slik at lokalbefolkningens synspunkter blir hørt. Vi har vedtatt Fredrikstad erklæringen og vil følge føre-var prinsippet i planlegging og virksomhet. Med føre-var forstår vi at konsekvenser av et tiltak skal utredes, og dersom konsekvensene for naturen er usikre, tas beslutning i favør for miljøet. Det skal jobbes med å få en vesentlig økning av gjenvinning/resirkulering av avfallet. Behandling av restavfallet skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. 2.10 Strategisk plan for SSD SSD har i sin strategiplan for 2004 noen relevante mål og strategier som kan være nyttige innspill i planarbeidet. Dette gjelder primært SSDs satsningsområde 1 som er produkter, tjenester og kundefokus. SSDs mål og strategier er viktige innspill til avfallsplanens mål og strategi.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 15 2.11 Brukerundersøkelser Det ble i 1998 foretatt en brukerundersøkelse av renovasjonsordningen i LYB. Siden ordningen ikke er vesentlig endret siden den gang, kan det være grunn til å tro at svarene fra disse kan være relevante også for dagens renovasjonsordning. Hovedtrekkene av svarene fra husholdninger var som følger: 1. Det må bli bedre tilrettelegging for sortering dersom man skal øke oppslutningen om sorteringen. 2. Informasjon direkte i postkassen blir bedre lagt merke til enn i Svalbardposten. 3. Renovasjonsgebyret burde differensieres etter antall personer i husholdningen i stedet for antall kvadratmeter. 2.12 Prøveprosjekt med kjøkkenavfallskvern på Radisson SAS Svalbard Polar Hotel Spitsbergen Sysselmannen har i 2003 gitt tillatelse til et prøveprosjekt med kverning av matavfall i en avfallskvern montert under utslagsvasken og utslipp via avløpsnettet fra Radisson SAS Polar Hotell. Utslippspunktet for avløp ble filmet før prøveprosjektet startet. Erfaringer fra sommer 2004 tilsier at det er om lag 50 % reduksjon av avfallsmengden i forhold til tidligere, dvs at halvparten av Polarhotellets avfall er matavfall som kan gå i avløpet. Videoundersøkelse og vurdering av endringer ved utslippspunktet for avløpsrøret vil bli utført høsten 2005 når sjøvannet er blitt så klart at det er mulig å dykke.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 16 3 AVFALLSHÅNDTERING I LYB I 2003 OG 2004 Det leveres lite avfall til Longyearbyen fra andre bosettinger på Svalbard. Svea har eget deponi, bruker kjøkkenavfallskverner for å overføre matavfallet til avløpssystemet og deretter sjø. De sørger selv for forsendelse av sorterte fraksjoner til fastlandet. De øvrige bosettingene sørger selv for håndtering eller nedsending av avfallet. 3.1 Opp- og innsamling 3.1.1 Husholdninger Det var i slutten av 2004 1900 innbyggere fordelt på 910 husholdningsabonnenter i Longyearbyen. Dette utgjør 2,3 innbyggere pr abonnent. Husholdningene leverer avfallet til felles containerstasjoner som er utplassert på 36 sentrale steder i Longyearbyen (bringeordning). Hver containerstasjon har to containere, en for restavfall og en for sortert avfall. Bilde 3.1. Typisk containerstasjon for avfall. Mars 2004. Kildesorteringen er basert på at den enkelte husholdning tilrettelegger for praktiske systemer for sortering av eget avfall og frakter det til 18 stk utplasserte 5-kamrede sorteringscontainere (Boch-containere) som er spesiallagd for Longyearbyen og i tillegg 13 nye 5-kamrede sorteringscontainere. Følgende fraksjoner skal i dag sorteres ut: papp og kartong papir glass (klart og farget som en fraksjon) aluminiumsbokser plast Restavfallscontainere er hovedsaklig plassert i tilknytning til sorteringscontainerne. Avfallet fra disse presses sammen i baller før det deponeres. Dette omfatter fraksjoner som blikkbokser, matavfall, tilgriset plast og papir etc. I tillegg står 4 plassert på avfallsanlegget som reserve og til bytte av containere som må tines før tømming under vinteren. Containerne tømmes ved behov, som regel hver 14. dag. Hver container fraktes separat til avfallsanlegget for tømming innendørs. De 5-kamrede sorteringscontainerne tømmes ved at spjeldene mellom kamrene med de sorterte fraksjonene åpnes for hver fraksjon i bingen for dette på avfallsanlegget.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 17 Større gjenstander leveres direkte til avfallsanlegget. 