KARTLEGGING OG OVERVÅKING AV OTER (LUTRA LUTRA) I OPPLAND 2017

E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R AS KARTLEGGING OG OVERVÅKING AV OTER (LUTRA LUTRA) I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 15. N O V E M B E R 2017

RAPPORT 2017:5 K A R T L E G G I N G O G O V E R V Å K I N G A V O T E R ( L U T R A L U T R A ) I O P P L A N D 2017 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Trond Øigarden Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Victoria Marie Kristiansen Referanse: Øigarden, T., 2017. Kartlegging og overvåkning av oter (Lutra lutra) i Oppland 2017. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Rapport 2017-5 Sammendrag: Rapporten oppsummerer Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS (DV) sitt arbeid med kartlegging og overvåking av oter (Lutra lutra) i 2017. Oter står oppført på norsk rødliste som sårbar (VU), men det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange otere det egentlig finnes i Norge. Antall otere i landet har i hovedsak vært beregnet ut i fra antall innrapporterte påkjørte otere. Det er ønskelig å øke oterbestanden i innlandet, men for å sette i gang tiltak for dette er det viktig å få en oversikt over hvor stor denne bestanden er og om utviklingen er positiv eller negativ. DV har i 2016 og 2017 utført en utstrakt kartlegging av oter i Oppland fylke ved å benytte viltkameraer, søke på Artsobservasjoner.no og kontakte lokale instanser og privatpersoner for å få meldt inn observasjoner av oter og oterspor. Totalt har DV registrert 27 observasjoner i 2016 og 19 observasjoner i 2017 av oter eller oterspor (herav 2 trafikkdrepte i 2016). De aller fleste observasjonene er fra vinterhalvåret, og viser at snø og is er gunstig for registrering av både oterspor og oter. Emneord: Oter, Lutra lutra, kartlegging, overvåking, viltkamera 2

Innhold Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag... 4 Mål med prosjektet... 6 Gjennomføringen av prosjektet... 7 Resultater... 9 Diskusjon... 12 Videre arbeid... 13 Referanser... 14 Forsidefoto: Bernt M. Tordhol, 2017. 3

Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag Oter (Lutra lutra), er en rovdyrart i mårfamilien. Oteren er utbredt over store deler av Europa, sør for tundragrensen, i tillegg til Nord-Afrika (SNL 2016). I Norge finnes den over hele landet, både langs kysten og ved vann og vassdrag i innlandet. Den trives i langsomt flytende elver med lav vannstand og vekster i vannkanten, langs havstrender og i innsjøer. Utover 1900-tallet hadde arten en kraftig bestandsnedgang. Verdifull pels samt skuddpremier på oter var årsakene til dette. Arten ble totalfredet i 1982 som en følge av ratifiseringen av Bernkonvensjonen (Van Dijk & May 2012). Den sørnorske oterstammen bedret seg ikke etter fredningen, noe som trolig skyldtes forringet næringstilbud grunnet forsuring av vassdragene, samt vannreguleringer (Heggberget 1996). I Norge finnes i dag den største utbredelsen av oter i kyststrøkene fra Midt- Norge og nordover. Bestandstettheten i innlandet har sannsynligvis alltid vært lavere enn ved kysten, da den i innlandet i større grad er oppstykket, noe som gjør den mer sårbar (Christensen 1991). De viktigste truslene mot dagens oterbestand er påkjørsler, drukning i fiskeredskaper og høye forekomster av miljøgifter, spesielt PCB og kvikksølv (Van Dijk & May 2012). Oter står oppført på norsk rødliste som sårbar (VU) (Henriksen & Hilmo 2015), og er dermed en art Norge har et spesielt ansvar for å ivareta. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange otere det egentlig finnes her i landet. Oterfallviltregisteret er Norges offisielle overvåkingssystem for oter, hvor informasjon om alle funn av døde otere er registrert (Van Dijk m.fl. 2016). I oterfallregisteret registreres otere druknet i fiskeredskap, påkjørte otere, lovlig skutte otere og otere døde av andre årsaker. Antall otere i Norge har i størst grad vært beregnet ut i fra antall innrapporterte påkjørte otere. Disse tallene tyder på en sterk bestandsnedgang på hele 75 % de siste 15 årene (Norsk Zoologisk Forening 2016). Dette gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av bestanden. Grunnen til nedgangen kan enten være en reell nedgang i oterbestanden, mindre oppmerksomhet rundt rapporteringskravene hos ansvarlige fylkes- og kommuneansatte og mindre interesse fra privatpersoner for å innrapportere eller få død oter utstoppet for eksempel (Van Dijk m.fl. 2016). Kun registrering av oterfallvilt er ikke tilstrekkelig for å få et realistisk estimat av bestanden (Van Dijk & May 2012, Norsk Zoologisk Forening 2016). Norge har som mål å ha en levedyktig bestand av oter (Van Dijk et.al. 2011). For å nå dette målet må vi først skaffe en god oversikt over hvor mye oter som faktisk finnes, og da er det nødvendig å gå mer grundig til verks enn kun registrerte oterfallvilt. Viltkameraer, spor og sportegn, samt observasjoner fra publikum er viktige redskap for å få et mer riktig bilde av bestanden i Norge. På bakgrunn av dette startet Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS opp et prosjekt i 2016 på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland der man på sikt ønsker å kartlegge oterbestanden i hele fylket. Kartlegging og overvåking av oterbestanden i Oppland er viktig for forvaltningen fordi god kjennskap til bestanden kan bidra til følgende: 4

- Man kan ta mer hensyn til oter i vurdering og gjennomføring av utbyggingssaker. - Man kan motvirke forsuring i vassdrag som er viktige for oteren, og forsterke fiskebestanden i disse. - Opprette verneområder. - Kontroll med lokale miljøgiftkilder - Innføre lokale forbud mot beverfeller (fanger også oter). - Lage faunapassasjer for oter ved veiutbygging og vedlikehold. 5

Mål med prosjektet I dette prosjektet utfører DV kartlegging av oter i Oppland fylke. Kartleggingen foretas ved bruk av viltkameraer, observasjon av spor og sportegn, samt innhenting informasjon fra Artsobservasjoner.no og publikum (figur 1). Resultatene av dette arbeidet er sammenstilt i denne rapporten. Figur 1. Oterspor på fylkesveg 204 mellom Liumsholssætra og Holssætra, Gausdal kommune, 26. april 2017. Foto: Even Røhnebæk. 6

Gjennomføringen av prosjektet Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarssenter (DV) har utført kartlegging og overvåking av oterlokaliteter i Oppland fylke. Observasjoner har blitt innhentet fra hele fylket, men DV prioriterte bruken av viltkameraer i Nordre Land kommune. Befaringer i felt ble utført på lokaliteter hvor oter tidligere hadde blitt observert. Slike befaringer inkluderte å sette opp viltkamera på egnet lokalitet (figur 2). Figur 2. De åtte lokalitetene hvor viltkamera ble satt ut (markert som blå punkter). I alt seks viltkameraer ble benyttet. Alle viltkameraene stod ute i mellom en og fem måneder før de ble tatt ned og dataene gjennomgått. Tre kameraer sto på samme lokalitet gjennom hele perioden, de tre andre ble flyttet til nye lokaliteter etter varierende tid. Totalt ble det satt opp kamera på åtte lokaliteter, tre langs Dokka, to langs Etna, en langs Dokka/Etna og to i Leppavassdraget. Ved to lokaliteter sto det i en periode to kameraer. Kameraene ble benyttet i perioden 16.05-09.10.2017. 7

DV gikk ut i flere lokalaviser og i NRK Hedmark og Oppland, kontaktet en rekke organisasjoner som har publikum og medlemmer som ofte oppholder seg utendørs, herunder Fylkes- og lokallag fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, Fjellstyrene (Fjelloppsynet) og Statens Naturoppsyn (SNO). Oppfordring til å melde fra om oterobservasjoner ble også lagt ut på DV s hjemmeside og facebookside. Et pluss ved bruken av smarttelefoner er at folk alltid har et kamera tilgjengelig, dermed er det lettere å få dokumentert observasjoner (figur 3). Figur 3. Bruken av smarttelefoner med kamera gjør det lettere å dokumentere observasjoner. Bildet viser oter ved Øvre Sjodalsvatnet i Vågå. Foto: Anders Bersu. På hver lokalitet ble det gjerdet inn 4 ruter på 5x5 meter med forskjellige skjøtselsregimer: en rute ble slått med ljå, en rute ble luket, en rute ble bredt ned med fiberduk i 2016 og lystett presenning i 2017, og en siste rute ble beholdt som kontroll (figur 2). Ved slått ble avfallet liggende i ruta. Ved luking ble avfallet fjernet fra ruta og lagt slik at det ikke ga avrenningseffekt inn i rutene. Antall individer hagelupin i hver rute ble telt og det ble anslått dekningsgrad i hver rute, med få unntak. Det ble tatt fotodokumentasjon før og etter skjøtselsregime, med få unntak. 8