3.1.2 Næring Næringsdrivende er i dag selv ansvarlig for sortering og frakt av avfallet til avfallsanlegget. De bestiller containere som blir satt ut etter behov eller leverer selv avfallet til avfallsanlegget. Containerne tømmes også på bestilling, og kommer i tillegg til de faste tømmingene. Næringsavfallet er for en stor del bygge- og riveavfall med mye trevirke som sendes til deponi. Det er per i dag kun SSD som gir de næringsdrivende et tilbud om utleie og transport av avfallscontainere. Containerne til utleie for næringslivet er ikke laget for sortering av flere fraksjoner. Gjennomføring av interne løsninger for sortering og oppbevaring av avfall er opp til den enkelte bedrift. Alt avfall veies inn og faktureres etter mengde og type avfall. Fakturasatsene differensierer sterkt mellom avfall som er sortert og avfall som inneholder gjenvinnbare fraksjoner. Alle rene og gjenvinnbare fraksjoner som SSD har tilbud om mottak av (glass, papp, papir,plast, aluminium, metall etc), med unntak av farlig avfall, er gratis å levere. Næringslivet betaler for levering av restavfall og usortert grovavfall. Avfall fra sykehuset kjøres av helsemessige grunner direkte til energiverket for forbrenning sammen med kullet. Avfall fra skip som anløper havna kjøres direkte til deponiet uten å bli presset i avfallsanlegget. Dette er for å forebygge overføring av evt smitte fra dette avfallet. 3.2 Behandling av avfall 3.2.1 Avfallsanlegget Alt avfall fra Longyearbyen leveres til avfallsanlegget i byen. Figur 3.2. Avfallsanlegget i Longyearbyen. Oktober 2004. Av totalt 1630 tonn som oppsto i Longyearbyen i 2004, ble det sortert ut 290 tonn for gjenvinning (ca 18 %), det resterende avfallet ble deponert på egen fylling i Adventdalen ved Gruve 6.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 18 Avfallsanlegget består av en vekt samt båser for mellomlagring av sortert avfall som skal sendes til fastlandet. Det er også investert i en presse for å presset sammen i baller på ca. 1m³. Denne brukes til sortert avfall som skal transporteres til fastlandet, samt for pressing av restavfallet før det deponeres. Alt som ikke blir sortert og gjenvunnet ved ombruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse blir lagt på deponi i Adventdalen ved Gruve 6. På avfallsanlegget er det eget mottak for utrangerte snøscootere og biler som ble opprettet i 1999. Det må i 2004 betales kr 2.440 for å levere en enhet med svarte skilter, kr 940 for vrak med hvite skilt. Smittefarlig og potensielt smittefarlig avfall fra sykehuset blir oppbevart i egne beholdere og levert energiverket for direkte forbrenning. Tabellen under gir en oversikt over håndtering av de utsorterte fraksjonene. Fraksjon Behandling i Longyearbyen Evt transportmåte til fastlandet Papp Pressing i avfallsballer Overtas av Norcargo på kai i Longyearbyen Papir Pressing i avfallsballer Aluminium Pressing i avfallsballer Glass Lagring for fremtidig bruk Behandling på fastlandet Material- og energigjenvinning Firma det leveres til, hvor og type gjenvinning Ranheim i Trøndelag Båt Energigjenvinning Rognan Bioenergi Båt Materialgjenvinning Skellefteå i Svergie Benyttes som fyllmasser i veg/plasser NordMiljø AS i Mo i Rana Østbø AS i Tromsø Farlig avfall Omemballering/Pakking Båt Til godkjente mottaksanlegg Freonholdige Mottak, lagring. Båt Til godkjente hvitevarer mottaksanlegg Skrapjern Mellomlagring på deponi Båt Gjenvinning Leverer i fellesskap med Store Norske Dekk Bunting Båt Energigjenvinning Kjøpsvik sementproduksjon Plast Smittefarlig avfall Pressing i avfallsballer Brennes i energiverket Tabell 3.1 Oversikt over behandling for de utsorterte avfallsfraksjonene. Båt Material- og energigjenvinning, Leveres ISIS i Fauske, sendes videre til Folldal. Avtale med Plastretur AS. 3.2.2 Deponiet i Adventdalen Deponiet i Adventdalen ble etablert i 1991. Deponiet hadde da en forventet levetid på 75 år.