Resultater Videre har årets datainnsamling gitt sju observasjoner i tillegg til tidligere registrerte for 2016 (Barmoen & Nygård 2016), og 21 observasjoner fra 2017. Observasjonene er gjort av DV, meldt inn fra publikum og/eller registrert på artsobservasjoner.no. Dette gir totalt 27 observasjoner av oter i 2016 og 17 observasjoner i 2017 (tabell 1 og 2). Tabell 1. Observasjoner av oter i Oppland fylke 2016, fra Barmoen & Nygård (2016). Tabell 2. Observasjoner av oter i Oppland fylke 2016 (tillegg til Barmoen & Nygård 2016) og 2017. 9

Av de totalt 27 observasjonene fra 2016 er 14 spor etter oter, elleve er oter som har blitt observert, og de resterende to er påkjørte otere. Observasjonene fra 2017 fordeler seg med ti av spor etter oter, to med møkk etter oter, en påspist ørret og åtte observasjoner av dyr. Viltkamerane detekterte muligens en oter 8. oktober 2017 langs Leppa i Nordre Land (figur 4). Bildet er dårlig og observasjonen dermed usikker, den er ikke regnet med blant årets observasjoner. Figur 4. Påspist ørret funnet langs Dokka-Etna, oktober 2017. Blyanten er 16 cm. Foto: Trond Øigarden. Figur 5. Mulig oter fotografert med viltkamera langs Leppa i Nordre Land. Figur 6. Observasjoner av oter i Oppland fylke 2016. Obs.nummer er tilsvarende som i tabell 1. Ikke oppdatert + 2017? 10

Figur 7. Fra Mesnaelva er det flere observasjoner. Bildet viser to otere 1. april 2017. Foto: Finn Audun Grøndahl. Figur 8. Fra Mesnaelva er det flere observasjoner. Bildet viser to otere 25. februarl 2017. Foto: Bernt M. Tordhol. 11

Diskusjon Denne rapporten avdekker at oter er vanskelig å observere. Dette kan som nevnt komme av at det er en vanskelig art å overvåke, men kan likeså grunne i at arten har små bestander. Oteren er en mester i å gjemme seg og er hovedsakelig nattaktiv. Den kan tilbakelegge flere kilometer i døgnet, og kan også skifte mellom ulike hi og soveplasser (Heggberget 1990). Bruk av viltkameraer til registrering av oter er krevende. Det kan virke som at bruk av viltkamera er en utfordrende og ikke fullt ut effektiv metode for å overvåke denne arten. Foruten å finne en god plass der eventuelle otere i området naturlig vil passere, er det også flere andre forhold som er utfordrende. I sommerhalvåret kan elvene variere betydelig i størrelse og vannhastighet, og vegetasjonen endrer seg raskt utover våren/forsommeren. Dette må det tas hensyn til i plasseringen av kameraene. Videre må det tas hensyn til aktiviteter som fisking og bading ved plassering av viltkameraene. Ved bruk av observasjoner fra publikum vil det alltid være en mulighet for feilbestemmelser, og derfor ikke mulig med 100 % kvalitetssikring av dataene. Oteren kan forveksles med andre mårdyr og bever. Sporobservasjonene regner vi som sikre.det er også sannsynlig at det gjøres en god del observasjoner som det er vanskelig å få samlet inn. F.eks. sier Harald Bolstad i Fron Fjellstyre (pers. med.) at han har sett spor på vinteren etter oter en del steder i Vinsterelvvassdraget med sideelver, hver vinter de siste 15 åra siden 2003. Funn av en stor påspist ørret i Dokka-Etna må kunne regnes som en svært sikker oterobservasjon. Fisken var ca. 85 cm lang, noe som tilsier omkring 6-7 kg. Det er påvist at oter kan ta fisk opp mot 9 kg (Roos m.fl. 2015). Dette er i et område med flere oterobservasjoner, og rett ved gyteplass for sik. Arbeidet gjort i forbindelse med denne rapporten viser at det vil være enklere å konsentrere registreringen av oter til vinterhalvåret. Da kan man benytte sporsnø (jfr. ulv, gaupe og jerv). Det kan være enklere å plassere viltkameraer fordi det er lite endring i vannføring og kantvegetasjon gjennom vinteren, og fordi isen begrenser oterens bruk av elva. DV s arbeid med oterregistreringer i 2016 og 2017 viser at trafikkdrepte otere gir begrenset informasjon om bestandsstørrelsen. Derimot er det en del å hente på innsamling av data fra publikum og bruk av sporsnø. Dette er en både tids- og kostnadseffektiv metode for å øke antall observasjoner. Vi tror også det er mulig å tilpasse bruken av viltkameraer bedre, slik at dette kan bli et supplement i vurderingen av oterens utbredelse og bestandsstørrelse. Vi ser at kun å basere seg på påkjørte otere fanger man opp relativt få observasjoner av arten. På den annen side er det tenkelig at flere av observasjonene av spor og levende oter kan være av samme individ, siden flere er observert nært hverandre (figur 6, 7 og 8). 12