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 19 Bilde 3.3. Deponiet i Adventdalen mars 2004. I 2004 ble det deponert 1.300 tonn avfall. Dette tilsvarer om lag 3.000 m 3 avfall. Det ble installert vekt på avfallsanlegget i 2000. Mengdene fra tiden før det ble anslått ut fra volum, og er ikke tatt med i sammenstillingen. Pga økning i avfallsmengdene ble deponiet i 2004 (med dagens avfallsmengder) vurdert å ha en restlevetid på om lag 5 år (eller et volum på ca 15.000 m 3 ). Årsaken til den reduserte levetiden i forhold til det som ble estimert i 1991 er trolig at en da ikke hadde oversikt over avfallsmengdene som oppsto. Det har også vært generell økt aktivitet i Longyearbyen med økt antall innbygge, økt byggeaktivitet etc som har generert mer avfall en det en hadde oversikt over i 1991. kg/år Utvikling i deponerte avfallsmengder Longyearbyen 2001-2004 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 2001 2002 2003 2004 Grovavfall til deponi Avfallsballer til deponi Figur 3.2 Utviklingen av deponert avfall i LYB 2001-2004 Pressingen av restavfall resulterer i en volumreduksjon på mellom 60 og 70 % og reduserer mengden flyveavfall på deponiet. Grovavfall som ikke er egnet for pressing deponeres direkte.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 20 Deponert avfall overdekkes fortløpende med grus og sand, om vinteren benyttes slagg fra energiverket. Grovavfall samt bygg- og rivningsavfall deponeres på eget avgrenset område på deponiet og kan, om behov, tas ut for annen behandling. Nedbrytning av avfall i deponiet og deponigassdannelse Man har siden 1998 utført temperaturmålinger i deponiet. Målingene er utført på to steder i deponiet; målesonde nr 1 er plassert i området for deponering av grovavfall, dvs trevirke, stål, betong etc og målesonde nr 2 ved restavfallet. Det har ikke vært lett å finne av temperaturskjemaene hvilket skjema som gjelder for hvilken sonde. Likevel er det utvilsomt aktivitet i deponiet året rundt, uavhengig av omgivelsestemperatur (også når utetemperaturen er - 20 til - 30 0 C). Temperaturen i deponiet er på det høyeste mellom 2 og 3 meter under overflaten, og temperaturen der er mellom 10 og 30 0 C, men det er ikke klart om de laveste temperaturene gjelder deponiet for grovavfall eller det pressede restavfallet. Temperaturregistreringer på deponier i Norge viser at det er vanlig ned temperaturvariasjoner mellom 10 og 40 0 C (SFT-rapport 99:16), i så måte er deponiet i LYB et ganske normalt deponi. Dette innebærer at det er aktivitet i deponiet, og det er dermed grunn til å tro at det dannes både deponigass og sigevann som er påvirket av det som deponeres. Visuell inspeksjon av topplaget av deponiet vinterstid (oktober 2004) viser også helt klart at det dannes gass i deponiet som slippes ut gjennom gassganger i overflaten og smelter sneen i områdene ved gassutslippene. Sigevann fra deponiet Det er siden 1998 også tatt prøver av sigevann fra avfallsdeponiet. Prøvene er tatt som stikkprøver i lagunen på nedsiden av deponiet. Vedlegg 2 viser analyseresultatene fra 1998 til 2004 sammenstilt. Det er tatt ut gjennomsnittsverdier samt maks og min fra resultatene. Maks og min-verdier er merket i analyseresultatene med hhv. rød og grønn tekst. Det er også lagt inn snitt, maks og min fra norske deponier for øvrig (data fra et utvalg av 43 norske deponier (resultater tom 2002) og data fra 2004) for å kunne sammenligne, tyske krav (maksimumsverdier som tillates), terskelverdier fra SFTs "Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier" for de parametere der denne terskelverdien foreligger, samt grenseverdier hentet fra Drikkevannsforskriften. Det er også gjort en kort vurdering i forhold til referanseverdiene. Generelt har sigevannet lave verdier for de fleste parametere, og er generelt mindre konsentrert enn fra et gjennomsnittsdeponi på fastlandet, men det skal bemerkes at verdiene varierer mye fra prøve til prøve. En god del verdier er under kravene en finner i Drikkevannsforskriften, men 8 av gjennomsnittsverdiene er over det som er terskelverdi i SFTs miljørisikoveileder. Dette gjelder: Totalt nitrogen (gjennomsnitt hele perioden) ligger vesentlig under gjennomsnittet på fastlandet, men likevel mer enn 10 ganger over SFTs terskelverdi. For kobber og sink (gjennomsnitt hele perioden) ligger sigevannet over tilsvarende data fra deponi på fastlandet og også over terskelverdiene i SFTs veileder for miljørisiko. Kobberverdien ligger allikevel under kravet i drikkevannsforskriften. Jern (gjennomsnitt hele perioden) ligger også over SFTs terskelverdi. Bly, kadmium og kvikksølv (gjennomsnitt hele perioden): Flere av verdiene for sigevannet i LYB ligger godt over terskelverdiene som SFT har satt opp i veilederen. Dette gjelder blant annet bly (3-4 ganger over terskelverdi), kadmium (3 ganger over terskelverdi), og kvikksølv (50 ganger over terskelverdi, men likevel er snittet lik kravet i