Videre arbeid Dokkadeltaet Våtmarkssenter ønsker å fortsette arbeidet og oppfølgingen av kartlegging og overvåking av oter. På bakgrunn av at oteren står oppført på rødlista som sårbar art, og vi i dag har relativt svake metoder og overvåkingsrutiner på plass, oppfordrer DV at arbeidet med å kartlegge oter videreføres. Utprøving av viltkameraer i to sommersesonger har gitt lite eller intet resultat. Oppretting av en gruppe med kontaktpersoner kan være mer effektivt enn forespørsler sendt til foreninger og institusjoner. Det kan også være aktuelt å konsentrere arbeidet om utvalgte områder eller vassdrag i fylket. Vi foreslår at registrering av oter hovedsakelig utføres i vinterhalvåret. En forsvarlig forvaltning av oterbestanden i innlandet er avhengig et godt kunnskapsgrunnlag bestående av oversikt over utbredelse, tall for bestandsstørrelsen og innsikt i oterens bruk av vassdragene. 13

Referanser Barmoen, M. & Nygård, M. 2016. Oter 2016. Kartlegging og overvåking av oter (Lutra lutra) i Oppland. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS. Christensen, H. 1991. Hva har skjedd med oteren i Norge? Fauna 44 (4): 237 242. Christensen, H. 1995. Determinants of otter Lutra lutra distribution in Norway. Effects of harvest, polyclorinated biphenyls (PCBs), human population density and competition with mink Mustela vison. Dr. scient.-avhandling, Department of Zoology, University of Trondheim. Heggberget, T. M. 1990. Oteren. S.165-177 i Semb-Johansson, A. Norges dyr. Pattedyrene 1. Cappelen. Heggberget, T. M. 1996. En kunnskapsoversikt for eurasiatisk oter Lutra lutra. Grunnlag for forvaltningsplan. NINA Oppdragsmelding 439. 29 s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. http://artsdatabanken.no/rodliste2015/rodliste2015/norge/48068 Norsk Zoologisk Forening. 2016. Oter. http://www.zoologi.no/artsfakta/pattedyr/oter/faktaark/ Roos, A., Loy, A., de Silva, P., Hajkova, P. & Zemanová, B. 2015. Lutra lutra. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.t12419a21935287. http://dx.doi.org/10.2305/iucn.uk.2015-2.rlts.t12419a21935287.en. Downloaded on 24 October 2017. Store norske leksikon (SNL). 2016. Oter. https://snl.no/oter Van Dijk, J., Hamre, Ø., May, R., Meås, R., Holmstrøm, F. & Solem, M.I. 2011. Fallvilt og avlivede dyr av oter. Årsrapport for 2009-2010. - NINA rapport 686: 22 s. Van Dijk, J., May, R. 2012.Tilstandsvurdering for forekomst av oter (Lutra lutra) som indikatorart i Naturindeks og anbefaling til overvåkingsmetodikk - NINA Rapport 749. 33 pp. Van Dijk, J., May, R., Hamre, Ø. & Solem, M. I. 2016. Kartlegging av oterfallvilt for perioden 2011-2015 og verifisering av otertilstedeværelse i ulike deler av Norge. NINA Rapport 1229. 32 s. 14

Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: +47 46 80 64 23 E-mail: post@dokkadeltaet.no www.dokkadeltaet.no 15