drikkevannsforskriften) - dette er verstingene innen tungmetaller. For bly skal det bemerkes at hovedårsaken til den høye gjennomsnittsverdien for hele prøvetakingsperioden, i hovedsak er forårsaket av et svært høyt prøveresultat målt i jun i 1998. Konsentrasjonsnivået av bly i sigevannet viser en nedadgående trend i løpet av hele prøvetakingsperioden, og gjennomsnittet av prøver tatt de to siste år (2003-2004) ligger godt under terskelverdien oppsatt av SFT. PCB: Det er funnet spor av PCB. I veilederen fra SFT er terskelverdiene for PCB knyttet til sediment, og kan ikke overføres til målinger i vann. Det er målt tørrstoffinnhold for prøvene, og omregnet ligger PCBinnholdet på 0,024 mg/kg TS. Dette er dobbelt så mye som i sigevann på fastlandet, men det er ikke sikkert vi kan sammenligne direkte. SFT har imidlertid ikke satt opp grenseverdi for PCB.

Avfallsplan for Longyearbyen Side 21 Beregning av gjennomsnittsverdier for de ulike periodene viser ingen klar trend for konsentrasjoner av de analyserte parametere verken nedadgående eller oppadgående. Det er i undersøkelsen kun analysert for konsentrasjoner. Det foreligger ingen opplysninger om mengden sigevann, sigevannets spredning eller resipientens sårbarhet. Dette er vesentlige parametere når det gjelder vurdering av miljørisiko for sigevann fra deponiet totalt sett, og den totale forurensningsrisikoen er derfor ikke kjent. Området har imidlertid svært små nedbørsmengder, i tillegg til at overvann er avskjært oppstrøms deponiet. Dette innebærer at sigevannsmengden antagelig er liten, dette vil da også gjelde den totale forurensningsmengden pr år. 3.2.3 Glassdeponiet Glass har siden 1990 blitt mellomlagret i Adventdalen og flere andre steder. De siste årene og frem til sommeren 2004 er det blitt mellomlagret rett ved flyplassen for bruk som f. eks. isolerende materiale i rørgater, fundamenter og lignende. Mellomlagringen har vært estetisk skjemmende, og noe av det første en ser av Longyearbyen på vei inn til byen fra flyplassen. Sommeren 2004 ble glasset brukt som underlag ved utfylling av et område på havna, dvs at mellomlageret ikke lengre eksisterer. 3.2.4 Slagg og aske fra energiverket Longyear energiverk eies og drives av SSD, og er et kullfyrt kraftvarmeverk fra 1982 og et dieselfyrt reservekraftanlegg fra 1975. Anlegget kan levere ca 10 MW elektrisk kraft og ca. 20 MW (fjern)varme, noe som dekker energibehovet for hele Longyearbyen. Årlig kullforbruk er på ca 25 000 tonn, og kullet tas fra gruve 7. Avgassen fra kullkraftverket renses i multisykloner og ledes ut gjennom en 90 meter høy skorstein. I de 10 siste årene har det vært forbrent omlag 260 000 tonn kull for energiforsyning til Longyearbyen. Dette har til sammen generert 36 500 m³ med slagg og 28 000 m³ med aske. Årlig produksjon av aske antas å være nærmere 3000 m³ eller 3400 tonn og slagg 6400 tonn i årene fremover. I dag lagres slagg ved elveløp ned til sjøkanten, før det brukes som dekke på avfallsdeponiet ved gruve 6..Det er også brukt slagg som strø opp til gruve 7 ved glatt føre. Asken er deponert i sjøkanten langs strandveien ut til flyplassen. En god del av asken forsvinner med tidevann og vind. Det antas at stort sett alt forsvinner ut i sjøen. I 1999 og 2000 gjorde NGI undersøkelser av forurensede lokaliteter i Longyearbyen, hvor bl.a. testing av asken inngikk. Testene viste at asken inneholdt små mengder av tungmetaller, og at utlekking fra massen var minimal. NGI konkluderte med at dersom massen ble lagt på land uten direkte kontakt med vann, og den ble tildekket slik at spredning ikke forekom, så ville den ikke utgjøre noe miljøproblem. SFT besøkte Longyear Energiverk våren 1998. De antydet da at det ville komme et eventuelt pålegg vedrørende håndtering av slagg og aske. De regnet da med at vilkåret ville være at asken/slaggen må deponeres på en slik måte at vannforurensing og nødig askeflukt unngås. De mente også at det burde legges frem en utredning om hvordan og hvor asken skal deponeres. SSD har søkt SFT om ny konsesjon for energiverket. Det er ingen nye forslag til aske- eller slagghåndtering i søknaden. 3.3 Avfallsmengder Før år 2000 ble avfallsmengdene beregnet iht volum på tømte containere. I 2000 ble det installert vekt på avfallsanlegget, og siden dette er alt avfall veid før det blir deponert eller sendt til fastlandet for videre behandling.